REQUEST_URI=/2018/36/innvandring-og-negativ-sosial-kontroll-pa-tide-a-snakke-sammen
activeUser=false
adminPreview=false
loggedUser=false
proArtReAcc=false
hashKey=false
session digitalAccess=NULL
postList count=23
stdClass Object
(
    [ID] => 158222
    [post_author] => 1208
    [post_date] => 2019-07-11 05:29:35
    [post_date_gmt] => 2019-07-11 03:29:35
    [post_title] => Footer
    [post_excerpt] => 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => footer
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2019-07-25 05:00:21
    [post_modified_gmt] => 2019-07-25 03:00:21
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=158222
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Kontaktinfo:

Telefon :  22 04 14 60

Utrop.no © utrop@utrop.no



Published using EasyPublishNow by Portu Media & Communication AS.
    [author] => jasohan paramalingam
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => 
    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=158222 paywall=false title=Footer\nstdClass Object
(
    [ID] => 183134
    [post_author] => 3529
    [post_date] => 2018-09-20 09:04:41
    [post_date_gmt] => 2018-09-20 07:04:41
    [post_title] => Forside av utgave 36-2018
    [post_excerpt] => 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => forside-av-utgave-36-2018
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2019-09-20 09:09:02
    [post_modified_gmt] => 2019-09-20 07:09:02
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=183134
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 



  




    [author] => a a
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => 
    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=183134 paywall=false title=Forside av utgave 36-2018\nstdClass Object
(
    [ID] => 33758
    [post_author] => 0
    [post_date] => 2018-09-17 06:34:00
    [post_date_gmt] => 2018-09-17 04:34:00
    [post_title] => «No-platforming»
    [post_excerpt] => Et mer hygienisk debattklima er både mulig og helt nødvendig for å holde demokratiet vedlike, sier Farhan Shah.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => no-platforming
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2018-09-17 06:34:00
    [post_modified_gmt] => 2018-09-17 04:34:00
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/148217/
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
I et post-tradisjonelt samfunn er individuell frihet en viktig bærebjelke. Altså, at mennesker har mulighet til å leve ett liv snarere enn et annet. Likevel ser vi at frihet er en vanskelig størrelse å håndtere. Med frihet følger en samfunnsetisk forpliktelse som innebærer å bruke ens personlige frihet (les: ytringsfrihet) med ansvar og omhu, slik at ytringer ikke bidrar til å krenke det fundamentale menneskeverdet. Altså krenkelser gjennom rasistisk, diskriminerende eller dehumaniserende retorikk overfor et individ eller hele folkegrupper.
Forbehold mot krenkelser
Prinsipielt sett er det ikke brudd på ytringsfrihet (verken i juridisk eller etisk forstand) at private aktører, som f.eks. Aftenposten eller initiativtakere bak Arendalsuka, unnlater å trykke tekster av eller gi talerør til høyreradikale aktører. Det kan være Resett, Document, Alliansen eller RP (Radikal Portal), som i stor grad farer med tendensiøse fremstillinger av innvandrere/muslimer og islam. Selv stater, som har inkorporert menneskerettighetsnormer i sin lovgivning, kan i tilfeller hvor ytringsfriheten setter nasjonens sikkerhet i fare, eller i tilfeller hvor bruk av ytringsfrihet resulterer i graverende krenkelser av menneskets verd, innskrenke ytringsfrihetens grenser.
Vi må ta innover oss det faktum at vi er gjensidig avhengig av hverandre.

Munnkurv kan skape erstatningsverdener
På den annen side er det viktig å være klar over at ideen om no-platforming (en praksis der spesifikke personer eller organisasjoner ikke inviteres til offentlige debattmøter grunnet deres ytterliggående standpunkter) også kan ha en kontraproduktiv effekt: De som føler seg neglisjert eller konsekvent boikottet av den bredere offentligheten kan, som en konsekvens av no-platforming, begynne å konsolidere fellesskaper med likesinnede.
I slike fellesskaper blir gjerne påstander, ideer, hypoteser – med minimalt eller simpelthen null empirisk grunnlag – eller endog fiksjoner, styrket gjennom en psykologisk repetisjonsprosess som i siste instans utvikler sannheter, med allmenn gyldighet. Dette skaper ekkokamre eller erstatningsverdener hvor alternative perspektiver og argumenter fra omverdenen blir utestengt eller avfeid som virkelighetsfjernt eller naivistisk strutseatferd.
Jo sterkere resonans og jo flere mennesker som formerer sin bevissthet etter virkeligheten, desto mer seiglivet blir slike skinnvirkeligheter. I en viss utstrekning er eksponering av høyreradikale stemmer i det offentlige rom viktig, slik at de klarsynte i samfunnet legger kraft i en fornuftig samordnet motstand. Motstanden kan da formes ved å fremsette realistiske, faktabaserte motargumenter, og muligens forhindre at det utvikler seg flere erstatningsverdener preget av fremmedfiendtlighet, falske nyheter og lettsindige debattpraksiser mot enkeltindivider (jf. Personhetsen mot Sumaya Jirde Ali).
Avhengige av hverandre
Idealet er at samfunnsborgere med ulike forståelser av et saksforhold kommuniserer med hverandre gjennom en dialogisk grunnholdning; en velvillighet til å åpne seg for felles innsikter for så å utvikle en større intelligens i en polarisert verden. Realiteten tegner dog et dystert bilde: Dissens (les: meningsforskjell) fører ofte til skyttergravsposisjoner og en debattpraksis preget mer av ukvemsord enn saklighet og gjensidig respekt. Likevel er fremskritt mot et mer hygienisk debattklima mulig: Vi må ta innover oss det faktum at vi er gjensidig avhengig av hverandre, at den verdifulle ytringsfriheten som liberale demokratier smykker seg med, ikke eksisterer i et tomrom, men må være ledsaget av ansvarsbevissthet overfor våre medmennesker. Denne bevisstheter ligger i å ytre seg i overensstemmelse med sentrale menneskerettslige verdier.
Å bruke ens ytringsfrihet med forsiktighet betyr ikke å bagatellisere slitepunktene mellom ulike perspektiver knyttet til for eksempel samfunnsmessige konsekvenser av økt innvandring eller ukultur. En konsekvent bruk av ytringsfrihet innebærer å forsøke å håndtere våre felles utfordringer, selvsagt med uenigheter, men uten å såre og krenke noen. Tanken virker naiv, men vi må i det minste forsøke å nå idealet, som er det liberale demokratiet verdig.
 

    [author] => 
    [thumbnail] => 
    [caption] => Å bruke ens ytringsfrihet med forsiktighet betyr ikke å bagatellisere slitepunktene mellom ulike perspektiver knyttet til for eksempel samfunnsmessige konsekvenser av økt innvandring eller ukultur, skriver Farhan Shah, Muslimsk filosof i dette innlegget.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Utrop/Wikimedia Commons/Kristian Mendoza
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=33758 paywall=false title=«No-platforming»\nstdClass Object
(
    [ID] => 33769
    [post_author] => 2214
    [post_date] => 2018-09-13 05:47:00
    [post_date_gmt] => 2018-09-13 03:47:00
    [post_title] => Innvandring og negativ sosial kontroll – på tide å snakke sammen
    [post_excerpt] => Det er på tide å finne ut hvordan negativ sosial kontroll blant innvandrere påvirker helsen til dem som blir utsatt for det. Forskere må våge å gå inn i dette betente temaet, og vi må gjøre det nå, Esperanza Diaz, forsker ved UiB.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => innvandring-og-negativ-sosial-kontroll-pa-tide-a-snakke-sammen
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2018-09-13 05:47:00
    [post_modified_gmt] => 2018-09-13 03:47:00
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/148655/
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
Sosial kontroll og press snakker vi stadig om, fra tenåringers jag etter merkeklær til flink pike-syndromet der høyeste karakter på skolen er målet. For ikke å snakke om sosiale medier, der jakten på tomler opp og digital popularitet medfører stress og dårlig selvbilde. Helseproblemene dette kan medføre er også på agendaen titt og ofte. Men hvordan negativ sosial kontroll blant innvandrere kan påvirke helse, snakkes det lite om, altfor lite. Det forskes knapt på temaet, som oppleves som vanskelig å gå inn i uten å bli stemplet som stigmatiserende eller en som bygger opp under stereotyper. Det må vi gjøre noe med.
For hvordan påvirker det helsen til en ung jente ved navn Saliha som går på norsk skole, men som til stadighet blir minnet på at hun ikke passer inn – og det av de viktigste rundt henne, familien, men også venner? Å bli nektet å bli med på fotballtrening, å måtte rydde etter brødrene og samtidig å få himlingen med øynene av klassevenninnene som skal på stranda i bikini og som ikke kan fatte hva som er problemet med å bli med? Det er jo gutter, sol og musikk der! Enhver kan tenke seg at denne jenta havner i mange situasjoner som er langt fra enkle. På toppen av dette kommer ofte hverdagsrasismen, sleivete kommentarer eller ondskapsfulle meldinger over nett fra dem utenfor huset. Når disse kommer er familien god å ha rundt seg. Hvordan forholder hun seg til dette? Hva gjør dette med helsen i dag og på sikt?
Det økende antallet av innvandrere til Norge har blitt beskrevet som en stresstest for samfunnet. Og det blir også det for forståelse av sammenhenger mellom liv og helse og dermed for helsetjenester – hvis ikke vi tenker nytt og forstår bedre. Våger vi likevel å se på utfordringer som kommer til synet er veien kort til å forstå at mye kan også overføres til alle de andre mennesker som opplever sosial stress og forskjellige slags diskriminering. Ja, til hele samfunnet.
Hvordan negativ sosial kontroll blant innvandrere kan påvirke helse, snakkes det lite om, altfor lite. 

Når vi tenker på hvordan å være innvandrer påvirker helsen, er det enkelt å tenke genetiske forskjeller, til tross for at mye forskning viser at den genetiske variasjon innen i en etnisk gruppe er større enn mellom etniske grupper. Forskjeller i sykdomsbilder og bruk av medisiner, for eksempel at innvandrere bruker mer antibiotika, kommer også fort i tankene, til tross for at det motsatte er tilfelle. At man spiser forskjellige typer mat eller har annerledes forhold til alkohol eller røyk er nokså åpenbart og enkelt å forholde seg til. Dette er faktisk riktig for mange grupper. Individuelle faktorer som utdanning, jobb eller andre sosioøkonomiske variabler er vi også vant til å forholde oss til.
Mer komplekst blir det når vi tenker på hvordan mennesker blir påvirket av interaksjonen med andre og hvordan dette kan være annerledes for innvandrere. Her kommer forhold mellom diskriminering og helse inn. Vi vet at diskriminering, uansett bakgrunn, påvirker helsen negativt. Jo mer synlige forskjellene mellom mennesker er, desto høyere blir sannsynligheten for at majoriteten diskriminerer minoriteten. Innvandrere er ikke de eneste som blir diskriminert, men faktorer som hudfarge eller aksent er synlige og kan høres. Dermed blir det oftere et skille mellom mennesker som gjør at de blir behandlet ulikt på en urettferdig måte.
Å bo sammen med likemenn har også positive sider for innvandrere. Forskning viser for eksempel at psykisk helse er best for innvandrere som har andre fra samme gruppe i nabolaget. På den andre siden kan kravet om intern homogenitet føre til høy grad av kontroll for å beskytte seg mot «majoriteten» og for å holde seg til tradisjonelle regler og verdier. Noen ganger blir disse miljøene enda mer konservative enn tilsvarende i hjemlandet fordi de ikke utvikler seg på sammen måte og fordi det blir viktigere «å være en av oss». Dette kan medføre ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer. Hvordan dette påvirker helsen vet vi altfor lite om.
Hva skjer med helsen når man blir utsatt for diskriminering eller negativ sosial kontroll – eller begge deler? Hvordan beskytter gruppen likevel mot diskriminering?
Forskere vet for lite om dette, men dem det gjelder, frivillige organisasjoner og enkelte engasjerte helseutøvere, har satt disse poengene på agendaen. Og gjennom konferansen Migrasjonskonferanse – helse i alt vi gjør, som avholdes i Bergen 15. og 16. november, håper vi å komme et steg videre. Målet er å få mer kunnskap om helseeffekten av negativ sosial kontroll – og det må vi ha skal vi forebygge sykdom og bekjempe stigmatisering av innvandrere.
La oss snakke sammen, tiden er overmoden. Vi må finne ut av hvordan Saliha egentlig har det.

    [author] => Esperanza Diaz, Førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Det medisinske f
    [thumbnail] => 
    [caption] => Det blir komplekst når vi tenker på hvordan mennesker blir påvirket av interaksjonen med andre og hvordan dette kan være annerledes for innvandrere, skriver forsker Esperanza Diaz i dette innlegget.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Utrop/sxc.hu
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=33769 paywall=false title=Innvandring og negativ sosial kontroll – på tide å snakke sammen\nstdClass Object
(
    [ID] => 33788
    [post_author] => 1863
    [post_date] => 2018-09-18 08:04:00
    [post_date_gmt] => 2018-09-18 06:04:00
    [post_title] => Svenske tilstander i Oslo - kun fryktretorikk
    [post_excerpt] => Gjengkriminalitet og skyting i Oslo har preget politikk, media, samfunn og folk det siste drøye halvåret. Noen beskriver utviklingen som svenske tilstander og skylder på innvandring. Er denne sammenligningen holdbar?
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => svenske-tilstander-i-oslo-kun-fryktretorikk
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2018-09-18 08:04:00
    [post_modified_gmt] => 2018-09-18 06:04:00
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/134318/
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
I det følgende presenterer jeg to årsaksforklaringer som tydelig skiller Sveriges situasjonsbilde fra Norges, og videre fem årsaksforklaringer til situasjonen i Oslo i dag. Når innvandrerungdom og innvandrerbakgrunn nevnes, gjelder dette de som selv er født i utlandet eller har foreldre som er innvandrere. 
Skandinavias port til Europa
Jeg starter med å si noe om hvilken betydning bosted kan ha for kriminalitetsbildet. I Sverige på 60-70-tallet ble boligprosjektet «miljonprogrammet» lansert. Det ble utbygd områder uten trafikk, med en bostedssone og en indre grønn sone, hvor parkeringsplassene var tilgjengelige via såkalte «matargator». En ringvei omsluttet bostedssonen med kun én vei for inn- og utkjøring.
   [caption id="attachment_83495" align="alignnone" width="NaN"]
							Slik ble klassiske svenske forsteder bygget på 60- og 70-tallet.[/caption]
Forskning viser at innvandrerungdom gjerne starter i skolen med et handicap med bakgrunn i sosioøkonomiske ressurser.


Etter hvert flyttet de som hadde råd ut fra områdene. De som ble igjen, var de med svake økonomiske ressurser, ofte med innvandrerbakgrunn. Disse forstedene er nå blitt en del av det som kalles parallelle samfunn.
Tilsvarende med Rosengård i kjernen av Malmø, hvor trangboddhet og hjemløshet for barn er store utfordringer. Kriminalitet i byen er også nært knyttet til dens geografiske beliggenhet som Skandinavias port til Europa. På grunn av Sveriges bosettingspolitikk, kan i tillegg asylsøkere velge bosted selv og dette har bidratt til ghettodannelsen i de populære kommunene.
På grunn av lav sosioøkonomisk status, blir mange av beboerne i slike områder ekskludert fra arbeidsmarkedet og samfunnet for øvrig. Dermed blir de påvirket av sosiale risikofaktorer som marginalisering, utenforskap og etnisk segregering, og tenåringsgutter og unge menn ser da gjerne kriminalitet som et alternativ.
Men er dette overførbart til vår hovedstad?
Sosioøkonomisk Oslo-kart
Jeg skal som nevnt presentere fem årsaksforklaringer – eller forhold – for Oslos situasjonsbilde. En skjellsettende inndeling av byen gjengår interessant nok – men kanskje ikke overraskende – ved disse forholdene. Kartillustrasjonen fra Oslo kommune viser denne gjengående inndelingen.
[caption id="attachment_83497" align="alignnone" width="240"]
							 [/caption]
Illustrasjonen representerer gjennomsnitt grunnskolepoeng. I Oslo er det fritt skolevalg, men praktisk sett karakterbasert. De elevene som har mye å slite med, gjør det ofte ikke så bra på skolen og havner på skolene med lavest karaktersnitt. På grunn av at mange har vært i Norge i kort tid, er gjerne innvandrere overrepresentert.
På skoler i bydelene med lavest grunnskolepoeng, er det til gjengjeld høyt volds- og trusselnivå og elevene sliter med temperament og rusproblematikk. På grunn av måten elever fordeles mellom skolene, opprettholdes den geografiske segregeringen mellom de som gjør det bra og dårlig i skolen.
Forskning viser at innvandrerungdom gjerne starter i skolen med et handicap med bakgrunn i sosioøkonomiske ressurser. Men en positiv fotnote er at de, sammenlignet med sine øvrige jevnaldrende, gjerne har høyere ambisjoner, en betydelig oppadgående sosial mobilitet og at de utdanner seg raskere og høyere.
Et annet forhold ved disse bydelene, er bosettingsmønster. Bosetting av innvandrere fordeles jevnt til bydelene etter innbyggertall, og i flere av bydelene er det nå over femti prosent innvandrere. Studier viser i tillegg at norskfødte med innvandrerbakgrunn ser ut til å bosette seg på samme sted som foreldene sine. I tråd med kommunens illustrasjon, sammenfaller altså grunnskolepoeng med bosted for de med innvandrerbakgrunn.
Et tredje forhold er stor grad av trangboddhet. Bjerke er på topp og befolkningsveksten her, sammen med Gamle Oslo, er antatt å bli de sterkeste i byen framover. Utledet av at innvandrere som nevnt plasseres etter innbyggertall i bydelene, vil de nevnte bydelene dermed sannsynligvis fortsette å være innvandrertette.
Hva det fjerde forholdet, kriminalitet, angår, viste SSBs kjente rapport at personer med innvandrerbakgrunn var overrepresentert mot befolkningen for øvrig. Imidlertid uten tall spesifisert for Oslo. Like fullt er det slik at bydel Søndre Nordstrand, hvor Holmlia ligger, har vært tungt belastet med kriminalitet de siste årene. Spesielt én etnisk mangfoldig gjeng er blitt en maktfaktor her og politiet har meldt om nedgang i kriminalitet ved de fleste politistasjonene – bortsett fra Groruddalen. Ungdommer fra disse områdene sier at høy andel innvandrere på et sted gjør at det dannes egne småsamfunn og at integreringen har slått feil.
Det femte forholdet er økonomi. Både for prosentandel sosialhjelpsmottakere og gjennomsnittsinntekt, gjengår inndelingen som for de øvrige fire forholdene. Fem forhold oppstykker altså Oslo som på illustrasjonen. En Aftenposten-artikkel fra mai 2018 signert av 67 lærere fra Bjørnholt skole i Søndre Nordstrand påpeker samme mønster.
Er så Oslo som de svenske byene?
Spredte utfordringer
I en politiundersøkelse fra 2016 avviste tjenestemenn i distriktet tydelig at det finnes parallellsamfunn i Oslo. Hva Groruddalen angår, ble det fokusert på nettopp det motsatte av at særskilte geografiske områder utpekte seg som belastende. Utfordringene var spredt utover hele dalen og gikk på enkeltpersoner. Tjenestemennene bekymret seg imidlertid for de sosioøkonomiske forholdene i byen, spesielt fattigdom, trangboddhet og utdanningsmuligheter.
I positiv og forebyggende retning ble det pekt på god relasjonsbygging, dialog og samarbeid med ulike enheter i kommunen, som SaLTO-samarbeidet som blant annet sørger for ikke å plassere mange familier med problemer på samme sted.
Fryktretorikk



Politiet mener altså at det ikke finnes parallelle samfunn i Oslo og avviser med det svenske tilstander. Samfunnet for øvrig har nok en overfladisk oppfatning av hva svenske tilstander innebærer, men neppe et felles definert begrep om det. Folks oppfatninger påvirkes av informasjonskilder som media og politikk og av dette formes og forskyves holdninger. Donald Trumps uttalelser sjokkerer i dag, men i morgen er det bare «typisk Trump» og man hever knapt et øyebryn. Det som er ytterliggående i dag, er normalt i morgen.
Sosialpsykologen Harald Welzer kaller dette for selvdynamiserende sosiale forandringsprosesser. Det er mye historie å dra veksler på hva gjelder holdningsforskyvninger i et folk i negativ retning. Å være kjent med Welzers begrep er derfor et nyttig verktøy for å kunne vurdere konsekvenser av ytringer – og retorikk generelt.


Beskrivelser som svenske tilstander er et retorisk begrep som vekker følelser hos tilhøreren.
Retorikk handler om hvordan folk kan ledes og forledes gjennom språkbruk, hvor patosretorikken består i å vekke eller forsterke tilhørerens følelsesmessige engasjement. Hat, frykt, skepsis og angst er eksempler på følelser som vekkes ved patosretorikk gjennom gjenkjennelige bilder. Denne artikkelens overskrift er et eksempel på (men ikke begrenset kun til) patosretorikk. Den er formulert for å engasjere følelsene i potensielle lesere. Svenske tilstander er et gjenkjennelig bilde som har samme formål.
I Oslo er det ingen områder som tilsvarer de nevnte svenske, og Norge har en annen bosettingspolitikk. Bosted, utdanningsmuligheter, trangboddhet, kriminalitet og fattigdom følger hverandre i Oslos geografi og er utfordrende, men det er ikke «svenske tilstander». Slike forenklede bilder taler først og fremst til folks følelser. De beskriver mye mindre den faktiske situasjonen og tilskynder dermed heller ikke en sann virkelighetsoppfatning.
Artikkelen er en bearbeidet versjon av en fagoppgave ved Politihøgskolen-studiet Kulturforståelse og mangfold, semesteret 17/18. 
 
Kildehenvisninger ikke er medtatt av plasshensyn. Disse kan tilgjengeliggjøres ved kontakt med artikkelforfatter/Politiforum»


Opprinnelig publisert i Politiforum, republisert med tilttatelse. 


    [author] => Kristian Rosmo Eldegard, etterforsker, Seksjon for etterforskning av alvorlige voldssaker, Oslo PD
    [thumbnail] => 
    [caption] => Ligner situasjonen i Oslo på situasjonen i svenske forsteder? Etterforsker ved Oslo Politidistrikt gir svar.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Torkjell Trædal
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=33788 paywall=false title=Svenske tilstander i Oslo - kun fryktretorikk\nstdClass Object
(
    [ID] => 33760
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2018-09-11 17:00:00
    [post_date_gmt] => 2018-09-11 15:00:00
    [post_title] => Vil fremme hverdagsintegreringen i introduksjonsordningen
    [post_excerpt] => Dette var en av konklusjonene under dagens møte mellom integreringsminister Jan Tore Sanner og Integreringspanelet.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => vil-fremme-hverdagsintegreringen-i-introduksjonsordningen
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2018-09-11 17:00:00
    [post_modified_gmt] => 2018-09-11 15:00:00
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/134355/
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
Flere av panelmedlemmene tilstede foreslo et kortere, mer effektivisert og individuelt tilpasset introduksjonsprogram.
– Enkelte grupper nyankomne, særlig de som kommer krig, vil kreve mer ressurser i forhold til integrering. Vi ser det statistisk også at enkelte grupper er mer diskriminerte når det gjelder jobb og bolig. Vi må satse spesielt på jobb og kvalifisering, og på å gi folk sjansen, sa panelmedlem, lege og samfunnsdebattant Bushra Ishaq.
Luisa Arango, som kom til Flisa fra Colombia, vil ha en mer individualisert prosess. 
Når man blir involvert, så blir man lettere integrert

– Vi er mange ulike folk med ulike bakgrunner, og med unike drømmer og fremtidsplaner i Norge. Vi må i større grad se på enkeltindividene når det gjelder integrering.
Kunsten å bli en del av fellesskapet
For LIM-leder Æsæl Manouchehri handler det om å gi folk vektøy som kan motvirke håpløshet.
– Integreringen må ha et fokus på å gi folk håp og tilhørighet. At man som nyankommet kan føle det slik at man en dag kan yte og gi tilbake til det norske samfunnet.
For integreringsministeren handler begrepet hverdagsintegrering om å kunne bli en del av store og små fellesskap.
– Her handler det om å kunne delta og bidra, blant annet om å være med på dugnad og være aktivt med i skole-hjem-samarbeidet, uttalte han til Utrop.
Hverdagsintegreringens viktighet
– Jeg ser det som følelsen av å kunne ha en funksjon i samfunnet, følelsen av at man er til nytte, svarte jobbrekrutterer og panelmedlem Aiman Shaqura om hva begrepet betyr for han.
Fra sitt eget felt ser Shaqura mye som påminner ham hvorfor hverdagsintegrering er viktig.
– I Norge har man en formell økonomi, men veldig uformelle ansettelsesprosesser. Jobbansettelser går ofte på bekjentskaper fordi vi er et veldig tillitsbasert samfunn, noe som igjen gjør at en andrepart både havner og føler seg utenfor. Når man føler seg velkommen på et nytt sted vil naturligvis satse mer på å bli en del av samfunnet.
Frivillige med stor rolle
– Under panelmøtet snakket man mye om frivillige organisasjoners betydning i integreringen. Hvor viktig anser dere disse organisasjoners betydning på feltet?
– Jeg ser de frivillige organisasjoners rolle som avgjørende for å få til en god hverdagsintegrering. Det kan være Turistforeningen og Jeger- og fisk som tar med folk på fjellet, eller ute i skogen og gjør noe sammen. At man er sammen med andre og ser barna spille fotball. At man opplever noe sammen, blir svette og griller er noe annet enn å sitte i et klasserom og lære. Når man blir involvert, så blir man lettere integrert, sa Sanner videre.
Effektivisert integrering
Begge var også enige i at introduksjonsprogrammet må bli mer jobbrettet, hverdagslig og praktisk.
– Når jeg har snakket med og rådgitt folk som går i programmet, sitter jeg ofte med følelsen av at de vil ha noe konkret å gjøre, noe som øker deres kompetanse, og blir mer attraktive på jobbmarkedet. Eller at de får noe drahjelp på veien mot å starte egen bedrift.
Kunnskaps- og integreringsministeren så dette som et viktig poeng.
– Vi har et arbeidsliv som stiller stadig økende krav til formell kompetanse, noe som blant annet er bakgrunnen til at vi i regjeringen ønsker at fagbrev skal være en del av introduksjonsprogrammet. Så må man også erkjenne at målgruppen for introduksjonsprogrammet har ulik bakgrunn. Noen mangler grunnskoleutdanning, andre har gått veldig lite på skolen, mens andre igjen har doktorgrad. Noen har vært på flukt i mange år og har psykiske utfordringer. Vi må ta hensyn til at folk som kommer til Norge har variert bakgrunn.

    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => Integreringspanelet var på besøk hos kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner for å snakke om hverdagsintegrering
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Claudio Castello
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=33760 paywall=false title=Vil fremme hverdagsintegreringen i introduksjonsordningen\nstdClass Object
(
    [ID] => 33784
    [post_author] => 3529
    [post_date] => 2018-09-17 17:00:00
    [post_date_gmt] => 2018-09-17 15:00:00
    [post_title] => Eldre somaliere strever med mannsrollen
    [post_excerpt] => Å flykte til et nytt land betyr nye idealer for aldring og maskulinitet. I Norge har eldre somaliske menn få arenaer å hevde seg på, ifølge forskere.  
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => eldre-somaliere-strever-med-mannsrollen
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-12-09 03:20:42
    [post_modified_gmt] => 2021-12-09 02:20:42
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/134357/
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => «Somaliere er svakt integrerte». «Somaliere er mer kriminelle». «Somaliere vil ikke jobbe». «Hva er det med somalierne?»

Dette er overskrifter fra norske medier om somaliske flyktninger i Norge. Men hva er egentlig idealet somaliske menn strekker seg mot? Og hvilke muligheter har de til å oppnå det i Norge?

Da forsker Marith Kristin Gulbekk Markussen skulle sette i gang et forskningsprosjekt om eldre i storbyer ble hun nysgjerrig på somalierne, og særlig eldre menn.
Aktiv aldring er en vestlig konstruksjon, og det er ikke idealet i alle kulturer.
– Det er forsket lite på eldre flyktninger, og spesielt lite på somaliske menn, sier hun.

I en fersk artikkel i Journal of Ethnic and Migration Studies tar hun derfor for seg mannsidealet i den tredje største innvandrergruppen i Norge. Det er spesielt de nye vilkårene for aldring som interesserte henne.

– I Somalia gir det status og autoritet å være eldre. Tradisjonelt har eldre menn vært overhodet i familien og klanen. For mennene som har kommet til Norge er det vanskelig å oppnå den samme respekten som de mener de ville fått hjemme, forteller hun.

Somalisk mannefelleskap i Oslo
Somaliere er en av de nyeste, men også en av de største, innvandrergruppene i Norge. Nesten halvparten bor i Oslo.

– Det er typisk for somaliske menn å møtes i det offentlige rom for å snakke. Eldre holder sammen med menn i samme alder og fra samme stand, forklarer Markussen.

De fleste somaliere tilhører en av syv klanfamilier, som igjen har underliggende klaner. I Norge bor somaliere fra ulike klaner side om side.

– Ikke alle vil si det, men klanene har betydning. Klanene har kanskje vært på ulike sider i krigen, noe som påvirker relasjoner her. Forskere har tidligere påpekt at det norske miljøet er organisert etter klanstrukturen, og det er ofte tett sammenheng mellom klan og klasse, sier Markussen.

De eldre mennene møtes ofte på somaliske kafeer øst i Oslo, og for eksempel på Grønland torg. Her gjenskaper de noe av det de hadde i hjemlandet. De forteller hverandre historier fra Somalia, og diskuterer somalisk politikk.

– I Somalia er det å være en god historieforteller en egenskap som er spesielt verdsatt blant eldre menn. Det har vært knyttet til rollene deres som klanoverhoder, og som meglere i såkalte eldreråd. Evnen til å fange et publikum gir deg status.

Mangler arbeidsplass som arena for anerkjennelse
60 prosent av somaliske menn i Norge er utenfor arbeidslivet, og de er gruppen med lavest gjennomsnittsinntekt. Dette gjelder særlig de som har migrert som voksne, som er dem Markussen har intervjuet.

– I det somaliske mannefellesskapet på Grønland er felles språk og kultur viktig. Samtidig har mange til felles at de er utenfor arbeidsmarkedet. Da mister man arbeidsplassen som en arena for anerkjennelse og for å bli kjent med nordmenn, påpeker Markussen.

Jon Horgen Friberg er forsker ved forskningsinstituttet Fafo. Han gjør for tiden en undersøkelse om foreldrerollen i ulike innvandrergrupper, blant annet somaliere. Tidligere har han intervjuet mange somaliere om møtet med det norske arbeidsmarkedet. Han er tydelig på at denne gruppen har begrensede muligheter i et arbeidsliv som stiller høye krav til utdanning.

– De fleste har dårlige forutsetninger for å lykkes. Mange har krigserfaringer eller har bodd mange år i flyktningeleire før de kom hit. Somalia har ikke hatt et fungerende skolesystem eller andre offentlige institusjoner på en mannsalder, og de fleste mangler grunnleggende skolegang. Mange er analfabeter også på sitt eget språk, sier han.

Integrering handler ikke kun om jobb
Han tror målet om integrering i det norske samfunnet ikke kun kan handle om arbeid.

– Det er helt urealistisk å tenke at sysselsettingen blant somaliske innvandrere skal matche den norske befolkningen. Introduksjonsordningen fungerer dårlig for denne gruppen, og NAV-systemets arbeidsmarkedstiltak, som er designet for folk som trenger litt påbygg, motivasjon eller omskolering, er enda verre. For somaliere føles det heller som at de tvinges med på meningsløse ting de ikke skjønner, som kortvarige motivasjonskurs eller kurs i å skrive CV. Det har lite hensikt for folk som mangler grunnleggende skolegang.

Jobbene som er tilgjengelige når man ikke har utdanning eller arbeidserfaring er få. Det er de minst attraktive jobbene innenfor bransjer som renhold, hvor det er vanlig med små deltidsstillinger og midlertidige kontrakter. De som er sysselsatt lever ifølge Friberg ofte i en usikker løsarbeidertilværelse.

– Stort sett alle jeg har snakket med ønsker å jobbe og være selvforsynte, understreker Friberg.

– De savner stoltheten over å stå på egne bein. Men for mange er dette utenfor rekkevidde.

Tradisjonell rådgiverrolle
Marith Markussen forklarer at de som klarer å få en god jobb i Norge får anerkjennelse for det i somaliske miljøet.

– Men du kan kompensere for mangel på arbeid. Det viktigste er at andre somaliske menn som du selv respekterer, anerkjenner deg.

For å oppnå dette, blir en del menn med i somaliske velferdsorganisasjoner i Norge. De som får lederroller i slike organisasjoner har gjerne utdannelse og har lyktes godt i det norske samfunnet. Her kan de innta den tradisjonelle rollen som rådgivere.

Ikke alle finner slike miljøer. Markussen trekker frem «Jabriil», som anså seg selv som en respektabel mann i Somalia.

– Han har ikke funnet noen arena å hevde seg på. Han sier at «I Somalia ville jeg blitt respektert, mens her er jeg ingen».

Generasjonskløft
En viktig side ved det somaliske mannsidealet er å være en som gir råd. De eldste er de som kjenner Somalias historie best. Å fortelle denne videre er viktig i en kultur hvor den muntlige formidlingstradisjonen står sterkt.

– Derfor er det frustrerende for de eldre mennene at de yngre ikke kommer til dem for råd. De klager ofte over at de yngre ikke respekterer dem, forklarer Markussen.

For å få respekt fra de yngre må de eldre heller engasjere seg i det somaliske miljøet i Norge, og vise at de følger med på det som foregår her. De unge mener også at de eldre er for opptatt av klan.

– Forskning fra blant annet England viser at for yngre somaliere er den muslimske identiteten ofte viktigere enn den somaliske. De anklager gjerne de eldre mennene for å forveksle religion med somalisk kultur.

– De sier også at de eldre ikke kan forvente at de skal høre på dem fortelle gamle historier. De vil heller ikke respektere dem når de ikke må – de eldre er tross alt i mindretall i Norge.

Kjønnskamp
Sosiolog Katrine Fangen har tidligere påpekt at for norsksomaliere er synet på kjønn og likestilling en av de største forskjellene mellom Norge og hjemlandet. Samtidig er det en tydelig generasjonsforskjell, yngre somaliere har et annet syn på kjønnshierarkier enn de eldre.

[caption id="attachment_83036" align="alignright" width="240"] Sosiolog Katrine Fangen viser til at det for innvandrermenn med somalisk bakgrunn er det vanskelig å ta forsørgerrollen, fordi de ofte ikke får jobb.[/caption]

– Man snakker ofte om en moralsk kjønnskamp blant somaliere i eksil. Kvinnene mener menn ikke tilpasser seg den nye konteksten og at de klamrer seg til gamle kjønnsroller. En del kvinner føler seg alene om barnepass og husarbeid, fordi de ikke har storfamilien rundt til å hjelpe seg, sier Markussen.

Samtidig ser hun at det er vanskelig for menn å ivareta forsørgerrollen, fordi de ikke får jobb.

– Mye forskning påpeker at somaliske menn føler seg avmaskulinisert av velferdsstaten. De føler seg overflødige, når kvinnene får trygd og ikke er avhengige av dem, sier hun.

Hun får støtte av Friberg, som også mener somaliske kvinner stort sett er selvstendige.

– Det setter mennene i en vanskelig situasjon. Den somaliske mannsrollen så annerledes ut i et samfunn som tradisjonelt har vært preget av semi-nomadisk landbruk. Det har vært en tydelig kjønnsdeling, hvor kvinnene har ansvaret for husholdet og mennene har vært borte store deler av året. Mennene har vært lite involvert i familiens daglige gjøremål, men de har hatt et økonomisk og et politisk ansvar for familien utad, forklarer han.

– I Norge har mange mistet den rollen. Her føler de seg ydmyket i et arbeidsmarked som ikke vil ha dem og et velferdsapparat som møter dem med en bebreidende pekefinger. Mange opplever at de i liten grad er en ressurs for egne familier.

Uten familie
Endringer i norsk innvandringspolitikk påvirker familiene. Mange somaliere ble skilt fra familien sin da de flyktet. Med strengere regelverk for familiegjenforening har det vært vanlig at somaliere har fått avslag på søknader om familiegjenforening. Det var for eksempel annerledes for pakistanerne, som kom til Norge på 1970-tallet.

– Noen, som Jabriil, har ingen familie her, sier Markussen.

Skilsmisseratene i det somaliske miljøet er også høye. Nesten alle Markussens informanter var skilte, i likhet med en stor andel av somaliske menn.

– Det gjør dem sårbare. De mangler familie som en arena for anerkjennelse og kjærlighet, påpeker hun.

Etter en skilsmisse blir barna som oftest boende hos moren, selv om de på grunn av den patrilineære organiseringen tilhører mannens klan. De fleste mennene Markussen snakket med hadde ikke tett kontakt med sine barn, men forventet likevel solidaritet og oppfølging.

– Det kan de gjøre fordi det er tydelige normer om å ta vare på familien din. Den kollektive tankegangen er sterk, selv for de som er oppvokst her.

Hun ser også at der kvinner ofte finner seg til rette i Norge, vil menn dra tilbake til hjemlandet.

– Å migrere tilbake er en av måtene mennene kan gjenskape sin sterke og respektable mannsrolle på. Selv gifte kvinner har fortalt at mannen har følt seg isolert, kanskje ikke fått jobb, og besluttet å reise tilbake til hjemlandet, mens de selv blir igjen her.

Mislykkede menn?
Bildet av somaliske menn i norsk offentlighet er ofte negativt. Saker om integrering av somaliere handler ofte om at en stor andel er avhengige av trygd, at flere er kriminelle og at noen ruser seg på det narkotiske stoffet khat og ikke bidrar til samfunnet. Det preger mennene.

– De er mer ute i det offentlige rom enn kvinnene, og får med seg mer av de negative holdningene, som særlig går utover muslimske menn.

Markussen opplevde at alle informantene var nøye med å tilbakevise det dårlige bildet. Dette ser hun som et ledd i hvordan de konstruerer sin maskulinitet.

– De understreker i intervjuene at «Jeg er ikke en sånn mann», sier hun.

– Det handler om å posisjonere seg. Enten overfor de yngre, overfor de fra lavere klasser, andre klaner, eller de som ruser seg. Eller overfor kvinner. Slik fremmer man seg selv som respektabel og maskulin.

Somalierne som bor i Norge har kommet hit i to omganger. De første kom da borgerkrigen startet i 1991, mens mange nye flyktninger kom rundt 2002.

– De som har bodd her lenge påstår gjerne at de som har kommet senere har lavere utdannelse og kommer fra bushen – og at de er mindre interessert i å bli integrert, sier Markussen.

Selv om hun mener det er litt karikert, er det et mangfold i miljøet. Mennene har forskjellig utdanningsnivå, og hvilket sjikt du tilhørte i det somaliske samfunnet kan påvirke hvordan det går i Norge.

– Har du intervjuet de mennene som omtales som «mislykkede»?

– Jeg tror at selv om jeg intervjuet en som for eksempel tygde mye khat, så ville han ikke sagt det selv.

Hun forteller at det verste en mann kan gjøre er å ikke støtte familien i Somalia.

– En av informantene mine fortalte om en bekjent som hadde hatt en høytstående posisjon i Somalia, men som nå brukte alle pengene sine på khat og alkohol. Men det var likevel det at han ikke så mannen ved pengeoverføringsbyråene som var tegn på det totale moralske forfall. Det er viktig å hjelpe de som er igjen i Somalia og ikke har noe.

Politiske grep for bedre alderdom
For norsksomaliere som vokser opp i Norge går det bedre med tanke på arbeidsdeltagelse og utdanning. Mange har likevel vanskelige oppvekstforhold og møter utfordringer i det norske samfunnet. Både Friberg og Markussen mener det er behov for politiske grep for å bedre somaliernes liv i Norge.

– Jeg vil trekke fram to ting, sier Jon Horgen Friberg.

– For det første kunne mange flyktninger hatt nytte av mer langsiktig og grunnleggende utdanning og kvalifisering. Altså voksenopplæring som starter med det helt grunnleggende, og fører fram mot formell yrkeskompetanse. Det andre som er viktig, også for de eldre, er hjelp og støtte til å oppdra barna.

[caption id="attachment_81451" align="alignright" width="240"] Gi flyktninger mer langsiktig og grunnleggende utdanning og kvalifisering, er rådet fra Fafo-forsker Jon Horgen Friberg.[/caption]

– Tradisjonelt har små barn vært kvinners domene, mens fedrene kommer på banen når de er ungdommer. I Somalia har barneoppdragelse vært et fellesskapsprosjekt, mens her bor mødrene alene i små leiligheter og mange av barna går mye ute. Mange har verken kapasitet eller kunnskap nok til å holde styr på de ofte store barneflokkene, og særlig ikke guttene. Og fedrene har ikke verktøyene de trenger for å veilede sønnene sine i det norske samfunnet. Det er et stort behov for hjelp og støtte til hvordan man skal kunne følge opp barna sine på en god måte.

Marith Markussen mener de eldre burde få mer oppmerksomhet.

– Det er viktig å ta høyde for mangfoldet når man skal forstå tilpasning til et nytt samfunn, også for helse- og omsorgstjenester flyktninger trenger. Mange sa de trengte et møtested for eldre. Det må være egne steder for menn og kvinner, og samtidig må man være klar over at klan og klasseforskjeller spiller en rolle i denne gruppen.

Somalierne i Markussens studie var i 50- og 60-årsalderen, men omtaler seg likevel som eldre.

– Selv om de ikke er gamle i norsk kontekst må vi huske at gjennomsnittlig levealder i Somalia er lavere enn her. Det å være respektabel er en viktig del av mannsrollen, og å være eldre og vis gir respekt.

Idealet for hvordan man eldes på en god måte forstås ulikt, mener Markussen.

– Aktiv aldring er en vestlig konstruksjon, og det er ikke idealet i alle kulturer. Lykken er ikke nødvendigvis å være ungdommelig og jogge rundt på stranda.

Opprinnelig publisert på kjonnsforskning.no. Gjengitt i sin helhet på utrop.no med tekstforfatterens godkjenning.
 
 
    [author] => a a
    [thumbnail] => 
    [caption] => Norsk-somaliske menn, særlig de eldre, har få arenaer å hevde seg på, viser forskning. Mannshuset, hvor disse norsk-somaliske mennene holder til, er en av disse areanaene.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Ram Gupta
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=33784 paywall=false title=Eldre somaliere strever med mannsrollen\nstdClass Object
(
    [ID] => 33776
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2018-09-15 12:00:00
    [post_date_gmt] => 2018-09-15 10:00:00
    [post_title] => – Europa tilhører europeerne, flyktningene bør vende hjem
    [post_excerpt] => Ferske uttalelser fra Dalai Lama (bildet), buddhismens høyeste religiøse overhode, skaper debatt og kontrovers.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => europa-tilhorer-europeerne-flyktningene-bor-vende-hjem
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2018-09-15 12:00:00
    [post_modified_gmt] => 2018-09-15 10:00:00
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/140228/
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
Uttspillet skal den spirituelle og religiøse lederen ha kommet med under en konferanse i Malmø for et par dager siden, ifølge den singaporiske avisen Business Times.
Ifølge avisen skal Dalai Lama også ha sagt at "Europa har en moralsk plikt å hjelpe flyktninger som virkelig står i livsfare".
– Europa må motta flytningene, hjelpe dem og utdanne dem. Men sørg for at de til slutt vender tilbake og gjenoppbygger sine opprinnelsesland. Jeg tenker at Europa tilhører europeerne.
Europa må motta flytningene, hjelpe dem og utdanne dem. Men sørg for at de til slutt vender tilbake og gjenoppbygger sine opprinnelsesland. Jeg tenker at Europa tilhører europeerne.

Får motbør på sosiale medier
Uttalelsene har skapt kontrovers, og flere har allerede kommet med kritikk av Dalai Lama. En indisk Twitter-bruker kaller ham for "en førsteklasses fanatiker".
– Jeg tenker at Dalai Lama burde gå foran med et eksempel, og returnere til Tibet for å gjenoppbygge landet.
En annen bruker, en Kashmir-basert filosofistudent kaller ham for en "hykler og en ryggslikker".
– Hvor var du da disse europeiske landene bombarderte muslimske land og ødela alt?, spør han retorisk.
For den 14. Dalai Lama, som selv kom til India på flukt fra den kinesiske intervensjonen i Tibet i 1959, er ikke dette første gang han har kommet med liknende uttalelser og flyktningkrisen i Europa. For to år siden mente han at det var "for mange flyktninger i Europa" i et intervju i den tyske avisen Allgeimeine Zeitung.

    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] =>  
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Wolfgang H. Wögerer
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=33776 paywall=false title=– Europa tilhører europeerne, flyktningene bør vende hjem\nstdClass Object
(
    [ID] => 33793
    [post_author] => 1247
    [post_date] => 2018-09-19 12:34:00
    [post_date_gmt] => 2018-09-19 10:34:00
    [post_title] => Strid om kvoteflyktninger splitter regjeringen
    [post_excerpt] => Frp vil kutte betraktelig i antallet kvoteflyktninger. Også Høyre vil ha færre enn årets kvote på 2.120. Men Venstre vil ha flere.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => strid-om-kvoteflyktninger-splitter-regjeringen
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2018-09-19 12:34:00
    [post_modified_gmt] => 2018-09-19 10:34:00
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/145485/
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
– Jeg forventer at regjeringen nå øker antallet kvoteflyktninger utover nivået vi ligger på i år, sier Guri Melby, stortingsrepresentant og innvandringspolitisk talsperson for Venstre til Vårt Land.
[caption id="attachment_73119" align="alignright" width="240"]
							 [/caption]
Når Solberg-regjeringen 8. oktober legger fram sitt forslag til statsbudsjett for 2019, vil den også foreslå antallet kvoteflyktninger Norge skal ta imot neste år.
I fjor ønsket regjeringen at Norge skulle ta imot 1.120 kvoteflyktninger – et tall som ble justert opp til 2.120 etter budsjettforhandlinger med KrF og Venstre.
Med Venstres inntreden i regjeringen, er det nå et stort sprik mellom de tre regjeringspartiene i synet på hvor mange kvoteflyktninger man bør ta imot neste år.
– Så lenge asyltallene er lave, bør vi ta imot flere enn 2.120, sier Melby.
Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsperson for Frp, sier at de ønsker et lavere tall enn fjorårets forslag på 1.120.
– Vi vil at antallet kvoteflyktninger skal kraftig ned. Det er bedre å hjelpe flere hundretusener i nærområdene enn å plukke ut noen vinnere som kvoteflyktninger.
Ove Trellevik, innvandringspolitisk talsperson i Høyre, sier han vil tilbake til det nivået kvoteflyktninger regjeringen foreslo i fjor.
– Utgangspunktet til Høyre er et nivå på rundt 1.120 kvoteflyktninger, sier Trellevik.
(©NTB)

    [author] => NTB
    [thumbnail] => 
    [caption] =>  
    [photographer] => Array
        (
            [0] => publicseminar.org
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=33793 paywall=false title=Strid om kvoteflyktninger splitter regjeringen\nstdClass Object
(
    [ID] => 33795
    [post_author] => 1247
    [post_date] => 2018-09-20 05:00:00
    [post_date_gmt] => 2018-09-20 03:00:00
    [post_title] => Sterk uro for enslige asylbarns kår i Norge
    [post_excerpt] => Regjeringen har gjentatte ganger fått krass kritikk for oppfølgingen av enslige mindreårige asylsøkere. Dagens praksis er ikke god nok, ifølge Redd Barna.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => sterk-uro-for-enslige-asylbarns-kar-i-norge
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2018-09-20 05:00:00
    [post_modified_gmt] => 2018-09-20 03:00:00
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/134348/
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
Alle de fire personene som var involvert i voldshendelsen i Trondheim mandag, kom til Norge som mindreårige, enslige asylsøkere. De to afghanerne på 17 og 19 år som ble drept i hendelsen, hadde begge fått opphold i Norge, mens den siktedes situasjon i landet fortsatt var uavklart.
Redd Barnas Thale Skybak understreker at hun ikke kjenner til hendelsen i Trondheim selv, og at hun ikke kan uttale seg om denne konkrete saken. Men på generelt grunnlag er hun sterkt kritisk til måten enslige mindreårige asylsøkere ivaretas på i Norge.
– Det er bredt dokumentert gjennom forskning at den praksisen med midlertidig opphold som føres i dag, er skadelig for barna, sier Skybak til NTB.
Barnekomiteen anbefaler at barn bare skal bo i asylmottak kortest mulig tid, og at myndighetene må gjøre mer for å finne barn som forsvinner fra mottak

– Alle barn har rett til skolegang, omsorg og ivaretakelse. Det får de i dag, men heller ikke dette tilbudet er godt nok.
Midlertidig opphold
I sitt såkalte Barnometer vurderer Redd Barna regjeringens innsats på området. Når det gjelder oppfølgingen av enslige mindreårige asylsøkere, er organisasjonens konklusjoner nedslående.
Regjeringen får kritikk for ikke å ha gjeninnført rimelighetsvilkåret knyttet til internflukt, og for å videreføre bruken av midlertidig opphold, i strid med anbefalingene fra FNs barnekomité.
Det har de siste årene vært en økning i antallet enslige mindreårige som kommer til Norge, får midlertidig opphold og må forlate landet når de fyller 18 år. Og de som returneres, kan bli sendt tilbake til internflukt i hjemlandet.
– Denne praksisen gjør denne gruppen barn og unge syke og skader barna. De blir deprimerte og passive og orker ikke delta på aktiviteter. De lever i stor usikkerhet, sier Skybak, som er seksjonsleder for Redd Barnas norgesprogram.
Ikke lovfestet
Videre kritiseres regjeringen for at enslige mindreårige asylsøkere over 15 år fortsatt får «dårligere omsorg enn andre barn, i strid med anbefalinger fra blant annet FNs barnekomité».
Redd Barna peker også på at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak fra 2017 om å fremme forslag til lovfesting av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere. Det er UDI, ikke barnevernet, som har omsorgsansvaret for barn mellom 15 og 18 år.
– Vi har tatt til orde for at disse barna må få omsorg fra barnevernet, sier Skybak.
I sommer fikk Norge også kritikk fra FNs barnekomité, som er bekymret for barns levevilkår i asylmottak, retur til utrygge områder og barn som forsvinner fra asylmottak. Også FN trekker fram bruk av midlertidig oppholdstillatelser som problematisk.
Barnekomiteen anbefaler at barn bare skal bo i asylmottak kortest mulig tid, og at myndighetene må gjøre mer for å finne barn som forsvinner fra mottak.
– Myte om ankerbarn
En påstand som ofte fremmes i diskusjonen om asylbarn, er at familier i fattige land sender barna sine til Norge for å få opphold, for deretter selv å komme etter gjennom familiegjenforening.
– Det er en myte at man kan kalle det ankerbarn. Det er bredt dokumentert at bare et fåtall enslige mindreårige som kommer til Norge, får familiegjenforening, sier Skybak.
Hun peker på at familiegjenforening ikke er en problemstilling med dagens praksis, med utstrakt bruk av midlertidig opphold.
I januar i år viste statistikken at 6.045 enslige mindreårige hadde fått opphold i Norge siden 2010. I samme periode hadde 559 enslige mindreårige fått familiemedlemmer til Norge, ifølge tall P4 hadde fått fra UDI.
(©NTB)

    [author] => NTB
    [thumbnail] => 
    [caption] =>  
    [photographer] => Array
        (
            [0] => wimbledonguardian.co.uk
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=33795 paywall=false title=Sterk uro for enslige asylbarns kår i Norge\nstdClass Object
(
    [ID] => 33797
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2018-09-23 12:00:00
    [post_date_gmt] => 2018-09-23 10:00:00
    [post_title] => Ossietzkyprisen 2018 til Chowdury
    [post_excerpt] => Norsk PEN tildeler Ossietzkyprisen 2018 til Ahmedur Rashid Chowdury (bildet), også kjent som Tutul. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => ossietzkyprisen-2018-til-chowdury
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2018-09-23 12:00:00
    [post_modified_gmt] => 2018-09-23 10:00:00
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/134364/
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
I juryens begrunnelse heter det følgende:
– Chowdury får prisen for motet han i en årrekke har utvist gjennom kompromissløst å utgi litteratur som fremmer liberale og sekulære verdier i et stadig mer ekstremistisk samfunn i hjemlandet Bangladesh. Til tross for trusler og drapsforsøk har Tutul insistert på å forsvare ytringsfriheten gjennom å publisere bøker og artikler som han visste kunne koste ham livet. Fra sin eksiltilværelse i Norge har han med pågangsmot klart å føre videre sitt livsverk.
Om Tutul
Tutul ble født i Bangladesh i 1973. Han er forfatter, redaktør og forlegger. Som 17-åring etablerte Tutul og noen venner det litterære tidsskriftet Shuddhashar, der han både var redaktør og utgiver. Til å begynne med var innholdet i tidsskriftet preget av litterære og språklige temaer, med tekster skrevet av unge og uetablerte forfattere i Bangladesh. Men fokus ble raskt utvidet til også å inkludere tekster som omhandlet spørsmål som den unge redaktøren selv var opptatt av – likestilling, sekularisme og demokratiutvikling. 
Som en protest mot at etablerte forlag i Bangladesh sjelden eller aldri ville utgi bøker skrevet av progressive forfattere og fritenkere, utvidet Tutul i 2003 virksomheten og etablerte et forlag med samme navn som tidsskriftet. Av forfatterne som er utgitt på forlaget Shuddhashar finner vi en stor variasjon av bøker.
En betydelig andel av bøkene som Tutul utga på Shuddhashar omhandler det som i Bangladesh er kontroversielle temaer som homoseksualitet, likestilling, ateisme, kvinners seksualitet, religionskritikk, vitenskap og psykologi. Konsekvensene for Tutul og mange av forfatterne som han har vært forlegger for, var og er brutal. Både Avijit Roy og Ananta Bijoy Dash, begge sekulære forfattere og bloggere som Tutul har utgitt på sitt forlag, ble drept av militante islamistiske fundamentalister i 2015. I oktober 2015 ble Tutul selv, etter flere år med trusler og trakassering, angrepet og nær drept av to personer som oppsøkte ham med macheter og skytevåpen på hans forlagskontor i Dhaka. Fordi faren for et nytt angrep var stor og nødvendig beskyttelse fra politi og myndigheter fullstendig fraværende måtte Tutul forlate Bangladesh. Etter et kort opphold på flukt i Nepal kom Tutul sammen med sin kone og to døtre til Norge og Skien.
Klikk her for å lese Utrops intervju med Chowdury

    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] =>  
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Arne Hageberg/Norsk PEN
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=33797 paywall=false title=Ossietzkyprisen 2018 til Chowdury\nstdClass Object
(
    [ID] => 33775
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2018-09-14 19:00:00
    [post_date_gmt] => 2018-09-14 17:00:00
    [post_title] => Kulturnatt med Bollywood- og latino-smak
    [post_excerpt] => Oslo Kulturnatt er i full gang, og Melahuset kjører asiatisk og latin-amerikansk i sitt kveldsprogram denne fredagen.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => kulturnatt-med-bollywood-og-latino-smak
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2018-09-14 19:00:00
    [post_modified_gmt] => 2018-09-14 17:00:00
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/144587/
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
Tidligere på kvelden kunne man bivåne Shilpi Bhatnagar fra SHAKTI-kreativitet ha opplæring i Bollywood-dans for store og små. 
Senere i kveld skal gruppen Maria & Las Sjårås, bestående av Maria Orieta, Taran Greni og Misett Johansen, spille folkrock med latinamerikanske rytmer. 
[caption id="attachment_83480" align="alignright" width="240"]
							 [/caption]Begge eventer er del av Melahusets program under helgens Oslo Kulturnatt.
Bhatnagar, som til daglig jobber med mennesker, har drevet med indisk dans, hovedsakelig Kathak (en av tradisjonelle indiske dansestiler), folkedans og Bollywood fra ung alder i Norge. Hver tirsdag holder hun workshop i denne unike dansestilen.
Bildene tatt av Utrops utsendte medarbeider på stedet.

    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] =>  
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Claudio Castello
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=33775 paywall=false title=Kulturnatt med Bollywood- og latino-smak\nstdClass Object
(
    [ID] => 33777
    [post_author] => 1247
    [post_date] => 2018-09-16 05:12:00
    [post_date_gmt] => 2018-09-16 03:12:00
    [post_title] => Frp vil betale syrere i Norge 20.000 kroner for å reise hjem
    [post_excerpt] => Fremskrittspartiet tar til orde for at syrere uten permanent oppholdstillatelse i Norge skal få 20.000 kroner med seg hvis de reiser hjem frivillig.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => frp-vil-betale-syrere-i-norge-20-000-kroner-for-a-reise-hjem
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2018-09-16 05:12:00
    [post_modified_gmt] => 2018-09-16 03:12:00
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/134307/
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
Det er på tide at syrere som ikke har fått innvilget permanent oppholdstillatelse, forbereder seg på returen til hjemlandet, mener Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim, ifølge NRK. Frps stortingsgruppe ønsker derfor å etablere en ordning for frivillig retur, hvor hjemreisen er betalt og hvor det gis 20.000 kroner i kontanttilskudd til de som reiser.
– Syria trenger sårt gjenoppbygging, og at egne innbyggere reiser hjem. Det vil også være med på å dempe presset på innvandring til Norge, sier Helgheim.
Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) er det bare 2.400 av totalt 13.229 syrere som kom etter 2011, som har fått permanent oppholdstillatelse i Norge. UDI har ikke noe program for frivillig retur til Syria på grunn av sikkerhetssituasjonen i det krigsherjede landet.
Helgheim poengterer at det i flyktningforliket fra 2015 heter seg at flyktninger skal reise tilbake når forholdene i hjemlandet tillater det. Han hevder «det i deler av Syria nå er rolig».
Forliksdeltaker og regjeringspartner Venstre kaller forslaget naivt.
– Jeg ser ingen grunn til at vi skal oppfordre folk til å reise tilbake til Syria. Vi bør prioritere dem som er her, ta godt imot dem, sørge for at de blir godt integrert. Det er vår oppgave nå. Vi sender helt feil signaler hvis vi oppfordrer de nå til å reise tilbake, sier Guri Melby, innvandringspolitisk talsperson i Venstre.
(©NTB)

    [author] => NTB
    [thumbnail] => 
    [caption] => – Syria trenger sårt gjenoppbygging, og at egne innbyggere reiser hjem. Det vil også være med på å dempe presset på innvandring til Norge, sier Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Bjørn Inge Bergestuen 
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=33777 paywall=false title=Frp vil betale syrere i Norge 20.000 kroner for å reise hjem\nstdClass Object
(
    [ID] => 33770
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2018-09-14 07:00:00
    [post_date_gmt] => 2018-09-14 05:00:00
    [post_title] => Færre med afrikansk bakgrunn tar HPV-vaksinen
    [post_excerpt] => Færre jenter med afrikanske foreldre tar HPV-vaksine enn jenter med norske foreldre. Leger og helsesøstre varsler behov for informasjonsløft.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => faerre-med-afrikansk-bakgrunn-tar-hpv-vaksinen
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2018-09-14 07:00:00
    [post_modified_gmt] => 2018-09-14 05:00:00
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/134305/
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
Foreldrenes standpunkter har mye å si for om døtre får HPV-vaksinen eller ikke, viser en analyse Kreftregisteret har gjort av barnevaksinasjonsprogrammet, melder NRK.
Ifølge analysen kommer det frem at jenter med familiebakgrunn fra afrikanske land i mindre grad tar vaksinen enn jenter med norske foreldre. Døtre av asiatiske foreldre har på den andre siden langt høyere oppslutning om vaksinen.
Selv om kartleggingen ble gjennomført i 2015, mener forskerne ved Kreftregisteret at den er like representativ i dag.
Foreldre i enkelte kulturer tenker at døtrene deres ikke skal ha sex før de gifter seg, og da trenger de ikke vaksine.

– Det er nærliggende å tro at informasjon kan være en forklaring på hvorfor enkelte grupper bruker vaksinen mindre enn andre. Det er viktig å tenke på hvordan vi kommuniserer tilbudet, sier forsker Bo Terning Hansen i Kreftregisteret.
Henger sammen med sex og ekteskap
Overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Sveinung Wergeland Sørbye, tror ulike tanker om sex og ekteskap spiller inn.
– Foreldre i enkelte kulturer tenker at døtrene deres ikke skal ha sex før de gifter seg, og da trenger de ikke vaksine. Det de ikke tar hensyn til, er at mannen kanskje har hatt sex med andre før han gifter seg med henne, sier Sørbye.
Lege Friha Aftab ved Oslo universitetssjukehus mener på sin side at det er et stort behov for informasjon om HPV-vaksinen.
– Det er viktig at vi når ut med informasjon også til foreldre med minoritetsbakgrunn, slik at barna får muligheten til å ta vaksinen.
FAKTA
HPV-vaksinerte etter foreldrenes landbakgrunn:
64 prosent av jenter med somaliske foreldre
72 prosent av jenter med foreldre fra alle afrikanske land i undersøkelsen
78,5 prosent av jenter med norske foreldre
82 prosent av jenter med foreldre med iransk bakgrunn
83 prosent av jenter med foreldre fra alle asiatiske land i undersøkelsen
84 prosent av jenter med foreldre med pakistansk bakgrunn
91 prosent av jenter med foreldre med vietnamesisk bakgrunn
(Kilde: Kreftregisteret)

    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => flickr.com
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=33770 paywall=false title=Færre med afrikansk bakgrunn tar HPV-vaksinen\nstdClass Object
(
    [ID] => 33792
    [post_author] => 1247
    [post_date] => 2018-09-19 12:21:00
    [post_date_gmt] => 2018-09-19 10:21:00
    [post_title] => Asylbarn bør ivaretas av barnevernet, mener KrF
    [post_excerpt] => KrF kommer i høst til å fremme forslag om at også enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år ivaretas av barnevernet, ikke av Utlendingsdirektoratet.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => asylbarn-bor-ivaretas-av-barnevernet-mener-krf
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2018-09-19 12:21:00
    [post_modified_gmt] => 2018-09-19 10:21:00
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/134337/
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
– Det er barnevernet som kan gi disse barna den behandlingen og oppfølgingen de virkelig trenger, sier KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad til NTB.
– Det burde være en selvfølge at det er barnevernet som har dette ansvaret opp til 18 års alder, også når det gjelder asylbarn, sier han.
Også Redd Barna er kritisk til at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og ikke barnevernet som har ansvaret for de eldste asylbarna. Barnevernet har bare ansvaret for barn opp til 15 år.
Voldshendelse
Alle de fire personene som var involvert i voldshendelsen i Trondheim mandag, kom til Norge som mindreårige, enslige asylsøkere.
De to afghanerne på 17 og 19 år som ble drept i hendelsen, hadde begge fått opphold i Norge. Også en tredje person, som ble skadd i hendelsen, hadde fått opphold, mens situasjonen fortsatt er uavklart for den fjerde personen, som er siktet i saken.
Ropstad understreker at han ikke kjenner til hendelsen i Trondheim selv, og derfor uttaler seg på generelt grunnlag.
Midlertidighet
KrF-nestlederen deler Redd Barnas bekymring for at norske myndigheters utstrakte bruk av midlertidig opphold kan være skadelig for asylbarna. Det gjør også Trondheims ordfører Rita Ottervik.
– Det som er nytt nå – og som jeg ikke legger skjul på at jeg opplever som utfordrende – er at dette er mennesker som ikke vet om de får varig opphold, som ikke vet om de blir sendt ut igjen, sa hun tirsdag.
Ottervik betegner det som krevende for kommunen å motivere ungdommene til utdanning, arbeid og til å få framdrift i livene sine.
– Det er en påkjenning for den enkelte og en utfordring for kommunene som ivaretar disse menneskene. Vi må selvsagt gjøre så godt vi kan. Men den nasjonale politikken burde ha som fokus at det skal være færrest mulig midlertidige og i hvert fall kortest mulig, slik at folk får mulighet til å starte livene sine på nytt, sier Ottervik til NTB.
Fosterfamilier
Ropstad mener også det vil være viktig å få flere enslige mindreårige ut i fosterfamilier tidlig.
KrF-politikeren viser til at Nederland har hatt stor suksess med en løsning der én enhet koordinerer hele prosessen fra barnet kommer til asylsøknaden er behandlet. Barna kommer raskt til en fosterfamilie, gjerne med lik kulturell bakgrunn, og kan leve mer normalt mens de venter.
– Det kan bidra til at flere får den trygge og gode støtten og oppfølgingen de trenger, uavhengig av om de skal returneres eller bli i Norge, sier han.
Ropstad peker på at det i dag er kapasitet i systemet til å gjøre endringer, og at det nå er mulig å teste om dagens system kan endres.
Sterk kritikk
Redd Barna har flere ganger kritisert måten norske myndigheter ivaretar de enslige asylbarna på.
Regjeringen får kritikk for ikke å ha gjeninnført rimelighetsvilkåret knyttet til internflukt, og for å videreføre bruken av midlertidig opphold.
Det har de siste årene vært en økning i antallet enslige mindreårige som kommer til Norge, får midlertidig opphold og må forlate landet når de fyller 18 år.
I sommer fikk Norge også kritikk fra FNs barnekomité, som er bekymret for barns levevilkår i asylmottak, retur til utrygge områder og barn som forsvinner fra asylmottak.
(©NTB)

    [author] => NTB
    [thumbnail] => 
    [caption] =>  
    [photographer] => Array
        (
            [0] => dumbrofflaw.com
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=33792 paywall=false title=Asylbarn bør ivaretas av barnevernet, mener KrF\nstdClass Object
(
    [ID] => 33781
    [post_author] => 1247
    [post_date] => 2018-09-17 04:39:00
    [post_date_gmt] => 2018-09-17 02:39:00
    [post_title] => Aps asylliberale fløy puster lettet ut
    [post_excerpt] => Den asyl- og innvandringsliberale delen av Ap rustet seg til kamp mot migrasjonsutvalget innstilling, men er i stor grad beroliget av forslagene.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => aps-asylliberale-floy-puster-lettet-ut
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2018-09-17 04:39:00
    [post_modified_gmt] => 2018-09-17 02:39:00
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/134309/
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
Det blir fortsatt diskusjon på landsmøtet til våren rundt det som ventes å bli et av de viktigste politiske temaene i valgkampene som kommer, men det store migrasjonsoppgjøret er trolig avlyst. De fylkeslagene i Arbeiderpartiet som er mest liberale i migrasjonspolitikken – Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger – synes beroliget over innholdet i innstillingen til migrasjonsutvalget. som har vært ledet av Masud Gharahkhani, ifølge Vårt Land.
– Innstillingen fra utvalget er mer balansert enn debatten i forkant. Det har vært stemmer i utvalget med et annet syn enn Gharahkhani, noe som gjør at innstillingen har blitt mer nyansert, sier nestleder Lubna Jaffery, i Bergen.
– Her er det mange bra og spennende forslag, og utvalget har gjort en veldig god jobb. Jeg ser fram til videre diskusjon om dette temaet fram mot landsmøtet neste år, sier Oslo-leder Frode Jacobsen.
– Jeg er trygg på at vi kan samle et bredt flertall i partiet for en god og fremtidsrettet flyktning- og integreringspolitikk, sier Frode Berge, leder av Stavanger Ap.
Utvalget mener kvoteflyktninger er den mest rettferdige måte å ta imot flyktninger på og at mest ressurser må brukes til å hjelpe i nærområdene – der den store andelen flyktninger befinner seg. For å kunne motta flere kvoteflyktninger, foreslår utvalget å redusere andelen asylsøkere som kommer til Norge.
Arbeiderpartiet holder landsmøte 4. til 7. april neste år.
(©NTB)

    [author] => NTB
    [thumbnail] => 
    [caption] => Når ikke helt opp, tross respektabel valginnsats: Aps Masud Garakhani.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Henrik Kreilisheim
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=33781 paywall=false title=Aps asylliberale fløy puster lettet ut\nstdClass Object
(
    [ID] => 33791
    [post_author] => 1247
    [post_date] => 2018-09-19 12:12:00
    [post_date_gmt] => 2018-09-19 10:12:00
    [post_title] => 47 prosent av barna i familievoldssaker er fra innvandrerfamilier
    [post_excerpt] => Nesten halvparten av barna i familievoldssaker er fra innvandrerfamilier. Det viser en gjennomgang NRK har gjort av dommer i norske rettssaler i vår.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => 47-prosent-av-barna-i-familievoldssaker-er-fra-innvandrerfamilier
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2018-09-19 12:12:00
    [post_modified_gmt] => 2018-09-19 10:12:00
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/134335/
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
NRK har gått gjennom alle dommer fra norske rettssaler i mars, april og mai i år hvor barn har vært involverte i rettssaker mot deres aller nærmeste. Det ble domfellelse i 84 saker. I alt 135 barn var involvert i sakene. Av disse er 63 barn i innvandrerfamilier. Det vil si hele 47 prosent. De fleste har bakgrunn fra
Afrika og Asia, og mange er fra Afghanistan og Pakistan, viser NRK-undersøkelsen, Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøyskolen sier hun synes tallene er urovekkende. Hun mener alle som kommer til Norge må få tilbud om psykologiske undersøkelser.
Statistikken kan forklares med kulturelle og juridiske forskjeller, mener hun.
– Lovene er forskjellige i Norge sammenlignet med mange andre land. Det kan være at personer kommer fra svake statsdannelser med autoritære diktatur, hvor makten ligger i slekten og familien. De har ikke alle disse organisasjonene som vi har i utviklingslandene, forteller Bjørnebekk. Hun mener mye handler om æreskultur. Dessuten er det mange innvandrere som flykter fra traumaer, ikke minst krig, sier Bjørnebekk. (©NTB)

    [author] => NTB
    [thumbnail] => 
    [caption] =>  
    [photographer] => Array
        (
            [0] => allengabelaw.com
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=33791 paywall=false title=47 prosent av barna i familievoldssaker er fra innvandrerfamilier\nstdClass Object
(
    [ID] => 33794
    [post_author] => 1247
    [post_date] => 2018-09-20 05:00:00
    [post_date_gmt] => 2018-09-20 03:00:00
    [post_title] => Regjeringen dobler potten til kombinasjonsklasser for innvandrerungdommer
    [post_excerpt] => Regjeringen setter av 70 millioner kroner for at ungdommer som kommer til Norge uten å ha grunnskoleutdanning, skal fylle hullene på videregående skole.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => regjeringen-dobler-potten-til-kombinasjonsklasser-for-innvandrerungdommer
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2018-09-20 05:00:00
    [post_modified_gmt] => 2018-09-20 03:00:00
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/145479/
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
Regjeringen vil doble bevilgningen til såkalte kombinasjonsklasser i neste års budsjett, opplyste kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) på regjeringens integreringskonferanse onsdag.
Han påpeker at ungdommene det gjelder har formelle rettigheter, men ikke reelle muligheter til å gjennomføre videregående skole.
– De er for store for grunnskolen, men kan for lite til å klare seg i videregående. De faller mellom stoler, og de faller fra. Vi må få på plass et bedre system som gir ungdom en sjanse til å lykkes, sa han i sitt åpningsinnlegg.
Det er femte år på rad at regjeringen inviterer til nasjonal integreringskonferanse. I år er hovedtemaet kvalifisering og utdanning.
Sanner opplyste at regjeringens nye integreringsstrategi vil bli lagt fram i desember, og varsler reformer av introduksjonsprogrammet til våren.
(©NTB)

    [author] => NTB
    [thumbnail] => 
    [caption] =>  
    [photographer] => Array
        (
            [0] => ntnu.no
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=33794 paywall=false title=Regjeringen dobler potten til kombinasjonsklasser for innvandrerungdommer\nstdClass Object
(
    [ID] => 33778
    [post_author] => 1247
    [post_date] => 2018-09-16 05:15:00
    [post_date_gmt] => 2018-09-16 03:15:00
    [post_title] => 13 tivoliarbeidere pågrepet i Tønsberg
    [post_excerpt] => Politiet aksjonerte lørdag mot et omreisende tivoli i Tønsberg og pågrep 13 ukrainere som skal ha manglet gyldig arbeidstillatelse.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => 13-tivoliarbeidere-pagrepet-i-tonsberg
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2018-09-16 05:15:00
    [post_modified_gmt] => 2018-09-16 03:15:00
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/145477/
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
Alle de pågrepne er fraktet til utlendingsinternatet Trandum i påvente av vedtak fra UDI om utvisning fra Norge, opplyser Sørøst politidistrikt.
Tivoliet var en del av Messafestivalen i Tønsberg.
Det var politiets arbeidskrimenhet som sto bak aksjonen. Politiet opplyser til NTB at pågripelsene gikk rolig for seg.
(©NTB)

    [author] => NTB
    [thumbnail] => 
    [caption] =>  
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=33778 paywall=false title=13 tivoliarbeidere pågrepet i Tønsberg\nstdClass Object
(
    [ID] => 152919
    [post_author] => 1
    [post_date] => 2019-07-05 11:01:52
    [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:01:52
    [post_title] => Om Oss
    [post_excerpt] => 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => om-oss-2
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2019-07-11 06:30:54
    [post_modified_gmt] => 2019-07-11 04:30:54
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152919
    [menu_order] => 0
    [post_type] => page
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Utrop er ikke-partipolitisk og er religiøs uavhengig avis. Vi arbeider i tråd med Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Utrop driver seriøs og kritisk journalistikk, og fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt. Hovedaktiviteten er å publisere nyheter, aktualiteter og debatt som angår det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet.

Utrop går ut i feltet, intervjuer og tar aktiv del i samfunnsspørsmål. Utrop fungerer som en arena der lesere kan holde oppdatert om samfunnsutviklingen, dele sine erfaringer og få kunnskap og nettverk.

Utrops mål er å samle mennesker med all etnisk bakgrunn, også nordmenn under et flerkulturelt grunnlag og på like vilkår for å få til et tolerant samfunn med respekt for mangfoldet.

Utrop vil bidra til et samfunn fritt for rasisme og fordommer, til et demokratisk, liberalt og pluralistisk samfunn, basert på likeverd mellom kjønn, legning og etnisk- og religiøs bakgrunn og humanistisk etikk, menneskesyn og virkelighetsforståelse.

Utrop er en selvstendig mediebedrift basert på et ideelt grunnlag og uten noen form for kommersielle hensikter, men som alle andre mediebedrifter er vi avhengig av annonseinntekter for overlevelsen av avisen.

Utrops redaksjonelle aktiviteter er et resultat av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og innholdet er uten bindinger til utenforstående interesser.

Innsending av stoff er samtidig et aksept for Utrops publiseringsvilkår: Generelle vilkår

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet Copyright © Utrop.no

Utrop står ikke ansvarlig for meningsytringer som kommer frem i debattartikler, intervjuer og andre individuelt innsendte artikler.
    [author] => utrop
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => 
    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=152919 paywall=false title=Om Oss\nstdClass Object
(
    [ID] => 152921
    [post_author] => 1
    [post_date] => 2019-07-05 11:03:56
    [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:03:56
    [post_title] => Annonsér
    [post_excerpt] => 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => annonser-2
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2026-02-19 14:51:34
    [post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:51:34
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152921
    [menu_order] => 0
    [post_type] => page
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Annonsering i Utrop

1/4 side:

Liggende: 228 x 80 mm eller stående: 111 x 162 mm 

1/2 side:

Liggende: 228 x 162 mm eller stående: 111 x 330 mm

1/1 side:

228 x 330 mm

Web-banner på www.utrop.no

Bannerstørrelser (bredde x høyde i piksler)

Utrop.no: 768x150, 250x150, 180x400, 468x400.

Besøkstall

Kontakt oss for oppdaterte tall.
Prisene gjelder for annonsering på utrop.no eller mixcity.no. Annonsering på begge sidene gir en rabattert pakkepris.
Tekstannonse i Utrop sine nyhetsbrev
Kontakt oss for pris: annonse@utrop.no 
Utrop kan også inkludere bilde/logo i annonsen (pris etter avtale).

Annonsering over en sammenhengende periode gir rabattert pris. Vi kan også tilby spesialplassering av annonsen og annonsering via Facebook til våre lesere.
    [author] => utrop
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => 
    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=152921 paywall=false title=Annonsér\nstdClass Object
(
    [ID] => 152923
    [post_author] => 1
    [post_date] => 2019-07-05 11:04:53
    [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:04:53
    [post_title] => Abonnér
    [post_excerpt] => 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => abonner
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2026-02-19 14:50:34
    [post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:50:34
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152923
    [menu_order] => 0
    [post_type] => page
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] =>  Utrop driver seriøs og kritisk journalistikk, og fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt som angår det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet. Utrops mål er å samle mennesker med all etnisk bakgrunn, også nordmenn under et flerkulturelt grunnlag og på like vilkår for å få til et tolerant samfunn med respekt for mangfoldet.

Hos Utrop får du unike perspektiver som er fakta- og kunnskapsbaserte. Ved å abonnere bidrar du også til like muligheter for alle.
Klikk her for å tegne abonnement 
    [author] => utrop
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => 
    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=152923 paywall=false title=Abonnér\nstdClass Object
(
    [ID] => 152925
    [post_author] => 1
    [post_date] => 2019-07-05 11:06:12
    [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:06:12
    [post_title] => Kontaktinformasjon
    [post_excerpt] => 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => kontaktinformasjon-2
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2019-11-08 05:55:16
    [post_modified_gmt] => 2019-11-08 04:55:16
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152925
    [menu_order] => 0
    [post_type] => page
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Ansvarlig redaktør:
Majoran Vivekananthan
majoran(a)utrop.no

Postadresse:
Storgata 39
0182 Oslo
Norge/Norway

Besøksadresse:
Storgata 39, 5. etg (L).


Tlf:
+47 22 04 14 61

Annonse:
annonse(a)utrop.no

Kundeservice abonnement:
Oppsigelse og faktura må sendes per mail.
abo@utrop.no

Abonnementet løper til det sies opp. Vi refunderer ikke ved oppsigelse. Prisendringer forhåndsvarsles gjennom annonse i Utrop. Den nye prisen gjøres gjeldende også for abonnement som før prisendringen er forskuddsbetalt etter tidligere pris.

Debattredaktør:
Kim Ericsson
kim(a)utrop.no

Journalister:
Claudio Castello
claudio(a)utrop.no

Eva Holte
Eva@utrop.no

Kristian Mendoza
kristian(a)utrop.no

Salgs- og markedskoordinator:
Ola Gjethammer
ola(a)utrop.no

Vil du være med i Utrop-teamet? 

Tegne, skrive eller hjelpe oss på andre måter?
Send oss et ord på:
majoran(a)utrop.no
    [author] => utrop
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => 
    [video] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=152925 paywall=false title=Kontaktinformasjon\n