REQUEST_URI=/2013/42/bevisstgjoring-viktigst
activeUser=false
adminPreview=false
loggedUser=false
proArtReAcc=false
hashKey=false
session digitalAccess=NULL
postList count=29
stdClass Object
(
[ID] => 158222
[post_author] => 1208
[post_date] => 2019-07-11 05:29:35
[post_date_gmt] => 2019-07-11 03:29:35
[post_title] => Footer
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => footer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-07-25 05:00:21
[post_modified_gmt] => 2019-07-25 03:00:21
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=158222
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Kontaktinfo:
Telefon : 22 04 14 60
Utrop.no © utrop@utrop.no
Published using EasyPublishNow by Portu Media & Communication AS.
[author] => jasohan paramalingam
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 158222
[post_author] => 1208
[post_date] => 2019-07-11 05:29:35
[post_date_gmt] => 2019-07-11 03:29:35
[post_content] => Kontaktinfo:
Telefon : 22 04 14 60
Utrop.no © utrop@utrop.no
Published using EasyPublishNow by Portu Media & Communication AS.
[post_title] => Footer
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => footer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-07-25 05:00:21
[post_modified_gmt] => 2019-07-25 03:00:21
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=158222
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=158222 paywall=false title=Footer\nstdClass Object
(
[ID] => 196355
[post_author] => 3529
[post_date] => 2013-11-07 08:48:58
[post_date_gmt] => 2013-11-07 07:48:58
[post_title] => Forside av utgave 42-2013
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => forside-av-utgave-42-2013
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-11-13 08:50:27
[post_modified_gmt] => 2019-11-13 07:50:27
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=196355
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => 
[author] => a a
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 196355
[post_author] => 3529
[post_date] => 2013-11-07 08:48:58
[post_date_gmt] => 2013-11-07 07:48:58
[post_content] =>
[post_title] => Forside av utgave 42-2013
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => forside-av-utgave-42-2013
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-11-13 08:50:27
[post_modified_gmt] => 2019-11-13 07:50:27
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=196355
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=196355 paywall=false title=Forside av utgave 42-2013\nstdClass Object
(
[ID] => 26071
[post_author] => 0
[post_date] => 2013-10-23 22:30:00
[post_date_gmt] => 2013-10-23 20:30:00
[post_title] => Norsk nok?
[post_excerpt] => Fire etniske nordmenn og fire nordmenn med innvandrerbakgrunn plasseres under samme tak med felles oppdrag. De skal hjelpe det norske samfunnet å finne ut av hvor norsk en borger må være for å regnes som norsk nok.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => norsk-nok
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2013-10-23 22:30:00
[post_modified_gmt] => 2013-10-23 20:30:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/154721/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Nrk plasserte åtte nordmenn fra Oslo i samme hus. Fire av dem har flerkulturell bakgrunn. Sammen med fire etniske nordmenn får de alle anledningen til å finne ut av hva det vil si å være norsk. Hvor integrert må en med fremmedkulturell bakgrunn være for å bli norsk nok? Det spørsmålet skal deltakerne og seerne finne ut av gjennom fire dager der deltakerne bor under samme tak. Deretter skal de besøke hverandre hjemme for å få mer innblikk i hverandres hverdag.
Deltakerne får møte ulike mennesker i ulike settinger som deler sin mening om hva det vil si å være norsk. Men også deltakerne legger frem sine meninger, i tillegg til at de presenterer seg selv og avslører sine inntrykk av hverandre.
Hijab i politiet
Fahim Naeem, Rune Sivertsen, Rama Jama, Montadhar «Monta» Saleem, Mona Hellund-Angerer, Natacha U. G. Vuijsters, Julius Maske og Vera Orderud er deltakerne som en gang for alle skal hjelpe Norge å finne ut av hva som skal til for at en innvandrer blir norsk nok.
Allerede i første episode av realityserien var det høy temperatur i huset med meningsutveksling om hijab i politiet. Under meningsutvekslingen kommer det tydelig frem hvilke holdninger og fordommer de to gruppene har overfor hverandre og hverandres bakgrunn.
Denne uken gikk tredje episode av serien, som også kan ses på Nrk nett-tv.
[author] =>
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Skjermdump/nrk.no
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 26071
[post_author] => 0
[post_date] => 2013-10-23 22:30:00
[post_date_gmt] => 2013-10-23 20:30:00
[post_content] => Nrk plasserte åtte nordmenn fra Oslo i samme hus. Fire av dem har flerkulturell bakgrunn. Sammen med fire etniske nordmenn får de alle anledningen til å finne ut av hva det vil si å være norsk. Hvor integrert må en med fremmedkulturell bakgrunn være for å bli norsk nok? Det spørsmålet skal deltakerne og seerne finne ut av gjennom fire dager der deltakerne bor under samme tak. Deretter skal de besøke hverandre hjemme for å få mer innblikk i hverandres hverdag.
Deltakerne får møte ulike mennesker i ulike settinger som deler sin mening om hva det vil si å være norsk. Men også deltakerne legger frem sine meninger, i tillegg til at de presenterer seg selv og avslører sine inntrykk av hverandre.
Hijab i politiet
Fahim Naeem, Rune Sivertsen, Rama Jama, Montadhar «Monta» Saleem, Mona Hellund-Angerer, Natacha U. G. Vuijsters, Julius Maske og Vera Orderud er deltakerne som en gang for alle skal hjelpe Norge å finne ut av hva som skal til for at en innvandrer blir norsk nok.
Allerede i første episode av realityserien var det høy temperatur i huset med meningsutveksling om hijab i politiet. Under meningsutvekslingen kommer det tydelig frem hvilke holdninger og fordommer de to gruppene har overfor hverandre og hverandres bakgrunn.
Denne uken gikk tredje episode av serien, som også kan ses på Nrk nett-tv.
[post_title] => Norsk nok?
[post_excerpt] => Fire etniske nordmenn og fire nordmenn med innvandrerbakgrunn plasseres under samme tak med felles oppdrag. De skal hjelpe det norske samfunnet å finne ut av hvor norsk en borger må være for å regnes som norsk nok.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => norsk-nok
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2013-10-23 22:30:00
[post_modified_gmt] => 2013-10-23 20:30:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/154721/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=26071 paywall=false title=Norsk nok?\nstdClass Object
(
[ID] => 26138
[post_author] => 1776
[post_date] => 2013-11-11 13:00:00
[post_date_gmt] => 2013-11-11 12:00:00
[post_title] => Vil forandre folks inntrykk av Afrika
[post_excerpt] => Fra Johannesburg til Oslo med eklektisk soul: Guttene i bandet The Muffinz har som mål å dele litt av den moderne afrikanske musikkulturen med resten av verden.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => vil-forandre-folks-inntrykk-av-afrika
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-06-28 06:05:03
[post_modified_gmt] => 2019-06-28 04:05:03
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/142055/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => The Muffinz spiller i disse dager på skoler rundt i Buskerud. Norgesbesøket er realisert gjennom et samarbeid mellom Rikskonsertene og Buskerud-skolene. Målet er å fremme den sørafrikanske kulturen, som bandet påpeker er mer enn bastskjørt og bongo-trommer.
– Jeg tror de valgte oss fordi vi musikken vår representerer et mangfold av stiler. Det er litt afrikansk, litt rock, og vi lager dansemusikk. Vi har mange elementer ved musikken vår. De valgte nok oss fordi vi kan danne et bilde av hva Sør-Afrika har av musikk.
De sørafrikanske guttene har sunget hele livet, og har også lært seg å spille instrumenter etter hvert. The Muffinz består av en bassist, en trommeslager og tre gitarister (en av dem akustisk). Alle bandmedlemmene bidrar vokalt i tillegg til å spille instrumenter. Musikken deres er samfunnsorientert, og tar opp tema som angår folk overalt i verden. [caption id="attachment_73753" align="alignnone" width="696"]
Gregory "Keke" Mabusela og Mthabisi "Mthae" Sibanda under lydprøven på rikskonsertene. [/caption]
– Det er mye som kan sies gjennom våre opplevelser, gjennom det vi har sett og mange ting som har skjedd i landet vårt og rundt om i verden, sier Sifiso Buthelezi som spiller gitar i bandet og synger. [caption id="attachment_73755" align="alignnone" width="696"]
Sifiso "Atomza" Buthelezi på gitar under øvelsen hos rikskonsertene.[/caption]
"Edutainment"
Musikken deres handler like mye om å undervise som å underholde. De vil opplyse folk om samfunnsaktuelle tema.[caption id="attachment_73792" align="alignnone" width="696"]
Sifiso Buthelezi, Simhhiwe Kulla, Karabo Moeketsi, Mthabisi Sibanda og Gregory Mabusela[/caption]
– Vi underviser deg først. Læring gir en god følelse, den emosjonelle delen som de langsomme sangene gir deg, og dansen som man får av andre sanger. Men det viktigste er at stemmene kommer frem tydlig sånn at man forstår hva vi sier mens du beveger deg, sier basisten Karabo Moeketsi.
Livene deres er i stor grad en inspirasjonskilde til musikken deres, og de er opptatt av hva som skjer i verden til enhver tid. Musikken gjenspeiler dette, både direkte og indirekte. Mange av de temaene som blir brukt i sangtekstene er temaer som blir betraktet som kjedelige og gammeldagse.
– Vi synger om de tingene vi føler unge mennesker bør snakke om og ta opp, men som de likevel ikke gjør. Vi prøver å formidle disse beskjedene i musikken. Det blir som med medisinen, har man litt sukker, glir den lettere ned. Om budskapet i sangene våres høres bra ut, tar man det lettere inn, sier Butelezi.
Eklektisk soul
Musikken bærer preg av historier fra virkeligheten, fra deres liv og fra det afrikanske samfunnet som de mener mange har fått et forvrengt inntrykk av, spesielt i Vesten.
– Sør-Afrika er et intressant sted fullt av historier som må fortelles av sørafrikanere. Altfor lenge har utenforstående fortalt afrikanske historier, og mange av dem er veldig misforståtte og gammeldagse. Vi er moderne, og vi forteller våre historier slik vi vil at våre historier skal bli fortalt, sier Moeketsi.
Musikken er relevant, en blanding av gammelt og nytt. Den gjenspeiler hvem The Muffinz er som musikere. Historiene i musikken deres tar utgangspunkt i bandmedlemmenes egne opplevelser, og at det gjør at hvert enkelt medlem av gruppen kan bidra med en egen "sound". De blander mange stiler, alt fra soul til rock blir utforsket.
– Vi vil at musikken tiltaler sjelen, vi kaller det for eklektisk soul.
Ønsker å reise langt
De har ikke reist mye for å promotere musikken sin, men den har spredd seg takket være Internett.
– Musikken vår har reist verden rundt. Musikken er oss, og musikken er Sør-Afrika, så om noen i Kina har hørt musikken vår, har de på en måte hørt Sør-Afrika. Musikken er en del av oss, og forhåpentligvis kan vi forflytte oss sammen med musikken, som har reist så langt, forklarer Buthelezi.
– Musikken kom til Norge, og her er vi, så forhåpentligvis skjer det også med resten av verden, skyter Moeketsi inn.
[author] => Koubang Mbilase Enyam
[thumbnail] => 
[caption] => Karabo Moeketsi på el-gitar, Gregory Mabusela på trommer, Mthabisi Sibanda på akustisk gitar og Simphiwe Kulla på el-gitar
[photographer] => Array
(
[0] => Koubang M Enyam
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 26138
[post_author] => 1776
[post_date] => 2013-11-11 13:00:00
[post_date_gmt] => 2013-11-11 12:00:00
[post_content] => The Muffinz spiller i disse dager på skoler rundt i Buskerud. Norgesbesøket er realisert gjennom et samarbeid mellom Rikskonsertene og Buskerud-skolene. Målet er å fremme den sørafrikanske kulturen, som bandet påpeker er mer enn bastskjørt og bongo-trommer.
– Jeg tror de valgte oss fordi vi musikken vår representerer et mangfold av stiler. Det er litt afrikansk, litt rock, og vi lager dansemusikk. Vi har mange elementer ved musikken vår. De valgte nok oss fordi vi kan danne et bilde av hva Sør-Afrika har av musikk.
De sørafrikanske guttene har sunget hele livet, og har også lært seg å spille instrumenter etter hvert. The Muffinz består av en bassist, en trommeslager og tre gitarister (en av dem akustisk). Alle bandmedlemmene bidrar vokalt i tillegg til å spille instrumenter. Musikken deres er samfunnsorientert, og tar opp tema som angår folk overalt i verden. [caption id="attachment_73753" align="alignnone" width="696"]Gregory "Keke" Mabusela og Mthabisi "Mthae" Sibanda under lydprøven på rikskonsertene. [/caption]
– Det er mye som kan sies gjennom våre opplevelser, gjennom det vi har sett og mange ting som har skjedd i landet vårt og rundt om i verden, sier Sifiso Buthelezi som spiller gitar i bandet og synger. [caption id="attachment_73755" align="alignnone" width="696"]Sifiso "Atomza" Buthelezi på gitar under øvelsen hos rikskonsertene.[/caption]
"Edutainment"
Musikken deres handler like mye om å undervise som å underholde. De vil opplyse folk om samfunnsaktuelle tema.[caption id="attachment_73792" align="alignnone" width="696"]Sifiso Buthelezi, Simhhiwe Kulla, Karabo Moeketsi, Mthabisi Sibanda og Gregory Mabusela[/caption]
– Vi underviser deg først. Læring gir en god følelse, den emosjonelle delen som de langsomme sangene gir deg, og dansen som man får av andre sanger. Men det viktigste er at stemmene kommer frem tydlig sånn at man forstår hva vi sier mens du beveger deg, sier basisten Karabo Moeketsi.
Livene deres er i stor grad en inspirasjonskilde til musikken deres, og de er opptatt av hva som skjer i verden til enhver tid. Musikken gjenspeiler dette, både direkte og indirekte. Mange av de temaene som blir brukt i sangtekstene er temaer som blir betraktet som kjedelige og gammeldagse.
– Vi synger om de tingene vi føler unge mennesker bør snakke om og ta opp, men som de likevel ikke gjør. Vi prøver å formidle disse beskjedene i musikken. Det blir som med medisinen, har man litt sukker, glir den lettere ned. Om budskapet i sangene våres høres bra ut, tar man det lettere inn, sier Butelezi.
Eklektisk soul
Musikken bærer preg av historier fra virkeligheten, fra deres liv og fra det afrikanske samfunnet som de mener mange har fått et forvrengt inntrykk av, spesielt i Vesten.
– Sør-Afrika er et intressant sted fullt av historier som må fortelles av sørafrikanere. Altfor lenge har utenforstående fortalt afrikanske historier, og mange av dem er veldig misforståtte og gammeldagse. Vi er moderne, og vi forteller våre historier slik vi vil at våre historier skal bli fortalt, sier Moeketsi.
Musikken er relevant, en blanding av gammelt og nytt. Den gjenspeiler hvem The Muffinz er som musikere. Historiene i musikken deres tar utgangspunkt i bandmedlemmenes egne opplevelser, og at det gjør at hvert enkelt medlem av gruppen kan bidra med en egen "sound". De blander mange stiler, alt fra soul til rock blir utforsket.
– Vi vil at musikken tiltaler sjelen, vi kaller det for eklektisk soul.
Ønsker å reise langt
De har ikke reist mye for å promotere musikken sin, men den har spredd seg takket være Internett.
– Musikken vår har reist verden rundt. Musikken er oss, og musikken er Sør-Afrika, så om noen i Kina har hørt musikken vår, har de på en måte hørt Sør-Afrika. Musikken er en del av oss, og forhåpentligvis kan vi forflytte oss sammen med musikken, som har reist så langt, forklarer Buthelezi.
– Musikken kom til Norge, og her er vi, så forhåpentligvis skjer det også med resten av verden, skyter Moeketsi inn.
[post_title] => Vil forandre folks inntrykk av Afrika
[post_excerpt] => Fra Johannesburg til Oslo med eklektisk soul: Guttene i bandet The Muffinz har som mål å dele litt av den moderne afrikanske musikkulturen med resten av verden.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => vil-forandre-folks-inntrykk-av-afrika
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-06-28 06:05:03
[post_modified_gmt] => 2019-06-28 04:05:03
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/142055/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=26138 paywall=false title=Vil forandre folks inntrykk av Afrika\nstdClass Object
(
[ID] => 26161
[post_author] => 626
[post_date] => 2013-11-04 17:34:00
[post_date_gmt] => 2013-11-04 16:34:00
[post_title] => Valgfiasko truer fredsprosess
[post_excerpt] => Aksjonister angrep valglokaler.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => valgfiasko-truer-fredsprosess
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2013-11-04 17:34:00
[post_modified_gmt] => 2013-11-04 16:34:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/154722/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Forrige helgs lokalvalg blant den serbiske minoriteten i Kosovo var den viktigste prøvesteinen på om tilnærmingen mellom Serbia og Kosovo kunne utføres i praksis.
Likevel mislyktes valgprosessen fullstendig. Aksjonister tilknyttet en valgboikottbevegelse gikk hardt til verks mot det mindretallet som gikk til valglokalene. Velgerne ble filmet på vei inn, og møtt med truende tilrop, skriver kureren.no.
– Vi konkluderer at valgene i de serbiske områdene ikke var frie, og at det har forekommet systematiske angrep mot enkeltvelgere, uttalte OSSEs generalsekretær, Lamberto Zannier, i en pressemelding.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Lutfattig: til sitt krigsherjede hjemsted donerte Utøya-offer Lejla Selacis familie 80.000 kroner fra minnefondet hennes. Selaci var et av ofrene for terrorangrepet 22. juli.
[photographer] => Array
(
[0] => David Bailey
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 26161
[post_author] => 626
[post_date] => 2013-11-04 17:34:00
[post_date_gmt] => 2013-11-04 16:34:00
[post_content] => Forrige helgs lokalvalg blant den serbiske minoriteten i Kosovo var den viktigste prøvesteinen på om tilnærmingen mellom Serbia og Kosovo kunne utføres i praksis.
Likevel mislyktes valgprosessen fullstendig. Aksjonister tilknyttet en valgboikottbevegelse gikk hardt til verks mot det mindretallet som gikk til valglokalene. Velgerne ble filmet på vei inn, og møtt med truende tilrop, skriver kureren.no.
– Vi konkluderer at valgene i de serbiske områdene ikke var frie, og at det har forekommet systematiske angrep mot enkeltvelgere, uttalte OSSEs generalsekretær, Lamberto Zannier, i en pressemelding.
[post_title] => Valgfiasko truer fredsprosess
[post_excerpt] => Aksjonister angrep valglokaler.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => valgfiasko-truer-fredsprosess
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2013-11-04 17:34:00
[post_modified_gmt] => 2013-11-04 16:34:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/154722/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=26161 paywall=false title=Valgfiasko truer fredsprosess\nstdClass Object
(
[ID] => 26160
[post_author] => 626
[post_date] => 2013-11-04 17:12:00
[post_date_gmt] => 2013-11-04 16:12:00
[post_title] => Ukas sitater
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ukas-sitater-7
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2013-11-04 17:12:00
[post_modified_gmt] => 2013-11-04 16:12:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/154724/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Satt på spissen pleier vi å si at vi bytter ut unge møringer med menn fra Polen.
Trygve Grydeland, rådgiver ved plan- og analyseavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune til Romsdals Budstikke om den høyeste innvandringen noensinne til fylket.
«I dag en moské, i morgen jihad»
Tekst på bannerne til nasjonalistiske russiske grupper som demonstrerte mot innvandring fra Kaukasus i Moskva. Flere tusen nasjonalister viftet med flagg og ropte slagord mot muslimer og mot innvandring, ifølge itromso.no.
– Norge må først og fremst velge kvoteflyktninger der nøden er størst. Vi må ta ut de menneskene som har størst behov for beskyttelse.
Leder for informasjonsavdelingen i Flyktninghjelpen, Rolf Vestviks (bildet), kommentar til NRK om den nye regjeringens asyl- og flyktningpolitikk.
– Her handler det ikke om økt innvandring, men om mennesker har fått lovlig opphold, og har de samme rettigheter som oss. Å la dem sitte midlertidig i norske asylmottak fordi norske kommuner ikke vil ta imot dem er uverdig. Nå må kommunepolitikerne ta seg sammen og ikke bare skylde på bolig- og jobbmangel.
Frps Halvar Rønneberg til NRK, hvor han langer ut mot kommuner som ikke vil bosette flyktninger.
– Barn som raner og ungdom som reiser til Somalia for å slåss for al-Shabaab er to sider av samme sak. Mistilpasset ungdom er sårbare, og lette å føre på feil veier, om den så fører til terrorisme eller kriminalitet.
Elvis Chi Nwosu til Dagbladet.no, søndag 3. november 2013.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Flyktninghjelpen
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 26160
[post_author] => 626
[post_date] => 2013-11-04 17:12:00
[post_date_gmt] => 2013-11-04 16:12:00
[post_content] => – Satt på spissen pleier vi å si at vi bytter ut unge møringer med menn fra Polen.
Trygve Grydeland, rådgiver ved plan- og analyseavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune til Romsdals Budstikke om den høyeste innvandringen noensinne til fylket.
«I dag en moské, i morgen jihad»
Tekst på bannerne til nasjonalistiske russiske grupper som demonstrerte mot innvandring fra Kaukasus i Moskva. Flere tusen nasjonalister viftet med flagg og ropte slagord mot muslimer og mot innvandring, ifølge itromso.no.
– Norge må først og fremst velge kvoteflyktninger der nøden er størst. Vi må ta ut de menneskene som har størst behov for beskyttelse.
Leder for informasjonsavdelingen i Flyktninghjelpen, Rolf Vestviks (bildet), kommentar til NRK om den nye regjeringens asyl- og flyktningpolitikk.
– Her handler det ikke om økt innvandring, men om mennesker har fått lovlig opphold, og har de samme rettigheter som oss. Å la dem sitte midlertidig i norske asylmottak fordi norske kommuner ikke vil ta imot dem er uverdig. Nå må kommunepolitikerne ta seg sammen og ikke bare skylde på bolig- og jobbmangel.
Frps Halvar Rønneberg til NRK, hvor han langer ut mot kommuner som ikke vil bosette flyktninger.
– Barn som raner og ungdom som reiser til Somalia for å slåss for al-Shabaab er to sider av samme sak. Mistilpasset ungdom er sårbare, og lette å føre på feil veier, om den så fører til terrorisme eller kriminalitet.
Elvis Chi Nwosu til Dagbladet.no, søndag 3. november 2013.
[post_title] => Ukas sitater
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ukas-sitater-7
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2013-11-04 17:12:00
[post_modified_gmt] => 2013-11-04 16:12:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/154724/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=26160 paywall=false title=Ukas sitater\nstdClass Object
(
[ID] => 25700
[post_author] => 0
[post_date] => 2013-11-14 11:00:00
[post_date_gmt] => 2013-11-14 10:00:00
[post_title] => Skeive innvandrere sliter oftere enn andre
[post_excerpt] => Ny forskningsrapport viser at innvandrere sliter oftere enn andre, og at de føler seg ensomme.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => skeive-innvandrere-sliter-oftere-enn-andre
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-06-25 09:12:44
[post_modified_gmt] => 2019-06-25 07:12:44
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/126620/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I dag legges rapporten kalt «Åpne rom, lukkede rom: LHBT-personer med etnisk minoritetsbakgrunn» frem på konferansen «LHBT: Status 2013». Den er forfattet av Olav Elgvin, Kristine Bue og Arne Backer Grønningsæter.
Formålet er å utdype og utvide kunnskapen om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) med etnisk minoritetsbakgrunn, skriver nrk.no.
– Forskningsrapporten viser blant annet at innvandrere sliter oftere enn andre, og at de føler seg ensomme. Flere av informantene har opplevd fysisk eller psykisk vold, og sliter med ettervirkninger knyttet det til å ha en annen seksualitet enn andre. Det er viktig å kartlegge bedre og forstå hva som ligger bak, sier Mari Trommald, direktør for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet til NRK.no.[caption id="attachment_73840" align="alignnone" width="696"]
Helse- og omsorgsdepartementet[/caption]
Rapporten som nå legges frem tar for seg også transpersoner med innvandringsbakgrunn, noe som ikke er gjort tidligere.
26 kvalitative dybdeintervjuer med LHBT-personer – fire somaliere, seks latinamerikanere, seks pakistanere, seks arabere, en iraner, en etiopier, en sørøst-asiat og en fra Balkan. Av disse var fem transpersoner, fire lesbiske kvinner, tre bifile kvinner, en udefinert kvinne og 13 homofile menn.
Trommald forteller at den kvalitative analysen viser at det større utfordringer gjør seg gjeldende for en person som har annen seksuell orientering og identitetsutfordringer knyttet til det, samtidig som de har en annen etnisk bakgrunn. Hun synes det er oppsiktsvekkende at rapporten bekrefter det som var trodd i forkant.
Hun syns også det var interessant å se at nesten halvparten av dem fikk innvilget opphold.Fra januar til september i år var det 49 som søkte om opphold i Norge basert på kjønnsidentitet eller seksuell orientering. Det er mer enn det dobbelte av fjoråret. Nesten halvparten av dem fikk innvilget opphold. Trommald synes det er interessant å se skriver NrK.no.
[author] =>
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Flickr/Guillaume Paumier
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 25700
[post_author] => 0
[post_date] => 2013-11-14 11:00:00
[post_date_gmt] => 2013-11-14 10:00:00
[post_content] => I dag legges rapporten kalt «Åpne rom, lukkede rom: LHBT-personer med etnisk minoritetsbakgrunn» frem på konferansen «LHBT: Status 2013». Den er forfattet av Olav Elgvin, Kristine Bue og Arne Backer Grønningsæter.
Formålet er å utdype og utvide kunnskapen om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) med etnisk minoritetsbakgrunn, skriver nrk.no.
– Forskningsrapporten viser blant annet at innvandrere sliter oftere enn andre, og at de føler seg ensomme. Flere av informantene har opplevd fysisk eller psykisk vold, og sliter med ettervirkninger knyttet det til å ha en annen seksualitet enn andre. Det er viktig å kartlegge bedre og forstå hva som ligger bak, sier Mari Trommald, direktør for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet til NRK.no.[caption id="attachment_73840" align="alignnone" width="696"]Helse- og omsorgsdepartementet[/caption]
Rapporten som nå legges frem tar for seg også transpersoner med innvandringsbakgrunn, noe som ikke er gjort tidligere.
26 kvalitative dybdeintervjuer med LHBT-personer – fire somaliere, seks latinamerikanere, seks pakistanere, seks arabere, en iraner, en etiopier, en sørøst-asiat og en fra Balkan. Av disse var fem transpersoner, fire lesbiske kvinner, tre bifile kvinner, en udefinert kvinne og 13 homofile menn.
Trommald forteller at den kvalitative analysen viser at det større utfordringer gjør seg gjeldende for en person som har annen seksuell orientering og identitetsutfordringer knyttet til det, samtidig som de har en annen etnisk bakgrunn. Hun synes det er oppsiktsvekkende at rapporten bekrefter det som var trodd i forkant.
Hun syns også det var interessant å se at nesten halvparten av dem fikk innvilget opphold.Fra januar til september i år var det 49 som søkte om opphold i Norge basert på kjønnsidentitet eller seksuell orientering. Det er mer enn det dobbelte av fjoråret. Nesten halvparten av dem fikk innvilget opphold. Trommald synes det er interessant å se skriver NrK.no.
[post_title] => Skeive innvandrere sliter oftere enn andre
[post_excerpt] => Ny forskningsrapport viser at innvandrere sliter oftere enn andre, og at de føler seg ensomme.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => skeive-innvandrere-sliter-oftere-enn-andre
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-06-25 09:12:44
[post_modified_gmt] => 2019-06-25 07:12:44
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/126620/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=25700 paywall=false title=Skeive innvandrere sliter oftere enn andre\nstdClass Object
(
[ID] => 26191
[post_author] => 0
[post_date] => 2013-11-08 17:00:00
[post_date_gmt] => 2013-11-08 16:00:00
[post_title] => Presenterte ny kunnskap om homofile minoriteter
[post_excerpt] => I dag kom den første forskningsrapporten gjort i Norge om personer med minoritetsbakgrunn som er lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner (LHBT).
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => presenterte-ny-kunnskap-om-homofile-minoriteter
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-06-25 09:10:27
[post_modified_gmt] => 2019-06-25 07:10:27
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/126595/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Fafos rapport om LHBT (lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner) med etnisk minoritetsbakgrunn ble lagt fram på konferansen LHBT: Status 2013 i dag. Rapporten har fått navnet «Åpne rom, lukkede rom: LHBT i etniske minoritetsgrupper», og er gjort av Olav Elgvin, Kristine Bue og Arne Grønningsæter.
Forskerne fant blant annet at:
- Mens samfunnet ellers i stor grad nå har en stor toleranse for LHBT-personer, er det fortsatt til dels store utfordringer på dette området i minoritetsmiljøer.
- De fleste ser nå på homofili som noe man "er", ikke på en seksuell handling som har vært utbredt tidligere.
- Mange har lite eller ingen kontakt med familie fordi deres legning ikke tolereres av dem. Mye er knyttet til skam og ære for familien, og fokus er på hva andre tror om dem om de har et barn som er "skeivt".
- Flere opplever det som vanskelig å komme inn i "skeive" miljøer der folk med etnisk norsk bakgrunn dominerer. De rapporterer om rasisme og manglende aksept for deres verdier og holdninger. Mange synes også at dette miljøet er for utagerende og føler seg for konservative for dette.
- Mange sliter med både fysiske og psykiske lidelser.
- Flere savner å ha tilhørighet, særlig om de ikke har kontakt med familien, og kjenner seg ensomme.
Minoriteten må inkluderes
Susanne Demou Øvergaard, generalsekretær i organisasjonen Skeiv verden, sier til Utrop at det er på høy tid at det er blitt gjort forskning på området. Hun håper den neste levekårsrapporten som kommer vil inkludere denne gruppen, i stedet for at man, som nå, har laget to rapporter.[caption id="attachment_73854" align="alignnone" width="696"]
Susanne Demou Øvergard i foreningen Skeiv verden er glad man har fått en forskningsrapport om levekårene for minoritetspersoner som er lespiske, homofile, bifile eller transpersoner.[/caption]
– Rapporten viser et mangfold, sier hun. Den virker kanskje noe rotete, men det er nettopp fordi dette ikke er en homogen gruppe.[caption id="attachment_73853" align="alignnone" width="696"]
Fethawit Hakin og Susanne Demou Øvergard i foreningen Skeiv verden fikk mange innspill under workshoppen "skeive minoriteter og flerkultur" under LHTB-konferansen 8.november.[/caption]
Øvergaard savner fokus på folks egne utfordringer i tillegg til de utenforstående områdene som kultur, religion og rasisme. Folk kan slite mye med skam blant annet, som er viktig å ha med seg når man skal gjøre noe for de det gjelder.
Hun mener at det er viktig at man bevilger midler og at man har en plan for disse gruppene, også fordi hun tror det er en gruppe som vil bli stadig større. Norge er et av de beste landene å bo i som skeiv ifølge internasjonale statistikker, og mange er klar over dette når de søker asyl i Norge. Også studenter og arbeidstinnvandrere velger av og til Norge av samme årsak.
Forskningen viser mangfold
Forskerne har jobbet med spørsmålet om bvordan det er å leve som lesbisk, homofil, bifil eller transperson i Norge når man har ikke-vestlig etnisk minoritetsbakgrunn. De er kommet fram til at gruppen ikke kan sees under ett, men at de har ulike erfaringer: Noen lever åpent og møter aksept for det, mens andre må bryte kontakten med sin familie. Mange synes det er vanskelig å komme inn i LHBT-miljøer som domineres av etnisk norske. Ofte føler de seg ikke hjemme, og kan møte fordommer. En del opplever ettervirkninger etter psykisk og fysisk vold. Mange er ensomme og synes det er vanskelig å finne en partner. Samtidig er det flere som synes livet som LHBT-person med minoritetsbakgrunn er uproblematisk.
Basert på intervjuer
Rapporten er basert på feltarbeid og intervjuer blant LHBT-personer med ulik etnisk bakgrunn. Uten å dra vidtrekkende konklusjoner, kan det virke som om det i noen etniske grupper, som dem med opphav fra Pakistan eller arabiske land, har blitt mer akseptert å leve som lesbisk eller homofil de siste årene.
Under paneldebatten etter fremleggelsen av rapporten sier Shoaib Sultan i Antirasistisk senter at han tror dette kan være fordi disse gruppene har vært lenge i Norge, og dermed også er blitt mer tilpasset norske forhold.
Les hele rapporten her
[author] => [thumbnail] =>
[caption] => F.v. Susanne Demou Øvergard (Skeiv verden), Dorthe Trøften (OMOD), Shoaib Sultan (Antirasistisk senter) og Olav Elgvin (Fafo) i samtale etter lansering av rapporten "Åpne rom, lukkede rom: LHBT i etniske minoritetsgrupper"
[photographer] => Array
(
[0] => Torunn Grymer
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 26191
[post_author] => 0
[post_date] => 2013-11-08 17:00:00
[post_date_gmt] => 2013-11-08 16:00:00
[post_content] => Fafos rapport om LHBT (lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner) med etnisk minoritetsbakgrunn ble lagt fram på konferansen LHBT: Status 2013 i dag. Rapporten har fått navnet «Åpne rom, lukkede rom: LHBT i etniske minoritetsgrupper», og er gjort av Olav Elgvin, Kristine Bue og Arne Grønningsæter.
Forskerne fant blant annet at:
- Mens samfunnet ellers i stor grad nå har en stor toleranse for LHBT-personer, er det fortsatt til dels store utfordringer på dette området i minoritetsmiljøer.
- De fleste ser nå på homofili som noe man "er", ikke på en seksuell handling som har vært utbredt tidligere.
- Mange har lite eller ingen kontakt med familie fordi deres legning ikke tolereres av dem. Mye er knyttet til skam og ære for familien, og fokus er på hva andre tror om dem om de har et barn som er "skeivt".
- Flere opplever det som vanskelig å komme inn i "skeive" miljøer der folk med etnisk norsk bakgrunn dominerer. De rapporterer om rasisme og manglende aksept for deres verdier og holdninger. Mange synes også at dette miljøet er for utagerende og føler seg for konservative for dette.
- Mange sliter med både fysiske og psykiske lidelser.
- Flere savner å ha tilhørighet, særlig om de ikke har kontakt med familien, og kjenner seg ensomme.
Minoriteten må inkluderes
Susanne Demou Øvergaard, generalsekretær i organisasjonen Skeiv verden, sier til Utrop at det er på høy tid at det er blitt gjort forskning på området. Hun håper den neste levekårsrapporten som kommer vil inkludere denne gruppen, i stedet for at man, som nå, har laget to rapporter.[caption id="attachment_73854" align="alignnone" width="696"]Susanne Demou Øvergard i foreningen Skeiv verden er glad man har fått en forskningsrapport om levekårene for minoritetspersoner som er lespiske, homofile, bifile eller transpersoner.[/caption]
– Rapporten viser et mangfold, sier hun. Den virker kanskje noe rotete, men det er nettopp fordi dette ikke er en homogen gruppe.[caption id="attachment_73853" align="alignnone" width="696"]Fethawit Hakin og Susanne Demou Øvergard i foreningen Skeiv verden fikk mange innspill under workshoppen "skeive minoriteter og flerkultur" under LHTB-konferansen 8.november.[/caption]
Øvergaard savner fokus på folks egne utfordringer i tillegg til de utenforstående områdene som kultur, religion og rasisme. Folk kan slite mye med skam blant annet, som er viktig å ha med seg når man skal gjøre noe for de det gjelder.
Hun mener at det er viktig at man bevilger midler og at man har en plan for disse gruppene, også fordi hun tror det er en gruppe som vil bli stadig større. Norge er et av de beste landene å bo i som skeiv ifølge internasjonale statistikker, og mange er klar over dette når de søker asyl i Norge. Også studenter og arbeidstinnvandrere velger av og til Norge av samme årsak.
Forskningen viser mangfold
Forskerne har jobbet med spørsmålet om bvordan det er å leve som lesbisk, homofil, bifil eller transperson i Norge når man har ikke-vestlig etnisk minoritetsbakgrunn. De er kommet fram til at gruppen ikke kan sees under ett, men at de har ulike erfaringer: Noen lever åpent og møter aksept for det, mens andre må bryte kontakten med sin familie. Mange synes det er vanskelig å komme inn i LHBT-miljøer som domineres av etnisk norske. Ofte føler de seg ikke hjemme, og kan møte fordommer. En del opplever ettervirkninger etter psykisk og fysisk vold. Mange er ensomme og synes det er vanskelig å finne en partner. Samtidig er det flere som synes livet som LHBT-person med minoritetsbakgrunn er uproblematisk.
Basert på intervjuer
Rapporten er basert på feltarbeid og intervjuer blant LHBT-personer med ulik etnisk bakgrunn. Uten å dra vidtrekkende konklusjoner, kan det virke som om det i noen etniske grupper, som dem med opphav fra Pakistan eller arabiske land, har blitt mer akseptert å leve som lesbisk eller homofil de siste årene.
Under paneldebatten etter fremleggelsen av rapporten sier Shoaib Sultan i Antirasistisk senter at han tror dette kan være fordi disse gruppene har vært lenge i Norge, og dermed også er blitt mer tilpasset norske forhold.
Les hele rapporten her
[post_title] => Presenterte ny kunnskap om homofile minoriteter [post_excerpt] => I dag kom den første forskningsrapporten gjort i Norge om personer med minoritetsbakgrunn som er lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner (LHBT). [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => presenterte-ny-kunnskap-om-homofile-minoriteter [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-06-25 09:10:27 [post_modified_gmt] => 2019-06-25 07:10:27 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/126595/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=26191 paywall=false title=Presenterte ny kunnskap om homofile minoriteter\nstdClass Object ( [ID] => 26127 [post_author] => 1776 [post_date] => 2013-11-07 15:00:00 [post_date_gmt] => 2013-11-07 14:00:00 [post_title] => Musikk som våpen [post_excerpt] => Under årets Oslo World Music Festival, møttes musikere fra hele verden for å diskutere musikkens innvirkning på vanskelige samfunnsspørsmål. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => musikk-som-vapen [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-06-28 06:04:46 [post_modified_gmt] => 2019-06-28 04:04:46 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/142048/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>Et panel av internasjonale ansikt var på plass på Nobels Fredssenter forrige uke under årets seminar "Music as a weapon". Panelet diskuterte de ulike måtene musikken kan ha en innvirkning på samfunnet og deres innbyggere.
Diskusjonen om musikk som våpen forener ulike personer fra ulike deler av verden og deres erfaringer som musikere og samfunnsengasjerte var et viktig fokuspunkt for diskusjonen. Den arabiske våren er en inspirasjon for den unge Maryam Saleh, og hun bruker musikken som uttrykksform for å engasjere publikum. For Manny Ansar fra Mali brukes musikken til å samle et splittet folk og til å understreke den kraften som finnes i ord og rytmer.
Rive ned skiller
– Musikk er et verktøy som forener folk, mens våpen er noe som får folk til å gjemme seg i frykt og forlate gatene så har musikken den motsatte effekten. Den har kraften til å rive ned skiller, skape tilhørighet og en bevissthet rundt store konflikter. Musikk kan være et våpen for fred, sier Ansar som er ansvarlig for musikkfestivalen Festival du desert.[caption id="attachment_73744" align="alignnone" width="696"]
Tamer Abu Ghazaleh fra Palestina fortalte hvordan han bruker musikken sin til å påvirke, inspirere og motivere folk i hele verden.[/caption]
Arrangementet ble holdt i forbindelse med Oslo World Music Festival og mange var møtt for å diskutere musikkens innflytelse på samfunnet. Debattantene var fra alle verdens hjørner, og foregikk delvis på engelsk og fransk.[caption id="attachment_73745" align="alignnone" width="696"]
Sangerinnen Rokia Traoré var en debattant under arrangementet, og fortalte hvordan hun bruker sin musikk til å ta opp omstridte tema.[/caption]
– Musikk kan brukes særlig for å fremme fred, men i noen tilfeller kan det også være et uttrykk for krig og hat. Heldigvis er de fleste artister ambassadører for fred, men noen ganger klarer ledere og statsoverhoder å overtale artister til å være det motsatte – et våpen i krig og et våpen for hat, sier Yusuf Mahmoud fra Tanzania, som er festivaldirektør for musikkfestivalen Sauti Za Busara på Zanzibar.
Musikk for rettferdighet
Brahim El Mazned arrangerer festivalen Timitar i Marokko og forteller at musikken finnes i det offentlige rom –at folk strømmer til festivalen fra fjernt å nært for å dele musikken sin med andre på tvers av kulturer.
– Hos oss er det en tradisjon å samle mange folk fra flere regioner etter innhøstningen av grønnsaker om sommeren, til den såkalte mousem, innhøstingsfestivalen. Flere tusen folk samler seg for å ta del i festlighetene, og musikk har alltid vært et middel for kommunikasjon mellom folk, sier El Mazned.
Musikkens budskap kan samle et folk og det kan splitte et folk. Artistene som deltok i diskusjonen i år hadde på hver sin måte opplevd at musikken kan brukes som et våpen i kampen for rettferdighet.
[author] => Koubang Mbilase Enyam [thumbnail] =>
[caption] => Fra venstre: Musiker Tamer Abu Ghazaleh fra Palestina, musiker og samfunnsdebattant Rokia Traoré fra Mali, leder for paneldebatten Kristin Danielsen, sangerinne Maryam Saleh fra Egypt
[photographer] => Array
(
[0] => Koubang M Enyam
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 26127
[post_author] => 1776
[post_date] => 2013-11-07 15:00:00
[post_date_gmt] => 2013-11-07 14:00:00
[post_content] => Et panel av internasjonale ansikt var på plass på Nobels Fredssenter forrige uke under årets seminar "Music as a weapon". Panelet diskuterte de ulike måtene musikken kan ha en innvirkning på samfunnet og deres innbyggere.
Diskusjonen om musikk som våpen forener ulike personer fra ulike deler av verden og deres erfaringer som musikere og samfunnsengasjerte var et viktig fokuspunkt for diskusjonen. Den arabiske våren er en inspirasjon for den unge Maryam Saleh, og hun bruker musikken som uttrykksform for å engasjere publikum. For Manny Ansar fra Mali brukes musikken til å samle et splittet folk og til å understreke den kraften som finnes i ord og rytmer.
Rive ned skiller
– Musikk er et verktøy som forener folk, mens våpen er noe som får folk til å gjemme seg i frykt og forlate gatene så har musikken den motsatte effekten. Den har kraften til å rive ned skiller, skape tilhørighet og en bevissthet rundt store konflikter. Musikk kan være et våpen for fred, sier Ansar som er ansvarlig for musikkfestivalen Festival du desert.[caption id="attachment_73744" align="alignnone" width="696"]Tamer Abu Ghazaleh fra Palestina fortalte hvordan han bruker musikken sin til å påvirke, inspirere og motivere folk i hele verden.[/caption]
Arrangementet ble holdt i forbindelse med Oslo World Music Festival og mange var møtt for å diskutere musikkens innflytelse på samfunnet. Debattantene var fra alle verdens hjørner, og foregikk delvis på engelsk og fransk.[caption id="attachment_73745" align="alignnone" width="696"]Sangerinnen Rokia Traoré var en debattant under arrangementet, og fortalte hvordan hun bruker sin musikk til å ta opp omstridte tema.[/caption]
– Musikk kan brukes særlig for å fremme fred, men i noen tilfeller kan det også være et uttrykk for krig og hat. Heldigvis er de fleste artister ambassadører for fred, men noen ganger klarer ledere og statsoverhoder å overtale artister til å være det motsatte – et våpen i krig og et våpen for hat, sier Yusuf Mahmoud fra Tanzania, som er festivaldirektør for musikkfestivalen Sauti Za Busara på Zanzibar.
Musikk for rettferdighet
Brahim El Mazned arrangerer festivalen Timitar i Marokko og forteller at musikken finnes i det offentlige rom –at folk strømmer til festivalen fra fjernt å nært for å dele musikken sin med andre på tvers av kulturer.
– Hos oss er det en tradisjon å samle mange folk fra flere regioner etter innhøstningen av grønnsaker om sommeren, til den såkalte mousem, innhøstingsfestivalen. Flere tusen folk samler seg for å ta del i festlighetene, og musikk har alltid vært et middel for kommunikasjon mellom folk, sier El Mazned.
Musikkens budskap kan samle et folk og det kan splitte et folk. Artistene som deltok i diskusjonen i år hadde på hver sin måte opplevd at musikken kan brukes som et våpen i kampen for rettferdighet.
[post_title] => Musikk som våpen [post_excerpt] => Under årets Oslo World Music Festival, møttes musikere fra hele verden for å diskutere musikkens innvirkning på vanskelige samfunnsspørsmål. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => musikk-som-vapen [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-06-28 06:04:46 [post_modified_gmt] => 2019-06-28 04:04:46 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/142048/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=26127 paywall=false title=Musikk som våpen\nstdClass Object ( [ID] => 26180 [post_author] => 626 [post_date] => 2013-11-09 17:00:00 [post_date_gmt] => 2013-11-09 16:00:00 [post_title] => Lager radioutveksling med spanjoler [post_excerpt] => Radio Latin-Amerika begynner et vennskaps- og utvekslingsprogram med en lokalradiostasjonen Radio Almenara. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => lager-radioutveksling-med-spanjoler [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-06-28 06:05:21 [post_modified_gmt] => 2019-06-28 04:05:21 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/142061/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>Oppstarten skjer fra og med årsskiftet. Radio Latin-Amerika vil nå etablere samarbeidet gjennom EU-støtten, hvis tilskuddsmidler er spesielt øremerket EØS-landene Norge, Island og Leichtenstein.
Almenara er en radiostasjon med over 22 års erfaring og sosial profil, basert på lokalinnbyggernes eget initiativ og deltakelse. Kanalen er svært mangfoldig, og sender programmer om alt fra svart metall til colombiansk cumbia til religiøse diskusjoner.
Kanalen holder til i bydelen Tetuan, nord i Madrid. Tetuan har mer enn 160 000 innbyggere, hvorav 26% prosent har innvandrerbakgrunn. Kinesere, nord-afrikanere (spesielt marokkanere) og latin-amerikanere er de største gruppene.[caption id="attachment_52531" align="alignnone" width="696"]
Siden 80-årene har norskchilenske Hans Dahle vært frontfigur i Radio Latin-Amerika, Oslos eneste spansktalende radiokanal. Fra og med nyttår skal han og et team samarbeide med Radio Almenara, en lokalradio i Spania.
[/caption]
Radio viktig i krisetider
Første kontakt mellom de to radiostasjonene skjedde via sosiale medier.[caption id="attachment_73832" align="alignnone" width="696"]
Innvandrerpreget bydel: Tetuan, som ligger nord i Madrid, har et sterkt innslag av latin-amerikansk og nord-afrikansk innvandring. Her holder lokalradiokanalen Radio Almenara til.[/caption]
Radio Almenara henvendte seg oss via Facebook om et mulig prosjektarbeid. Krisen i Spania gjør at veldig mange sliter med å få jobb, så det at radioen får midler til å drive med sosiale prosjekter er jo ganske viktig, påpeker redaktør i Radio Latin-Amerika, Hans Dahle, overfor utrop.no.
Tidligere i høst kom hans likesinnede i Radio Almenara, Gustavo Villaenga, på Norgesbesøk.
– Vi hjalp de med prosjektsøknadens engelske del. I tillegg tegnet vi en forpliktende samarbeidsavtale.
Kurs og drahjelp
70.000 euro til reisevirksomhet, kurs, kost og losji har radioene fått. Nå skal man lage en fremdriftsplan på hvordan prosjektet skal gjennomføres.
– Hovedvekten blir på opplæring av profesjonell radiodrift, samt kurs i nyhetsjournalisitkk. Radioprosjektet blir også laget på spansk, siden det er spansktalende i Oslo, samt Almenaras lokale lyttere som blir målgruppen.
– En av våre ansatte skal også dra til Madrid senere i november og undertegne de siste detaljene i vennskaps- og samarbeidsavtalen. Jeg skal selv ned to av tre ganger i løpet av neste år for å holde radiokurs for 300 videregående skoleelever som Radio Almenara har plukket ut.
– Givende
Almenara har vært på eteren siden 2006, mens Radio Latin-Amerika har gjort det samme i 25 år.
– Spørsmålene og interessen har vært stor. Ofte går det på råd om hvordan man kan konkurrere med store medier, hvordan man skal forholde seg til lokalmiljøet og hvordan man kan profilere seg som nærradio på lang sikt. Vi ser det hele som svært givende, nemlig det å kunne gi noe tilbake til folk som ikke har det så greit. Vi gleder oss.
[author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Grenseløs radiosamarbeid: Gustavo Villena fra Radio Almenara (til venstre på bildet, foran) sammen med Radio Latin-Amerikas medarbeidere som er involvert i prosjektet. Foran: Karen Contreras og Lucia Aquilar. Bak: Daniel Muñoz y Manuel Rodriguez Leret.
[photographer] => Array
(
[0] => Radio Latin-Amerika
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 26180
[post_author] => 626
[post_date] => 2013-11-09 17:00:00
[post_date_gmt] => 2013-11-09 16:00:00
[post_content] => Oppstarten skjer fra og med årsskiftet. Radio Latin-Amerika vil nå etablere samarbeidet gjennom EU-støtten, hvis tilskuddsmidler er spesielt øremerket EØS-landene Norge, Island og Leichtenstein.
Almenara er en radiostasjon med over 22 års erfaring og sosial profil, basert på lokalinnbyggernes eget initiativ og deltakelse. Kanalen er svært mangfoldig, og sender programmer om alt fra svart metall til colombiansk cumbia til religiøse diskusjoner.
Kanalen holder til i bydelen Tetuan, nord i Madrid. Tetuan har mer enn 160 000 innbyggere, hvorav 26% prosent har innvandrerbakgrunn. Kinesere, nord-afrikanere (spesielt marokkanere) og latin-amerikanere er de største gruppene.[caption id="attachment_52531" align="alignnone" width="696"]Siden 80-årene har norskchilenske Hans Dahle vært frontfigur i Radio Latin-Amerika, Oslos eneste spansktalende radiokanal. Fra og med nyttår skal han og et team samarbeide med Radio Almenara, en lokalradio i Spania.
[/caption]
Radio viktig i krisetider
Første kontakt mellom de to radiostasjonene skjedde via sosiale medier.[caption id="attachment_73832" align="alignnone" width="696"]Innvandrerpreget bydel: Tetuan, som ligger nord i Madrid, har et sterkt innslag av latin-amerikansk og nord-afrikansk innvandring. Her holder lokalradiokanalen Radio Almenara til.[/caption]
Radio Almenara henvendte seg oss via Facebook om et mulig prosjektarbeid. Krisen i Spania gjør at veldig mange sliter med å få jobb, så det at radioen får midler til å drive med sosiale prosjekter er jo ganske viktig, påpeker redaktør i Radio Latin-Amerika, Hans Dahle, overfor utrop.no.
Tidligere i høst kom hans likesinnede i Radio Almenara, Gustavo Villaenga, på Norgesbesøk.
– Vi hjalp de med prosjektsøknadens engelske del. I tillegg tegnet vi en forpliktende samarbeidsavtale.
Kurs og drahjelp
70.000 euro til reisevirksomhet, kurs, kost og losji har radioene fått. Nå skal man lage en fremdriftsplan på hvordan prosjektet skal gjennomføres.
– Hovedvekten blir på opplæring av profesjonell radiodrift, samt kurs i nyhetsjournalisitkk. Radioprosjektet blir også laget på spansk, siden det er spansktalende i Oslo, samt Almenaras lokale lyttere som blir målgruppen.
– En av våre ansatte skal også dra til Madrid senere i november og undertegne de siste detaljene i vennskaps- og samarbeidsavtalen. Jeg skal selv ned to av tre ganger i løpet av neste år for å holde radiokurs for 300 videregående skoleelever som Radio Almenara har plukket ut.
– Givende
Almenara har vært på eteren siden 2006, mens Radio Latin-Amerika har gjort det samme i 25 år.
– Spørsmålene og interessen har vært stor. Ofte går det på råd om hvordan man kan konkurrere med store medier, hvordan man skal forholde seg til lokalmiljøet og hvordan man kan profilere seg som nærradio på lang sikt. Vi ser det hele som svært givende, nemlig det å kunne gi noe tilbake til folk som ikke har det så greit. Vi gleder oss.
[post_title] => Lager radioutveksling med spanjoler [post_excerpt] => Radio Latin-Amerika begynner et vennskaps- og utvekslingsprogram med en lokalradiostasjonen Radio Almenara. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => lager-radioutveksling-med-spanjoler [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-06-28 06:05:21 [post_modified_gmt] => 2019-06-28 04:05:21 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/142061/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=26180 paywall=false title=Lager radioutveksling med spanjoler\nstdClass Object ( [ID] => 26081 [post_author] => 1776 [post_date] => 2013-10-24 13:00:00 [post_date_gmt] => 2013-10-24 11:00:00 [post_title] => Innfører dødsstraff for utroskap [post_excerpt] => Sultanen i Brunei strammer inn sharialovene. Nå kan utroskap bli straffet med dødsstraff ved steining. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => innforer-dodsstraff-for-utroskap [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2013-10-24 13:00:00 [post_modified_gmt] => 2013-10-24 11:00:00 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/154734/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>Sultanen i Brunei i Sør-øst Asia, Hassanal Bolkiah, har vedtatt en ny lov hvor mennesker som blir tatt for utroskap skal steines til døde. Tyver kan bli straffet med amputasjon av hender, slik det er skildret i Koranen. Folk som drikker alkohol risikerer pisking. Det skriver nrk.no.
Det er totalforbud mot salg av alkohol i Brunei, og det er også strengt forbudt å forkynne andre religioner enn islam. 65 prosent av innbyggerne er muslimer, resten er buddhister, kristne og konfusianere. Sharialovene gjelder kun for muslimer.
Strengt lovverk
– Det er på grunn av behovene våre at Allah den allmektige har laget lover for oss, slik at vi kan bruke dem til å oppnå rettferdighet, sier Bolkiah, som ved siden av å være statsoverhode også er statsminister, finansminister og forsvarsminister i Brunei.
Det nåværende lovverket i Brunei straffer med pisking ved endel tilfeller, blant annet ved brudd på innvandringslovene.
Den øverste muslimske skriftlæreren i Brunei, Mufti Awang Abdul Aziz, mener at sharialovene vil garantere rettferdighet for alle og sørge for at alle har det bra. Han tror ikke at turister vil bli skremt fra å besøke landet.
– Dersom ikke turister har planer om å stjele, har de ingenting å være redde for. Tro meg på at med sharialovene på plass, så vil alle, inkludert turister, kjenne seg trygge, sa han på en konferanse forrige uke.
Det er ikke ventet protester mot innføringen av sharialovene i Brunei. Det er ikke tradisjon for opposisjon i landet, og bare det å snakke nedsettende om sultanen og familien hans, kan gi strenge straffer.
[author] => Koubang Mbilase Enyam [thumbnail] =>
[caption] => Offentlig pisking er en del av straffemetodene i Sharia. Men Sharia er langt mer enn bare pisking, steining og henrettelser.
[photographer] => Array
(
[0] => The Australian
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 26081
[post_author] => 1776
[post_date] => 2013-10-24 13:00:00
[post_date_gmt] => 2013-10-24 11:00:00
[post_content] => Sultanen i Brunei i Sør-øst Asia, Hassanal Bolkiah, har vedtatt en ny lov hvor mennesker som blir tatt for utroskap skal steines til døde. Tyver kan bli straffet med amputasjon av hender, slik det er skildret i Koranen. Folk som drikker alkohol risikerer pisking. Det skriver nrk.no.
Det er totalforbud mot salg av alkohol i Brunei, og det er også strengt forbudt å forkynne andre religioner enn islam. 65 prosent av innbyggerne er muslimer, resten er buddhister, kristne og konfusianere. Sharialovene gjelder kun for muslimer.
Strengt lovverk
– Det er på grunn av behovene våre at Allah den allmektige har laget lover for oss, slik at vi kan bruke dem til å oppnå rettferdighet, sier Bolkiah, som ved siden av å være statsoverhode også er statsminister, finansminister og forsvarsminister i Brunei.
Det nåværende lovverket i Brunei straffer med pisking ved endel tilfeller, blant annet ved brudd på innvandringslovene.
Den øverste muslimske skriftlæreren i Brunei, Mufti Awang Abdul Aziz, mener at sharialovene vil garantere rettferdighet for alle og sørge for at alle har det bra. Han tror ikke at turister vil bli skremt fra å besøke landet.
– Dersom ikke turister har planer om å stjele, har de ingenting å være redde for. Tro meg på at med sharialovene på plass, så vil alle, inkludert turister, kjenne seg trygge, sa han på en konferanse forrige uke.
Det er ikke ventet protester mot innføringen av sharialovene i Brunei. Det er ikke tradisjon for opposisjon i landet, og bare det å snakke nedsettende om sultanen og familien hans, kan gi strenge straffer.
[post_title] => Innfører dødsstraff for utroskap [post_excerpt] => Sultanen i Brunei strammer inn sharialovene. Nå kan utroskap bli straffet med dødsstraff ved steining. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => innforer-dodsstraff-for-utroskap [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2013-10-24 13:00:00 [post_modified_gmt] => 2013-10-24 11:00:00 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/154734/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=26081 paywall=false title=Innfører dødsstraff for utroskap\nstdClass Object ( [ID] => 25630 [post_author] => 0 [post_date] => 2013-11-08 09:00:00 [post_date_gmt] => 2013-11-08 08:00:00 [post_title] => Kutter ut nettanonymiteten [post_excerpt] => Aftenpostens nettutgave ber fra nå av alle som skal skrive innlegg å debattere med egne navn. Det kommer frem i kommentaren "Farvel, anonymitet". Hensikten er å inkludere flere stemmer i debatten, motvirke harde ord som slenges mellom deltakerne og å oppnå påvirkningskraft med innleggene. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => kutter-ut-nettanonymiteten [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-06-25 09:11:02 [post_modified_gmt] => 2019-06-25 07:11:02 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/126600/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>Fra onsdag (denn uken, red.anm) ber vi debattantene på Aftenposten.no undertegne sine innlegg med fullt navn, skriver aftenposten.no i en kommentar. Innlegget slettes umiddelbart dersom ikke teksten undertegnes med fullt navn, varsler avisa.
Det finnes imidlertid visse unntak. Unntakene er ikke oppgitt, men dersom debattanten ønsker å fremstå som anonym i papirutgaven, må vedkommende ta kontakt med redaksjonen slik at debattredaksjonen kan vurdere å publisere innleggene anonymt.
Aftenposten ønsker å inkludere flere stemmer i debattene fremover. Det mener redaksjonen kan oppnås ved at debattantene kommer med fullt navn. Dersom enhver undertegner innlegget sitt med fullt navn vil man unngå harde ord mot meningsmotstanderne. På den måten støter man ikke bort de mange andre fra nettdebattene. Man ønsker at kvinner, ungdom, ekspertene skal ta seg tid og at innvandrerne skal deltar i nettdebatter. Vi trenger flere stemmer for at debattene skal bli riktig gode.[caption id="attachment_73837" align="alignnone" width="696"]
[/caption]
"Vi ønsker at nettdebattene våre skal ha en funksjon. Som de andre debattflatene våre bør de kunne føre til noe, bety noe – kort sagt ha gjennomslagskraft. Vi er ikke helt der ennå. En undersøkelse fra 2012 viser at anonyme nettkommentarer har mindre påvirkningskraft enn innlegg som er skrevet under fullt navn. Med andre ord: Hvis du vil påvirke, skriv under fullt navn!" skriver aftenposten.no.
[author] => [thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Flickr/Kjetil Ree
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 25630
[post_author] => 0
[post_date] => 2013-11-08 09:00:00
[post_date_gmt] => 2013-11-08 08:00:00
[post_content] => Fra onsdag (denn uken, red.anm) ber vi debattantene på Aftenposten.no undertegne sine innlegg med fullt navn, skriver aftenposten.no i en kommentar. Innlegget slettes umiddelbart dersom ikke teksten undertegnes med fullt navn, varsler avisa.
Det finnes imidlertid visse unntak. Unntakene er ikke oppgitt, men dersom debattanten ønsker å fremstå som anonym i papirutgaven, må vedkommende ta kontakt med redaksjonen slik at debattredaksjonen kan vurdere å publisere innleggene anonymt.
Aftenposten ønsker å inkludere flere stemmer i debattene fremover. Det mener redaksjonen kan oppnås ved at debattantene kommer med fullt navn. Dersom enhver undertegner innlegget sitt med fullt navn vil man unngå harde ord mot meningsmotstanderne. På den måten støter man ikke bort de mange andre fra nettdebattene. Man ønsker at kvinner, ungdom, ekspertene skal ta seg tid og at innvandrerne skal deltar i nettdebatter. Vi trenger flere stemmer for at debattene skal bli riktig gode.[caption id="attachment_73837" align="alignnone" width="696"] [/caption]
"Vi ønsker at nettdebattene våre skal ha en funksjon. Som de andre debattflatene våre bør de kunne føre til noe, bety noe – kort sagt ha gjennomslagskraft. Vi er ikke helt der ennå. En undersøkelse fra 2012 viser at anonyme nettkommentarer har mindre påvirkningskraft enn innlegg som er skrevet under fullt navn. Med andre ord: Hvis du vil påvirke, skriv under fullt navn!" skriver aftenposten.no.
[post_title] => Kutter ut nettanonymiteten [post_excerpt] => Aftenpostens nettutgave ber fra nå av alle som skal skrive innlegg å debattere med egne navn. Det kommer frem i kommentaren "Farvel, anonymitet". Hensikten er å inkludere flere stemmer i debatten, motvirke harde ord som slenges mellom deltakerne og å oppnå påvirkningskraft med innleggene. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => kutter-ut-nettanonymiteten [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-06-25 09:11:02 [post_modified_gmt] => 2019-06-25 07:11:02 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/126600/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=25630 paywall=false title=Kutter ut nettanonymiteten\nstdClass Object ( [ID] => 26167 [post_author] => 626 [post_date] => 2013-11-07 14:00:00 [post_date_gmt] => 2013-11-07 13:00:00 [post_title] => Historisk forbundsdagsrepresentant [post_excerpt] => Sengalesiskfødte Karamba Diaby (bildet) ble i høst valgt som tidenes første representant med afrikansk bakgrunn i den tyske nasjonalforsamlingen Forbundsdagen. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => historisk-forbundsdagsrepresentant [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2013-11-07 14:00:00 [post_modified_gmt] => 2013-11-07 13:00:00 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/154736/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>Diaby er valgt inn som representant for byen Halle i delstaten Sachsen Anhalt, melder Huffington Post. Til sammen ble ifølge Daily Mail 34 representanter med minoritetsbakgrunn valgt inn i det tyske parlamentet, noe som tilsvarer fem prosent av de tilsammen 631 representantene i Berlin.
Karamba forlot Senegal for å studere kjemi i det tidligere Øst-Tyskland i 1985, ble igjen i landet etter gjenforeningen, og ble tysk statsborger i 2001. Han ble involvert i politisk og sosial aktivisme, og meldte seg til slutt inn i det sosialdemokratiske partiet SPD.
51-åringen sier til Huffinton Post at hans hjertesak er å fremme like muligheter til utdanning.
Diaby er valgt inn som representant for byen Halle i delstaten Sachsen Anhalt i Tyskland.
– Hvert barn født i Tyskland bør ha muligheten til å lykkes i skolen, uavhengig av sosial bakgrunn og foreldrenes inntekt.
[author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Karamba Diaby
[photographer] => Array
(
[0] => Skjermdump/YouTube/DeutscheWelle
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 26167
[post_author] => 626
[post_date] => 2013-11-07 14:00:00
[post_date_gmt] => 2013-11-07 13:00:00
[post_content] => Diaby er valgt inn som representant for byen Halle i delstaten Sachsen Anhalt, melder Huffington Post. Til sammen ble ifølge Daily Mail 34 representanter med minoritetsbakgrunn valgt inn i det tyske parlamentet, noe som tilsvarer fem prosent av de tilsammen 631 representantene i Berlin.
Karamba forlot Senegal for å studere kjemi i det tidligere Øst-Tyskland i 1985, ble igjen i landet etter gjenforeningen, og ble tysk statsborger i 2001. Han ble involvert i politisk og sosial aktivisme, og meldte seg til slutt inn i det sosialdemokratiske partiet SPD.
51-åringen sier til Huffinton Post at hans hjertesak er å fremme like muligheter til utdanning.
Diaby er valgt inn som representant for byen Halle i delstaten Sachsen Anhalt i Tyskland.
– Hvert barn født i Tyskland bør ha muligheten til å lykkes i skolen, uavhengig av sosial bakgrunn og foreldrenes inntekt.
[post_title] => Historisk forbundsdagsrepresentant [post_excerpt] => Sengalesiskfødte Karamba Diaby (bildet) ble i høst valgt som tidenes første representant med afrikansk bakgrunn i den tyske nasjonalforsamlingen Forbundsdagen. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => historisk-forbundsdagsrepresentant [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2013-11-07 14:00:00 [post_modified_gmt] => 2013-11-07 13:00:00 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/154736/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=26167 paywall=false title=Historisk forbundsdagsrepresentant\nstdClass Object ( [ID] => 26156 [post_author] => 626 [post_date] => 2013-11-06 09:00:00 [post_date_gmt] => 2013-11-06 08:00:00 [post_title] => Henrettelser går utover minoritetsgrupper [post_excerpt] => FN, EU og det internasjonale samfunnet må sette dødsstraff på dagsordenen i sin dialog med Iran, hevder paraplyorganisasjonen World Coalition Against the Death Penalty. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => henrettelser-gar-utover-minoritetsgrupper [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2013-11-06 09:00:00 [post_modified_gmt] => 2013-11-06 08:00:00 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/137946/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>– Henrettelsene i Iran utføres ofte i strid med folkeretten, uten respekt for egne lover, og mot landets egne minoritetsgrupper, sier Florence Bellivier, leder i paraplyorganisasjonen i en pressemelding.
Nå får de også støtte av den Oslo-baserte gruppen Iran Human Rights. Gruppen hevder at selv om klimaet mellom Iran og det internasjonale samfunnet har blitt bedre siden valget av reformmoderaten Hassan Rouhani, har bruken av henrettelser ikke har gått ned.
– Snarere tvert imot. Faktisk har antallet enten holdt seg eller økt, mener talsperson Mahmood Amiry-Moghaddam.
Organisasjonen baserer sine påstander på bakgrunn av en rapport om antallet henrettelser. Iran er, ifølge Amnesty International, et av 21 land på verdensbasis som tviholder på dødsstraff. Landet er den i verden som henretter nest flest. Bare Kina henretter flere årlig.
Bare blitt verre
Amiry-Moghaddam legger til at menneskerettighetssituasjonen sett under ett ikke er blitt bedre.
[caption id="attachment_54868" align="alignright" width="240"]
Norsk-iraneren Mahmood Amiry-Moghaddam sier menneskerettighetssituasjonen i landet er verre enn på lenge. Foto: Privat.
[/caption]
– Enkelte politiske fanger, hovedsakelig de som ble arrestert etter valget i 2009, har blitt løslatt. Hvis du ser på situasjonen angående dødsstraff, er det verre enn noensinne. Alt som har endret seg er Irans offisielle retorikk mot Vesten, som har blitt mykere, sier han videre til utrop.no.
– Utenomrettslige henrettelser er utbredt, og særlig er det de etniske minoritetene som er spesielt utsatt, legger han til.
– Vesten må utøve press
Siden den nye presidenten tiltrådte, har det internasjonale samfunnet ikke i like stor grad viet oppmerksomhet til menneskerettighetsspørsmål i Iran.
Tross flere henrettelser, har Vesten reagert nevneverdig, noe som igjen kan bli sett på som et "grønt lys" av iranske myndigheter. Internasjonale organer er nødt til å begynne å gjøre det igjen. Vi vet at slike reaksjoner hjelper fordi Iran nå er mer sensitive overfor hva det internasjonale samfunnet mener om landet enn tidligere.
[author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => I flere muslimske land kan man bli henrettet for ÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂ¥ vÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂære homofil. NÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂ¥ hevder Islamsk RÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂ¥d Norge at selv om homofil praksis er forbudt i islam, sÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂÃÂ¥ legitimerer ikke dette vold og trakassering av homofile
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 26156
[post_author] => 626
[post_date] => 2013-11-06 09:00:00
[post_date_gmt] => 2013-11-06 08:00:00
[post_content] => – Henrettelsene i Iran utføres ofte i strid med folkeretten, uten respekt for egne lover, og mot landets egne minoritetsgrupper, sier Florence Bellivier, leder i paraplyorganisasjonen i en pressemelding.
Nå får de også støtte av den Oslo-baserte gruppen Iran Human Rights. Gruppen hevder at selv om klimaet mellom Iran og det internasjonale samfunnet har blitt bedre siden valget av reformmoderaten Hassan Rouhani, har bruken av henrettelser ikke har gått ned.
– Snarere tvert imot. Faktisk har antallet enten holdt seg eller økt, mener talsperson Mahmood Amiry-Moghaddam.
Organisasjonen baserer sine påstander på bakgrunn av en rapport om antallet henrettelser. Iran er, ifølge Amnesty International, et av 21 land på verdensbasis som tviholder på dødsstraff. Landet er den i verden som henretter nest flest. Bare Kina henretter flere årlig.
Bare blitt verre
Amiry-Moghaddam legger til at menneskerettighetssituasjonen sett under ett ikke er blitt bedre.
[caption id="attachment_54868" align="alignright" width="240"]
Norsk-iraneren Mahmood Amiry-Moghaddam sier menneskerettighetssituasjonen i landet er verre enn på lenge. Foto: Privat.
[/caption]
– Enkelte politiske fanger, hovedsakelig de som ble arrestert etter valget i 2009, har blitt løslatt. Hvis du ser på situasjonen angående dødsstraff, er det verre enn noensinne. Alt som har endret seg er Irans offisielle retorikk mot Vesten, som har blitt mykere, sier han videre til utrop.no.
– Utenomrettslige henrettelser er utbredt, og særlig er det de etniske minoritetene som er spesielt utsatt, legger han til.
– Vesten må utøve press
Siden den nye presidenten tiltrådte, har det internasjonale samfunnet ikke i like stor grad viet oppmerksomhet til menneskerettighetsspørsmål i Iran.
Tross flere henrettelser, har Vesten reagert nevneverdig, noe som igjen kan bli sett på som et "grønt lys" av iranske myndigheter. Internasjonale organer er nødt til å begynne å gjøre det igjen. Vi vet at slike reaksjoner hjelper fordi Iran nå er mer sensitive overfor hva det internasjonale samfunnet mener om landet enn tidligere.
[post_title] => Henrettelser går utover minoritetsgrupper [post_excerpt] => FN, EU og det internasjonale samfunnet må sette dødsstraff på dagsordenen i sin dialog med Iran, hevder paraplyorganisasjonen World Coalition Against the Death Penalty. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => henrettelser-gar-utover-minoritetsgrupper [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2013-11-06 09:00:00 [post_modified_gmt] => 2013-11-06 08:00:00 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/137946/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=26156 paywall=false title=Henrettelser går utover minoritetsgrupper\nstdClass Object ( [ID] => 26157 [post_author] => 700 [post_date] => 2013-11-05 13:00:00 [post_date_gmt] => 2013-11-05 12:00:00 [post_title] => Helligdom i lydbølger [post_excerpt] => Stående applaus fra publikum i kulturkirken Jakob da SKRUK-koret og munker fra et av verdens eldste klostre fremførte hellig sang fra eldgammel liturgi. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => helligdom-i-lydbolger [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-06-28 06:04:15 [post_modified_gmt] => 2019-06-28 04:04:15 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/142035/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>
Ukjente instrumenter rasler og plinger innover gulvet i kulturkirken Jakob. Lydene minner om en regnfull høstdag der røde og gule blader virvler så vidt over bakken. Det er avspenningsmusikk til en yoga-økt. På scenen står allerede 45 SKRUK-korister. De svarte kappene deres glitrer under lyskasterne som kjølner scenen i blå fargetoner. Instrumentbærerne er syriskortodokse munker. De har reist fra et av verdens eldste klostre, Mor Augin i Øst-Tyrkia, under ledelse av Fader Joachim.
Det går ikke lang tid før sangerne tar plass foran scenen. Imellomtiden har azerbaijaneren Shirzad Fataliyev stjålet oppmerksomheten til publikum med duduk. Lyden av instrumentet er hellig, og jeg kjenner at det roer sjelen. Fred senker seg i den stappfulle salen. Knipselyden fra fotoapparatet mitt er ikke lenger forstyrrende.
Gjenopptar gammel musikk
Jakobsliturgien er verdens eldste liturgi. Den lever fortsatt i noen få miljøer i Syria, Tyrkia og Libanon. Tradisjonen i liturgien er ubrutt til denne dag. Sangene i liturgien synges på arameisk, Jesu eget språk. Men liturgien står likevel i fare for å forsvinne som aktiv praksis. Dagens kristne i Midtøsten, tilhengere av den syriskortodokse kirken, er utsatt for marginalising og ekskludering, og det kommer frem i teksten.[caption id="attachment_73796" align="alignnone" width="696"]
[/caption]
På konserten synges sangene fra CD-en ”Sangen fra Katakombene”. Der “veksel-synger” SKRUK med munkene fra to av verdens eldste klostre. Musikken formidler historier fra kirkens tilbaketog i sine tidligste kjerneområder og bringer kunnskap om en unik musikalsk verdensarv. Sangene gjengir dels metaforikk og trosuttrykk fra urkirken.[caption id="attachment_73797" align="alignnone" width="696"]
[/caption]
Slagkraftig
Ordene strømmer ut i salen fra koret og munkene. Koret synger vers på norsk, skrevet av Erik Hillestad. Innimellom er det vanskelig å fatte ordene, melodien fenglser tanken.Stemmene å fylle fyller rommet med varme, og det blå lyset i bakgrunnen og på søylene i salen virker plutselig varmt og beskyttende.[caption id="attachment_73806" align="alignnone" width="696"]
[/caption]
NORAD, Digni og Stefanusalliansen kan fryde seg over å ha støttet en fengende og slagkraftig konsert. Dirigenten Per Oddvar Hildre avslutter stolt den siste fremføringen i Oslo World Music Festival under fanen ”Lyden av det hellige”. Mennene bak arrangementet Siyavush Karimi og Henning Sommerro presenteres før en heftig, stående applaus.[caption id="attachment_73807" align="alignnone" width="696"]
[/caption]
[/caption]
[author] => Nareen Mizoory
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Nareen Mizoory
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 26157
[post_author] => 700
[post_date] => 2013-11-05 13:00:00
[post_date_gmt] => 2013-11-05 12:00:00
[post_content] => Ukjente instrumenter rasler og plinger innover gulvet i kulturkirken Jakob. Lydene minner om en regnfull høstdag der røde og gule blader virvler så vidt over bakken. Det er avspenningsmusikk til en yoga-økt. På scenen står allerede 45 SKRUK-korister. De svarte kappene deres glitrer under lyskasterne som kjølner scenen i blå fargetoner. Instrumentbærerne er syriskortodokse munker. De har reist fra et av verdens eldste klostre, Mor Augin i Øst-Tyrkia, under ledelse av Fader Joachim.
Det går ikke lang tid før sangerne tar plass foran scenen. Imellomtiden har azerbaijaneren Shirzad Fataliyev stjålet oppmerksomheten til publikum med duduk. Lyden av instrumentet er hellig, og jeg kjenner at det roer sjelen. Fred senker seg i den stappfulle salen. Knipselyden fra fotoapparatet mitt er ikke lenger forstyrrende.
Gjenopptar gammel musikk
Jakobsliturgien er verdens eldste liturgi. Den lever fortsatt i noen få miljøer i Syria, Tyrkia og Libanon. Tradisjonen i liturgien er ubrutt til denne dag. Sangene i liturgien synges på arameisk, Jesu eget språk. Men liturgien står likevel i fare for å forsvinne som aktiv praksis. Dagens kristne i Midtøsten, tilhengere av den syriskortodokse kirken, er utsatt for marginalising og ekskludering, og det kommer frem i teksten.[caption id="attachment_73796" align="alignnone" width="696"] [/caption]
På konserten synges sangene fra CD-en ”Sangen fra Katakombene”. Der “veksel-synger” SKRUK med munkene fra to av verdens eldste klostre. Musikken formidler historier fra kirkens tilbaketog i sine tidligste kjerneområder og bringer kunnskap om en unik musikalsk verdensarv. Sangene gjengir dels metaforikk og trosuttrykk fra urkirken.[caption id="attachment_73797" align="alignnone" width="696"] [/caption]
Slagkraftig
Ordene strømmer ut i salen fra koret og munkene. Koret synger vers på norsk, skrevet av Erik Hillestad. Innimellom er det vanskelig å fatte ordene, melodien fenglser tanken.Stemmene å fylle fyller rommet med varme, og det blå lyset i bakgrunnen og på søylene i salen virker plutselig varmt og beskyttende.[caption id="attachment_73806" align="alignnone" width="696"] [/caption]
NORAD, Digni og Stefanusalliansen kan fryde seg over å ha støttet en fengende og slagkraftig konsert. Dirigenten Per Oddvar Hildre avslutter stolt den siste fremføringen i Oslo World Music Festival under fanen ”Lyden av det hellige”. Mennene bak arrangementet Siyavush Karimi og Henning Sommerro presenteres før en heftig, stående applaus.[caption id="attachment_73807" align="alignnone" width="696"] [/caption]
[/caption]
[post_title] => Helligdom i lydbølger
[post_excerpt] => Stående applaus fra publikum i kulturkirken Jakob da SKRUK-koret og munker fra et av verdens eldste klostre fremførte hellig sang fra eldgammel liturgi.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => helligdom-i-lydbolger
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-06-28 06:04:15
[post_modified_gmt] => 2019-06-28 04:04:15
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/142035/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=26157 paywall=false title=Helligdom i lydbølger\nstdClass Object
(
[ID] => 25994
[post_author] => 1776
[post_date] => 2013-11-08 11:00:00
[post_date_gmt] => 2013-11-08 10:00:00
[post_title] => Har kristendommen kommet for å bli?
[post_excerpt] => I NRK nekter man nyhetsoppleserne å bære kors, men i skolen har religionsfaget fått kristendommen tilbake.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => har-kristendommen-kommet-for-a-bli
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2013-11-08 11:00:00
[post_modified_gmt] => 2013-11-08 10:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/149514/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Debatten om religiøse symboler i offentligheten er ikke ny, og debatten om religionsfaget i skolen er kanskje enda eldre; den har sett mange argumenter, protester og gjennomslag gjennom tidene, men det vil nok ikke være mulig å tilfredsstille alle parter i en så ladet diskusjon.
Norge som et kristent land er i dag mer et symbol enn det er en levemåte, slik jeg ser det. Man ser at religionen ikke lenger spiller så stor rolle i den moderne familiens liv som det kanskje en gang gjorde, og vi har gått fra å ha en statskirke til å få en folkekirke. Det neste er vel en kirke uten folk?
Man lever ikke som synlig kristen i like stor grad som man kanskje gjorde en gang i tiden. Flere religioner og livssyn er blitt synlige i dagens samfunn, så hvorfor skal ikke disse veie like mye i skolen som det kristendommen skal? En frykt for å miste en tilhørighet som allerede er på vei bort ligger og ulmer i det man tar et desperat grep ved å gjeninnføre K'en i skolefaget som så fint skulle lære barna om samfunnets og verdens mange religioner og livssyn.
It's all politics
Politikk har en viktig rolle i innføringen av KRLE-faget ettersom det er KrF som har frontet endringen i pensum. Det er synd at dette faget har blitt en kasteball som styres av hvem som har makten i landet til enhver tid. En bør tenke mer langsiktig og prinsippielt om faget. Det grunnleggende må være at faget inkluderer alle – uansett trosretning. Det har vist seg å være en utfordring for flere enn KrF.
Ifølge utdanningsdirektoratet er det kristendommens betydning i Norge, historisk sett og som kulturarv, som gjør at kristendommen skal veie tyngst i faget. Nå som vi har fått hovedfokuset tilbake på kristendommen, vil det åpne for mange argumenter for og mot et fag som skal opplyse om alle de største verdensreligionene. Det bør heller være et mål å undervise på likeverdig måte om alle de største religionene i verden, fordi det er på den måten vi får et inkluderende, og mangfoldig samfunn med en bredere forståelse av religion generelt.
Frykt for tapte tradisjoner
I dagens samfunn synes de fleste det er naturlig å komme fram til egen overbevisning om eksistensens dypere mening på egen hånd, og kristendommen er blitt mindre synlig. Kanskje er det dét som er hele poenget? At det finnes en frykt for å miste noe som har vært en tradisjon i Norge så lenge? Kanskje det er det som gjør at kristendommen har fått tilbake lederposisjonen i skolesammenheng? Lærerplanen som sa at kristendommen skulle veie tyngst i undervisningen, falt ikke i smak hos foreldre på en flerkulturell skole midt i landets hovedstad, den gangen Bondevik-regjeringen skulle sette kristendommen på lærerplanen for unge barneskoleelever. Den internasjonale oppmerksomheten faget har fått, indikerer at det ikke bare er foreldre som tilhører andre trossamfunn som reagerer på faget, men at det er en generell mangel på inkludering av andre trossamfunn ved å legge så mye vekt på en spesifikk religion som gjør at faget er uegnet i skolen.
Religion er personlig
Religion er noe som bør oppdages på et personlig plan. I disse dager får man informasjon fra mange hold, og fordi Internett er en stor kilde hvor ikke alt er like troverdig, kan man gjøre seg opp en mening om hvordan ting fungerer, og skape sin egen sannhet. Ved at 55 prosent av de 427 timene med KRLE-undervisning på barneskolen skal være viet til kristendommen betyr at barn vil få et skjevt innblikk i religionene som finnes i verden.
Hvorfor ikke bare fjerne religionskonseptet fra skolen for godt? Da er det flere som slipper hodebryet.
Illustrasjonsfotoet til saken.
[author] => Koubang Mbilase Enyam [thumbnail] =>
[caption] => Fortsatt ikke tillatt for nyhetsankere i NRK: kors og andre religiøse symboler.
[photographer] => Array
(
[0] => Creative Commons
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 25994
[post_author] => 1776
[post_date] => 2013-11-08 11:00:00
[post_date_gmt] => 2013-11-08 10:00:00
[post_content] => Debatten om religiøse symboler i offentligheten er ikke ny, og debatten om religionsfaget i skolen er kanskje enda eldre; den har sett mange argumenter, protester og gjennomslag gjennom tidene, men det vil nok ikke være mulig å tilfredsstille alle parter i en så ladet diskusjon.
Norge som et kristent land er i dag mer et symbol enn det er en levemåte, slik jeg ser det. Man ser at religionen ikke lenger spiller så stor rolle i den moderne familiens liv som det kanskje en gang gjorde, og vi har gått fra å ha en statskirke til å få en folkekirke. Det neste er vel en kirke uten folk?
Man lever ikke som synlig kristen i like stor grad som man kanskje gjorde en gang i tiden. Flere religioner og livssyn er blitt synlige i dagens samfunn, så hvorfor skal ikke disse veie like mye i skolen som det kristendommen skal? En frykt for å miste en tilhørighet som allerede er på vei bort ligger og ulmer i det man tar et desperat grep ved å gjeninnføre K'en i skolefaget som så fint skulle lære barna om samfunnets og verdens mange religioner og livssyn.
It's all politics
Politikk har en viktig rolle i innføringen av KRLE-faget ettersom det er KrF som har frontet endringen i pensum. Det er synd at dette faget har blitt en kasteball som styres av hvem som har makten i landet til enhver tid. En bør tenke mer langsiktig og prinsippielt om faget. Det grunnleggende må være at faget inkluderer alle – uansett trosretning. Det har vist seg å være en utfordring for flere enn KrF.
Ifølge utdanningsdirektoratet er det kristendommens betydning i Norge, historisk sett og som kulturarv, som gjør at kristendommen skal veie tyngst i faget. Nå som vi har fått hovedfokuset tilbake på kristendommen, vil det åpne for mange argumenter for og mot et fag som skal opplyse om alle de største verdensreligionene. Det bør heller være et mål å undervise på likeverdig måte om alle de største religionene i verden, fordi det er på den måten vi får et inkluderende, og mangfoldig samfunn med en bredere forståelse av religion generelt.
Frykt for tapte tradisjoner
I dagens samfunn synes de fleste det er naturlig å komme fram til egen overbevisning om eksistensens dypere mening på egen hånd, og kristendommen er blitt mindre synlig. Kanskje er det dét som er hele poenget? At det finnes en frykt for å miste noe som har vært en tradisjon i Norge så lenge? Kanskje det er det som gjør at kristendommen har fått tilbake lederposisjonen i skolesammenheng? Lærerplanen som sa at kristendommen skulle veie tyngst i undervisningen, falt ikke i smak hos foreldre på en flerkulturell skole midt i landets hovedstad, den gangen Bondevik-regjeringen skulle sette kristendommen på lærerplanen for unge barneskoleelever. Den internasjonale oppmerksomheten faget har fått, indikerer at det ikke bare er foreldre som tilhører andre trossamfunn som reagerer på faget, men at det er en generell mangel på inkludering av andre trossamfunn ved å legge så mye vekt på en spesifikk religion som gjør at faget er uegnet i skolen.
Religion er personlig
Religion er noe som bør oppdages på et personlig plan. I disse dager får man informasjon fra mange hold, og fordi Internett er en stor kilde hvor ikke alt er like troverdig, kan man gjøre seg opp en mening om hvordan ting fungerer, og skape sin egen sannhet. Ved at 55 prosent av de 427 timene med KRLE-undervisning på barneskolen skal være viet til kristendommen betyr at barn vil få et skjevt innblikk i religionene som finnes i verden.
Hvorfor ikke bare fjerne religionskonseptet fra skolen for godt? Da er det flere som slipper hodebryet.
Illustrasjonsfotoet til saken.
[post_title] => Har kristendommen kommet for å bli? [post_excerpt] => I NRK nekter man nyhetsoppleserne å bære kors, men i skolen har religionsfaget fått kristendommen tilbake. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => har-kristendommen-kommet-for-a-bli [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2013-11-08 11:00:00 [post_modified_gmt] => 2013-11-08 10:00:00 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/149514/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=25994 paywall=false title=Har kristendommen kommet for å bli?\nstdClass Object ( [ID] => 26120 [post_author] => 626 [post_date] => 2013-10-07 14:39:00 [post_date_gmt] => 2013-10-07 12:39:00 [post_title] => Flerkulturell harryhandel [post_excerpt] => I forrige uke åpnet Nordens største butikk som henvender seg spesielt til flerkulturelle på svenskehandel. Plassert i Charlottenberg er SOUK-konseptet unikt i denne sammenheng. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => flerkulturell-harryhandel [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2013-10-07 14:39:00 [post_modified_gmt] => 2013-10-07 12:39:00 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/154716/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>I lang tid har det vært en kjent sak at det er billigere å reise på harryhandel til Sverige. Men det er ikke bare Ola og Kari som krysser grensen for å handle billig.
På åpningsdagen var det over 2000 mennesker innom den nye SOUK butikken i Charlottenberg, og ikke overraskende var det også kjøtt, halal sådan, som var den største drageren, i følge administrerende direktør i SOUK Fredrik Jakobsson.
– EuroCash på Svinesund er den butikken i kjeden som går aller best. For det er der vi har mange flerkulturelle kunder. Vi vurderte etter hvert denne målgruppen som så interessant, at SOUK-konseptet ble født. Vi gleder oss til å presentere den nye butikken i Charlottenberg, og har ambisjoner om flere butikker etter hvert, har Jakobsson tidligere uttalt til til involve.no.
Ketchupeffekten
Kommunalråd i Eda kommune, Johanna Söderberg var naturlig nok glad for enda en investering i sin hjemkommune.
[caption id="attachment_73697" align="alignright" width="240"]
[/caption]
– Vi setter pris på at vårt område er interessant for investeringer i handel. Da de begynte å bygge denne handelsparken, lurte jeg på "skjer det ikke noe snart"? I dag ser vi ketchupeffekten. Plutselig var det ferdig, og se på alle menneskene her i dag, avsluttet hun, før hun og Alexander Jørgensen i Concilia, som eier Handelsparken, foretok den høytidelige snorklippen.
Kjøper kilovis med kjøtt
Til åpningen var det satt opp egne SOUK-busser fra Oslo og omegn. En av de som hadde benyttet seg av dette tilbudet var en svært fornøyd Abdiweli fra Nannestad. Han kunne fortelle at Norge er "100 prosent fantastisk, men altfor dyrt", og at han derfor tok turen til Charlottenberg.
[caption id="attachment_73698" align="alignright" width="240"]
[/caption]
– I dag har jeg kjøpt masse kjøtt. Sju kilo lammekjøtt og ti kilo frossen kylling, for å nevne noe, smiler han og røper at han reiser over grensen en gang i måneden for å handle billig.
Razak fra Oslo tok med kone og barn til Charlottenberg for å handle billig halalkjøtt.
– Vi har stor familie, så for oss er det lurt å handle billig. Her har de ferskt kjøtt og godt utvalg, forklarer han.
[caption id="attachment_73699" align="alignright" width="240"]
[/caption]
Gradvis bedre i Norge
– Våre landsmenn reiser nok over grensen av samme grunn som vi nordmenn, sier direktør i Virke Handel, Thomas Angell. til involve.no.
– Vi har stadig flere butikker som tilbyr halal her i Norge, men det er klart at prisene i Sverige ligger nok lavere enn her hjemme.
[author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Knut Narvestad
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 26120
[post_author] => 626
[post_date] => 2013-10-07 14:39:00
[post_date_gmt] => 2013-10-07 12:39:00
[post_content] => I lang tid har det vært en kjent sak at det er billigere å reise på harryhandel til Sverige. Men det er ikke bare Ola og Kari som krysser grensen for å handle billig.
På åpningsdagen var det over 2000 mennesker innom den nye SOUK butikken i Charlottenberg, og ikke overraskende var det også kjøtt, halal sådan, som var den største drageren, i følge administrerende direktør i SOUK Fredrik Jakobsson.
– EuroCash på Svinesund er den butikken i kjeden som går aller best. For det er der vi har mange flerkulturelle kunder. Vi vurderte etter hvert denne målgruppen som så interessant, at SOUK-konseptet ble født. Vi gleder oss til å presentere den nye butikken i Charlottenberg, og har ambisjoner om flere butikker etter hvert, har Jakobsson tidligere uttalt til til involve.no.
Ketchupeffekten
Kommunalråd i Eda kommune, Johanna Söderberg var naturlig nok glad for enda en investering i sin hjemkommune.
[caption id="attachment_73697" align="alignright" width="240"]
[/caption]
– Vi setter pris på at vårt område er interessant for investeringer i handel. Da de begynte å bygge denne handelsparken, lurte jeg på "skjer det ikke noe snart"? I dag ser vi ketchupeffekten. Plutselig var det ferdig, og se på alle menneskene her i dag, avsluttet hun, før hun og Alexander Jørgensen i Concilia, som eier Handelsparken, foretok den høytidelige snorklippen.
Kjøper kilovis med kjøtt
Til åpningen var det satt opp egne SOUK-busser fra Oslo og omegn. En av de som hadde benyttet seg av dette tilbudet var en svært fornøyd Abdiweli fra Nannestad. Han kunne fortelle at Norge er "100 prosent fantastisk, men altfor dyrt", og at han derfor tok turen til Charlottenberg.
[caption id="attachment_73698" align="alignright" width="240"]
[/caption]
– I dag har jeg kjøpt masse kjøtt. Sju kilo lammekjøtt og ti kilo frossen kylling, for å nevne noe, smiler han og røper at han reiser over grensen en gang i måneden for å handle billig.
Razak fra Oslo tok med kone og barn til Charlottenberg for å handle billig halalkjøtt.
– Vi har stor familie, så for oss er det lurt å handle billig. Her har de ferskt kjøtt og godt utvalg, forklarer han.
[caption id="attachment_73699" align="alignright" width="240"]
[/caption]
Gradvis bedre i Norge
– Våre landsmenn reiser nok over grensen av samme grunn som vi nordmenn, sier direktør i Virke Handel, Thomas Angell. til involve.no.
– Vi har stadig flere butikker som tilbyr halal her i Norge, men det er klart at prisene i Sverige ligger nok lavere enn her hjemme.
[post_title] => Flerkulturell harryhandel [post_excerpt] => I forrige uke åpnet Nordens største butikk som henvender seg spesielt til flerkulturelle på svenskehandel. Plassert i Charlottenberg er SOUK-konseptet unikt i denne sammenheng. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => flerkulturell-harryhandel [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2013-10-07 14:39:00 [post_modified_gmt] => 2013-10-07 12:39:00 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/154716/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=26120 paywall=false title=Flerkulturell harryhandel\nstdClass Object ( [ID] => 26192 [post_author] => 1248 [post_date] => 2013-11-07 09:00:00 [post_date_gmt] => 2013-11-07 08:00:00 [post_title] => Fikk asylavslag to ganger – malte bilde av ordføreren [post_excerpt] => Shukur Mansurov hevder seg forfulgt i hjemlandet. På tross av avslaget som han har hengende over seg, har han funnet tid og overskudd til å lage flere kunstverk. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => fikk-asylavslag-to-ganger-malte-bilde-av-ordforeren [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2013-11-07 09:00:00 [post_modified_gmt] => 2013-11-07 08:00:00 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/142053/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>På Kulturskolen i Ås kan de som venter på å få asylsøknaden sin behandlet få et kreativt utløp, forklarer fungerende mottaksleder Marte Aasen.
For Shukur Mansurov er kunsten noe helt nytt. Her har han virkelig fått vise sitt talent. Resultatet har blitt flere kunstverk, hvorav to nå har blitt overrakt ordfører i Ås, Johan Alnes.
– Planen er å få den på plass som utstilling i det nye biblioteket i Nordby, sier Alens til Ås Avis om svanen han har fått.
I Usbekistan jobbet han som bilmekaniker i 15 år. Han har en kriminalsak under etterforskning, hvor noen har opprettet et firma i hans navn og bedrevet ulovligheter, hevder han overfor Ås Avis.
Han forteller han ble tvunget av politiet til å tilstå å ha vært med på ugjerningen, selv om han hardnakket hevder sin uskyld.
– Ikke god nok forklaring
For å slippe unna forfølgelse dro han i 2010 sammen med kone og to barn via Kazakhstan og Russland til Norge. Her har han søkt om asyl, men han har fått avslag to ganger.
– Jeg har fått høre forklaringen min ikke er bra nok og at jeg mangler bevis, sier Mansurov.
Etter besøket hos ordføreren og overrekkelsen av papirfuglen på torsdag ville Mansurov gi ordføreren en overraskelse til.
Han pakker opp et stort portrett.
– Dette må få plass på kontoret mitt, sier han til Ås Avis.
[author] => Redaksjonen [thumbnail] =>
[caption] => Etter å ha overrakt ordføreren en kunstferdig brettet papirsvane hadde Shakur Mansarov enda en overraskelse på lur.
[photographer] => Array
(
[0] => Bonsak Hammeraas/Ås Avis.
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 26192
[post_author] => 1248
[post_date] => 2013-11-07 09:00:00
[post_date_gmt] => 2013-11-07 08:00:00
[post_content] => På Kulturskolen i Ås kan de som venter på å få asylsøknaden sin behandlet få et kreativt utløp, forklarer fungerende mottaksleder Marte Aasen.
For Shukur Mansurov er kunsten noe helt nytt. Her har han virkelig fått vise sitt talent. Resultatet har blitt flere kunstverk, hvorav to nå har blitt overrakt ordfører i Ås, Johan Alnes.
– Planen er å få den på plass som utstilling i det nye biblioteket i Nordby, sier Alens til Ås Avis om svanen han har fått.
I Usbekistan jobbet han som bilmekaniker i 15 år. Han har en kriminalsak under etterforskning, hvor noen har opprettet et firma i hans navn og bedrevet ulovligheter, hevder han overfor Ås Avis.
Han forteller han ble tvunget av politiet til å tilstå å ha vært med på ugjerningen, selv om han hardnakket hevder sin uskyld.
– Ikke god nok forklaring
For å slippe unna forfølgelse dro han i 2010 sammen med kone og to barn via Kazakhstan og Russland til Norge. Her har han søkt om asyl, men han har fått avslag to ganger.
– Jeg har fått høre forklaringen min ikke er bra nok og at jeg mangler bevis, sier Mansurov.
Etter besøket hos ordføreren og overrekkelsen av papirfuglen på torsdag ville Mansurov gi ordføreren en overraskelse til.
Han pakker opp et stort portrett.
– Dette må få plass på kontoret mitt, sier han til Ås Avis.
[post_title] => Fikk asylavslag to ganger – malte bilde av ordføreren [post_excerpt] => Shukur Mansurov hevder seg forfulgt i hjemlandet. På tross av avslaget som han har hengende over seg, har han funnet tid og overskudd til å lage flere kunstverk. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => fikk-asylavslag-to-ganger-malte-bilde-av-ordforeren [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2013-11-07 09:00:00 [post_modified_gmt] => 2013-11-07 08:00:00 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/142053/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=26192 paywall=false title=Fikk asylavslag to ganger – malte bilde av ordføreren\nstdClass Object ( [ID] => 26158 [post_author] => 1776 [post_date] => 2013-11-05 15:00:00 [post_date_gmt] => 2013-11-05 14:00:00 [post_title] => Får ikke bruke kors på TV [post_excerpt] => NRK-profil ble bedt om å fjerne religiøst symbol i forkant av en tv-sending. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => far-ikke-bruke-kors-pa-tv [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2013-11-05 15:00:00 [post_modified_gmt] => 2013-11-05 14:00:00 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/142044/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>Nyhetsoppleser Siv Kristin Sællmann i NRK ble av ledelsen bedt om å la være å bruke et smykke med gullkors på TV, skriver Vårt Land.
For et par uker siden ble Sællmann gjort oppmerksom på at seere hadde reagert på korsbruken og ringt til NRK. Halssmykket som seerne reagerte på, er et 1,4 centimeter stort gullkors med svarte diamanter.
Distriktsredaktør Anders Sårheim i NRK Sørlandet tok deretter opp saken med henne, skriver avisen.
– Han ga meg beskjed om ikke å bruke kors. For meg opplevdes det som korsnekt. I ettertid har han moderert seg, men føringene i NRK gjør at jeg fremover ikke kommer til å bruke kors, sier hun.
Nøytral påkledning
Sårheim forklarer at ledelsen med jevne mellomrom har runder med de ansatte om blant annet bekledning.
– I NRK har vi en klar føring på at nyhetsankere skal være kledd nøytralt og vi oppfordrer dem til å unngå bruk av smykker med religiøs og politisk betydning, sier han til avisen.
[author] => Koubang Mbilase Enyam [thumbnail] =>
[caption] => Fortsatt ikke tillatt for nyhetsankere i NRK: kors og andre religiøse symboler.
[photographer] => Array
(
[0] => Creative Commons
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 26158
[post_author] => 1776
[post_date] => 2013-11-05 15:00:00
[post_date_gmt] => 2013-11-05 14:00:00
[post_content] => Nyhetsoppleser Siv Kristin Sællmann i NRK ble av ledelsen bedt om å la være å bruke et smykke med gullkors på TV, skriver Vårt Land.
For et par uker siden ble Sællmann gjort oppmerksom på at seere hadde reagert på korsbruken og ringt til NRK. Halssmykket som seerne reagerte på, er et 1,4 centimeter stort gullkors med svarte diamanter.
Distriktsredaktør Anders Sårheim i NRK Sørlandet tok deretter opp saken med henne, skriver avisen.
– Han ga meg beskjed om ikke å bruke kors. For meg opplevdes det som korsnekt. I ettertid har han moderert seg, men føringene i NRK gjør at jeg fremover ikke kommer til å bruke kors, sier hun.
Nøytral påkledning
Sårheim forklarer at ledelsen med jevne mellomrom har runder med de ansatte om blant annet bekledning.
– I NRK har vi en klar føring på at nyhetsankere skal være kledd nøytralt og vi oppfordrer dem til å unngå bruk av smykker med religiøs og politisk betydning, sier han til avisen.
[post_title] => Får ikke bruke kors på TV [post_excerpt] => NRK-profil ble bedt om å fjerne religiøst symbol i forkant av en tv-sending. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => far-ikke-bruke-kors-pa-tv [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2013-11-05 15:00:00 [post_modified_gmt] => 2013-11-05 14:00:00 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/142044/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=26158 paywall=false title=Får ikke bruke kors på TV\nstdClass Object ( [ID] => 26190 [post_author] => 581 [post_date] => 2013-11-08 13:00:00 [post_date_gmt] => 2013-11-08 12:00:00 [post_title] => Fakhra Salimi fikk Plan Norges Jentepris 2013 [post_excerpt] => Fredag 11. oktober ble Fakhra Salimi, leder for MiRA-Senteret, tildelt Plan Norges Jentepris. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => fakhra-salimi-fikk-plan-norges-jentepris-2013 [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-07-08 08:45:47 [post_modified_gmt] => 2019-07-08 06:45:47 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/154730/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>[caption id="attachment_73844" align="alignright" width="240"]
Fakhra Salimi under mottakelsen av prisen. [/caption]I juryens begrunnelse står det at «i over tre tiår har hun bekjempet rasisme og diskriminerende praksis fra storsamfunnets side, samtidig som hun har konfrontert undertrykkende tradisjoner i minoritetsmiljøer. Hun har gitt oss kunnskap om minoritetsjenter og kvinner gjennom flere tiår. Og hun har bidratt til å styrke rettighetene til innvandrerkvinner, og skapt større forståelse for norsk kultur i innvandrermiljøer».
– Prisen er til alle kvinnene
I sin takketale understreket Fakhra Salimi at det «Over flere tiår har vært mange modige kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn som har bidratt til MiRA-Senterets utvikling og stått på barrikadene i kampen for likestilling.[caption id="attachment_73844" align="alignright" width="240"]
Fakhra Salimi under mottakelsen av prisen. [/caption] Denne prisen tilhører alle disse kvinnene.» Det skriver MiRA-senteret på sine hjemmesider.
Plan Norge arbeider for å synliggjøre jenter og kvinners levekår, både nasjonalt og internasjonalt. Et viktig moment er at søkelyset ikke ensidig rettes mot de umenneskelige forhold jenter lever under i mange land, dog dette er verdig oppmerksomhet. Plan Norge jobber i tillegg for ytterligere empowerment av disse jentene.[caption id="attachment_73844" align="alignnone" width="480"]
Fakhra Salimi under mottakelsen av prisen. [/caption]
Salimi følte seg dypt beæret over å motta prisen, skriver senteret på sine hjemmesider.
[author] => [thumbnail] =>
[caption] => Fakhra Salimi er leder i MiRA-senteret.
[photographer] => Array
(
[0] => Utrop
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 26190
[post_author] => 581
[post_date] => 2013-11-08 13:00:00
[post_date_gmt] => 2013-11-08 12:00:00
[post_content] => [caption id="attachment_73844" align="alignright" width="240"]
Fakhra Salimi under mottakelsen av prisen. [/caption]I juryens begrunnelse står det at «i over tre tiår har hun bekjempet rasisme og diskriminerende praksis fra storsamfunnets side, samtidig som hun har konfrontert undertrykkende tradisjoner i minoritetsmiljøer. Hun har gitt oss kunnskap om minoritetsjenter og kvinner gjennom flere tiår. Og hun har bidratt til å styrke rettighetene til innvandrerkvinner, og skapt større forståelse for norsk kultur i innvandrermiljøer».
– Prisen er til alle kvinnene
I sin takketale understreket Fakhra Salimi at det «Over flere tiår har vært mange modige kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn som har bidratt til MiRA-Senterets utvikling og stått på barrikadene i kampen for likestilling.[caption id="attachment_73844" align="alignright" width="240"]
Fakhra Salimi under mottakelsen av prisen. [/caption] Denne prisen tilhører alle disse kvinnene.» Det skriver MiRA-senteret på sine hjemmesider.
Plan Norge arbeider for å synliggjøre jenter og kvinners levekår, både nasjonalt og internasjonalt. Et viktig moment er at søkelyset ikke ensidig rettes mot de umenneskelige forhold jenter lever under i mange land, dog dette er verdig oppmerksomhet. Plan Norge jobber i tillegg for ytterligere empowerment av disse jentene.[caption id="attachment_73844" align="alignnone" width="480"]Fakhra Salimi under mottakelsen av prisen. [/caption]
Salimi følte seg dypt beæret over å motta prisen, skriver senteret på sine hjemmesider.
[post_title] => Fakhra Salimi fikk Plan Norges Jentepris 2013 [post_excerpt] => Fredag 11. oktober ble Fakhra Salimi, leder for MiRA-Senteret, tildelt Plan Norges Jentepris. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => fakhra-salimi-fikk-plan-norges-jentepris-2013 [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-07-08 08:45:47 [post_modified_gmt] => 2019-07-08 06:45:47 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/154730/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=26190 paywall=false title=Fakhra Salimi fikk Plan Norges Jentepris 2013\nstdClass Object ( [ID] => 26141 [post_author] => 626 [post_date] => 2013-11-12 11:00:00 [post_date_gmt] => 2013-11-12 10:00:00 [post_title] => Åpent brev til makten [post_excerpt] => Statsminister Erna Solberg har sagt at fokuset på ekstremismebekjempelsen må ligge på det som ikke er umiddelbart synlig. Hennes justisminister vil nå drøfte veien videre med andre statsråder. Men hva blir denne veien? [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => apent-brev-til-makten [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2013-11-12 11:00:00 [post_modified_gmt] => 2013-11-12 10:00:00 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/149515/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>Nyhetene den siste tiden om unge norske statsborgere som drar ut av landet for å kjempe i irregulær utenlandsk militærtjeneste (les: jihadisme) i land som Libya og Syria skremmer vårt samfunn.
Norge anno 2013 er ikke det samme som tjue, tredve eller femti år siden. Nykommere fra alle verdenshjørner har endret Norge på alle måter. Nye impulser, nye verdier og nye utfordringer. En muslim trenger ikke å komme fra Lahore, han (eller hun) kan likegodt se heilnorsk ut, og ha konvertert. Stadig flere polske arbeidsinnvandrere gjør at den katolske kirken i Norge får helt andre problemstillinger å ta tak i enn å bare fylle opp kirkebyggene hver søndag.
Intolerant fortid
Norge vil aldri bli som før, sies det. Likevel finnes de som vil tilbake til den tid. Til et samfunn hvor aksepten for å være annerledes var lik null. Til et samfunn hvor å kalle noen "neger" var helt normalt. Til et samfunn hvor kvinnene var fødemaskiner og ellers holdt til på kjøkkenet. Og dem som vil ha dette samfunnet, finner vi både blant etnisk norske (les: Breivik) og blant nykommere (les: Profetens Ummah). Én har allerede begått sine ugjerninger og soner sin straff.
Tonen i sikkerhetsdebatten har de siste årene vært at vi trenger mer kontroll, vi har vært for naive og dårlig forberedet. Det kan være mye sant i det, men vi trenger ikke å miste den særegne åpenheten og uhøytideligheten som preget Norge, mer fokus på sikkerhet til tross. Å kunne møte en forhenværende likestillingsminister på kolonialbutikken på Sagene og kunne slå av en prat med henne (mens hun var i posten), uten vakter, er noe av det jeg liker med dette landet. I andre land er dette et privilegium. Og det er viktig at myndighetene dette angår, sørger for at dette særnorske fenomenet ikke går tapt, selv når man skal utforme fremtidige lover mot terrorvirksomhet.
Forebygging funker
I vårt redaksjonelle arbeide er dette et tema som drøftes og skrives om. Som Norges fremste nisjeavis på flerkulturfeltet er dette noe vi gjerne skulle vært foruten. Likevel, radikaliseringen blant unge, og at mange har vendt det norske samfunnet ryggen, er et faktum, og som avis kan vi ikke lukke øynene.
Også de som nå har adgang til maktens kontorer, må være sitt ansvar bevisst. Hvis denne påtroppende regjeringen vil føre en ny "sikringspolitikk" så må den være forebyggende. Vi må hindre nye søstre som drar til Syria-jihad, vi må hindre nye Arfan Batti'er og Breivik'er. Er det noe ekstremister fra alle leirer får vann i munnen av, så er det å hausse opp til konflikt i fredlige samfunn som vårt.
Overmoden satsing
Signalene sålangt er gode. Justisministeren søker tverretatlig samarbeid, og tettere kontakt med PST. Statsministeren har ansatt et lysende norsk-pakistansk hode som kommer til å bidra med mye nytt og godt. Tiden for å ta tak i dette har vært overmoden. Målet skal ikke være et angiverisamfunn, men et hvor man tar vare på hverandre, som justisministeren har uttalt.
Et 22. juli er et for mye. Med det i bakhode har jeg full forståelse for at våre folkevalgte har et økt beskyttelsesfokus. Samfunnsutviklingen, genrelt sett, fører til bekymring, men kan også inspirere til handlekraft.
Jeg håper på denne positive handlekraften, i demokratiets og åpenhetens tegn, skal vinne frem. Vi kan ikke tillate oss å overlate de kommende generasjonene et samfunn som tapte seg selv fordi man ikke tok til motmæle mot ekstreme krefter. Og før det var for sent.
[author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Erna Solberg er i gang med et lovende arbeid mot radikalisering og ekstremisme, mener kommentatoren
[photographer] => Array
(
[0] => Eirik Helland Urke/Creative Commons
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 26141
[post_author] => 626
[post_date] => 2013-11-12 11:00:00
[post_date_gmt] => 2013-11-12 10:00:00
[post_content] => Nyhetene den siste tiden om unge norske statsborgere som drar ut av landet for å kjempe i irregulær utenlandsk militærtjeneste (les: jihadisme) i land som Libya og Syria skremmer vårt samfunn.
Norge anno 2013 er ikke det samme som tjue, tredve eller femti år siden. Nykommere fra alle verdenshjørner har endret Norge på alle måter. Nye impulser, nye verdier og nye utfordringer. En muslim trenger ikke å komme fra Lahore, han (eller hun) kan likegodt se heilnorsk ut, og ha konvertert. Stadig flere polske arbeidsinnvandrere gjør at den katolske kirken i Norge får helt andre problemstillinger å ta tak i enn å bare fylle opp kirkebyggene hver søndag.
Intolerant fortid
Norge vil aldri bli som før, sies det. Likevel finnes de som vil tilbake til den tid. Til et samfunn hvor aksepten for å være annerledes var lik null. Til et samfunn hvor å kalle noen "neger" var helt normalt. Til et samfunn hvor kvinnene var fødemaskiner og ellers holdt til på kjøkkenet. Og dem som vil ha dette samfunnet, finner vi både blant etnisk norske (les: Breivik) og blant nykommere (les: Profetens Ummah). Én har allerede begått sine ugjerninger og soner sin straff.
Tonen i sikkerhetsdebatten har de siste årene vært at vi trenger mer kontroll, vi har vært for naive og dårlig forberedet. Det kan være mye sant i det, men vi trenger ikke å miste den særegne åpenheten og uhøytideligheten som preget Norge, mer fokus på sikkerhet til tross. Å kunne møte en forhenværende likestillingsminister på kolonialbutikken på Sagene og kunne slå av en prat med henne (mens hun var i posten), uten vakter, er noe av det jeg liker med dette landet. I andre land er dette et privilegium. Og det er viktig at myndighetene dette angår, sørger for at dette særnorske fenomenet ikke går tapt, selv når man skal utforme fremtidige lover mot terrorvirksomhet.
Forebygging funker
I vårt redaksjonelle arbeide er dette et tema som drøftes og skrives om. Som Norges fremste nisjeavis på flerkulturfeltet er dette noe vi gjerne skulle vært foruten. Likevel, radikaliseringen blant unge, og at mange har vendt det norske samfunnet ryggen, er et faktum, og som avis kan vi ikke lukke øynene.
Også de som nå har adgang til maktens kontorer, må være sitt ansvar bevisst. Hvis denne påtroppende regjeringen vil føre en ny "sikringspolitikk" så må den være forebyggende. Vi må hindre nye søstre som drar til Syria-jihad, vi må hindre nye Arfan Batti'er og Breivik'er. Er det noe ekstremister fra alle leirer får vann i munnen av, så er det å hausse opp til konflikt i fredlige samfunn som vårt.
Overmoden satsing
Signalene sålangt er gode. Justisministeren søker tverretatlig samarbeid, og tettere kontakt med PST. Statsministeren har ansatt et lysende norsk-pakistansk hode som kommer til å bidra med mye nytt og godt. Tiden for å ta tak i dette har vært overmoden. Målet skal ikke være et angiverisamfunn, men et hvor man tar vare på hverandre, som justisministeren har uttalt.
Et 22. juli er et for mye. Med det i bakhode har jeg full forståelse for at våre folkevalgte har et økt beskyttelsesfokus. Samfunnsutviklingen, genrelt sett, fører til bekymring, men kan også inspirere til handlekraft.
Jeg håper på denne positive handlekraften, i demokratiets og åpenhetens tegn, skal vinne frem. Vi kan ikke tillate oss å overlate de kommende generasjonene et samfunn som tapte seg selv fordi man ikke tok til motmæle mot ekstreme krefter. Og før det var for sent.
[post_title] => Åpent brev til makten [post_excerpt] => Statsminister Erna Solberg har sagt at fokuset på ekstremismebekjempelsen må ligge på det som ikke er umiddelbart synlig. Hennes justisminister vil nå drøfte veien videre med andre statsråder. Men hva blir denne veien? [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => apent-brev-til-makten [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2013-11-12 11:00:00 [post_modified_gmt] => 2013-11-12 10:00:00 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/149515/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=26141 paywall=false title=Åpent brev til makten\nstdClass Object ( [ID] => 26183 [post_author] => 581 [post_date] => 2013-11-07 15:00:00 [post_date_gmt] => 2013-11-07 14:00:00 [post_title] => Alle har rett til en fortid [post_excerpt] => Hvor viktig er historiefaget i integreringssammenheng? [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => alle-har-rett-til-en-fortid [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2013-11-07 15:00:00 [post_modified_gmt] => 2013-11-07 14:00:00 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/147290/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>Hva vil det si å ha røtter? Hva vil det si for et individ og en gruppe at deres forfedre har blitt utelatt fra den offisielle historieskrivingen? Og hvordan kan historiske arkiver – private som offentlige – brukes og forbedres for å legge til rette for en mer mangfoldig historieskriving i fremtiden?
Denne typen spørsmål er det ikke så ofte det reflekteres over i norsk offentlighet, og enda sjeldnere med et historiefaglig utgangspunkt. Derfor var det godt, ja befriende, å høre stemmer som professor Stephen Small fra University of California og Dr. Augustus Casely Hayford behandle disse spørsmålene.
Det skjer denne uken i forbindelse med konferansen «Black Identity», som arrangeres av Afrikanere i Norge med Utrop som offisiell støttespiller. Konferansen kan skilte med en rekke kjente norske og utenlandske innledere. På onsdag, åpningsdagen, snakket professor Knut Kjeldstadli fra Universitetet i Oslo om ulike veier videre for nasjonalstaten i en multikulturell, globalisert tid, mens den sørafrikanske ambassadøren Queen Anne Zondo tok seg tid til å reflektere over de mange menneskene med afrikansk bakgrunn som har kommet til Norge siden 1500-tallet og hvorfor vi vet så lite om dem. Ellen Røsjø, som lenge har jobbet ved Oslo Byarkiv, trakk fram arkivenes viktige rolle i å bevare materiale for fremtiden. Men historikernes evne til å lete på de rette stedene for å finne fram til dokumentasjon om Norges mangfoldige fortid ble også trukket fram og diskutert, både av henne og andre innledere.
Fra nasjonale og nyere minoriteters ståsted er historisk bevissthet og det å bli inkludert som en naturlig del av nasjonens felles minne også et spørsmål om aksept – og maktforhold.
Historien er vår felles hukommelse. Hva et samfunn husker og dermed vet om seg selv, har vidtrekkende konsekvenser. Vår selvforståelse og vår evne til å møte fremtidens utfordringer avhenger av at vi har en velutviklet historiebevissthet. Hvor vi vil hen avhenger til syvende og sist av våre verdier, og dem henter vi fra historien.
Fra nasjonale og nyere minoriteters ståsted er historisk bevissthet og det å bli inkludert som en naturlig del av nasjonens felles minne også et spørsmål om aksept – og maktforhold. Samer og kvener har lenge kjempet for en bredere og mer korrekt fremstilling av sine forfedre og sin fortid i lærebøker og andre tekster av nasjonal, historisk betydning. Minoriteter som norsk-pakistanere har i stor grad måtte gjøre jobben med historieskrivingen på egen hånd, slik Mahmona Khan gjorde med sin kritikerroste Tilbakeblikk i 2009. Men historieskriving kan ikke bare være opp til enkeltpersoners initiativ og innsats. Fagmiljøer og politiske myndigheter må ta ansvart.
Dette handler om hvem som føler at de har rett til å definere hva den norske, nasjonale fortellingen skal handle om. Og om hvem historikere – og maktpersoner som politikere – mener det er på sin plass å ta med i denne fortellingen. Svaret vi i fellesskap kommer fram til, sier mye om hva slags land og hva slags nasjon vi vil være. Men svaret vil også forme forholdet mellom majoritet og minoriteter i fremtiden nettopp fordi historien er med på å forme vår identitet. Skal vi skape et nytt «vi» slik tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre har tatt til orde for, er vi nødt til å begynne med historien.
Den historien vi skriver i dag, blir våre barns og barnebarns felles hukommelse. Det at vi finner fram til metoder og prinsipper for historieforskningen og historieskrivingen som kan bidra til å forme en konstruktiv, mangfoldig og inkluderende følelse av norskhet i fremtiden, er meget viktig for den flerkulturelle fremtiden.
[author] => [thumbnail] =>
[caption] => Kong Olav inspirerer Garden, Oslo 1979
[photographer] => Array
(
[0] => Afrin arkivet
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 26183
[post_author] => 581
[post_date] => 2013-11-07 15:00:00
[post_date_gmt] => 2013-11-07 14:00:00
[post_content] => Hva vil det si å ha røtter? Hva vil det si for et individ og en gruppe at deres forfedre har blitt utelatt fra den offisielle historieskrivingen? Og hvordan kan historiske arkiver – private som offentlige – brukes og forbedres for å legge til rette for en mer mangfoldig historieskriving i fremtiden?
Denne typen spørsmål er det ikke så ofte det reflekteres over i norsk offentlighet, og enda sjeldnere med et historiefaglig utgangspunkt. Derfor var det godt, ja befriende, å høre stemmer som professor Stephen Small fra University of California og Dr. Augustus Casely Hayford behandle disse spørsmålene.
Det skjer denne uken i forbindelse med konferansen «Black Identity», som arrangeres av Afrikanere i Norge med Utrop som offisiell støttespiller. Konferansen kan skilte med en rekke kjente norske og utenlandske innledere. På onsdag, åpningsdagen, snakket professor Knut Kjeldstadli fra Universitetet i Oslo om ulike veier videre for nasjonalstaten i en multikulturell, globalisert tid, mens den sørafrikanske ambassadøren Queen Anne Zondo tok seg tid til å reflektere over de mange menneskene med afrikansk bakgrunn som har kommet til Norge siden 1500-tallet og hvorfor vi vet så lite om dem. Ellen Røsjø, som lenge har jobbet ved Oslo Byarkiv, trakk fram arkivenes viktige rolle i å bevare materiale for fremtiden. Men historikernes evne til å lete på de rette stedene for å finne fram til dokumentasjon om Norges mangfoldige fortid ble også trukket fram og diskutert, både av henne og andre innledere.
Fra nasjonale og nyere minoriteters ståsted er historisk bevissthet og det å bli inkludert som en naturlig del av nasjonens felles minne også et spørsmål om aksept – og maktforhold.
Historien er vår felles hukommelse. Hva et samfunn husker og dermed vet om seg selv, har vidtrekkende konsekvenser. Vår selvforståelse og vår evne til å møte fremtidens utfordringer avhenger av at vi har en velutviklet historiebevissthet. Hvor vi vil hen avhenger til syvende og sist av våre verdier, og dem henter vi fra historien.
Fra nasjonale og nyere minoriteters ståsted er historisk bevissthet og det å bli inkludert som en naturlig del av nasjonens felles minne også et spørsmål om aksept – og maktforhold. Samer og kvener har lenge kjempet for en bredere og mer korrekt fremstilling av sine forfedre og sin fortid i lærebøker og andre tekster av nasjonal, historisk betydning. Minoriteter som norsk-pakistanere har i stor grad måtte gjøre jobben med historieskrivingen på egen hånd, slik Mahmona Khan gjorde med sin kritikerroste Tilbakeblikk i 2009. Men historieskriving kan ikke bare være opp til enkeltpersoners initiativ og innsats. Fagmiljøer og politiske myndigheter må ta ansvart.
Dette handler om hvem som føler at de har rett til å definere hva den norske, nasjonale fortellingen skal handle om. Og om hvem historikere – og maktpersoner som politikere – mener det er på sin plass å ta med i denne fortellingen. Svaret vi i fellesskap kommer fram til, sier mye om hva slags land og hva slags nasjon vi vil være. Men svaret vil også forme forholdet mellom majoritet og minoriteter i fremtiden nettopp fordi historien er med på å forme vår identitet. Skal vi skape et nytt «vi» slik tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre har tatt til orde for, er vi nødt til å begynne med historien.
Den historien vi skriver i dag, blir våre barns og barnebarns felles hukommelse. Det at vi finner fram til metoder og prinsipper for historieforskningen og historieskrivingen som kan bidra til å forme en konstruktiv, mangfoldig og inkluderende følelse av norskhet i fremtiden, er meget viktig for den flerkulturelle fremtiden.
[post_title] => Alle har rett til en fortid [post_excerpt] => Hvor viktig er historiefaget i integreringssammenheng? [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => alle-har-rett-til-en-fortid [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2013-11-07 15:00:00 [post_modified_gmt] => 2013-11-07 14:00:00 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/147290/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=26183 paywall=false title=Alle har rett til en fortid\nstdClass Object ( [ID] => 26152 [post_author] => 626 [post_date] => 2013-11-10 12:00:00 [post_date_gmt] => 2013-11-10 11:00:00 [post_title] => – Norsk cricket må komme seg videre [post_excerpt] => Ap-politikeren Nasir Ahmed er bekymret over både siste tids styresak i Norsk Cricketforbund, og at det videre arbeidet med en ny cricketbane med internasjonal standard går for sakte. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => norsk-cricket-ma-komme-seg-videre [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2013-11-10 12:00:00 [post_modified_gmt] => 2013-11-10 11:00:00 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/126606/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>Saken det siktes til er TV2s avsløring om at Cricketforbundets president, Safir Hayat, skal ha gått bak ryggen på styret, og at han skal ha blitt bedt om å trekke seg som leder etter et ekstraordinært styremøte.
Grunnen til mistillitsforslaget skal være at et flertall av styremedlemmene i forbundet mener Hayat har egenhendig har inngått kontrakter med et selskap i forbindelse med utbyggingen av banen på Stubberudmyra.
Presidenten selv mener påstandene om at han har holdt styret utenfor, er feil.
– Jeg har ikke gått bak ryggen på styret her. Det er kun en påstand som jeg har bedt dem om å bevise og som de ennå ikke har gjort. Dette er helt klart en personlig agenda fra styrets side, sa Hayat til TV2.no dagen etter mistillitsforslaget mot ham.
– Beste intensjoner
– Jeg betviler ikke at styret kan ha de aller beste intensjoner, og er ellers fornøyd med jobben både de og presidenten har gjort i å lede cricketsporten i Norge. Samtidig er det svært bekymringsfullt at slike opplysninger kommer frem i lyset, hevder Ap-politikeren overfor utrop.no.
Cricket konkurrerer med mange andre idretter om sårt tiltrengte midler, og det er viktig å ha et godt image utad, påpeker han videre.
– Her er det viktig at styret og forbundet viser at de kan forvalte treningspitcher og en bane med internasjonal standard på en god og profesjonell måte. Å ha krangler eller anklagelser om økonomisk rot og støy innad i styret setter idretten i et dårlig lys.
Tidsplansmangel
Ahmeds parti fikk sitt forslag om å fremme en egen sak om crickettilbudet i Oslo vedtatt i bystyret i 2011. To år har gått siden dengang, noe han synes er lang saksbehandlingstid.
– Saken er lite forpliktende med tanke på ferdigstillelse av konsekvensutredning av en ny internasjonal bane. At man også har vedtatt ny pitch på Rommen er vel og bra, men man savner klart en konkret tidsplan for det videre arbeidet.
Nå overtar et nytt byråd. Og da ønsker Nasir og andre cricketinteresserte å se mer fortgang.
– Jeg håper på mer forpliktelse, mer handling og mindre snakk.
[caption] => Cricket er blitt populært i Norge, og det jobbes nå med å lage en egen cricket bane i Oslo etter internasjonale standarder. Men saken går tregt lokalpolitisk og forviklinger i Cricketforbundets styre har satt en demper for det videre arbeidet. Illustrasjonsbildet viser en av spillerne i Falken Girls, Norges første jentelag.
[photographer] => Array
(
[0] => Kari Bye
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 26152
[post_author] => 626
[post_date] => 2013-11-10 12:00:00
[post_date_gmt] => 2013-11-10 11:00:00
[post_content] => Saken det siktes til er TV2s avsløring om at Cricketforbundets president, Safir Hayat, skal ha gått bak ryggen på styret, og at han skal ha blitt bedt om å trekke seg som leder etter et ekstraordinært styremøte.
Grunnen til mistillitsforslaget skal være at et flertall av styremedlemmene i forbundet mener Hayat har egenhendig har inngått kontrakter med et selskap i forbindelse med utbyggingen av banen på Stubberudmyra.
Presidenten selv mener påstandene om at han har holdt styret utenfor, er feil.
– Jeg har ikke gått bak ryggen på styret her. Det er kun en påstand som jeg har bedt dem om å bevise og som de ennå ikke har gjort. Dette er helt klart en personlig agenda fra styrets side, sa Hayat til TV2.no dagen etter mistillitsforslaget mot ham.
– Beste intensjoner
– Jeg betviler ikke at styret kan ha de aller beste intensjoner, og er ellers fornøyd med jobben både de og presidenten har gjort i å lede cricketsporten i Norge. Samtidig er det svært bekymringsfullt at slike opplysninger kommer frem i lyset, hevder Ap-politikeren overfor utrop.no.
Cricket konkurrerer med mange andre idretter om sårt tiltrengte midler, og det er viktig å ha et godt image utad, påpeker han videre.
– Her er det viktig at styret og forbundet viser at de kan forvalte treningspitcher og en bane med internasjonal standard på en god og profesjonell måte. Å ha krangler eller anklagelser om økonomisk rot og støy innad i styret setter idretten i et dårlig lys.
Tidsplansmangel
Ahmeds parti fikk sitt forslag om å fremme en egen sak om crickettilbudet i Oslo vedtatt i bystyret i 2011. To år har gått siden dengang, noe han synes er lang saksbehandlingstid.
– Saken er lite forpliktende med tanke på ferdigstillelse av konsekvensutredning av en ny internasjonal bane. At man også har vedtatt ny pitch på Rommen er vel og bra, men man savner klart en konkret tidsplan for det videre arbeidet.
Nå overtar et nytt byråd. Og da ønsker Nasir og andre cricketinteresserte å se mer fortgang.
– Jeg håper på mer forpliktelse, mer handling og mindre snakk.
Gjester for anledningen var terrorekspert og professor Tore Bjørgo (bildet) og masterstudent ved UiO Mohammed Al-Siddiq.
– Formålet med temakvelden var å bevisstgjøre studenter og ungdommer generelt om hvilke utfordringer vi står overfor i samfunnet, og islams holdning til ekstreme ideologier, sier Awais Ahmed, leder i Minhaj Ungdom og en av deltakerne på arrangementet.
Al-Siddiqs innlegg omhandlet fatwaen mot selvmordsbombing og terrorisme, som ble forfattet av Dr. Tahir-ul-Qadri, grunnleggeren av Minhaj-ul-Quran International. I sin referanse til fatwaen nevnte Al-Siddiq blant annet at det ikke engang er lov å rette våpen mot et medmenneske.[caption id="attachment_73715" align="alignnone" width="696"]
[/caption]
Grunnforholdene som tiltrekker ungdommer til de ulike ekstreme gruppene, er ganske like, uansett ideologi.
– Fatwaen er ikke bare en fordømmelse av terror og selvmordsbombing, men også en rettledning for måten en muslim skal leve livet på. Fatwaen hjelper meg med å vokse i min tro, som er å leve i fred med menneskene rundt meg, uttalte Al-Siddiq.
– Likt grunnlag
Ekspert på ekstremisme Tore Bjørgo delte sine ideer og erfaringer om ekstremisme. Han kastet lys over ulike ”push-” og ”pull-” faktorer som bidrar til at unge mennesker søker slike ekstreme miljøer, og fremhevet rollen til ulike exit-programmer i Europa og Norge, som har bidratt til å få ungdommer ut av ekstreme grupperinger.
– Grunnforholdene som tiltrekker ungdommer til de ulike ekstreme gruppene, er ganske like, uansett ideologi, påpekte han.
[author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Fronter ekstremismen: muslimer i Norge tilknyttet menigheten Minhaj Ul-Quran viser frem et skriftlig eksemplar av fatwaen som deres grunnlegger, Tahir Ul-Qadri, laget våren 2010 for å fordømme terrorisme.
[photographer] => Array
(
[0] => Faiz Alam
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 26124
[post_author] => 626
[post_date] => 2013-11-03 07:41:00
[post_date_gmt] => 2013-11-03 06:41:00
[post_content] => Gjester for anledningen var terrorekspert og professor Tore Bjørgo (bildet) og masterstudent ved UiO Mohammed Al-Siddiq.
– Formålet med temakvelden var å bevisstgjøre studenter og ungdommer generelt om hvilke utfordringer vi står overfor i samfunnet, og islams holdning til ekstreme ideologier, sier Awais Ahmed, leder i Minhaj Ungdom og en av deltakerne på arrangementet.
Al-Siddiqs innlegg omhandlet fatwaen mot selvmordsbombing og terrorisme, som ble forfattet av Dr. Tahir-ul-Qadri, grunnleggeren av Minhaj-ul-Quran International. I sin referanse til fatwaen nevnte Al-Siddiq blant annet at det ikke engang er lov å rette våpen mot et medmenneske.[caption id="attachment_73715" align="alignnone" width="696"] [/caption]
Grunnforholdene som tiltrekker ungdommer til de ulike ekstreme gruppene, er ganske like, uansett ideologi.
– Fatwaen er ikke bare en fordømmelse av terror og selvmordsbombing, men også en rettledning for måten en muslim skal leve livet på. Fatwaen hjelper meg med å vokse i min tro, som er å leve i fred med menneskene rundt meg, uttalte Al-Siddiq.
– Likt grunnlag
Ekspert på ekstremisme Tore Bjørgo delte sine ideer og erfaringer om ekstremisme. Han kastet lys over ulike ”push-” og ”pull-” faktorer som bidrar til at unge mennesker søker slike ekstreme miljøer, og fremhevet rollen til ulike exit-programmer i Europa og Norge, som har bidratt til å få ungdommer ut av ekstreme grupperinger.
– Grunnforholdene som tiltrekker ungdommer til de ulike ekstreme gruppene, er ganske like, uansett ideologi, påpekte han.
[post_title] => – Bevisstgjøring viktigst [post_excerpt] => Tidligere denne høsten arrangerte studentforeningen til Minhaj Ungdom en temakveld om hvordan man kan forebygge ekstremisme. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => bevisstgjoring-viktigst [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-06-25 09:10:05 [post_modified_gmt] => 2019-06-25 07:10:05 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/126591/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=26124 paywall=false title=– Bevisstgjøring viktigst\nstdClass Object ( [ID] => 24223 [post_author] => 1411 [post_date] => 2012-12-21 16:01:00 [post_date_gmt] => 2012-12-21 15:01:00 [post_title] => Om Utrop [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => om-utrop [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-10-25 05:15:34 [post_modified_gmt] => 2019-10-25 03:15:34 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/152110/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] => Ansvarlig redaktør: Majoran Vivekananthan, majoran(a)utrop.no +47 95 158 758 Redaktør: Are Vogt Moum , are(a)utrop.no Besøks- og postadresse: Storgata 39, 5. etg. Generelle henvendelser: +47 22 04 14 60/61, are(a)utrop.no Kundeservice abonnement: +47 67 21 12 32, utrop@aboservice.no Journalister: Claudio Castello, claudio(a)utrop.no Kristian Mendoza, kristian(a)utrop.no Xueqi Pang xueqi(a)utrop.no Annonse annonse(a)utrop.no Abonnement, oppsigelse og faktura må sendes per mail: abonnement(a)utrop.no, Kundeservice 67 21 12 32 Utrop er Norges første flerkulturelle nettportal, avis og TV. Utrop er en ikke-partipolitisk og religiøst uavhengig avis. Vi arbeider i tråd med Redaktør Plakaten og Vær Varsom Plakaten, som er utarbeidet av Pressens Faglige Utvalg (PFU). Vi følger Tekstreklame Plakaten som gir etiske retningslinjer om bruk av tekstreklame. [author] => Alfredo Biamont [thumbnail] => [caption] => [photographer] => [video] => Array ( ) [post_meta] => stdClass Object ( [ID] => 24223 [post_author] => 1411 [post_date] => 2012-12-21 16:01:00 [post_date_gmt] => 2012-12-21 15:01:00 [post_content] => Ansvarlig redaktør: Majoran Vivekananthan, majoran(a)utrop.no +47 95 158 758 Redaktør: Are Vogt Moum , are(a)utrop.no Besøks- og postadresse: Storgata 39, 5. etg. Generelle henvendelser: +47 22 04 14 60/61, are(a)utrop.no Kundeservice abonnement: +47 67 21 12 32, utrop@aboservice.no Journalister: Claudio Castello, claudio(a)utrop.no Kristian Mendoza, kristian(a)utrop.no Xueqi Pang xueqi(a)utrop.no Annonse annonse(a)utrop.no Abonnement, oppsigelse og faktura må sendes per mail: abonnement(a)utrop.no, Kundeservice 67 21 12 32 Utrop er Norges første flerkulturelle nettportal, avis og TV. Utrop er en ikke-partipolitisk og religiøst uavhengig avis. Vi arbeider i tråd med Redaktør Plakaten og Vær Varsom Plakaten, som er utarbeidet av Pressens Faglige Utvalg (PFU). Vi følger Tekstreklame Plakaten som gir etiske retningslinjer om bruk av tekstreklame. [post_title] => Om Utrop [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => om-utrop [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-10-25 05:15:34 [post_modified_gmt] => 2019-10-25 03:15:34 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/152110/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=24223 paywall=false title=Om Utrop\nstdClass Object ( [ID] => 152919 [post_author] => 1 [post_date] => 2019-07-05 11:01:52 [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:01:52 [post_title] => Om Oss [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => om-oss-2 [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-07-11 06:30:54 [post_modified_gmt] => 2019-07-11 04:30:54 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152919 [menu_order] => 0 [post_type] => page [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] => Utrop er ikke-partipolitisk og er religiøs uavhengig avis. Vi arbeider i tråd med Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Utrop driver seriøs og kritisk journalistikk, og fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt. Hovedaktiviteten er å publisere nyheter, aktualiteter og debatt som angår det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet. Utrop går ut i feltet, intervjuer og tar aktiv del i samfunnsspørsmål. Utrop fungerer som en arena der lesere kan holde oppdatert om samfunnsutviklingen, dele sine erfaringer og få kunnskap og nettverk. Utrops mål er å samle mennesker med all etnisk bakgrunn, også nordmenn under et flerkulturelt grunnlag og på like vilkår for å få til et tolerant samfunn med respekt for mangfoldet. Utrop vil bidra til et samfunn fritt for rasisme og fordommer, til et demokratisk, liberalt og pluralistisk samfunn, basert på likeverd mellom kjønn, legning og etnisk- og religiøs bakgrunn og humanistisk etikk, menneskesyn og virkelighetsforståelse. Utrop er en selvstendig mediebedrift basert på et ideelt grunnlag og uten noen form for kommersielle hensikter, men som alle andre mediebedrifter er vi avhengig av annonseinntekter for overlevelsen av avisen. Utrops redaksjonelle aktiviteter er et resultat av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og innholdet er uten bindinger til utenforstående interesser. Innsending av stoff er samtidig et aksept for Utrops publiseringsvilkår: Generelle vilkår Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet Copyright © Utrop.no Utrop står ikke ansvarlig for meningsytringer som kommer frem i debattartikler, intervjuer og andre individuelt innsendte artikler. [author] => utrop [thumbnail] => [caption] => [photographer] => [video] => Array ( ) [post_meta] => stdClass Object ( [ID] => 152919 [post_author] => 1 [post_date] => 2019-07-05 11:01:52 [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:01:52 [post_content] => Utrop er ikke-partipolitisk og er religiøs uavhengig avis. Vi arbeider i tråd med Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Utrop driver seriøs og kritisk journalistikk, og fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt. Hovedaktiviteten er å publisere nyheter, aktualiteter og debatt som angår det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet. Utrop går ut i feltet, intervjuer og tar aktiv del i samfunnsspørsmål. Utrop fungerer som en arena der lesere kan holde oppdatert om samfunnsutviklingen, dele sine erfaringer og få kunnskap og nettverk. Utrops mål er å samle mennesker med all etnisk bakgrunn, også nordmenn under et flerkulturelt grunnlag og på like vilkår for å få til et tolerant samfunn med respekt for mangfoldet. Utrop vil bidra til et samfunn fritt for rasisme og fordommer, til et demokratisk, liberalt og pluralistisk samfunn, basert på likeverd mellom kjønn, legning og etnisk- og religiøs bakgrunn og humanistisk etikk, menneskesyn og virkelighetsforståelse. Utrop er en selvstendig mediebedrift basert på et ideelt grunnlag og uten noen form for kommersielle hensikter, men som alle andre mediebedrifter er vi avhengig av annonseinntekter for overlevelsen av avisen. Utrops redaksjonelle aktiviteter er et resultat av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og innholdet er uten bindinger til utenforstående interesser. Innsending av stoff er samtidig et aksept for Utrops publiseringsvilkår: Generelle vilkår Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet Copyright © Utrop.no Utrop står ikke ansvarlig for meningsytringer som kommer frem i debattartikler, intervjuer og andre individuelt innsendte artikler. [post_title] => Om Oss [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => om-oss-2 [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-07-11 06:30:54 [post_modified_gmt] => 2019-07-11 04:30:54 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152919 [menu_order] => 0 [post_type] => page [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=152919 paywall=false title=Om Oss\nstdClass Object ( [ID] => 152921 [post_author] => 1 [post_date] => 2019-07-05 11:03:56 [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:03:56 [post_title] => Annonsér [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => annonser-2 [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2026-02-19 14:51:34 [post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:51:34 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152921 [menu_order] => 0 [post_type] => page [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] => Annonsering i Utrop 1/4 side: Liggende: 228 x 80 mm eller stående: 111 x 162 mm 1/2 side: Liggende: 228 x 162 mm eller stående: 111 x 330 mm 1/1 side: 228 x 330 mm Web-banner på www.utrop.no Bannerstørrelser (bredde x høyde i piksler) Utrop.no: 768x150, 250x150, 180x400, 468x400. Besøkstall Kontakt oss for oppdaterte tall.Prisene gjelder for annonsering på utrop.no eller mixcity.no. Annonsering på begge sidene gir en rabattert pakkepris.
Tekstannonse i Utrop sine nyhetsbrev
Kontakt oss for pris: annonse@utrop.no Utrop kan også inkludere bilde/logo i annonsen (pris etter avtale). Annonsering over en sammenhengende periode gir rabattert pris. Vi kan også tilby spesialplassering av annonsen og annonsering via Facebook til våre lesere. [author] => utrop [thumbnail] => [caption] => [photographer] => [video] => Array ( ) [post_meta] => stdClass Object ( [ID] => 152921 [post_author] => 1 [post_date] => 2019-07-05 11:03:56 [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:03:56 [post_content] => Annonsering i Utrop 1/4 side: Liggende: 228 x 80 mm eller stående: 111 x 162 mm 1/2 side: Liggende: 228 x 162 mm eller stående: 111 x 330 mm 1/1 side: 228 x 330 mm Web-banner på www.utrop.no Bannerstørrelser (bredde x høyde i piksler) Utrop.no: 768x150, 250x150, 180x400, 468x400. Besøkstall Kontakt oss for oppdaterte tall.Prisene gjelder for annonsering på utrop.no eller mixcity.no. Annonsering på begge sidene gir en rabattert pakkepris.
Tekstannonse i Utrop sine nyhetsbrev
Kontakt oss for pris: annonse@utrop.no Utrop kan også inkludere bilde/logo i annonsen (pris etter avtale). Annonsering over en sammenhengende periode gir rabattert pris. Vi kan også tilby spesialplassering av annonsen og annonsering via Facebook til våre lesere. [post_title] => Annonsér [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => annonser-2 [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2026-02-19 14:51:34 [post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:51:34 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152921 [menu_order] => 0 [post_type] => page [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=152921 paywall=false title=Annonsér\nstdClass Object ( [ID] => 152923 [post_author] => 1 [post_date] => 2019-07-05 11:04:53 [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:04:53 [post_title] => Abonnér [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => abonner [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2026-02-19 14:50:34 [post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:50:34 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152923 [menu_order] => 0 [post_type] => page [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>