REQUEST_URI=/2015/18/om-utrop
activeUser=false
adminPreview=false
loggedUser=false
proArtReAcc=false
hashKey=false
session digitalAccess=NULL
postList count=31
stdClass Object
(
[ID] => 158222
[post_author] => 1208
[post_date] => 2019-07-11 05:29:35
[post_date_gmt] => 2019-07-11 03:29:35
[post_title] => Footer
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => footer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-07-25 05:00:21
[post_modified_gmt] => 2019-07-25 03:00:21
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=158222
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Kontaktinfo:
Telefon : 22 04 14 60
Utrop.no © utrop@utrop.no
Published using EasyPublishNow by Portu Media & Communication AS.
[author] => jasohan paramalingam
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=158222 paywall=false title=Footer\nstdClass Object
(
[ID] => 192637
[post_author] => 3529
[post_date] => 2015-04-30 09:43:36
[post_date_gmt] => 2015-04-30 07:43:36
[post_title] => Forside av utgave 18-2015
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => forside-av-utgave-18-2015
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:45:18
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:45:18
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=192637
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => 
[author] => a a
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=192637 paywall=false title=Forside av utgave 18-2015\nstdClass Object
(
[ID] => 28739
[post_author] => 626
[post_date] => 2015-04-07 17:00:00
[post_date_gmt] => 2015-04-07 15:00:00
[post_title] => Vil ha Trandum nedlagt
[post_excerpt] => Leder i Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, og flere likesinnede mener utlendingsinternatet har utspilt sin rolle.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => vil-ha-trandum-nedlagt
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-07-05 10:14:30
[post_modified_gmt] => 2019-07-05 08:14:30
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/152635/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Slik det fungerer nå, sikrer ikke Trandum de mest grunnleggende rettigheter til mennesker som skal sendes ut av Norge. Trandum bør legges ned, var kraftsalven hans under en seminar som rettet et kritisk blikk mot utlendingsinternatet.
Trandum, offisielt kalt Politiets utlendingsinternat, har siden 2004 eksistert som er Norges eneste lukkede forvaringssenter for utlendinger. Her kan utlendinger holdes innesperret, i hovedsak fordi de skal transporteres ut av landet eller at politiet har behov for å få avklart deres identitet.
15. mars i år gjorde et 50-talls internerte asylsøkere opprør på Trandum. Et stort oppbud av politi klarte først etter en time å få kontroll på asylinternatet, skriver Aftenposten. Advokat for flere av dem som gjorde opprør, Zulifqar Munir, forklarte bakgrunnen slik overfor avisen:[caption id="attachment_77528" align="alignnone" width="696"]
Fortalte livshistorien sin: Mubarik kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker. Han har sittet opptil 13 måneder tilsammen på Trandum. For noen uker siden snakket han ut på et seminar Litteraturhuset om de vanskelige forholdene han opplevde på utlendingsinternatet. Her fotografert sammen med leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen.[/caption]
Siden beboerne sees på som "ulovlige i Norge", får de generelt lite sympati.
– Nesten samtlige av mine klienter sier de blir behandlet nedverdigende. De opplever at måten de blir tiltalt på og måten dagene deres blir organisert, gjør at livet her er verre enn i ordinære fengsler.[caption id="attachment_77590" align="alignnone" width="696"]
Tilbakeviser kritikken: Avdelingsdirektør ved utlendingsinternatet, Ståle Sørmo, viser til at Trandum har gjort stadige forbedringer i forholdene for de internerte.[/caption]
Under seminaret om Trandum leste den tidligere papirløse flyktningen Marie Amelie fra sin bok Takk om sine opplevelser fra internatet, hvor hun satt før hun ble tvangsutsendt til Russland tidlig i 2011.
Også etiopiskfødte Mubarik, som kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker, og som tilsammen har tilbrakt opptil 13 måneder på internatet, fortalte om sin hverdag.
– For meg har Trandum vært et fengsel. Eller kanskje verre. Når man havner i fengsel, så vet man at man har gjort noe galt, og har en fast rutine. Når man sitter på Trandum, er uvissheten konstant. Man vet ikke hva som vil skje videre, om man blir hentet ut for å bli kastet ut av landet for godt, eller om man skal i ny rettssak.
Kald mat og lite hjelp
Mubarik sier han ikke fikk konkret hjelp, men bare ble fortalt gjentatt ganger at han "var ulovlig i Norge".
– For å lufte seg eller gå på toalett må man ringe for å få assistanse fra en politibetjent. Maten er ofte kald og av dårlig kvalitet.
For den etiopiskfødte asylsøkeren har livet i Norge handlet om en kamp for å få bli. To ganger har han blitt løslatt, og innimellom har politiadvokaten anket til lagmannsretten slik at utvisningsvedtaket skal opprettholdes.
– Jeg har tilsammen gått ned ti kilo det siste året. Jeg hadde fremtidsdrømmer da jeg kom til Norge, men endte istedet opp med å bli brutt ned psykisk.
Uegnet sted
Utrop kontakter ARS-lederen for å få en utdyping av utspillet.
– Hvorfor mener du at Trandum bør nedlegges?
– Skal man ha et utlendingsinternat overhodet, bør det være lagt på et langt høyere ambisjonsnivå hva gjelder omsorg og skånsomhet overfor de innsatte. Når det gjelder de materielle forholdene på Trandum, er de generelt bedre enn tidligere, men svakhetene er stadig betydelige.
Fengsling av asylsøkere må brukes minimalt, mener han.
– At det store flertallet av de avviste asylsøkerne som sendes ut av Norge er innom Trandum, betyr ikke at det brukes minimalt – tvert om. Mange av dem som sitter på Trandum, burde aldri ha vært her. Utsendelsene bør kunne organiseres bedre, med mindre bruk av fengsling. Avviste asylsøkere er ikke kriminelle, men bør heller behandles som medmennesker i en vanskelig situasjon, ikke en juridisk kategori.
For mange feilgrep
Sikkerhetscellene ser han og senteret på med stor bekymring.
– Cellene brukes for sterkt psykisk lidende personer (suicidale, selvskadere) med begrenset medisinsk tilsyn. Cellene er grove, med harde vegger, vindu høyt på veggen og hull i gulvet for å urinere. Å bruke så grove celler for psykisk lidende asylsøkere burde være helt unødvendig. Vi ble også opplyst om at innsatte fikk svært sjeldent psykologhjelp. På et sted som dette, burde man tvert om hatt lettere psykologtilgang.
Under besøket fikk han også bekreftet at innsatte som får besøk overvåkes med kamera, og med betjent i rommet.
– Hvorfor behandle asylsøkere strengere, med mindre respekt for deres rett til privatliv, enn straffedømte.
Kroppsvisitasjoner av avkledde innsatte foretas til vanlig, noe Berglund Steen også kritiserer.
– For mennesker som ikke har gjort noe kriminelt kan dette oppleves som integritetskrenkende.
Liten sympati
Advokat Zulfiqar Munir, som i flere år har hatt klienter blant utviste på Trandum, talte også under seminaret. Han snakket blant annet om det skjedde 15. mars, da en stor andel av Trandum-beboerne gikk til protestaksjon, som senere utviklet seg til mindre opptøyer og mindre materielle ødeleggelser.
– Bakgrunnen ligger i at man tidligere i vinter strammet inn på hvor lenge beboerne kunne være ute.
Han mente mye av grunnen for aggresjonen ligger i at folk ikke føler seg behandlet etter normale standarder for anstendighet.
– Siden beboerne sees på som "ulovlige i Norge", får de generelt lite sympati, og jeg hører ofte om "hvorfor skal de ha særrettigheter?" og argumenter om at "de kan jo reise til sitt opprinnelsesland". Vi må innse at vi faktisk må følge opp våre egne lover, samt menneskerettighetene, som er innlemmet i lovverket. Norge har faktisk et ansvar for alle som befinner seg her.
Rømningsfare
Utrop kontaktet Politiets utlendingsenhet (PU) for svar på kritikken.
Avdelingsdirektør på Trandum utlendingsinternat, Ståle Sørmo viser til at utlendingsinternatet blir brukt først og fremst for å sikre gjennomføringen av tvangsreturer i saker med rømningsfare, og i saker med identitetstvil, eller saker der personen ikke samarbeider om å avklare sin identitet.
– Alle som får endelig avslag på asylsøknaden sin, plikter å reise fra Norge innen en gitt frist. Myndighetene har gode programmer for slik assistert retur, hvor man blant annet får pengestøtte. Velger man derimot å ikke rette seg etter utreisefristen, vil man bli tvangsreturnert av politiet. For noen blir også et opphold på utlendingsinternatet det siste stoppestedet i Norge.
Vurderer hver sak
– Er dagens form for utlendingsinternat moden for revurdering?
– I 2014 var 48 prosent på internatet mindre enn 24 timer, men man kan fengsles for en lengre periode hvis det er nødvendig for å få gjennomført tvangsreturen, eller for å klarlegge identitet. Hvis en person skal fengsles lenger enn 72 timer, blir saken lagt frem for domsstolene. Fengsling på internatet skal bare benyttes når det er tilstrekkelig grunn og når det ikke er et uforholdsmessig inngrep mot den enkelte. PU vurderer alltid om enklere tiltak er tilstrekkelig for å oppnå formålet, for eksempel meldeplikt eller pålegg om bestemt oppholdssted.
Tilrettelegger
Sørmo påpeker at man fra Trandums og PUs side tar alle signaler fra innsatte på alvor og tilrettelegger etter beste evne.
– Her legges det vekt på å tilby et personlig tilpasset opphold, for å ivareta den enkeltes behov for et sikkert og humant opphold. De ansatte fullfører en skreddersydd opplæring fra Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). Det er blant annet fokus på menneskelig relasjoner og hvordan man ivaretar innsatte med ulik kulturell bakgrunn. Internatet har et begrenset aktivitetstilbud, som består i muligheter for ballspill på uteområdene, aktivitetsrom og et aktivitetssenter som kan benyttes på dagtid
Internatet har gjennomgått en omfattende rehabilitering og modernisering som stod ferdig i 2013, forteller avdelingsdirektøren.
– Innsatte har enerom med bad, og det er altså ikke slik at man ikke kan benytte toalettet fritt. Det er også egne avdelinger for familier, barn og enslige kvinner. Når det gjelder maten,serveres det varmt måltid hver dag (middagsmat), fra en meny som varierer hver 14. dag. Vegetar- eller fiskerett er tilgjengelig hver dag. Andre måltider består av brødmat og frukt.
Får helsehjelp hele uken
Sørmo viser også til at sykepleier er tilgjengelig fem dager i uken og at det er mulig å konsultere lege fire ganger per uke.
– Lege er også er tilgjengelig på telefon 24 timer i døgnet. I tillegg benyttes selvfølgelig øvrige tilbud i helsevesenet når dette er nødvendig.
– Når det gjelder sikkerhetsavdelingen, er det helt klare retningslinjer for bruken av denne. De fremgår av forskriften. Lege blir alltid varslet når innsatte må oppholde seg på sikkerhetsavdeling. Vi rapporterer hver måned til Tilsynsrådet for utlendingsinternatet om bruk av sikkerhetsavdelingen, legger Sørmo til.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Trandum forvaringssenter får hard kritikk fra Sivilombudsmannen
[photographer] => Array
(
[0] => Kari Bye
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28739 paywall=false title=Vil ha Trandum nedlagt\nstdClass Object
(
[ID] => 28586
[post_author] => 1801
[post_date] => 2015-05-26 13:00:00
[post_date_gmt] => 2015-05-26 11:00:00
[post_title] => – Mediene svikter i islam-debatten
[post_excerpt] => Mange muslimer har sett seg lei på den polariserte debatten om islam. Faiz Alam og Abu Bakr (bildet) er blant disse. Alam frykter for fremtiden dersom ikke flere forsonende stemmer får slippe til.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => mediene-svikter-i-islam-debatten
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 06:47:09
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 04:47:09
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/129330/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] =>
Etter at Mullah Krekar ble intervjuet av NRK for en del måneder tilbake, kokte det over for Faiz Alam, intiativtaker til organisasjonen Global Human Care. Han marsjerte ned på politistasjonen og anmeldte Krekar.
– Krekar tegner et helt feil bilde av islam når han går rundt og oppfordrer til drap. Det er imot alt det Profeten har sagt og alt som står i Koranen. Jeg er krenket av Krekar og ser det som min plikt overfor det norske samfunnet og som muslim å anmelde ham, selv om anmeldelsen mest sannsynlig blir henlagt. Hans ytringer fører til mer hat både blant nordmenn og muslimer, og dette skaper store problemer for resten av samfunnet, ikke minst vanlige muslimer i Norge.
[caption id="attachment_77539" align="alignright" width="240"]
Faiz Alam[/caption]
Forstår reaksjoner
Alam har forståelse for at det dukker opp sterke negative uttalelser mot muslimer fra personer som Max Hermansen i Pegida og Per Sandberg (Frp) i den offentlige debatten. Han mener at det ikke bare er deres feil at de tenker som de gjør. Provokatøren er Krekar og andre som har lignende holdninger.
Det er et viktig spørsmål om det er noen sammenheng mellom islam og ekstremisme og vold. Svaret er at det er det.
– Dessverre er det er vi vanlige muslimer som får lide på grunn av dette. Vi er lei av å ta avstand, samtidig er det viktig å gjøre noe for at nordmenn får et annet bilde av islam. I samfunnsdebatten virker det nesten som det bare finnes to slags stemmer, islamofobe og folk som Krekar. Dersom de kreftene får fortsette å prege samfunnsdebatten, er jeg redd for fremtiden, sier han.
Alam mener mediene gir folk som Krekar for stor plass og at de ikke er interessert i motstemmer som kan nyansere bildet. Samtidig burde journalister gjøre en bedre jobb i å stille de kritiske spørsmålene og ikke bare forsøke å hale ut ekstreme utsagng av folk med ekstreme holdninger, mener han.
– Hvorfor spurte for eksempel ikke NRK-journalisten om hvor Krekar hadde sine argumenter fra? spør han.
Sammen med konvertitten Muhammad Abu Bakr har han startet organisasjonen Human Global Care, som har som mål å nyansere bildet av islam. De ser seg lei på at religionen blir svertet og mistolket.
– Vi ønsker nyansere bildet av islam ved å fokusere på hva islam er imot og for. Det er viktig for oss å få frem islam er en fredelig religion, sier Abu Bakr.
Blind på terror
Abu Bakr mener at islamofobe, men også journalister og forskere blander sammen islam og terrorisme. Ifølge ham opererer man med et kunstig skille mellom drap begått av muslimer og drap begått av andre. Mens muslimer som dreper nesten automatisk omtales som terrorister, omtales andre ofte bare som "drapsmenn", også når det ligger åpenbare ideologiske motiver bak drapene.
– Det som var drap før, er i dag blitt terror. Jeg mener at det som for eksempel skjedde i Danmark, var et drap. Gjerningsmannens motiv var at han hadde et hat mot jøder. For mye tillegges islam, det skal mer til enn at en person roper Allah o Akhbar, for å slå fast at han begår et drap "på vegne av islam", sier han.
– Er det noen motsetning mellom det å hate jøder og det å begå terror?
– Jødehat er i det minste ikke det samme som terror. Samtidig er det viktig å understreke at en hver form for jødehat er uakseptabelt. Og det å drepe en tilfeldig person av jødisk tro fordi man for eksempel er uenig i Israels politikk, er helt forkastelig. Men det betyr ikke at det skal kategoriseres som terror.
– Samtidig er det vel forskjell på drap? Det å drepe noen fordi de er jøder er en ekstrem handling?
– Ja, man kunne for eksempel omtalt drapene i København som hatkriminalitet. Alt for mange drap begått av muslimer omtales som terror.
Abu Bakr mener journalister ofte mislykkes i å analysere sammenhengene mellom teologiske, politiske og kulturelle faktorer som fører til drap av den typen vi så i Danmark. Her er det snakk om svært komplekse sammenhenger.
– Når det gjelder islamsk teologi, er den imot all form for terror. Men så kommer mye kultur og politikk inn i bildet. Særlig politikk. Hvem skal ha makten i et område? Hvem skal bestemme i moralske og åndelige spørsmål? I Midtøsten foregår det nå konflikter og kriger om ressurser og åndelige verdier som ikke har direkte med islams kjerne å gjøre, men som er uttrykk for politiske interesser og kulturspesifikke forestillinger om moral og åndelighet.
Han synes også debatten om radikalisering har låst seg fast og etterlyser konstruktive løsninger.
– Jeg synes det er snevert at tankesmier som LIM og Minotenk skal styre debatten om radikalisering. De overfokuserer på dem som reiser ned til Irak og Syria og på at de er jihadister og ønsker martyrdom og så videre. Hvor er debatten om at de som reiser ned, forfekter et syn som ikke kan betegnes som islam, hvor er debatten om den islamske staten IS ønsker å opprette? Samtidig må vi også diskutere hva vi skal tilby dem som kommer tilbake, hvordan skal de integreres inn i samfunnet igjen?
Terror-fatwaer
Både Alam og Abu Bakr referer til boken "Fatwa on Terrorism and Suicide Bombings" av Dr Muhammad Tahir-ul-Qadri. Dr Qadri er en kjent muslimsk leder og grunnlegger av Minhaj-ul-Quran International, moderorganisasjon til flere moské-samfunn rundt i verden inkludert Minhaj-moskéen i Oslo.
De mener Dr Qadris bok er en viktig kilde som bør brukes mer i debatten. Ifølge dem viser den konkret hvordan islam behandler spørsmål om terrorhandlinger og selvmordsbombing.
Alam forteller at Minhaj-moskeen i Norge jobber med å oversette boken og at den er blitt distribuert ut på skoler i Danmark. Han mener den er viktig for opplysningarbeidet om islam og en viktig kilde til motargumentasjon i møte med ekstreme holdninger.
Ikke svart-hvitt
Utrop tar kontakt med Lars Gule, førsteamanunsis og islam-forsker. I en epost til Utrop skriver han at han er delvis enig i det Alam og Abu Bakr mener om mediebildet og at forskere ikke skiller mellom islam og terror.
– Har Abu Bakr et poeng når han sier at islam og terrorisme blandes sammen og at mediene omtaler drap begått av muslimer annerledes enn andre drap?
– Både ja og nei. Det er ganske variabelt hvor flinke mediene er til å nyansere bildet av gjerningsmenn når terroraksjoner er begått, men de store mediene er ikke så ille. Det understrekes som regel at det handler om ekstreme tolkninger av islam og at dette ikke er noe flertallet av muslimer står bak eller støtter.
Videre skriver han at det samtidig må være mulig å se en kobling mellom islam og ekstremisme ettersom religion består av mange ulike fraksjoner.
[caption id="attachment_53067" align="alignright" width="240"]
Lars Gule, førsteamanunensis ved Høgskolen i Oslo.[/caption]
– Det er et viktig spørsmål om det er noen sammenheng mellom islam og ekstremisme og vold. Svaret er at det er det. Det er bare tåpelig å benekte en slik sammenheng. Islam er slett ikke én «ting». Islam er svært mangfoldig og også de formene for islam som tar form av islamisme og ekstrem islamisme, kan knyttes til islams historie og tekster. Det viktige er nettopp dette: at slike islamoppfatninger er mindretallsfenomener. Derfor er ikke alle muslimer ansvarlige for det noen ekstremister mener og gjør.
Sammenblandes
I forbindelse med terrorhandlinger mener Gule det kan være vanskelig å trekke skarpe grenser mellom ulike former for politisk vold. Ifølge han bør forskere forsøke å øke presisjonsnivået i mediene.
– At flere forbrytelser enn det er grunnlag for kalles terrorisme, er problematisk. Ofte vil det være riktig å snakke om politiske attentater. Men når angrepene ikke er rettet mot bestemte personer og heller rammer tilfeldig, er det en klar forbindelse til terrorisme.
– Hva tenker du om "Fatwa on Terrorism and Suicide Bombings", er den et godt redskap som bør implementeres i debatten?
– Jeg har hørt om dette arbeidet, men ikke hatt tid til å sette meg nærmere inn i det. Rent prinsipielt er det viktig at lærde muslimer motarbeider de voldelige, ekstreme og terroristiske tolkningene av islam. Hvis denne boka bidrar til dette, er det bra. Da bør den få stor spredning.
– Nøktern profil
Sylo Taraku i organisasjonen Likestilling, Integrering og Mangfold (LIM) kjenner seg ikke igjen i påstanden fra Abu Bakr om norske tenketankers rolle i debatten om radikalisering. Han mener organisasjonen bevisst holder en nøktern profil for ikke å ta for mye plass i debatten.
– Vi er veldig opptatt av at flere stemmer slippes til for å synliggjøre mangfoldet av holdninger og meninger blant innvandrere og norske muslimer. Jeg er ikke enig at LIM og Minotenk har monopolisert denne debatten, men heller åpnet for flere stemmer.
– Skriv om ungdommen!
Linda Noor på sin side er ikke enig i at tenketanken hun leder, Minotenk, dominerer debatten.
– Debatten styres først og fremst av mediene, og vårt anliggende er å formidle kunnskap om voldelig radikalisering som fenomen, hva som trigger de som reiser og hvordan propagandaapparatet fungerer, slik at foreldre og andre kan være mer obs hvis noen unge rundt dem går i retning av en radikaliseringsprosess. Vårt mål er selvfølgelig at så få som mulig i det hele tatt reiser, skriver hun i en e-post til Utrop. .
Hun mener det ikke er noen som hindrer andre fra å sette agendaen på denne tematikken og et større engasjement fra flere aktører er bare positivt.
Hun påpeker at det innad i muslimske miljøer pågår mange diskusjoner knyttet til islamtolkninger og ekstremisme, spesielt blant unge er det mye bra engasjement, som er minst like viktig å gi oppmerksomhet som de få individene som sprer hat og frykt.
Utrop har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med NRK vedrørende intervjuet med Krekar og kritikken fra Faiz Alam uten å lykkes.
[author] => Sibel Thorsen Kocabas
[thumbnail] => 
[caption] => Alt for mange drap begått av muslimer omtales som terror, mener Mohammad Abu Bakr, som er konvertitt til islam
[photographer] => Array
(
[0] => Sibel Thorsen Kocabas
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28586 paywall=false title=– Mediene svikter i islam-debatten\nstdClass Object
(
[ID] => 28794
[post_author] => 626
[post_date] => 2015-04-20 15:36:00
[post_date_gmt] => 2015-04-20 13:36:00
[post_title] => Sagt siden sist
[post_excerpt] => Om rasisme, innvandring og flerkultur.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => sagt-siden-sist-32
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-04-20 15:36:00
[post_modified_gmt] => 2015-04-20 13:36:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/152640/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Jeg har snakka med spilleren og han er lei seg og beklager hele opptredenen. Både han og vi som klubb tar sterk avstand fra diskriminering.
Trener i Notodden FK, Kenneth Dokken, i et intervju med Nordlys etter at Notoddens Martin Holmen fikk rødt kort rett før pause etter å ha kalt Alta IFs Håvard Nome for "jævla same".
– Jo flere flyktninger vi får reddet, jo flere setter menneskesmuglere om bord på plimsollere, joller og tømmerflåter. Vi må ikke komme i en situasjon hvor vi får sendt enda flere flyktninger på havet som vi så ikke klarer å redde. Samtidig blir vi nødt til å gjøre en større innsats for å redde dem som er der.
Utenriksminister i Danmark, Martin Lidegaard, til Dagbladet 20.04, i kjølvannet av tragediene med flyktninger som har druknet i Middelhavet.
– Fremmedkrigerne gir billige poenger til regimet fordi de da kan påpeke at denne konflikten skyldes intervensjoner utenfra, til og med fra Sverige og Europa. Noe som er en del av propagandakrigen til Assad for å skape sympati med regimet.
Lars Gule, forsker på ytterliggående islamisme, til NRK etter Syrias president Bashar Al- Assad i et intervju med svenske Expressen utnevnte skandinavere som de farligste IS-lederne i regionen.
– Jeg finner nesten ikke ord på at vi tillater dette i landet vårt. Og så kan man spørre seg om den formen for islamisme som praktiseres i Saudi-Arabia er den som man vil ha i Norge.
Frps Christian Tybring Gjedde, til Nettavisen 16.04, som reaksjon på at en stormoské i Larvik kan ha blitt finansiert ved hjelp av smutthull i norsk lov.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Portret U03 2009
[photographer] => Array
(
[0] => oscar tawil vitry
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28794 paywall=false title=Sagt siden sist\nstdClass Object
(
[ID] => 28793
[post_author] => 626
[post_date] => 2015-04-20 14:47:00
[post_date_gmt] => 2015-04-20 12:47:00
[post_title] => Verden Rundt
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => verden-rundt-39
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-04-20 14:47:00
[post_modified_gmt] => 2015-04-20 12:47:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/152633/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Debatten er fremmedfiendtlig
Det at så mange har druknet i Middelhavet, henger direkte sammen med den fremmedfiendtlige politikken i Storbritannia, mener fosker David Wearing. Han skriver på nettstedet Open Democracy.
– Etter de siste ukenes grusomme hendelser, må vi stille et enkelt og tydelig spørsmål: Hvor mange folk må dø før vi begynner å tenke annerledes? Hvor mange mennesker må dø for at vi skal et sjokk og bevege oss bort fra en diskusjon preget av hat, fordommer og latskap? Hvor mange mennesker må dø før høyresiden får samvittighet, sentrum-ventre får ryggrad og Storbritannia begynner å snakke om innvandring som ansvarlige voksne? skriver han.
Ber innvandrere om å bli i landet
Sør-Afrikas president Jacob Zuma (bildet) prøver å berolige innvandrere i landet etter at flere tusen har flyktet som følge av vold, skriver VG.
Siden volden mot innvandrere startet i havnebyen Durban for snart tre uker, er minst seks mennesker drept i Sør-Afrika. I tillegg har flere tusen flyktet fra sine hjem. Over 5.000 innvandrere, flesteparten arbeidsinnvandrere fra andre afrikanske land, har søkt tilflukt fra volden i midlertidige leirer.
– Ikke alle sørafrikanere sier «dra hjem», men bare en liten gruppe personer, sa Zuma da han nylig besøkte en av de midlertidig leirene for innvandrere i Durban.
Fjerner Cuba fra terrorliste
USAs president Barack Obama vil fjerne Cuba fra USAs liste over stater som støtter terror. Det skjer etter lang tid med diplomatisk arbeid fra begge land siste tiden, melder NRK.
USA har også myket opp politikken mot Cuba, og Obama har vært tydelig på at han vil føre en annen politikk med Cuba enn presidentene før ham.
– Cuba er ingen trussel mot USA. En del av budskapet mitt her er at den kalde krigen er over på Cuba, sa Obama etter møtet med Raúl Castro.
Innfører dobbel passkontroll
Fra sommeren må du vise pass når du både kommer til og forlater Storbritannia, etter nye innstramninger fra myndighetene.
Kontrollene skal gi bedre oversikt over inn- og utvandringen av landet, sier regjeringen. Men kontrollen vil også gi «bedre sikkerhet ved at politiet kan følge bevegelsene til kjente eller mistenkte kriminelle og terrorister».
– Kontrollene vil gi oss viktig informasjon om folk som forlater landet, forklarer sikkerhets- og immigrasjonsminister James Brokenshire, ifølge NTB.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => World Economic Forum/swiss-image.ch/Michael Wuertenberg
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28793 paywall=false title=Verden Rundt\nstdClass Object
(
[ID] => 28765
[post_author] => 626
[post_date] => 2015-04-16 09:00:00
[post_date_gmt] => 2015-04-16 07:00:00
[post_title] => Har tamilsk Oscar-utdeling som målsetning
[post_excerpt] => I fem år har norsk-tamilske Vaseeheran Sivalingam ledet Norway Tamil Film Festival.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => har-tamilsk-oscar-utdeling-som-malsetning
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 06:57:52
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 04:57:52
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/142960/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I 2010 gikk filmfestivalen i en minikinosal på en kveld, og et førtitalls personer løste billett. I fjor kom 1200 tilskuere tilsammen, festivalprogrammet strakk seg i fem dager, og i år ventes det enda flere.
– Vi har nok vokst ut av gutterommet, og ut i den store filmverdenen. I fjor startet vi med egne "world"-kategorier for ikke tamilsk-språklige filmer, og i år har vi blant annet en kinesisk film, en dansk kortfilm og en russisk dokumentar om India. Vi viser den kinesiske filmen på åpningsdagen, og har etterhvert måtte opprette egne kategorier for ikke-tamilske bidrag til festivalen.
Tilsammen er det 31 ulike kategorier (Tamilar Awards), blant annet i beste film og beste regissør som skal kåres søndag 26. april. Sivalingam selv ser frem til nok en travel festivaluke.
– Jeg har investert veldig mye fra egen lomme. Ellers er Lørenskog kommune såpass generøse at de gir opptil 20.000 via film- og kinomidler i støtte. Kulturrådet har avslått søknad flere ganger fordi de mener søknaden blir for generell og ikke spesifikk nok på prosjektformålet.
– Jeg ser det som veldig synd, spesielt med tanke på at fokuset for festivalen er å sørge for god tamilskspråklig kino.
Kortfilmer og talenter
Festivalsjefen er klar på at Norway Tamil Film vil av mange oppleves som et springbrett. Halvparten av bidragene er nemlig kortfilmer, lager på tamilsk, av håpefulle som vil slå igjennom.
– Vi satser særlig på de unge med bakgrunn i tamilske miljøer i utlendighet. Kortfilmer har også en tendens til å komme med gode poenger og historier.
Første festival var i 2010, et år etter at krigen på Sri Lanka kom med et brutalt slutt for det tamilske selvstyrehåpet. Og fortsatt preger krigens ettervirkninger festivalprogrammet.
– Våre filmer handler i stor grad tamilenes krigstraumer etter krigsnederlaget, og overgangen til en etterkrigsvirkelighet, med alle de utfordringene det innebærer.
Skaffet seg hjelpeapparat
Sivalingam, som til daglig er familiefar og IT-konsulent, har nå delegert en del av ansvaret til et festivalstyre på sju personer, blant annet fem medarbeidere i Norge, en koordinator i India og en programansvarlig i Tyskland.
– En lærer strategi, ledelse og samarbeid. Festivalen har nok blitt mer enn en hobby. Utfordringen først og fremst er å finne finansiering, innrømmer han.
I år går visningene på Symra kino på Lambertseter og Lørenskog Hus. Flere titalls aviser, tv- og radiokanaler fra den tamilskspråklige indiske delstaten Tamil Nadu, og andre tamilskspråklige medier har meldt sin ankomst.
– Håper ligger i at dette engang kan bli tamilenes egen Oscar-utdeling, sier Sivalingam med et smil.
Viser sensurerte filmer
Interessen fra indisk-tamilske medier handler blant annet om filmene Silent Tears og Theen-Khoodo. Førstnenvte har tamilsk regissør og singhalesiske skuespillere, mens sistnevnte går inn i de flere tiår med tamilsk geriljakrigføring. Filmene vises hverken på Sri Lanka eller i India.
– Selv i Tamil Nadu, hvor det bor mange flere millioner tamiler enn på hele Sri Lanka, så har indiske myndigheter bestemt at filmen er "skadelig", og lagt den på sensurlisten. Vi ser det som en overtramp, når vi ikke får lov til å fortelle vår side av historien.
Sett i lys av det som har skjedd i København og Paris i år, og den generelle ytringsfrihetsdebatten i Vesten, hvordan stiller denne festivalen seg til den kunstneriske ytringsfriheten?
– Vi er i utgangspunktet åpne for å vise alle typer filmer, som tar opp ulike tematikker. Vi ønsker jo også å nå ut til ikke-tamiler.
Er det noe dere ville vegret dere for å vise?
– Filmer med innhold som kan oppleves som krenkende overfor den tamilske diasporaen, og den tamilske kampen for selvråderett. Festivalen handler jo ikke bare om underholdning, men også om å bringe sammen tamilere fra ulike deler av verden under et tak i Norge.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Claudio Castello
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28765 paywall=false title=Har tamilsk Oscar-utdeling som målsetning\nstdClass Object
(
[ID] => 28732
[post_author] => 626
[post_date] => 2015-04-28 09:00:00
[post_date_gmt] => 2015-04-28 07:00:00
[post_title] => Verdens rikeste urfolk
[post_excerpt] => I Shakopee Mdewakanton-reservatet er arbeidsledigheten på over 90 prosent. Likevel tjener hvert stammemedlem rundt en million dollar (7,5 millioner norske kroner) årlig i snitt.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => verdens-rikeste-urfolk
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 06:50:19
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 04:50:19
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/138757/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] =>
Se for deg store, herskapelige hus, hesteavl, eksklusive biler, yatcher, dyre flyturer verden rundt og privatskoler for ungene. Høres dette for godt til å være sant? Ikke for Shakopee-stammen. For dette er nemlig hverdagen til USAs rikeste urfolk, som kan sies å ha skutt gullfuglen.
Shakopeene har blitt steinrike på spill. Fra sine to casinoer i reservatet Prior Lake, knapt en times kjøretur fra Minneapolis, tjener stammen en milliard dollar årlig på gambling. Med myndighetenes velsignelse.
– Vi trenger bokstavelig talt ikke å jobbe. Casinoene gjør jobben for oss, sier en voksen herremann fra stammen i et intervju med den britiske avisen The Daily Mail, som har vært på reportasjetur på reservatet.
[caption id="attachment_77516" align="alignnone" width="696"]
Hotellet i casinoen ved Prior Lake står for brorparten av inntektene til shakopee-stammen.[/caption]
Vi trenger bokstavelig talt ikke å jobbe. Casinoene gjør jobben for oss.
Tvangsflyttet
Shakopee-indianerne er en offisielt anerkjent stamme (First Nation) som i uminnelige tider har holdt til i områdene som i dag utgjør delstatene Nord- og Sør-Dakota. Utvidelsen av USA vestover førte i løpet av 1800-tallet til flere væpnede konflikter, og endte med nederlag og ydmykende "fredsavtaler" for de militært underlegne urfolkene.
Ett av de mange sammenstøtene var krigen mellom USAs hær og Lakota-nasjonen. Shakopee-stammen ble i kjølvannet av krigsnederlaget tvangsflyttet til områder som ble til delstaten Minnesota.
Statlig vedtatt formue
Ekspansjonen vestover fikk enorme konsekvenser for de amerikanske urfolkenes kultur, språk og tradisjonelle livsstil. USAs myndigheter opprettet "indianerreservater", som eksisterer ennå i dag.
Opptil 700.000 amerikanere med urbefolkningsbakgrunn, en tredjedel av hele urbefolkningsbefolkningen i USA, bor i reservater. Men de færreste av dem deler shakopeenes lykkelige omstendigheter. Fattigdom, alkoholisme og kriminalitet er i enkelte reservater på et endemisk nivå.
Grunnet økt bevissthet om amerikanske urfolks sosiale problemer vedtok flere stater egne lover for gambling og spill i reservatene. Flere stammer har benyttet seg flittig av føderale forskrifter om pengespill, og har opparbeidet seg store formuer fra casinovirksomhet. Skattefriheten har vist seg å være særdeles lukrativ.
Gir til fattigere stammer
Siden 1996 har Shakopee-stammen årlig gitt opptil 245 milloner dollar til veldedige formål. Alt fra sosialhjelp, utdanning og støtte til krigsveteraner har blitt prioritert.
Ofte går hjelpen til stammer og reservater som har det langt trangere økonomisk. Nylig kunngjorde stammen på sine nettsider at de gir fem millioner spesielt øremerket til helse- og matprosjekter for urbefolkningsstammer i hele USA.
– Hvis det ikke var for Shakopeene, særlig nå i disse trangere tider for USA, ville mange stammer vært i en enda vanskeligere situasjon. Ingen i spillindustrien som jeg vet om, kan sammenlignes med Shakopee-stammen når det gjelder bidrag fra spillinntekter, sier Ernest Stevens, leder av National Indian Gaming Association, til The Daily Mail.
(Kilder: The Daily Mail, Wikipedia, shakopeedakota.org, National Indian Gaming Commision)
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Kombinerer tradisjon med velstand: Shakopee-stammen er USAs rikeste grunnet store inntekter fra kasinogambling og hotelldrift. Her er stammemedlemmer avbildet under en tradisjonell seremoni.
[photographer] => Array
(
[0] => CollapseTheLightPhoto
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28732 paywall=false title=Verdens rikeste urfolk\nstdClass Object
(
[ID] => 28825
[post_author] => 581
[post_date] => 2015-04-27 09:53:00
[post_date_gmt] => 2015-04-27 07:53:00
[post_title] => Innvandrere er skuffet
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => innvandrere-er-skuffet
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-07-05 10:15:25
[post_modified_gmt] => 2019-07-05 08:15:25
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/152644/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Innvandrere er skuffet
Arbeiderpartiet (Ap) kan vinne Oslo for første gang på 20 år. Men det er bare én innvandrer øverst på partiets liste for valget.
– Vi som sitter i bystyret nå har levert mye god politikk på flere områder. Men det står ikke innvandrere på de sikre plassene. Det er bare én av ti. Det skjer i en flerkulturell by som Oslo. Det er ikke bra, sier Elvis Chi Nwosu (Ap) til VG.[caption id="attachment_71090" align="alignnone" width="693"]
Linda Noor[/caption]
Chi Nwosu står på 39. plass på høstens liste. Han sier mange er skuffet og overrasket. I dag har 11 av 20 representanter for Arbeiderpartiet i Oslo minoritetsbakgrunn.[caption id="attachment_65460" align="alignnone" width="696"]
Ny vri: Kanskje er egne taxi for kvinner ikke en så dum idé, spør vår spaltist. [/caption]
NRK er ikke bra nok for innvandrere
Minoritetsbefolkningen følger i mindre grad med på NRK enn resten av befolkningen. Vi tror det er flere grunner til det, skriver Linda Noor (bildet) og Navjot Sandhu i en kronikk på Nrk Ytring. De jobber for Minotenk.
NRKs program om innvandrere heter «Migrapolis». Migrapolis har journalister med innvandrerbakgrunn lager program om andre personer med innvandrerbakgrunn. Vi mener at dette er et utdatert program. Journalistene i «Migrapolis» burde jobbet rundt i de forskjellige redaksjonene, ikke bare med «typiske innvandrersaker», skriver de.
Innvandrere tjener minst
For første gang er det over 800.000 med innvandrerbakgrunn i Norge. Innvandrere tjener 240.000 kroner mindre enn nordmenn, skriver VG.
– Tall viser at innvandrere med lang utdanning tjener i gjennomsnitt 45.000 kroner i måneden. Nordmenn med lang utdanning tjener 65.000. Det er fordi mange innvandrere har en jobb som ikke passer med utdanningen. Mange er overkvalifiserte. De har bedre utdanning enn den jobben krever, sier leder Knut Aarbakke i Akademikerne.
[author] =>
[thumbnail] => 
[caption] => Bystyrepolitiker Elvis Chi Nwosu (Ap) er også kritisk til måten underlivsjekkene gjennomføres på.
[photographer] => Array
(
[0] => Alejandro Decap
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28825 paywall=false title=Innvandrere er skuffet\nstdClass Object
(
[ID] => 28826
[post_author] => 581
[post_date] => 2015-04-27 11:12:00
[post_date_gmt] => 2015-04-27 09:12:00
[post_title] => Hvem hater jøder?
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => hvem-hater-joder
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-04-27 11:12:00
[post_modified_gmt] => 2015-04-27 09:12:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/152649/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Man har hørt det stadig oftere de siste årene. Jøder vurderer å forlate Europa. En giftig atmosfære er i ferd med å bre seg. Bakgrunnen er en stadig økning i antallet angrep og til og med drap på jøder i Europa de siste årene.
I 2014 var jøder målet for 51 prosent av alle rasistiske angrep i Frankrike. Dette i et land hvor jødene utgjør rundt én prosent av befolkningen (475 000 personer). Statistikken i andre land er tilsvarende dyster, ifølge avisen The Atlantic, som skriver en lengre sak om dette i sin aprilutgave.
Også i Tyskland, et land som har kjempet hardt for å få bukt med fortidens antisemittisme, er situasjonen svært alvorlig.
– Dette er den verste perioden siden nazi-tiden. På gatene hører du ting som 'jødene burde vært gasset', 'jødene burde bli brent' – dette har vi ikke sett i Tyskland på flere tiår. Folk som kommer med slike slagord, kritiserer ikke israelsk politikk, det er rent jødehat, ikke noe annet, sier Dieter Graumann, president for Det jødiske rådet i Tyskland, til avisen The Guardian.
Hvem står bak den skremmende økningen i jødehat og antisemittiske angrep? I denne utgaven av Utrop har vi sett nærmere på dette spørsmålet. Vi tok utgangspunkt i en kronikk skrevet av Hege Storhaug i Dagbladet tidligere i år. Her mer enn antyder hun to ting: For det første at det er muslimer som står bak det økte antallet antisemittiske angrep i Europa. For det andre at muslimer er antisemitter på grunn av sin muslimske tro.
Det er lite som tyder på at disse to påstandene er særlig nøyaktige. Et eksempel fra et stort europeisk land kan illustrere hvorfor: Ifølge den tyske regjeringen, som holder nøye oversikt over ekstremistiske grupper i landet, ble det begått 1275 forbrytelser med antisemittisk motiv i Tyskland i 2013. 1218 var det høyreekstremister som sto bak, 31 av forbrytelsene ble begått av «utlendinger», mens 26 ble begått av «andre».
De fleste land i Europa registrerer ikke gjerningsmannens etniske eller religiøse tilhørighet. Det er derfor vanskelig å slå fast hvem som står bak. Men som eksempelet fra Tyskland viser, kan motivet fortelle oss noe om hvem som sannsynligvis har begått lovbruddet.
På den annen side: Selv om høyreekstreme står bak mange av de antisemittiske angrepene i Tyskland, trenger dette selvsagt ikke uten videre være tilfellet i andre land. Tyskland har lenge slitt med en stor høyreekstrem, voldelig bevegelse. Det er heller ingen tvil om at ekstreme jihadister har vært langt mer aktive det siste tiåret, enn i tiårene før. De har vært ute etter, og i flere tilfeller lyktes med, å angripe og ta livet av jøder i Europa. Antisemittisk tankegods gjennomsyrer de ekstreme jihadistiske bevegelsene, og disse bevegelsene og deres sympatisører utgjør en stadig større trussel mot Europas jøder. Men å si at muslimer står for det meste av økningen i antisemitisme i Europa de siste årene og at folk er jødehatere fordi de er muslimer, samt å trekke en direkte linje fra teologiske tekster til folks handlinger, slik Hege Storhaug nokså utilslørt gjør, er imidlertid å ta alt for hardt i.
Det er trist at det er nødvendig å gjenta to helt grunnleggende poeng i den såkalte «islam-debatten»: 1. Vi må skille mellom ytterliggående jihadister og vanlige muslimer. 2. Det påståtte én-til-én-forholdet mellom koran-vers og folks handlinger bygger på en feilslutning.
[author] =>
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28826 paywall=false title=Hvem hater jøder?\nstdClass Object
(
[ID] => 28702
[post_author] => 2042
[post_date] => 2015-03-31 09:00:00
[post_date_gmt] => 2015-03-31 07:00:00
[post_title] => Hvem er alle de utlendingene, som konstant “velter inn over grensen”?
[post_excerpt] => Innvandringsdebatt fra den andre siden av Skagerak.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => hvem-er-alle-de-utlendingene-som-konstant-velter-inn-over-grensen
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-03-31 09:00:00
[post_modified_gmt] => 2015-03-31 07:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/147540/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Under ser dere et søylediagram som viser hvilke nasjonaliteter som tilsammen utgjorde de ti største gruppene blant de 72.339 mennesker, som i 2014 fikk muligheten til å oppholde sig lovlig her i landet. Jeg har funnet tallene på Danmark Statistiks hjemmeside siden mediene ikke gidder å gjøre jobben sin.
[caption id="attachment_77467" align="alignright" width="240"]
[/caption]
Første- og annenplass går til henholdsvis rumenere og polakker, hvis rett til opphold og arbeid er uløseligt forbundet med vårt medlemskap i EU. Hvis man er minsfornøyd med at de i det hele tatt jobber her i landet, så bør man kjempe for at Danmark skal melde seg ut av EU – noe som selv Dansk Folkeparti har gitt opp. Hvis man er opptatt av at disse mennesker jobber under ordentlige forhold og at arbeidsgiverne ikke utnytter de til å presse ned danske lønninger, så bør man melde seg inn i en fagbevegelse.
På tredjeplass finner vi syrerne, som det eneste innslag på listen fra Midt-Østen. Syrerne har fått asyl og familiegjenforening fordi de har flyktet fra den verste humanitære katastrofen siden andre verdenskrig. FNs høykommisjonær for flyktninger, UNHCR, anslår at antallet syriske flyktninger kan være oppe på 4,27 millioner. Vi ga ophold til under 6.000 av disse i 2014.
På fjerdeplass har vi så noen amerikanere, hovedsakelig studenter, men ifølge (dansk) Venstres Inger Støjberg er de gode nok og vestlige nok på integreringsskalaen, så har er det ingen ugler i mosen.
Så følger indere, kinesere, litauere (flest arbeidstillatelser), tyskere (fleste studenter) og ukrainere (flest på praksisplass).
På tiendeplass kan vi anrunde med filippinerne, hvis utelukkelse kan føre til en vanskelig situasjon hvor mange velstående familier ikke lenger vil kunne bruke underbetalte stuepiker til daglig husarbeid. Noe som igjen vil bety at disse familiene vil bli nødt til å gjøre rent, vaske tøy og hente barna selv. Og det kan vi jo ikke ha.
Hvis du kjenner noen som får fysisk vondt av den “massive tilstrømningen” av utlendinger, så del gjerne denne beskjeden med dem. Så kan vi kan få en bedre og mere fruktbar diskusjon med utgangspunkt i fakta i stedet for magefølelse og skremselskampanjer.
Kilde: http://www.dst.dk/da/Statistik/NytHtml.aspx?cid=18861
Neil Bloem er folketingskandidat for Socialistisk Folkeparti. Innlegget er publisert på bloggen hans, og blitt gjengitt på utrop.no med hans tillatelse.
[author] => Neil Stenbæk Bloem/ronnierocket.com
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => sf.dk
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28702 paywall=false title=Hvem er alle de utlendingene, som konstant “velter inn over grensen”?\nstdClass Object
(
[ID] => 28828
[post_author] => 71
[post_date] => 2015-05-12 09:00:00
[post_date_gmt] => 2015-05-12 07:00:00
[post_title] => Hva er dine hjertesaker, Tajik?
[post_excerpt] => Tajik er modig. Tajik er kunnskapsrik. Tajik er et politisk talent. Men hva brenner du for, Hadia Tajik?
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => hva-er-dine-hjertesaker-tajik
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-05-12 09:00:00
[post_modified_gmt] => 2015-05-12 07:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/147557/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Jeg intervjuet en gang en lokalpolitiker i Oslo i forbindelse med lokalvalget og spurte ham hva som var hans hjertesaker. Han listet opp de fleste temaer han kom på i farten: skole, integrering, oppvekst, miljø, eldreomsorg, kultur og så videre. Han ramset opp mange sektorområder, men kunne ikke nevne konkrete hjertesaker han drev fram.
En hjertesak er etter min mening en konkret politisk sak som en politiker er engasjert i, som vedkommende brenner for og som hun vil drive fram for å få gjennomslag. Ofte springer slike saker ut av personlig erfaring, nær kontakt med dem det gjelder eller en sterk politisk overbevisning.
Én sak som er din
Det brukes store ord om Tajik med god grunn. Hun er godt kvalifisert, dyktig og uredd. Til og med Frps leder Siv Jensen omtalte Tajik som et stort politisk talent. Kristin Clemet i tenketanken Civita skrev at Tajik antagelig er den første statsråden i Norge som har mottatt trusler for den hun er – og ikke for det hun gjør eller sier.
Hvorfor har hun, med sin innflytelse, ikke gjort mer for å minske fremmedgjøringen hun selv ble rammet av?
Jeg berømmer henne for det hun har oppnådd av makt og posisjoner, og fordi hun står på og ikke gir opp.
Men blant alle lovordene er det noe som er fraværende: engasjement i hjertesaker.
En politiker har ofte saker vedkommende brenner for. Det store personlige engasjementet er det som driver dem. Ikke alle saker går gjennom, men politikere har klare visjoner, plan og tanker om hvordan samfunnet og Norge skal være. Et eksempel er Jonas Gahr Støres sin introduksjon av «Det nye norske vi» da han var utenriksminister. Det var hans visjon og tanker for det nye Norge.
Thorbjørn Jagland markerte seg med slagordet «Det norske hus» i 1996. Hva er Tajik sin visjon for Norge? Som redaktør av Utrop saumfarer jeg de fleste nyhetsmediene daglig, og det har jeg gjort i mer enn ti år. Jeg har fremdeles ikke fått med meg hva som er Tajik sine hjertesaker.
Kommuniserer godt
Riktignok er Tajik blitt mer åpen med tiden, og knytter personlige erfaringer til de saker hun mener noe om. Hun har meninger om mange ulike temaer, og tar modige standpunkt. Men det å ta standpunkt er ikke nødvendigvis det samme som å aksjonere for den saken etter at mediekjøret er over.
Tajik er også er god på kommunikasjon. Nettopp derfor er det underlig at jeg og menigmann ikke har fanget opp kronikk eller innlegg med gjentatte framhevinger av de saker Tajik driver eller ønsker å drive fram. For det er når en politiker driver fram «sine» saker at uenighet på ulike plan oppstår og allianser bygges. Hvilke saker har Tajik initiert og fått gjennomslag for? Hvilke saker driver hun fram nå? Hva er hennes visjon for et Norge i endring på grunn av for eksempel migrasjon, påvirkning fra EU og en aldrende befolkning?
Etter at Tajik ble valgt til Ap-nestleder skrev hun følgende på sin Facebook-side: «Livet har lært meg korleis mistenkeliggjøring og framandgjering kjennes. Det kjennes rått, som ein kald vinterdag. Nakent, som i eit ope landskap. Det kjennes som å stå i sterk vind uten le.»
Da lurer jeg på hvorfor hun, med sin innflytelse, kontakter og posisjon, ikke har drevet fram tiltak for å minske fremmedgjøringen som hun selv ble rammet av?
Store forventninger til Tajik
Tajik har vært meget tydelig på hun ikke er en innvandrerpolitiker, og jeg oppfatter at det er derfor hun er varsom med å bli assosiert med saker som integrering, diskriminering og asylpolitikk.
Samtidig leser jeg innlegg og uttalelser hvor hennes og foreldrenes vei til suksess har vært utfordrende nettopp på bakgrunn av kjønn, religion og etniske bakgrunn. Derfor lurer jeg på om Tajik i iveren etter å være en «vanlig» politiker har satt lokk på de saker og områder hvor hun har personlig erfaring og opplevelser fra.
Jeg og flere andre har store forventninger til Tajik. Vi har ventet i tålmodighet fordi Tajik var ung, hun var under «opplæring» hos Stoltenberg-regjeringen og ministerposten var som en trainee-opphold. Men Tajik er nå en av nestlederne i et av de største partiene i Norge. Og nå forventer vi mer handling og resultat. Ikke nødvendigvis i innvandringssaker, men i hvilken som helst sak.
Les Hadia Tajiks svar på neste side!
(Opprinnelig publisert på NRK Ytring 12.04.2015)
[author] => Majoran Vivekananthan
[thumbnail] => 
[caption] => Hadia Tajik mener politikk og religion må holdes adskilt
[photographer] => Array
(
[0] => Arbeiderpartiet
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28828 paywall=false title=Hva er dine hjertesaker, Tajik?\nstdClass Object
(
[ID] => 28820
[post_author] => 2579
[post_date] => 2015-04-26 12:41:00
[post_date_gmt] => 2015-04-26 10:41:00
[post_title] => Frp vil ha tiggeforbud
[post_excerpt] => Tiggere og hjemløse som kommer til Danmark fra østeuropa, må snarest mulig utvises, mener De konservatives Vivi Kier i Danmark. Mazyar Keshvari i FrP frykter rekord-innvandring av tiggere til Norge hvis Danmark strammer inn.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => frp-vil-ha-tiggeforbud-2
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-04-26 12:41:00
[post_modified_gmt] => 2015-04-26 10:41:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/152642/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Mazyar Keshvari forstår utspillet til Kier, men mener at et forbud mot tigging er bedre enn utkastelse av enkeltgrupper.
– Det er helt klart at sånne ting henger sammen. Vi ser det blant annet med antall asylsøkere som kommer hit når andre land strammer inn. Hvis det ikke gjøres noe med dette, frykter jeg at mange flere tiggere vil komme hit, sier Keshvari.
Selv om han er åpen for et tiggeforbud, mener han at det er best å ha lokale lover i hver by og håndheve disse i sammarbeid med politiet.
– Mye av den organiserte kriminaliteten fra østeuropeere er nært beslektet med tigging i norske byer, sier han.
[author] => Publisert: 27.04.2010 09:32
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28820 paywall=false title=Frp vil ha tiggeforbud\nstdClass Object
(
[ID] => 28824
[post_author] => 581
[post_date] => 2015-05-04 09:00:00
[post_date_gmt] => 2015-05-04 07:00:00
[post_title] => Faten og Marwan er forelsket
[post_excerpt] => Fatima Sharafeddine har skrevet boka Du, jente. Det er den første ungdomsboka som er oversatt fra arabisk til norsk. Her møter vi ungjenta Faten, som er fattig og shia. Hun forelsker seg i Marwan, som er rik og sunni.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => faten-og-marwan-er-forelsket
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-06-28 10:45:28
[post_modified_gmt] => 2019-06-28 08:45:28
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/145011/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Boka "Du, jente" starter med at Faten kjører gjennom Beiruts gater. Hun er trist. Hun er 15 år, og foreldrene har bestemt at hun skal jobbe som hushjelp hos familien Zein. Det er en rik familie med to barn. Faten sitter i bilen og gråter, men faren bare kjefter på henne fordi hun sutrer.
Hos familien Zein blir Faten kjent med Dalia. Det er den eldste datteren i huset. Foreldrene vil at hun skal gifte seg. Det skjer når hun er 17 år. Men Dalia vil ikke gifte seg.
– Dere skjønner jo ingenting. Hele greia med å arrangere ekteskap er sykt gammeldags. Det funker ikke nå, for moderne jenter som meg, sier Dalia til foreldrene.
Dere skjønner jo ingenting. Hele greia med å arrangere ekteskap er sykt gammeldags.
Drømmer om fremtiden
Dette skjer i 1989 i Beirut, hovedstaden i Libanon. Der er det krig.
Dalia drømmer om å bli kunstner. Men også Faten har store planer for fremtiden. Hun er flink på skolen og har bestemt seg for å bli sykepleier. Men det kan hun ikke si til noen. Hun kan ikke si det til foreldrene eller til familien hun jobber for. De vil at hun skal fortsette å være hushjelpen deres. Hushjelper skal ikke ta utdanning, mener de. Foreldrene til Faten trenger pengene som hun tjener.
– Faten ligner på en ung jente jeg kjente da jeg var tenåring, forteller forfatter Fatima Sharafeddine på telefon fra Libanon.
– Hun var hushjelp hos en av nabofamiliene, og akkurat som Faten var hun både intelligent og ambisiøs. Dessuten visste hun mye om kjærester. Hun var forelsket i en av guttene i gata, så hun kunne fortelle om ting jeg ikke ante noe om på den tiden. Selv var jeg bare 15 år, og det å ha kjæreste var helt umulig.
Blir forelsket
Faten blir forelsket i nabogutten Marwan. Han er noen år eldre og går på universitetet. Men foreldrene hans vil at han skal gifte seg med en rik jente. Faten får hjelp av en eldre hushjelp fra Afrika. Faten skriver et brev til Marwan. Den afrikanske hushjelpen leverer det. Faten og Marwan begynner å treffe hverandre på en kafé.
Sharafeddine forteller at det var en venn som overtalte henne til å skrive boka om Faten.
– Han sa til meg: "Bare gjør det. Jeg vet du kan klare det", sier hun.
Faten blir ikke skadet i krigen. Hun er ikke redd for å dø, men frykter å miste en arm eller et ben.
– Det var akkurat slik jeg følte det selv. Jeg var blitt så vant til krigen at jeg ikke lenger var redd for å dø. Men jeg gikk alltid rundt og var redd for å miste en arm eller et ben eller å få kroppen brent, forteller Sharafeddine.
Men krigen er ikke mer enn en liten del av boka. Det er historien om Fatens kamp for å få seg en utdanning og forelskelsen i Marwan som er viktig. Om hun får sin Marwan og sin universitetsgrad til slutt? Den som leser, får se!
I Utrops papirutgave kan du lese flere saker på lettere norsk.
Fakta:
Fatima Sharafeddine har skrevet og oversatt over 120 bøker. Hun har vunnet diverse priser for sine bøker, blant annet "Beste bok" i 2007 for boka Mountain Rooster" fra National Committee of the Lebanese Child og Beirut World Book Capitals pris for beste bok de siste tre årene for “My Skirt” i 2010.
Boka "Du, jente!" er første ungdomsbok på arabisk som er oversatt til norsk og første bok i serien «Nærvær – nærmere verden», en serie oversatte romaner for ungdom. Neste bok i serien er russisk og kommer i 2016. Det er planlagt fem bøker i serien, ungdomsbøker fra det asiatiske, sør-amerikanske og afrikanske bokmarkedet.
[author] =>
[thumbnail] => 
[caption] => Krigen i Syria har påvirket forholdet mellom religiøse grupper i Libanon, mener forfatter Fatima Sharafeddine, som nå er ute med ungdomsroman oversatt til norsk
[photographer] => Array
(
[0] => Privat
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28824 paywall=false title=Faten og Marwan er forelsket\nstdClass Object
(
[ID] => 28822
[post_author] => 626
[post_date] => 2015-04-26 17:26:00
[post_date_gmt] => 2015-04-26 15:26:00
[post_title] => Et land i krigens randsone
[post_excerpt] => Suleiman Rahimi og Bapir Kamala, henholdsvis politisk rådgiver og politiker fra Nord-Irak, var nylig i Oslo for å snakke med de kurdiske eksilmiljøene og norske humanitære organisasjoner.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => et-land-i-krigens-randsone
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-04-26 17:26:00
[post_modified_gmt] => 2015-04-26 15:26:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/152643/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Kamala er parlamentsmedlem for det venstreorienterte Kurdish Toilers Party, i den kurdiske selvstyreforsamlingen i Nord-Irak, mens Rahimi er økonom og rådgiver for parlamentet.
De to bor i henholdsvis Suleimaniyah og Erbil, som ennå er skånet for krigen med den ekstreme islamistiske terrororganisasjonen Islamsk Stats (IS).
– Vi har vært i møter med kurdiske miljøer og med norske organisasjoner som hjelper Kurdistan humanitært. Fokuset har vært å utveksle erfaringer, informasjon og å styrke forholdet mellom de kurdiske selvstyrte områdene og de to førstnevnte, sier Rahimi.
IS har lenge fått stor pengestøtte fra sympatisører i Gulf-landene.
– Hvordan vil dere karakterisere situasjonen i de kurdiske områdene akkurat nå?
– I to av våre største byer, Suleimaniyah og Erbil, er det stabilt og fredelig, selv om krigsfaren truer. Kirkuk ligger midt i frontlinjen i vår kamp mot ISIL. Vi har flere hundretusen kurdiske krigsflyktninger i de sikre områdene i Nord-Irak. De har kommet fra Syria og resten av Irak, forteller Kamala.
Også andre ikke-muslimske grupper søker beskyttelse i de sikre områdene i den selvstyrte kurdiske provinsen.
– Blant de interne flyktningene finner vi yezidier og hazaraer. Også shia-muslimske arabere har kommet til Kurdistan. Vi hjelper alle uansett religiøs eller etnisk tilhørighet, forsikrer Kamala.
Generell bekymring
Opptil 1,8 millioner er interne flyktninger i Irak, noe som er en av mange bekymringer for de kurdiske selvstyremyndighetene.
– Ressursene våre strekker ikke til. Vi klarer ikke å hjelpe alle nyankomne. Folk må ha skolegang, lege og bosted. I tillegg kjemper vi militært mot IS for å befri våre egne områder. Vi har flere tusen falne på slagmarken, og krigen koster, selv om IS har blitt påført flere nederlag, og sett under ett er på defensiven.
Begge forteller om en intern maktkamp med sentralmyndighetene i Bagdad.
– Vi får pengehjelp og militærassistanse indirekte fra Vesten via irakiske sentralmyndigheter. Irakerne tar mesteparten, og vi får blant annet ingen forsyninger av tunge våpen.
– IS vasser i penger
– Her i Vesten har det vært en del forvirring om grunnene til at IS har blitt så sterke. Hvordan forklarer dere dette?
– IS har lenge fått stor pengestøtte fra sympatisører i Gulf-landene. Våpenarsenalet har de fått tak i gjennom det svarte våpenmarkedet, gjennom forbindelser med organisert kriminalitet. I tillegg har de fått tak i tunge våpen som er blitt etterlatt i kjølvannet av den svekkede sikkerhetssituasjonen i både Syria og Irak. IS har flere avanserte amerikanske rakettsystemer, som opprinnelig var i den irakiske hærens besittelse etter amerikanernes tilbaketrekking. USA trakk seg kanskje for tidlig ut av Irak, og under sin okkupasjon av landet gjorde også lite for løse konflikten mellom shia-majoriteten og sunni-minoriteten, sier Rahimi.
IS sees også på av mange muslimer som politisk attraktivt, spesielt med tanke på at de er godt organiserte, og kan "skape fred" i landområder preget av krig og ustabilitet, mener han.
– En faktor som man også må se på, er at mange ekstreme islamister følte seg truet av de liberale og moderate strømningene som kom med den arabiske våren.
Lite rom for ekstremisme
Begge mener at kurdernes kamp mot IS handler om å ha et samfunn basert på humane verdier med islamsk forankring.
– Grunnloven for de selvstyrte kurdiske områdene garanterer religionsfrihet i praksis, og representanter for etniske og religiøse minoriteter får også seter i det autonome parlamentet. Ingen former for ekstremisme, verken fra IS eller andre lignende bevegelser, er ønsket i Kurdistan.
En annen het potet er saken om Najumuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar. Rahimi og Kamala er enige i at saken er juridisk komplisert, og at det først og fremst handler om garantiene som selvstyremyndighetene kan gi, sier Kamala.
– Kurdiske justismyndigheter og Norge som må snakke sammen om det noen gang skulle komme på tale at Norge sender Krekar tilbake til Irak. Vi er fullt klare over at han har uttrykt ønske om å vende tilbake til de kurdiske områdene.
– Ville Krekar hatt noe å si kurdisk politikk hvis han fikk vende tilbake til Nord-Irak med garantier?
– Han ville få lite gjennomslag for sitt tankegods. Krekar representerer ingen legitime folkevalgte politiske grupperinger eller partier blant kurderne. Gruppen hans er marginal, voldelig og misbruker religionen. Samfunnsutviklingen i Kurdistan går i retning av religiøs pluralisme, og i de ikke-krigsrammede områdene har vi tatt imot flere tusener til titusener av flyktninger fra religiøse minoriteter som har klart å komme seg unna krigen mot IS. Hans idéer ville rett og slett ikke fått gehør, påpeker Rahimi.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Claudio Castello
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28822 paywall=false title=Et land i krigens randsone\nstdClass Object
(
[ID] => 28830
[post_author] => 2046
[post_date] => 2015-05-26 15:00:00
[post_date_gmt] => 2015-05-26 13:00:00
[post_title] => Den norske samfunnskontrakten
[post_excerpt] => Jeg vet hva det vil si å bli møtt med for lave forventninger, og har sett hva det vil si å bli møtt med for høye.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => den-norske-samfunnskontrakten
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-05-26 15:00:00
[post_modified_gmt] => 2015-05-26 13:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/147570/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Vi må stille krav til hverandre, stille opp for hverandre og få alle gode krefter til å samarbeide. Dette er den uskrevne norske samfunnskontrakten: Det usynlige båndet som binder oss sammen, som gjør oss til et samfunn. Når balansen mellom forventninger og fellesskap treffer godt, kan også hver enkelt få mulighet til å bli den beste utgaven av seg selv. Det gir friheten til å forme sitt eget liv.
Majoran Vivekanthan skriver i en kronikk om hvordan klart definerte enkeltsaker kan drive enkelte politikere. I sin kronikk spør hva han hva som er min hjertesak, og definerer dem selv slik at «ofte springer slike saker ut av personlig erfaring, nær kontakt med dem det gjelder eller en sterk politisk overbevisning».
Jeg er glad for at Vivekantahan er interessert i det jeg mener, og benytter gjerne muligheten til å svare.
Enkelttiltak er ikke drivende for mitt engasjement.
Reell frihet
Dette driver meg: At vi stiller krav til hverandre, at vi stiller opp for hverandre, og at vi er villige til å forene alle gode krefter. Altså plikter, rettigheter og samarbeid. Jeg liker å tenke på dette som den uskrevne norske samfunnskontrakten. For meg er dette et synonym for reell frihet.
Hvordan kan dette være drivende for meg? Fordi jeg vet hva det vil si å bli møtt med for lave forventninger, og har sett hva det vil si å bli møtt med for høye.
Derfor er det så viktig for meg at Lisa på 9 år blir sett, at Arne på 45 har muligheter, at Alisha på 20 vet at også hun kan bryte glasstak. Jeg vil at denne samfunnskontrakten skal være reell, for alle, en mulighet, for alle, og ikke en byrde som bryter den enkelte ned.
Kan sikkert bli tydeligere
Dette er tanker som Vivekanthan blant annet kan gjenfinne i arbeidet mitt for programkomiteen til Arbeiderpartiet i 2012, da jeg ledet utvalget som utviklet ny velferdspolitikk for partiet. Han vil finne det i debattene om «norsk kultur» mot Jon Hustad året etter. Vil han lenger tilbake, kan han også kjenne den igjen i budsjettdebatten på Stortinget i 2009, og i skolepolitiske innlegg mens jeg var medlem i utdanningskomiteen på Stortinget i forrige periode.
Vivekantahan skriver at han har saumfart de fleste nyhetsmedier «i mer enn ti år» og «fremdeles ikke fått med meg hva som er Tajik sine hjertesaker». Jeg kan sikkert bli tydeligere.
Samtidig ser jeg at han i kronikken sin blander kortene. Han går fra å utfordre på hjertesaker til å be meg ramse opp enkelttiltak jeg har kjempet for. Det er noe annet. En hjertesak trenger ikke å være et lett tabloidisert tiltak, eller et økonomisk virkemiddel som ti millioner kroner til et antirasistisk tiltak, eller fem millioner til et skoleformål. Selv synes jeg det er litt flaut med politikere som skal smykke seg med et enkelttiltak. Ikke at jeg aldri har gjort det. Litt selvinnsikt bør man ha.
Men enkelttiltak er ikke drivende for mitt engasjement. Så hvis det er dét han vil jeg skal svare: Da må jeg dessverre skuffe.
Lar ikke bakgrunn definere
Det som står igjen etter oss til slutt, som enkeltmennesker, politikere og politiske partier, er hvilke verdier vi fremmet når vi kunne. Ikke enkelttiltakene. Ikke sexy utspill. Ikke oppramsinger av saksfelt som kan passe som svar på «hva brenner du for».
Vivekanthan skriver også at jeg er «varsom med å bli assosiert med saker som integrering, diskriminering og asylpolitikk». Vel. Siden han har «saumfart» norske medier i «mer enn ti år» vil han se at dette ikke stemmer. Dette er debatter jeg har deltatt, og vil fortsette å delta i.
Det han kanskje mener er at jeg ikke skyver innvandrerbakgrunnen min foran meg, eller lar den definere meg. Det ser jeg ingen grunn til å begynne med nå heller.
Svaret er først publisert på Nrk Ytring.
[author] => Hadia Tajik
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Arbeiderpartiet
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28830 paywall=false title=Den norske samfunnskontrakten\nstdClass Object
(
[ID] => 28173
[post_author] => 1238
[post_date] => 2015-06-18 09:00:00
[post_date_gmt] => 2015-06-18 07:00:00
[post_title] => Uredd ungdomsbok
[post_excerpt] => Er du glad i ungdomsbøker og lurer på hva en A-muslim er? Eller sufisme? Eller kanskje hvordan man kan spleise en ugift mor med den perfekte mann og pappa?
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => uredd-ungdomsbok
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-06-18 09:00:00
[post_modified_gmt] => 2015-06-18 07:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/143071/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Ayse Koca (39) er ungdomsbokdebutant. Hun har gått på Norsk Barnebokinstitutts forfatterskole, har jobber som lærer i Drammen og vært journalist i Drammens Tidende.
– Med "Yoko Onur – et balleliv" framstiller Koca et muslimsk mangfold med en befriende selvfølgelighet som er etterlengtet i norsk barne- og ungdomslitteratur, mener Erle Stokke i forlaget Omnipax.
Ikke vanlig liv
Ayse Koca vokste som sin hovedperson opp med tyrkiske foreldre i blokk i Drammen. Hun har skrevet en fantasifull bok om en familie som ikke er helt A4.
Jeg er 12 1/2 år og klarer fint å leve på jorda selv om livet mitt suger.
Tittelen handler om at Yoko og venninnen Kara har bestemt seg for å ta grep om Yokos håpløse liv. Yoko er misfornøyd med moren sin, en dame som kler seg sexy, har kjærester og er veldig eksentrisk. Yoko ønsker seg et VANLIG liv – og da mener hun alminnelig med store bokstaver.
Hovedpersonen skriver et brev til Allah, men ikke for å be om hjelp!
Hei, Allah!
Mitt navn er Yoko Onur Koca Turker. I tilfelle du ikke husker, så har jeg snakka til deg før. Selv om du ikke har gitt meg et ok utseende, eller et enklere liv, eller en vanlig mamma, så er jeg ikke så sint på deg lenger. Jeg er 12 1/2 år og klarer fint å leve på jorda selv om livet mitt suger. Takk for det, liksom. Det spiller ingen rolle om du ikke gidder å hjelpe til. For nå har jeg tatt saken i egne hender. Håper du aldri aldri aldri får vite om Revolusjonen vår. Og hvis du gjør det, så hold deg unna! Amen. (Utdrag s.17)
Morsomme observasjoner
På DT-bloggen beskrev forfatteren seg i 2011 som "En halvannen meter liten minoritetsfrøken med mørkt hår og nesten like mørk hud som ikke alltid taler først og høyest i forsamlinger." En episode på skolen hadde vist henne hvordan utseendet alene kan vekke fordommer. "En liten minoritetsfrøken" gjenkjenner man i hovedpersonen Yoko Onur som lever et liv med mer enn nok forviklinger for en 12 1/2-åring.
«La oss ta et balletak på livet ditt, kamerat Yoko,» sier venninnen Kara i ekte mafiastil. Språket i boka holder seg til denne litt rå, muntlige slangen, basert på dialoger. Enkelte steder er språket for godt til å være troverdig, for ungdommer på 12-13 skriver kanskje ikke «Du er advart» (s.7), men forfatteren holder seg unna pedagogiske pekefingre. Noen morsomme observasjoner har fått plass:
«Jeg stirrer på bilder av isbreer og … PAKKISER?! Høh? Et banneord fra oldtiden? I geoboka? Jeg var sikker på at det var gått ut på dato for lengst. Ordet Pakkis, altså. Men hvordan har det havna i boka mi? For første gang leser jeg et helt avsnitt.» (s.7)
Karikaturer
Siden venninnene mener det er den håpløse moren til Yoko som er årsaken til at Yoko mistrives, tenker de at løsningen kan være å skaffe en muslimsk mann til moren, en A-muslim. Jentene setter inn en falsk kontaktannonse på muslima.com.
Forfatteren er ikke redd for å karikere ortodokse muslimer og svarene fra giftelystne kan lyde som dette: «Vil du bli min siste kone? Jeg vil ha en ordentlig dame som liker å lage mat og vaske hjemme. Jeg har vært gift to ganger før, men de damene var ikke noe bra. Du ser ut som en skikkelig bra kone for meg. Jeg heter Bilal og venter på svar. Inshallah du svarer. Må Allah være med deg!»
Etter hvert flettes, nesten umerkelig, et nyansert bilde av islam inn i fortellingen. Sufismen får en plass – og diktskriving får en helt ny betydning.
Og lurer man, etter å ha lest boka, fremdeles på hva en A-muslim er, svarer hovedpersonen med en formel! Men lurer man på om det er en god idé å spleise de voksne, er svaret kontant nei!
Bok:
Tittel: «Yoko Onur — et balleliv»
År: 2014
Sider: 239
Sjanger: barne- og ungdomsbok
Forlag: Omnipax
[author] => Tove Andersson
[thumbnail] => 
[caption] => Yoko Onur er 12 1/2 år og prøver å skape et normalt liv for seg og moren
[photographer] => Array
(
[0] => János Balázs
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28173 paywall=false title=Uredd ungdomsbok\nstdClass Object
(
[ID] => 28747
[post_author] => 1801
[post_date] => 2015-04-08 15:21:00
[post_date_gmt] => 2015-04-08 13:21:00
[post_title] => Kampen om kroppen
[post_excerpt] => Barbie-dukken er totalt feilproposjonert. I en ikke-hvit verden betraktes lys hud som idealet. Skal vi komme oss ut av skjønnhetstyranniet, må vi først ta et oppgjør med hva som betraktes som skjønnhet.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => kampen-om-kroppen
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-04-08 15:21:00
[post_modified_gmt] => 2015-04-08 13:21:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/152650/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Det er helg, vårsola skinner og folk nyter kaffe og øl tett i tett på en fullpakket kafé. Typisk Günerløkka, lørdag formiddag. Jeg sitter med to venninner og prater livet og ingenting, ferieplaner til sommeren og lettere klær, og plutselig — før jeg vet ordet av det — er vi inne på tema bikinisesong. Én utbryter at hun har satt i gang det programmet og er klar for sommerkroppen 2015. — Hæ? utbryter jeg litt for høyt og merker at noen ser på meg. Det blåser jeg i, og spør veninnen min om hvordan i all verden en "sommerkropp" skal se ut. Det blir en lang diskusjon.
[caption id="attachment_77574" align="alignright" width="240"]
[/caption] På vei hjem den dagen stikker jeg innom tyrker-sjappa nederst i Markveien. VGs forside, full av nakne kropper, lyser mot meg. Akkurat! tenker jeg og legger den opp ned på disken for å betale. Jeg møter blikket til damen bak kassa, hun virker litt ubekvem der hun sitter. Hun sier det er mange barn som har spurt hvorfor menneskene er nakne på bildet. Jeg betaler og smiler forståelsesfullt.
VG Helg hadde i utgaven jeg kjøpte, avsluttet serien "Kroppen min", en protest mot kroppspress fra det norske folk. Mer mangfold og variasjon med naturlig kropp er mantraet, og folk viser villig frem sine ulike kroppsfasonger. De er lei av retusjering og uekte glansbildefremstilling av mennesker.
En rask titt på programledere på TV, modeller og artister i Latin-Amerika viser at idealet også der er lys hud og blondt hår.
Problematisk ordvalg
Det er befriende å se mennesker slik de skal se ut. Vi senker skuldrene når vi oppdager at vi ligner på folk flest. Samtidig tror jeg også at språk er makt. I artikkelen fra 28. mars står det at "å vise hud ikke lenger er forbeholdt de slanke og perfekte". Førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo, Ingela Lundin Kvalem, sier også til VG at hun tror mange synes det er slitsomt å hele tiden utsettes for kravet om å være perfekt.
Jeg grøsser, streker opp spørsmålstegn og piler i avisen. Hva er dette fenomenet "perfekt" og hvorfor settes det opp mot "normal"?
Den ukritiske bruken av ordet "perfekt" lurer oss inn i en evig runddans med skjønnhetstyrannen som partner. Vi kan [caption id="attachment_77531" align="alignright" width="240"]
Enten må vi kvitte oss med ordet perfekt, eller redefinere det slik at alle typer former for perfeksjon inngår i betydningen.[/caption]snakke om mangfold så mye vi vil, men så lenge vi fortsatt har en felles enighet om noe som "perfekt", er det vanskelig å se hvordan vi samtidig kan omfavne tanken om at "alle er perfekte som de er". La oss snakke om hva og hvem som definerer "perfekt" istedet for å kjempe imot det vi anser som "perfekt". Hva betyr "sommerkroppen"? Og hvorfor er Barbie-dukken hvit og fullstendig feil proposjonert?
Hudbleking og blondering
Mennesker vil alltid være opptatt av estetikk og mene kropp og utseende er viktig. Det er fordi vi er biologiske vesener som reagerer på fysiske tiltrekninger rundt oss. Vi reflekteres i andre, men hva skjer når bildet er endimensjonalt?
I store deler av verden dominerer den vestlige kulturen og kommer til uttrykk i mange former. Mens operasjoner av øyelokk er blitt en trend i Asia, bruker et alarmerende antall svarte amerikanere kjemikaler for å rette ut krøller og bleke huden. I Latin-Amerika og Midtøsten gir lange blonde lokker og diverse plastiske operasjoner status. I en ikke-hvit verden er altså "hvithet" idealet.
[caption id="attachment_77532" align="alignright" width="240"]
Maleri fra 1770 av en spansk mann med en peruansk urkvinne og deres "Mestizo"-barn. [/caption] Historisk har den hvite europeeer kanskje lykkes best i å erobre andre kulturer. De har dominert både økonomisk og sosialt, og med sosialdarwinismens inntog på 1800-tallet ble den hvite rase oppfattet som overlegen. I en dokumentar om rasisme i Peru fortelles det om blandingsekteskap mellom urbefolkning og spanske koloniherrer. Avkom ble kalt "mestizo", blanding av urbefolkning og hvit, og plassert omtrent på midten i rangstigen av kaster i koloniherredømmet. 400 år senere lever idéen om rang basert på farge videre i beste velgående. Folk forteller om at det å gifte seg med en som er lysere i huden øker status og "forbedrer rasen" en selv kommer fra. En rask titt på programledere på TV, modeller og artister i Latin-Amerika viser også at idealet er lys hud og blondt hår. Til og med Jesus- og Maria- figurer er hvite.
Vi er medskyldige
Så på den ene siden har vi et skjønnhetsproblem forbundet med kroppsstørrelse, mens på den andre siden, og et langt alvorligere problem vil jeg påstå, et skjønnhetsideal basert på 1/7 del av jordas befolkning (Nord-Amerika, Russland, Europa og Australia). Er det ikke på tide å snakke om hvem som skal få sitte med definisjonsmakten?
[caption id="attachment_77572" align="alignright" width="240"]
Modellen Katie Halchishick demonstrerer hvordan kroppen må beskjæres for å passe målene til det populære leketøyet "Barbie".[/caption] Vi er kulturen vår og vi formes av den. Denne videoen om hva barn og voksne mener er "drømmekroppen" illustreres dette poenget. Mens de voksne i filmen ønsker å rette på "skavanker", lar barna seg inspirere av fantasien. En ønsker å være en hai så han kan spise mye rart og en annen vil ha vinger så hun kan fly. Noen av dem sier også at det ikke er noe de helst skulle ha endret på og at de faktisk er fornøyd med kroppen sin som den er. Men skal vi tro filmen, vil sannsynligvis barna vokse opp til å finne tusen feil ved seg selv, som de også vil ønske å rette på.
Dersom vi ønsker oss et samfunn uten skjønnhetstyranni, bør vi først ta et oppgjør med hva som betraktes som skjønnhet.
[author] => Sibel Thorsen Kocabas
[thumbnail] => 
[caption] => En typisk magasinhylle med moteblader. Mangfoldet er skremmende fraværende
[photographer] => Array
(
[0] => Jason Tester Guerilla/Flickr
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28747 paywall=false title=Kampen om kroppen\nstdClass Object
(
[ID] => 28812
[post_author] => 1801
[post_date] => 2015-04-24 13:19:00
[post_date_gmt] => 2015-04-24 11:19:00
[post_title] => Hvem står bak jødeforfølgelsene i Europa?
[post_excerpt] => Hege Storhaug i Human Rights Service (HRS) hevder at muslimer står bak står bak den økende jødeforfølgelsen på det europeiske kontinentet. Men finnes det tallgrunnlag for denne påstanden?
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => hvem-star-bak-jodeforfolgelsene-i-europa-2
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-07-05 10:16:59
[post_modified_gmt] => 2019-07-05 08:16:59
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/152657/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Attentater og drap, gisseltaking og hærverk på synagoger og forretninger. Siden 1990-tallet har antallet antisemittiske angrep i Europa gått kraftig opp, viser statistikk og avisreportasjer. Men hvem står ugjerningene? Hege Storhaug i tankesmia HRS mener hun har svaret: Ofte er det muslimene som har skylden.
Hovedkilden til Storhaug er en rapport laget av EU for 13 år siden, i 2002. Rapporten ble aldri publisert, men finnes på nettet. Den viser til at ofre for antisemittiske angrep identifiserte en betydelig andel av gjerningsmennene som "unge muslimer", "personer av nordafrikansk opprinnelse" eller "innvandrere". For å sannsynliggjøre at det først og fremst er muslimer som står bak angrepene på jøder, viser hun til terrorhandlinger i blant annet Frankrike og Belgia.
Registrerer ikke bakgrunn
Utrop har undersøkt en rekke rapporter som tar for seg hatkriminalitet mot jøder i ulike europeiske land. Nærmere bestemt har vi sett på rapporter fra European Agency for Fundamental Rights, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, Brottsförebyggande rådet og Community Security Trust (les rapportene her FRA, OSCE, BRÅ og CST). Så langt Utrop har klart å bringe på det rene, er det få europeiske land som registrerer gjerningspersoners religiøse eller etniske tilknytning, og det er er derfor ofte usikkert hvem de er. Derimot kategoriseres motiver, noe som kan gi innblikk i gjerningsmennenes bakgrunn. [caption id="attachment_77529" align="alignnone" width="307"]
Forsker Vibeke Moe mener det behøves mer forskning på motiver for antisemittiske angrep. Så langt vet vi mye om holdninger, men lite om handlinger, sier hun. [/caption]
I absolutte tall er det langt færre muslimer enn andre som har et negativt syn på jøder i Europa.
- I England var det, av totalt 1168 tilfeller antisemittiske handlinger i 2014, registrert 303 med Israel/Midtøsten-relatert diskurs. 256 av tilfellene innholdt anti-israelsk retorikk, 38 tilfeller var relatert til islam eller muslimer, og 38 tilfeller viste tilknytning til islamistisk tankegods.
- I 2013 ble det begått 1275 forbrytelser med antisemittisk motiv i Tyskland. 1218 var det høyreekstremister som sto bak, 31 av forbrytelsene ble begått av «utlendinger», mens 26 ble begått av «andre».
- I Frankrike var det i 2013 registrert 450 tilfeller, hvorav 105 var fysiske overfall. Det finnes ingen offentlig bakgrunnsinformasjon om gjerningsmennene.
- Tall fra Sverige i 2013 viser til 193 tilfeller av antisemittisk kriminalitet. Det finnes ingen offentlig bakgrunnsinformasjon om gjerningsmennene, men i 37 prosent av de tilfellene forekom det høyreekstrem eller nasjonalistisk symbolbruk.
- I Norge er det nylig startet opp en hatkrim-enhet i politiet som skal føre statistikk over anmeldt hatkriminalitet. I Oslo-området ble det i 2013 anmeldt to forhold i kategorien antisemittisme, og ingen i 2014. Gjerningsmennenes etniske eller religiøse tilknytning blir ikke innhentet.
I ett tilfelle, nemlig Nederland, registreres gjerningspersonens identitet. I 2011 ble det rapportert om totalt 283 tilfeller av antisemittiske handlinger i Nederland. Av gjerningsmennene ble 57 prosent klassifisert som "hvite", 21 prosent "ukjent", seks prosent som "tyrkisk/marrokansk", og seks prosent "andre ikke-hvite".[caption id="attachment_77634" align="alignnone" width="696"]
I 2013 ble det begått 1275 forbrytelser med antisemittisk motiv i Tyskland. 1218 var det høyreekstremister som sto bak, 31 av forbrytelsene ble begått av «utlendinger», mens 26 ble begått av «andre». [/caption]
Selv om rapportene Utrop har sett på, viser en nokså høy forekomst av høyreekstrem motivasjon for antisemittiske angrep, peker imidlertid andre tall i retning av at personer med muslimsk tilhørighet kan stå bak en god del av antisemittisk hatkriminalitet, i det minste i avgrensede perioder. Statistikk fra England viser for eksempel en klar sammenheng mellom Israel-Palestina-konflikten og oppblussing av antisemittisk hatkrim i Europa. I perioden januar til juni 2014 var det f eks en økning av antisemittiske handlinger på 38 prosent i England, trigget av krigen i Gaza sommeren 2014.
Selv om gjerningspersonenes identitet ikke registreres, kan det være rimelig å anta at sammenhengen mellom konflikten i Midtøsten og antisemittisk kriminalitet også betyr en økning av andelen gjerningsmenn med relasjon til Midtøsten eller islam. Det viser flere av rapportene.
Men at det er muslimene alene som står for økningen av antisemittiske angrep på kontinentet, eller at personer angriper jøder fordi de er muslimer, finnes det, så vidt Utrop har klart å bringe på det rene, ikke forskningsmessig grunnlag for å hevde.
Kun én dimensjon
Utrop tar kontakt med stipendiat Vibeke Moe ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) for å få hennes vurdering.
Hun forteller om et sammensatt politisk-ideologisk bilde når det gjelder antisemittiske holdninger i Europa. I Øst-Europa dreier det seg delvis om holdninger knyttet til nasjonalistiske ideer og høyreekstreme miljøer, eller en antijødisk arv fra den katolske kirken. Antisemitisme er noe mer utbredt i Øst- og Sør-Europa enn i Vest- og Nord- Europa. Hun forteller at undersøkelser også har funnet en høyere forekomst av antisemittiske holdninger blant muslimer.
– Men negativt syn på jøder er ikke isolert til bestemte kategorier av respondenter, og det er viktig å sette slike funn i perspektiv. I absolutte tall er det langt færre muslimer blant dem som har negativt syn på jøder i Europa, understreker hun.
Likevel vil hun påpeke at trusselbildet for jøder i Europa er preget av islamister, senest ved drapene i Paris og København. Radikaliserte miljøer og enkeltindivider utgjør altså en trussel. Samtidig vet vi at antallet antisemittiske handlinger og ytringer øker når den israelske-palestinske konflikten tilspisser seg.
– Dette så vi senest i flere europeiske byer i sommer under krigen i Gaza, og også i Norge under demonstrasjonene i forbindelse med Gaza-krigen i 2009, sier hun.
– Mange, særlig unge, europeere er sterkt politisk engasjert i konfliktene i Midtøsten. Kan frustrasjonen mange kjenner over Israel være noe av forklaringen på voldelige handlinger overfor jøder?
– Den israelsk-palestinske konflikten kun én dimensjon. Visse typer ideer og forestillinger, slik som konspirasjonsteorier, kan øke faren for at ekstremister tyr til vold. Langt fra alle med antisemittiske oppfatninger er tilbøyelige til å utøve vold, men konspirasjonsforestillinger om jøder er sentrale hos mange ekstremistgrupper, sier Moe.
Kontekst fremfor Koranen
Selv om det i absolutte tall er færre muslimer som har negative syn på jøder, er det altså mye som typer på at islamister som utgjør den største trusselen mot jøder. Hege Storhaug går imidlertid ett skritt videre. Hun mener å ha forklaringen på muslimers jødehat. I den nevnte kronikken kobler hun jødehatet til det som står i islamske lovtekster og litteratur. Det fikk rådgiver i Antirasistisk Senter, Shoaib Sultan til å reagere med et motinnlegg i Dagbladet:
"Storhaug forteller med stor autoritet at 9,3 (ikke 9,2, ei heller 9,4) prosent av trilogien [de islamske tekstene koranen, hadith og sira] er viet jødehat, mens Hitler i Min kamp bruker 7 prosent av teksten på det samme. Det er en ganske så uhyrlig påstand, men å ta den seriøst blir simpelthen feil. Når man kommer med en såpass fantastisk påstand helt ut av det blå, har vi lesere i det minste krav på å få vite hvordan man har kommet frem til dette tallet. Å tenke på et tall holder altså ikke. Oppdiktede fakta kan og bør ikke være premisset i disse debattene", skrev han.
Vibeke Moe mener heller ikke det er noen nødvendig sammenheng mellom antisemittiske holdninger og det faktum at man er muslim.
– De verste angrepene på jøder gjennom historien har funnet sted i Europa. Likevel viser undersøkelser i dag en sterk utbredelse av negativt syn på jøder i Midtøsten og land med muslimsk majoritet, understreker hun.
– Ny antisemitisme
Utrop tar kontakt med den israelske ambassaden og snakker med Dan Poraz, nyankommet vise-stasjonssjef til ambassaden. Han mener at antisemittiske holdninger har endret karakter de siste årene.
– Fra å være tro- og rasebasert er antisemittisme i dag mer nasjonalt rettet. Den er tettere knyttet til staten Israel og Israels politikk, forteller han.
– Noen vil ha det til at muslimer står bak økningen i antallet angrep på jøder. Hva er dine observasjoner rundt dette?
– I Europa er majoriteten moderate muslimer, men dessverre er det slik at ekstremister med antisemittiske holdninger er de som får rope høyest. Dette kommer til syne gjennom ulike aksjoner mot jødiske butikker og forretninger, og senest i forbindelse med Charlie Hebdo-massakren i Paris, sier han.
Etter massakren i redaksjonslokalet ble en jødisk forretning angrepet og gisler tatt til fange. Fire mennesker ble drept. Snaut en uke etter kom attentatene i København, der en jødisk synagoge var ett av gjerningsmannens mål. Han tok livet av jødiske Dan Uzan, som sto vakt utenfor synagogen.
Behøver mer forskning
Når det gjelder antisemittiske holdninger blant den muslimske minoriteten i Norge mangler det foreløpig forskning. Likevel vet vi noe om trender. I Nrk P2s Ekko-program om antisemittisme den 10. april ble det påvist, på bakgrunn av tilbakemeldinger fra lærere, indikasjoner på at anti-jødiske holdninger og fornektlese av Holocaust blant skoleungdom med muslimsk bakgrunn er et økende problem.
HL-senteret har gjennomført en kvalitativ intervjustudie blant norske jøder som viste at antisemittisme blant muslimer var en viktig årsak til bekymring. Bekymringen baserte seg på rapporter fra utlandet og personlige opplevelser, først og fremst ungdomserfaringer knyttet til skolemiljøet. Enkelte situasjoner inkluderte både fysiske angrep og alvorlige trusler. Samtidig var mange informanter opptatt av å understreke at jøder og muslimer i Norge har gode relasjoner og mange felles erfaringer som religiøse minoriteter. Generelt viste studien stor bredde når det gjaldt gjerningspersoner, forteller Vibeke Moe.
Utrop har vært i kontakt med Hege Storhaug, men hun har ikke hatt kapasitet til å kommentere Utrops funn.
[author] => Sibel Thorsen Kocabas [thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Alejandro Decap
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28812 paywall=false title=Hvem står bak jødeforfølgelsene i Europa?\nstdClass Object
(
[ID] => 28819
[post_author] => 581
[post_date] => 2015-04-26 12:15:00
[post_date_gmt] => 2015-04-26 10:15:00
[post_title] => – Kulturboikott handler ikke om individer
[post_excerpt] => Forsker, forfatter og aktivist Mazin Qumsiyeh gjestet Oslo nylig i forbindelse med Arabiske filmdager.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => kulturboikott-handler-ikke-om-individer-2
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-04-26 12:15:00
[post_modified_gmt] => 2015-04-26 10:15:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/152656/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Utrop møtte ham noen timer før han skal i en paneldebatt på Universitetet i Oslo om kulturell og akademisk boikott av Israel. En boikott han mener det ofte er feilinformasjon om.
– Kulturboikotten handler ikke om å "ta" israelere eller enkeltindivider som støtter Israel, men om institusjonene som opprettholder status quo, altså okkupasjonspolitikken og undertrykkelsen av palestinerne.
– Er boikottaksjonen misforstått i Vesten?
Ingenting har endret seg. Okkupasjonen og dens konsekvenser fortsetter med full styrke.
– Ofte kan man mangle nyanser. Jeg har selv aksjonert sammen med israelske kulturarbeidere mot bygging av bosetninger, og endt opp i fengsel sammen med dem. Jeg har samarbeidet kulturelt med israelske kunstnere som tar til motmæle mot den institusjonelle rasismen som finnes i sin egen stat. Vi må tenke på individenes innsats også.
Vendte hjemover fra USA
Qumsiyeh er ingen hvem som helst i den palestinske intelligentsiaen. Han er blant annet direktør for Palestine Museum of Natural History, samfunnsdebattant og menneskerettighetsaktivist. Qumsiyeh har publisert mer enn 120 vitenskapelige artikler om historie, evolusjonær biologi og genetikk, og vært med på å starte organisasjoner og grupper som The Triangle Middle East Dialogue, The Holy Land Conservation Foundation, The Middle East Genetics Association, The Palestine Right to Return Coalition.
Selv vendte Qumsiyeh tilbake til fødebyen Beit Sahour etter å ha blant annet bodd og jobbet i USA.
– Jeg er nok privilegert som har fått reise utenlands og fått meg en utdannelse. I Beit Sahour får palestinske bønder fortsatt ikke lov til å samle regnvann, under de israelske lovbestemmelsene.
Hvordan er situasjonen for palestinerne nå, ett år etter Gaza-krigen?
– Ingenting har endret seg. Okkupasjonen og dens konsekvenser, kulturell og økonomisk undertrykking av det palestinske folket fortsetter med full styrke.
Skaper kultur under press
Qumsiyeh snakket samtidig også om et palestinsk samfunn som skaper sine egne kulturelle møteplasser, midt i all elendigheten.
– For oss er kultur en form for overlevelse. Vår musikk, vår poesi, vår billedkunst og vår film blir et våpen i kampen mot flere tiår med press og undertrykkelse.
– Hvordan påvirker den politiske situasjonen den palestinske kunsten?
– Kunsten og kulturen handler om både krig og fred. Om både motstand og det å fremheve sine beste sider. Ofte viser det seg at kunsten kan skape svært viktige bidrag under kritiske forhold. Samtidig også enda viktigere fordi den gir palestinerne et pusterom av fred. Hverdagen vår handler ikke bare om nød og undertrykking, men også om glede og vennskap.
Legitimt å sammenligne med Sør-Afrika
Under sin tid i USA ble han kjent med den akademiske motstanden mot raseskilleregimet i Sør-Afrika. Qumsiyeh ser de samme strukturelle likhetstrekkene.
– Hvorfor er det legitimt å sammenligne boikottkampanjen mot Israel med sanksjonspolitikken som det internasjonale samfunnet støttet opp mot Sør-Afrika i sin tid?
– I begge tilfeller har vi en flertallsbefolkning som fratas kulturelle, politiske og økonomiske rettigheter av et mindretall. Et mindretall som legitimerer denne politikken på ideologisk grunnlag. I Sør-Afrika var rasismen utslagsgivende, mens i Israel er det tanken bak staten Israel i sin nåværende form som har gjort utslaget.
[author] => [thumbnail] =>
[caption] => Universitetsprofessor og politisk aktivist Mazen Qumsiyeh er ikke fornøyd med argumentasjonen fra Israels ambassade i Norge som de gir i svaret på hvorfor båten ble stoppet.
[photographer] => Array
(
[0] => Claudio Castello
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28819 paywall=false title=– Kulturboikott handler ikke om individer\nstdClass Object
(
[ID] => 28818
[post_author] => 581
[post_date] => 2015-04-26 09:48:00
[post_date_gmt] => 2015-04-26 07:48:00
[post_title] => Vil gi Oslo mer velferd
[post_excerpt] => – Jeg vil kjempe for gratis halvdagstilbud på Aks, mot utbygging av E18 og for rett til heltid, sier Siavash Sangtarash, som står på andreplass på Oslo SVs liste til kommunevalget.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => vil-gi-oslo-mer-velferd-2
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-04-26 09:48:00
[post_modified_gmt] => 2015-04-26 07:48:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/152663/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Etter at Tøyen skole fikk gratis Aktivititetsskole (Aks, tilsvarer SFO, journ.anm), skjøt deltakelsen i været. Nå bruker over 90 prosent Aks på Tøyen. På Vahl skole, som ligger samme strøk og har elever fra samme samfunnsgrupper, er deltakelsen rundt 40 prosent.
Det sier Sivash Sangtarash, som selv har jobbet i barnehage i Groruddalen i åtte år. Nå stiller han til valg for SV i hovedstaden.
– Aks er viktig for integreringen
– Vil ikke gratis Aks bli fryktelig dyrt for kommunen?
Det er viktig å beholde de trygge forholdene i norsk arbeidsliv.
– Det blir dyrt, men det er verdt det. Vi kommer til å få mye tilbake for dette i fremtiden. Vi er også åpne for å prioritere mellom bydeler i starten slik at ikke hele kostnaden kommer på én gang. En del bydeler på Oslos vestkant har allerede nesten full dekning hos Aks. Derimot har en del østkantskoler lav dekning. Det henger sammen med økonomien til familiene.
Men etter hvert skal ordningen gjelde alle barn, understreker han.
– Dette vil likevel bli dyrt. Hvordan vil dere finansiere denne satsningen?
– Oslo SV har lenge gått inn for eiendomsskatt. Derfor er vi glad for at vi etter hvert har fått de andre partiene på venstresiden, samt LO, med oss i denne saken nå. Med et bunnfradrag på tre millioner, slik SV foreslår, vil eiendomsskatten dessuten ikke ramme usosialt. Husk at de fleste Høyre-kommuner har eiendomsskatt. Oslo er en kommune med lite penger. Med høyere skatteinntekter vil det bli mulig å bygge ut velferdstilbudene.
– Ser du på Aks som et ledd i integreringen?
– Ja, et veldig viktig ledd også. Aks gir sosialisering og språklæring.
Til Norge via Ukraina
Og språk er noe Sangtarash kan. Han snakker syv av dem. På veien fra Iran til Norge hadde han et lengre opphold i Ukraina. Der lærte han seg russisk (som var universitetsspråket på den tiden), ukrainsk og svensk, i tillegg snakker han persisk, norsk, engelsk og arabisk.
– Målet da jeg bodde i Ukraina, var å komme til Norge, der foreldrene mine var. Men på universitetet kunne man bare studere svensk. Lenge etter at jeg hadde kommet til Norge, var det mange som stusset over at jeg brukte så mange svenske ord, men det «problemet» er nesten helt borte nå, smiler han.
Begge foreldrene er forfattere og kjempet for ytringsfriheten i Iran. De måtte til slutt flykte og moren, Soudabeh Alishahi, ble Oslos første fribyforfatter. For ti år siden, som 23-åring, kom Sangtarash endelig til Norge han også. Han ble en av de første deltakerne på Introduksjonsprogrammet, der målet er at flyktninger skal lære seg norsk og gjøre seg klare for arbeid eller utdanning.
– Jeg var vant til å lære språk og klare meg i nye sammenhenger, så jeg ble «skrevet ut» etter bare seks måneder i programmet.
Han kom seg raskt inn i arbeidslivet , men han er ikke begeistret for regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven, som skal gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette folk midlertidig.
– SV vil kjempe for at disse endringene ikke implementeres av Oslo kommune. Det er viktig å beholde de trygge forholdene i norsk arbeidsliv, sier han.
Brenner for utdanning
Om han brukte kort tid på komme seg ut i arbeidslivet, brukte han enda kortere tid på å velge parti. Han meldte seg inn i SV bare tre måneder etter at han kom til Norge. Siden har han hatt verv som leder for Etnisk likestillingsutvalg, leder for SV i Nordre Aker og medlem i fylkesstyret. Og i år er han altså en av dem som kan bli valgt inn i styre og stell i byens hovedstad.
– Hvilket politikkområde vil du helst jobbe med om du blir valgt inn i bystyret?
– Både helse- og sosialfeltet, som jeg jobbet med i bydel Grünerløkka, og utdanningsfeltet ligger hjertet mitt nært. Jeg er nesten ferdig utdannet førskolelærer fra Høgskolen i Oslo og har jobbet i barnehage i mange år, så jeg har mye engasjement for og mange meninger om utdanningssektoren.
Men han er opptatt av ikke å bli for snever som politiker.
– Det er viktig å bli fortrolig med mange sider av samfunnet, særlig hvis man vil stige i gradene i politikken. Selv har jeg jobbet mye med integreringspolitikk og brenner for det feltet, men jeg synes nok politikere med minoritetsbakgrunn litt for ofte ender opp med å spesialisere seg på integrering. En politiker må kunne se sammenheng mellom politikkområdene. I min jobb i barnehage er jeg mye utendørs. Det har gjort meg bevisst på luftforurensingen her i byen. Dette driver engasjementet mitt mot den nye E18 og for heller å satse mer på kollektivtrafikk.
[author] => [thumbnail] =>
[caption] => Siavash Sangtarash kom til Norge som flyktning fra Iran. Nå står han på andreplass på Oslo SVs liste til kommunevalget.
[photographer] => Array
(
[0] => Are Vogt Moum
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28818 paywall=false title=Vil gi Oslo mer velferd\nstdClass Object
(
[ID] => 28821
[post_author] => 581
[post_date] => 2015-05-04 09:00:00
[post_date_gmt] => 2015-05-04 07:00:00
[post_title] => Unikt integreringsprogram fyller fem år
[post_excerpt] => – Telenor er den eneste kunnskapsbedriften i Norge som har et eget program for rekruttering av innvandrere. Nå bør andre følge etter, sier Mina Khairalomoum, som er leder for Telenor Integration.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => unikt-integreringsprogram-fyller-fem-ar-2
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-05-04 09:00:00
[post_modified_gmt] => 2015-05-04 07:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/146042/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Overkvalifisering er et stort problem blant innvandrere. Statistikk fra SSB viser at hele 43 prosent av ansatte innvandrere fra land utenfor Europa er overkvalifisert, mot bare 11 prosent blant befolkningen ellers.
Prosjektet Telenor Integration har siden oppstarten i 2010 gjort en innsats for å snu denne trenden. De har hatt flere titalls høyt utdannede kandidater på opplæring og praksis. Tre av fire får jobb eller starter egen bedrift etter å ha deltatt i programmet, ifølge Telenors hjemmesider. Mina Khairalomoum, som har ledet prosjektet helt siden starten, mener det er på høy tid at andre bedrifter gjør som Telenor.
– Ikke så vanskelig
– Det er mye lettere enn det høres ut. Det er mitt viktigste budskap til andre bedrifter som vil følge i våre fotspor. Det man må gjøre, er å engasjere en person fra HR-avdelingen som kan være dedikert til rekruttering av innvandrere. Det er også viktig for bedriftene å vite at NAV bidrar i dette prosjektet. NAV Intro hjelper oss å finne egnede kandidater og finansierer praksisplasser. Det betyr at prosjektet ikke krever så mye ressurser, sier Mina Khairalomoum, som har ledet prosjektet Telenor Integration siden oppstarten i 2010, sier hun.
Det er mye lettere enn det høres ut.
22. april feiret Telenor Integration sitt femårsjubileum i Telenors topp moderne lokaler på Fornebu. Blant talerne var konsernsjef i Telenor Jon Fredrik Baksaas, HR-direktør i Miljødirektoratet Manuela Ramin Osmundsen, samt representanter fra NAV og politikken.
Baksaas var den første som gikk på talerstolen under arrangementet. Han roste prosjektet for å ha fått til mye og ga klart uttrykk for at ledelsen i Telenor ønsker å fortsette satsingen. Under arrangementet kom det også fram at fagforeningene har spilt en viktig rolle som støttespillere for prosjektet.
Utvidet prosjekt
Mina Khairalomoum og hennes kandidater, som Utrop møter etter seansen, er glade for at så mange bidrar og støtter opp om prosjektet. Telenor Integration springer ut av satsingen Open Mind, som Telenor har drevet siden 1996. Det er et prosjekt som legger til rette for at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne jobbe i Telenor på lik linje med andre. Ønsket om å utvide Open Mind til å omfatte innvandrere ble stadig tydeligere, fortalte direktør for Telenor Open Mind, Ingrid Ihme, under arrangementet.
– I 2009 fikk vi endelig endelig satt oss ned og utarbeidet en modell for Telenor Integration, forteller hun.
[author] => [thumbnail] =>
[caption] => Nylig fikk Telenor Integration fem nye deltakere. Fra venstre: Dan Wu, Rozita Pournemat, Mina Khairalomoum (fagansvarlig Telenor Integration), Bipasha Mukherjee og Mohammad Ali. Ikke på bildet: Ariba Khan.
[photographer] => Array
(
[0] => Are Vogt Moum
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28821 paywall=false title=Unikt integreringsprogram fyller fem år\nstdClass Object
(
[ID] => 28771
[post_author] => 626
[post_date] => 2015-05-19 09:00:00
[post_date_gmt] => 2015-05-19 07:00:00
[post_title] => Unge kvinner hjelper eldre
[post_excerpt] => – Troen vår sier at vi skal hjelpe vår familie og våre naboer, sier de tre unge studentene Tehreem, Hayat og Hibo. Nå har de kommet i gang med en et frivillig nettverk som skal tilby eldrehjelp.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => unge-kvinner-hjelper-eldre
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-05-19 09:00:00
[post_modified_gmt] => 2015-05-19 07:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/146050/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Starten på prosjektet var at en av de unge kvinnene ble kjent med en eldre irakisk dame som var helt alene i Norge etter ektemannens bortgang.
– Her snakker vi om en eldre dame som hadde svært nedsatt bevegelsesevne. Hun var helt avhengig av andre mennesker i de siste leveårene sine. Hun hadde kommunal hjemmehjelp, men verken hygienen i hjemmet eller det sosiale var tilfredsstillende. Og her kom vi på banen, forteller Hayat.
Startet på Facebook
Kvinnen gikk nylig bort. Men jentenes frivillige innsats ble viden kjent gjennom jungeltelegrafen og på sosiale medier. For to måneder siden bestemte de tre unge kvinnene for å bli hjemmehjelper og samtalepartnere via Facebook, hvor de har en egen gruppe som de kaller Hjemmehjelp for eldre. Den har allerede mer enn 1000 medlemmer.
Vi ser at det er mange som får en ensom alderdom.
– Nå tar vi imot ymse forespørsler om hjemmehjelp og sosial kontakt. Vi ser at det er mange eldre, både etnisk norske og med minoritetsbakgrunn, som får en ensom alderdom. Vi har et sterkt ønske om å ta tak i dette, sier Hibo.
Ser dere på dere selv som et supplement til offentlig hjemmetjeneste?
– Vi føler i hvert fall vi har noe å bidra med, både på kultur- og kommunikasjonsbiten.
Åpne for alle religioner
Alle de tre unge kvinnene har muslimsk bakgrunn, og er sterkt troende. De ønsker for eksempel ikke å bli avbildet i avisen. Men de understreker at de selvsagt er opptatt av å hjelpe eldre med alle slags bakgrunner.
– Vi kan ikke la være å hjelpe folk bare fordi de har en annen tro eller en annen etnisitet, og ønsker selvfølgelig å nå frem til etnisk norske og folk med annen trosbakgrunn i innvandrermiljøene.
Siden alle de tre er troende, så hjelper de så langt kun eldre kvinner, ikke menn. For å hjelpe eldre menn har de tre jentene fått mannlige venner og bekjente til å stille opp.
– Nå som vi såvidt har kommet oss i gang, er det kjekt å fått litt hjelp fra unge karer.
Planen fremover er å få nettverket til å bli et mer langsiktig prosjekt.
– En bekjent som skal starte en lignende organisasjon, med eldrehjelp, har sagt seg interessert i å kontakte oss for å høre om våre erfaringer. Kanskje er det mulig med at vi samarbeider. Vi gjør jo tross alt dette på eget initiativ og på fritiden vår, så det er viktig å ha med input fra andre, konkluderer venninnegjengen.
Umettelig behov
Christin Engelstad, informasjonssjef i Seniorsaken, sier man fra organisasjonens side i utgangspunktet er positivt til denne type intiativ.
– Behovet for sosial stimuli og praktisk hjelp til eldre i Norge er umettelig, spesielt hos de flere tusen eldre ensomme, som er uten nær familie. Vi tenker også at dette er særdeles positivt fordi det er unge mennesker som tar initiativ til å hjelpe eldre.
[caption id="attachment_76523" align="alignright" width="240"]
Enslige eldre innvandrerkvinner vil ha andre behov til eldrehjelp enn det som nå har blitt sett på som vanlig, hevder informasjonssjef i Seniorsaken, Christin Engelstad.[/caption]
Hvilke dilemmaer ser dere kan oppstå?
– Eldre kan være bekymret for å slippe inn fremmede hjemme hos seg. En kan ikke alltid vite om folks hensikt, og vi har jo hatt saker om hjemmehjelper og andre som misbruker sin offentlige stilling til å stjele eller begå vold. Et annnet moment er at frivillige skal være et supplement, og ikke en erstatning for offentlige profesjonelle helsetilbud. Vi i Seniorsaken er helt klare på dette.
– Verdifull innsats
Når Utrop kontakter Toril Berge Flatabø, Venstres gruppeleder og nestleder i Helse- og sosialkomiteen i bystyret, kommenterer hun venninegjengens eldrehjelpsinitiativ på følgende vis:
– Jeg tenker det står enorm respekt av det de gjør, og at de bruker sin fritid til å hjelpe andre.
Bør staten i større grad stole på familie og frivillige i eldreomsorgen fremover, særlig ettersom vi vil få stadig flere eldre?
[caption id="attachment_77588" align="alignright" width="240"]
[/caption]
– Familie, venner og frivillige har alltid vært en ressurs, og vil garantert bli viktigere i tiden fremover.
Bør staten også i større grad kompensere dem som driver slikt arbeid?
– Frivillige tiltak er viktige i mange tilfeller, men de kan ikke de erstatte profesjonelle tjenester. Vi trenger fortsatt det offentlige og det utdannete helsepersonellet som kan ta seg av de mest krevende oppgavene som krever formell fagutdanning.
[author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Tehreem, Hayat og Hibo er alle unge muslimske kvinner i 20-årsalderen og studenter. Nå har de kommet med et eget frivillighjelp for eldre. Grunnet troshensyn har de bedt om å bli fotografert bakfra.
[photographer] => Array
(
[0] => Claudio Castello
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28771 paywall=false title=Unge kvinner hjelper eldre\nstdClass Object
(
[ID] => 28791
[post_author] => 581
[post_date] => 2015-05-12 11:00:00
[post_date_gmt] => 2015-05-12 09:00:00
[post_title] => Halvparten følger ikke opp myndighetenes krav
[post_excerpt] => Myndighetene krever at bedrifter kontrollerer hva slags lønns- og arbeidsvilkår underleverandørene deres gir sine ansatte. Men bare halvparten av bedriftene følger myndighetenes pålegg, viser ny forskning.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => halvparten-folger-ikke-opp-myndighetenes-krav
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-06-29 09:59:38
[post_modified_gmt] => 2019-06-29 07:59:38
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/146046/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Arbeidslivkriminalitet har bredt om seg i Norge etter at EU ble utvidet østover i 2004 og 2007. Det har siden den tid kommet en jevn strøm av nyheter om ekstremt lave lønninger, elendige boforhold for utenlandske ansatte og en stadig mer uklar grense mellom seriøse og useriøse bedrifter , ikke minst når det gjelder byggebransjen. De som har blitt rammet, er ansatte fra østeuropeiske land.
Siden 2006, da den første handlingsplanen mot sosial dumping kom, har det blitt innført en rekke regler og krav for å sikre at alle som jobber i Norge får anstendig lønn og skikkelige arbeidsforhold. Men for å avdekke sosial dumping er myndighetene avhengige av at næringslivet kontrollerer at utenlandske ansatte får de vilkårene de har krav på. Nå viser det seg at halvparten av bedriftene ikke har rutiner for å følge opp lønns- og arbeidsvilkår for arbeidskraft hos sine underleverandører. Det kommer fram i boka Norsk arbeidsliv i turbulente tider, som kom ut for noen uker siden.
Det er i kapittelet om arbeidsinnvandring at de manglende rutinene for kontroll blir avdekket. Kapittelet er skrevet av Bernt Bratsberg ved Frisch-senteret sammen med to andre kolleger. Forskerne baserer seg på tall fra Arbeids- og bedriftsundersøkelsen (ABU) 2012. [caption id="attachment_77628" align="alignnone" width="696"]
I boka Norsk arbeidsliv i turbulente tider har forskere fra en lang rekke ulike miljøer gått sammen om å dokumentere hva som "kjennetegner utviklingen blant virksomheter i norsk økonomi fra slutten av 1990-tallet til 2012", som det heter i forlagets presentasjon av boka.[/caption]
De useriøse aktørene utfordrer verdiene i norsk arbeidsliv og er en trussel mot den norske modellen.
– [H]alvparten av kundebedriftene har [ikke] rutiner for å følge opp lønns- og arbeidsvilkår for arbeidskraft hos tjenesteleverandør, heter det i kapittelet.
– Rom for forbedring
Utrop tar kontakt med Line Eldring, som er forsker ved Fafo, for å få hennes syn på tallene. Hun har i flere år jobbet med spørsmål som har å gjøre med sosial dumping.
Hun understreker at det at forskerne har funnet at rundt halvparten av bedriftene ikke har rutiner for å kontrollere sine underleverandører, ikke nødvendigvis betyr at alle disse underleverandørene ikke følger bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i Norge.
– En god del bedrifter inngår kontrakter med underleverandører som de kjenner godt og betrakter som seriøse. De ser derfor ikke et akutt behov for å kontrollere at kontraktene faktisk følges opp. Andre kan ha mindre edle motiver for ikke å kontrollere hva underleverandørene gjør, sier Eldring til Utrop.
Eldring synes likevel resultatene av undersøkelsen til Bratsberg og hans kolleger peker på noe vesentlig.
– Konklusjonen er, slik jeg ser det, at det er et forbedringspotensial hos arbeidsgiverne. Kravet fra myndighetene om at bedrifter skal kontrollere hvilke betingelser underleverandørene gir sine ansatte, kan følges bedre opp enn det som er tilfellet i dag. I en undersøkelse Fafo gjorde i 2009, fant vi at omtrent halvparten av bedriftene fulgte myndighetens krav om kontroll. Den nye forskningen til Bratsberg og kollegene hans viser med andre ord at det ikke har skjedd bedring over tid. Dette med forbehold om at det ikke er nøyaktig de samme bedriftene vi undersøkte i 2009 som de som ble undersøkt i 2012.
– Hva kan myndighetene gjøre for å få flere bedrifter til å følge opp kravet om å føre sjekke hva underleverandørene gjør?
– Kontroll, veiledning og informasjon er viktig. Myndighetene må kontrollere at regelverket de har etablert, blir fulgt, og de må veilede og informere bedriftene om hvilke plikter de har når det gjelder å motvirke sosial dumping.
Hun peker også på at kontraktskjedene bør bli kortere.
– Jo flere ledd av underleverandører man har, desto vanskeligere blir kontrolljobben. Tenk f eks på et stort prosjekt som det å bygge en ny flyplass. I en ideell verden ville man kanskje ønske at ett firma med kun faste ansatte bygde hele flyplassen, men i virkelighetens verden vil dette aldri skje. Likevel går det an å begrense antallet ledd med underleverandrører.
– Det offentlige går foran
Eli Mette Jarbo er avdelingsdirektør i Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). Hun skriver i en epost til Utrop at styrket oppfølging av kontrakter er et sentralt tema i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, som ble lagt fram i januar 2015, og som nå følges opp av seks ulike departementer (Finansdepartementet, Justisdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderneriseringsdepartementet, Kulturdepartementet og ASD).
Hun minner om at det offentlige har tatt mål av seg å gå foran i arbeidet med å fremme et seriøst arbeidsliv.
– Informasjon og veiledning om oppfølging av kontrakter er viktig for å sikre bedre etterlevelse. Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) har på oppdrag fra ASD utarbeidet en veileder om beste praksis i oppfølging av offentlige kontrakter. Veilederen er utarbeidet i samarbeid med bl.a. partene i arbeidslivet og leverandører innen bygg og renholdsbransjene. Veilederen kan selvsagt også benyttes av virksomheter i privat sektor. Flere aktører, bl.a. Byggenæringens landsforening, har utarbeidet eget veiledningsmateriell og sjekklister til bruk ved kontraktsoppfølging, skriver hun.
Hun trekker også fram at Nærings- og fiskeridepartementet vil utarbeide en forskrift som åpner for å begrense antall underleverandører i kontraktskjedene i bransjer hvor det er særlige utfordringer.
Hun minner dessuten om at EU har vedtatt et nytt håndhevingsdirektiv til utsendingsdirektivet. Direktivet gjelder ulike tiltak for å styrke etterlevelsen av regelverket om lønns- og arbeidsvilkår for utsendte arbeidstakere. Håndhevingsdirektivet har regler som skal klargjøre hvilke situasjoner som regnes som utsending av arbeidstakere. Det vil bidra til å motvirke misbruk og omgåelse av reglene.
Direktivet skal gjennomføres i norsk rett innen juni 2016. Arbeidet med å implementere direktivet pågår. Partene i arbeidslivet vil bli involvert i arbeidet.
Som en del av oppfølgingen av strategien mot arbeidslivskriminalitet blir det også satt i gang en kartlegging av hvordan likebehandlingsreglene i vikarbyrådirektivet etterleves, og om det eventuelt er behov for nye tiltak.
NHO: – Glad for initiativ
Også i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) støtter man prinsippet om at alle som arbeider i Norge skal ha anstendige forhold. Nina Melsom er avdelingsdirektør for arbeidsrett i NHO. Hun skriver i en e-post til Utrop at NHO er opptatt av at Norge skal ha et seriøst arbeidsliv som oppleves som sikkert og som har gode vilkår for arbeidstakerne og lønnsomme rammevilkår for de seriøse bedriftene.
– De useriøse aktørene utfordrer disse verdiene og er en trussel mot den norske modellen. Lover og regler skal følges, og det er beklagelig at mange bedrifter ikke er sitt ansvar bevisst. Veiledning og informasjon er viktig. Her tar NHO og NHOs landsforeninger et ansvar, skriver hun.
NHO er ifølge Melsom også opptatt av at myndighetene kontrollerer at regelverket de har etablert, blir fulgt. Slik hun ser det, må det offentlige veilede og informere bedriftene om hvilke plikter de har når det gjelder å motvirke useriøsitet.
Hun mener videre at et samordnet tilsyn, der ulike etater samarbeider, har stor verdi.
– Vi ser at de useriøse aktørene i økende grad gjør lovbrudd på tvers av etatenes ansvarsområder. Med et tettere samarbeid vil man frigjøre ressurser til å avdekke og kontrollere flere saker, samtidig som det blir enklere å ta gjengangere. NHO er glad for at Regjeringen aktivt jobber med temaet arbeidskriminalitet, skriver Melsom.
Fakta:
Siden EØS-utvidelsen i 2004 har Norge hatt en uvanlig stor tilstrømning av østeuropeiske arbeidsinnvandrere. I perioden 2003-2013 økte antallet med nesten 900 prosent. Norge hadde i fjor 206 000 arbeidsinnvandrere, og en stor del av dem kommer fra Øst-Europa.
Med denne innvandringen har problemet med sosial dumping økt. Sosial dumping betyr at utenlandske ansatte som jobber i Norge, får langt dårligere lønn- og arbeidsvilkår enn andre i tilsvarende yrker.
Myndighetene har innført en rekke krav til arbeidsgiverne for å motivrke sosial dumping. Ett av kravene er at bedrifter skal kontrollere hva slags lønn og arbeidsvilkår underleverandørene deres gir sine ansatte. Bare halvparten av bedriftene har rutiner for slik kontroll, viser ny forskning.
Kilder: SSB, Frischsenteret, Store Norske Leksikon
[author] => [thumbnail] =>
[caption] => Bedrifter i Norge har ikke alltid full kontroll på hvordan underleverandørene deres behandler sine ansatte. Arbeidsgiverne må bli flinkere til å kontrollere hvem de kjøper tjenester av, mener forsker.
[photographer] => Array
(
[0] => Ken Walton
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28791 paywall=false title=Halvparten følger ikke opp myndighetenes krav\nstdClass Object
(
[ID] => 28746
[post_author] => 1801
[post_date] => 2015-10-02 09:00:00
[post_date_gmt] => 2015-10-02 07:00:00
[post_title] => Banebryteren
[post_excerpt] => Mani Hussaini ble valgt som leder for AUF i fjor høst. – Jeg vil at folk skal se på meg og tenke "har han klart det, skal jeg også få det til!", sier han.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => banebryteren
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-10-02 09:00:00
[post_modified_gmt] => 2015-10-02 07:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/146085/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Du må se kontoret mitt før vi går ut, da!
Mani Hussaini hilser blidt på AUF-kollegaer vi passerer før han stolt viser fram kontoret. Han er sjefen i 8. etasje med utsikt over hele Youngstorget.
– Her har Anniken Huitfeldt og Eskil Pedersen sittet, sier han og smiler bredt.
På bordet står det som er igjen av blomsten moren ga ham i høst, to grønne blader henger over pottekanten. På veggen henger det små bilder vertikalt av ham og en jente.
– Alle tror det er kjæresten, da, men det er nestlederen. Hun ga den til meg da jeg fikk jobben, sier han lattermildt.
Kjæresten sitter likevel trygt på Manis venstre side helt nederst på bildet . Rommet er ryddet for anledningen, men egentlig har han mest lyst til å sitte ute i sola på Politikeren. På de knappe 200 meterne over Youngstorget har han hilst på flere venner og bekjente.
– Jeg synes det fantastisk å være ute blant folk og møte nye mennesker, og jeg tror jeg har blitt ganske flink til det, sier han.
Den kuleste jobben
Mani har bakgrunn i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Masteroppgaven i teknologi, innovasjon og kunnskap har han måttet utsette nok en gang. Det har blitt travelt for den unge lederen, som har reist Norge rundt og besøkt lokallag siden han ble valgt i oktober i fjor. Det har vært lærerikt.
– Det har vært kjempeviktig å lære å kjenne de ulike lokallagene bedre og høre hva de har å fortelle. Jeg er fortsatt formbar som politiker, når du har passert 40, da er du ferdig. Da mener du det samme helt til du dør, sier han og ler.
Mani bruker hendene når han prater, forteller med innlevelse og ler ofte. Moren mener han er morsom. Ikke akkurat den mest objektive observatøren, innrømmer han, men at han har et godt lag med folk er i hvert fall tydelig.
– Jeg prøver å ikke fomle med mobilen eller være opptatt av alle andre ting når jeg møter andre. Det er en hektisk hverdag og derfor er tilstedeværelsen viktig, særlig når jeg er med familie og venner, sier han.
Han mener å ha fått en av de kuleste jobbene som finnes, samtidig som det er noe overveldende med all oppmerksomheten og ikke minst ansvaret som følger med det å lede landets største politiske ungdomsorganisasjon. De første dagene var han opptatt av å ikke gjøre noe feil, men ettersom månedene har gått har han klart å senke skuldrene og fokusere på å fremme saker.
– Vi har mange flotte folk som jobber for å fremme vår politikk, og det å vite at du er kaptein for det laget, er helt fantastisk.
Fra Syria til Norge- en politisk reise
Mani skulle egentlig bli tannlege, men var overlykkelig da han ikke kom inn på studiet.
– Jeg tåler ikke synet av blod. Og dessuten hadde jeg ikke gode nok karakterer, forteller han.
Bak smilet ligger en mer alvorlig mine. Det var nemlig ikke så enkelt å vri seg unna foreldrenes ønsker og forventninger. Den kritiske fasen var da han kom inn på farmasi i Tromsø.
– Da så jeg dypt inn i øynene på mamma og sa ”skal du virkelig sende sønnen din heeelt opp dit?”. Hun begynte nesten å gråte, og jeg slapp å begynne på farmasi og kunne få velge hva jeg ville, sier han fornøyd.
Manis familie flyktet fra Syria i 1998, først til Sverige, så rundt i ulike kommuner i Norge før familien endelig fikk opphold og endte opp i Årnes ved Jessheim. Men Mani liker å si han er fra Jessheim. Det er der han gikk siste året på videregående og hvor han reiser ”hjem” for å treffe venner og familie. At Mani ble politiker, er ikke tilfeldig.
– Politikk er fast diskusjonstema rundt middagsbordet, særlig utenrikspolitikk. Foreldrene mine tror de er eksperter, men jeg har mine egne meninger om akkurat det, sier han og humrer.
Litt mer alvorlig forteller han om moren og faren som begge var politiske aktive i Syria, før de måtte flykte.
– Det var politiske møter i stua vår hjemme, og jeg husker at jeg fikk sitte på fanget til pappa og høre på de voksne, både menn og kvinner – hvilket i seg selv er uvanlig i Midtøsten, diskutere og drikke whisky.
Et barndomsminne som har brent seg fast, er faren som sitter og skriver på en skrivemaskin. Mani er syv-åtte år og sitter ved siden av og observerer. Av og til spør han om hva han skriver om og kan ennå høre lyden av tastetrykkene og rullen som skyves tilbake ved linjeskift.
På den tiden visste ikke Mani at det faren skrev, kunne være straffbart. Familien er kurdere, en minoritet som fortsatt diskrimineres i deler av Midtøsten. I Syria er det ulovlig å snakke kurdisk i offentlig sammenheng og politisk aktivitet blir slått hardt ned på. Selv om familiens historie har satt sine spor, mener han selv dette ikke var grunnen til at han meldte seg inn i AUF.
– Det var helt utrolig å se at vi ble tatt på alvor. Jeg trodde rett og slett ikke at det var mulig at ungdommer kunne være med å bestemme, sier han og ser på journalisten med store øyne.
Asylbarna – en levd erfaring
Mani er tydelig i en modus han liker godt, nemlig det politiske. Han sitter fremoverlent og gjennom Ray-Ban brillene ser han rett på meg. Selv om hjertesaken er klima, er asylpolitikken også spesielt viktig for Mani.
– Tenk at vi for eksempel fikk gjennomslag for en del av sakene våre på landsmøtet nylig. At vi klarte å endre slagordet for Arbeiderpartiets asylpolitikk fra ”streng og rettferdig” til ”human og rettferdig” og i tillegg gå inn for å ta i mot 10.000 syriske kvoteflyktninger i løpet av de neste to årene! Det var en viktig seier for AUF og for meg, sier han.
Han mener det bør være et politisk mål å få ned ventetiden på saksbehandlingen i asylsaker, og at det tas ekstra hensyn til barn, slik stortingsmeldingen ”Barn på flukt” tilsier.
– Foreldre kan lyve av ulike årsaker, men det skal ikke gå utover barna. Samtidig er det et problem at når saker treneres gjennom klage på vedtak, fører det til at familier blir værende og får økt tilknytning til Norge. Jeg tror at rask behandlingstid på søknader og vedtak må til for å stoppe dette.
– Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne er ikke særlig positiv til å øke antall kvoteflyktninger og mener at kommuner allerede strever med å bosette de som er kommet til landet. Det er vel bekymringsverdig at flyktninger med opphold blir sittende å vente på mottak?
– Jeg er enig med Horne i at ventetiden for dem som allerede har fått opphold må ned. Det hindrer integreringen, sånn var det jo med oss. Vi fikk jo ikke begynne med våre liv før jeg fikk begynne på skole og mine foreldre kunne jobbe. Samtidig er det jo sånn at dersom kommunene hadde tatt imot det antallet Integrering- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmoder dem om, så hadde det jo ikke vært noe problem. Men realiteten er jo ikke sånn. Jeg tror ikke årsaken er økonomi eller kapasitet ettersom vi vet at IMDi gjør grundige vurderinger av dette på forhånd og anmoder tall deretter.
– Kommunenes selvstyre står jo sterkt i Norge. Bør staten i større grad overstyre kommunene når det gjelder bosetting av flyktninger?
– Jeg respekterer det kommunale selvstyret og har selv sett viktigheten av det som kommunestyrepolitiker. Det er kommunenes som kjenner de lokale forholdene best. En løsning på dette er forslaget om bosetningplikt, altså at kommunen er pliktig å bosette det antallet IMDi foreslår. Samtidig må myndighetene øke integreringstilskuddet til kommunene slik at kommunene har nok med ressurser til å integrere flyktningene.
– Noen vil mene at en overstyring kan føre til at lokalbefolkningen i kommunene kan føle at flyktningene blir en byrde, noe som på sikt hindre integrering?
Mani nøler litt før han svarer.
– Det er et poeng, men jeg tror at dersom kommunen har plass og kapasitet som vil dette gå bra. Jeg tror også at man må forplikte ordførerne. Dersom de som politiske forbilder i kommunen går foran, så vil også lokalbefolkningen synes det er greit. Men dersom ordføreren sier nei, vil det også bre seg en skepsis blant lokalbefolkningen.
Klima viktigst
Han lener seg fornøyd tilbake i stolen, spørretimen er over. Men han gir seg ikke før han får sagt noen om ord om klima.
Nesten alle diskusjoner blir irrelevante dersom man ikke snakker om klima først og forventer mer ambisiøse politikere på dette feltet, mener han.
– Man må begynne å innrette politikken etter framtida. Klimaendringene skjer, og vi er den første generasjonen som opplever den og kun vi som kan gjøre med den. Jeg vil ikke tenke på at mine barnebarn skal tenke ”han visste om det man han gjorde ikke noe med det”. Vi må bruke den kunnskapen vi har til å utvinne fornybar energi og fase ut oljeutvinningen.
Fakta:
Mani Hussaini
Alder: 27 år
Aktuell: Ny leder for AUF (oktober 2014)
Seks kjappe:
Favorittmat/drikke: spiser helst burger og elsker vann.
Lytter til: old school techno som Scooter
Gjør meg opprørt: folk som er politikere for alle andre grunner enn å gjøre folks hverdag bedre
Gjør meg glad: solskinn
Kan ikke leve uten: venner og familie- og Paradise Hotel- er blodfan!
Om 10 år er jeg: samfunnsfagslærer på en ungdomsskole eller skuespiller.
[author] => Sibel Thorsen Kocabas [thumbnail] =>
[caption] => AUF-leder Mani Hussaini gikk hardt ut mot Sylvi Listhaug. Nå får han kritikk for utspillet.
[photographer] => Array
(
[0] => Kari Bye
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28746 paywall=false title=Banebryteren\nstdClass Object
(
[ID] => 28537
[post_author] => 1801
[post_date] => 2015-04-28 11:00:00
[post_date_gmt] => 2015-04-28 09:00:00
[post_title] => – Utdatert undervisning om rasisme
[post_excerpt] => – Vi fant at minoritetsgrupper som ikke er i læreres og elevers nærhet, oppleves som irrelevante, sier Arnfinn H. Midtbøen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => utdatert-undervisning-om-rasisme
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-04-28 11:00:00
[post_modified_gmt] => 2015-04-28 09:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/142998/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Hvis kunnskap representerer et vern mot fremveksten av vold, rasisme, ekstremisme, fremmedfrykt, forskjellsbehandling og
Arnfinn H. Midtbøen
Det er de historiske, ekstreme og marginale fenomenene, og ikke de dagsaktuelle som vektlegges av lærerne.
intoleranse, er det særdeles viktig at vi har faglig gode og oppdaterte læremidler i fag der slike spørsmål behandles, sier forsker og prosjektleder Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning.
– See more at: http://samfunnsforskning.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Fremstillingen-av-etniske-og-religioese-minoriteter-i-laereboeker-og-undervisning#sthash.9zFi31xQ.uBnZsNlT.dpuf
Hvis kunnskap representerer et vern mot fremveksten av vold, rasisme, ekstremisme, fremmedfrykt, forskjellsbehandling og
Arnfinn H. Midtbøen
intoleranse, er det særdeles viktig at vi har faglig gode og oppdaterte læremidler i fag der slike spørsmål behandles, sier forsker og prosjektleder Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning.
– See more at: http://samfunnsforskning.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Fremstillingen-av-etniske-og-religioese-minoriteter-i-laereboeker-og-undervisning#sthash.9zFi31xQ.uBnZsNlT.dpuf
Sammen med forskerne Julia Orupabo ved ISF og Åse Røthing ved HiOA har han kartlagt hvordan etniske og religiøse minoriteter er beskrevet i læremidler i samfunnsfag og religions- og livssynsfag på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. De har lagt særlig vekt på hvordan temaer som antisemittisme, rasisme og radikaliseringsprosesser er behandlet.
Midtbøen mener det bør vurderes hvordan en mer aktuell forståelse av rasisme kan bli bedre ivaretatt i læreplaner og læremidler. Han har også visse innvendinger mot hvordan det undervises om rasisme og fordommer i norske klasserom.
– Det er de historiske, ekstreme og marginale fenomenene, og ikke de dagsaktuelle og det gjenkjennelige som vektlegges i lærernes tilnærming til rasisme. Lærernes ønske om å aktualisere undervisningen om etniske minoriteter, innvandring og flerkulturelle samfunn gjenspeiles ikke i lærernes beskrivelser av undervisningen om rasisme, forteller Midtbøen.
Ulik vikelighetsoppfatning
Med noen få unntak beskriver nemlig elever og lærere skolene som fargeblinde, og rasisme som et marginalt fenomen. Samtidig opplever flere elever med minoritetsbakgrunn at de møter på det forskerne omtaler som norskhetens grenser.
Det kan være lærere som stigmatiserer elever med minoritetsbakgrunn, at undervisningen om terrorisme ensidig blir koblet til islam og muslimer, eller at minoritetselever direkte gir uttrykk for manglende tilhørighet til det norske samfunnet fordi de opplever at de ikke blir akseptert fullt ut.
Benedicte Wiik er lærer ved en videregående skole i Akershus og er enig i hovedtrekkene i rapporten. Hun mener grunnen til at mange lærere ikke har dyptgående kunnskap om hvordan situasjonen for minoriteter er i dag, handler om at det er lite fokus på dette under lærerutdannelsen og at det står lite om tema i lærerbøker og læreplaner.
[caption id="attachment_77460" align="alignright" width="240"]
Benedicte Wiik ønsker et tydligere fokus på minoriteter under utdannelsen og at man bør snakke om hva "norsk identitet" egentlig innebærer. [/caption] – Det er vanskelig å lære bort noe du har lite kjennskap til, og det blir ofte til at man unngår de temaene man ikke er trygge på selv. Avhengig av hvilken elevgruppe man har kan det også være utfordrende å ikke skulle tråkke på noens grenser når det kommer til et tema som kan berøre elevgruppen selv. Det er enklere å snakke om diskriminering og marginalisering av minoriteter på avstand, sier hun.
Hun mener det er viktig å fokusere på denne problematikken fremover. Samtidig ser hun et behov for å for å snakke om hva det egentlig vil si å være norsk i dagens samfunn. Under utdannelsen skrev hun blant annet masteroppgave om norsk nasjonal identitet med denne problematikken i fokus; når er man egentlig norsk nok?
– Svært få av de ungdommer jeg har møtt, uansett bakgrunn, føler at de vet hva det vil si å være "norsk", utenom det kulturelle eller etniske. Det er også svært få lærere som har noen klar definisjon av dette. Dette gjør det vanskelig å føle seg som en del av et fellesskap man ikke helt vet hva er.
Opp til faglærer
I en epost til Utrop fra Utdanningsdirektoratet forklarer avdelingsdirektør for lærerplanavdelingen Eli Karin Flagtvedt at selve undervisningen om tema som rasisme og diskriminering er opp til lærerne.
– Vi har kompetansemål som omhandler fordommer og rasisme. Målene er svært åpne og det konkrete fagstoffet som behandles i undervisningen, er opp til den enkelte faglærer å avgjøre.
Flagtvedt mener det er viktig at skolene har gode læremidler og andre læringsressurser som gir en god og relevant opplæring og dekker kompetansemålene.
– Utdanningsdirektoratet har utviklet informasjonsmateriell og forslag til undervisningsopplegg som skolene kan bruke om våre nasjonale minoriteter. Dette er utviklet i tett samarbeid med organisasjonene som representerer de nasjonale minoritetene. I tillegg til kapitler om hver av de nasjonale minoritetene, viser vi i informasjonsmateriellet hvordan dette temaet kan inkluderes i opplæringen, og gir råd og tips om hvordan skoler kan møte elever og foreldre fra de nasjonale minoritetene på en god måte.
[author] => Sibel Thorsen Kocabas [thumbnail] =>
[caption] => Rasisme har vært et stort problem opp gjennom historien
[photographer] => Array
(
[0] => Flickr Creative Commons
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28537 paywall=false title=– Utdatert undervisning om rasisme\nstdClass Object
(
[ID] => 24223
[post_author] => 1411
[post_date] => 2012-12-21 16:01:00
[post_date_gmt] => 2012-12-21 15:01:00
[post_title] => Om Utrop
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => om-utrop
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-25 05:15:34
[post_modified_gmt] => 2019-10-25 03:15:34
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/152110/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Ansvarlig redaktør:
Majoran Vivekananthan, majoran(a)utrop.no
+47 95 158 758
Redaktør:
Are Vogt Moum , are(a)utrop.no
Besøks- og postadresse:
Storgata 39, 5. etg.
Generelle henvendelser:
+47 22 04 14 60/61, are(a)utrop.no
Kundeservice abonnement:
+47 67 21 12 32, utrop@aboservice.no
Journalister:
Claudio Castello, claudio(a)utrop.no
Kristian Mendoza, kristian(a)utrop.no
Xueqi Pang xueqi(a)utrop.no
Annonse
annonse(a)utrop.no
Abonnement, oppsigelse og faktura må sendes per mail:
abonnement(a)utrop.no, Kundeservice 67 21 12 32
Utrop er Norges første flerkulturelle nettportal, avis og TV. Utrop er en ikke-partipolitisk og religiøst uavhengig avis. Vi arbeider i tråd med Redaktør Plakaten og Vær Varsom Plakaten, som er utarbeidet av Pressens Faglige Utvalg (PFU). Vi følger Tekstreklame Plakaten som gir etiske retningslinjer om bruk av tekstreklame.
[author] => Alfredo Biamont
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=24223 paywall=false title=Om Utrop\nstdClass Object
(
[ID] => 152919
[post_author] => 1
[post_date] => 2019-07-05 11:01:52
[post_date_gmt] => 2019-07-05 09:01:52
[post_title] => Om Oss
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => om-oss-2
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-07-11 06:30:54
[post_modified_gmt] => 2019-07-11 04:30:54
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152919
[menu_order] => 0
[post_type] => page
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Utrop er ikke-partipolitisk og er religiøs uavhengig avis. Vi arbeider i tråd med Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.
Utrop driver seriøs og kritisk journalistikk, og fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt. Hovedaktiviteten er å publisere nyheter, aktualiteter og debatt som angår det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet.
Utrop går ut i feltet, intervjuer og tar aktiv del i samfunnsspørsmål. Utrop fungerer som en arena der lesere kan holde oppdatert om samfunnsutviklingen, dele sine erfaringer og få kunnskap og nettverk.
Utrops mål er å samle mennesker med all etnisk bakgrunn, også nordmenn under et flerkulturelt grunnlag og på like vilkår for å få til et tolerant samfunn med respekt for mangfoldet.
Utrop vil bidra til et samfunn fritt for rasisme og fordommer, til et demokratisk, liberalt og pluralistisk samfunn, basert på likeverd mellom kjønn, legning og etnisk- og religiøs bakgrunn og humanistisk etikk, menneskesyn og virkelighetsforståelse.
Utrop er en selvstendig mediebedrift basert på et ideelt grunnlag og uten noen form for kommersielle hensikter, men som alle andre mediebedrifter er vi avhengig av annonseinntekter for overlevelsen av avisen.
Utrops redaksjonelle aktiviteter er et resultat av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og innholdet er uten bindinger til utenforstående interesser.
Innsending av stoff er samtidig et aksept for Utrops publiseringsvilkår: Generelle vilkår
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet Copyright © Utrop.no
Utrop står ikke ansvarlig for meningsytringer som kommer frem i debattartikler, intervjuer og andre individuelt innsendte artikler.
[author] => utrop
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=152919 paywall=false title=Om Oss\nstdClass Object
(
[ID] => 152921
[post_author] => 1
[post_date] => 2019-07-05 11:03:56
[post_date_gmt] => 2019-07-05 09:03:56
[post_title] => Annonsér
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => annonser-2
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2026-02-19 14:51:34
[post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:51:34
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152921
[menu_order] => 0
[post_type] => page
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Annonsering i Utrop
1/4 side:
Liggende: 228 x 80 mm eller stående: 111 x 162 mm
1/2 side:
Liggende: 228 x 162 mm eller stående: 111 x 330 mm
1/1 side:
228 x 330 mm
Web-banner på www.utrop.no
Bannerstørrelser (bredde x høyde i piksler)
Utrop.no: 768x150, 250x150, 180x400, 468x400.
Besøkstall
Kontakt oss for oppdaterte tall.
Prisene gjelder for annonsering på utrop.no eller mixcity.no. Annonsering på begge sidene gir en rabattert pakkepris.
Tekstannonse i Utrop sine nyhetsbrev
Kontakt oss for pris: annonse@utrop.no Utrop kan også inkludere bilde/logo i annonsen (pris etter avtale). Annonsering over en sammenhengende periode gir rabattert pris. Vi kan også tilby spesialplassering av annonsen og annonsering via Facebook til våre lesere. [author] => utrop [thumbnail] => [caption] => [photographer] => [video] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=152921 paywall=false title=Annonsér\nstdClass Object ( [ID] => 152923 [post_author] => 1 [post_date] => 2019-07-05 11:04:53 [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:04:53 [post_title] => Abonnér [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => abonner [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2026-02-19 14:50:34 [post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:50:34 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152923 [menu_order] => 0 [post_type] => page [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>