REQUEST_URI=/2015/30/gratulerte-emi-med-tiarsjubileum
activeUser=false
adminPreview=false
loggedUser=false
proArtReAcc=false
hashKey=false
session digitalAccess=NULL
postList count=26
stdClass Object
(
[ID] => 158222
[post_author] => 1208
[post_date] => 2019-07-11 05:29:35
[post_date_gmt] => 2019-07-11 03:29:35
[post_title] => Footer
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => footer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-07-25 05:00:21
[post_modified_gmt] => 2019-07-25 03:00:21
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=158222
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Kontaktinfo:
Telefon : 22 04 14 60
Utrop.no © utrop@utrop.no
Published using EasyPublishNow by Portu Media & Communication AS.
[author] => jasohan paramalingam
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 158222
[post_author] => 1208
[post_date] => 2019-07-11 05:29:35
[post_date_gmt] => 2019-07-11 03:29:35
[post_content] => Kontaktinfo:
Telefon : 22 04 14 60
Utrop.no © utrop@utrop.no
Published using EasyPublishNow by Portu Media & Communication AS.
[post_title] => Footer
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => footer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-07-25 05:00:21
[post_modified_gmt] => 2019-07-25 03:00:21
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=158222
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=158222 paywall=false title=Footer\nstdClass Object
(
[ID] => 192806
[post_author] => 3529
[post_date] => 2015-08-13 11:02:32
[post_date_gmt] => 2015-08-13 09:02:32
[post_title] => Forside av utgave 30-2015
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => forside-av-utgave-30-2015
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 11:04:41
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 09:04:41
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=192806
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => 
[author] => a a
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 192806
[post_author] => 3529
[post_date] => 2015-08-13 11:02:32
[post_date_gmt] => 2015-08-13 09:02:32
[post_content] =>
[post_title] => Forside av utgave 30-2015
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => forside-av-utgave-30-2015
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 11:04:41
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 09:04:41
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=192806
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=192806 paywall=false title=Forside av utgave 30-2015\nstdClass Object
(
[ID] => 29143
[post_author] => 71
[post_date] => 2015-09-10 11:41:00
[post_date_gmt] => 2015-09-10 09:41:00
[post_title] => Innvandrere kan avgjøre valget
[post_excerpt] => Mange kommuner kan få ny ledelse etter valget 14. september. Innvandrerstemmene kan få mye å si.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => innvandrere-kan-avgjore-valget-5
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:53:34
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:53:34
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/149850/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] =>
Valget nærmer seg med stormskritt. Vi skal velge politikere og politiske partier som skal styre våre kommuner og fylkeskommuner kommende fire år. På nasjonalt plan er det et tydelig venstre-høyreskille, men på lokalt plan er det store variasjoner. På spørsmålet om f eks forbud mot tigging (les forbud mot tiggere fra Øst-Europa) stiller kommunene seg meget ulikt, og på tvers av hva moderpartiene står for.
Friskt pust
En frisk nykommer er Miljøpartiet de Grønne, som viser seg som annerledestenkende med politikere som har beina godt plantet på jorda. Flere av kandidatene på Oslolisten er kjenninger av Utrop, og spesielt kan vi nevne Lan Marie Berg som jobbet som journalist i Utrop. Partiet Rødt har også vist seg som en viktig stemme, men partiet mangler gjennomslag fordi enkelte standpunkt blir oppfattet som så radikale at de har vært vanskelig å svelge for den intellektuelle og politikk-interesserte delen av befolkningen.
Det er vanskelig å spå hvordan valget kommer til å gå i år. Det er også vanskelig å si noe om hvordan valgresultatet kan påvirke lokalpolitikk når det gjelder integrering av innvandrere, mottak av flyktninger i lokalsamfunnet og innsatsen for antidiskrimineringsarbeidet. Det er ikke gitt at SV-kommuner er mer tilbøyelige til å bosette flyktninger enn Frp-kommuner. En oversikt Nettavisen laget over syriske flyktninger, viser disse forskjellene.
Personer med innvandrerbakgrunn utgjør nesten 30 prosent av velgerne i Oslo og kan definitivt påvirke valgresultatet.
Det er fremdeles viktig å stemme ved valget. Men hvem og hvilket parti man skal stemme på, avhenger av hvilken kommune man bor i. Særlig i lokalvalg kreves det at du som velger har fulgt med i avisen og kjenner til personene som stiller til valg.
Innvandrere kan avgjøre valget i Oslo
Regelen om at innvandrere kan stemme ved kommunevalg etter å ha bodd her i tre år, ble innført for over 30 år siden. Valgdeltakelsen blant innvandrere var synkende fram mot 2003, men ved valget i 2011 viste særlig unge velgere og velgere fra innvandrerbefolkningen stor interesse i lokalvalget.
Personer med innvandrerbakgrunn utgjør nesten 30 prosent av velgerne i Oslo, og kan definitivt påvirke valgresultatet. Innvandrere er også flinke til å bruke kumulering for å stemme fram enkeltpersoner i ulike partier.
Tradisjonelt stemmer innvandrere på Arbeiderpartiet etterfulgt av SV. Det er også enkelte meningsmålinger som tyder på at også FrP får stemmer fra østeuropeiske innvandrere.
55 prosent av kommunestyrerepresentantene med innvandrerbakgrunn er fra Arbeiderpartiet. SV er det partiet med høyest andel innvandrere av sine representanter med fem prosent, etterfulgt av Ap med fire prosent og Høyre med to prosent. Lavest andel har Senterpartiet med 0,4 prosent.
Uansett hvilket parti man stemmer på, oppfordrer Utrop alle til å delta ved valget og stemme.
[author] => Majoran Vivekananthan
[thumbnail] => 
[caption] => Velgere med minoritetsbakgrunn har tradisjonelt stemt til venstre, og da særlig på Arbeiderpartiet. Det vil ikke nødvendigvis bli et like klart mønster i år, men i byer som Oslo har innvandrere uansett muligheten til å påvirke valget i stor grad
[photographer] => Array
(
[0] => Arbeiderpartiet
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 29143
[post_author] => 71
[post_date] => 2015-09-10 11:41:00
[post_date_gmt] => 2015-09-10 09:41:00
[post_content] =>
Valget nærmer seg med stormskritt. Vi skal velge politikere og politiske partier som skal styre våre kommuner og fylkeskommuner kommende fire år. På nasjonalt plan er det et tydelig venstre-høyreskille, men på lokalt plan er det store variasjoner. På spørsmålet om f eks forbud mot tigging (les forbud mot tiggere fra Øst-Europa) stiller kommunene seg meget ulikt, og på tvers av hva moderpartiene står for.
Friskt pust
En frisk nykommer er Miljøpartiet de Grønne, som viser seg som annerledestenkende med politikere som har beina godt plantet på jorda. Flere av kandidatene på Oslolisten er kjenninger av Utrop, og spesielt kan vi nevne Lan Marie Berg som jobbet som journalist i Utrop. Partiet Rødt har også vist seg som en viktig stemme, men partiet mangler gjennomslag fordi enkelte standpunkt blir oppfattet som så radikale at de har vært vanskelig å svelge for den intellektuelle og politikk-interesserte delen av befolkningen.
Det er vanskelig å spå hvordan valget kommer til å gå i år. Det er også vanskelig å si noe om hvordan valgresultatet kan påvirke lokalpolitikk når det gjelder integrering av innvandrere, mottak av flyktninger i lokalsamfunnet og innsatsen for antidiskrimineringsarbeidet. Det er ikke gitt at SV-kommuner er mer tilbøyelige til å bosette flyktninger enn Frp-kommuner. En oversikt Nettavisen laget over syriske flyktninger, viser disse forskjellene.
Personer med innvandrerbakgrunn utgjør nesten 30 prosent av velgerne i Oslo og kan definitivt påvirke valgresultatet.
Det er fremdeles viktig å stemme ved valget. Men hvem og hvilket parti man skal stemme på, avhenger av hvilken kommune man bor i. Særlig i lokalvalg kreves det at du som velger har fulgt med i avisen og kjenner til personene som stiller til valg.
Innvandrere kan avgjøre valget i Oslo
Regelen om at innvandrere kan stemme ved kommunevalg etter å ha bodd her i tre år, ble innført for over 30 år siden. Valgdeltakelsen blant innvandrere var synkende fram mot 2003, men ved valget i 2011 viste særlig unge velgere og velgere fra innvandrerbefolkningen stor interesse i lokalvalget.
Personer med innvandrerbakgrunn utgjør nesten 30 prosent av velgerne i Oslo, og kan definitivt påvirke valgresultatet. Innvandrere er også flinke til å bruke kumulering for å stemme fram enkeltpersoner i ulike partier.
Tradisjonelt stemmer innvandrere på Arbeiderpartiet etterfulgt av SV. Det er også enkelte meningsmålinger som tyder på at også FrP får stemmer fra østeuropeiske innvandrere.
55 prosent av kommunestyrerepresentantene med innvandrerbakgrunn er fra Arbeiderpartiet. SV er det partiet med høyest andel innvandrere av sine representanter med fem prosent, etterfulgt av Ap med fire prosent og Høyre med to prosent. Lavest andel har Senterpartiet med 0,4 prosent.
Uansett hvilket parti man stemmer på, oppfordrer Utrop alle til å delta ved valget og stemme.
[post_title] => Innvandrere kan avgjøre valget
[post_excerpt] => Mange kommuner kan få ny ledelse etter valget 14. september. Innvandrerstemmene kan få mye å si.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => innvandrere-kan-avgjore-valget-5
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:53:34
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:53:34
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/149850/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=29143 paywall=false title=Innvandrere kan avgjøre valget\nstdClass Object
(
[ID] => 29136
[post_author] => 626
[post_date] => 2015-08-06 13:54:00
[post_date_gmt] => 2015-08-06 11:54:00
[post_title] => Verden Rundt
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => verden-rundt-42
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:54:38
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:54:38
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=152755&preview=true&preview_id=152755
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Norsk redningsskøyte med vellykket første oppdrag
Redningsskøyta Peter Henry Von Koss gjennomførte helt i slutten av juli sin første redningsaksjon i Middelhavet, hvor 14 mennesker ble reddet, melder NTB i en pressemelding
Migrantene som ble reddet var mellom 14 og 25 år og ble bragt i land i Mytilini på Lesbos hvor de blir tatt hånd om videre av greske myndigheter.
– Vi ser at det er et stort behov for oss, og at både fartøy og utstyr passer godt til det farvannet vi arbeider i. Redningen vi gjennomførte mandag morgen bekreftet også at mannskapet om bord jobber svært godt sammen, sier beredskapssjef i Redningsselskapet, Ronny Pedersen, til NTB.
Fordømmer terrordrap
Israels ambassade i Norge, og landets ambassadør Raphael Schutz fordømmer på det sterkeste mordbrannen som endte livet til halvannet år gamle Ali Dawabsheh på Vestbredden.
– Enhver anstendig person i Israel bør skjemmes i møte med en slik grusom, kriminell og sjokkerende handling. Alle midler vil bli tatt i bruk for å finne de ansvarlige og stille dem for retten, skriver ambassaden i en pressemelding.
Jødiske ekstremister anklages for å stå bak ildspåsettelsen. Både Israels statsminister Benjamin Netanyahu og landets forsvarsminister Moshe Yaalon fordømmer mordbrannen som en terrorhandling.
Realitystjerne med uheldig latino-kommentar
Kelly Osbourne skulle kritisere presidentkandidat Donald Trump for hans utspill tidligere i valgkampen om mexicanere, og andre latin-amerikanske innvandrere i USA. Likevel endte det hele med å falle tilbake på henne selv, melder CNN.
– Hvis du kaster ut alle latinoene, hvem vil gjøre rent på toaletten din, Mr. Trump?, skal musikeren og realitystjernen ha sagt under debattprogrammet The View, som går ukentlig på kanalen ABC.
Kommentatoren Rosie Perez uttrykte oppgitthet over utspillet.
– Nå er det ikke bare latinoer som driver med rengjøring i dette landet.
Osbourne skal etter programmet ha beklaget seg overfor Perez på sosiale medier, og gitt uttrykk for at hun ønsker en ærlig debatt om innvandring med latinomiljøene.
Anklager ny amerikaner for ulovlig jakt
Zimbabwe mener nå at to amerikanske løvejegere har jaktet ulovlig i landet, melder nyhetsbyrået Associated Press.
Nå er det legen Jan Casimir Seski (68) fra Pennsylvania som blir anklaget for ulovlig jakt i landet. Fra tidligere er tannlegen Walter Palmer anklaget for å ha skutt løven Cecil ulovlig under en jakt i juli i år.
Ny innvandrer-rekord i Tyskland
Nye tall viser at hver femte person i Tyskland har innvandrer- eller minoritetsbakgrunn. Antallet etniske tyskere har gått litt tilbake, mens antallet innvandrere fra EU har økt. Det skriver nyhetskanalen Deutsche Welle.
16,4 millioner mennesker hadde innvandrer- eller minoritetsbakgrunn i Tyskland ved siste måling i fjor. Det utgjør 20,3 prosent av befolkningen, eller hver femte innbygger. Dette ifølge tall fra det statlige statistikkbyrået Statistisches Bundesamt. Tallet utgjør en økning på ti prosent siden 2011.
56 prosent av dem med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn har tysk pass, ifølge statistikkbyrået.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 29136
[post_author] => 626
[post_date] => 2015-08-06 13:54:00
[post_date_gmt] => 2015-08-06 11:54:00
[post_content] => Norsk redningsskøyte med vellykket første oppdrag
Redningsskøyta Peter Henry Von Koss gjennomførte helt i slutten av juli sin første redningsaksjon i Middelhavet, hvor 14 mennesker ble reddet, melder NTB i en pressemelding
Migrantene som ble reddet var mellom 14 og 25 år og ble bragt i land i Mytilini på Lesbos hvor de blir tatt hånd om videre av greske myndigheter.
– Vi ser at det er et stort behov for oss, og at både fartøy og utstyr passer godt til det farvannet vi arbeider i. Redningen vi gjennomførte mandag morgen bekreftet også at mannskapet om bord jobber svært godt sammen, sier beredskapssjef i Redningsselskapet, Ronny Pedersen, til NTB.
Fordømmer terrordrap
Israels ambassade i Norge, og landets ambassadør Raphael Schutz fordømmer på det sterkeste mordbrannen som endte livet til halvannet år gamle Ali Dawabsheh på Vestbredden.
– Enhver anstendig person i Israel bør skjemmes i møte med en slik grusom, kriminell og sjokkerende handling. Alle midler vil bli tatt i bruk for å finne de ansvarlige og stille dem for retten, skriver ambassaden i en pressemelding.
Jødiske ekstremister anklages for å stå bak ildspåsettelsen. Både Israels statsminister Benjamin Netanyahu og landets forsvarsminister Moshe Yaalon fordømmer mordbrannen som en terrorhandling.
Realitystjerne med uheldig latino-kommentar
Kelly Osbourne skulle kritisere presidentkandidat Donald Trump for hans utspill tidligere i valgkampen om mexicanere, og andre latin-amerikanske innvandrere i USA. Likevel endte det hele med å falle tilbake på henne selv, melder CNN.
– Hvis du kaster ut alle latinoene, hvem vil gjøre rent på toaletten din, Mr. Trump?, skal musikeren og realitystjernen ha sagt under debattprogrammet The View, som går ukentlig på kanalen ABC.
Kommentatoren Rosie Perez uttrykte oppgitthet over utspillet.
– Nå er det ikke bare latinoer som driver med rengjøring i dette landet.
Osbourne skal etter programmet ha beklaget seg overfor Perez på sosiale medier, og gitt uttrykk for at hun ønsker en ærlig debatt om innvandring med latinomiljøene.
Anklager ny amerikaner for ulovlig jakt
Zimbabwe mener nå at to amerikanske løvejegere har jaktet ulovlig i landet, melder nyhetsbyrået Associated Press.
Nå er det legen Jan Casimir Seski (68) fra Pennsylvania som blir anklaget for ulovlig jakt i landet. Fra tidligere er tannlegen Walter Palmer anklaget for å ha skutt løven Cecil ulovlig under en jakt i juli i år.
Ny innvandrer-rekord i Tyskland
Nye tall viser at hver femte person i Tyskland har innvandrer- eller minoritetsbakgrunn. Antallet etniske tyskere har gått litt tilbake, mens antallet innvandrere fra EU har økt. Det skriver nyhetskanalen Deutsche Welle.
16,4 millioner mennesker hadde innvandrer- eller minoritetsbakgrunn i Tyskland ved siste måling i fjor. Det utgjør 20,3 prosent av befolkningen, eller hver femte innbygger. Dette ifølge tall fra det statlige statistikkbyrået Statistisches Bundesamt. Tallet utgjør en økning på ti prosent siden 2011.
56 prosent av dem med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn har tysk pass, ifølge statistikkbyrået.
[post_title] => Verden Rundt
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => verden-rundt-42
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:54:38
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:54:38
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=152755&preview=true&preview_id=152755
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=29136 paywall=false title=Verden Rundt\nstdClass Object
(
[ID] => 29138
[post_author] => 626
[post_date] => 2015-08-06 14:45:00
[post_date_gmt] => 2015-08-06 12:45:00
[post_title] => Sagt siden sist
[post_excerpt] => Om innvandring, integrering og rasisme.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => sagt-siden-sist-35
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:54:42
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:54:42
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=152753&preview=true&preview_id=152753
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Jeg visste minst om jødedommen. Og ble slått av hvor mye som er likt. Hvor mye vi har felles.
Ordførerkandidat Shoaib Sultan (MDG) i et portrettintervju med Aftenposten 2. august i forkant av valgkampåpningen til høstens kommune- og fylkestingsvalg.
– Lovendringene vil gjøre det vanskeligere for utleiere å tjene penger på ulovlig innvandring. Hensikten er å slå hardt ned på dem som leier ut farlige, møkkete og overbefolkede boliger.
Storbritannias kommunalminister Greg Clark (bildet) til Sky News 3. august om et nytt og strengere lovforslag som kan gi boligutleiere opptil fem års fengsel hvis de gjentatte ganger lar være å sjekke innvandrernes papirer, eller ikke kaster ut dem som ikke får forlenget visum.
– Flyktningene som kommer til Norge etter strabasiøse måneder på flukt gjennom Afrika, over Middelhavet og gjennom Europa, blir sittende og vente. Før søknadene deres blir behandlet, får de ikke rett til språkopplæring, de får ikke gå på skole, får ingen arbeidstillatelse og ingen mulighet til permanent bosetting. Flyktningene fratas i lange perioder muligheten til å integreres i det norske samfunnet.
Leder i Dagbladet, 5. august, under tittelen "Frp stopper integrering".
– Vi ønsker å belyse hva som finnes der ute av ekstreme meninger og farlige holdninger. Derfor bestemte vi oss for å gjøre et show ut av det.
Komiker og arrangør Christoffer Schjelderup ved Stand Up Bergen til Bergensavisen 5. august. Tidligere i sommer aksjonerte flere komikere over hele landet sammen og gikk inn på en lukket gruppe på Facebook, hvor de kom i kontakt med rasister og ekstreme nasjonalister i Norge.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Confederation of British Industry
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 29138
[post_author] => 626
[post_date] => 2015-08-06 14:45:00
[post_date_gmt] => 2015-08-06 12:45:00
[post_content] => – Jeg visste minst om jødedommen. Og ble slått av hvor mye som er likt. Hvor mye vi har felles.
Ordførerkandidat Shoaib Sultan (MDG) i et portrettintervju med Aftenposten 2. august i forkant av valgkampåpningen til høstens kommune- og fylkestingsvalg.
– Lovendringene vil gjøre det vanskeligere for utleiere å tjene penger på ulovlig innvandring. Hensikten er å slå hardt ned på dem som leier ut farlige, møkkete og overbefolkede boliger.
Storbritannias kommunalminister Greg Clark (bildet) til Sky News 3. august om et nytt og strengere lovforslag som kan gi boligutleiere opptil fem års fengsel hvis de gjentatte ganger lar være å sjekke innvandrernes papirer, eller ikke kaster ut dem som ikke får forlenget visum.
– Flyktningene som kommer til Norge etter strabasiøse måneder på flukt gjennom Afrika, over Middelhavet og gjennom Europa, blir sittende og vente. Før søknadene deres blir behandlet, får de ikke rett til språkopplæring, de får ikke gå på skole, får ingen arbeidstillatelse og ingen mulighet til permanent bosetting. Flyktningene fratas i lange perioder muligheten til å integreres i det norske samfunnet.
Leder i Dagbladet, 5. august, under tittelen "Frp stopper integrering".
– Vi ønsker å belyse hva som finnes der ute av ekstreme meninger og farlige holdninger. Derfor bestemte vi oss for å gjøre et show ut av det.
Komiker og arrangør Christoffer Schjelderup ved Stand Up Bergen til Bergensavisen 5. august. Tidligere i sommer aksjonerte flere komikere over hele landet sammen og gikk inn på en lukket gruppe på Facebook, hvor de kom i kontakt med rasister og ekstreme nasjonalister i Norge.
[post_title] => Sagt siden sist
[post_excerpt] => Om innvandring, integrering og rasisme.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => sagt-siden-sist-35
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:54:42
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:54:42
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=152753&preview=true&preview_id=152753
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=29138 paywall=false title=Sagt siden sist\nstdClass Object
(
[ID] => 29054
[post_author] => 626
[post_date] => 2015-06-18 12:48:00
[post_date_gmt] => 2015-06-18 10:48:00
[post_title] => Gratulerte EMI med tiårsjubileum
[post_excerpt] => Tidligere i sommer feiret Enhet for mangfold og integrering (EMI) ti år. Det var mange som gratulerte og tenkte tilbake på hva EMI har gjort i de ti årene.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => gratulerte-emi-med-tiarsjubileum
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:57:13
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:57:13
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=152738&preview=true&preview_id=152738
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] =>
Her er utvalg av talene:
"Oslo har endret seg veldig i de ti årene vi har hatt EMI. Byen er blitt mye mer mangfoldig. Vi ser det som en fordel, for det er de mest tolerante bygene som skape flest arbeidsplasser, mest kunnskap og mest menneskelig kapital. I et tid med stor innvandring er integrering viktig, og det krever kunnskap til å jobbe med dette".
Jan Fredrik Lockert, næringssjef i Oslo kommune.
[caption id="attachment_77919" align="alignnone" width="696"]
Jan Fredrik Lockert, næringssjef i Oslo kommune.[/caption]
"EMI var de første til å jobbe med integrering på denne måten. Fordelen med å være først er at man er en veiviser, ulempen kan være at man ikke har noen å lære av. Man må prøve og feile. Uansett har dere en utrolig viktig jobb. Kunnskapen og kompetansen til EMI handler ikke bare om Oslo, men om hele Norge, og bør eksporteres. Behovet for en slik spisskompetanse er viktigere enn noensinne, nå som det er så mye fokus på integreringsdebatten".
[caption id="attachment_73623" align="alignnone" width="683"]
Akhenaton de Leon, leder Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).[/caption]
Akhenaton de Leon, leder Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).
[caption id="attachment_77920" align="alignnone" width="696"]
Flere aktører fra organisasjonslivet møtte opp på Bydel Grünerløkka på Markveien for å være med på feiringen.[/caption]
"Vi har fått god hjelp av EMI til å bruke det offentlige systemet. EMI har vært en døråpner for oss, siden vi er både en organisasjon for innvandrere og for seksuelle minoriteter. Innvandrere er ikke bare innvandrere, men også enkeltindivider. Vi kjemper en kamp på flere felt, på lhbt-nivå og på flerkultur-nivå, og der har vi fått støtte fra EMI, og hatt et sålangt eksepsjonelt samarbeid. I fremtiden håper jeg på flere midler til nye prosjekter, og at man ser på våre målgrupper mer på som ressurssterke enn som stakkarlige".
[caption id="attachment_77915" align="alignnone" width="696"]
Susanne Øvergaard, leder i Skeiv Verden.[/caption]
Susanne Øvergaard, leder i Skeiv Verden.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Claudio Castello
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 29054
[post_author] => 626
[post_date] => 2015-06-18 12:48:00
[post_date_gmt] => 2015-06-18 10:48:00
[post_content] =>
Her er utvalg av talene:
"Oslo har endret seg veldig i de ti årene vi har hatt EMI. Byen er blitt mye mer mangfoldig. Vi ser det som en fordel, for det er de mest tolerante bygene som skape flest arbeidsplasser, mest kunnskap og mest menneskelig kapital. I et tid med stor innvandring er integrering viktig, og det krever kunnskap til å jobbe med dette".
Jan Fredrik Lockert, næringssjef i Oslo kommune.
[caption id="attachment_77919" align="alignnone" width="696"] Jan Fredrik Lockert, næringssjef i Oslo kommune.[/caption]
"EMI var de første til å jobbe med integrering på denne måten. Fordelen med å være først er at man er en veiviser, ulempen kan være at man ikke har noen å lære av. Man må prøve og feile. Uansett har dere en utrolig viktig jobb. Kunnskapen og kompetansen til EMI handler ikke bare om Oslo, men om hele Norge, og bør eksporteres. Behovet for en slik spisskompetanse er viktigere enn noensinne, nå som det er så mye fokus på integreringsdebatten".
[caption id="attachment_73623" align="alignnone" width="683"] Akhenaton de Leon, leder Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).[/caption]
Akhenaton de Leon, leder Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).
[caption id="attachment_77920" align="alignnone" width="696"] Flere aktører fra organisasjonslivet møtte opp på Bydel Grünerløkka på Markveien for å være med på feiringen.[/caption]
"Vi har fått god hjelp av EMI til å bruke det offentlige systemet. EMI har vært en døråpner for oss, siden vi er både en organisasjon for innvandrere og for seksuelle minoriteter. Innvandrere er ikke bare innvandrere, men også enkeltindivider. Vi kjemper en kamp på flere felt, på lhbt-nivå og på flerkultur-nivå, og der har vi fått støtte fra EMI, og hatt et sålangt eksepsjonelt samarbeid. I fremtiden håper jeg på flere midler til nye prosjekter, og at man ser på våre målgrupper mer på som ressurssterke enn som stakkarlige".
[caption id="attachment_77915" align="alignnone" width="696"] Susanne Øvergaard, leder i Skeiv Verden.[/caption]
Susanne Øvergaard, leder i Skeiv Verden.
[post_title] => Gratulerte EMI med tiårsjubileum
[post_excerpt] => Tidligere i sommer feiret Enhet for mangfold og integrering (EMI) ti år. Det var mange som gratulerte og tenkte tilbake på hva EMI har gjort i de ti årene.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => gratulerte-emi-med-tiarsjubileum
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:57:13
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:57:13
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=152738&preview=true&preview_id=152738
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=29054 paywall=false title=Gratulerte EMI med tiårsjubileum\nstdClass Object
(
[ID] => 29130
[post_author] => 2583
[post_date] => 2015-08-04 15:00:00
[post_date_gmt] => 2015-08-04 13:00:00
[post_title] => Ekstrem kontroll er ekstremt galt!
[post_excerpt] => Hvert år blir mange personer i Norge utsatt for streng sosial kontroll. "Mona" måtte bytte skole ni ganger bare fordi hun opprettet en relasjon til en skolekamerat.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ekstrem-kontroll-er-ekstremt-galt
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:53:50
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:53:50
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=152759&preview=true&preview_id=152759
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] =>
«Mona» er født og oppvokst i Norge. Hun er 20 år, og har nettopp fått beskjed om at hun skal giftes bort til en slektning som oppholder seg ulovlig i et annet Schengen-land. Faren hennes kom fra Nord-Afrika til Norge for over 30 år siden. Far og mor er skilt.
«Mona» har aldri fått lov til ha venner. Hver gang hun opprettet en relasjon til en skolekamerat eller en lærer, ble hun flyttet til en annen skole. Hun ble flyttet hele ni ganger før hun var ferdig på videregående skole. Mona har aldri fått lov til å delta i et bursdagsselskap for sine klassekamerater eller på skoleturer. Hun ville bli helse- og sosialarbeider, men faren ville at hun skulle bli ingeniør. Hun ble kjørt hver dag av broren sin til en skole de trodde hun studerte på for å bli ingeniør. Etter at broren hadde kjørt, gikk hun til skolen hvor hun faktisk studerte: Helse- og sosialfag. Men nå ser det ut til at alle hennes drømmer skal falle i grus.
«Mona» er ikke den eneste jenta i Norge som har levd eller lever under streng sosial kontroll og er fratatt alle sine grunnleggende rettigheter. Slik kontroll er ikke bare uetisk og ulovlig. Den ødelegger liv.
«Mona» har aldri fått lov til ha venner.
I 2008 kom den største satsningen for bekjempe tvangsekteskap, med en handlingsplan på 40 tiltak hvor åtte departementer ble involvert. IMDi fikk en sentral rolle her. Denne satsningen har siden blitt fulgt opp med nye handlingsplaner. Den sittende regjeringen har minst like mye engasjement i saken som tidligere regjeringer.
Kompetanseteamet
Et av tiltakene i handlingsplanen fra 2008 var en styrking og videreutvikling av Kompetanseteamet mot tvangsekteskap (KT), bl.a. ved at IMDi ble et permanent medlem av teamet. KT gir råd, veiledning og assistanse til førstelinjetjenesten i arbeidet med konkrete saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold og kontroll.
I 2014 håndterte kompetanseteamet 414 saker. Det er en økning fra 372 saker i 2013. De flest gjaldt trusler/vold, gjennomført tvangsekteskap, og frykt for tvangsekteskap.
Minoritetsrådgivere
Et annet tiltak i denne handlingsplanen er minoritetsrådgiverne. De tjenestegjør ved et utvalg videregående og ungdomsskoler som har en stor andel elever med minoritetsbakgrunn. I fjor hjalp og/eller veiledet minoritetsrådgiverne 157 ungdommer som var utsatt for trusler og/eller vold, ekstrem kontroll, og fryktet for tvangsekteskap, slik som «Mona» ble utsatt for.
Integreringsrådgivere
Integreringsrådgiverne arbeider ved utvalgte utenriksstasjoner i land hvor større innvandrergrupper i Norge kommer fra, og hvor tvangsekteskap og/eller kjønnslemlestelse kan forekomme. Integreringsrådgiverne håndterte 136 saker i 2014, en økning på 12 sammenliknet med året før.
Å frata unge mennesker deres frihet og grunnleggende rettigheter er brudd på menneskerettighetene, som dessverre forekommer i enkelte minoritetsmiljøer i Norge. Ekstrem kontroll fører til at disse ungdommene ikke får naturlig samkvem med sine jevnaldrende på tvers av kultur og religion. Det hemmer deres naturlige utvikling og hindrer etablering av naturlige nettverk. De føler seg alene og mislykkede, og står svakere den dagen familien eventuelt bestemmer seg for å gifte dem bort mot sin vilje. Isolasjonen kan også føre til at ungdom blir et lett bytte for ekstreme krefter som fører dem inn i ekstremisme, også voldelig ekstremisme.
Samfunnet må derfor ta dette på alvor. Angjeldende miljøer har et stort ansvar på vegne av disse barna og på vegne av egen gruppe for å forhindre at foreldre og familier bryter loven og påfører egne barn skader. Men også på vegne av storsamfunnet, som trenger disse unge menneskene som fullverdige og produktive samfunnsborgere.
Randi Kleven er regiondirektør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Øst. Akhtar Chaudhry er underdirektør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Øst.
[author] => Randi Kleven og Akhtar Chaudhry, IMDi
[thumbnail] => 
[caption] => Et flere hundretalls barn skilles fra sine foreldre ved USAs grense, viser gjennomgang fra borgerrettsorganisasjon.
[photographer] => Array
(
[0] => Jim Pennucci
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 29130
[post_author] => 2583
[post_date] => 2015-08-04 15:00:00
[post_date_gmt] => 2015-08-04 13:00:00
[post_content] =>
«Mona» er født og oppvokst i Norge. Hun er 20 år, og har nettopp fått beskjed om at hun skal giftes bort til en slektning som oppholder seg ulovlig i et annet Schengen-land. Faren hennes kom fra Nord-Afrika til Norge for over 30 år siden. Far og mor er skilt.
«Mona» har aldri fått lov til ha venner. Hver gang hun opprettet en relasjon til en skolekamerat eller en lærer, ble hun flyttet til en annen skole. Hun ble flyttet hele ni ganger før hun var ferdig på videregående skole. Mona har aldri fått lov til å delta i et bursdagsselskap for sine klassekamerater eller på skoleturer. Hun ville bli helse- og sosialarbeider, men faren ville at hun skulle bli ingeniør. Hun ble kjørt hver dag av broren sin til en skole de trodde hun studerte på for å bli ingeniør. Etter at broren hadde kjørt, gikk hun til skolen hvor hun faktisk studerte: Helse- og sosialfag. Men nå ser det ut til at alle hennes drømmer skal falle i grus.
«Mona» er ikke den eneste jenta i Norge som har levd eller lever under streng sosial kontroll og er fratatt alle sine grunnleggende rettigheter. Slik kontroll er ikke bare uetisk og ulovlig. Den ødelegger liv.
«Mona» har aldri fått lov til ha venner.
I 2008 kom den største satsningen for bekjempe tvangsekteskap, med en handlingsplan på 40 tiltak hvor åtte departementer ble involvert. IMDi fikk en sentral rolle her. Denne satsningen har siden blitt fulgt opp med nye handlingsplaner. Den sittende regjeringen har minst like mye engasjement i saken som tidligere regjeringer.
Kompetanseteamet
Et av tiltakene i handlingsplanen fra 2008 var en styrking og videreutvikling av Kompetanseteamet mot tvangsekteskap (KT), bl.a. ved at IMDi ble et permanent medlem av teamet. KT gir råd, veiledning og assistanse til førstelinjetjenesten i arbeidet med konkrete saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold og kontroll.
I 2014 håndterte kompetanseteamet 414 saker. Det er en økning fra 372 saker i 2013. De flest gjaldt trusler/vold, gjennomført tvangsekteskap, og frykt for tvangsekteskap.
Minoritetsrådgivere
Et annet tiltak i denne handlingsplanen er minoritetsrådgiverne. De tjenestegjør ved et utvalg videregående og ungdomsskoler som har en stor andel elever med minoritetsbakgrunn. I fjor hjalp og/eller veiledet minoritetsrådgiverne 157 ungdommer som var utsatt for trusler og/eller vold, ekstrem kontroll, og fryktet for tvangsekteskap, slik som «Mona» ble utsatt for.
Integreringsrådgivere
Integreringsrådgiverne arbeider ved utvalgte utenriksstasjoner i land hvor større innvandrergrupper i Norge kommer fra, og hvor tvangsekteskap og/eller kjønnslemlestelse kan forekomme. Integreringsrådgiverne håndterte 136 saker i 2014, en økning på 12 sammenliknet med året før.
Å frata unge mennesker deres frihet og grunnleggende rettigheter er brudd på menneskerettighetene, som dessverre forekommer i enkelte minoritetsmiljøer i Norge. Ekstrem kontroll fører til at disse ungdommene ikke får naturlig samkvem med sine jevnaldrende på tvers av kultur og religion. Det hemmer deres naturlige utvikling og hindrer etablering av naturlige nettverk. De føler seg alene og mislykkede, og står svakere den dagen familien eventuelt bestemmer seg for å gifte dem bort mot sin vilje. Isolasjonen kan også føre til at ungdom blir et lett bytte for ekstreme krefter som fører dem inn i ekstremisme, også voldelig ekstremisme.
Samfunnet må derfor ta dette på alvor. Angjeldende miljøer har et stort ansvar på vegne av disse barna og på vegne av egen gruppe for å forhindre at foreldre og familier bryter loven og påfører egne barn skader. Men også på vegne av storsamfunnet, som trenger disse unge menneskene som fullverdige og produktive samfunnsborgere.
Randi Kleven er regiondirektør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Øst. Akhtar Chaudhry er underdirektør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Øst.
[post_title] => Ekstrem kontroll er ekstremt galt!
[post_excerpt] => Hvert år blir mange personer i Norge utsatt for streng sosial kontroll. "Mona" måtte bytte skole ni ganger bare fordi hun opprettet en relasjon til en skolekamerat.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ekstrem-kontroll-er-ekstremt-galt
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:53:50
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:53:50
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=152759&preview=true&preview_id=152759
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=29130 paywall=false title=Ekstrem kontroll er ekstremt galt!\nstdClass Object
(
[ID] => 29006
[post_author] => 1801
[post_date] => 2015-06-08 12:39:00
[post_date_gmt] => 2015-06-08 10:39:00
[post_title] => – Ungdom kan ikke stoppe radikaliseringen alene
[post_excerpt] => For mye av ansvaret for forebygging av radikalisering legges på minoritetsungdom. Samtidig beviliges det lite penger til ungdomsorganisasjoner som jobber med å motarbeide at unge rekrutteres av ekstreme grupper. Det mener ungdomsaktivist Zaiem Mahmood.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ungdom-kan-ikke-stoppe-radikaliseringen-alene
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:55:37
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:55:37
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=152749&preview=true&preview_id=152749
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] =>
Ifølge tiltak nr. 5 i regjeringens handlingspan for radikalisering og voldelig ekstremisme skal det arrangeres dialogkonferanser for ungdom "hvor målet er å skape en arena for diskusjon om spørsmål knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme. Målgruppen er ungdom fra ulike miljø og organisasjoner. Hensikten er å legge til rette for at ungdom selv drøfter utfordringer knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme".
Statssekretær og tidligere ekstremisme-forsker Laila Bokhari snakker varmt om viktigheten av ungdommens engasjement for det forbyggende arbeidet.
– Mange ungdommer er søkende. Det finnes "talentspeidere" der ute som vet å rekruttere dem. Vi må derfor fokusere på forebygging og gode rollemodeller, sa hun under en paneldebatt i regi av Internasjonal helse- og sosialgruppe (IHSG) før sommeren.
[caption id="attachment_77851" align="alignnone" width="696"]
Paneldebatt om radikalisering, fra venstre: psykolog Nils Petter Reinholdt, representant for ungdomsgruppen "East meets West" Zaiem Mahmood, medieforsker Mona Abdel-Fadil, statssekretær Laila Bokhari og politibetjent Erik Andersen.[/caption]
Vi ser på alle former for ekstremisme, men i dag er militante islamister den største trusselen.
Daglig leder for IHSG, Tayyab M. Choudri, mener også det var viktig at ungdommen føler eierskap til temaet. Ungdomsgruppa i IHSG, "East meets West", har laget en film hvor et knippe ungdom med minoritesbakgrunn blir spurt om blant annet hvordan de kan være en ressurs for Norge.
Da filmen ble vist under paneldebatten, skapte det reaksjoner i salen. En kvinne som arbeider som gestaltterapaut var svært kritisk til at ungdommen skulle belastes.
– Det er misforstått å legge ansvaret for forebygging på skuldrene til ungdom, hvorfor skal de ansvarliggjøres for verdensfreden? Jeg mener myndighetene må henvende seg mer til voksne og særlig folk i ledende stillinger når det gjelder forebygging av radikalisering, sa hun.
Skjev fordeling
Zaiem Mahmood har vært aktiv i ungdomsarbeid i flere år. Han er blant annet tidligere leder for Muslimsk Studentsamfunn. Som representant for minoritetsungdommen mener Mahmood at ungdom godt kan ta del i forebyggende arbeid. Men tendensen til at minoritetsungdom pekes ut, er han mindre begeistret for.
– Jeg synes ikke det er problematisk at ungdommen skal ta eierskap til et problem som også angår dem. Det som er problematisk, er at ungdom med minoritetsbakgrunn i større grad enn annen norsk ungdom blir pålagt dette ansvaret. Et annet spørsmål er fordelingen av midler mot forebygging av radikalisering. Det forventes at ungdom med minoritetsbakgrunn skal ta del i det forebyggende arbeidet, og mange av oss gjør dette på frivillig basis ved siden av skole, jobb, familie osv. Det er et paradoks at vi hele tiden blir oppfordret til å gjøre mer samtidig som alt skal gjøres frivillig og dermed gratis, sier han.
Statssekretær Laila Bokhari mente på sin side at budskapet om rollemodeller handler om at ungdom skal være en ressurs uavhengig av bakgrunn.
– Ungdom skal tenke at de kan bidra gjennom organisasjoner og på ut fra personlig engasjement, ikke fordi de har minoritetsbakgrunn, svarte hun.
Noen av de andre paneldeltakerne innrømte likevel at ansvaret i større grad kunne tillegges voksne. Politibetjent Erik Andersen la vekt på at de nok ikke hadde vært flinke til å engasjere foreldre og andre voksne og mente at myndighetene har en jobb å gjøre.
– Vi glemmer i for stor grad betydningen av foreldrene, det er jo i hjemmet gode rollemodeller skapes. Her har vi bomma, sa han.
Psykolog Nils Petter Reinholdt mener mentorordningen i Århus i Danmark kan være til inspirasjon for Norge.
– Mentorordningen er først og fremst voksne personer som lærere, studenter eller personer som jobber i frivillige organisasjoner, som følger opp ungdom ekstra, eller bistår en familie som har ungdom som viser seg tilbøyelig for radikalisering eller er på vei inn i et radikalt miljø. Vi ser at dette er noe norske kommuner også etterspør, og det er behov for flere nettverk som består av både fagpersoner og frivillige, sa han.
Et felles ansvar
I presentasjonen om strategier ble det i stor grad fokusert på militante islamister. Politibetjent Erik Andersen fortalte blant annet om hvordan politiet samarbeidet med organisasjoner som Islamsk Råd, imamer og moskéer.
Flere i salen undret seg over det ensidige fokuset på islam og muslimske miljøer i dette arbeidet.
– Vi ser på alle former for ekstremisme, men ser vi på trusselbildet i dag, er det slik at militante islamister utgjør den største trusselen. Derfor er denne gruppen høyere prioritert. De har også sterke lederskikkelser og organisasjonsstruktur enn høyreradikale miljøer, forklarte Bokhari.
Det var likevel tydelig at fokuset på islamister vekket reaksjoner. Mange mente det var påfallende at det ble fokusert så mye på én form for radikalisering og voldelig ekstremisme.
Medieforsker Mona Abdel-Fadil mente at media var delskyldige i dette med sitt overfokus på negative saker og ekstreme stemmer.
– Det er verdt å legge merke til hvordan hvordan ulike saker som for eksempel Charlie Hedbo og 22. juli dekkes. I saker der terroristen er muslim, gis ideologisk bakgrunn betydelig mer oppmerksomhet. Jeg tror vi alle farges av at det rapporteres så ulikt, sa hun.
En konsekvens av dette er følelsen av å ha ansvar for hele tiden å ta avstand fra ekstremisme, hevdet hun. Samtidig ga hun norske journalister ros for å ha blitt flinkere og mer nyanserte den siste tiden.
Ansvaret for å ta avstand var særlig noe muslimer kjenner på kroppen, ifølge flere i salen. Én påpekte at det er påfallende at muslimer må ta avstand for hvert eneste engrep som utføres islamske ekstremister, mens ingen andre minoritetsgrupper blir avkrevd et lignende ansvar.
Zaiem Mahmood mener også at enkelte politikere fører en retorikk som bidrar til å polarisere fremfor å inkludere. Resultatet kan bli fremmedgjøring og en stadig sterkere følelse av ikke å høre til.
Langt igjen å gå
Mona Abdel-Fadil pekte på at Norge ikke har kommet særlig langt i debatten om hva det betyr å være norsk.
– Vi ser fortsatt ikke et større "vi". Dette er et problem for samfunnet. Etter 9/11 ble jeg spurt av folk som kjente meg og mine holdninger om jeg støttet angrepet. Det var veldig sårende. Jeg tror også at ukene etter 22. juli bar preg av noe utopisk, for som vi ser i dag fortsetter debatten om norskhet. Det er for eksempel problemtisk at mennesker som opplever hverdagsrasisme sees på som overfølsomme, samtidig som man som minoritet er supersynlig på gata eller i mediene. Vi må tørre å ta debatten om "oss og dem", sa hun.
Zaiem Mahmood forteller hvordan han aldri blir sett på som fullverdig norsk og hva dette gjør med identiteten hans.
– Jeg definerer meg som norsk-pakistaner fordi samfunnet ikke vil godta meg og folk som ser ut som meg som norske. Det føles rart fordi jeg både føler meg norsk og identifiserer meg med Norge i større grad enn Pakistan, et land jeg kun ferierer i. Det faktum at man som synlig minoritet fortsatt i dag ikke anses som en del av storsamfunnet, bør også være et aspekt i det forebyggende arbeidet.
I salen ble det blant annet reist bekymring rundt hva som ville ha skjedd dersom 22. juli hadde vært et angrep av islamistiske fundamentalister, og om Norge, dersom det skulle skje, er rustet til å takle følgene av et slikt angrep. I underteksten lå spørsmålet om vi som samfunn da i like stor grad ville omfavnet hver landsmann på samme måte som etter 22. juli.
– Det vet jeg helt ærlig ikke om vi er, men jeg håper og tror vi er kommet lengre og klare til å møte slike angrep dersom de skulle komme, svarte Laila Bokhari.
Utrop tar kontakt med Justisdepartementet for å få deres syn på kritikken om at ungdom pålegges for mye ansvare i arbeidet mot radikalisering.
Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (FrP) minner for det første om at regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme retter seg mot alle former for ekstremisme, ikke bare religiøst motivert ekstremisme.
Han påpeker for det andre at tiltakene i handlingsplanen favner svært bredt.
– Mange sektorer og nivåer er involvert i oppfølgingen av tiltakene. Aktører i det forebyggende arbeidet som trekkes frem i planen, er: kommunen, familien, venner, skolen, nærmiljøet, NAV, fritidsaktiviteter, tros- eller livssynssamfunn, politi, frivillige organisasjoner, helsetjenester, barnevern, arbeidsplassen, kriminalomsorgen og PST.
For tredje understreker han at Dialogkonferansene under tiltak 5, som det vises til, retter seg ikke kun mot minoritetsungdom.
– Regjeringen bevilget i revidert nasjonalbudsjett for 2015 midler til to nye tilskuddsordninger til forebygging av radikalisering på totalt 17,5 millioner kroner. Den ene retter seg mot kommuner og forvaltes av JD. Den andre retter seg mot frivillige organisasjoner, og forvaltes av IMDi. Midlene under sistnevnte ordning skal stimulere til etablering av lokale arenaer for dialog, prosjekter og andre aktiviteter som retter seg inn mot ungdom. Midlene kan også benyttes til kompetanseheving for offentlig og frivillige aktører som er sentrale for å forebygge voldelig ekstremisme på lokalt nivå, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen (FrP).»
Zaiem Mahmood sier han ikke har sett i detalj på de nye midlene til forebygging som ble bevilget i juni.
Det jeg mener med skjev tildeling av tildeling av midler er at proporsjonalt med tanke på arbeidet som blir gjort så er det mindre som tildeles muslimske organisasjoner enn andre. Tallene fram til nå viser jo at alle moskeene, Islamsk Råd Norge (IRN) og muslimske organisasjoner tilsammen fikk mindre enn andre religiøse menigheter, sier han.
[author] => Sibel Thorsen Kocabas
[thumbnail] => 
[caption] => Skjevt fordelt: Zaiem Mahmood mener ungdom med minoritetsbakgrunn implisitt pålegges et større ansvar med å ta avstand fra ekstreme handlinger
[photographer] => Array
(
[0] => Sibel Thorsen Kocabas
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 29006
[post_author] => 1801
[post_date] => 2015-06-08 12:39:00
[post_date_gmt] => 2015-06-08 10:39:00
[post_content] =>
Ifølge tiltak nr. 5 i regjeringens handlingspan for radikalisering og voldelig ekstremisme skal det arrangeres dialogkonferanser for ungdom "hvor målet er å skape en arena for diskusjon om spørsmål knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme. Målgruppen er ungdom fra ulike miljø og organisasjoner. Hensikten er å legge til rette for at ungdom selv drøfter utfordringer knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme".
Statssekretær og tidligere ekstremisme-forsker Laila Bokhari snakker varmt om viktigheten av ungdommens engasjement for det forbyggende arbeidet.
– Mange ungdommer er søkende. Det finnes "talentspeidere" der ute som vet å rekruttere dem. Vi må derfor fokusere på forebygging og gode rollemodeller, sa hun under en paneldebatt i regi av Internasjonal helse- og sosialgruppe (IHSG) før sommeren.
[caption id="attachment_77851" align="alignnone" width="696"] Paneldebatt om radikalisering, fra venstre: psykolog Nils Petter Reinholdt, representant for ungdomsgruppen "East meets West" Zaiem Mahmood, medieforsker Mona Abdel-Fadil, statssekretær Laila Bokhari og politibetjent Erik Andersen.[/caption]
Vi ser på alle former for ekstremisme, men i dag er militante islamister den største trusselen.
Daglig leder for IHSG, Tayyab M. Choudri, mener også det var viktig at ungdommen føler eierskap til temaet. Ungdomsgruppa i IHSG, "East meets West", har laget en film hvor et knippe ungdom med minoritesbakgrunn blir spurt om blant annet hvordan de kan være en ressurs for Norge.
Da filmen ble vist under paneldebatten, skapte det reaksjoner i salen. En kvinne som arbeider som gestaltterapaut var svært kritisk til at ungdommen skulle belastes.
– Det er misforstått å legge ansvaret for forebygging på skuldrene til ungdom, hvorfor skal de ansvarliggjøres for verdensfreden? Jeg mener myndighetene må henvende seg mer til voksne og særlig folk i ledende stillinger når det gjelder forebygging av radikalisering, sa hun.
Skjev fordeling
Zaiem Mahmood har vært aktiv i ungdomsarbeid i flere år. Han er blant annet tidligere leder for Muslimsk Studentsamfunn. Som representant for minoritetsungdommen mener Mahmood at ungdom godt kan ta del i forebyggende arbeid. Men tendensen til at minoritetsungdom pekes ut, er han mindre begeistret for.
– Jeg synes ikke det er problematisk at ungdommen skal ta eierskap til et problem som også angår dem. Det som er problematisk, er at ungdom med minoritetsbakgrunn i større grad enn annen norsk ungdom blir pålagt dette ansvaret. Et annet spørsmål er fordelingen av midler mot forebygging av radikalisering. Det forventes at ungdom med minoritetsbakgrunn skal ta del i det forebyggende arbeidet, og mange av oss gjør dette på frivillig basis ved siden av skole, jobb, familie osv. Det er et paradoks at vi hele tiden blir oppfordret til å gjøre mer samtidig som alt skal gjøres frivillig og dermed gratis, sier han.
Statssekretær Laila Bokhari mente på sin side at budskapet om rollemodeller handler om at ungdom skal være en ressurs uavhengig av bakgrunn.
– Ungdom skal tenke at de kan bidra gjennom organisasjoner og på ut fra personlig engasjement, ikke fordi de har minoritetsbakgrunn, svarte hun.
Noen av de andre paneldeltakerne innrømte likevel at ansvaret i større grad kunne tillegges voksne. Politibetjent Erik Andersen la vekt på at de nok ikke hadde vært flinke til å engasjere foreldre og andre voksne og mente at myndighetene har en jobb å gjøre.
– Vi glemmer i for stor grad betydningen av foreldrene, det er jo i hjemmet gode rollemodeller skapes. Her har vi bomma, sa han.
Psykolog Nils Petter Reinholdt mener mentorordningen i Århus i Danmark kan være til inspirasjon for Norge.
– Mentorordningen er først og fremst voksne personer som lærere, studenter eller personer som jobber i frivillige organisasjoner, som følger opp ungdom ekstra, eller bistår en familie som har ungdom som viser seg tilbøyelig for radikalisering eller er på vei inn i et radikalt miljø. Vi ser at dette er noe norske kommuner også etterspør, og det er behov for flere nettverk som består av både fagpersoner og frivillige, sa han.
Et felles ansvar
I presentasjonen om strategier ble det i stor grad fokusert på militante islamister. Politibetjent Erik Andersen fortalte blant annet om hvordan politiet samarbeidet med organisasjoner som Islamsk Råd, imamer og moskéer.
Flere i salen undret seg over det ensidige fokuset på islam og muslimske miljøer i dette arbeidet.
– Vi ser på alle former for ekstremisme, men ser vi på trusselbildet i dag, er det slik at militante islamister utgjør den største trusselen. Derfor er denne gruppen høyere prioritert. De har også sterke lederskikkelser og organisasjonsstruktur enn høyreradikale miljøer, forklarte Bokhari.
Det var likevel tydelig at fokuset på islamister vekket reaksjoner. Mange mente det var påfallende at det ble fokusert så mye på én form for radikalisering og voldelig ekstremisme.
Medieforsker Mona Abdel-Fadil mente at media var delskyldige i dette med sitt overfokus på negative saker og ekstreme stemmer.
– Det er verdt å legge merke til hvordan hvordan ulike saker som for eksempel Charlie Hedbo og 22. juli dekkes. I saker der terroristen er muslim, gis ideologisk bakgrunn betydelig mer oppmerksomhet. Jeg tror vi alle farges av at det rapporteres så ulikt, sa hun.
En konsekvens av dette er følelsen av å ha ansvar for hele tiden å ta avstand fra ekstremisme, hevdet hun. Samtidig ga hun norske journalister ros for å ha blitt flinkere og mer nyanserte den siste tiden.
Ansvaret for å ta avstand var særlig noe muslimer kjenner på kroppen, ifølge flere i salen. Én påpekte at det er påfallende at muslimer må ta avstand for hvert eneste engrep som utføres islamske ekstremister, mens ingen andre minoritetsgrupper blir avkrevd et lignende ansvar.
Zaiem Mahmood mener også at enkelte politikere fører en retorikk som bidrar til å polarisere fremfor å inkludere. Resultatet kan bli fremmedgjøring og en stadig sterkere følelse av ikke å høre til.
Langt igjen å gå
Mona Abdel-Fadil pekte på at Norge ikke har kommet særlig langt i debatten om hva det betyr å være norsk.
– Vi ser fortsatt ikke et større "vi". Dette er et problem for samfunnet. Etter 9/11 ble jeg spurt av folk som kjente meg og mine holdninger om jeg støttet angrepet. Det var veldig sårende. Jeg tror også at ukene etter 22. juli bar preg av noe utopisk, for som vi ser i dag fortsetter debatten om norskhet. Det er for eksempel problemtisk at mennesker som opplever hverdagsrasisme sees på som overfølsomme, samtidig som man som minoritet er supersynlig på gata eller i mediene. Vi må tørre å ta debatten om "oss og dem", sa hun.
Zaiem Mahmood forteller hvordan han aldri blir sett på som fullverdig norsk og hva dette gjør med identiteten hans.
– Jeg definerer meg som norsk-pakistaner fordi samfunnet ikke vil godta meg og folk som ser ut som meg som norske. Det føles rart fordi jeg både føler meg norsk og identifiserer meg med Norge i større grad enn Pakistan, et land jeg kun ferierer i. Det faktum at man som synlig minoritet fortsatt i dag ikke anses som en del av storsamfunnet, bør også være et aspekt i det forebyggende arbeidet.
I salen ble det blant annet reist bekymring rundt hva som ville ha skjedd dersom 22. juli hadde vært et angrep av islamistiske fundamentalister, og om Norge, dersom det skulle skje, er rustet til å takle følgene av et slikt angrep. I underteksten lå spørsmålet om vi som samfunn da i like stor grad ville omfavnet hver landsmann på samme måte som etter 22. juli.
– Det vet jeg helt ærlig ikke om vi er, men jeg håper og tror vi er kommet lengre og klare til å møte slike angrep dersom de skulle komme, svarte Laila Bokhari.
Utrop tar kontakt med Justisdepartementet for å få deres syn på kritikken om at ungdom pålegges for mye ansvare i arbeidet mot radikalisering.
Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (FrP) minner for det første om at regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme retter seg mot alle former for ekstremisme, ikke bare religiøst motivert ekstremisme.
Han påpeker for det andre at tiltakene i handlingsplanen favner svært bredt.
– Mange sektorer og nivåer er involvert i oppfølgingen av tiltakene. Aktører i det forebyggende arbeidet som trekkes frem i planen, er: kommunen, familien, venner, skolen, nærmiljøet, NAV, fritidsaktiviteter, tros- eller livssynssamfunn, politi, frivillige organisasjoner, helsetjenester, barnevern, arbeidsplassen, kriminalomsorgen og PST.
For tredje understreker han at Dialogkonferansene under tiltak 5, som det vises til, retter seg ikke kun mot minoritetsungdom.
– Regjeringen bevilget i revidert nasjonalbudsjett for 2015 midler til to nye tilskuddsordninger til forebygging av radikalisering på totalt 17,5 millioner kroner. Den ene retter seg mot kommuner og forvaltes av JD. Den andre retter seg mot frivillige organisasjoner, og forvaltes av IMDi. Midlene under sistnevnte ordning skal stimulere til etablering av lokale arenaer for dialog, prosjekter og andre aktiviteter som retter seg inn mot ungdom. Midlene kan også benyttes til kompetanseheving for offentlig og frivillige aktører som er sentrale for å forebygge voldelig ekstremisme på lokalt nivå, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen (FrP).»
Zaiem Mahmood sier han ikke har sett i detalj på de nye midlene til forebygging som ble bevilget i juni.
Det jeg mener med skjev tildeling av tildeling av midler er at proporsjonalt med tanke på arbeidet som blir gjort så er det mindre som tildeles muslimske organisasjoner enn andre. Tallene fram til nå viser jo at alle moskeene, Islamsk Råd Norge (IRN) og muslimske organisasjoner tilsammen fikk mindre enn andre religiøse menigheter, sier han.
[post_title] => – Ungdom kan ikke stoppe radikaliseringen alene
[post_excerpt] => For mye av ansvaret for forebygging av radikalisering legges på minoritetsungdom. Samtidig beviliges det lite penger til ungdomsorganisasjoner som jobber med å motarbeide at unge rekrutteres av ekstreme grupper. Det mener ungdomsaktivist Zaiem Mahmood.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ungdom-kan-ikke-stoppe-radikaliseringen-alene
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:55:37
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:55:37
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=152749&preview=true&preview_id=152749
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=29006 paywall=false title=– Ungdom kan ikke stoppe radikaliseringen alene\nstdClass Object
(
[ID] => 29144
[post_author] => 581
[post_date] => 2015-08-13 12:00:00
[post_date_gmt] => 2015-08-13 10:00:00
[post_title] => Nå må verden handle
[post_excerpt] => Flyktningproblemene Europa møter, er nå blitt så alvorlige at verdenssamfunnet må gripe inn.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => na-ma-verden-handle
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-08-13 12:00:00
[post_modified_gmt] => 2015-08-13 10:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/152757/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Europa er (selvsagt) ikke kontinentet som rammes hardest av flyktningkrisen. De fleste land i Europa er svært vellykkede demokratier og markedsøkonomier sett i et globalt perspektiv og mottar dessuten en relativt sett liten del av de flyktningene som nå desperat søker en trygg havn. Likevel er situasjonen blitt så alvorlig at det er grunn til å oppfordre til en sterkt intensivert innsats fra hele verdenssamfunnet.
Europa gjennomlever i disse dager tidenes flyktningstilstrømning. I juli kom 50 000 flyktninger til Hellas, like mange som landet mottok i hele 2014. Mye skyldes krigen i Syria og Irak, men slett ikke alt. Diktaturet i Eritrea driver titusenvis av unge mennesker på flukt hvert år. Det er fortsatt krig i Somalia og Afghanistan. På Den arabiske halvøya er situasjonen ustabil og i Jemen ligner nå konflikten en fullskala krig. Landet som mange fra Afrika og Midtøsten flykter gjennom, Libya, er gått opp i limingen politisk og gjennomgår en bitter borgerkrig. Og listen over væpnede konflikter, økonomiske, politiske og sosiale kriser rundt om i verden fortsetter.
Parallelt med denne globale krisen har Europa sin egen krise å stri med. Hellas er det tydeligste symptomet på denne krisen, med sine budsjettproblemer. Landet har også sviktet nesten totalt når det gjelder å håndtere den økte tilstrømningen av flyktninger. FN og Redd Barna melder om forhold så uverdige at de minner mer om en krigssone enn om et EU-land. Men også i Italia er situasjonen prekær. Navnet Lampedusa (en øy i Middelhavet) har i flere år allerede vært synonymt med overflyte flyktningbåter, menneskesmugling og tragiske drukninger. 2000 har druknet på vei over Middelhavet hittil i år.
Verdenssamfunnet, gjerne ledet av EU og USA, må nå gå sammen om en dramatisk økning i de økonomiske midlene som stilles til rådighet.
Selv om EU har felles ytre grense og et grensebyrå, Frontex, som allerede har fått kritikk for sine metoder, er det store skjevheter i hvilke EU-land som tar imot og bosetter flest flyktninger. Mange av dem som ankommer Sør-Europa, har et mål om å komme seg lenger nord, til land som Tyskland, Storbritannia og Sverige. Tyskland og Sverige tar i dag mot uforholdsmessig mange flyktninger, mens andre europeiske land tar langt færre. Her har EU en jobb å gjøre med å skape et mer rettferdig og oversiktlig system.
Men et smidigere system i EU og Europa vil langt fra være nok. Det verden nå trenger, er sterkt intensivert innsats for å hjelpe flyktningene både der de er (i krigsrammede land og deres nærområder) og få flere trygt over til land der de er i sikkerhet og kan bygge en fremtid. Da Ap kom med sitt utspill om 10 000 syriske flyktninger på to år, ble det skreket opp om uansvarlig populisme. De siste månedenes utvikling viser at Ap på mange måter hadde rett. Men selv 10 000 på to år (som senere ble nedforhandlet til 8000 på to år), er en dråpe i havet i dagens situasjon.
Verdenssamfunnet, gjerne ledet av EU og USA, må nå gå sammen om en dramatisk økning i de økonomiske midlene som stilles til rådighet for å hjelpe flyktningene i sine nærområder. Dette er nødvendig fordi EU ikke har vist seg i stand til å takle denne krisen alene. De problemene som fører til økt såkalt irregulær migrasjon til Europa har nå vokst seg så store at ekstraordinære tiltak basert på internasjonalt samarbeid må til. Land som Tyrkia og Libanon trenger for eksempel akutt hjelp. Samtidig må innsatsen for å skape fred skjerpes. Europeiske land, særlig Hellas og Ungarn, må få hjelp til å ta imot flyktninger på en verdig og human måte. Dette forutsetter at EU og USA, som siden krigen i Syria brøt ut (og før det) har slitt med interne politiske problemer og beslutningsvegring, løfter blikket og innser at situasjonen i verden nå krever et ekstraordinært krafttak.
Artikkelen er leder i denne ukens Utrop, som kommer ut i dag. For å lese eksklusive saker på papir, bli abonnent her!
[author] =>
[thumbnail] => 
[caption] => Italia er et av de viktigste transittlandene for båtflyktninger. På bildet: Migranter som livnærer seg av å selge paraplyer i sentrum av Torino
[photographer] => Array
(
[0] => Paul Keller
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 29144
[post_author] => 581
[post_date] => 2015-08-13 12:00:00
[post_date_gmt] => 2015-08-13 10:00:00
[post_content] => Europa er (selvsagt) ikke kontinentet som rammes hardest av flyktningkrisen. De fleste land i Europa er svært vellykkede demokratier og markedsøkonomier sett i et globalt perspektiv og mottar dessuten en relativt sett liten del av de flyktningene som nå desperat søker en trygg havn. Likevel er situasjonen blitt så alvorlig at det er grunn til å oppfordre til en sterkt intensivert innsats fra hele verdenssamfunnet.
Europa gjennomlever i disse dager tidenes flyktningstilstrømning. I juli kom 50 000 flyktninger til Hellas, like mange som landet mottok i hele 2014. Mye skyldes krigen i Syria og Irak, men slett ikke alt. Diktaturet i Eritrea driver titusenvis av unge mennesker på flukt hvert år. Det er fortsatt krig i Somalia og Afghanistan. På Den arabiske halvøya er situasjonen ustabil og i Jemen ligner nå konflikten en fullskala krig. Landet som mange fra Afrika og Midtøsten flykter gjennom, Libya, er gått opp i limingen politisk og gjennomgår en bitter borgerkrig. Og listen over væpnede konflikter, økonomiske, politiske og sosiale kriser rundt om i verden fortsetter.
Parallelt med denne globale krisen har Europa sin egen krise å stri med. Hellas er det tydeligste symptomet på denne krisen, med sine budsjettproblemer. Landet har også sviktet nesten totalt når det gjelder å håndtere den økte tilstrømningen av flyktninger. FN og Redd Barna melder om forhold så uverdige at de minner mer om en krigssone enn om et EU-land. Men også i Italia er situasjonen prekær. Navnet Lampedusa (en øy i Middelhavet) har i flere år allerede vært synonymt med overflyte flyktningbåter, menneskesmugling og tragiske drukninger. 2000 har druknet på vei over Middelhavet hittil i år.
Verdenssamfunnet, gjerne ledet av EU og USA, må nå gå sammen om en dramatisk økning i de økonomiske midlene som stilles til rådighet.
Selv om EU har felles ytre grense og et grensebyrå, Frontex, som allerede har fått kritikk for sine metoder, er det store skjevheter i hvilke EU-land som tar imot og bosetter flest flyktninger. Mange av dem som ankommer Sør-Europa, har et mål om å komme seg lenger nord, til land som Tyskland, Storbritannia og Sverige. Tyskland og Sverige tar i dag mot uforholdsmessig mange flyktninger, mens andre europeiske land tar langt færre. Her har EU en jobb å gjøre med å skape et mer rettferdig og oversiktlig system.
Men et smidigere system i EU og Europa vil langt fra være nok. Det verden nå trenger, er sterkt intensivert innsats for å hjelpe flyktningene både der de er (i krigsrammede land og deres nærområder) og få flere trygt over til land der de er i sikkerhet og kan bygge en fremtid. Da Ap kom med sitt utspill om 10 000 syriske flyktninger på to år, ble det skreket opp om uansvarlig populisme. De siste månedenes utvikling viser at Ap på mange måter hadde rett. Men selv 10 000 på to år (som senere ble nedforhandlet til 8000 på to år), er en dråpe i havet i dagens situasjon.
Verdenssamfunnet, gjerne ledet av EU og USA, må nå gå sammen om en dramatisk økning i de økonomiske midlene som stilles til rådighet for å hjelpe flyktningene i sine nærområder. Dette er nødvendig fordi EU ikke har vist seg i stand til å takle denne krisen alene. De problemene som fører til økt såkalt irregulær migrasjon til Europa har nå vokst seg så store at ekstraordinære tiltak basert på internasjonalt samarbeid må til. Land som Tyrkia og Libanon trenger for eksempel akutt hjelp. Samtidig må innsatsen for å skape fred skjerpes. Europeiske land, særlig Hellas og Ungarn, må få hjelp til å ta imot flyktninger på en verdig og human måte. Dette forutsetter at EU og USA, som siden krigen i Syria brøt ut (og før det) har slitt med interne politiske problemer og beslutningsvegring, løfter blikket og innser at situasjonen i verden nå krever et ekstraordinært krafttak.
Artikkelen er leder i denne ukens Utrop, som kommer ut i dag. For å lese eksklusive saker på papir, bli abonnent her!
[post_title] => Nå må verden handle
[post_excerpt] => Flyktningproblemene Europa møter, er nå blitt så alvorlige at verdenssamfunnet må gripe inn.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => na-ma-verden-handle
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-08-13 12:00:00
[post_modified_gmt] => 2015-08-13 10:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/152757/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=29144 paywall=false title=Nå må verden handle\nstdClass Object
(
[ID] => 28998
[post_author] => 1801
[post_date] => 2015-09-25 09:00:00
[post_date_gmt] => 2015-09-25 07:00:00
[post_title] => Med lisens til å tulle
[post_excerpt] => – Det medfører ansvar å tulle med innvandrere. Men stort sett har folk mye mer selvironi enn det mange i min bransje frykter, sier Yousef Mourad Hadauoi.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => med-lisens-til-a-tulle
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:49:44
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:49:44
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/146082/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] =>
– Jeg var i Marokko da vi røk ut av VM i 1998 fordi Norge slo Brasil. Det er jo sånt som ikke skal skje. Men faren min hadde en annen holdning. Han møtte opp for å se kampen mellom Norge og Brasil med norsk flagg på brystet. Han hadde til og med en sånn liten hatt med norske farger og klappende hender i panna. Hvor han hadde fått tak i den, skjønner jeg ikke.
Historien forteller noe viktig om familien til Yousef Mourad Hadaoui, mener han selv.
– Vi fikk aldri høre hjemme at vi var annerledes. Det var meg, Morten og Kristoffer. Vi var fra Bøler, det var det som bandt oss sammen. Dem vi var ute etter å "ta", var ikke folk med annen etnisitet, det var gutta fra Rustad når vi spilte fotball mot dem. Og så likte vi ikke særlig godt dem fra Bogerud heller, ler han.
Jeg savner den tiden da marokkanere var forbundet med god couscous.
Utrop har avtalt å møte komiker Yousef Mourad Hadaoui på stamstedet hans i Oslo sentrum. Før bodde han i området, men nå har han flyttet tilbake til hjemtraktene på Bøler. Hit kom han med resten av sin marokkanske familie tidlig på 80-tallet.
– Det er så fint og rolig der, jeg pleier å gå lange turer for å rense hodet og tenke ut nye idéer, sier han og tar opp røykpakka, bestiller en kafé latte og tenner opp.
Stuntreporter
[caption id="attachment_78047" align="alignright" width="360"]
- Når folk kjenner meg igjen på gata, kaller de meg ofte bare "Svart Humor". Jeg trives godt med det, sier Yousef Mourad Hadaoui, humoristen bak nettstedet svarthumor.no.[/caption]
Hadaoui fikk sitt gjennombrudd i humorbransjen da han møtte Harald Eia og Bård Tufte Johansen. De to erfarne komikerne var på utkikk etter noen som kunne lage innslag i showet Storbynatt og Hadaoui fikk jobben som stuntreporter.
– Jeg fikk prøve ut ting for dem, blant annet gjorde jeg og teamet et stunt med feministene Brita Møystad Engseth og Martine Aurdal. De fikk vite at de skulle bli intervjuet av den arabiske tv-kanalen Al Jazeera og måtte til slutt sitte bak burkaer og snakke om at de syntes hijab var kvinnediskriminerende. Innslaget ble et høydepunkt i programmet, og vi fortsette å treffe med det vi gjorde.
I tillegg til Storbynatt har Hadaoui også vært med i programmet til Anne Kat. Herland. For noen måneder siden begynte han å legge ut videoer på YouTube under vignetten "Svart Humor" og på sitt eget nettsted svarthumor.no. Til tidsskriftet Minerva sa han tidligere i år at det å ha en egen plattform gir ham mer frihet som komiker.
34-åringen tror såpass mange tar til seg humoren hans fordi han har en avvæpnende stil.
– Etter seks år i bransjen har jeg skjønt at det også handler om energien man stråler ut når man går ut og gjør noe. Jeg gjør jo ting med positivitet og humor. Humor ufarliggjør. Jeg sier ting med et smil, og er imøtekommende, det åpner dører til ellers mørke og alvorlige temaer.
Selv om noe av det vanskelige er selvopplevd, forteller han om oppvekst preget av samhold og lite diskriminering.
– Jeg har egentlig vært skåna mot mye drit. Vi var den eneste marokkanske familien på Bøler på 90-tallet, et sted der nazist-miljøet og Boot Boys hadde fotfeste. Men dette var folk jeg kjente fra barnehagen og de fleste var bare forvirra ungdommer.
Han forteller at familien var opptatt av å ta del i norske aktiviteter, og at det ikke var et skille mellom ”innvandrere” og ”norske”.
– Jeg har alltid følt meg norsk, men noe skjedde etter 2001, plutselig var det ”dere innvandrere”. Før var vi likestilt og nasjoner hadde også betydning. En del folk ser ikke lenger mangfoldet og at det kan være forskjellige skikker og tradisjoner i hvert land. Jeg savner den tiden da marokkanere var forbundet med god couscous.
– Er dette med fordommer noe du bevisst bruker i dine sketsjer?
– Ja, akkurat nå utarbeider jeg en sketsj nå som skal finne sted i en typisk ”barbershop”. Det er et slags uorganisert talkshow hvor jeg skal sette sammen en gruppe mennesker med ulik kulturell og religiøs bakgrunn. Så kan seeren være ”flue på veggen”. Jeg tror det å se en samtale mellom folk med ulik bakgrunn utspille seg, vil gi publikum mer innsikt. Skape et annet bilde og få folk fra ulike kulturer til å le sammen. Jeg tror det er brobyggende.
Tøyer strikken lengre
– Hvor henter du inspirasjon fra?
– Det er så mye å ta av, jeg prøver hele tiden å finne noe i ”integreringbøtta”. Mine etnisk norske kollegaer er misunnelige, men de tør ikke alltid begi seg ut på det samme, eller tøye den strikken. Som for eksempel når Ylvis-brødrene gikk og sparka nordmenn i ræva, men ikke turte å gjøre det samme med innvandrere. Da tenkte jeg at ”her tar vi over”.
Men Svart Humor stikker dypere enn som så. I tillegg til at humoren har en politisk brodd, forteller Hadaoui at det ligger en del frustrasjon bak prosjektet.
– Kanalene har ikke hatt tiltro til mine prosjekter, de turte rett og slett ikke satse og mente innvandrere ikke likte å bli kødda med. Jeg forsøkte å overbevise dem om at vi har en ny målgruppe, våre nye landsmenn og den yngre garden med minoritetsbakgrunn som ikke synes norsk humor er så morsomt.
I stedet for å vente på at noen av de store selskapene skulle plukke opp idéene hans begynte han like godt å legge ting ut på nettet selv under nettsiden svarthumor.no. Det fikk fart på sakene.
Hadaoui forteller at Svart Humor nesten utelukkende har fått positiv respons, selv om det også har kommet noen rare forslag.
– Det er folk som vil vi skal kødde med Mullah Krekar, eller så kan det være en fra distriktene som ber oss få utlendinger til å snakke norsk fordi det er så morsomt å høre dem prate, liksom.
Ufarliggjøre
Selv om humoren er rettet mot innvandrere, forsøker Hadaoui å nå bredt og bruker bevisst elementer fra tradisjonell norsk underholdning i sine sketsjer. ”Muslimjævel”-sangen bruker for eksempel melodien til den kjente norske låta ”Hva var vel livet uten deg?”. Utarbeiding av idéer har likevel ikke bare vært enkelt, og Hadaoui forteller at han har vært litt engstelig for at humoren skulle bli misoppfattet.
– Da vi gjorde "Vil du bli tusionær", gateversjonen av ”vil du bli millionær”, var jeg bekymret for å bli oppfattet som at jeg sparket nedover og at det bare var norske som skulle synes det var morsomt, men det har hatt helt motsatt effekt. I stedet var det nordmenn som mente at det er litt drøyt, mens utlendingene kjente seg igjen og lo. Jeg har nok latt meg lure av det medieskapte bildet av at innvandrere er så nærtagende. Det stemmer ikke i det hele tatt. De har masse selvironi.
Hadaoui mener det er viktig å kunne se humoren i seriøse temaer og at det kan være med på å knuse fordommer og usikkerhet. Han tror oppveksten og støtten fra en liberal familie har påvirket humoren hans.
– Jeg sparker i alle retninger og tuller med alle grupperinger. Jeg vil vise at det er mulig, som da vi stilte oss opp som jøder utenfor en moské på Grønland. Jeg var jo nervøs, men ingenting skjedde. Media skaper nok en del paranoia med sin skumle overskrifter.
Hadaoui prøver å se humor i alt. Ufarliggjøre. Han forteller at han ble kalt inn til debatten på NRK for å snakke om radikalisering. Det gjør han ikke igjen.
– Alt var så alvorlig og folk var redde for terrorangrep. Jeg hadde bare lyst å dra vitser.
– Når det blir så seriøst er det kanskje vanskeligere å snakke om ting?
– Det er akkurat det. Og media blåser det opp. Jeg har hatt santaler med de verste av de verste på begge sider. Nynazister og jihadister er akkurat den samme ulla, pr-kåte mennesker som gis tre kvarter på VGTV, mens vi knapt får tre minutter.
Suksess med ansvar
Selv om Hadaoui tenker på sin målgruppe som litt eldre ungdom, er det stadig flere barn og unge tenåringer som oppsøker han. Det har også gjort han mer bevisst på hvordan han utvikler idéer.
– Kids kommer og skal ha selfies eller ber meg om å komme bort i skolegården for å fortelle vitser. Nå er jeg et slags forbilde, og det er en rar følelse. Jeg trår kanskje litt mer varsomt nå, prøver å ikke banne så mye, kanskje. Hva vil de 12-åringene tenke, vil det påvirke dem negativt?
Men noen mainstream komiker er det nok lenge til Hadaoui blir.
– Jeg trives veldig godt i den rolle jeg har nå. Jeg leverer to innslag i måneden til NRKs nettsider og da har jeg veldig frie tøyler. Så fort du får ditt eget program eller blir en del av et konsept, er det veldig mange som har meninger som ideene dine og forsøker å forandre dem. Som humorist setter jeg veldig stor pris på å være fri, slår han fast.
[author] => Sibel Thorsen Kocabas
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Are Vogt Moum
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 28998
[post_author] => 1801
[post_date] => 2015-09-25 09:00:00
[post_date_gmt] => 2015-09-25 07:00:00
[post_content] =>
– Jeg var i Marokko da vi røk ut av VM i 1998 fordi Norge slo Brasil. Det er jo sånt som ikke skal skje. Men faren min hadde en annen holdning. Han møtte opp for å se kampen mellom Norge og Brasil med norsk flagg på brystet. Han hadde til og med en sånn liten hatt med norske farger og klappende hender i panna. Hvor han hadde fått tak i den, skjønner jeg ikke.
Historien forteller noe viktig om familien til Yousef Mourad Hadaoui, mener han selv.
– Vi fikk aldri høre hjemme at vi var annerledes. Det var meg, Morten og Kristoffer. Vi var fra Bøler, det var det som bandt oss sammen. Dem vi var ute etter å "ta", var ikke folk med annen etnisitet, det var gutta fra Rustad når vi spilte fotball mot dem. Og så likte vi ikke særlig godt dem fra Bogerud heller, ler han.
Jeg savner den tiden da marokkanere var forbundet med god couscous.
Utrop har avtalt å møte komiker Yousef Mourad Hadaoui på stamstedet hans i Oslo sentrum. Før bodde han i området, men nå har han flyttet tilbake til hjemtraktene på Bøler. Hit kom han med resten av sin marokkanske familie tidlig på 80-tallet.
– Det er så fint og rolig der, jeg pleier å gå lange turer for å rense hodet og tenke ut nye idéer, sier han og tar opp røykpakka, bestiller en kafé latte og tenner opp.
Stuntreporter
[caption id="attachment_78047" align="alignright" width="360"] - Når folk kjenner meg igjen på gata, kaller de meg ofte bare "Svart Humor". Jeg trives godt med det, sier Yousef Mourad Hadaoui, humoristen bak nettstedet svarthumor.no.[/caption]
Hadaoui fikk sitt gjennombrudd i humorbransjen da han møtte Harald Eia og Bård Tufte Johansen. De to erfarne komikerne var på utkikk etter noen som kunne lage innslag i showet Storbynatt og Hadaoui fikk jobben som stuntreporter.
– Jeg fikk prøve ut ting for dem, blant annet gjorde jeg og teamet et stunt med feministene Brita Møystad Engseth og Martine Aurdal. De fikk vite at de skulle bli intervjuet av den arabiske tv-kanalen Al Jazeera og måtte til slutt sitte bak burkaer og snakke om at de syntes hijab var kvinnediskriminerende. Innslaget ble et høydepunkt i programmet, og vi fortsette å treffe med det vi gjorde.
I tillegg til Storbynatt har Hadaoui også vært med i programmet til Anne Kat. Herland. For noen måneder siden begynte han å legge ut videoer på YouTube under vignetten "Svart Humor" og på sitt eget nettsted svarthumor.no. Til tidsskriftet Minerva sa han tidligere i år at det å ha en egen plattform gir ham mer frihet som komiker.
34-åringen tror såpass mange tar til seg humoren hans fordi han har en avvæpnende stil.
– Etter seks år i bransjen har jeg skjønt at det også handler om energien man stråler ut når man går ut og gjør noe. Jeg gjør jo ting med positivitet og humor. Humor ufarliggjør. Jeg sier ting med et smil, og er imøtekommende, det åpner dører til ellers mørke og alvorlige temaer.
Selv om noe av det vanskelige er selvopplevd, forteller han om oppvekst preget av samhold og lite diskriminering.
– Jeg har egentlig vært skåna mot mye drit. Vi var den eneste marokkanske familien på Bøler på 90-tallet, et sted der nazist-miljøet og Boot Boys hadde fotfeste. Men dette var folk jeg kjente fra barnehagen og de fleste var bare forvirra ungdommer.
Han forteller at familien var opptatt av å ta del i norske aktiviteter, og at det ikke var et skille mellom ”innvandrere” og ”norske”.
– Jeg har alltid følt meg norsk, men noe skjedde etter 2001, plutselig var det ”dere innvandrere”. Før var vi likestilt og nasjoner hadde også betydning. En del folk ser ikke lenger mangfoldet og at det kan være forskjellige skikker og tradisjoner i hvert land. Jeg savner den tiden da marokkanere var forbundet med god couscous.
– Er dette med fordommer noe du bevisst bruker i dine sketsjer?
– Ja, akkurat nå utarbeider jeg en sketsj nå som skal finne sted i en typisk ”barbershop”. Det er et slags uorganisert talkshow hvor jeg skal sette sammen en gruppe mennesker med ulik kulturell og religiøs bakgrunn. Så kan seeren være ”flue på veggen”. Jeg tror det å se en samtale mellom folk med ulik bakgrunn utspille seg, vil gi publikum mer innsikt. Skape et annet bilde og få folk fra ulike kulturer til å le sammen. Jeg tror det er brobyggende.
Tøyer strikken lengre
– Hvor henter du inspirasjon fra?
– Det er så mye å ta av, jeg prøver hele tiden å finne noe i ”integreringbøtta”. Mine etnisk norske kollegaer er misunnelige, men de tør ikke alltid begi seg ut på det samme, eller tøye den strikken. Som for eksempel når Ylvis-brødrene gikk og sparka nordmenn i ræva, men ikke turte å gjøre det samme med innvandrere. Da tenkte jeg at ”her tar vi over”.
Men Svart Humor stikker dypere enn som så. I tillegg til at humoren har en politisk brodd, forteller Hadaoui at det ligger en del frustrasjon bak prosjektet.
– Kanalene har ikke hatt tiltro til mine prosjekter, de turte rett og slett ikke satse og mente innvandrere ikke likte å bli kødda med. Jeg forsøkte å overbevise dem om at vi har en ny målgruppe, våre nye landsmenn og den yngre garden med minoritetsbakgrunn som ikke synes norsk humor er så morsomt.
I stedet for å vente på at noen av de store selskapene skulle plukke opp idéene hans begynte han like godt å legge ting ut på nettet selv under nettsiden svarthumor.no. Det fikk fart på sakene.
Hadaoui forteller at Svart Humor nesten utelukkende har fått positiv respons, selv om det også har kommet noen rare forslag.
– Det er folk som vil vi skal kødde med Mullah Krekar, eller så kan det være en fra distriktene som ber oss få utlendinger til å snakke norsk fordi det er så morsomt å høre dem prate, liksom.
Ufarliggjøre
Selv om humoren er rettet mot innvandrere, forsøker Hadaoui å nå bredt og bruker bevisst elementer fra tradisjonell norsk underholdning i sine sketsjer. ”Muslimjævel”-sangen bruker for eksempel melodien til den kjente norske låta ”Hva var vel livet uten deg?”. Utarbeiding av idéer har likevel ikke bare vært enkelt, og Hadaoui forteller at han har vært litt engstelig for at humoren skulle bli misoppfattet.
– Da vi gjorde "Vil du bli tusionær", gateversjonen av ”vil du bli millionær”, var jeg bekymret for å bli oppfattet som at jeg sparket nedover og at det bare var norske som skulle synes det var morsomt, men det har hatt helt motsatt effekt. I stedet var det nordmenn som mente at det er litt drøyt, mens utlendingene kjente seg igjen og lo. Jeg har nok latt meg lure av det medieskapte bildet av at innvandrere er så nærtagende. Det stemmer ikke i det hele tatt. De har masse selvironi.
Hadaoui mener det er viktig å kunne se humoren i seriøse temaer og at det kan være med på å knuse fordommer og usikkerhet. Han tror oppveksten og støtten fra en liberal familie har påvirket humoren hans.
– Jeg sparker i alle retninger og tuller med alle grupperinger. Jeg vil vise at det er mulig, som da vi stilte oss opp som jøder utenfor en moské på Grønland. Jeg var jo nervøs, men ingenting skjedde. Media skaper nok en del paranoia med sin skumle overskrifter.
Hadaoui prøver å se humor i alt. Ufarliggjøre. Han forteller at han ble kalt inn til debatten på NRK for å snakke om radikalisering. Det gjør han ikke igjen.
– Alt var så alvorlig og folk var redde for terrorangrep. Jeg hadde bare lyst å dra vitser.
– Når det blir så seriøst er det kanskje vanskeligere å snakke om ting?
– Det er akkurat det. Og media blåser det opp. Jeg har hatt santaler med de verste av de verste på begge sider. Nynazister og jihadister er akkurat den samme ulla, pr-kåte mennesker som gis tre kvarter på VGTV, mens vi knapt får tre minutter.
Suksess med ansvar
Selv om Hadaoui tenker på sin målgruppe som litt eldre ungdom, er det stadig flere barn og unge tenåringer som oppsøker han. Det har også gjort han mer bevisst på hvordan han utvikler idéer.
– Kids kommer og skal ha selfies eller ber meg om å komme bort i skolegården for å fortelle vitser. Nå er jeg et slags forbilde, og det er en rar følelse. Jeg trår kanskje litt mer varsomt nå, prøver å ikke banne så mye, kanskje. Hva vil de 12-åringene tenke, vil det påvirke dem negativt?
Men noen mainstream komiker er det nok lenge til Hadaoui blir.
– Jeg trives veldig godt i den rolle jeg har nå. Jeg leverer to innslag i måneden til NRKs nettsider og da har jeg veldig frie tøyler. Så fort du får ditt eget program eller blir en del av et konsept, er det veldig mange som har meninger som ideene dine og forsøker å forandre dem. Som humorist setter jeg veldig stor pris på å være fri, slår han fast.
[post_title] => Med lisens til å tulle
[post_excerpt] => – Det medfører ansvar å tulle med innvandrere. Men stort sett har folk mye mer selvironi enn det mange i min bransje frykter, sier Yousef Mourad Hadauoi.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => med-lisens-til-a-tulle
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:49:44
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:49:44
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/146082/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28998 paywall=false title=Med lisens til å tulle\nstdClass Object
(
[ID] => 29146
[post_author] => 1411
[post_date] => 2015-08-10 11:22:00
[post_date_gmt] => 2015-08-10 09:22:00
[post_title] => 12 unge asylsøkere siktet etter opprør på asylmottak
[post_excerpt] => En beboer som skulles flyttes, utløste torsdag 5. august opprør ved et asylmottak for mindreårige asylsøkere i Lunner i Oppland.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => 12-unge-asylsokere-siktet-etter-oppror-pa-asylmottak
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:50:04
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:50:04
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=152774&preview=true&preview_id=152774
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] =>
20 unge asylsøkere forskanset seg i en gymsal og kastet stein mot politiet. Asylmottaket som i 2013 ble åpnet for enslige, mindreårige asylsøkere i Lunner i Oppland, ble påført betydelige materielle skader etter opprøret torsdag. Det skriver Aftenposten.
Situasjonen oppsto da en av beboerne som skulle flyttes, motsatte seg dette. Vedkommende fikk sympati og støtte fra de andre beboerne, og dermed oppsto opprøret.
– Vi mener at mannen som skulle flyttes, er over 18 år. Vedkommende vil bli overtatt av Politiets utlendingsenhet i Oslo fredag, opplyser politiadvokat Johan Petter Bærland i Vestoppland politidistrikt til NTB.
[caption id="attachment_73907" align="alignnone" width="696"]
Solveig Horne (Frp) samlet i starten av august vestlandskommuner fra Rogaland i sør til Nordfjord i nord til diskusjon og idémyldring i Bergen om hvordan landsdelen skal få til å ta imot flere flyktninger.[/caption]
Press-leder Karoline Steen Nylander sier følgende i en uttalelse gjengitt av avisen Vårt Land.
[caption id="attachment_78043" align="alignnone" width="696"]
Vekteren har forklart at han bar med seg en startrevolver på runden sin på universitetsområdet. Han ønsket å teste våpenet, og ved et uhell påførte han seg selv skade. Av frykt for å miste jobben fant han derfor på historien om at han var blitt beskutt av to menn.[/caption]
– Dette er barn som kommer fra krig og konflikt, flere av dem svært traumatisert, og med en kommunikasjonsform vi ikke er vant til. Kriminell oppførsel skal aldri aksepteres, men jeg ser det som et nederlag at enslige mindreårige asylsøkere så ofte blir omtalt som kriminelle i mediene, sier
Generalsekretær Sylo Taraku i Likestilling, integrering, mangfold (LIM) mener at asylsøkere som oppgir å være enslige mindreårige asylsøkere bør bli plassert på ordinære mottak, sammen med voksne.
– Ofte er det mest uro og bråk nettopp i mottak for enslige, mindreårige som er ekstra bemannet, sier Taraku til Aftenposten.
Han mener at hvis ideen med å samle unge asylsøkere på særskilte mottak er å skape tryggere forhold for dem, viser erfaringene at det motsatte er tilfelle. Taraku mener at unge asylsøkere har godt av å ha voksne rundt seg, og ikke bare ansatte.
– Erfaringsmessig har tilstedeværelse av barnefamilier en stabiliserende og positiv effekt på det sosiale miljøet på mottaket, sier Taraku.
Ber Horne opprette kompetansesenter for integrering
Kommuner ber inkluderingsminister om hjelp til å bli flinkere med å skaffe flyktninger jobb og bolig.
– Kommunene med potensial kan lære av de som har fått det godt til. Den overføringen kan skje i et nasjonalt kompetansesenter, sier Terje Heggheim, 2. rådmann i Flora kommune.
Nå vil kommunen i fylket få i gang et nasjonalt kompetansesenter. Men statsråden kan foreløpig ikke love noe.
– Vi skal ta med oss alle innspillene videre, så får vi se hva fremtiden bringer, sier Solveig Horne til NRK.
Politiet utvidet siktelsen mot vekter
I politiavhør har den varetektsfengslede Blindern-vekteren forklart at han kastet fra seg den bombelignende gjenstanden i panikk og at han forvekslet den med sin egen matpakke, skriver Dagbladet.
Vekteren, en 35 år gammel trebarnsfar fra Litauen, ble 7. august varetektsfengslet i en uke med brev- og besøkskontroll, siktet for å ha avgitt falsk forklaring, trusler, falsk nødmelding og falsk anmeldelse. 10. august ble siktelsen utvidet med fire nye punkter, skriver politiet i en pressemelding. Blant de nye punktene er Straffelovens § 227 første straffalternativ, som innebærer "i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket for å fremkalle alvorlig frykt".
[author] => Alfredo Biamont
[thumbnail] => 
[caption] => Advokat Arvin Sjødin kritiserer politiet i Rogaland for fordomsfull etterforskning.
[photographer] => Array
(
[0] => Scanstockphoto
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 29146
[post_author] => 1411
[post_date] => 2015-08-10 11:22:00
[post_date_gmt] => 2015-08-10 09:22:00
[post_content] =>
20 unge asylsøkere forskanset seg i en gymsal og kastet stein mot politiet. Asylmottaket som i 2013 ble åpnet for enslige, mindreårige asylsøkere i Lunner i Oppland, ble påført betydelige materielle skader etter opprøret torsdag. Det skriver Aftenposten.
Situasjonen oppsto da en av beboerne som skulle flyttes, motsatte seg dette. Vedkommende fikk sympati og støtte fra de andre beboerne, og dermed oppsto opprøret.
– Vi mener at mannen som skulle flyttes, er over 18 år. Vedkommende vil bli overtatt av Politiets utlendingsenhet i Oslo fredag, opplyser politiadvokat Johan Petter Bærland i Vestoppland politidistrikt til NTB.
[caption id="attachment_73907" align="alignnone" width="696"] Solveig Horne (Frp) samlet i starten av august vestlandskommuner fra Rogaland i sør til Nordfjord i nord til diskusjon og idémyldring i Bergen om hvordan landsdelen skal få til å ta imot flere flyktninger.[/caption]
Press-leder Karoline Steen Nylander sier følgende i en uttalelse gjengitt av avisen Vårt Land.
[caption id="attachment_78043" align="alignnone" width="696"] Vekteren har forklart at han bar med seg en startrevolver på runden sin på universitetsområdet. Han ønsket å teste våpenet, og ved et uhell påførte han seg selv skade. Av frykt for å miste jobben fant han derfor på historien om at han var blitt beskutt av to menn.[/caption]
– Dette er barn som kommer fra krig og konflikt, flere av dem svært traumatisert, og med en kommunikasjonsform vi ikke er vant til. Kriminell oppførsel skal aldri aksepteres, men jeg ser det som et nederlag at enslige mindreårige asylsøkere så ofte blir omtalt som kriminelle i mediene, sier
Generalsekretær Sylo Taraku i Likestilling, integrering, mangfold (LIM) mener at asylsøkere som oppgir å være enslige mindreårige asylsøkere bør bli plassert på ordinære mottak, sammen med voksne.
– Ofte er det mest uro og bråk nettopp i mottak for enslige, mindreårige som er ekstra bemannet, sier Taraku til Aftenposten.
Han mener at hvis ideen med å samle unge asylsøkere på særskilte mottak er å skape tryggere forhold for dem, viser erfaringene at det motsatte er tilfelle. Taraku mener at unge asylsøkere har godt av å ha voksne rundt seg, og ikke bare ansatte.
– Erfaringsmessig har tilstedeværelse av barnefamilier en stabiliserende og positiv effekt på det sosiale miljøet på mottaket, sier Taraku.
Ber Horne opprette kompetansesenter for integrering
Kommuner ber inkluderingsminister om hjelp til å bli flinkere med å skaffe flyktninger jobb og bolig.
– Kommunene med potensial kan lære av de som har fått det godt til. Den overføringen kan skje i et nasjonalt kompetansesenter, sier Terje Heggheim, 2. rådmann i Flora kommune.
Nå vil kommunen i fylket få i gang et nasjonalt kompetansesenter. Men statsråden kan foreløpig ikke love noe.
– Vi skal ta med oss alle innspillene videre, så får vi se hva fremtiden bringer, sier Solveig Horne til NRK.
Politiet utvidet siktelsen mot vekter
I politiavhør har den varetektsfengslede Blindern-vekteren forklart at han kastet fra seg den bombelignende gjenstanden i panikk og at han forvekslet den med sin egen matpakke, skriver Dagbladet.
Vekteren, en 35 år gammel trebarnsfar fra Litauen, ble 7. august varetektsfengslet i en uke med brev- og besøkskontroll, siktet for å ha avgitt falsk forklaring, trusler, falsk nødmelding og falsk anmeldelse. 10. august ble siktelsen utvidet med fire nye punkter, skriver politiet i en pressemelding. Blant de nye punktene er Straffelovens § 227 første straffalternativ, som innebærer "i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket for å fremkalle alvorlig frykt".
[post_title] => 12 unge asylsøkere siktet etter opprør på asylmottak
[post_excerpt] => En beboer som skulles flyttes, utløste torsdag 5. august opprør ved et asylmottak for mindreårige asylsøkere i Lunner i Oppland.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => 12-unge-asylsokere-siktet-etter-oppror-pa-asylmottak
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:50:04
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:50:04
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=152774&preview=true&preview_id=152774
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=29146 paywall=false title=12 unge asylsøkere siktet etter opprør på asylmottak\nstdClass Object
(
[ID] => 29145
[post_author] => 581
[post_date] => 2015-08-10 10:28:00
[post_date_gmt] => 2015-08-10 08:28:00
[post_title] => – Takk og farvel
[post_excerpt] => Svensk kommentator sa opp jobben på grunn av måten avisen hun jobbet for, håndterte redaktørjobben generelt og dekningen av flyktningspørsmålet spesielt.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => takk-og-farvel
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:51:16
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:51:16
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=152772&preview=true&preview_id=152772
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] =>
Mailen skribent Elin Grelsson Almestad sendte sine arbeidsgivere da hun sa opp, har hun lagt ut på bloggen sin.
Hun skriver blant annet dette:
– Jeg har skrevet for Göteborgs-Postens kulturside i over fem år. Vært en av de mest trofaste skribentene, med kronikker hver uke. (…) Jeg vikarierte i flere perioder, var på huset og ble kjent med redaksjonen. Jeg har hatt fantastiske år med Göteborgs-Posten.
Etter hvert begynte imidlertid redaksjonen å forandre sine arbeidsmetoder, forteller hun.
– Fra å ha vært en oppdragsgiver som leste tekster nøye og ga utførlige tilbakemeldinger fra redaktøren, har redaktørrollen helt uteblitt det siste året. Tekster plukkes ut og publiseres bare. Det er ikke medarbeidernes feil, de gjør alt det de kan med de ressurser som er igjen, men tiden strekker ikke til. Man kan ikke skjære ned bemanningen slik Stampen (et mediekonsern, red.anm) har gjort og tro at kvaliteten kommer til å være den samme.
Hun slår fast at Göteborgs-Posten er i krise. Avisen fikk for ikke lenge siden ny redaksjonsledelse og plutselig var flyktninger og innvandrere blitt et langt viktigere tema for avisen enn før.
– I løpet av sommeren har tekster om temaet migrasjon, flyktningpolitikk og EU-migranter kommet opp i en fjerdedel av samtlige tekster. Nesten alle tar til orde for mer restriktiv innvandring og såkalte "reduserte volum", er sterkt kritiske til den nåværende innvandringspolitikken, og personer som ikke er enig i virkelighetsbeskrivelsen anses å "skjønnmale virkeligheten og være "moralsk forkastelige". Budskapet som gang på gang hamres inn, er at de endest som motsetter seg virkelighetsbeskrivelsen i avisens lederartikler, der innvandringen er en stor trussel mot samfunnet, er en virkelighetsfjerne samfunnselite som vil oppdra folket.
Hun slår ironisk fast at Stampen og Göteborgs-Postens ledelse har all grunn til å være fornøyde.
– Fra å ha liberale lederskribenter med lokale innslag og lav klikkbarhet har GPs lederartikler blitt en snakkis. Annonseinntektene har økt og de rasistiske nettsidene hyller dem, mens venstresiden raser. Endelig skjer det noe. Det er et medieforetak jeg ikke vil sende tekstene mine til, skriver hun.
Les teksten til Elin Grelsson Almestad på: http://elinalmestad.se/
Fakta:
Elin Grelsson Almestad (32): svensk forfatter, frilansskribent, blogger och radiopersonlighet.
I 2001 ble hun nominert til Lilla Augustpriset for essayet "En demokrati till salu". Startet som anonym blogger i 2006. I 2007 ga hun ut bloggboken Always keepin’ it real via utgiveren Vulkan, en samling blogginnlegg fra 2006-2007. Hennes debutroman Du hasar av trygghet kom i september 2011 på forlaget Modernista. Hun har skrevet for Göteborgs-Posten, Aftonbladet och ETC. Hun har også vært med i radioprogrammene Kvällspasset och Brunchrapporten (Sveriges Radio P3) og hatt innslag i Sveriges Radio P4.
I løpet av sommeren har tekster om temaet migrasjon, flyktningpolitikk og EU-migranter kommet opp i en fjerdedel av samtlige tekster.
Kilder: Wikipedia, http://elinalmestad.se/
[author] =>
[thumbnail] => 
[caption] => Elin Grelsson Almestad på et tidspunkt da hun fremdeles var fornøyd med avisen hun skrev for: På bokmessen i Gøteborg i 2011
[photographer] => Array
(
[0] => Wikimedia Commons
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 29145
[post_author] => 581
[post_date] => 2015-08-10 10:28:00
[post_date_gmt] => 2015-08-10 08:28:00
[post_content] =>
Mailen skribent Elin Grelsson Almestad sendte sine arbeidsgivere da hun sa opp, har hun lagt ut på bloggen sin.
Hun skriver blant annet dette:
– Jeg har skrevet for Göteborgs-Postens kulturside i over fem år. Vært en av de mest trofaste skribentene, med kronikker hver uke. (…) Jeg vikarierte i flere perioder, var på huset og ble kjent med redaksjonen. Jeg har hatt fantastiske år med Göteborgs-Posten.
Etter hvert begynte imidlertid redaksjonen å forandre sine arbeidsmetoder, forteller hun.
– Fra å ha vært en oppdragsgiver som leste tekster nøye og ga utførlige tilbakemeldinger fra redaktøren, har redaktørrollen helt uteblitt det siste året. Tekster plukkes ut og publiseres bare. Det er ikke medarbeidernes feil, de gjør alt det de kan med de ressurser som er igjen, men tiden strekker ikke til. Man kan ikke skjære ned bemanningen slik Stampen (et mediekonsern, red.anm) har gjort og tro at kvaliteten kommer til å være den samme.
Hun slår fast at Göteborgs-Posten er i krise. Avisen fikk for ikke lenge siden ny redaksjonsledelse og plutselig var flyktninger og innvandrere blitt et langt viktigere tema for avisen enn før.
– I løpet av sommeren har tekster om temaet migrasjon, flyktningpolitikk og EU-migranter kommet opp i en fjerdedel av samtlige tekster. Nesten alle tar til orde for mer restriktiv innvandring og såkalte "reduserte volum", er sterkt kritiske til den nåværende innvandringspolitikken, og personer som ikke er enig i virkelighetsbeskrivelsen anses å "skjønnmale virkeligheten og være "moralsk forkastelige". Budskapet som gang på gang hamres inn, er at de endest som motsetter seg virkelighetsbeskrivelsen i avisens lederartikler, der innvandringen er en stor trussel mot samfunnet, er en virkelighetsfjerne samfunnselite som vil oppdra folket.
Hun slår ironisk fast at Stampen og Göteborgs-Postens ledelse har all grunn til å være fornøyde.
– Fra å ha liberale lederskribenter med lokale innslag og lav klikkbarhet har GPs lederartikler blitt en snakkis. Annonseinntektene har økt og de rasistiske nettsidene hyller dem, mens venstresiden raser. Endelig skjer det noe. Det er et medieforetak jeg ikke vil sende tekstene mine til, skriver hun.
Les teksten til Elin Grelsson Almestad på: http://elinalmestad.se/
Fakta:
Elin Grelsson Almestad (32): svensk forfatter, frilansskribent, blogger och radiopersonlighet.
I 2001 ble hun nominert til Lilla Augustpriset for essayet "En demokrati till salu". Startet som anonym blogger i 2006. I 2007 ga hun ut bloggboken Always keepin’ it real via utgiveren Vulkan, en samling blogginnlegg fra 2006-2007. Hennes debutroman Du hasar av trygghet kom i september 2011 på forlaget Modernista. Hun har skrevet for Göteborgs-Posten, Aftonbladet och ETC. Hun har også vært med i radioprogrammene Kvällspasset och Brunchrapporten (Sveriges Radio P3) og hatt innslag i Sveriges Radio P4.
I løpet av sommeren har tekster om temaet migrasjon, flyktningpolitikk og EU-migranter kommet opp i en fjerdedel av samtlige tekster.
Kilder: Wikipedia, http://elinalmestad.se/
[post_title] => – Takk og farvel
[post_excerpt] => Svensk kommentator sa opp jobben på grunn av måten avisen hun jobbet for, håndterte redaktørjobben generelt og dekningen av flyktningspørsmålet spesielt.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => takk-og-farvel
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:51:16
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:51:16
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=152772&preview=true&preview_id=152772
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=29145 paywall=false title=– Takk og farvel\nstdClass Object
(
[ID] => 29005
[post_author] => 581
[post_date] => 2015-06-08 11:43:00
[post_date_gmt] => 2015-06-08 09:43:00
[post_title] => Forlot hjemlandet etter rasistisk hets og trusler
[post_excerpt] => – Folk slenger rasistiske bemerkninger etter deg på gaten, og skammer seg ikke en gang, forteller Monica Carrillo om hjemlandet Peru. I sommer besøkte hun Norge i forbindelse med FNs tiår for mennesker av afrikansk opprinnelse.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => forlot-hjemlandet-etter-rasistisk-hets-og-trusler
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:47:37
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:47:37
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=152762&preview=true&preview_id=152762
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] =>
Aktivist, poet og performance-artist Monica Carrillo har kjempet nesten halve livet for rettighetene til afroperuanere. For noen år siden flyttet fra hjemlandet Peru til New York for å studere. Presset på aktivisten ble for stort.
[caption id="attachment_77861" align="alignright" width="360"]
Komiker Jorge Benavides tok til motmæle mot Monica Carrillos anmeldelse av saken iført sminken og kostymet til Negro Mama.[/caption]
Vanskelighetene startet etter at organisasjonen hennes for afroperuanere, LUNDU, tok initiativ til en prosess mot tv-kanalen Frequencia Latina. Bakgrunnen for saken var rollefigurene "La Paisana Jacinta" og "Negro Mama", begge spilt av komikeren Jorge Benavides. De to figurene var faste innslag i programmet TV-programmet ‘El especial del humor’ ("Humor-spesialen"). LUNDU argumenterte for at disse karikaturene av to av Perus mest utsatte grupper, urbefolkningen og svarte, formidlet rasehat. Tv-kanalen måtte tapte og måtte betale en bot på rundt 150 000 kroner, en betydelig sum i et land der en månedslønn omregnet ligger på rundt 4000 norske kroner.
– Folk som kjente meg igjen på gata og så på som den som hadde skylden for at det humorprogrammet hadde blitt tatt av lufta, gikk til angrep. Folk forsøkte å kjøre på meg med bilen og slå meg og jeg fikk dessuten oppringninger tidlig om morgenen i et helt år. Når rasismen og sexismen går sammen, får de en voldsom kraft, det kan ta livet av deg. Det var derfor jeg måtte forlate landet i 2011, uttalte hun nylig til den peruanske avisen El Comercio.
Uvitenhet om eller tilsløring av sentrale historiske hendelser er et hinder for gjensidig forståelse, forsoning og samarbeid.
Måtte forlate landet
Men selv om Monica Carrillo og LUNDU vant saken, kom programmet etter hvert tilbake på lufta. Instansen som dømte kanalen, var et forvaltningsorgen og ikke en domsto. Dermed kunne den bare ilegge en bot, ikke beordre at programmet eller rollefigurene skulle stoppes. O reaksjonene Monica Carillo opplevde i ettertid, var altså så voldsomme at hun valgte å forlate landet hun hadde kjempet så lenge for å forandre.
[caption id="attachment_77862" align="alignright" width="360"]
Jorge Benavides uten sminke.[/caption]
Fordommer mot svarte
37-åringen besøkte før sommerferien Norge i forbindelse med CAKs markering av FNs tiår for mennesker av afrikansk opprinnelse (2015-2024). Arbeidet i organisasjonen LUNDU fortsetter, men uten henne som stedlig leder.
– Problem også i Norge
Barth Niava, som er leder for Senter for afrikansk kultur (CAK), mener Monica Carrillos historie er langt fra unik.
– I Latin-Amerika, men også mange andre steder i verden, er svarte utsatt. Svarte menneskers bidrag til samfunnets kulturelle, sosiale og økonomiske utvikling blir forsøkt underslått og fortiet. Derfor er det ikke overraskende at folk gikk så hardt ut mot Carrillo etter at hun hadde satt fingeren på den hånen svarte peruanere blir utsatt for. At hun blir kalt "forræder", er nok et uttrykk for at en del folk misliker at svarte stikker seg fram og gjør krav på å bli anerkjent som borgere og selvsagte bidragsytere til landets kultur, sier Niava.
Niava mener usynliggjøring er et problem også i Norge.
– CAK har i år rettet søkelyset mot svartes situasjon i Argentina og Uruguay med utstillinger og arrangementer, og nå senest Peru. Det finnes mange vrangforestillinger om svarte i Latin-Amerika, f eks lever myten om at Argentina er "et land uten svarte" videre i det 21. århundret. Det er oppsiktsvekkende at folk ikke er mer opplyste i vår tid, og media er en del av problemet. På tross av vårt sterke program i år, som vi har laget i forbindelse med FNs markering (se også faktaboks), er det ingen av de store mediene som har vist interesse. Vi har brukt mye penger på å få kjente aktivister fra Latin-Amerika hit til Norge, og vi har valgt å fokusere spesielt på landene der de svarte er ganske få, og derfor ekstra usynlige og sårbare som gruppe. Det er veldig beklagelig at norske medier ikke gjør sitt for å løfte kunnskap om afrikanske etterkommere inn i den store offentligheten. Og det er et generelt problem, det gjelder ikke bare årets program. Det kan virke som om tabloide vinklinger og vegring mot dypere kunnskap dominerer i norske redaksjoner.
Niava forteller at programmet i forbindelse med FNs tiår for mennesker av afrikansk opprinnelse fortsetter utover høsten med fokus på Venezuela og India.
Kunst og historie
Monica Carrillos bidrag på CAKs markering besto i en halvannen times lang performance med jazz-inspirert afromusikk og opplesning av dikt. Carrillo er foruten å være performance-kuntner, dikter, og har gitt ut diktsamling, som er satt på pensum sammen med storheter som Toni Morrison av flere Erasmus-universiteter som tilbyr Afrika-studer. Hun driver dessuten med dokumentarfilm og antropologisk forskning på afrikanske etterkommeres kulturelle arv i Peru og andre latinamerikanske land.
Sammen med Monica Carrillo hadde CAK også invitert Dr. Luis Rocca fra Museet for afrikansk kultur i den lille byen Zaña i det nordlige Peru. Zaña var en av de første byene de spanske koloniherrene grunnla i Peru på 1530-tallet. Spanjolene innså fort de gode mulighetene for å bli rike på sukkerproduksjon. Arbeidskraften var svarte slaver.
– I vårt område var det 31 store sukkerplantasjer, alle med slavearbeidere. Museet vårt er viktig for nasjonens hukommelse og for etterkommere av afrikanere i Peru og resten av Latin-Amerika. Mye av arven fra tre århundrer med slaveri har stått i fare for å gå tapt. Vi ser det som vår oppgave å gjenvinne det som har forsvunnet i glemselen og rekonstruere den afrikanske kulturen og skape bevissthet om den historiske undertrykkelsen som fant sted i vår region og ellers i landet. Afrikansk kultur og historie i Peru blir ofte redusert til musikk og dans, men det finnes en langt rikere arv som vi arbeider med å utforske og vise frem for publikum, forteller Rocca til Utrop.
Museet har eksistert noen år allerede og er drevet av krefter i lokalmiljøet.
– Vårt neste mål er å få anerkjennelse av UNESCO som verdensarv-sted på grunn av vår historie med slavehandelen. Nylig fikk vi slik anerkjennelse av Kulturdepartementet her i Peru, så vi har håp om at vi vil lykkes også i UNESCO.
UNESCO har jobbet i 20 år med å undersøke og forske på slaverutene som gikk over Atlanterhavet fra Afrika til Nord- og Sør-Amerika. Dette var opprinnelig et initiativ fra den haitianske staten, sammen med diverse afrikanske stater. Det er allerede to steder på det amerikanske kontinentet som har fått status som verdensarv-sted, ett av dem er Porto Valongo i Brasil, der det bodde flere hundretusen slaver.
– Uvitenhet om eller tilsløring av sentrale historiske hendelser er et hinder for gjensidig forståelse, forsoning og samarbeid mellom folkene. UNESCO har derfor besluttet å bryte stillheten som omgir slavehandelen, som har påvirket alle kontinenter og som har formet våre moderne samfunn, skriver UNESCO på sine hjemmesider.
Fakta:
Tiåret 2015-2024 er FNs tiår for mennesker av afrikansk opprinnelse. Ifølge FN er det rundt 200 millioner mennesker på det amerikanske kontinentet som oppgir å være av afrikansk herkomst. Det bor også flere millioner med afrikansk opprinnelse andre steder i verden utenfor Afrika. Tiåret bygger videre på Året for mennesker av afrikansk opprinnelse, som ble markert i 2011 og som førte til at en rekke prosjekter, initiativer og undersøkelser ble satt i gang.
FNs slaverute-prosjekt ble lansert i Ouidah i Benin, i 1994. Siden det har vært gjennomført en rekke forskningsarbeider, undersøkelser og historiske rekonstruksjoner av slavehandelen.
[author] =>
[thumbnail] => 
[caption] => Monica Carrillo, poet og artist, fremfører sin performance i Oslo før sommeren
[photographer] => Array
(
[0] => Tammy Dobson
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 29005
[post_author] => 581
[post_date] => 2015-06-08 11:43:00
[post_date_gmt] => 2015-06-08 09:43:00
[post_content] =>
Aktivist, poet og performance-artist Monica Carrillo har kjempet nesten halve livet for rettighetene til afroperuanere. For noen år siden flyttet fra hjemlandet Peru til New York for å studere. Presset på aktivisten ble for stort.
[caption id="attachment_77861" align="alignright" width="360"] Komiker Jorge Benavides tok til motmæle mot Monica Carrillos anmeldelse av saken iført sminken og kostymet til Negro Mama.[/caption]
Vanskelighetene startet etter at organisasjonen hennes for afroperuanere, LUNDU, tok initiativ til en prosess mot tv-kanalen Frequencia Latina. Bakgrunnen for saken var rollefigurene "La Paisana Jacinta" og "Negro Mama", begge spilt av komikeren Jorge Benavides. De to figurene var faste innslag i programmet TV-programmet ‘El especial del humor’ ("Humor-spesialen"). LUNDU argumenterte for at disse karikaturene av to av Perus mest utsatte grupper, urbefolkningen og svarte, formidlet rasehat. Tv-kanalen måtte tapte og måtte betale en bot på rundt 150 000 kroner, en betydelig sum i et land der en månedslønn omregnet ligger på rundt 4000 norske kroner.
– Folk som kjente meg igjen på gata og så på som den som hadde skylden for at det humorprogrammet hadde blitt tatt av lufta, gikk til angrep. Folk forsøkte å kjøre på meg med bilen og slå meg og jeg fikk dessuten oppringninger tidlig om morgenen i et helt år. Når rasismen og sexismen går sammen, får de en voldsom kraft, det kan ta livet av deg. Det var derfor jeg måtte forlate landet i 2011, uttalte hun nylig til den peruanske avisen El Comercio.
Uvitenhet om eller tilsløring av sentrale historiske hendelser er et hinder for gjensidig forståelse, forsoning og samarbeid.
Måtte forlate landet
Men selv om Monica Carrillo og LUNDU vant saken, kom programmet etter hvert tilbake på lufta. Instansen som dømte kanalen, var et forvaltningsorgen og ikke en domsto. Dermed kunne den bare ilegge en bot, ikke beordre at programmet eller rollefigurene skulle stoppes. O reaksjonene Monica Carillo opplevde i ettertid, var altså så voldsomme at hun valgte å forlate landet hun hadde kjempet så lenge for å forandre.
[caption id="attachment_77862" align="alignright" width="360"] Jorge Benavides uten sminke.[/caption]
Fordommer mot svarte
37-åringen besøkte før sommerferien Norge i forbindelse med CAKs markering av FNs tiår for mennesker av afrikansk opprinnelse (2015-2024). Arbeidet i organisasjonen LUNDU fortsetter, men uten henne som stedlig leder.
– Problem også i Norge
Barth Niava, som er leder for Senter for afrikansk kultur (CAK), mener Monica Carrillos historie er langt fra unik.
– I Latin-Amerika, men også mange andre steder i verden, er svarte utsatt. Svarte menneskers bidrag til samfunnets kulturelle, sosiale og økonomiske utvikling blir forsøkt underslått og fortiet. Derfor er det ikke overraskende at folk gikk så hardt ut mot Carrillo etter at hun hadde satt fingeren på den hånen svarte peruanere blir utsatt for. At hun blir kalt "forræder", er nok et uttrykk for at en del folk misliker at svarte stikker seg fram og gjør krav på å bli anerkjent som borgere og selvsagte bidragsytere til landets kultur, sier Niava.
Niava mener usynliggjøring er et problem også i Norge.
– CAK har i år rettet søkelyset mot svartes situasjon i Argentina og Uruguay med utstillinger og arrangementer, og nå senest Peru. Det finnes mange vrangforestillinger om svarte i Latin-Amerika, f eks lever myten om at Argentina er "et land uten svarte" videre i det 21. århundret. Det er oppsiktsvekkende at folk ikke er mer opplyste i vår tid, og media er en del av problemet. På tross av vårt sterke program i år, som vi har laget i forbindelse med FNs markering (se også faktaboks), er det ingen av de store mediene som har vist interesse. Vi har brukt mye penger på å få kjente aktivister fra Latin-Amerika hit til Norge, og vi har valgt å fokusere spesielt på landene der de svarte er ganske få, og derfor ekstra usynlige og sårbare som gruppe. Det er veldig beklagelig at norske medier ikke gjør sitt for å løfte kunnskap om afrikanske etterkommere inn i den store offentligheten. Og det er et generelt problem, det gjelder ikke bare årets program. Det kan virke som om tabloide vinklinger og vegring mot dypere kunnskap dominerer i norske redaksjoner.
Niava forteller at programmet i forbindelse med FNs tiår for mennesker av afrikansk opprinnelse fortsetter utover høsten med fokus på Venezuela og India.
Kunst og historie
Monica Carrillos bidrag på CAKs markering besto i en halvannen times lang performance med jazz-inspirert afromusikk og opplesning av dikt. Carrillo er foruten å være performance-kuntner, dikter, og har gitt ut diktsamling, som er satt på pensum sammen med storheter som Toni Morrison av flere Erasmus-universiteter som tilbyr Afrika-studer. Hun driver dessuten med dokumentarfilm og antropologisk forskning på afrikanske etterkommeres kulturelle arv i Peru og andre latinamerikanske land.
Sammen med Monica Carrillo hadde CAK også invitert Dr. Luis Rocca fra Museet for afrikansk kultur i den lille byen Zaña i det nordlige Peru. Zaña var en av de første byene de spanske koloniherrene grunnla i Peru på 1530-tallet. Spanjolene innså fort de gode mulighetene for å bli rike på sukkerproduksjon. Arbeidskraften var svarte slaver.
– I vårt område var det 31 store sukkerplantasjer, alle med slavearbeidere. Museet vårt er viktig for nasjonens hukommelse og for etterkommere av afrikanere i Peru og resten av Latin-Amerika. Mye av arven fra tre århundrer med slaveri har stått i fare for å gå tapt. Vi ser det som vår oppgave å gjenvinne det som har forsvunnet i glemselen og rekonstruere den afrikanske kulturen og skape bevissthet om den historiske undertrykkelsen som fant sted i vår region og ellers i landet. Afrikansk kultur og historie i Peru blir ofte redusert til musikk og dans, men det finnes en langt rikere arv som vi arbeider med å utforske og vise frem for publikum, forteller Rocca til Utrop.
Museet har eksistert noen år allerede og er drevet av krefter i lokalmiljøet.
– Vårt neste mål er å få anerkjennelse av UNESCO som verdensarv-sted på grunn av vår historie med slavehandelen. Nylig fikk vi slik anerkjennelse av Kulturdepartementet her i Peru, så vi har håp om at vi vil lykkes også i UNESCO.
UNESCO har jobbet i 20 år med å undersøke og forske på slaverutene som gikk over Atlanterhavet fra Afrika til Nord- og Sør-Amerika. Dette var opprinnelig et initiativ fra den haitianske staten, sammen med diverse afrikanske stater. Det er allerede to steder på det amerikanske kontinentet som har fått status som verdensarv-sted, ett av dem er Porto Valongo i Brasil, der det bodde flere hundretusen slaver.
– Uvitenhet om eller tilsløring av sentrale historiske hendelser er et hinder for gjensidig forståelse, forsoning og samarbeid mellom folkene. UNESCO har derfor besluttet å bryte stillheten som omgir slavehandelen, som har påvirket alle kontinenter og som har formet våre moderne samfunn, skriver UNESCO på sine hjemmesider.
Fakta:
Tiåret 2015-2024 er FNs tiår for mennesker av afrikansk opprinnelse. Ifølge FN er det rundt 200 millioner mennesker på det amerikanske kontinentet som oppgir å være av afrikansk herkomst. Det bor også flere millioner med afrikansk opprinnelse andre steder i verden utenfor Afrika. Tiåret bygger videre på Året for mennesker av afrikansk opprinnelse, som ble markert i 2011 og som førte til at en rekke prosjekter, initiativer og undersøkelser ble satt i gang.
FNs slaverute-prosjekt ble lansert i Ouidah i Benin, i 1994. Siden det har vært gjennomført en rekke forskningsarbeider, undersøkelser og historiske rekonstruksjoner av slavehandelen.
[post_title] => Forlot hjemlandet etter rasistisk hets og trusler
[post_excerpt] => – Folk slenger rasistiske bemerkninger etter deg på gaten, og skammer seg ikke en gang, forteller Monica Carrillo om hjemlandet Peru. I sommer besøkte hun Norge i forbindelse med FNs tiår for mennesker av afrikansk opprinnelse.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => forlot-hjemlandet-etter-rasistisk-hets-og-trusler
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:47:37
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:47:37
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=152762&preview=true&preview_id=152762
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=29005 paywall=false title=Forlot hjemlandet etter rasistisk hets og trusler\nstdClass Object
(
[ID] => 29133
[post_author] => 581
[post_date] => 2015-08-06 12:05:00
[post_date_gmt] => 2015-08-06 10:05:00
[post_title] => Utrop retter
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => utrop-retter-5
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:47:51
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:47:51
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=152761&preview=true&preview_id=152761
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I forrige nummer av Utrop sto artikkelen "Gjør Mozart på Balkan-vis" på trykk på side 16. I saken var sitater blitt byttet om slik at de var tilskrevet feil kilde. Saken er rettet på nett: http://www.utrop.no/Nyheter/28961
[author] =>
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 29133
[post_author] => 581
[post_date] => 2015-08-06 12:05:00
[post_date_gmt] => 2015-08-06 10:05:00
[post_content] => I forrige nummer av Utrop sto artikkelen "Gjør Mozart på Balkan-vis" på trykk på side 16. I saken var sitater blitt byttet om slik at de var tilskrevet feil kilde. Saken er rettet på nett: http://www.utrop.no/Nyheter/28961
[post_title] => Utrop retter
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => utrop-retter-5
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:47:51
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:47:51
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=152761&preview=true&preview_id=152761
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=29133 paywall=false title=Utrop retter\nstdClass Object
(
[ID] => 28875
[post_author] => 1801
[post_date] => 2015-08-31 11:11:00
[post_date_gmt] => 2015-08-31 09:11:00
[post_title] => Ekteskapsarrangøren
[post_excerpt] => – Jeg fungerer som en levende dating-tjeneste, forteller Nayyar Rehman. Hun bruker fritiden på å finne kandidater for gifteklare norskpakistanere.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ekteskapsarrangoren
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:46:46
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:46:46
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/129524/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] =>
På et travelt kjøpesenter i Oslo møter jeg en dame i 50- årene. Hun bærer tradisjonelle pakistanske klær og har et varmt smil. Nayyar Rehman er opprinnelig fra Pakistan, men har bodd i Norge nesten halve livet. Hun er husmor og har fem barn, men mye av tiden sin bruker hun på å hjelpe unge norskpakistanere som ønsker å gifte seg.
– Det hele begynte egentlig ved en tilfeldighet 16-17 år tilbake. Jeg var i en moské hvor en kvinne kom bort til meg og spurte om jeg hadde noen søstre som kunne være aktuelle for giftermål. Hun hadde nemlig en venninne som lette etter en kandidat til sin sønn. Jeg svarte at jeg hadde en søster, men at hun allerede var gift. På den tiden var også alle mine fem døtre for unge. Men jeg visste om en venninne som hadde en datter som kunne være aktuell og tipset denne kvinnen om henne.
De to unge møtte hverandre, og etter seks måneder var de gift. Under bryllupet var det flere som lurte på hvordan det hele hadde blitt arrangert og Rehman fikk plutselig veldig mange henvendelser fra folk som ønsket hjelp til å finne kandidater for sine barn. Nå har det utviklet seg til en veldig viktig og personlig syssel for henne.
[caption id="attachment_78031" align="alignnone" width="696"]
Stor pågang: Ekteskapsarrangør Nayyar Rehman forteller at mange oppsøker henne for å finne en potensiell ektefelle.[/caption]
Jeg vet at mange tenker at vi pakistanere bare dytter jenter inn i ekteskap, men det er ikke slik.
Rehman får henvendelser fra det pakistanske miljøet i Norge, men også fra pakistanere i andre land. Jungeltelegrafen strekker seg altså over landegrensen, og for tiden har hun knapt tid til å gjøre noe annet, så stor er etterspørselen.
– Jeg synes det er flott måte å hjelpe andre på, samtidig som det er veldig sosialt og jeg får mange nye bekjentskaper.
Modernisert tradisjon
I Vesten oppfattes arrangerte ekteskap som gammeldags, og ofte settes det likhetstegn mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap. Til tross for at stadig flere velger kjærlighetsekteskap, mener Rehman at det fortsatt er mange som ser på det som helt naturlig å bli presentert for kandidater.
– Vi pakistanere tror på arrangert ekteskap, relasjoner skaper en trygghet. Jeg vet at mange tenker at vi bare dytter jenter inn i ekteskap, men det er ikke slik. Det første jeg spør foreldrene om, er om de faktisk har spurt sønnen eller datteren om de ønsker å finne en partner. Min oppgave er kun å introdusere to kandidater for hverandre, deretter er det opp til dem å finne ut av om det er en gnist der eller ikke.
Nayyar Rehman har ingen hjemmeside og har verken opprettet firma eller tar betaling for sine tjenester. Men i utlandet er det nokså vanlig at man finner hverandre gjennom profesjonelle matchmaking-tjenester.
– I Pakistan og India er dette ganske populært og stor business. Da jeg var i England nylig, fikk jeg vite om flere som driver med det samme som meg, men på profesjonell basis. I Norge vet jeg om en annen pakistansk kvinne som har samme rolle som meg, men heller ikke hun gjør dette annet enn på frivilig basis.
Til en hver tid står det mellom 150 og 200 kandidater på listene hennes.
– Det har allerede vært 14 bryllup i år, så jeg regner med at det blir rundt 30 innen giftermål året er omme.
– Med andre ord vil 60 personer har nådd målet sitt innen nyttår. Men hvor lenge kan man risikere å måtte vente?
– Det lengste noen har stått på listen min, var to år. Men alle når målet til slutt, forsikrer hun. – Og ikke glem de raskeste: En gang matchet jeg et par som giftet seg bare to måneder etter at de først kom til meg!
Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det er blitt mindre vanlig å gifte seg i ung alder blant norskfødte med innvandrerbakgrunn, og at de oftere finner ektefelle i Norge (se også faktaboks nederst i saken). Dette bekrefter også Rehman, som kan fortelle at de fleste som oppsøker henne i dag er menn og kvinner i tjueårene som ønsker hjelp med å finne en ektefelle som er oppvokst i Norge. Ofte er også foreldrene involvert, eller er de som tar kontakt på vegne av barnet.
– Mødrene engasjerer seg mest og kommer til meg med sin sønn eller datter og ber om hjelp for å finne en passende kandidat.
Deretter skrives det ned informasjon som alder, utdannelse, jobb, kaste, religion, om de har vært gift tidligere og om de har barn, og eventuelle preferanser for hvordan en potensiell partner skal se ut.
– De gir meg også bilder, men disse utveksles kun dersom det er match og etter at kandidatene har tatt kontakt med hverandre.
Rehman forteller at hun tror mange føler seg trygge når de går gjennom henne på denne måten. Hun fungerer som en sikkerhetsventil.
– Med nettdating er du for eksempel ikke er garantert å møte den du har chattet med. Jeg har mine kriterier og registrerer aldri personer jeg ikke tror kan være en god kandidat for andre.
– Kan du gi eksempler på hvilke kriterier du har?
– Respekt er viktig.
Hun retter seg litt opp, før hun fortsetter.
– Jeg er veldig direkte med dem som oppsøker meg om at de må være oppriktige om seg selv og fortelle om både positive og negative sider. Det er veldig viktig, for det er slik jeg får et mest mulig komplett bilde av personen og kan finne kandidater utifra det.
Ingen dans på roser
Selv om matchmaking kan høres romantisk ut, medfører rollen mye ansvar, men det er noe Nayyar Rehmann har tatt på seg med vitende og vilje, understreker hun lattermildt.
– Min mann har sagt til meg at jeg ikke bør involvere meg så mye, men det er umulig for meg å stå på sidelinjen dersom det oppstår noen problemer i ekteskapet, eller etter en forlovelse, og familiene ber meg om råd. Ofte handler det om kommunikasjonsproblemer, så da jeg prøver å myke opp mellom partene.
– Har du noen ganger opplevd å få skylda for at et ekteskap ikke har fungert?
– Jeg har kun opplevd én gang at en mor klaget over meg da ekteskapet ikke fungerte, og det gjorde meg selvfølgelig veldig trist. Samtidig er jeg er tydelig overfor partene om at når folk kommer til meg, så presenterer de gjerne kun et glansbilde av seg selv, det må man ta i betraktning når man vurderer en kandidat. Det endelige ansvaret for å finne ut av hvordan partneren egentlig er, hviler på de to kandidatene, og ikke på meg. Likevel føler jeg jo et slags ansvar og klarer ikke alltid distansere meg.
Et annen utfordring er ideen om den ideelle eksteskapsalderen for kvinner.
– Jeg får en del forespørsler fra kvinner i tredveårene. Dette er en vanskelig gruppe. I det pakistanske miljøet er 25 år ansett som ideell giftealder, så de fleste menn som oppsøker meg er kun interessert i kvinner under tredve år. Det er ikke noen lett oppgave å forklare disse kvinnene at jeg sannsynligvis ikke vil kunne finne en match til dem, forteller hun.
Selv om Rehman merker en endring i holdninger, er det fortsatt en del konservative syn der ute.
– Det blir mer og mer vanlig å finne en partner selv, men velsignelsen fra foreldre og familie er forstatt svært viktig for barna. Dersom de to partene tilhører ulike kaster eller religion kan det fort bli komplisert, forteller hun.
I slike situasjoner føler hun seg maktesløs, men har også opplevd at familier med tiden har klart å akseptere barnas valg.
– Hvor viktig er kaste når unge norsk-pakistanere skal velge ektefelle?
– Kaste er gjerne et kriterium når man bestemmer seg for hvilken kandidat man vil satse på. De fleste angir kaste helt i starten, derfor matcher jeg ikke folk fra ulik kaste. Men jeg tror folk vil bli mindre opptatt av dette etter hvert. Kaste har ingen betydning i islam, det er utelukkende et kulturelt fenomen. Barna til dagens unge vil nok se forbi dette, svarer Rehman.
Hun er imidlertid svært nøye med å understreke at hun ikke bidrar til å matche kandidater der hun mistenker press eller tvang.
– Dersom noe ikke stemmer, blir møtet ofte anspent, og jeg pleier alltid å sende sønnen eller datteren en SMS og be dem om å snakke med meg før vi går videre. Det er deres liv, og dersom han eller hun ikke ønsker dette, er det jo også to liv som settes på spill, sier hun.
– Et alternativ til eget nettverk
Nazish Khan har skrevet boka "Da himmelen falt" om tvangsekteskap og hvordan de er forskjellige fra arrangerte ekteskap. Hun mener ekteskapsarrangører som Nayyar Rehman er noe folk gjerne tyr til hvis de ikke lykkes med å finne en egnet kandidat gjennom egne nettverk.
– Hvis egne nettverk ikke fungerer, eller familiene ikke er tilfreds med kandidater i egne nettverk, velger en del å oppsøke hjelp. Det kan både være ulike nettsider som marriage.com, kontorer hvor man møter opp fysisk og registrerer seg, eller "matchmakere".
Hun ser ikke en trend i Norge med at færre familier arrangerer ekteskap selv. Men i land som Storbritannia, Frankrike og Tyskland finnes det veletablerte byråer, kontorer og et stort antall matchmakere som jobber med å finne kandidater til ekteskap for unge mennesker, forteller hun. Hun tror det kan være ulike årsaker til at Norge ikke har et like variert tilbud, blant annet at de store landene i Europa har et mer variert klientell, større befolkning etc.
Fordeler med arrangert ekteskap: de unge får råd og veiledning fra foreldrene, de unges valg og mening er grunn elementer i prosessen. Enkelte unge som ønsker hjelp til å gifte seg får muigheten til å utforske ulike kandidater før de eventuelt finner en de selv liker, finner kjemien med og ønsker å gifte seg med.
– Jeg følte han var den rette
Utrop møter norsk-pakistanske Zonara Kausar. Hun har akkurat fått ektefellen over fra Pakistan. De traff hverandre ikke gjennom en matchmaker som Nayyar Rehman, men ble introdusert på tradisjonell måte gjennom familien.
– Uten at jeg visste om det hadde mamma nevnt for en slektning at jeg var gifteklar og at hun og min far forsøkte å finne en mann til meg. Slektningen fortalte om sin nevø som også var gifteklar og det ble utvekslet bilder. Mamma ville egentlig ha svar med en gang mens jeg ville gi det litt tid. Vi hadde en diskusjon om at vi ikke lever på 1960-tallet.
Kausar forteller at det gikk ett års tid før familien snakket om ekteskap igjen. Hun kjente seg da klar for å ta kontakt med fetteren. Etter å sendt tekstmeldinger og hatt Skype-samtaler i noen uker, følte hun seg sikker på at han var den rette.
– Vi bestemte oss for å forlove oss, og sendte hverandre ringer. Etter åtte måneder var vi gift og det hele hadde skjedd innen ett år. Jeg var 25 og han var 24 år, forteller hun.
Kausar mener det er stor forskjell på arrangert ekteskap og tvangsekteskap. Når hun forteller om hvordan hun møtte mannen sin, er det mange som ikke klarer å skille de de to kategoriene, forteller hun.
– Jeg viste ingenting om han før jeg snakket med han, og i dag er jeg og mannen min lykkelig. Om det skjer noe negativt mellom oss, kan jeg ikke klandre min mor. Det var jeg som sa ja til ekteskapet, hun dyttet meg ikke i det.
– Hva tenker du om det å oppsøke en matchmaker for å finne ektefelle?
– For meg virker det veldig positiv å gå til matchmaker. Dagens samfunn har blitt så innelukket, du treffer ikke folk som før i tiden. Jeg kjenner et par familier som har gått til matchmaker.
Men hun ser også for seg at matchmakeren har en utsatt rolle.
– Noen ganger går det bra i et ekteskap, andre ganger ikke. Men når det ikke går bra, så får nok ofte matchmakeren skylda. Folk glemmer at det er faktisk er jenta og gutten som må få ekteskapet til å fungere.
FAKTA:
En ny studie viser følgende mønster for barn av innvandrere født mellom 1972 og 1989:
• 85 prosent giftet seg med en person som også hadde to innvandrerforeldre.
• Blant dem som har én av foreldrene fra majoritetsbefolkningen giftet nesten 70 prosent seg med en majoritetsnordmann
Fra tidligere studier er det kjent barn av innvandrere fra Pakistan (og flere andre land utenfor Europa) i overveiende grad (ca 75-90 prosent) gifter seg med en person med samme landbakgrunn
Kilder: Vårt Land og SSB
[author] => Sibel Thorsen Kocabas
[thumbnail] => 
[caption] => Stor pågang: Ekteskapsarrangør Nayyar Rehman forteller at mange unge oppsøker henne for å finne en ektefelle
[photographer] => Array
(
[0] => Are Vogt Moum
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 28875
[post_author] => 1801
[post_date] => 2015-08-31 11:11:00
[post_date_gmt] => 2015-08-31 09:11:00
[post_content] =>
På et travelt kjøpesenter i Oslo møter jeg en dame i 50- årene. Hun bærer tradisjonelle pakistanske klær og har et varmt smil. Nayyar Rehman er opprinnelig fra Pakistan, men har bodd i Norge nesten halve livet. Hun er husmor og har fem barn, men mye av tiden sin bruker hun på å hjelpe unge norskpakistanere som ønsker å gifte seg.
– Det hele begynte egentlig ved en tilfeldighet 16-17 år tilbake. Jeg var i en moské hvor en kvinne kom bort til meg og spurte om jeg hadde noen søstre som kunne være aktuelle for giftermål. Hun hadde nemlig en venninne som lette etter en kandidat til sin sønn. Jeg svarte at jeg hadde en søster, men at hun allerede var gift. På den tiden var også alle mine fem døtre for unge. Men jeg visste om en venninne som hadde en datter som kunne være aktuell og tipset denne kvinnen om henne.
De to unge møtte hverandre, og etter seks måneder var de gift. Under bryllupet var det flere som lurte på hvordan det hele hadde blitt arrangert og Rehman fikk plutselig veldig mange henvendelser fra folk som ønsket hjelp til å finne kandidater for sine barn. Nå har det utviklet seg til en veldig viktig og personlig syssel for henne.
[caption id="attachment_78031" align="alignnone" width="696"] Stor pågang: Ekteskapsarrangør Nayyar Rehman forteller at mange oppsøker henne for å finne en potensiell ektefelle.[/caption]
Jeg vet at mange tenker at vi pakistanere bare dytter jenter inn i ekteskap, men det er ikke slik.
Rehman får henvendelser fra det pakistanske miljøet i Norge, men også fra pakistanere i andre land. Jungeltelegrafen strekker seg altså over landegrensen, og for tiden har hun knapt tid til å gjøre noe annet, så stor er etterspørselen.
– Jeg synes det er flott måte å hjelpe andre på, samtidig som det er veldig sosialt og jeg får mange nye bekjentskaper.
Modernisert tradisjon
I Vesten oppfattes arrangerte ekteskap som gammeldags, og ofte settes det likhetstegn mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap. Til tross for at stadig flere velger kjærlighetsekteskap, mener Rehman at det fortsatt er mange som ser på det som helt naturlig å bli presentert for kandidater.
– Vi pakistanere tror på arrangert ekteskap, relasjoner skaper en trygghet. Jeg vet at mange tenker at vi bare dytter jenter inn i ekteskap, men det er ikke slik. Det første jeg spør foreldrene om, er om de faktisk har spurt sønnen eller datteren om de ønsker å finne en partner. Min oppgave er kun å introdusere to kandidater for hverandre, deretter er det opp til dem å finne ut av om det er en gnist der eller ikke.
Nayyar Rehman har ingen hjemmeside og har verken opprettet firma eller tar betaling for sine tjenester. Men i utlandet er det nokså vanlig at man finner hverandre gjennom profesjonelle matchmaking-tjenester.
– I Pakistan og India er dette ganske populært og stor business. Da jeg var i England nylig, fikk jeg vite om flere som driver med det samme som meg, men på profesjonell basis. I Norge vet jeg om en annen pakistansk kvinne som har samme rolle som meg, men heller ikke hun gjør dette annet enn på frivilig basis.
Til en hver tid står det mellom 150 og 200 kandidater på listene hennes.
– Det har allerede vært 14 bryllup i år, så jeg regner med at det blir rundt 30 innen giftermål året er omme.
– Med andre ord vil 60 personer har nådd målet sitt innen nyttår. Men hvor lenge kan man risikere å måtte vente?
– Det lengste noen har stått på listen min, var to år. Men alle når målet til slutt, forsikrer hun. – Og ikke glem de raskeste: En gang matchet jeg et par som giftet seg bare to måneder etter at de først kom til meg!
Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det er blitt mindre vanlig å gifte seg i ung alder blant norskfødte med innvandrerbakgrunn, og at de oftere finner ektefelle i Norge (se også faktaboks nederst i saken). Dette bekrefter også Rehman, som kan fortelle at de fleste som oppsøker henne i dag er menn og kvinner i tjueårene som ønsker hjelp med å finne en ektefelle som er oppvokst i Norge. Ofte er også foreldrene involvert, eller er de som tar kontakt på vegne av barnet.
– Mødrene engasjerer seg mest og kommer til meg med sin sønn eller datter og ber om hjelp for å finne en passende kandidat.
Deretter skrives det ned informasjon som alder, utdannelse, jobb, kaste, religion, om de har vært gift tidligere og om de har barn, og eventuelle preferanser for hvordan en potensiell partner skal se ut.
– De gir meg også bilder, men disse utveksles kun dersom det er match og etter at kandidatene har tatt kontakt med hverandre.
Rehman forteller at hun tror mange føler seg trygge når de går gjennom henne på denne måten. Hun fungerer som en sikkerhetsventil.
– Med nettdating er du for eksempel ikke er garantert å møte den du har chattet med. Jeg har mine kriterier og registrerer aldri personer jeg ikke tror kan være en god kandidat for andre.
– Kan du gi eksempler på hvilke kriterier du har?
– Respekt er viktig.
Hun retter seg litt opp, før hun fortsetter.
– Jeg er veldig direkte med dem som oppsøker meg om at de må være oppriktige om seg selv og fortelle om både positive og negative sider. Det er veldig viktig, for det er slik jeg får et mest mulig komplett bilde av personen og kan finne kandidater utifra det.
Ingen dans på roser
Selv om matchmaking kan høres romantisk ut, medfører rollen mye ansvar, men det er noe Nayyar Rehmann har tatt på seg med vitende og vilje, understreker hun lattermildt.
– Min mann har sagt til meg at jeg ikke bør involvere meg så mye, men det er umulig for meg å stå på sidelinjen dersom det oppstår noen problemer i ekteskapet, eller etter en forlovelse, og familiene ber meg om råd. Ofte handler det om kommunikasjonsproblemer, så da jeg prøver å myke opp mellom partene.
– Har du noen ganger opplevd å få skylda for at et ekteskap ikke har fungert?
– Jeg har kun opplevd én gang at en mor klaget over meg da ekteskapet ikke fungerte, og det gjorde meg selvfølgelig veldig trist. Samtidig er jeg er tydelig overfor partene om at når folk kommer til meg, så presenterer de gjerne kun et glansbilde av seg selv, det må man ta i betraktning når man vurderer en kandidat. Det endelige ansvaret for å finne ut av hvordan partneren egentlig er, hviler på de to kandidatene, og ikke på meg. Likevel føler jeg jo et slags ansvar og klarer ikke alltid distansere meg.
Et annen utfordring er ideen om den ideelle eksteskapsalderen for kvinner.
– Jeg får en del forespørsler fra kvinner i tredveårene. Dette er en vanskelig gruppe. I det pakistanske miljøet er 25 år ansett som ideell giftealder, så de fleste menn som oppsøker meg er kun interessert i kvinner under tredve år. Det er ikke noen lett oppgave å forklare disse kvinnene at jeg sannsynligvis ikke vil kunne finne en match til dem, forteller hun.
Selv om Rehman merker en endring i holdninger, er det fortsatt en del konservative syn der ute.
– Det blir mer og mer vanlig å finne en partner selv, men velsignelsen fra foreldre og familie er forstatt svært viktig for barna. Dersom de to partene tilhører ulike kaster eller religion kan det fort bli komplisert, forteller hun.
I slike situasjoner føler hun seg maktesløs, men har også opplevd at familier med tiden har klart å akseptere barnas valg.
– Hvor viktig er kaste når unge norsk-pakistanere skal velge ektefelle?
– Kaste er gjerne et kriterium når man bestemmer seg for hvilken kandidat man vil satse på. De fleste angir kaste helt i starten, derfor matcher jeg ikke folk fra ulik kaste. Men jeg tror folk vil bli mindre opptatt av dette etter hvert. Kaste har ingen betydning i islam, det er utelukkende et kulturelt fenomen. Barna til dagens unge vil nok se forbi dette, svarer Rehman.
Hun er imidlertid svært nøye med å understreke at hun ikke bidrar til å matche kandidater der hun mistenker press eller tvang.
– Dersom noe ikke stemmer, blir møtet ofte anspent, og jeg pleier alltid å sende sønnen eller datteren en SMS og be dem om å snakke med meg før vi går videre. Det er deres liv, og dersom han eller hun ikke ønsker dette, er det jo også to liv som settes på spill, sier hun.
– Et alternativ til eget nettverk
Nazish Khan har skrevet boka "Da himmelen falt" om tvangsekteskap og hvordan de er forskjellige fra arrangerte ekteskap. Hun mener ekteskapsarrangører som Nayyar Rehman er noe folk gjerne tyr til hvis de ikke lykkes med å finne en egnet kandidat gjennom egne nettverk.
– Hvis egne nettverk ikke fungerer, eller familiene ikke er tilfreds med kandidater i egne nettverk, velger en del å oppsøke hjelp. Det kan både være ulike nettsider som marriage.com, kontorer hvor man møter opp fysisk og registrerer seg, eller "matchmakere".
Hun ser ikke en trend i Norge med at færre familier arrangerer ekteskap selv. Men i land som Storbritannia, Frankrike og Tyskland finnes det veletablerte byråer, kontorer og et stort antall matchmakere som jobber med å finne kandidater til ekteskap for unge mennesker, forteller hun. Hun tror det kan være ulike årsaker til at Norge ikke har et like variert tilbud, blant annet at de store landene i Europa har et mer variert klientell, større befolkning etc.
Fordeler med arrangert ekteskap: de unge får råd og veiledning fra foreldrene, de unges valg og mening er grunn elementer i prosessen. Enkelte unge som ønsker hjelp til å gifte seg får muigheten til å utforske ulike kandidater før de eventuelt finner en de selv liker, finner kjemien med og ønsker å gifte seg med.
– Jeg følte han var den rette
Utrop møter norsk-pakistanske Zonara Kausar. Hun har akkurat fått ektefellen over fra Pakistan. De traff hverandre ikke gjennom en matchmaker som Nayyar Rehman, men ble introdusert på tradisjonell måte gjennom familien.
– Uten at jeg visste om det hadde mamma nevnt for en slektning at jeg var gifteklar og at hun og min far forsøkte å finne en mann til meg. Slektningen fortalte om sin nevø som også var gifteklar og det ble utvekslet bilder. Mamma ville egentlig ha svar med en gang mens jeg ville gi det litt tid. Vi hadde en diskusjon om at vi ikke lever på 1960-tallet.
Kausar forteller at det gikk ett års tid før familien snakket om ekteskap igjen. Hun kjente seg da klar for å ta kontakt med fetteren. Etter å sendt tekstmeldinger og hatt Skype-samtaler i noen uker, følte hun seg sikker på at han var den rette.
– Vi bestemte oss for å forlove oss, og sendte hverandre ringer. Etter åtte måneder var vi gift og det hele hadde skjedd innen ett år. Jeg var 25 og han var 24 år, forteller hun.
Kausar mener det er stor forskjell på arrangert ekteskap og tvangsekteskap. Når hun forteller om hvordan hun møtte mannen sin, er det mange som ikke klarer å skille de de to kategoriene, forteller hun.
– Jeg viste ingenting om han før jeg snakket med han, og i dag er jeg og mannen min lykkelig. Om det skjer noe negativt mellom oss, kan jeg ikke klandre min mor. Det var jeg som sa ja til ekteskapet, hun dyttet meg ikke i det.
– Hva tenker du om det å oppsøke en matchmaker for å finne ektefelle?
– For meg virker det veldig positiv å gå til matchmaker. Dagens samfunn har blitt så innelukket, du treffer ikke folk som før i tiden. Jeg kjenner et par familier som har gått til matchmaker.
Men hun ser også for seg at matchmakeren har en utsatt rolle.
– Noen ganger går det bra i et ekteskap, andre ganger ikke. Men når det ikke går bra, så får nok ofte matchmakeren skylda. Folk glemmer at det er faktisk er jenta og gutten som må få ekteskapet til å fungere.
FAKTA:
En ny studie viser følgende mønster for barn av innvandrere født mellom 1972 og 1989:
• 85 prosent giftet seg med en person som også hadde to innvandrerforeldre.
• Blant dem som har én av foreldrene fra majoritetsbefolkningen giftet nesten 70 prosent seg med en majoritetsnordmann
Fra tidligere studier er det kjent barn av innvandrere fra Pakistan (og flere andre land utenfor Europa) i overveiende grad (ca 75-90 prosent) gifter seg med en person med samme landbakgrunn
Kilder: Vårt Land og SSB
[post_title] => Ekteskapsarrangøren
[post_excerpt] => – Jeg fungerer som en levende dating-tjeneste, forteller Nayyar Rehman. Hun bruker fritiden på å finne kandidater for gifteklare norskpakistanere.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ekteskapsarrangoren
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-22 09:46:46
[post_modified_gmt] => 2019-10-22 07:46:46
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/129524/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28875 paywall=false title=Ekteskapsarrangøren\nstdClass Object
(
[ID] => 29147
[post_author] => 0
[post_date] => 2015-08-10 12:00:00
[post_date_gmt] => 2015-08-10 10:00:00
[post_title] => De vil kjempe mot terror
[post_excerpt] => Tollvesenet sier de vet mye som de kan bruke for å kjempe mot terror. Men politikerne har ikke forstått hvor viktige tollerne er, mener Tollvesenet.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => de-vil-kjempe-mot-terror
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-08-10 12:00:00
[post_modified_gmt] => 2015-08-10 10:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/152736/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Tollvesenet kontrollerer grensene i Norge. Det vet hvilke varer som kommer inn i landet. Men departementet bruker ikke det de vet.
– Det skjer for sjelden, mener jeg. Politikerne har ikke forstått hvor mye vi vet og kan. Det sier Fredrik Støtvig til TV 2. Han er leder i Norsk Tollerforbund. Det er tollernes fagforening.
I en amerikansk rapport fra 2011 står det at tollerne og politiet kunne stoppet bomben 22. juli. Den 22. juli 2011 sprengte terroristen Anders Behring Breivik en bombe i Regjeringskvartalet. Bomben drepte 8 mennesker. Dette kunne vært unngått hvis politiet og tollvesenet hadde samarbeidet bedre, står det i rapporten.
Terroristen kjøpte varer fra Polen for å lage bomben. Det visste tollvesenet.
– Terroristen kjøpte varer fra Polen for å lage bomben. Det visste tollvesenet. Det var ikke noe ulovlig i seg selv, men de varene kunne han bruke til en bombe. Dette er slike ting som tollvesenet vet, sier Støtvig.
Det var den polske kjemikeren Lukasz Mikus som sendte fem pakker til Anders Behring Breivik. Det skriver Aftenposten.
Den første pakken gjorde at Breiviks navn ble rapportert inn til Politiets sikkerhetstjeneste. Det er fordi PST er med i (PST) antiterrorsamarbeidet Global Shield. PST valgte ikke å gjøre noe med opplysningen.
De fire andre pakkene inneholdt 150 kilo aluminiumspulver. Det kostet 16 000 kroner. Ingen oppdaget disse pakkene. Pulveret kan brukes til å gjøre bomber sterkere.
[author] =>
[thumbnail] => 
[caption] => Siden 2001 og Benjamin-drapet har høyreekstreme tatt 82 menneskeliv i Norge, 77 av disse under 22- juli-terroren (illustrasjonsbilde).
[photographer] => Array
(
[0] => Yngvar Johnsen
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 29147
[post_author] => 0
[post_date] => 2015-08-10 12:00:00
[post_date_gmt] => 2015-08-10 10:00:00
[post_content] => Tollvesenet kontrollerer grensene i Norge. Det vet hvilke varer som kommer inn i landet. Men departementet bruker ikke det de vet.
– Det skjer for sjelden, mener jeg. Politikerne har ikke forstått hvor mye vi vet og kan. Det sier Fredrik Støtvig til TV 2. Han er leder i Norsk Tollerforbund. Det er tollernes fagforening.
I en amerikansk rapport fra 2011 står det at tollerne og politiet kunne stoppet bomben 22. juli. Den 22. juli 2011 sprengte terroristen Anders Behring Breivik en bombe i Regjeringskvartalet. Bomben drepte 8 mennesker. Dette kunne vært unngått hvis politiet og tollvesenet hadde samarbeidet bedre, står det i rapporten.
Terroristen kjøpte varer fra Polen for å lage bomben. Det visste tollvesenet.
– Terroristen kjøpte varer fra Polen for å lage bomben. Det visste tollvesenet. Det var ikke noe ulovlig i seg selv, men de varene kunne han bruke til en bombe. Dette er slike ting som tollvesenet vet, sier Støtvig.
Det var den polske kjemikeren Lukasz Mikus som sendte fem pakker til Anders Behring Breivik. Det skriver Aftenposten.
Den første pakken gjorde at Breiviks navn ble rapportert inn til Politiets sikkerhetstjeneste. Det er fordi PST er med i (PST) antiterrorsamarbeidet Global Shield. PST valgte ikke å gjøre noe med opplysningen.
De fire andre pakkene inneholdt 150 kilo aluminiumspulver. Det kostet 16 000 kroner. Ingen oppdaget disse pakkene. Pulveret kan brukes til å gjøre bomber sterkere.
[post_title] => De vil kjempe mot terror
[post_excerpt] => Tollvesenet sier de vet mye som de kan bruke for å kjempe mot terror. Men politikerne har ikke forstått hvor viktige tollerne er, mener Tollvesenet.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => de-vil-kjempe-mot-terror
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-08-10 12:00:00
[post_modified_gmt] => 2015-08-10 10:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/152736/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=29147 paywall=false title=De vil kjempe mot terror\nstdClass Object
(
[ID] => 29100
[post_author] => 626
[post_date] => 2015-08-13 09:00:00
[post_date_gmt] => 2015-08-13 07:00:00
[post_title] => Svanes og Milo i skjønn harmoni
[post_excerpt] => Gjennom Open Xpressions har Ida Svanes Ziener (33) og Malick Samb (37) funnet tonen, rent musikalsk.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => svanes-og-milo-i-skjonn-harmoni
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-08-13 09:00:00
[post_modified_gmt] => 2015-08-13 07:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/143106/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Hver onsdag holder Open Xpressions åpent. En scene utenom det vanlige i hovedstadens kulturflora, hvor målet er å fremme kulturmøter mellom artister med ulik bakgrunn.
– Vi er åpne for alle uttrykksformer: musikk, dans, poesi og spoken word, film, performance, komedie, opera og teater. Det er en sjeldenhet at ulike kunstformer og publikum kan dele samme scene, skriver man på sine hjemmesider.
Kunstnermøteplassen, som ble startet opp i februar 2010 på teater-båten MS Innvik av Sheldon Blackman og Nordic Black Theatre. Båten er forlengst en saga blott, og Nordic Black Theatre flyttet videre til Cafeteatret på Grønland i Oslo.
Kunstnervennskapet som oppsto
For det var nettopp her at kunstnervennskapet mellom Svanes og King Milo oppsto. Både Svanes og King Milo medvirket på utgivelsen Open Xpressions i Urban Sound Studio som kom ut i august 2014.
– Vi fikk høre med en gang at vi burde lage en låt sammen på ordentlig, og at vi komplementerte hverandre artistisk.
Svanes, tok kontakt med den senegalesiske artisten for å lage videoen til sangen Up To You.
– Låten kom allerede ut i høst, men videoen med den blandede norsk-afro-versjonen kom ut i mars, Idéen var å lage en positiv sang, med farger og god stemning. Å kombinere sjangeren som jeg behersker, visesang, med de senegalesiske rytmene. Og der kom King Milo inn i bildet. Han synger jo også på sitt eget morsmål, det afrikanske språket wolof.
Barnehage som setting
Videoen laget de to i mars, med Torshovhagen barnehage som setting. Svanes, som ved siden av musikervirksomheten, også jobber som musikkpedagog i nettopp Torshovhagen barnehage, følte seg i sitt rette element.
King Milo likte også idéen godt.
– Ida kontaktet meg, og jeg ble fort interessert i prosjektet. Up to you handler for meg veldig mye om hvor viktig det er å fortelle en historie. I Vest-Afrika er historiefortellinger en del av kunstneriske tradisjonen, sier han.
Sommerfølelse
Når Svanes og Milo spilte inn videoen i mars hører det med til historien at de hadde griseflaks.
– Vi fikk sol dagen vi spilte inn videoen sammen med barnehagebarna, så de fikk være litt ute. Hadde vi gjort det dagen etter så hadde vi måttet gjøre det innendørs, fordi det snødde og ble plutselig iskaldt.
Selv om det har gått noen måneder siden innspillingen virker dette som en typisk sommerlåt, lett og avslappet i stilen..?
– Vi får høre det fra veldig mange at de fikk en slags sommerfølelse når de fikk se videoen på sosiale medier, eller de gangene vi har fremført låten på konsert. Låten kom jo først ut i juni, så det passet bra med tanke på sommerfølelsen, sier hun.
Open Expression som døråpner
Begge snakker varmt om Open Expressions som døråpner, en katalysator som kan bringe dem videre ut i nye prosjekter.
– Hele dette prosjektet med studioinnspilling og påfølgende video kan jeg takke dem for! For ikke å glemme Theo Hogben som har filmet og regissert det hele, sier Ida.
Vil dere gjøre flere prosjekter sammen i fremtiden?
– Hvorfor ikke? svarer Milo.
– Tiden vil vise. Vi er ihvertfall åpne for flere innspill og råd fra Open Expression. Uten deres støtte hadde vi ikke kunnet lage videoen.
FAKTA
Svanes (Ida Svanes) er en norsk låtskriver og artist som lager gitarbaserte popviser med tekster både på norsk og engelsk. Hun har spilt en rekke konserter i Norge og Norden, og samarbeider med musikere innen ulike sjangere.
King Milo (Malick Samb) er en senegalesiskfødt RnB-reggae artist, som etter å gjort karriére i Senegal bosatte seg i Norge julen 2012. Samb, som synger både på engelsk, og på stammespråket wolof, kaller musikkstilen sin for "no stress". King Milo spiller på Mela-festivalen søndag 16. august.
Link til videoen.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Claudio Castello
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 29100
[post_author] => 626
[post_date] => 2015-08-13 09:00:00
[post_date_gmt] => 2015-08-13 07:00:00
[post_content] => Hver onsdag holder Open Xpressions åpent. En scene utenom det vanlige i hovedstadens kulturflora, hvor målet er å fremme kulturmøter mellom artister med ulik bakgrunn.
– Vi er åpne for alle uttrykksformer: musikk, dans, poesi og spoken word, film, performance, komedie, opera og teater. Det er en sjeldenhet at ulike kunstformer og publikum kan dele samme scene, skriver man på sine hjemmesider.
Kunstnermøteplassen, som ble startet opp i februar 2010 på teater-båten MS Innvik av Sheldon Blackman og Nordic Black Theatre. Båten er forlengst en saga blott, og Nordic Black Theatre flyttet videre til Cafeteatret på Grønland i Oslo.
Kunstnervennskapet som oppsto
For det var nettopp her at kunstnervennskapet mellom Svanes og King Milo oppsto. Både Svanes og King Milo medvirket på utgivelsen Open Xpressions i Urban Sound Studio som kom ut i august 2014.
– Vi fikk høre med en gang at vi burde lage en låt sammen på ordentlig, og at vi komplementerte hverandre artistisk.
Svanes, tok kontakt med den senegalesiske artisten for å lage videoen til sangen Up To You.
– Låten kom allerede ut i høst, men videoen med den blandede norsk-afro-versjonen kom ut i mars, Idéen var å lage en positiv sang, med farger og god stemning. Å kombinere sjangeren som jeg behersker, visesang, med de senegalesiske rytmene. Og der kom King Milo inn i bildet. Han synger jo også på sitt eget morsmål, det afrikanske språket wolof.
Barnehage som setting
Videoen laget de to i mars, med Torshovhagen barnehage som setting. Svanes, som ved siden av musikervirksomheten, også jobber som musikkpedagog i nettopp Torshovhagen barnehage, følte seg i sitt rette element.
King Milo likte også idéen godt.
– Ida kontaktet meg, og jeg ble fort interessert i prosjektet. Up to you handler for meg veldig mye om hvor viktig det er å fortelle en historie. I Vest-Afrika er historiefortellinger en del av kunstneriske tradisjonen, sier han.
Sommerfølelse
Når Svanes og Milo spilte inn videoen i mars hører det med til historien at de hadde griseflaks.
– Vi fikk sol dagen vi spilte inn videoen sammen med barnehagebarna, så de fikk være litt ute. Hadde vi gjort det dagen etter så hadde vi måttet gjøre det innendørs, fordi det snødde og ble plutselig iskaldt.
Selv om det har gått noen måneder siden innspillingen virker dette som en typisk sommerlåt, lett og avslappet i stilen..?
– Vi får høre det fra veldig mange at de fikk en slags sommerfølelse når de fikk se videoen på sosiale medier, eller de gangene vi har fremført låten på konsert. Låten kom jo først ut i juni, så det passet bra med tanke på sommerfølelsen, sier hun.
Open Expression som døråpner
Begge snakker varmt om Open Expressions som døråpner, en katalysator som kan bringe dem videre ut i nye prosjekter.
– Hele dette prosjektet med studioinnspilling og påfølgende video kan jeg takke dem for! For ikke å glemme Theo Hogben som har filmet og regissert det hele, sier Ida.
Vil dere gjøre flere prosjekter sammen i fremtiden?
– Hvorfor ikke? svarer Milo.
– Tiden vil vise. Vi er ihvertfall åpne for flere innspill og råd fra Open Expression. Uten deres støtte hadde vi ikke kunnet lage videoen.
FAKTA
Svanes (Ida Svanes) er en norsk låtskriver og artist som lager gitarbaserte popviser med tekster både på norsk og engelsk. Hun har spilt en rekke konserter i Norge og Norden, og samarbeider med musikere innen ulike sjangere.
King Milo (Malick Samb) er en senegalesiskfødt RnB-reggae artist, som etter å gjort karriére i Senegal bosatte seg i Norge julen 2012. Samb, som synger både på engelsk, og på stammespråket wolof, kaller musikkstilen sin for "no stress". King Milo spiller på Mela-festivalen søndag 16. august.
Link til videoen.
[post_title] => Svanes og Milo i skjønn harmoni
[post_excerpt] => Gjennom Open Xpressions har Ida Svanes Ziener (33) og Malick Samb (37) funnet tonen, rent musikalsk.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => svanes-og-milo-i-skjonn-harmoni
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-08-13 09:00:00
[post_modified_gmt] => 2015-08-13 07:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/143106/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=29100 paywall=false title=Svanes og Milo i skjønn harmoni\nstdClass Object
(
[ID] => 29150
[post_author] => 626
[post_date] => 2015-08-12 17:00:00
[post_date_gmt] => 2015-08-12 15:00:00
[post_title] => Nordmann blir sangstjerne i Chile
[post_excerpt] => Norske Trygve Nystøyl er en av fire som kan vinne Chiles versjon av The Voice.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => nordmann-blir-sangstjerne-i-chile
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-08-12 17:00:00
[post_modified_gmt] => 2015-08-12 15:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/143102/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Teamet til Álvaro López, med nordmannen Trygve Nystøyl overrasket publikum og dommerne med en kraftfull versjon av INXS-klassikerne ‘Never tear us apart’, en låt som var valgt ut av manageren hans, skriver radiokanalen Bio-Bio på sine sider.
Nystøyl bor i Vina del Mar. Han gikk til finalen for noen uker siden. Nå skal konkurrere mot tre andre for å vinne hele sangkonkurransen.
Fra Møre til chilensk storby
Han kommer opprinnelig fra Hakkallestrand i Vanylven. Han flyttet til Chile for 13 år siden. Grunnen til at han ikke kom tilbake til Norge, var en kvinne.
– Jeg ble forelska, og flyttet, sier han til NRK.
På spørsmål fra det chilenske kjendisnettstedet Publimetro sier han at Elvis er den artisten som har inspirert ham mest.
– Han er det store idolet, men jeg ønsker å være som han eller noen andre. Jeg ønsker å være en artist med eget særpreg. Jeg er heller ingen stor skuespiller, så jeg vil være meg selv på scenen, sier han.
Tidligere har Nystøyl jobbet på en offshore-båt, og det siste året har hos en skipshandler. Men nå som han har blitt sangstjerne, er det lite tid til jobb
– Etter å ha deltatt på The Voice Chile, så håper jeg å kunne fortsette å jobbe med musikk, sier Nystøyl til NRK.
Får fans
Nystøyl har også rukket å få mange fans gjennom sine opptredener. En kikk på Facebookveggen hans viser oppmuntrende kommentarer på både spansk og norsk:
Gratulere du e fabelaktig go, ditta vinne du.
Eres seco! (du er helt rå).
Finalen går senere i løpet av måneden på Canal 13.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Herjer i chilensk sangkonkurranse: Trygve Nystøyl (avbildet lengst til venstre) er en av årets fire finalister i Chiles versjon av The Voice.
[photographer] => Array
(
[0] => Skjermdump/13.cl
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 29150
[post_author] => 626
[post_date] => 2015-08-12 17:00:00
[post_date_gmt] => 2015-08-12 15:00:00
[post_content] => – Teamet til Álvaro López, med nordmannen Trygve Nystøyl overrasket publikum og dommerne med en kraftfull versjon av INXS-klassikerne ‘Never tear us apart’, en låt som var valgt ut av manageren hans, skriver radiokanalen Bio-Bio på sine sider.
Nystøyl bor i Vina del Mar. Han gikk til finalen for noen uker siden. Nå skal konkurrere mot tre andre for å vinne hele sangkonkurransen.
Fra Møre til chilensk storby
Han kommer opprinnelig fra Hakkallestrand i Vanylven. Han flyttet til Chile for 13 år siden. Grunnen til at han ikke kom tilbake til Norge, var en kvinne.
– Jeg ble forelska, og flyttet, sier han til NRK.
På spørsmål fra det chilenske kjendisnettstedet Publimetro sier han at Elvis er den artisten som har inspirert ham mest.
– Han er det store idolet, men jeg ønsker å være som han eller noen andre. Jeg ønsker å være en artist med eget særpreg. Jeg er heller ingen stor skuespiller, så jeg vil være meg selv på scenen, sier han.
Tidligere har Nystøyl jobbet på en offshore-båt, og det siste året har hos en skipshandler. Men nå som han har blitt sangstjerne, er det lite tid til jobb
– Etter å ha deltatt på The Voice Chile, så håper jeg å kunne fortsette å jobbe med musikk, sier Nystøyl til NRK.
Får fans
Nystøyl har også rukket å få mange fans gjennom sine opptredener. En kikk på Facebookveggen hans viser oppmuntrende kommentarer på både spansk og norsk:
Gratulere du e fabelaktig go, ditta vinne du.
Eres seco! (du er helt rå).
Finalen går senere i løpet av måneden på Canal 13.
[post_title] => Nordmann blir sangstjerne i Chile
[post_excerpt] => Norske Trygve Nystøyl er en av fire som kan vinne Chiles versjon av The Voice.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => nordmann-blir-sangstjerne-i-chile
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-08-12 17:00:00
[post_modified_gmt] => 2015-08-12 15:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/143102/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=29150 paywall=false title=Nordmann blir sangstjerne i Chile\nstdClass Object
(
[ID] => 29086
[post_author] => 2050
[post_date] => 2015-08-14 09:00:00
[post_date_gmt] => 2015-08-14 07:00:00
[post_title] => Homo Sapiens 2.0
[post_excerpt] => En manns søken etter idealsamfunnet som kan redde menneskeheten.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => homo-sapiens-2-0
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-08-14 09:00:00
[post_modified_gmt] => 2015-08-14 07:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/147584/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Mitt håp om å skape et Homo Sapiens 2.0 finnes her i Skandinavia. Uttalelsen kan virke ganske radikal, men for meg er det den eneste utveien for menneskeheten.
I oljebransjen finnes det nemlig et velkjent sitat: Steinalderen tok ikke slutt fordi vi gikk tom for steiner. Vi sluttet å bruke stein fordi våre sinn endret seg. Vi vil i fremtiden kunne si at oljealderen ikke tok slutt fordi vi gikk tom for olje, men fordi vårt perspektiv endret seg til fordel for en ny og grønn verden.
Gjennom forestillingen om Homo Sapiens 2.0 håper jeg å finne min fremtidsdrøm. Folk i fremtiden skal ikke lage nøkler eller lås. Filosofen Jean Jacques Rousseaus samfunnskontrakt bør gå enda lenger i det 21. århundre. Ingen skal rane, ingen skal bli mobbet, ingen kjønnssegregering, ingen diskriminering, ingen ulikhet. En hverdag som hver og en av oss drømmer om, men som ingen av oss har mot til å stå opp for; altså drømmen om "det perfekte samfunnet".
Kanskje skjønner du hva jeg mener mye bedre nå, etter å ha lest de overnevnte paragrafene.
Mitt håp for å skape Homo Sapiens 2.0 finner jeg her i Skandinavia, nettopp fordi samfunnene i disse landene er de som ligger nærmest denne fremtidsvisjonen. I Norge har de fleste mennesker som bor utenfor storbyene ikke lås på hjemmene eller bilene sine. Å bekymre seg over egen sikkerhet er ikke en del av livet for de fleste nordmenn, fordi den sosiale kontrakten fører til at (nesten) ingen vil snike seg inn i ditt hjem eller prøve å stjele bilen. Eksemplene på er mange og liknende. Derfor har jeg troen på at den skandinaviske samfunnskontrakten vil være den perfekte modellen for å skape en fredelig sivilisasjon over hele verden, en slags diamant som skal slipes frem.
Hva om de venstreorienterte boikottet 8. mars?
I år ble den internasjonale kvinnedagen feiret med mindre lidenskap enn i fjor. Fjorårets sterke reaksjon kom på grunn av reservasjonsdebatten, og det flesteparten oppfattet som den sittende høyreorienterte regjeringens forsøk på å tukle med loven om selvbestemt abort.
I Norge er det fire eller fem velkjente venstreorienterte politiske partier. Vi har Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Norges Kommunistiske Parti. Ved store arrangementer som 8. mars ser vi kun disse partienes tilstedeværelse, med sine store bannere og med ungdomsorganisasjoner som forbereder seg i ukesvis før demonstrasjonene. På sosiale medier kan man følge folks entusiasme i forkant av disse store politiske hendelsene. Men hva med de høyreorienterte organisasjonene og partiene? Hvor blir det av dem?
Jeg ser ikke noe poeng i å ignorere slike merkedager, eller at samfunnet ikke stiller noen spørsmål om dette. Men hva om man skulle begynne å ignorere og se vekk fra likestillingskampen? Siden de høyreorienterte (angivelig) er halvparten av velgerne i dette landet, ville jeg seriøst kreve en forklaring.
Og enda verre: tenk om de venstreorienterte også ignorerte og boikottet den internasjonale kvinnedagen? Om vi skulle ta vekk venstresidens støtte til 8. mars, om entusiasmen og deltakelsen skulle minke år for år, helt til det ubetydelige, hva ville ha skjedd? Jeg tenker at om 20 år så ville vi finne oss i et helt annet samfunn, hvor det å snakke om kvinners rettigheter ville blitt sett på som tabubelagt, akkurat som i de fleste orientalske kulturer. Er det en slik samfunnsutvikling de høyreorienterte i Norge ønsker seg?
Overvåkningskulturen av muslimske kvinner
En annen viktig ting å nevne er overvåkingskulturen som muslimske kvinner i Norge må stri med. Selvsagt kan etnisk norske kvinner påpeke feil og snakke om ulikheter og forskjellsbehandling som de opplever på jobb eller sosialt, men jeg mener disse hindringene ikke er i nærheten av det som en gjennomsnittlig muslimsk kvinne på Tøyen eller Grønland ofte vil oppleve.
Hvis 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, handler om å vise solidaritet med kvinner som har behov for hjelp, hvorfor blir problemene til disse kvinnene oversett av feministiske grupper i Norge? Somaliske unge jenter blir tvunget til omskjæring, selv om de bor i Norge, og andre muslimske kvinner rammes av vold i hjemmet. Hver dag kan man se sju år gamle jenter tvunget til å bruke hijab. Listen er lang, men dessverre ser jeg ikke nok støtte fra norske feminister til muslimske kvinner. For det er de som virkelig har behov for hjelp og solidaritet.
Mer om barnehijab
Jeg tenker at hijabbruk er en voksen avgjørelse. En sju år gammel jente har ikke lov til å kjøpe alkohol eller sigaretter. En ti år gammel jente kan heller ikke fly uten foreldrenes tillatelse. Fordi alle disse er "voksne beslutninger" som direkte påvirker livet hennes på dette stadiet så gjelder sterke rettsrestriksjoner for slike handlinger her i Norge.
På den andre siden ser ikke norsk lov noen skade i at en sju år gammel jentes hode får dekkes grunnet en "familiens beslutning". Tradisjoner påvirker både gutters og jenters personlighet sterkt. En muslimsk gutt tenker: "Ja, hun må bære sløret, fordi dette er naturlige restriksjoner i hennes liv". Og den muslimske jenta tenker: "Ja, jeg får nok vel bruke sløret, fordi min plass bestemmes av en manns posisjon i samfunnet". Jeg ser dette som press, mobbing og misbruk av et sju år gammelt barn.
Gjennom mine kommentarer om hijab, ønsker jeg å gi norske feminister noe å tygge på. For et annet viktig poeng her, er at på grunn av rasisme-kortet som brukes av de fleste muslimer så unngår etnisk norske å kritisere muslimske tradisjoner. Folk er redde for å bli kalt islamofobe eller rasister. Av den grunn er det derfor enda viktigere med et selvkritisk blikk på oss selv som innvandrermiljø. Vi må se dette som vår plikt i den store solidaritetskjeden.
Jeg har håp for Homo Sapiens 2.0. Som sagt, i Skandinavia.
Sercan Leylek (født 1986) er forfatter og fritenker, med bosted i Oslo og opprinnelse fra Tyrkia. Kommentarinnlegget ble opprinnelig publisert på Sercan Leyleks engelskspråklige blogg cafebabel.col.uk.
Oversettelse og tilretteleggelse av Claudio Castello. Gjengitt i Utrop og Utrops nettutgave med Leyleks tillatelse.
[author] => Sercan Leylek, forfatter
[thumbnail] => 
[caption] => Forfatter Sercan Leylek mener velkomstkampanjen fra Ruter er "menneskeliggjørende".
[photographer] => Array
(
[0] => Liv Santos Holm
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 29086
[post_author] => 2050
[post_date] => 2015-08-14 09:00:00
[post_date_gmt] => 2015-08-14 07:00:00
[post_content] => Mitt håp om å skape et Homo Sapiens 2.0 finnes her i Skandinavia. Uttalelsen kan virke ganske radikal, men for meg er det den eneste utveien for menneskeheten.
I oljebransjen finnes det nemlig et velkjent sitat: Steinalderen tok ikke slutt fordi vi gikk tom for steiner. Vi sluttet å bruke stein fordi våre sinn endret seg. Vi vil i fremtiden kunne si at oljealderen ikke tok slutt fordi vi gikk tom for olje, men fordi vårt perspektiv endret seg til fordel for en ny og grønn verden.
Gjennom forestillingen om Homo Sapiens 2.0 håper jeg å finne min fremtidsdrøm. Folk i fremtiden skal ikke lage nøkler eller lås. Filosofen Jean Jacques Rousseaus samfunnskontrakt bør gå enda lenger i det 21. århundre. Ingen skal rane, ingen skal bli mobbet, ingen kjønnssegregering, ingen diskriminering, ingen ulikhet. En hverdag som hver og en av oss drømmer om, men som ingen av oss har mot til å stå opp for; altså drømmen om "det perfekte samfunnet".
Kanskje skjønner du hva jeg mener mye bedre nå, etter å ha lest de overnevnte paragrafene.
Mitt håp for å skape Homo Sapiens 2.0 finner jeg her i Skandinavia, nettopp fordi samfunnene i disse landene er de som ligger nærmest denne fremtidsvisjonen. I Norge har de fleste mennesker som bor utenfor storbyene ikke lås på hjemmene eller bilene sine. Å bekymre seg over egen sikkerhet er ikke en del av livet for de fleste nordmenn, fordi den sosiale kontrakten fører til at (nesten) ingen vil snike seg inn i ditt hjem eller prøve å stjele bilen. Eksemplene på er mange og liknende. Derfor har jeg troen på at den skandinaviske samfunnskontrakten vil være den perfekte modellen for å skape en fredelig sivilisasjon over hele verden, en slags diamant som skal slipes frem.
Hva om de venstreorienterte boikottet 8. mars?
I år ble den internasjonale kvinnedagen feiret med mindre lidenskap enn i fjor. Fjorårets sterke reaksjon kom på grunn av reservasjonsdebatten, og det flesteparten oppfattet som den sittende høyreorienterte regjeringens forsøk på å tukle med loven om selvbestemt abort.
I Norge er det fire eller fem velkjente venstreorienterte politiske partier. Vi har Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Norges Kommunistiske Parti. Ved store arrangementer som 8. mars ser vi kun disse partienes tilstedeværelse, med sine store bannere og med ungdomsorganisasjoner som forbereder seg i ukesvis før demonstrasjonene. På sosiale medier kan man følge folks entusiasme i forkant av disse store politiske hendelsene. Men hva med de høyreorienterte organisasjonene og partiene? Hvor blir det av dem?
Jeg ser ikke noe poeng i å ignorere slike merkedager, eller at samfunnet ikke stiller noen spørsmål om dette. Men hva om man skulle begynne å ignorere og se vekk fra likestillingskampen? Siden de høyreorienterte (angivelig) er halvparten av velgerne i dette landet, ville jeg seriøst kreve en forklaring.
Og enda verre: tenk om de venstreorienterte også ignorerte og boikottet den internasjonale kvinnedagen? Om vi skulle ta vekk venstresidens støtte til 8. mars, om entusiasmen og deltakelsen skulle minke år for år, helt til det ubetydelige, hva ville ha skjedd? Jeg tenker at om 20 år så ville vi finne oss i et helt annet samfunn, hvor det å snakke om kvinners rettigheter ville blitt sett på som tabubelagt, akkurat som i de fleste orientalske kulturer. Er det en slik samfunnsutvikling de høyreorienterte i Norge ønsker seg?
Overvåkningskulturen av muslimske kvinner
En annen viktig ting å nevne er overvåkingskulturen som muslimske kvinner i Norge må stri med. Selvsagt kan etnisk norske kvinner påpeke feil og snakke om ulikheter og forskjellsbehandling som de opplever på jobb eller sosialt, men jeg mener disse hindringene ikke er i nærheten av det som en gjennomsnittlig muslimsk kvinne på Tøyen eller Grønland ofte vil oppleve.
Hvis 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, handler om å vise solidaritet med kvinner som har behov for hjelp, hvorfor blir problemene til disse kvinnene oversett av feministiske grupper i Norge? Somaliske unge jenter blir tvunget til omskjæring, selv om de bor i Norge, og andre muslimske kvinner rammes av vold i hjemmet. Hver dag kan man se sju år gamle jenter tvunget til å bruke hijab. Listen er lang, men dessverre ser jeg ikke nok støtte fra norske feminister til muslimske kvinner. For det er de som virkelig har behov for hjelp og solidaritet.
Mer om barnehijab
Jeg tenker at hijabbruk er en voksen avgjørelse. En sju år gammel jente har ikke lov til å kjøpe alkohol eller sigaretter. En ti år gammel jente kan heller ikke fly uten foreldrenes tillatelse. Fordi alle disse er "voksne beslutninger" som direkte påvirker livet hennes på dette stadiet så gjelder sterke rettsrestriksjoner for slike handlinger her i Norge.
På den andre siden ser ikke norsk lov noen skade i at en sju år gammel jentes hode får dekkes grunnet en "familiens beslutning". Tradisjoner påvirker både gutters og jenters personlighet sterkt. En muslimsk gutt tenker: "Ja, hun må bære sløret, fordi dette er naturlige restriksjoner i hennes liv". Og den muslimske jenta tenker: "Ja, jeg får nok vel bruke sløret, fordi min plass bestemmes av en manns posisjon i samfunnet". Jeg ser dette som press, mobbing og misbruk av et sju år gammelt barn.
Gjennom mine kommentarer om hijab, ønsker jeg å gi norske feminister noe å tygge på. For et annet viktig poeng her, er at på grunn av rasisme-kortet som brukes av de fleste muslimer så unngår etnisk norske å kritisere muslimske tradisjoner. Folk er redde for å bli kalt islamofobe eller rasister. Av den grunn er det derfor enda viktigere med et selvkritisk blikk på oss selv som innvandrermiljø. Vi må se dette som vår plikt i den store solidaritetskjeden.
Jeg har håp for Homo Sapiens 2.0. Som sagt, i Skandinavia.
Sercan Leylek (født 1986) er forfatter og fritenker, med bosted i Oslo og opprinnelse fra Tyrkia. Kommentarinnlegget ble opprinnelig publisert på Sercan Leyleks engelskspråklige blogg cafebabel.col.uk.
Oversettelse og tilretteleggelse av Claudio Castello. Gjengitt i Utrop og Utrops nettutgave med Leyleks tillatelse.
[post_title] => Homo Sapiens 2.0
[post_excerpt] => En manns søken etter idealsamfunnet som kan redde menneskeheten.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => homo-sapiens-2-0
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-08-14 09:00:00
[post_modified_gmt] => 2015-08-14 07:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/147584/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=29086 paywall=false title=Homo Sapiens 2.0\nstdClass Object
(
[ID] => 29024
[post_author] => 1801
[post_date] => 2015-08-25 09:00:00
[post_date_gmt] => 2015-08-25 07:00:00
[post_title] => – Vi må utfordre konservative stemmer
[post_excerpt] => Flere muslimer i Norge går i bresjen for et nytt ordskifte innen islam. Filmskaper Nefise Özkal Lorentzen ønsker å vekke et bredt engasjement mot mannsdominans blant både muslimer og ikke-muslimer.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => vi-ma-utfordre-konservative-stemmer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-08-25 09:00:00
[post_modified_gmt] => 2015-08-25 07:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/143113/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I en tid hvor grupper som påberoper seg islam truer internasjonal rettsikkerhet både i Europa og ellers i verden, har stadig flere norske muslimer hevet stemmen i debatter om islam. Noen er motivert av et ansvar de føler for å rette på den voldsdominerte fremstillingen av religionen som er fremherskende i Vesten. Andre ønsker å utfordre konservative stemmer innad i miljøene.
Regissør Nefise Özkal Lorentzen er opptatt av å nå bredt ut og ønsker særlig å utfordre det hun kaller den maskuline og patriarkalske kulturen som finnes blant mange muslimer i Vesten og den muslimske verden. I løpet av de siste syv årene har hun laget tre filmer som tar opp kjønnsperspektivet i islam.
Fra filmlerret til publikum
Den første filmen, Gender Me, handler om islam og homofili. Den andre, En ballong for Allah, dreier seg om kvinner og islam. Den tredje handler om menn og maskulinitet. Selv dokumentarserien er avsluttet er Nefise Özkal Lorentzen langt fra ferdig med temaet. Hun satser nå på å arrangere seminarer (såkalte workshops) der hun inviterer skoler til å drøfte grunnleggende spørsmål knyttet til kjønn, samfunnsutvikling, religion og islam.
Vi behøver aktivister som jobber for å skape en ikke-patriarkalsk islam.
– Temaer som homofile, likestilling, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og religionskritikk kan være veldig utfordrende for lærere. Jeg tror trilogien kan være et viktig redskap for lærere slik at de kan utfordre elevene for å få et kritisk perspektiv på kjønn og religion, sier Özkal Lorentzen.
[caption id="attachment_77587" align="alignright" width="240"]
Regissør Nefise Özkal Lorentzen oppfordrer til mer debatt rundt kjønn og religion. [/caption]Kjønnssaktivister
Özkal Lorentzen forteller at hun tidligere har holdt lignende workshops for studenter ved universiteter og høyskoler. Hun ønsker nå å inkludere publikum og målgrupper som for eksempel skoleelever, lærere, helsearbeidere, politi, men også organisasjonsarbeidere.
– Jeg tror jeg kan vekke engasjement blant publikum ved først å vise en av mine filmer og deretter diskutere temaet sammen. Forhåpentligvis åpner det for mer refleksjon og gir mer kunnskap om kjønnsrolleaspekter innenfor islam.
Parallelt med dette skal hun holde kurs hvor deltakerne vil få tittelen ”kjønnsaktivister”.
– Kall det gjerne kunnskapssoldater som kan formidle og bruke denne kunnskapen videre i det arbeidet de gjør til vanlig eller holde egne kurs etter vår mal.
Hun forteller at hun ser på dette som et prøveprosjekt i forlengelse av visjonen om å utforske forholdet mellom patriarkat og makt i islam.
– Jeg vil utforske den maskuline kulturen, hvorfor den er som den er og hvordan den stadig reproduseres. I filmene viser jeg nære, personlige portretter av muslimske menn som ønsker å utfordre patriarkatet og endre det. Altså får vi et helt nytt innblikk i hva som rører seg i den muslimske verden. Vi behøver en større plattform for aktivister som jobber for å skape en ikke-patriarkalsk islam, noe Vesten sjeldent hører noe om, sier hun.
Skape motstemmer
Første workshop for publikum fant sted på Nynorskens hus før sommeren. Der var det samlet rundt 50 personer som etter å ha sett "Manislam" ble delt inn i grupper og fikk i oppgave å diskutere ulike aspekter ved kjønn og religion.
– Hvordan kan vi bli bedre rustet til å møte fundamentalistiske former for religion, og hvordan kan vi jobbe mer aktivt for å skape sterke motstemmer, spurte Özkal Lorentzen publikum.
Under presentasjonene av gruppediskusjonene ble det lagt vekt på kunnskap om religion og gode rollemodeller og forbilder for barn og unge. Mange var enige i at skolene er et godt utgangspunkt for dette.
– Som lærer kan man engasjere seg i diskusjoner blant elever og gi barn en mulighet til å bli utfordret, men også verdsatt, for de meningene de har. Gjennom psykodrama-øvelser som å kle seg ut som det motsatte kjønn kan man også kanskje vekke empati og mer forståelse for hva det vil si og være kvinne eller mann, sa Camara Joof, én av deltakerne.
Mann betyr ikke makt
I Manislam er det nettopp empati noen av de mannlige kjønnsaktivistene forsøker å skape når de kler seg i miniskjørt og tar til gatene for å vise sin forakt for seksuell trakassering og voldtekt. Den samme form for aktivisme var også å se under demonstrasjonene for den tyrkiske studenten Özgecan Aslan som ble brutalt voldtatt og drept tidligere i år.
De ulike gruppene diskuterte flere ulike problemstillinger og flere mente at det også handler om tilhørighet og spørsmål om identitet.
– Vi må lære gutter å få selvrespekt på andre måter enn ved å være den sterke parten, den som har makten. Det handler om identitet og mangel på tilhørighet i et samfunn. Mange vil søke til radikale miljøer dersom de opplever seg utstøtt eller ikke finner sin plass, sa Simon M. Valentine, deltaker og animatør for Özkal Lorentzens filmer.
Özkal Lorentzen forteller at hun har planer om å fortsette med workshopene utover høsten.
– Ved å møtes og dele refleksjoner kan vi forstå bedre. Jeg håper muslimske kjønnsaktivister vil få en sterkere stemme med tiden, sier hun.
[author] => Sibel Thorsen Kocabas
[thumbnail] => 
[caption] => Engasjerte deltakere i diskusjonsgrupper.
[photographer] => Array
(
[0] => Sibel Thorsen Kocabas
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 29024
[post_author] => 1801
[post_date] => 2015-08-25 09:00:00
[post_date_gmt] => 2015-08-25 07:00:00
[post_content] => I en tid hvor grupper som påberoper seg islam truer internasjonal rettsikkerhet både i Europa og ellers i verden, har stadig flere norske muslimer hevet stemmen i debatter om islam. Noen er motivert av et ansvar de føler for å rette på den voldsdominerte fremstillingen av religionen som er fremherskende i Vesten. Andre ønsker å utfordre konservative stemmer innad i miljøene.
Regissør Nefise Özkal Lorentzen er opptatt av å nå bredt ut og ønsker særlig å utfordre det hun kaller den maskuline og patriarkalske kulturen som finnes blant mange muslimer i Vesten og den muslimske verden. I løpet av de siste syv årene har hun laget tre filmer som tar opp kjønnsperspektivet i islam.
Fra filmlerret til publikum
Den første filmen, Gender Me, handler om islam og homofili. Den andre, En ballong for Allah, dreier seg om kvinner og islam. Den tredje handler om menn og maskulinitet. Selv dokumentarserien er avsluttet er Nefise Özkal Lorentzen langt fra ferdig med temaet. Hun satser nå på å arrangere seminarer (såkalte workshops) der hun inviterer skoler til å drøfte grunnleggende spørsmål knyttet til kjønn, samfunnsutvikling, religion og islam.
Vi behøver aktivister som jobber for å skape en ikke-patriarkalsk islam.
– Temaer som homofile, likestilling, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og religionskritikk kan være veldig utfordrende for lærere. Jeg tror trilogien kan være et viktig redskap for lærere slik at de kan utfordre elevene for å få et kritisk perspektiv på kjønn og religion, sier Özkal Lorentzen.
[caption id="attachment_77587" align="alignright" width="240"]
Regissør Nefise Özkal Lorentzen oppfordrer til mer debatt rundt kjønn og religion. [/caption]Kjønnssaktivister
Özkal Lorentzen forteller at hun tidligere har holdt lignende workshops for studenter ved universiteter og høyskoler. Hun ønsker nå å inkludere publikum og målgrupper som for eksempel skoleelever, lærere, helsearbeidere, politi, men også organisasjonsarbeidere.
– Jeg tror jeg kan vekke engasjement blant publikum ved først å vise en av mine filmer og deretter diskutere temaet sammen. Forhåpentligvis åpner det for mer refleksjon og gir mer kunnskap om kjønnsrolleaspekter innenfor islam.
Parallelt med dette skal hun holde kurs hvor deltakerne vil få tittelen ”kjønnsaktivister”.
– Kall det gjerne kunnskapssoldater som kan formidle og bruke denne kunnskapen videre i det arbeidet de gjør til vanlig eller holde egne kurs etter vår mal.
Hun forteller at hun ser på dette som et prøveprosjekt i forlengelse av visjonen om å utforske forholdet mellom patriarkat og makt i islam.
– Jeg vil utforske den maskuline kulturen, hvorfor den er som den er og hvordan den stadig reproduseres. I filmene viser jeg nære, personlige portretter av muslimske menn som ønsker å utfordre patriarkatet og endre det. Altså får vi et helt nytt innblikk i hva som rører seg i den muslimske verden. Vi behøver en større plattform for aktivister som jobber for å skape en ikke-patriarkalsk islam, noe Vesten sjeldent hører noe om, sier hun.
Skape motstemmer
Første workshop for publikum fant sted på Nynorskens hus før sommeren. Der var det samlet rundt 50 personer som etter å ha sett "Manislam" ble delt inn i grupper og fikk i oppgave å diskutere ulike aspekter ved kjønn og religion.
– Hvordan kan vi bli bedre rustet til å møte fundamentalistiske former for religion, og hvordan kan vi jobbe mer aktivt for å skape sterke motstemmer, spurte Özkal Lorentzen publikum.
Under presentasjonene av gruppediskusjonene ble det lagt vekt på kunnskap om religion og gode rollemodeller og forbilder for barn og unge. Mange var enige i at skolene er et godt utgangspunkt for dette.
– Som lærer kan man engasjere seg i diskusjoner blant elever og gi barn en mulighet til å bli utfordret, men også verdsatt, for de meningene de har. Gjennom psykodrama-øvelser som å kle seg ut som det motsatte kjønn kan man også kanskje vekke empati og mer forståelse for hva det vil si og være kvinne eller mann, sa Camara Joof, én av deltakerne.
Mann betyr ikke makt
I Manislam er det nettopp empati noen av de mannlige kjønnsaktivistene forsøker å skape når de kler seg i miniskjørt og tar til gatene for å vise sin forakt for seksuell trakassering og voldtekt. Den samme form for aktivisme var også å se under demonstrasjonene for den tyrkiske studenten Özgecan Aslan som ble brutalt voldtatt og drept tidligere i år.
De ulike gruppene diskuterte flere ulike problemstillinger og flere mente at det også handler om tilhørighet og spørsmål om identitet.
– Vi må lære gutter å få selvrespekt på andre måter enn ved å være den sterke parten, den som har makten. Det handler om identitet og mangel på tilhørighet i et samfunn. Mange vil søke til radikale miljøer dersom de opplever seg utstøtt eller ikke finner sin plass, sa Simon M. Valentine, deltaker og animatør for Özkal Lorentzens filmer.
Özkal Lorentzen forteller at hun har planer om å fortsette med workshopene utover høsten.
– Ved å møtes og dele refleksjoner kan vi forstå bedre. Jeg håper muslimske kjønnsaktivister vil få en sterkere stemme med tiden, sier hun.
[post_title] => – Vi må utfordre konservative stemmer
[post_excerpt] => Flere muslimer i Norge går i bresjen for et nytt ordskifte innen islam. Filmskaper Nefise Özkal Lorentzen ønsker å vekke et bredt engasjement mot mannsdominans blant både muslimer og ikke-muslimer.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => vi-ma-utfordre-konservative-stemmer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2015-08-25 09:00:00
[post_modified_gmt] => 2015-08-25 07:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/143113/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=29024 paywall=false title=– Vi må utfordre konservative stemmer\nstdClass Object
(
[ID] => 28966
[post_author] => 1801
[post_date] => 2015-09-11 07:31:00
[post_date_gmt] => 2015-09-11 05:31:00
[post_title] => – Du bør nok velge et norsk navn
[post_excerpt] => Hva bør man tenke på når man skal velge navn til sitt kommende barn?
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => du-bor-nok-velge-et-norsk-navn
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-06-28 07:09:22
[post_modified_gmt] => 2019-06-28 05:09:22
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/143210/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Jeg er i bursdagslag. I en vakker bakhage sitter jeg godt tilbakelent og nyter min alkoholfrie drink i det som sannsynligvis blir den siste festen på en god stund fremover. Jeg er syv måneder på vei og egentlig ikke så opptatt av å snakke om graviditeten og det som hører med, men med en rund kul på magen er temaet uunngåelig.
– Så, har dere funnet et navn enda?
Jeg nøler før jeg kikker bort på hun som spør.[caption id="attachment_77812" align="alignnone" width="610"]
Mohammad var det mest populære guttenavnet i Oslo i 2014.[/caption]
For oss har det vært irrelevant om barnet heter Bjørn eller Muhammed.
– Tja, nei. Det er litt komplisert, svarer jeg.[caption id="attachment_77813" align="alignnone" width="514"]
3 890 menn har Mohammad som første fornavn.[/caption]
På mammablogger og nettsider om graviditet står det mye rart, men én ting er faktisk sant: Det skal jammen ikke mye til før folk mener et eller annet om det navnet du ønsker å gi barnet ditt. Selv har jeg lært hva denne oppmerksomheten kan bety "the hard way".
Jeg kan bare snakke for meg og min mann, selv om jeg har en følelse av at dette navne-presset også føles av andre blivende foreldre. Det som var hovedkriteriet for oss da vi skulle velge navn, var at navnet var noe vi likte godt selv. Men for oss med røtter i mer enn én kultur, har jeg nå skjønt, finnes det overlegninger av helt andre dimensjoner. Man bør nemlig tenke på utfordringer et utenlandsk-klingende navn bringer med seg, har jeg fått vite. Er det lett å uttale? Vil barnet få problemer på skolen? Og mer dramatisk: Vil barnet diskrimineres på arbeidsmarkedet?
Arnfinn Midtbøen og Jon Rogstads forskning fra 2012 viser at det er rundt 25 prosent mindre sjanse å bli innkalt til intervju dersom du har et utenlandsk-klingende navn. En nyere studie som sosiologen Gunn Elisabeth Bireklund med flere har utført, viser en særlig skepsis til muslimske navn blant arbeidsgivere.
Journalister har også skrevet flere saker om unge som bytter fra sitt utenlandske navn til et mer norsk-klingende navn for å unngå diskriminering på jobbmarkedet. Årsaken skal være skepsis og usikkerhet fra arbeidsgivers side. Det spiller liten rolle med lang utdannelse, eller om man er født og oppvokst i Norge.
Tilbake på scratch
I utgangspunktet hadde jeg og min tyrkiske mann min kommet til enighet om et tyrkisk navn vi synes både klinger godt og har en fin betydning. Både han og jeg har tyrkiske navn, og da vi skrev ned forslag, var det stort sett tyrkiske navn som dukket opp. For oss har det også vært irrelevant om barnet heter Bjørn eller Muhammed. Tilknytning til landet det kommer til å vokse opp i, vil det føle uansett, har vi tenkt. Selv har jeg jo aldri følt meg mindre norsk fordi jeg har et tyrkisk navn.
I samtaler med familie og venner har vi derimot blitt bombardert med motargumenter. Det som er gjennomgående, er frykten for diskriminering og tilhørighetsforvirring.
– Han blir jo en del av to kulturer, derfor burde dere tenke på et norsk navn også!
– Vær pragmatisk, diskriminering er en realitet for folk med utenlandske navn!
– Hvordan skal barnet føle tilhørighet til Norge hvis det ikke har et norsk navn?
– Tenk om det ikke føler seg knyttet til navnets opprinnelse, du vil vel ikke tre en kultur nedover hodet på barnet ditt som det kanskje vil føle seg fremmed i?
Aldri hadde jeg trodd at det å skulle velge et navn skulle engasjere så mange. Diskusjonene som startet med lite spørsmål som "hva skal barnet hete?" utartet til spørsmål om integrering, diskriminering, identitet og tilhørighet.
For å få en forskers syn på problemstillingen, kontakter jeg kulturhistoriker og stipendiat Tony Sandset. Han befinner seg i USA, men finner tid til å diskutere temaet over epost og mener pragmatisk valg av navn handler om sosialt press og er noe vi ikke bør akseptere.
Symptom på et samfunnssproblem
– Det er naturlig å tenke på hvordan navnet uttales, men at man skal føye seg etter det som i realiteten er uttrykk for et samfunnsproblem, er ikke løsningen. Det å si at det er pragmatisk å gi barnet et såkalt norsk navn, er å erklære falitt. Man gir etter for et press som ikke bør være der.
Han mener man i Norge har en spesiell holdning til hva som anses som erke-norsk og spør seg når man skal innse at alle navn i Norge på ett eller annet tidspunkt må anses å være norske ettersom personene som bærer dem, er norske.
– Man kan selvfølgelig gi barnet et mellomnavn som er norsk, men på ett eller annet tidspunkt blir dette også en slags falitterklæring. Se på for eksempel USA, hva definerer et "amerikansk navn"? Det er tanken bak som er feil, at noen navn indikerer at man ikke er norsk. Når blir man norsk? spør han retorisk.
"Hvite" og "brune" fremmednavn
Jeg lurer på hva sosiologen Gunn Elisabeth Birkeland, som sammen andre forskere sendte ut fiktive CV-er for å sjekke diskriminering blant arbeidsgivere, tenker om konsekvensene av forskningen hun har gjort og får satt opp ett møte. På et romslig og svalt kontor på Blindern møter jeg en blid og engasjert vestlending.
– Altså, det er mindre diskriminering enn vi trodde på forhånd, men resultatene viser at sysselsetting tar noe lengre tid for minoriteter. Forskjellen mellom etnisk norske og minoriteter ligger på rundt ti prosentpoeng, og dette gjelder både for kvinner og menn.
Hun forteller at forskerteamet nå holder på å analysere intervjuer gjort med rundt 60 arbeidsgivere som vil gi en pekepinn på hvordan de sorterer jobbsøkerne.
– Vi er blant annet nysgjerrig på om søkere med pakistansk/muslimsk navn bare legges til side av arbeidsgiverne eller hva slags refleksjoner som faktisk gjøres.
Uenighet om pragmatikk
Resultatene Birkeland kommer med, er kanskje ikke oppsiktsvekkende, dog urovekkende. Jeg spør hva hun tenker er løsningen på dette problemet. Hvordan bør vi tenke rundt dette med navnegiving?
– Jo, nå skal du høre! Jeg holdt et foredrag om diskriminering i arbeidsmarkedet på "Åpen dag" her på Universitetet i Oslo. Etter foredraget kom det tre unge jenter med hijab bort til meg og spurte: ”Synes du vi burde skifte navn?”. Jeg ble litt overrasket ettersom dette var noe jeg egentlig ikke hadde tatt stilling til, noe jeg kanskje burde ettersom jeg har holdt på med dette forskningsprosjektet i lang tid.
[caption id="attachment_77965" align="alignright" width="240"]
[/caption] Birkeland forteller at hennes første magefølelse var at det ville hun ikke gjort selv.
– Man knytter seg jo til navnet sitt og det gir deg en identitet. Men så begynte jeg å tenke på en svensk studie om navnebytte som viste til at det var en økonomisk gevinst i å bytte til et mer typisk svensk navn. Historisk har jo også nordmenn som emigrerte til USA måttet endre eller amerikanisere navnene for å tilpasse seg. Det er selvfølgelig et veldig personlig spørsmål fordi det går på vår identitet, men jeg endte opp med å råde jentene til å vurdere om man kanskje burde være litt pragmatisk. For eksempel: Man kan beholde fornavn og etternavn, men kanskje ta et typisk norsk mellomnavn. Det kan tolkes som et tegn på vilje til integrering. Dette er selvfølgelig ikke en enkel sak, men jeg tror jeg selv ville tenkt gjennom ting dersom jeg hadde bodd i et annet land og skulle gi navn til mine barn, sier hun.
– Noen vil kanskje mene dette er assimilering. Er det slik at man nærmest må skifte identitet for å bli godtatt?
– Nei, det skal man ikke.
– Ok, la oss si at minoriteter velger å være pragmatiske og bytter eller legger til typiske norske navn, hvordan kan vi da samtidig utfordre noen arbeidsgiveres fordommer?
– Endring skjer ikke over natten, det tar tid. Jeg mener det er naivt å tro at man skal kunne utfordre et helt samfunn, for ikke å snakke om at det ansvaret som legges ufrivillig på barna. Som jeg til slutt endte med å råde jentene, så mener jeg at en ikke skal bytte ut sitt eget navn fordi det har med ens identitet å gjøre. Men det kan også være lurt å i hvert fall vurdere å legge til et norsk navn, for eksempel som mellomnavn. Det tror jeg vil skape nysgjerrighet blant arbeidsgivere. Man får jo ikke den sjansen hvis man aldri blir innkalt til intervju, sier hun.
Birkelunds syn på pragmatikk skiller seg fra kulturhistoriker Tony Sandset.
– Det å la seg knekke under vekten av et samfunnsproblem er ikke å være pragmatisk, men å gi etter for et normativt press om å assimileres og samtidig feie problemet under teppet. Det vi istedet burde gjøre er jo nettopp å ta opp kampen om når man er norsk, hva vil det si å være norsk, og sette en definitiv stopper for diskriminering, mener han.
Å utvide rammene?
– Hva med et internasjonalt navn? foreslår hun på festen.
Det første jeg gjør når jeg kommer hjem, er å google internasjonale babynavn. I Norge ligger for eksempel bibelske guttenavn som Lucas og Marcus på topp. For jenter er det tyske Emma, og svenske Linnea som er populært. Noen norrøne navn finnes også litt lenger ned på listen, men man kan jo kanskje spørre seg: hva er egentlig et norsk navn i dag?
Jeg tenker tilbake på det sosiologen Gunn Elisabeth Birkelund sa om fremtidsutsiktene for diskrimineringen på arbeidsmarkedet. Hun mente jo også arbeidsgivere nok ville tilpasse seg og bli mer åpne overfor utenlandske navn på søkere på sikt.
Broren min derimot er ikke enig. Han tror tvert imot at fremmedfrykten vil vokse med årene.
– Jeg vet at du ønsker forandring, men ikke gjør ungen din til et sosialt prosjekt, sier han.
Det kommentaren stikker. Bør jeg bite i meg stoltheten og innrømme at tiden ikke er moden for det skiftet jeg ønsker å se? Er det naivt å kjempe for et rausere og mer tolerant samfunn?
Jeg søker støtte hos min tyrkiske pappa, mannen jeg velger å tro jeg har fått mitt engasjement fra. Istedet blir jeg møtt med et paradoks. Han mener nemlig at ett norsk og ett tyrkisk navn er et perfekt kompromiss, samtidig som han selv har gitt sin egen datter et vaskekte tyrkisk navn.
– Vi syntes bare at navnet var så fint, tror ikke vi tenkte på det noe mer, svarer min norske mamma når jeg spør om hvorfor de ga meg navnet mitt.
Hun kikker bort på pappa som smiler lurt.
– Jo, det var nok sånn, sier han.
Akkurat, tenker jeg og kjenner at magefølelsen blir sterkere enn noen gang.
[author] => Sibel Thorsen Kocabas
[thumbnail] => 
[caption] => Barnet kommer snart. Men hva skal det hete? Og bør man virkelig velge et norsk navn "av pragmatiske grunner". Det er spørsmål som meldte seg hos vår skribent da terminen nærmer seg
[photographer] => Array
(
[0] => Creative Commons/Charlie Davidson
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 28966
[post_author] => 1801
[post_date] => 2015-09-11 07:31:00
[post_date_gmt] => 2015-09-11 05:31:00
[post_content] => Jeg er i bursdagslag. I en vakker bakhage sitter jeg godt tilbakelent og nyter min alkoholfrie drink i det som sannsynligvis blir den siste festen på en god stund fremover. Jeg er syv måneder på vei og egentlig ikke så opptatt av å snakke om graviditeten og det som hører med, men med en rund kul på magen er temaet uunngåelig.
– Så, har dere funnet et navn enda?
Jeg nøler før jeg kikker bort på hun som spør.[caption id="attachment_77812" align="alignnone" width="610"]Mohammad var det mest populære guttenavnet i Oslo i 2014.[/caption]
For oss har det vært irrelevant om barnet heter Bjørn eller Muhammed.
– Tja, nei. Det er litt komplisert, svarer jeg.[caption id="attachment_77813" align="alignnone" width="514"]3 890 menn har Mohammad som første fornavn.[/caption]
På mammablogger og nettsider om graviditet står det mye rart, men én ting er faktisk sant: Det skal jammen ikke mye til før folk mener et eller annet om det navnet du ønsker å gi barnet ditt. Selv har jeg lært hva denne oppmerksomheten kan bety "the hard way".
Jeg kan bare snakke for meg og min mann, selv om jeg har en følelse av at dette navne-presset også føles av andre blivende foreldre. Det som var hovedkriteriet for oss da vi skulle velge navn, var at navnet var noe vi likte godt selv. Men for oss med røtter i mer enn én kultur, har jeg nå skjønt, finnes det overlegninger av helt andre dimensjoner. Man bør nemlig tenke på utfordringer et utenlandsk-klingende navn bringer med seg, har jeg fått vite. Er det lett å uttale? Vil barnet få problemer på skolen? Og mer dramatisk: Vil barnet diskrimineres på arbeidsmarkedet?
Arnfinn Midtbøen og Jon Rogstads forskning fra 2012 viser at det er rundt 25 prosent mindre sjanse å bli innkalt til intervju dersom du har et utenlandsk-klingende navn. En nyere studie som sosiologen Gunn Elisabeth Bireklund med flere har utført, viser en særlig skepsis til muslimske navn blant arbeidsgivere.
Journalister har også skrevet flere saker om unge som bytter fra sitt utenlandske navn til et mer norsk-klingende navn for å unngå diskriminering på jobbmarkedet. Årsaken skal være skepsis og usikkerhet fra arbeidsgivers side. Det spiller liten rolle med lang utdannelse, eller om man er født og oppvokst i Norge.
Tilbake på scratch
I utgangspunktet hadde jeg og min tyrkiske mann min kommet til enighet om et tyrkisk navn vi synes både klinger godt og har en fin betydning. Både han og jeg har tyrkiske navn, og da vi skrev ned forslag, var det stort sett tyrkiske navn som dukket opp. For oss har det også vært irrelevant om barnet heter Bjørn eller Muhammed. Tilknytning til landet det kommer til å vokse opp i, vil det føle uansett, har vi tenkt. Selv har jeg jo aldri følt meg mindre norsk fordi jeg har et tyrkisk navn.
I samtaler med familie og venner har vi derimot blitt bombardert med motargumenter. Det som er gjennomgående, er frykten for diskriminering og tilhørighetsforvirring.
– Han blir jo en del av to kulturer, derfor burde dere tenke på et norsk navn også!
– Vær pragmatisk, diskriminering er en realitet for folk med utenlandske navn!
– Hvordan skal barnet føle tilhørighet til Norge hvis det ikke har et norsk navn?
– Tenk om det ikke føler seg knyttet til navnets opprinnelse, du vil vel ikke tre en kultur nedover hodet på barnet ditt som det kanskje vil føle seg fremmed i?
Aldri hadde jeg trodd at det å skulle velge et navn skulle engasjere så mange. Diskusjonene som startet med lite spørsmål som "hva skal barnet hete?" utartet til spørsmål om integrering, diskriminering, identitet og tilhørighet.
For å få en forskers syn på problemstillingen, kontakter jeg kulturhistoriker og stipendiat Tony Sandset. Han befinner seg i USA, men finner tid til å diskutere temaet over epost og mener pragmatisk valg av navn handler om sosialt press og er noe vi ikke bør akseptere.
Symptom på et samfunnssproblem
– Det er naturlig å tenke på hvordan navnet uttales, men at man skal føye seg etter det som i realiteten er uttrykk for et samfunnsproblem, er ikke løsningen. Det å si at det er pragmatisk å gi barnet et såkalt norsk navn, er å erklære falitt. Man gir etter for et press som ikke bør være der.
Han mener man i Norge har en spesiell holdning til hva som anses som erke-norsk og spør seg når man skal innse at alle navn i Norge på ett eller annet tidspunkt må anses å være norske ettersom personene som bærer dem, er norske.
– Man kan selvfølgelig gi barnet et mellomnavn som er norsk, men på ett eller annet tidspunkt blir dette også en slags falitterklæring. Se på for eksempel USA, hva definerer et "amerikansk navn"? Det er tanken bak som er feil, at noen navn indikerer at man ikke er norsk. Når blir man norsk? spør han retorisk.
"Hvite" og "brune" fremmednavn
Jeg lurer på hva sosiologen Gunn Elisabeth Birkeland, som sammen andre forskere sendte ut fiktive CV-er for å sjekke diskriminering blant arbeidsgivere, tenker om konsekvensene av forskningen hun har gjort og får satt opp ett møte. På et romslig og svalt kontor på Blindern møter jeg en blid og engasjert vestlending.
– Altså, det er mindre diskriminering enn vi trodde på forhånd, men resultatene viser at sysselsetting tar noe lengre tid for minoriteter. Forskjellen mellom etnisk norske og minoriteter ligger på rundt ti prosentpoeng, og dette gjelder både for kvinner og menn.
Hun forteller at forskerteamet nå holder på å analysere intervjuer gjort med rundt 60 arbeidsgivere som vil gi en pekepinn på hvordan de sorterer jobbsøkerne.
– Vi er blant annet nysgjerrig på om søkere med pakistansk/muslimsk navn bare legges til side av arbeidsgiverne eller hva slags refleksjoner som faktisk gjøres.
Uenighet om pragmatikk
Resultatene Birkeland kommer med, er kanskje ikke oppsiktsvekkende, dog urovekkende. Jeg spør hva hun tenker er løsningen på dette problemet. Hvordan bør vi tenke rundt dette med navnegiving?
– Jo, nå skal du høre! Jeg holdt et foredrag om diskriminering i arbeidsmarkedet på "Åpen dag" her på Universitetet i Oslo. Etter foredraget kom det tre unge jenter med hijab bort til meg og spurte: ”Synes du vi burde skifte navn?”. Jeg ble litt overrasket ettersom dette var noe jeg egentlig ikke hadde tatt stilling til, noe jeg kanskje burde ettersom jeg har holdt på med dette forskningsprosjektet i lang tid.
[caption id="attachment_77965" align="alignright" width="240"]
[/caption] Birkeland forteller at hennes første magefølelse var at det ville hun ikke gjort selv.
– Man knytter seg jo til navnet sitt og det gir deg en identitet. Men så begynte jeg å tenke på en svensk studie om navnebytte som viste til at det var en økonomisk gevinst i å bytte til et mer typisk svensk navn. Historisk har jo også nordmenn som emigrerte til USA måttet endre eller amerikanisere navnene for å tilpasse seg. Det er selvfølgelig et veldig personlig spørsmål fordi det går på vår identitet, men jeg endte opp med å råde jentene til å vurdere om man kanskje burde være litt pragmatisk. For eksempel: Man kan beholde fornavn og etternavn, men kanskje ta et typisk norsk mellomnavn. Det kan tolkes som et tegn på vilje til integrering. Dette er selvfølgelig ikke en enkel sak, men jeg tror jeg selv ville tenkt gjennom ting dersom jeg hadde bodd i et annet land og skulle gi navn til mine barn, sier hun.
– Noen vil kanskje mene dette er assimilering. Er det slik at man nærmest må skifte identitet for å bli godtatt?
– Nei, det skal man ikke.
– Ok, la oss si at minoriteter velger å være pragmatiske og bytter eller legger til typiske norske navn, hvordan kan vi da samtidig utfordre noen arbeidsgiveres fordommer?
– Endring skjer ikke over natten, det tar tid. Jeg mener det er naivt å tro at man skal kunne utfordre et helt samfunn, for ikke å snakke om at det ansvaret som legges ufrivillig på barna. Som jeg til slutt endte med å råde jentene, så mener jeg at en ikke skal bytte ut sitt eget navn fordi det har med ens identitet å gjøre. Men det kan også være lurt å i hvert fall vurdere å legge til et norsk navn, for eksempel som mellomnavn. Det tror jeg vil skape nysgjerrighet blant arbeidsgivere. Man får jo ikke den sjansen hvis man aldri blir innkalt til intervju, sier hun.
Birkelunds syn på pragmatikk skiller seg fra kulturhistoriker Tony Sandset.
– Det å la seg knekke under vekten av et samfunnsproblem er ikke å være pragmatisk, men å gi etter for et normativt press om å assimileres og samtidig feie problemet under teppet. Det vi istedet burde gjøre er jo nettopp å ta opp kampen om når man er norsk, hva vil det si å være norsk, og sette en definitiv stopper for diskriminering, mener han.
Å utvide rammene?
– Hva med et internasjonalt navn? foreslår hun på festen.
Det første jeg gjør når jeg kommer hjem, er å google internasjonale babynavn. I Norge ligger for eksempel bibelske guttenavn som Lucas og Marcus på topp. For jenter er det tyske Emma, og svenske Linnea som er populært. Noen norrøne navn finnes også litt lenger ned på listen, men man kan jo kanskje spørre seg: hva er egentlig et norsk navn i dag?
Jeg tenker tilbake på det sosiologen Gunn Elisabeth Birkelund sa om fremtidsutsiktene for diskrimineringen på arbeidsmarkedet. Hun mente jo også arbeidsgivere nok ville tilpasse seg og bli mer åpne overfor utenlandske navn på søkere på sikt.
Broren min derimot er ikke enig. Han tror tvert imot at fremmedfrykten vil vokse med årene.
– Jeg vet at du ønsker forandring, men ikke gjør ungen din til et sosialt prosjekt, sier han.
Det kommentaren stikker. Bør jeg bite i meg stoltheten og innrømme at tiden ikke er moden for det skiftet jeg ønsker å se? Er det naivt å kjempe for et rausere og mer tolerant samfunn?
Jeg søker støtte hos min tyrkiske pappa, mannen jeg velger å tro jeg har fått mitt engasjement fra. Istedet blir jeg møtt med et paradoks. Han mener nemlig at ett norsk og ett tyrkisk navn er et perfekt kompromiss, samtidig som han selv har gitt sin egen datter et vaskekte tyrkisk navn.
– Vi syntes bare at navnet var så fint, tror ikke vi tenkte på det noe mer, svarer min norske mamma når jeg spør om hvorfor de ga meg navnet mitt.
Hun kikker bort på pappa som smiler lurt.
– Jo, det var nok sånn, sier han.
Akkurat, tenker jeg og kjenner at magefølelsen blir sterkere enn noen gang.
[post_title] => – Du bør nok velge et norsk navn
[post_excerpt] => Hva bør man tenke på når man skal velge navn til sitt kommende barn?
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => du-bor-nok-velge-et-norsk-navn
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-06-28 07:09:22
[post_modified_gmt] => 2019-06-28 05:09:22
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/143210/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=28966 paywall=false title=– Du bør nok velge et norsk navn\nstdClass Object
(
[ID] => 28880
[post_author] => 626
[post_date] => 2015-10-02 12:00:00
[post_date_gmt] => 2015-10-02 10:00:00
[post_title] => – Vi skal fungere som døråpnere
[post_excerpt] => Kuben skoles minoritetsspråklige opplæring satser ikke bare på tall og bokstaver, men også på å lære bort verdier.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => vi-skal-fungere-som-dorapnere
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-06-29 10:04:05
[post_modified_gmt] => 2019-06-29 08:04:05
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/146087/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Å gå på skolen handler også om å lære holdninger som gjør at man kan klare seg i dagens Norge, sier fungerende avdelingsleder på minoritetsspråklig opplæring på skolen, Anne Marie Moen.
Tilsammen går det 300 elever på skolens tilbud for minoritetsspråklige, for det meste asylsøkere og flyktninger fra ulike verdensdeler.
– Vi starter hver høst med ca. 150, og så øker det utover skoleåret, siden vi har løpende inntak. Vi har bestemte opptaksdatoer, hvor vi tar inn nye elever og oppretter nye klasser. For oss er det en klar målsetning å få elevene inn i opplæringen så fort som mulig.[caption id="attachment_77704" align="alignnone" width="696"]
Fremtidens arbeidstakere: Nabila (17, nærmest i bildet), vil utdanne seg til psykolog, mens Javid, ønsker å finne jobb i et håndverksyrke.[/caption]
Vi ser det som essensielt at man ikke bare får inn språk, men også god kunnskap om det norske samfunnet.
Samfunnskunnskap på pensumet
For Omar Drammeh, minoritetsrådgiver i IMDi, er det selvfølgelig også viktig at Kuben har samfunnskunnskap på pensumet.
– Vi ser det som essensielt at man ikke bare får inn språk, men også god kunnskap om det norske samfunnet, slik at man kjenner sine rettigheter og plikter som borger i dette landet. Det ser vi på som integreringsfremmende arbeid med langsiktig virkning.
Anne Marie Moen påpeker opplæringen på Kuben som et viktig grunnlag.
– Vi gir elevene et godt grunnlag for å søke seg til videre utdanning eller jobbopplæring. Tryggheten de etablerer i løpet av det året de går her, er i så måte veldig viktig. Flesteparten av våre elever klarer å komme seg videre. Vi har lav frafallsprosent, og når frafall forekommer, handler det oftest om at man enten har reist tilbake til hjemlandet, eller har funnet seg en jobb.
– Satsingen vår går mye på karriereveiledning. Fra dag én som den enkelte elev går på skolen snakker vi om veien videre og muligheter. Det tror jeg gir sterkere tilhørighet til samfunnet.
Ekstrem kontroll
De siste årene har myndigheter og press viet mer oppmerksomhet til problemene ungdom opplever når det er ekstrem sosial kontroll i familiene. Både Drammeh og Moen har måttet takle i sine jobber.
– Hvor viktige mener dere skoler som Kuben er for å motvirke ekstrem sosial kontroll?
– Skolen er helt klart viktig. Streng sosial kontroll er et mange temaer vi tar opp, som blant annet respekt og likeverd. Vi snakker om det å leve sammen i et åpent samfunn, sier Moen.
Viljen til å komme seg videre i livet
Inne i et av klasserommene møter vi to av elevene. 17-åringene Javid og Nabila, hendholdsvis med opprinnelse fra Afghanistan og Somalia.
– Jeg synes det går greit med å lære norsk, men det tar sin tid. Vi har heldigvis gode lærere, gode medelever og et godt studiemiljø som hjelper oss, sier Javid.
Hva har dere lyst til å bli, etter at dere blir ferdig her på Kuben?
– Jeg kunne godt tenke meg å bli psykolog. Jeg liker å snakke og jobbe med mennesker, sier Nabila.
– For meg er det et eller annet innenfor et håndverksyrke, kanskje ta opp elektrofag, svarer Javid.
Nabila forteller videre at det ligger både styrker og utfordringer i å gå i en klasse sammen med medelever fra ulike land og kulturer.
– Å bli kjent med folk fra så ulike land er spennende, og gjør at vi får et klassemiljø hvor vi lærer av hverandre. Noen ganger kan det være litt vanskelig å kommunisere med noen, fordi de har et språknivå som gjør at de henger litt etter, og da må vi trå til og hjelpe, forklarer 17-åringen.
Fakta:
Kuben videregående skole tilbyr
- norskopplæring for minoritetsspråklige elever fra 16 til 19 år og
- forberedende Vg1 for minoritetselever
Innhold i opplæringen for minoritetsspråklige:
- Språklig tilrettelagt opplæring.
- Elevene går i egen gruppe for minoritetsspråklige elever i fellesfagene.
- Fagene norsk og engelsk er styrket. Det blir derfor noen færre timer i programfag enn det andre elever har.
- På Vg2 og Vg3 leser elevene programfag sammen med skolens øvrige elever, mens de får opplæring i fellesfag i egen gruppe. Elevene har mulighet til å velge å gå opp til privatisteksamen i sitt morsmål dersom Utdanningsdirektoratet setter opp eksamen i faget. Hvis ikke, må eleven ta eksamen i et fremmedspråk. Skolen melder elevene opp til privatisteksamen.
Kilder: Kuben vgs, vilbli.no, utdanning.no
[author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Samfunn, språk og gode holdninger: Kuben videregående ettårskurs skal hjelpe unge nyankomne å komme seg på bena og etablere tilhørighet til det norske samfunnet (F.v., Anne Marie Moen, fungerende avdelingsleder på minoritetsspråklig opplæring, og Omar Drammeh, minoritetsrådgiver i IMDi).
[photographer] => Array
(
[0] => Claudio Castello
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 28880
[post_author] => 626
[post_date] => 2015-10-02 12:00:00
[post_date_gmt] => 2015-10-02 10:00:00
[post_content] => – Å gå på skolen handler også om å lære holdninger som gjør at man kan klare seg i dagens Norge, sier fungerende avdelingsleder på minoritetsspråklig opplæring på skolen, Anne Marie Moen.
Tilsammen går det 300 elever på skolens tilbud for minoritetsspråklige, for det meste asylsøkere og flyktninger fra ulike verdensdeler.
– Vi starter hver høst med ca. 150, og så øker det utover skoleåret, siden vi har løpende inntak. Vi har bestemte opptaksdatoer, hvor vi tar inn nye elever og oppretter nye klasser. For oss er det en klar målsetning å få elevene inn i opplæringen så fort som mulig.[caption id="attachment_77704" align="alignnone" width="696"]Fremtidens arbeidstakere: Nabila (17, nærmest i bildet), vil utdanne seg til psykolog, mens Javid, ønsker å finne jobb i et håndverksyrke.[/caption]
Vi ser det som essensielt at man ikke bare får inn språk, men også god kunnskap om det norske samfunnet.
Samfunnskunnskap på pensumet
For Omar Drammeh, minoritetsrådgiver i IMDi, er det selvfølgelig også viktig at Kuben har samfunnskunnskap på pensumet.
– Vi ser det som essensielt at man ikke bare får inn språk, men også god kunnskap om det norske samfunnet, slik at man kjenner sine rettigheter og plikter som borger i dette landet. Det ser vi på som integreringsfremmende arbeid med langsiktig virkning.
Anne Marie Moen påpeker opplæringen på Kuben som et viktig grunnlag.
– Vi gir elevene et godt grunnlag for å søke seg til videre utdanning eller jobbopplæring. Tryggheten de etablerer i løpet av det året de går her, er i så måte veldig viktig. Flesteparten av våre elever klarer å komme seg videre. Vi har lav frafallsprosent, og når frafall forekommer, handler det oftest om at man enten har reist tilbake til hjemlandet, eller har funnet seg en jobb.
– Satsingen vår går mye på karriereveiledning. Fra dag én som den enkelte elev går på skolen snakker vi om veien videre og muligheter. Det tror jeg gir sterkere tilhørighet til samfunnet.
Ekstrem kontroll
De siste årene har myndigheter og press viet mer oppmerksomhet til problemene ungdom opplever når det er ekstrem sosial kontroll i familiene. Både Drammeh og Moen har måttet takle i sine jobber.
– Hvor viktige mener dere skoler som Kuben er for å motvirke ekstrem sosial kontroll?
– Skolen er helt klart viktig. Streng sosial kontroll er et mange temaer vi tar opp, som blant annet respekt og likeverd. Vi snakker om det å leve sammen i et åpent samfunn, sier Moen.
Viljen til å komme seg videre i livet
Inne i et av klasserommene møter vi to av elevene. 17-åringene Javid og Nabila, hendholdsvis med opprinnelse fra Afghanistan og Somalia.
– Jeg synes det går greit med å lære norsk, men det tar sin tid. Vi har heldigvis gode lærere, gode medelever og et godt studiemiljø som hjelper oss, sier Javid.
Hva har dere lyst til å bli, etter at dere blir ferdig her på Kuben?
– Jeg kunne godt tenke meg å bli psykolog. Jeg liker å snakke og jobbe med mennesker, sier Nabila.
– For meg er det et eller annet innenfor et håndverksyrke, kanskje ta opp elektrofag, svarer Javid.
Nabila forteller videre at det ligger både styrker og utfordringer i å gå i en klasse sammen med medelever fra ulike land og kulturer.
– Å bli kjent med folk fra så ulike land er spennende, og gjør at vi får et klassemiljø hvor vi lærer av hverandre. Noen ganger kan det være litt vanskelig å kommunisere med noen, fordi de har et språknivå som gjør at de henger litt etter, og da må vi trå til og hjelpe, forklarer 17-åringen.
Fakta:
Kuben videregående skole tilbyr
- norskopplæring for minoritetsspråklige elever fra 16 til 19 år og
- forberedende Vg1 for minoritetselever
Innhold i opplæringen for minoritetsspråklige:
- Språklig tilrettelagt opplæring.
- Elevene går i egen gruppe for minoritetsspråklige elever i fellesfagene.
- Fagene norsk og engelsk er styrket. Det blir derfor noen færre timer i programfag enn det andre elever har.
- På Vg2 og Vg3 leser elevene programfag sammen med skolens øvrige elever, mens de får opplæring i fellesfag i egen gruppe. Elevene har mulighet til å velge å gå opp til privatisteksamen i sitt morsmål dersom Utdanningsdirektoratet setter opp eksamen i faget. Hvis ikke, må eleven ta eksamen i et fremmedspråk. Skolen melder elevene opp til privatisteksamen.
Kilder: Kuben vgs, vilbli.no, utdanning.no
[post_title] => – Vi skal fungere som døråpnere [post_excerpt] => Kuben skoles minoritetsspråklige opplæring satser ikke bare på tall og bokstaver, men også på å lære bort verdier. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => vi-skal-fungere-som-dorapnere [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-06-29 10:04:05 [post_modified_gmt] => 2019-06-29 08:04:05 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/146087/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=28880 paywall=false title=– Vi skal fungere som døråpnere\nstdClass Object ( [ID] => 152919 [post_author] => 1 [post_date] => 2019-07-05 11:01:52 [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:01:52 [post_title] => Om Oss [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => om-oss-2 [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-07-11 06:30:54 [post_modified_gmt] => 2019-07-11 04:30:54 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152919 [menu_order] => 0 [post_type] => page [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] => Utrop er ikke-partipolitisk og er religiøs uavhengig avis. Vi arbeider i tråd med Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Utrop driver seriøs og kritisk journalistikk, og fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt. Hovedaktiviteten er å publisere nyheter, aktualiteter og debatt som angår det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet. Utrop går ut i feltet, intervjuer og tar aktiv del i samfunnsspørsmål. Utrop fungerer som en arena der lesere kan holde oppdatert om samfunnsutviklingen, dele sine erfaringer og få kunnskap og nettverk. Utrops mål er å samle mennesker med all etnisk bakgrunn, også nordmenn under et flerkulturelt grunnlag og på like vilkår for å få til et tolerant samfunn med respekt for mangfoldet. Utrop vil bidra til et samfunn fritt for rasisme og fordommer, til et demokratisk, liberalt og pluralistisk samfunn, basert på likeverd mellom kjønn, legning og etnisk- og religiøs bakgrunn og humanistisk etikk, menneskesyn og virkelighetsforståelse. Utrop er en selvstendig mediebedrift basert på et ideelt grunnlag og uten noen form for kommersielle hensikter, men som alle andre mediebedrifter er vi avhengig av annonseinntekter for overlevelsen av avisen. Utrops redaksjonelle aktiviteter er et resultat av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og innholdet er uten bindinger til utenforstående interesser. Innsending av stoff er samtidig et aksept for Utrops publiseringsvilkår: Generelle vilkår Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet Copyright © Utrop.no Utrop står ikke ansvarlig for meningsytringer som kommer frem i debattartikler, intervjuer og andre individuelt innsendte artikler. [author] => utrop [thumbnail] => [caption] => [photographer] => [video] => Array ( ) [post_meta] => stdClass Object ( [ID] => 152919 [post_author] => 1 [post_date] => 2019-07-05 11:01:52 [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:01:52 [post_content] => Utrop er ikke-partipolitisk og er religiøs uavhengig avis. Vi arbeider i tråd med Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Utrop driver seriøs og kritisk journalistikk, og fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt. Hovedaktiviteten er å publisere nyheter, aktualiteter og debatt som angår det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet. Utrop går ut i feltet, intervjuer og tar aktiv del i samfunnsspørsmål. Utrop fungerer som en arena der lesere kan holde oppdatert om samfunnsutviklingen, dele sine erfaringer og få kunnskap og nettverk. Utrops mål er å samle mennesker med all etnisk bakgrunn, også nordmenn under et flerkulturelt grunnlag og på like vilkår for å få til et tolerant samfunn med respekt for mangfoldet. Utrop vil bidra til et samfunn fritt for rasisme og fordommer, til et demokratisk, liberalt og pluralistisk samfunn, basert på likeverd mellom kjønn, legning og etnisk- og religiøs bakgrunn og humanistisk etikk, menneskesyn og virkelighetsforståelse. Utrop er en selvstendig mediebedrift basert på et ideelt grunnlag og uten noen form for kommersielle hensikter, men som alle andre mediebedrifter er vi avhengig av annonseinntekter for overlevelsen av avisen. Utrops redaksjonelle aktiviteter er et resultat av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og innholdet er uten bindinger til utenforstående interesser. Innsending av stoff er samtidig et aksept for Utrops publiseringsvilkår: Generelle vilkår Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet Copyright © Utrop.no Utrop står ikke ansvarlig for meningsytringer som kommer frem i debattartikler, intervjuer og andre individuelt innsendte artikler. [post_title] => Om Oss [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => om-oss-2 [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-07-11 06:30:54 [post_modified_gmt] => 2019-07-11 04:30:54 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152919 [menu_order] => 0 [post_type] => page [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=152919 paywall=false title=Om Oss\nstdClass Object ( [ID] => 152921 [post_author] => 1 [post_date] => 2019-07-05 11:03:56 [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:03:56 [post_title] => Annonsér [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => annonser-2 [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2026-02-19 14:51:34 [post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:51:34 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152921 [menu_order] => 0 [post_type] => page [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] => Annonsering i Utrop 1/4 side: Liggende: 228 x 80 mm eller stående: 111 x 162 mm 1/2 side: Liggende: 228 x 162 mm eller stående: 111 x 330 mm 1/1 side: 228 x 330 mm Web-banner på www.utrop.no Bannerstørrelser (bredde x høyde i piksler) Utrop.no: 768x150, 250x150, 180x400, 468x400. Besøkstall Kontakt oss for oppdaterte tall.
Prisene gjelder for annonsering på utrop.no eller mixcity.no. Annonsering på begge sidene gir en rabattert pakkepris.
Tekstannonse i Utrop sine nyhetsbrev
Kontakt oss for pris: annonse@utrop.no Utrop kan også inkludere bilde/logo i annonsen (pris etter avtale). Annonsering over en sammenhengende periode gir rabattert pris. Vi kan også tilby spesialplassering av annonsen og annonsering via Facebook til våre lesere. [author] => utrop [thumbnail] => [caption] => [photographer] => [video] => Array ( ) [post_meta] => stdClass Object ( [ID] => 152921 [post_author] => 1 [post_date] => 2019-07-05 11:03:56 [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:03:56 [post_content] => Annonsering i Utrop 1/4 side: Liggende: 228 x 80 mm eller stående: 111 x 162 mm 1/2 side: Liggende: 228 x 162 mm eller stående: 111 x 330 mm 1/1 side: 228 x 330 mm Web-banner på www.utrop.no Bannerstørrelser (bredde x høyde i piksler) Utrop.no: 768x150, 250x150, 180x400, 468x400. Besøkstall Kontakt oss for oppdaterte tall.Prisene gjelder for annonsering på utrop.no eller mixcity.no. Annonsering på begge sidene gir en rabattert pakkepris.
Tekstannonse i Utrop sine nyhetsbrev
Kontakt oss for pris: annonse@utrop.no Utrop kan også inkludere bilde/logo i annonsen (pris etter avtale). Annonsering over en sammenhengende periode gir rabattert pris. Vi kan også tilby spesialplassering av annonsen og annonsering via Facebook til våre lesere. [post_title] => Annonsér [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => annonser-2 [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2026-02-19 14:51:34 [post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:51:34 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152921 [menu_order] => 0 [post_type] => page [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=152921 paywall=false title=Annonsér\nstdClass Object ( [ID] => 152923 [post_author] => 1 [post_date] => 2019-07-05 11:04:53 [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:04:53 [post_title] => Abonnér [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => abonner [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2026-02-19 14:50:34 [post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:50:34 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152923 [menu_order] => 0 [post_type] => page [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>