REQUEST_URI=/2018/28/norsk-folkehjelp-frykter-for-minoriteter-i-colombia
activeUser=false
adminPreview=false
loggedUser=false
proArtReAcc=false
hashKey=false
session digitalAccess=NULL
postList count=31
stdClass Object
(
[ID] => 158222
[post_author] => 1208
[post_date] => 2019-07-11 05:29:35
[post_date_gmt] => 2019-07-11 03:29:35
[post_title] => Footer
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => footer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-07-25 05:00:21
[post_modified_gmt] => 2019-07-25 03:00:21
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=158222
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Kontaktinfo:
Telefon : 22 04 14 60
Utrop.no © utrop@utrop.no
Published using EasyPublishNow by Portu Media & Communication AS.
[author] => jasohan paramalingam
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=158222 paywall=false title=Footer\nstdClass Object
(
[ID] => 180887
[post_author] => 3529
[post_date] => 2018-07-26 05:50:01
[post_date_gmt] => 2018-07-26 03:50:01
[post_title] => Forside av utgave 28-2018
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => forside-av-utgave-28-2018
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-19 05:55:57
[post_modified_gmt] => 2019-09-19 03:55:57
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=180887
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] =>
[author] => a a
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=180887 paywall=false title=Forside av utgave 28-2018\nstdClass Object
(
[ID] => 33532
[post_author] => 1247
[post_date] => 2018-07-11 17:00:00
[post_date_gmt] => 2018-07-11 15:00:00
[post_title] => Utlendingsnemnda saksøkt i 80 til 90 saker
[post_excerpt] => Fra januar til juli 2018 har Utlendingsnemnda (UNE) blitt saksøkt i 80 til 90 saker. I flere av sakene kan det være flere saksøkere.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => utlendingsnemnda-saksokt-i-80-til-90-saker
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-11 17:00:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-11 15:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/145436/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Seniorrådgiver John Vige Pedersen i Oslo tingrett tar forbehold for eventuelle registreringsfeil, da de endelige tallene ikke blir oppsummert før årsmeldingen for dette året.
– Men tallet gir et realistisk bilde, sier han til Adresseavisen.
I 2017 kom det inn 152 søksmål mot Utlendingsnemnda. Det er en økning på 6 prosent sammenlignet med året før, da var antallet 143.
Sivilombudsmannen behandler hvert år en god del saker som gjelder avgjørelser fra UNE.
– I 2017 avsluttet vi behandlingen av 91 klager rettet mot UNE. Av disse endte to saker med kritikk eller påpekning av feil, opplyser kontorsjef Gustav Haver hos Sivilombudsmannen.
Ifølge UNE har det ikke vært en økning i antall søksmål mot nemnda.
– UNE har per juli 2018 blitt stevnet i 80 til 90 saker. Dette er det samme som det gjennomsnittlige antallet søksmål de siste sju årene. Altså ingen økning, men heller ingen nedgang, sier fungerende seksjonssjef Ingvild Bjørlin Solberg.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => Tilbake til normaliteten: her i området rundt Oslo City-kvartalet i Stenersgata har Utlendingsnemda (UNE) sine kontorer. Området ble evakuert i et kort tidsrom i ettermiddag etter et mistenkelig pakkefunn. Bildet er tatt etter avsperringsaksjonen ble avblåst.
[photographer] => Array
(
[0] => Claudio Castello
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33532 paywall=false title=Utlendingsnemnda saksøkt i 80 til 90 saker\nstdClass Object
(
[ID] => 33514
[post_author] => 1247
[post_date] => 2018-07-06 11:00:00
[post_date_gmt] => 2018-07-06 09:00:00
[post_title] => UDI: Familieinnvandringen går ned
[post_excerpt] => Antall personer som har søkt om familieinnvandring så langt i år, er det laveste på fem år, opplyser Utlendingsdirektoratet.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => udi-familieinnvandringen-gar-ned
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-06 11:00:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-06 09:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/145423/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => UDI la torsdag fram halvårstallene for innvandring til Norge. Statistikken viser blant annet at 17 prosent færre har søkt om familiegjenforening så langt i år sammenlignet med samme periode i fjor.
Nedgangen skyldes først og fremst at det har kommet færre asylsøkere til Norge de siste to årene.
Så langt i år har 5.622 familiemedlemmer fått komme til Norge.
Samtidig stiger tallet på ikke-europeere som søker arbeidstillatelse etter å ha fått jobb i Norge, for tredje år på rad. I første halvår i år fikk 5.238 personer fra land utenfor EU og EØS arbeidstillatelse i Norge, en økning på 10 prosent fra tilsvarende periode i fjor.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => UDI rapporterer en nedgang i antall flyktninger som bes bosettes i blandt annet Asker og Bærum.
[photographer] => Array
(
[0] => Wikimedia Commons
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33514 paywall=false title=UDI: Familieinnvandringen går ned\nstdClass Object
(
[ID] => 33516
[post_author] => 1247
[post_date] => 2018-07-07 12:00:00
[post_date_gmt] => 2018-07-07 10:00:00
[post_title] => Tolkeforeningen bekymret for falske tolker på sykehus
[post_excerpt] => En person uten de riktige kvalifikasjonene, skal ha gitt seg ut for å være tolk på Oslo universitetssykehus. Tolkeforeningen er bekymret.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => tolkeforeningen-bekymret-for-falske-tolker-pa-sykehus
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-07 12:00:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-07 10:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/145426/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – I verste fall kan noen dø, sier foreningens nestleder Urszula Srebrowska til Klassekampen. Hun er også statsautorisert tolk tilknyttet Tolkesentralen.
Ved to ulike anledninger skal en tolkekollega ha sendt en person uten tolkekvalifikasjoner i sitt eget navn til et oppdrag på Oslo universitetssykehus, noe Srebrowska reagerer kraftig på.
– Det er helt uakseptabelt, et fullstendig brudd på tillit, og på ingen måte forenlig med etikken, sier hun.
Srebrowska etterlyser også en regulering av tolkebransjen.
– Det er nødvendig med et tolketilsyn som kan overvåke bransjen og behandle klager.
Av 672.000 tolkeoppdrag utført i offentlig sektor i 2016 var bare 30 prosent av dem utført av en kvalifisert tolk. De mest etterspurte språkene i 2016 var arabisk, tigrinja, somali, dari og pashto.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => Oslo universitetssykehus har kommet i gang med sitt prøveprosjekt hvor de har anonymiserte jobbsøknader.
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33516 paywall=false title=Tolkeforeningen bekymret for falske tolker på sykehus\nstdClass Object
(
[ID] => 33555
[post_author] => 0
[post_date] => 2018-07-29 12:00:00
[post_date_gmt] => 2018-07-29 10:00:00
[post_title] => Rasismen som en del av vår hverdag
[post_excerpt] => Det hjelper ikke at vi den 22. juli hvert år står sammen og sier "vi skal aldri glemme", når vi tillater at grensene for hatytringer utvides hver eneste dag, skriver Laial Janet Ayoub i dette innlegget.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => rasismen-som-en-del-av-var-hverdag
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-29 12:00:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-29 10:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/148639/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Du sitter i stuen din en kveld og scroller gjennom Facebook på mobilen din. Dagblandet har postet en nyhet om at Kadafi Zaman er brutalt slått ned og arrestert av politiet i Pakistan. Dagbladet oppfordrer til saklighet, men kommentarene der er alt annet enn saklige:
"Håper han blir der."
"Han skal være fornøyd med å være tilbake i sitt hjemland der han hører hjemme, her skal han iallefall ikke være."
"Håper han blir der resten av livet."
"Må vel være mange pakistaner i Norge der kan byttes med."
Automatisk er du en av to grupper, enten er du enig i denne hetsen og rasismen, og smiler av at noen skriver slikt, eller så er du i mot.
Om du er i mot så blir du irritert, kanskje til og med sint. Du reagerer med et sinnafjes på kommentarene. Kanskje tar du screenshots. I noen tilfeller kommenterer du også. Men så…. du scroller videre, leser andre innlegg som er hyggeligere og ser på sommerbilder som dine venner har postet.
Noen få timer senere, er saken glemt.
Hvorfor er det slik?
Det har blitt slik fordi denne rasismen dessverre har blitt altfor vanlig å se. Har du en annen hudfarge, et annerledes navn, et gitt politisk ståsted eller kler deg på en bestemt måte, så er denne type hets og rasisme noe du lever med hver eneste dag. Hets og rasisme er over alt og så vanlig at vi ikke lenger reagerer slik vi bør.
Og hva skal man reagere med?
Loven sier jo at hets og trusler er straffbart, men vi erfarer gang på gang at politiet henlegger de fleste slike anmeldelser. Langt verre saker enn dette blir også henlangt, som da for eksempel jeg i fjor ble hetset og truet på livet i flere måneder av en bestemt person. Truslene var såpass grove at jeg fryktet for mitt liv hver eneste dag. Som forventet henla politiet min anmeldelse.
Jeg bestemte meg derfor for å ta et møte med daværende justisminister Per Willy Amundsen og ga klar beskjed om at vi ikke kan ha det slik. Han ga et løfte om å ta tak i dette, men ingenting er endret siden den gang. Tre ganger leverte jeg en anmeldelse mot samme person, med bevis på alt jeg er truet med. Først da tre andre anmeldte ham, ble saken tatt på alvor.
Ja, jeg er fult klar over at det finnes langt flere alvorlige saker for politiet, men når hets og trusler på nett ignoreres gang på gang, vokser den videre og streken skyves lenger og lenger unna for hva som er akseptabelt å skrive i sosiale medier. Denne hetsen påvirker ikke de som skriver den, ei heller de som leser den, men personen hetsen er rettet mot går med en konstant klump i halsen som er for tung til å svelge.
Tenk deg at du har vært gjennom en grusom traume allerede. Du har overlevd et massakre på Utøya hvor du rett og slett holdt på å miste livet fordi du i det demokratiske Norge valgte å være sosialdemokrat. Du fatter ikke hvorfor eller hvordan én mann kan bære så mye hat i seg, men du letter din hverdag med at denne ene mannen er tatt og straffet. Men så opplever du at han ikke er alene, det er flere tusen mennesker som bærer det samme hatet i seg og som ønsker at du var skadet og drept.
Du kjenner ikke disse menneskene, har aldri møtt dem og har aldri gjort dem noe vondt. Det eneste du har gjort er å ta del av demokratiet samt at du fortsatt er i livet fordi det den gang ikke var din tid til å dø. Det hjelper ikke at vi den 22. juli hvert år står sammen og sier "vi skal aldri glemme", når vi tillater at grensene for hatytringer utvides hver eneste dag!
Om vi ikke hver eneste dag bestemmer oss for å si i fra når urett skjer og at vi står opp for de som er rammet av hat og rasisme, så vil ingen endring skje. Selvsagt er pekefingeren rettet mot de som ytrer disse meningene, det er helt klart uakseptabelt, men det er også uakseptabelt å se alt dette uten å reagere! Kadafi skal ikke få beskjed om å dra tilbake dit han kom fra, for mannen er født og oppvokst i Norge.
Mani Hussaini skal ikke få beskjed om at han er en løgner fordi han er muslim, når han selv nekter for å være troende. Utøya-overlevende skal ikke kalles landssvikere kun fordi de valgte Arbeiderpartiet. Minoritetskvinner som kjemper mot sosial kontroll skal ikke trues på livet.
Om politiet ikke har kapasitet til å se på alle disse sakene så har DU og JEG kapasitet til å reagere!
Vi har alle et ansvar om å si i fra til disse "godt voksne" menneskene om at denne type ytring ikke er ytringsfrihet og at denne type hat og rasisme ikke har plass i vårt lille land.
Når du reagerer, vil flere også gjøre det, og det er kun da vi kan få til en endring.
[author] =>
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Privat
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33555 paywall=false title=Rasismen som en del av vår hverdag\nstdClass Object
(
[ID] => 33521
[post_author] => 626
[post_date] => 2018-07-09 17:00:00
[post_date_gmt] => 2018-07-09 15:00:00
[post_title] => SSB-statistikk: Ghettofiseringen bremser opp
[post_excerpt] => Tendensen til at innvandrere i økende grad vil bo nær andre innvandrere har snudd siden 2005. Men ikke overalt.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ssb-statistikk-ghettofiseringen-bremser-opp
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-09 17:00:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-09 15:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/134097/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Selv om antallet personer med innvandrerbakgrunn er mer enn doblet fra 2005 til 2017 – fra 365.000 til 884.000 personer, har segregeringen gått ned, viser nye tall fra SSB utført for Justisdepartementet.
Ifølge Dagens Perspektiv har forskerne sett spesielt på de store kommunene, og bydelene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Forskernes analyser tyder på at segregeringen er svært høy for noen befolkningsgrupper og i noen områder, men at den har gått ned siden 2005. Nedgangen gjelder både for typiske arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa (SSBs landgruppe 2) og andre innvandrere fra Afrika, Asia og Midt-Østen (landgruppe 3).
Eldre innvandrere mer segregerte
Det er litt forskjell mellom aldersgruppene. Mens unge innvandrere og nordmenn med innvandrerbakgrunn viser mindre tegn til segregering, er tendensen økende for eldre innvandrere, særlig fra landgruppe 3.
Forskerne bemerker at jo lengre en innvandrer fra landgruppe 3 har bodd i landet, desto mer bostedssegregerte er de.
Når målingen gjøres innenfor Oslo, er det flere delbydeler som viser en trend mot økt segregering. Vestli i Stovner og Bjørndal i Søndre Nordstrand har begge økt sin innvandrerettede bostedssegregering i perioden. Samtidig opplever rikere vestkantbydeler som Ullern, Vestre- og Nordre Aker og Nordstrand, bostedssegregering i retning av personer uten innvandrer bakgrunn.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Nye SSB-analyser tyder på at bostedsssegregering er svært høy for noen befolkningsgrupper og i noen områder, som blant annet i Oslos østkant, men at den har gått ned siden 2005.
[photographer] => Array
(
[0] => Flickr
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33521 paywall=false title=SSB-statistikk: Ghettofiseringen bremser opp\nstdClass Object
(
[ID] => 33553
[post_author] => 2136
[post_date] => 2018-07-23 12:00:00
[post_date_gmt] => 2018-07-23 10:00:00
[post_title] => Rasisme, normalisering og media
[post_excerpt] => Når det ser ut til at rasismen har auka sidan 22/7, skuldast det mellom anna at vi har valt feil strategi. Om ein berre tar debatten og slepp rasismen frem i lyset, så vil ein kunne beskjempe det med sakleg argumentasjon, heiter det - men er det slik?
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => rasisme-normalisering-og-media
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-23 12:00:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-23 10:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/148170/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Når vi freistar å debattere rasjonelt mot oppfatningar som ikkje er basert på rasjonalitet, oppnår vi ikkje anna enn å legitimere det irrasjonelle som noko som er verdt å diskutere.
[caption id="attachment_83255" align="alignright" width="240"]
Aftenposten 20.07.18[/caption] På framsida av fredagens Aftenposten er det eit bilete av fire ungdommar som var tilstades under den fascistiske massakren på Utøya for snart sju år sidan, og som idag lever med nokre av konsekvensane av den normaliseringa av rasistisk og fascistisk tankegods som har pågått sidan 1980-talet og som har skutt fart i åra etter 22/7 2011. Dei fire er berre få av mange overlevande som ofte mottar truslar om drap og vald. I fylgje Kripos kan ein skarp auke i mottatte truslar i januar og februar knyttast til dåverande statsråd Sylvi Listhaug sin facebookpost der ho i bunn og grunn anklagde Arbeidarpartiet for å slippe IS-terroristar inn i landet.
I åra etter 22/7 har mange spurt seg kvifor både den generelle rasismen men også reine nynazistiske organisasjonar ser ut til å vekse, når det burde vere klart for alle kva slags ondskap dette er. Noko av svaret ligg i tilfellet med Listhaug sitt utspel mot AP, nemlig i at sentrale politikarar, samfunnsdebattantar og mediehus bidreg til å normalisere rasisme, og dermed legitimerer at vanlege folk kan hetse og truge.
Før vi går vidare, er det viktig å ta med at medan desse aktørane bidrar til å normalisere rasismen, så er det ikkje dei som produserer rasisme. Dei pustar på bålet – eller nokre gongar, kastar tennveske på bålet – men det er ikkje dei som får det til å brenne. Rasisme og fascisme spring utifrå eit menneskeleg begjær etter å dominere andre, eit begjær som vert produsert av den fremmedgjeringa og undertrykkinga som finn stad i hierarkiske samfunn. Det er kjensler som desperasjon, frykt og hat som ligg til grunn for rasisme og fascisme, og når desse impulsane tar overhand, som dei ofte gjer, er fakta og logikk heilt underordna det menneskelege behovet etter å gje uttrykk for desse kjenslene, noko blant andre Klaus Theweleit har forklart. Difor kan ikkje fakta endre på det verdensbiletet som rasismen skapar. Her er det altså to viktige poeng: Det fyrste er at medan dei aktørane eg omtalar her bidreg til å normalisere rasisme og legitimere den, så er det ikkje dei som skapar den. Det andre poenget er at sidan fakta og logikk er underordna i den rasistiske mentaliteten, så vil det ikkje hjelpe å møte rasisme med rasjonell argumentasjon.
Faktisk er det verre enn som så, for ikkje berre vil det ikkje hjelpe å møte rasisme med rasjonell argumentasjon, det vil i følge nyare forsking gjere problemet verre. I november 2017 vart det publisert ei artikkel frå Universitetet i Warsawa som syner at når vi vert eksponert for hatytringar, så fører det til at vi vert mindre følsomme for det hatet. Jo meir hatytringar vi vert eksponert for, desto meir avstumpa vert vi, og dette fører til at vi vert meir fordomsfulle og mindre solidariske med dei som er hatobjekta.
Dette går heilt på tvers av det som har vore den gjengse antakinga i den norske offentlegheita både før og etter 22.7 2011, nemleg at om ein berre tar debatten og slepp rasismen frem i lyset, så vil ein kunne beskjempe det med sakleg argumentasjon. I idéhistorien er dette kjent som “the liberal marketplace of ideas”, den liberale idémarknaden. Denne antakinga har lagt til grunn for korleis det norske samfunnet valde å kontre rasisme og fascisme etter Skøyen-fascistens massedrap den gongen.
Ein kan undre seg kvifor vi trur på dette. Theodor Adorno påpeikte allereie i 1951 at fascistisk agitasjon ikkje baserer seg på rasjonell objektivitet i det heile, men snarare på personåtak og på å piske opp stemninga. Fascistiske rørelser, skriv Adorno, baserer seg på å piske opp ei oppheita og aggressiv kjensletilstand slik at det mogleggjer ei undermedviten og nærast erotisk spenning hjå den enkelte. Medan desse freudianske betraktningane har vorte korrigert noko i seinare tid, til dømes av Theweleit, så står framleis konklusjonen seg: Det er fånyttes å skulle “ta debatten”.
Likefullt er det ei tru som dei fleste aktørar i dagens offentlege ordskifte har. Difor har Breiviks gamle jaktmark Document.no og den milliardær-finansierte bloggen Resett gjentatte gongar vorte invitert inn i det offentlege ordskiftet. Difor har Fritt ord gjeve stipend til folkemord-ideologen Fjordman, i tillegg til å la Thomas Knarvik gje ut sine rasistiske karikaturar på glansa papir. Jamvel har VG latt Fjordman slippe til for å forsvare Knarviks teikningar, og det ikkje fem år etter 22/7. Det er flust av dømer på korleis dei store medieaktørane i Noreg slepp til rasismen i den tru at ord i seg sjølve er ufarlege, men som filosof Lene Auestad påpeiker, kan ord fungere som små dosar med arsenikk som sakte forgiftar samfunnet.
Det er eigentleg utruleg. Det er ingen i Media-Noreg som ville brukt tid på å “ta debatten” med folk som meiner at jorda er flat, men når det er snakk om påstandar som “muslimar invaderar Europa”, “det er berre muslimar som valdtek” eller “mørkhuda menneske er i snitt mindre intelligente enn lyshuda menneske”, vert saka ein anna. Då er det ikkje måte på kor viktig det er å diskutere “nyansane”. Det er heilt latterleg.
Tilfellet Aftenposten
Utgangspunktet her er eit oppslag i Aftenposten, eit oppslag som er bra og som eg berømmer avisa for å publisere. Samstundes kan vi ikkje ta for oss korleis rasisme har vorte normalisert i Noreg utan å påpeike at Aftenposten er ein del av problemet. Oppgjennom åra har avisa fleire gongar gitt legitimitet til det som må karakteriserast som rasistiske konspirasjonsteoriar. Eit døme på det er då avisas italienske korrespondent, Kristin Flood brukte fleire artiklar på å omfamne den italienske Eurabiaskribenten Oriana Fallacis bok The Force of Reason, der europeiske muslimar vert omtalt som “breeding rats”. Flood skreiv aldri noko særleg til innvendingar mot bokas innhald, men valde heller å rose Fallacis “skarpe penn”.
Eit anna døme er når tidlegare kulturredaktør i avisa, Knut Olav Åmås, ved to ulike anledningar har anbefalt bøkene til ein annan Eurabiaskribent, nemlig den amerikanske nordmannen Bruce Bawer. Då Åmås vart konfrontert med dette i tida etter 22/7, forsvarte han seg med å seie at kritikken berre kom frå ytre venstre, og at han ikkje hadde anbefalt dei delane av boka som gav uttrykk for Eurabiateorien. Det er dog påfallande at Åmås sine anbefalingar frå leiarplass ikkje gav uttrykk for noko reservasjonar mot desse delane. Sikkert er det og at det ikkje var frå ytre venstre kritikken mot Åmås kom. Desse tilfella eg har nemnd er skildra i “Anders Breivik and the rise of Islamophobia” av sosialantropolog Sindre Bangstad.
Vi lyt også nemne at det var Aftenposten som var den fyrste avisa som slapp Fjordman til etter 22/7, då dei i 2013 let han få på trykk eit innlegg der han meiner seg knebla av media. Dette var heller ikkje noko eingongshending: sidan den gongen har Aftenposten publisert innlegg av Fjordman i 2015 og i 2017.
Eit sentralt moment som vi lyt hugse på er den tilliten folk flest har til media. De fleste har som utgangspunkt at det ville ikkje ha stått i avisa om det ikkje var noko i det – i allefall når det er noko som bekreftar verdsbiletet den enkelte har. Dei fleste vil tenke at Knut Olav Åmås ikkje ville gått god for Bruce Bawer om han ikkje hadde noko å kome med. Ein del vil også tenke at om Bruce Bawer er viktig nok til å verte anbefalt av Åmås, må det jo vere noko i det han skriv om muslimar. Det er slik legitimering fungerar. Difor er det veldig skadeleg når norske mediaktørar slepp til nærast alt av grums så lenge det har eit skinn av intellektuell finesse.
Kritikken eg no har retta mot konservative Aftenposten kunne også ha vorte retta mot til dømes venstresidas Klassekampen, som gjentatte gonger slepp til Hege Storhaug og andre distributørar av rasistiske konspirasjonsteoriar. Liknande kritikk kan også rettast mot Morgenbladet, VG, Dagbladet, NRK og så vidare. Det som står klart er at det i media finns svært lite kunnskap om kva slags fenomen rasisme og fascisme faktisk er og korleis dei fungerar. Sidan folk i skravleklassa ikkje veit kva dei driv med, og ikkje har vist vilje til å innhente kunnskap gjennom å konsultere fagpersonar innafor psykoanalyse, sosialantropologi, filosofi, så er det ikkje så merkeleg at ein ikkje har klart å stogge rasismen.
Det er berre nedslåande.
[author] => Axel Fjeld, masterstudent i filosofi ved UiB og medlem av Fagbevegelsens partilag i Arbeiderpartiet
[thumbnail] => 
[caption] => Kritikken eg no har retta mot konservative Aftenposten kunne også ha vorte retta mot til dømes venstresidas Klassekampen, som gjentatte gonger slepp til Hege Storhaug og andre distributørar av rasistiske konspirasjonsteoriar, skrivar Axel Fjeld.
[photographer] => Array
(
[0] => Terry Ganeshalingam
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33553 paywall=false title=Rasisme, normalisering og media\nstdClass Object
(
[ID] => 33524
[post_author] => 1247
[post_date] => 2018-07-10 11:00:00
[post_date_gmt] => 2018-07-10 09:00:00
[post_title] => Nybø savnet norske studenter på UiOs sommerskole
[post_excerpt] => I år tar 550 studenter fra 90 forskjellige land fag på Den internasjonale sommerskole (ISS) på Universitetet i Oslo. De savner kontakt med norske studenter.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => nybo-savnet-norske-studenter-pa-uios-sommerskole
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-10 11:00:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-10 09:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/145432/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I år tar 550 studenter fra 90 forskjellige land fag på Den internasjonale sommerskole (ISS) på Universitetet i Oslo
I løpet av mandagen var forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) gjest på skolen. Nybø ønsket å høre ulike perspektiver på utdanning fra de internasjonal studentene. Et tilbakevendende perspektiv var at studentene opplevde lite kontakt med norske studenter.
– Nordmenn blir ikke kjent med dem, og de blir ikke kjent med nordmenn. Det er i både internasjonale studenters og vår interesse at vi snakker sammen og lærer av hverandre når vi har muligheten til det.
Besøket hadde en større ramme enn bare sommerskolen. Sentralt i arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om studentmobilitet i høst, er blant annet spørsmålet om hvordan andelen nordmenn som drar til utlandet for å studere, kan økes.
– Smarte hoder i alle land må forenes i arbeidet med de store utfordringene verden står overfor. Næringslivet i Norge trenger den kunnskapen norske studenter tilegner seg i utlandet. Et annet spørsmål vi stiller oss er hvordan vi skal klare å internasjonalisere norske studenter, selv om de ikke reiser ut. Jeg håper flere reiser utenlands, og at flere benytter muligheten til å bli kjent med de internasjonale studentene som kommer hit.
Et dilemma statsråden trekker fram, er penger. I Norge er utdanning gratis i motsetning til mange utdanningsinstitusjoner i utlandet. Likevel tror ikke Nybø nødvendigvis at nye støtteordninger er veien å gå.
– Vi har allerede Lånekassen som tilbyr verdens beste ordning. Jeg tror det handler like mye om andre grunner, som bosituasjon og familie. I mobilitetsmeldingen skal vi se nærmere på nettopp denne problematikken, og forhåpentligvis vil enda flere studenter søke internasjonale erfaringer.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Sveinung Bråthen
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33524 paywall=false title=Nybø savnet norske studenter på UiOs sommerskole\nstdClass Object
(
[ID] => 33522
[post_author] => 1248
[post_date] => 2018-07-12 12:00:00
[post_date_gmt] => 2018-07-12 10:00:00
[post_title] => Norsk-kinesisk hudlege: – Si ifra om føflekkreft
[post_excerpt] => – Nordmenn kommer for sent til undersøkelse med sine kreftrammede føflekker, og derfor er vi i verdenstoppen i dødelighet av malignt melanom (føflekkreft), påpeker den norsk-kinesiske hudlegespesialisten Xiaotong Li.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => norsk-kinesisk-hudlege-si-ifra-om-foflekkreft
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-12 12:00:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-12 10:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/134106/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Xiaotong, som er hudlege på Volvat Medisinske Senter, viser til at føflekkreft kan være plassering på steder der de er vanskelig å få øye på.
– Dessverre er det da ofte for sent å redde livet, sier han til volvat.no via en pressemelding.
Føflekker med for lang fremskreden kreftutvikling ved oppdagelse befinner seg ofte bak øret, på bena, i hodebunnen, under foten, under neglene, bak på armen og ryggen. Føflekker kan også forekomme i øyet.
[caption id="attachment_83240" align="alignright" width="240"]
[/caption]
– For å stoppe denne svært uheldige utviklingen må vi gjøre konkrete tiltak, oppfordrer Li. Jeg mener oppriktig, at vi bør bli flinkere til å gi beskjed til hverandre når vi ser en føflekk i faresonen, beskjeden kan faktisk redde livet til vedkommende! I tillegg må alle ha for vane å telle og se over føflekkene på hele kroppen, særlig i de spesielle faresonene, en gang i kvartalet.
Kvinner har en overhyppighet av føflekkreft på bena, mens menn har det på kroppen. I 2016 fikk 2114 diagnosen føflekkreft i Norge. 125 kvinner og 181 menn døde av diagnosen samme år. Ved tidlig diagnostikk og korrekt kirurgisk inngrep overlever 80-90% sykdommen.
Økning på tross av kunnskap
Li tror økningen av hudkreft i Norge skjer på tross av kunnskap.
– Nordmenn oversoler seg på grunn av klimaets begrensede soltilgang og at kroppen er helt uthungret på vitamin D som solstrålene inneholder og tilfører kroppen, sier hudlegen av asiatisk opprinnelse som naturlig har en hudtype som i større grad takler solen. I tillegg slurves det med solbeskyttelse fordi mange tror de ikke blir brune når de bruker høy solfaktor. Det stemmer jo ikke, man unngår jo bare å få hudskader av solen, understreker Li.
Det er mer enn dobbelt så høy risiko for utvikling av føflekkreft for menn og kvinner som bor i de sørligste fylkene enn hos befolkningen som bor i Nordland, Troms og Finnmark. Det har sammenheng med forskjeller i UV-dose og klima.
Kreft kan utvikle seg raskt og oppstår i både gamle og nye føflekker.
– Hvor raskt kreft utvikler seg er veldig variabelt. Derfor bør man følge med på føflekkene en gang i kvartalet, anbefaler hudlegen videre. Man må være oppmerksom på alle forandringer i både små og store føflekker. Noen føflekker er man født med, andre kommer etter hvert. De fleste føflekkene på hudoverflaten kommer på huden i perioden frem til fylte 40 år. Det kan komme kreft i både gamle og nye føflekker, fortsetter Li.
Ny trend?
Innen forekomsten av føflekkreft sammenligner fagmiljøet seg ofte med Australia for å få kunnskap. Der er utviklingen innen kreftforekomsten endelig blitt avtagende etter store informasjonskampanjer og kanskje delvis på grunn av trenden med å ha ”pale skin”.
– Vi kan jo håpe at denne trenden kommer hit også, fortsetter hudlegen. Utfordringen i Norge er at dødeligheten og for langt fremskreden kreftutvikling ved oppdagelse, er høyere her, enn i Australia. Nordmenn må komme tidligere til undersøkelse for kommer man tidsnok, er hudkreft ofte relativt enkelt å behandle og man blir helt frisk, understreker Li.
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] => 
[caption] => Nordmenn er på melanoma (føflekk)-toppen på verdensbasis. Norsk-kinesisk hudlege oppfordrer til å ta forholdsregler i sommervarmen.
[photographer] => Array
(
[0] => visualsonline.cancer.gov
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33522 paywall=false title=Norsk-kinesisk hudlege: – Si ifra om føflekkreft\nstdClass Object
(
[ID] => 33527
[post_author] => 1248
[post_date] => 2018-07-17 12:00:00
[post_date_gmt] => 2018-07-17 10:00:00
[post_title] => Norsk Folkehjelp frykter for minoriteter i Colombia
[post_excerpt] => Situasjonen i Colombia vil bli enda tøffere for folkelige organisasjoner i landet med Ivan Duque som president, mener Norsk Folkehjelps partnerorganisasjoner.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => norsk-folkehjelp-frykter-for-minoriteter-i-colombia
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-17 12:00:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-17 10:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/151953/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Norsk Folkehjelp samarbeider med lokale organisasjoner som representerer minoritetsgrupper som er hardest rammet av konflikten i landet: Urfolk, afro-colombianere og småbønder.
Organisasjonene frykter at kritiske stemmer vil bli undertrykt, og at drap på og forfølgelse av sosiale ledere vil intensiveres etter at den konservative kandidaten Ivan Duque vant presidentvalget i slutten av juni.
– Vi er bekymret for at valgresultatet vil føre til ytterligere aggresjon mot venstresiden i Colombia generelt, men spesielt mot organisasjoner som representerer marginaliserte grupper. De kommer til å trenge vår oppmerksomhet, støtte og solidaritet i tiden som kommer, sier Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp via en pressemelding.
[caption id="attachment_81416" align="alignright" width="240"]
Foto: Arkiv.[/caption]
Farlig å være maktkritisk
Lenge vært svært farlig for organisasjoner og enkeltpersoner i Colombia å kritisere makthaverne og kjempe mot selskaper som legger beslag på naturressurser. Sosiale ledere blir regelmessig fengslet, forfulgt eller angrepet, og bare i 2017 ble 174 ledere drept, ifølge Norsk Folkhjelp.
– Samtlige av våre samarbeidspartnere opplever å få ledere og medlemmer drept, truet, stigmatisert og anklagd for vilkårlige forbrytelser. Vi frykter at Duque vil stramme grepet enda hardere, sier Westhrin.
Angrep på og begrensning av sivilsamfunnets frihet er en trend som gjør seg gjeldende i en rekke land verden over, og som har intensivert det siste tiåret.
– Muligheten til å si sin mening, være uenig i makthaveres beslutninger eller være aktiv i organisasjoner blir begrenset. Det blir stadig farligere å ta plass i samfunnet og kjempe for rettighetene til marginaliserte grupper. Dette ser vi i mange av landene Norsk Folkehjelp jobber i, og det gir stor grunn til bekymring, sier Westhrin.
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] => 
[caption] => I slutten av juni ble høyresidens kandidat, Ivan Duque, valgt til president i Colombia. Norsk Folkehjelp og partnerorganisasjoner frykter nå at arbeidsforholdene for sivilsamfunnet kommer til å forverre seg med ham som president.
[photographer] => Array
(
[0] => Inter-American Dialogue
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33527 paywall=false title=Norsk Folkehjelp frykter for minoriteter i Colombia\nstdClass Object
(
[ID] => 33506
[post_author] => 1247
[post_date] => 2018-07-03 13:00:00
[post_date_gmt] => 2018-07-03 11:00:00
[post_title] => Norge i asyl-krangel med Hellas
[post_excerpt] => To barnefamilier holdes atskilt fordi norske og greske myndigheter ikke er enige om hvem som har ansvaret for såkalte "ankerbarn" og deres familier.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => norge-i-asyl-krangel-med-hellas
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-03 13:00:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-03 11:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/145416/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I en oppdatering til Justis- og beredskapsdepartementet 14. mai, gjør UDI-direktør Frode Forfang departementet "oppmerksomme på en problemstilling som har oppstått i forbindelse med søkere som har vært i Hellas".
To mindreårige det er snakk om ankom Hellas med sine familier, hvor de søkte beskyttelse sammen, før de reiste eller ble sendt videre til Norge, skriver ABC Nyheter.
Norge har bedt Hellas ta over de to mindreårige, mens Hellas mener familiene skal gjenforenes i Norge. Utlendingsdirektoratet (UDI) mener Hellas er ansvarlige, mens grekerne argumenterer på sin side med at de ikke tar imot enslige mindreårige asylsøkere. UDI tilbakeviser dette med at de mindreårige har familiemedlemmer i Hellas.
– Enkeltsakene vi omtaler, er ferdig behandlet etter Dublin-regelverket. Det betyr at asylsakene til barna blir behandlet i Norge, opplyser avdelingsdirektør i UDI, Vesna Curk.
Ankerbarn er benevnelsen på barn som søker oppholdstillatelse i et land uten å komme sammen med foreldre. Når de så får oppholdstillatelse, blir de en forankring som foreldre kan bruke til å søke familiegjenforening.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Claudio Castello
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33506 paywall=false title=Norge i asyl-krangel med Hellas\nstdClass Object
(
[ID] => 33458
[post_author] => 1846
[post_date] => 2018-06-27 11:00:00
[post_date_gmt] => 2018-06-27 09:00:00
[post_title] => MuslimVoices vil heve muslimske stemmer
[post_excerpt] => – Hvordan er det å være ung muslim i Norge? Dette spørsmålet ligger til grunn for MuslimVoices, et formidlingsprosjekt ved Universitetet i Oslo. Målet er å fremme stemmene til unge muslimske menn og kvinner når de snakker om sin hverdagsreligion.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => muslimvoices-vil-heve-muslimske-stemmer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-06-27 11:00:00
[post_modified_gmt] => 2018-06-27 09:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/144484/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I løpet av våren har formidlingsprosjektet MuslimVoices sluppet ut flere korte videoer på sin Facebook-side der unge muslimer reflekterer over hva det å være muslim betyr for dem. Totalt ti videoer skal postes på siden i løpet av året. Foreløpig er seks videoer ute.
Prosjektet inngår i et større forskningsprosjekt, «Radikalisering og Motstand», ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi på Universitetet i Oslo, og tar hovedsakelig for seg aspekter ved hverdagstroen til unge muslimer.
Med MuslimVoices håper forskerne bak hovedprosjektet at videoene kan være med på å gi et mer nyansert bilde av unge muslimer i Norge.
– Vi er som alle andre, bare med en annen religion (fra videoen «Faith»).
– Målet med prosjektet er et ønske om å gi unge muslimer en plattform i sosiale medier for å kunne bidra positivt i diskusjonen om Islam og muslimer i offentlige debatter blant annet. Dette er ekstra viktig ettersom det har vært en økende fiendtlighet der med tanke på hvordan mediene har fremstilt Islam og muslimer den siste tiden, forteller vitenskapelig assistent ved Institutt for Kriminologi og Rettsosiologi, Samah Shokr.
Innblikk i det hverdagslige
– Vi er som alle andre, bare med en annen religion (fra videoen «Faith»).
I videoene diskuterer deltakerne i prosjektet viktige temaer som; bønn, fordommer, tro, ekstremisme, diskriminering, samt kontroversielle konsepter innen Islam som jihad og sharia. Her ligger fokuset på hverdagsreligionen som kommer frem i deres refleksjoner, og er med på å gi et uformelt innblikk inn i hva det vil si å være ung muslim i Norge.
– Når det gjelder bønn syns jeg ikke det er vanskelig å finne seg et sted hvor det ikke er noen, slik at jeg kan be. Det tar jo ikke lang tid. Maks fire minutter (fra videoen «Prayer»).
– Muslimer er en del av den norske befolkningen. Jeg synes at det er viktig at muslimer er synlige. En helt vanlig dag for meg er som en helt vanlig dag for enhver nordmann egentlig («Faith»).
Videosnuttene inneholder også mye humor der de unge deltakerne på en avslappet måte kan ta opp temaer med større eller mindre grad av alvor. Enten det omhandler deltakernes egne erfaringer med tanke på hvordan andre oppfatter muslimer, til mer kontroversielle og alvorlige tematikker, er fokuset i videoene alltid på hvordan de forholder seg til religionen sin på det hverdagslige plan
– Det er morsomt å se folks reaksjon når jeg har med meg slalåm utstyr. De må ofte se to ganger når de ser en med slør fra Somalia på ski. Ja det er meg. Se meg! Da føler jeg at etniske nordmenn ser meg uten fordommer. De ser meg, ikke kun som en somalier eller muslim, men som en person («Perceptions»).
Vil nå et bredt publikum
For Samah Shokr, som har jobbet tett på prosjektet, er MuslimVoices svært viktig fordi det gir publikum mulighet til å høre unge muslimske stemmer reflektere over egen identitet og de utfordringene de møter som muslimer i Norge. Nå håper Shokr og de andre bak prosjektet at videoene kan være med å endre negative oppfatninger og skape mer forståelse.
– Vi håper med filmene å nå et bredere publikum utenfor akademia, og spesielt ikke-muslimer som kanskje har lite kunnskap om islam, og muslimer generelt. Disse videoene kan være med på å bryte ned stereotypier og fordommer og kan være med å rette opp i et feilaktig bilde som noen kanskje har av muslimer, uttaler Shokr.
Motstand mot ekstremisme
Inspirasjonen til MuslimVoices kom fra forskningsprosjektet «Radikalisering og Motstand» som har til hensikt å utforske landskapet mellom hverdagsreligion og ekstremisme, og som også ser nærmere på hvordan muslimer forstår egen religion.
Gjennom intervjuer med 90 unge muslimer, har prosjektet samlet in motstandsnarrativ som blant annet inneholder fortellinger om religiøse tolkninger av koranen, harselering av ekstreme grupper, samt emosjonelle skrekkhistorier om terror. Her snakker intervjuobjektene også om hverdagstroen sin.
– Det overordnete målet med prosjektet er å heve motstand mot ekstremisme som finnes blant unge muslimer i Norge, forteller Shokr.
Her kan du se alle MuslimVoices-videoene
FAKTA:
- MuslimVoices inngår i forskningsprosjektet «Radikalisering og Motstand» som startet opp i 2017. Prosjektet er finansiert av SAMKUL-programmet ved Norges Forskningsråd.
- Prosjektleder for prosjektet er Sveinung Sandberg, professor ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi (UIO).
- Basert på innsamlede fortellinger fra prosjektets 90 intervjuer har forskerne skrevet boken «Unge muslimske stemmer», som tar opp forholdet mellom islamsk tro og ekstremisme. Boken gis ut på Universitetsforlaget i høst.
- Den første videoen fra MuslimVoices har hittil blitt sett over 13 000 ganger.
[author] => Lucy-Emilie Andersen [thumbnail] =>
[caption] => MuslimVoices har som mål å fremme unge muslimske stemmer der de snakker om alt fra hverdagstro til ekstremisme.
Avbildet: Vitenskapelige assistenter for prosjektet Samah Shokr og Jan Christoffer Andersen.
[photographer] => Array
(
[0] => Ram Gupta
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33458 paywall=false title=MuslimVoices vil heve muslimske stemmer\nstdClass Object
(
[ID] => 33533
[post_author] => 2134
[post_date] => 2018-07-13 07:00:00
[post_date_gmt] => 2018-07-13 05:00:00
[post_title] => Men hva med Middelhavet, da dere?
[post_excerpt] => Det jeg liker dårlig når fokuset fra media og publikum sentreres om ett sted snevres rommet for å mene noe annet inn til det marginale.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => men-hva-med-middelhavet-da-dere
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-13 07:00:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-13 05:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/148158/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I godt og vel to uker har en hel verden sittet fjetret og fulgt marerittet der en gruppe unge gutter og deres trener har vært sperret inne i en grotte i Thailand.
Dramaet hadde alle ingredienser for å fenge et stort publikum i seg. Verdens presse, også den norske selvfølgelig, har sendt 24/7 i alle kanaler. Hver minste lille detalj er blitt endevendt og snakket om, eksperter har snakket og snakket, og vi har sittet forsteinet foran flatskjermene og slurpet det hele i oss, mens hjerter og tårer har flommet over alle grenser i sosiale medier.
[caption id="attachment_83252" align="alignright" width="240"]
Sven Henriksen er skuespiller, dramatiker, forfatter og samfunnsdebattant. [/caption] La det være helt klart, jeg er lettet over at guttene og treneren er reddet ut, og det er trist at en av hjelpemannskapene mistet livet for å redde andre.
Dramaet i Thailand fikk en happy ending, ikke på grunn av hjerter og cyberspace-tårer, men på grunn av stor medmenneskelig innsats.
Og det finnes ikke for mye kjærlighet i verden, det finnes alt for lite. Så kanskje dette voldsomme fokuset på denne hendelsen kan føre med seg noe godt for ulykker og katastrofer som pågår og som vil komme? Muligens vil dette få folk til å tenke at det er viktig også å støtte, føle og følge mindre spektakulære hendelser, også de vi har hørt så mye om at vi ikke orker mer.
Det jeg liker dårlig når fokuset fra media og publikum sentreres om ett sted snevres rommet for å mene noe annet inn til det marginale.
Jeg, og mange andre hevet stemmen og sa, men hallo, det skjer jo andre ting i verden nå. Det må man ikke finne på å gjøre når det store “dyret” på sosiale medier har satt seg i bevegelse, når majoriteten har valgt sin sak og mål for empati og hjerter. Straks du hever stemmen for noe litt på siden av konsensus beskyldes du for å mene at de som er opptatt av dramaet i grotten ikke bryr seg om andre mennesker i nød, og du selv blir beskyldt for å være en kald fisk som ikke skjønner hvor jævlig disse guttene har det.
Som et voksent, rimelig våkent menneske som har vært i noen sjøslag i livet har jeg ingen problemer med å forestille meg hvordan det er å være sperret inne i en mørk grotte med lite luft, uten mat og drikke. Jeg får panikk bare ved tanken på å sitte fast i en heis. Men om du er så dum å si: “Men hva med Middelhavet da, dere?” så er helvetet løs. For det verste du kan finne på å gjøre er å sette noe fælt opp med noe du selv mener er verre eller like ille.
Så hva med Middelhavet da, dere?
Det som skjer i Middelhavet nå er ekstremt. Flere av EU-landene har tatt alle de tre redningsskipene i “arrest” og er nektet å redde folk fra å drukne på havet, og de ligger nå ved kai i Valletta på Malta. EU har dessuten gitt kaotiske Libya ansvaret for å organisere og hindre menneske-smulgere å lokke folk til å legge ut på den farefulle reisen over havet. Som om ikke Libya har nok å slite med fra før? EU, men også Norge viser en grell og iskald ansvarsfraskrivelse for disse menneskene som utsettes for grusomheter i leire og langs havkanten.
Men som sagt, jeg er glad og lettet over at grottedramaet i Thailand er over, at alle så nær som en overlevde.
Og til alle dere som fortalte meg at det går an å tenke på andre i nød selv om man følger det som skjer i Thailand med tårer og hjerter, jeg regner med at dere deler denne, nå som dramaet er over? Skal vi tenke litt på Middelhavet? Håpe på en happy end?
Dramaet i Thailand fikk en happy ending, ikke på grunn av hjerter og cyberspace-tårer, men på grunn av stor medmenneskelig innsats. Men alle hjertene og tårene løftet de som hjalp gjennom dagene. Skal vi jobbe for en happy ending andre steder også? I Middelhavet er løsningen medmenneskelig innsats og politisk samarbeid. Det skader ikke om Facebook-koret synger med.
[author] => Sven Henriksen, forfatter og skuespiller [thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Kristina Q
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33533 paywall=false title=Men hva med Middelhavet, da dere?\nstdClass Object
(
[ID] => 33530
[post_author] => 71
[post_date] => 2018-07-11 11:00:00
[post_date_gmt] => 2018-07-11 09:00:00
[post_title] => Maryam Trine Skogen tilbake til kristendommen
[post_excerpt] => For 12 år siden konverterte Maryam Trine Skogen til islam.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => maryam-trine-skogen-tilbake-til-kristendommen
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-11 11:00:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-11 09:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/144513/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Jeg er tilbake som medlem av Den norske kirke. En kirke jeg er født inn i via mine foreldre, bært til dåp, gikk selv frivillig til konfirmasjon og et fellesskap som hele livet har vært troen og livets ryggrad, der det sekulære kom til kort. Slik starter et lengre innlegg som Mariyam Trine Skogen har lagt ut tirsdag.
Skogen konverte til islam for 12 år siden, og har vært en aktiv samfunnsdebattant som forsvarte retten til å hijab og retten til ikke å bruke hijab. Hun støttet ideen om en feministisk moské i Oslo.
Tidlig i 20-årene flyttet Maryam Trine til Oslo der hun ble kjent med muslimer som praktiserte religionen i større grad enn andre hun kjente fra før. Hun lærte seg arabisk og fikk sans for islam når det oppstod politiske og religiøse diskusjoner. Samtidig var hun også spirituelt søkende i alternative miljøer.
Maryam Trine har besøkt muslimske land og sett hvordan religionen er del av dagliglivet med å hjelpe familien og gi mat til fattige. Og hun har fastet under ramadan i Norge for å se hvordan det var.
– Det er et veldig sterkt, religiøst virkemiddel og du får en økt spirituell kontakt, uttalte hun til Dagen.
Skogen startet å studere teologi for 2 år siden. For et år siden forlot hun det islamske forbundet.
– Det kommer jevnlig henvendelser fra folk som spør om jeg har «blitt kristen» eller «forlatt islam». Svaret er at ting skjer når man begynner å studere teologi. Utdannelse gjør noe med deg, og det å gå dypt inn i historie, kultur og dogmatikk gjorde at jeg ble bedre kjent med meg selv. Hele min etikk, tankegang og spiritualitet er forankret i den luthersk-evangeliske arven. Mine forsøk på å reformere islam har vært like mye motivert av feminisme, og modernisme, som av frelseren selv. Det var meg ukjent for to år siden, skriver Skogen i Facebook-innlegget tirsdag.
– Jeg vil skrive, mer enn nå. I avisen ja, men også bøker. Etter hvert blir det både andakter og prekener, fordi jeg skal få være (preste)vikar noen ganger det neste året. Men jeg vil ikke diskutere for å si at andre tror feil. Bare for å inspirere de som vil ha det. Der er alle velkomne, skriver hun videre.
[author] => Majoran Vivekananthan [thumbnail] =>
[caption] => Foto: Arkiv.
[photographer] => Array
(
[0] => Kristian Fabrizio Mendoza
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33530 paywall=false title=Maryam Trine Skogen tilbake til kristendommen\nstdClass Object
(
[ID] => 33552
[post_author] => 0
[post_date] => 2018-07-22 15:30:00
[post_date_gmt] => 2018-07-22 13:30:00
[post_title] => Lærte vi noe fra den nasjonale tragedien 22. juli?
[post_excerpt] => Unnfallenhet i møte med nedsettende ordspill, ideologisk ensretting og dehumanisering, uavhengig av religiøse eller sekulære tankesystemer, kan i verst tenkelige tilfelle senke terskelen for grusomme voldshandlinger gjennom å bryte hemningene som ligger i menneskelig empati og solidaritet, advarer Farhan Shah, muslimsk filosof, doktorgradsstipendiat ved UiO.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => laerte-vi-noe-fra-den-nasjonale-tragedien-22-juli
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-22 15:30:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-22 13:30:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/148156/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Fredag 22. juli 2011 er en dag som har brent seg fast i landets kollektive bevissthet. De to sekvensielle terrorangrepene på norsk jord, som krevde 77 uskyldige menneskeliv, forteller oss en ting klart: det er ikke moralske monstre som utfører horrible handlinger med avskyelig vold og grusomhet. Det er langt på vei tilstrekkelig å være et alminnelig menneske for å virkeliggjøre menneskefiendtlige holdninger, som i siste instans kan resultere i massemordets fristelse.
Tid for samordnet innsats
Det er av stor viktighet å innse at ord og språk har skapende kraft. Holdninger og virkelighetsoppfatninger til andre mennesker blir sterkt preget av hvordan mennesker og fenomener blir beskrevet. En retorikk og et språkbruk som bygger opp under økt polarisering og aversjon mot ulike folkegrupper i et samfunn kan – om et sådant språkbruk blir stilltiende ignorert – bidra til å undergrave menneskeverd, demokrati og medmenneskelighet, som er det gode samfunns viktigste boltverk mot nedbrytende stimulanser.
I dagens fanatiske verden, er det høyst nødvendig å sette politiske, åndelige og intellektuelle krefter i kampen mot rasistiske, totalitære og høyreekstremistiske tankegods. Slike antirasjonalistiske tankesett fratar individer deres kjerneegenskaper og verdier for så å umenneskeliggjøre dem i kampen for å realisere renhetsideologier som ønsker en verden av absolutt renhet. De klarsynte må være på vakt mot samfunnstendenser og ytringer som bærer i seg ringeakt og irrasjonell frykt overfor annerledeshet gjennom utdypning av motsetninger mellom ulike grupper i befolkningen. Menneskets historie er full av skrekkeksempler som viser at det er sådant stoff som groteske forbrytelser blir næret av. Dette fordrer et mer intensivert engasjement gjennom et tverrpolitisk og tverrfaglig samarbeid for å forstå de ulike prosessene som fører til fremveksten av bl.a. høyreekstremisme. En dyptgripende undersøkelse av høyreekstremistisk verdensbilde krever at vi tar opp spørsmål ikke kun om sosialpsykologien, men også om politikk, kultur, propagandamekanismer og ideologi.
Utøya-overlevende og samfunnets ansvar
På den annen side må vi ikke overse de sosiale, fysiologiske og psykologiske utfordringer utøya-overlevende bærer med seg i deres hverdag. Samfunnet har et normativt ansvar å legge innsats i å skape forhold som fører til at de overlevende føler seg sett og verdsatt av sin stat og det norske samfunn i det hele. For når disse menneskene føler seg neglisjert og således faller litt utenfor storsamfunnet, kan nettopp nestekjærlighet og engasjement i lokalmiljøer og storsamfunnet for øvrig være en mektig stimulans for det som binder dem nærmere i et rikt fellesskap; et forskjellighetens fellesskap hvor det er mulig å bære traumene med seg videre, uten skam og stigma.
Humanistisk arv som levende
Vår humanistiske arv sentrert rundt menneskeverd, demokrati og toleranse, må være mer enn svevende ord fra fortiden; de må snarere være en levende realitet som medvirker til å bygge et robust og inkluderende norsk samfunn. I den humanistiske tradisjonen ligger det én vei, som er fast og mangfoldig på samme tid. Unnfallenhet i møte med nedsettende ordspill, ideologisk ensretting og dehumanisering, uavhengig av religiøse eller sekulære tankesystemer, kan i verst tenkelige tilfelle senke terskelen for grusomme voldshandlinger gjennom å bryte hemningene som ligger i menneskelig empati og solidaritet. Hva slags kollektivt sinnelag vi etterlater til den oppvoksende generasjonen, avhenger i stor utstrekning av summen av våre moralske og politiske valg i dag.
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Kristian Mendoza
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33552 paywall=false title=Lærte vi noe fra den nasjonale tragedien 22. juli?\nstdClass Object
(
[ID] => 33515
[post_author] => 1247
[post_date] => 2018-07-06 13:00:00
[post_date_gmt] => 2018-07-06 11:00:00
[post_title] => Kurdisk kvinne uttransportert – havnet i tyrkisk fengsel
[post_excerpt] => Politiets utlendingsenhet (PU) bekrefter at de selv overleverte kurdiske Gülizer Tasdemir (42) til tyrkisk politi. I Tyrkia ble hun satt rett i fengsel.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => kurdisk-kvinne-uttransportert-havnet-i-tyrkisk-fengsel
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-06 13:00:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-06 11:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/145425/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Det vi er redd for, er at hun blir utsatt for overgrep nå og senere dømt til en lang fengselsstraff der hun kan bli utsatt for umenneskelig behandling, sier hennes advokat Jan M. Birkeland til NTB.
Tasdemir ble onsdag uttransportert av PU etter å ha fått endelig avslag på sin asylsøknad av Utlendingsnemnda (UNE). Overfor NTB bekrefter PU at Tasdemir ble overlatt til tyrkisk politi ved ankomst til Istanbul, noe som ifølge PU er standard prosedyre.
– Norske myndigheters ansvar opphører når personen er overlevert til hjemlandets myndigheter, skriver kommunikasjonsrådgiver Ellen Cecilie Eriksen i en epost.
PU bekrefter også at Tasdemirs eiendeler, blant annet to mobiltelefoner, ble overlevert til politiet.
På telefonene lå blant annet en rekke bilder som Tasdemir hadde som dokumentasjon på at hun i en årrekke hadde tilhørt den forbudte kurdiske PKK-geriljaen og derfor trengte beskyttelse i Norge. Flere av bildene viser henne selv og PKK-grunnlegger Abdullah Öcalan, som sitter fengslet i Tyrkia på livstid. PKK står på Tyrkias liste over forbudte terrororganisasjoner.
Disse bildene blir nå brukt av tyrkiske myndigheter for å stemple henne som terrorist, ifølge advokat Birkeland.
– Det er stor risiko for at denne uttransporteringen betyr at Norge har brutt artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som forbyr å sende noen tilbake til tortur og umenneskelig behandling, sier han.
Negar Enayati, bystyrerepresentant for Rødt i Oslo og venninne av Tasdemir, påpeker at tyrkisk politi også har fått fatt i Tasdemirs liste over kontakter.
– Mange i det kurdiske miljøet er nå livredde, sier hun til NTB.
Tasdemir var blant de mange som kom over Storskog med flyktningstrømmen i 2015. Til norske myndigheter forklarte hun at hun hadde vært tilknyttet PKK i Irak og Syria siden 1994, men ble ikke trodd av verken UDI eller UNE.
I avslaget viser UNE også til en verifiseringsrapport gjort i Tyrkia som slår fast at Tasdemir ikke var etterlyst. Men ifølge tyrkiske medier ble det utstedt en arrestordre på henne i 2013.
UNE sier til NTB at de er kjent med hva som nå står i tyrkiske medier om saken, men at de ikke har klarhet i hva som har skjedd i Tyrkia.
– Vi forsøker nå å undersøke dette nærmere, sier avdelingsdirektør Marianne Jakobsen i asylavdelingen.
Hun avviser imidlertid kritikken fra Birkeland.
– Vi mener at saken har fått en grundig behandling i UNE. Den ble behandlet i et nemndmøte hvor hun fikk mulighet til å forklare seg muntlig om saken sin, sier Jakobsen.
Justisdepartementet ønsket fredag ikke å kommentere saken.
UNE mener også Tasdemirs troverdighet er svekket fordi hun først etter at hun kom tilbake fra Tyskland, innrømmet at hun hadde vært soldat i PKK.
I avslaget heter det at «UNE kan ikke se at opplysningene som fremgår setter henne i noen spesiell fare ved retur til Tyrkia».
Den spente situasjonen i Tyrkia har blant annet ført til en økt tilstrømming av tyrkiske asylsøkere til Norge de siste månedene.
En tyrkisk advokat som jobber med saken, har opplyst at Tasdemir nå befinner seg hos politiets antiterroravdeling i Istanbul.
– Advokaten har ikke fått møte henne. Han trenger en fullmakt fra familien, men de har fått beskjed av tyrkiske myndigheter om ikke å gi fullmakt eller ha kontakt med journalister fra utlandet. De er livredde, sier Enyati.
Enyati og Birkeland vil nå ta saken til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
(©NTB)
[author] => NTB [thumbnail] => [caption] => [photographer] => [video] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=33515 paywall=false title=Kurdisk kvinne uttransportert – havnet i tyrkisk fengsel\nstdClass Object ( [ID] => 33536 [post_author] => 1979 [post_date] => 2018-07-13 04:51:00 [post_date_gmt] => 2018-07-13 02:51:00 [post_title] => Hvem kan være Norges Frances Black? [post_excerpt] => 11. juli vedtok det irske senatet et forbud mot import av varer produsert i Israels ulovlige bosettinger på okkupert palestinsk område. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => %ef%bb%bfhvem-kan-vaere-norges-frances-black [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2018-07-13 04:51:00 [post_modified_gmt] => 2018-07-13 02:51:00 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/148627/ [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>Saken skal nå viderebehandles i parlamentet. Skarpe uttalelser fra israelske talspersoner i forkant av debatten, og truende overskrifter i israelske aviser skapte stor oppmerksomhet både i Irland og internasjonalt, og folk fra hele verden fulgte senatets debatt på nett.
Reaksjonen fra israelske myndigheter kom nesten umiddelbart, og fordømte senatets vedtak som negativt for «den diplomatiske prosessen i Midtøsten» og skadelig for «mulighetene for dialog» mellom Israel og Palestina. Videre beskrev uttalelsen beslutningen som «farlig og ekstremistisk». Språkbruken er verdt å notere seg – den er i Orwells ånd. I en tid da israelske snikskyttere dreper ubevæpnede menn, kvinner og barn på avstander på over 600 meter, velger propagandamaskinen i Tel Aviv å skildre en demokratisk beslutning om aktivt å jobbe i tråd med en internasjonal konvensjon, som «farlig og ekstremistisk».
Vedtaket i Dublin-senatet finner sted i en tid der det israelske samfunnet blir stadig mer polarisert og Netanyahu-regjeringen mer isolert, da den bevisst undergraver håpet om en tostatsløsning, mens verdenssamfunnet virker handlingslammet av USAs ensidig støtte til den ene parten i konflikten.
Pro-palestinske støttespillere gjør rett i å hylle beslutningen i det irske senatet som et stort gjennombrudd, men det vil kun kunne feires til slutt dersom andre lovgivere i andre land følger Irlands ledelse. Norge har tidligere vært blant verdens ledende nasjoner når det gjelder engasjement i Israel og Palestina, men også vår regjering er skyldig i å ignorere folkeretten og våre forpliktelser.
Frances Black, en partiuavhengig senator bedre kjent som kulturpersonlighet og sangerinne, samlet støtte på tvers av de politiske skillelinjene og forslaget ble vedtatt på tross av motstand fra den sittende regjeringen. Senator Black fremmet forslaget som en viktig prinsippsak som også har stor symbolsk betydning – en presisering at den irske staten skal forholde seg aktivt til den fjerde Genève-konvensjonen fra 1949, som forbyr import eller salg av varer eller tjenester med opprinnelse i et okkupert territorium – i dette tilfellet Palestina.
Som senator Black sa dagen etter avstemningen: «For meg er dette det minste vi bør kunne forvente av et land som er opptatt av rettferdighet og menneskerettigheter. Alt annet ville være hykleri. Vi kan ikke erklære bosettingene som ulovlige, samtidig som vi viderefører våre handelsavtaler med dem.»
Norske folkevalgte bør følge Irlands gode eksempel. Det er verdt å nevne at Norge var blant de første nasjonene som undertegnet konvensjonen allerede i 1952. Fortsatt norsk handel legaliserer Israels okkupasjon av palestinske landområder og bryter med våre egne forpliktelser jfr. FNs konvensjoner og menneskerettigheter.
Finnes det en modig og prinsippfast folkevalgt i landet som vil ta et initiativ til å samle støtte på tvers av våre politiske skillelinjer og oppfordre våre lovgivere til å respektere folkeretten og slutte å importere varer fra ulovlige bosettinger eller kolonier i okkuperte Palestina? Irland har vist oss veien. Hvem kan være Norges Frances Black?
[author] => Eddie Whyte [thumbnail] =>
[caption] => Går likevel ikke inn for anerkjennelse: Arbeiderpartiet stemte i går mot representantforslaget fra Bård Vegar Solhjell og Audun Lysbakken om anerkjennelse av Palestina som egen stat (Foto: Illustrasjon).
[photographer] => Array
(
[0] => Jessica Allande
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33536 paywall=false title=Hvem kan være Norges Frances Black?\nstdClass Object
(
[ID] => 33548
[post_author] => 626
[post_date] => 2018-07-16 12:00:00
[post_date_gmt] => 2018-07-16 10:00:00
[post_title] => Frankrike vant VM med mangfoldig tropp
[post_excerpt] => Frankrike vant fotball-VM 2018, etter den mest målrike finalen siden 1966, og hvor over halvparten av troppen hadde familiebakgrunn utenfor landets grenser.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => frankrike-vant-vm-med-mangfoldig-tropp
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-16 12:00:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-16 10:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/140197/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Frankrike-forsvareren Adil Rami hyllet "mangfoldet" i sitt lag etter gårsdagens 4-2-seier over Kroatia på Luzhniki stadion i Moskva foran 78.000 tilskuere.
– Stemningen var ekstraordinær. Jeg har aldri sett et fransk team med denne kjemien. Frankrike er verdensmestere. Vi er mangfoldige, vi trengte dette, og alle feirer, så dette er stort, sier Rami, ifølge nettstedet ESPN.
En gjennomgang av samtlige 23 i den franske verdensmestertroppen viser at 15 har bakgrunn fra et afrikansk land. Blant annet har Paul Pogbas foreldre fra Guinea, mens Kylian Mbappes far er fra Kamerun, sin mor Algerie. Samuel Umtiti ble født i Kamerun og reservekeeper Steve Mandanda i Kongo.
[caption id="attachment_83253" align="alignright" width="240"]
Slik så det ut i går ettermiddag i Kontraskjæret i Oslo, da fotballfans feiret en av scoringene til de franske verdensmesterne i VM-finalen.[/caption]
Antoine Griezmann, som scoret i finalen på straffe, har en far som emigrert fra Tyskland, og en mor med portugisisk avstamming.
– Vi har spillere med forskjellige opprinnelser, men samme sinnstilstand. Vi spiller alle for hanen (et av de franske nasjonalsymbolene) i landslagstrøyen. Vi gir alt for landet vårt, og for hverandre, sa han etter finalen til ESPN.
[author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Et mangfoldig lag som ble premiert: Frankrikes VM-vinnende landslag hadde over halvparten av spillerne med bakgrunn utenfor landets grenser. Her fotografert under gullseremonien.
[photographer] => Array
(
[0] => kremlin.ru
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33548 paywall=false title=Frankrike vant VM med mangfoldig tropp\nstdClass Object
(
[ID] => 33523
[post_author] => 1860
[post_date] => 2018-07-11 13:00:00
[post_date_gmt] => 2018-07-11 11:00:00
[post_title] => Faktisk.no: Norge har tatt imot 1500 asylsøkere for å avlaste Italia og Hellas
[post_excerpt] => Norge tok frivillig imot 1500 asylsøkere for å avlaste Italia og Hellas, og var et av de få landene som faktisk fylte kvoten.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => faktisk-no-norge-har-tatt-imot-1500-asylsokere-for-a-avlaste-italia-og-hellas
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-11 13:00:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-11 11:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/134115/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => «Vi tok [frivillig] imot 1500 til behandling i Norge for å avhjelpe [Italia og Hellas] med 750 per år. Vi var et av de få landene som faktisk fylte kvoten.»
Erna Solberg, Høyre, 26.06.2018 Politisk kvarter
Det er riktig at Norge frivillig tok imot 1500 asylsøkere til behandling i Norge for å avlaste Italia og Hellas. Ordningen statsminister Erna Solberg snakker om var et EU-program hvor Norge ikke var forpliktet til å delta. Stortinget vedtok at Norge likevel skulle ta imot 1500 asylsøkere over ordningen. Norge var et av de få landene som faktisk oppfylte forpliktelsen sin, ved å ta i mot 1509 personer i løpet av 2016 og 2017.
Natt til 29. juni ble en avtale , som går ut på at EU-land i fellesskap skal ta hånd om flyktninger og migranter som plukkes opp i Middelhavet, signert. Tre dager tidligere var migrasjonssituasjonen tema i Politisk kvarter på NRK. Her ble et felleseuropeisk mottakssystem diskutert.
Statsminister Erna Solberg ble intervjuet per telefon, hvor hun hevdet at Norge tidligere har bidratt frivillig til å avlaste land i ytterpunktene av Europa, som Italia og Hellas:
– Norge tok dette på frivillig basis i den første kvoten som ble laget. Vi tok i mot 1500 til behandling i Norge for å avhjelpe det, med 750 per år.
[caption id="attachment_73937" align="alignright" width="240"]
[/caption]
Erna Solberg hevdet også at Norge var et av de få landene som faktisk fylte kvoten.
Stemmer dette?
Kvoten statsministeren snakker om gjelder EUs relokaliseringsprogram , som ble foreslått av EU-kommisjonen i mai 2015. Programmet skulle avlaste Italia og Hellas, som fikk ansvaret for svært mange asylsøkere på grunn av Dublin-avtalen . Her er nemlig hovedregelen at søknaden skal behandles av det første Dublin-landet asylsøkeren kommer til.
Nå kunne visse asylsøkere som kom til disse landene under den pågående flyktningkrisenoverføres til andre EU-land, for å få søknaden om beskyttelse behandlet der. Ordningen fikk flertall i Europaparlamentet i september 2015.
Ifølge Europaparlamentet var dette første gang EU-kommisjonen foreslo å bruke beredskapsmekanismen i Lisboa-traktaten , som gjør at andre EU-land kan forpliktes til å hjelpe til når ett land mottar mange immigranter på en gang. Forslaget gjaldt først 40 000 asylsøkere til Italia og Hellas i perioden 16. september 2015 til 17. september 2017. Ordningen fikk flertall i Europaparlamentet i september 2015, og ble senere utvidet med 120 000 personer.
Siden Norge ikke er medlem i EU , var vi ikke forpliktet til å delta i relokaliseringsprogrammet. Daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) var likevel observatør i Brüssel, og fastslo at Norgehadde som intensjon å delta i relokaliseringen.
Noen uker senere foreslo regjeringen å delta ved å ta imot 1500 asylsøkere. Dette ble vedtatt av Stortinget 3. desember 2015 i forbindelse med finansdebatten, i det såkalte asylforliket. I juli 2016 var Justis- og beredskapsdepartementets instruksklar.
Relokalisering av asylsøkere er ikke det samme som kvoteflyktninger , eller overføringsflyktninger. Kvoteflyktninger har allerede status som flyktning i det de kommer til Norge, mens asylsøkere som skal relokaliseres må søke om asyl i landet de kommer til. Imidlertid gjaldt programmet bare asylsøkere fra land som har en innvilgelsesandel på over 75 prosent.
Det stemmer, slik Erna Solberg hevder, at Norge tok imot de 1500 asylsøkerne de hadde forpliktet seg til. Totalt tok Norge imot 1509 personer fordelt på 2016 og 2017. I praksis var det hovedsakelig asylsøkere fra Eritrea og Syria som ble relokalisert til Norge.
Men hva med de andre landene som forpliktet seg til å motta asylsøkere under denne ordningen? Stemmer det at Norge var et av de få landene som faktisk fylte kvoten, slik Erna Solberg hevder?
Ifølge EU-kommisjonen forpliktet medlemslandene seg til å ta imot totalt rundt 98 000 asylsøkere tilsammen – 63 302 fra Hellas og 34 953 fra Italia. Da ordningen ble avsluttet 26. september 2017 hadde litt over 29 000 asylsøkere blitt relokalisert. Tallet har siden steget til rundt 35 000 fordi det er mulig å søke på etterskudd, hvis man var omfattet av ordningen .
Kvotene ble fordelt mellom EU-landene etter en distribusjonsnøkkel basert på befolkningstall, BNP, antall tidligere asylsøknader og arbeidsledighet. Danmark, Storbritiannia og Irland var unntatt fra ordningen etter Lisboa-traktaten , men Irland valgte likevel å delta.
Flere land har lav oppfyllelsesgrad. Både Ungarn og Polen har nektet å ta imot asylsøkere over ordningen, og sammen med Tsjekkia ble det varslet at landene skulle ilegges EU-sanksjoner fordi de nektet å følge avtalen.
Bare Malta og Irland har hittil oppfylt forpliktelsene sine fullstendig. Norge var ikke forpliktet siden vi ikke har EU-medlemsskap, men meldte inn vår egen kvote på 1500 asylsøkere etter et stortingsvedtak. Denne har Norge oppfylt. Dermed stemmer det at Norge var et av de få landene som faktisk fylte kvoten, slik Erna Solberg hevder.
Da EUs relokaliseringsprogram formelt ble avsluttet i september 2017, ble ordningen kritisert for ikke å ha oppfylt målet om å relokalisere 98 000 asylsøkere. Amnesty International skrev at europeiske land hadde «mislykkedes totalt» , og Human Rights Watch kalte ordningen «en farse» .
Men ifølge EU er årsaken til at bare rundt en tredjedel av de 98 000 ble relokalisert, at flyktningsituasjonen i Europa endret seg siden programmet ble vedtatt. I en e-post til Faktisk.no skriver en pressetalsmann hos EU-kommisjonen at relokaliseringsprogrammet har vært en suksess, og at 96 prosent av asylsøkerne som oppfylte vilkårene i ordningen ble flyttet til et annet land:
– Det faktiske antall personer som skulle flyttes, viste seg å være mye lavere enn det som ble forventet, altså 34 000 i stedet for 160 000 i september 2016. De opprinnelige forpliktelsene til medlemslandene har blitt foreldet. På grunn av flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia kom det færre innvandrere enn tidligere forventet. Dette er grunnen til at nesten ingen av medlemslandene har nådd sin opprinnelige forpliktelse, rett og slett fordi dette ikke var mulig på grunn av et lavere antall kandidater.
Les faktasjekken på Faktisk.no
[author] => Eva Akerbæk/Faktisk.no [thumbnail] =>
[caption] => Heldige: Flyktninger fra Nord-Afrika avbildet i det de ankommer Lampedusa i Italia. I den siste tiden har flere flyktningtransporter endt i forlis- og drukningstragedier.
[photographer] => Array
(
[0] => Flickr
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33523 paywall=false title=Faktisk.no: Norge har tatt imot 1500 asylsøkere for å avlaste Italia og Hellas\nstdClass Object
(
[ID] => 33525
[post_author] => 1247
[post_date] => 2018-07-10 13:00:00
[post_date_gmt] => 2018-07-10 11:00:00
[post_title] => Europarådet: Norge må gjøre mer for minoritetsspråkene
[post_excerpt] => Europarådet mener norske myndigheter må gjøre mer for å beskytte minoritetsspråkene lulesamisk, sørsamisk, kvensk, finsk og romanes.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => europaradet-norge-ma-gjore-mer-for-minoritetssprakene
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-10 13:00:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-10 11:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/145434/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => En ekspertkomité i Europarådet har vurdert Norges oppfølging av Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk, og kommer med flere konkrete anbefalinger til hvilke områder Norge bør arbeide videre med.
I Norge er nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, kvensk/finsk og romani/romanes definerte som minoritetsspråk.
Komiteen mener situasjonen for nordsamisk er tilfredsstillende og konkluderer med at nesten alle tidligere anbefalinger har blitt fulgt opp. Komiteen anbefaler samtidig at det gjøres mer for å stryke bruken av både nordsamisk og de andre samiske språkene på sykehjem og andre omsorgsinstitusjoner, og peker på at det fremdeles er utfordringer med bruk av særegne samiske bokstaver i offentlige registre.
Komiteen er mest bekymret for situasjonen for sørsamisk, lulesamisk, kvensk/finsk og romani/romanes.
Lulesamisk og sørsamisk er fremdeles i en vanskelig situasjon. Hovedutfordringen er utdanningssystemet og offentlige tjenester, heter det i rapporten.
Overlevelsen til sørsamisk er truet på grunn av mangel på undervisning i språket, fastslår komiteen, som anbefaler en styrking av lærerutdanning og tilgangen til undervisning på alle nivåer. Det pekes også på at det finnes svært få medietilbud til personer som snakker sørsamisk.
Kvensk/finsk er fremdeles i en svært utsatt situasjon, ifølge komiteen. Det er fremdeles store behov for å tiltak for å fremme undervisning i de to språkene, som er tett knyttet til hverandre, heter det i rapporten.
Romanes/Romani er nesten usynlig i det offentlig livet i Norge og i mediene. De har lav status og det er behov for spesialtiltak for å beskytte og fremme disse språkene, særlig i utdanningssystemet, oppsummerer komiteen.
Ifølge rapporten er det et presserende behov for å komme i gang med utdanning av lærere og utvikle undervisningsmateriell for disse språkene.
I rapporten pekes det videre på at det ikke tilbys teknisk eller yrkesfaglig undervisning på noen av minoritetsspråkene, bortsett fra én skole som tilbyr dette på nordsamisk.
Komiteen er også bekymret for mangelen på kvalifiserte oversettere i rettssystemet, og peker på at det begrenser bruken av minoritetsspråkene i norske rettssaler.
(©NTB)
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Europarådet vedtok 2. oktober en resolusjon som slo fast av omskjæring er et overtramp mot barns fysiske integritet
[photographer] => Array
(
[0] => Flickr
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33525 paywall=false title=Europarådet: Norge må gjøre mer for minoritetsspråkene\nstdClass Object
(
[ID] => 33518
[post_author] => 71
[post_date] => 2018-07-10 05:00:00
[post_date_gmt] => 2018-07-10 03:00:00
[post_title] => Eldre innvandrerkvinner på tur til Nordkapp
[post_excerpt] => Mange innvandrere har bodd i Norge over lang tid uten å ha hatt muligheten til å se og oppleve Nordkapp som er Norges nordligste punkt og største turistattraksjon. Derfor tok Innvandrerkvinners Ressurs- og Aktivitetsforum (IKRA) initiativ til å arrangere en tur for innvandrerkvinner over 50 år.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => eldre-innvandrerkvinner-pa-tur-til-nordkapp
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-06-25 20:07:42
[post_modified_gmt] => 2019-06-25 18:07:42
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/134099/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Det handlet ikke bare om destinasjonen Nordkapp, men også om å skape og utvikle et bånd og kjennskap til resten av landet, sier Naima Farooqi some er leder for IKRA. Kvinnene har selv finansiert turen turen.
[caption id="attachment_83243" align="alignright" width="240"]
Naima Farooqi er leder for Innvandrerkvinners Ressurs- og Aktivitetsforum (IKRA).[/caption] Gruppen fløy fra Olso til Tromsø først. Der hadde de en overnatting. Deretter tok de hurtigruta til Honningsvåg som er næmeste kai til Nordkapp.
– Overnatting i hurtigruta var veldig koselig og var en helt ny opplevelse for oss. Alle damer samlet seg i en lugar, hvor vi pratet og koste oss. Vi gikk også på dekket om natten og opplevde naturen mens vi drakk kaffe og te. Det var så mye uvær at ting fløy i lugaren, ler Farooqi.
Det var så vakkert at man ikke kan beskrive det, sier Farooqi.
Vakkert
Det tok en time og 30 minutter før gruppen var på toppen av på Nordkapp.[caption id="attachment_83237" align="alignnone" width="696"]
Eldre innvandrerkvinner reiste på tur til Nordkapp. [/caption]
– Det var så mye vind at det ble vanskelig å gå, men vi var overasket over at vi klarte denne turen helt alene i en alder over 60 år uten hjelp av noen andre. Det var så vakkert at man ikke kan beskrive det, sier Farooqi.
– Det var mange ting som var overraskende for oss. For eksempel at at det ikke var noen ordentlige trær i Honningsvåg. Det var bare planter og busker. Dette er et sted hvor tre måneder om vinteren er helt mørkt og tre måneder om sommeren lyst nesten hele dagen. Dette var noe jeg hadde lest om i bøkene da jeg var barn. Jeg skulle aldri tenke meg at dette faktisk var et ekte sted og i hvert fall utenkelig at jeg skulle få se og oppleve noe slikt i virkeligheten, sier Farooqi.
[author] => Majoran Vivekananthan [thumbnail] =>
[caption] => Eldre innvandrerkvinner reiste på tur til Nordkapp
[photographer] => Array
(
[0] => IKRA
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33518 paywall=false title=Eldre innvandrerkvinner på tur til Nordkapp\nstdClass Object
(
[ID] => 33517
[post_author] => 1247
[post_date] => 2018-07-08 12:00:00
[post_date_gmt] => 2018-07-08 10:00:00
[post_title] => Ap: Norge må støtte EUs asylvedtak
[post_excerpt] => Stortingsrepresentant Dag Terje Andersen (bildet) mener Norge må være klar til å bidra for å løse asylkrisen i Europa.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ap-norge-ma-stotte-eus-asylvedtak
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-08 12:00:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-08 10:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/145428/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Dette handler om hva slags land vi ønsker å være. Norge bør samarbeide om europeiske løsninger for de utfordringene som strømmen av asylsøkere til Europa utgjør, sier stortingsrepresentanten til Aftenposten, som uttaler seg på vegne av hele Arbeiderpartiet.
Den nye EU-avtalen tar til orde for både felles asylmottak og en fordeling av flyktninger og migranter EU-landene imellom.
Andersen viser til at Norge er en del av det europeiske samarbeidet både gjennom Schengen-avtalen og Dublin-konvensjonen, og derfor må bidra.
Men i Fremskrittspartiet er tonen en annen. Tidligere Frp-leder Carl I. Hagen har uttalt at partiet bør gå ut av regjering om det slippes inn flere asylsøkere. Også tidligere justisministre Per-Willy Amundsen og Sylvi Listhaug mener Norge ikke skal delta.
– De står for en politikk som er i strid med stortingsflertallet, sier Andersen.
Statsminister Erna Solberg (H) mener det vil ta tid før man ser et resultat av EU-vedtaket.
– Men det er i Norges interesse at Europa finner en felles politikk. Det vil avhjelpe trykk mot det norske asylsystemet.
(©NTB)
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Jarle Vines
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33517 paywall=false title=Ap: Norge må støtte EUs asylvedtak\nstdClass Object
(
[ID] => 33519
[post_author] => 1247
[post_date] => 2018-07-09 13:00:00
[post_date_gmt] => 2018-07-09 11:00:00
[post_title] => Ap vil hindre utnyttelse av utenlandske arbeidere
[post_excerpt] => Fellesforbundet og Ap vil sette en stopper for norske selskaper som utnytter østeuropeiske arbeidere ved å unndra seg kostnader.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ap-vil-hindre-utnyttelse-av-utenlandske-arbeidere
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-09 13:00:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-09 11:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/145430/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Vi skal ha slutt på at bedrifter med utenlandske arbeidstakere får oppgi at de er lokalt ansatte i Norge, når de vitterlig bor i Polen eller andre EU-land. Det gjøres for at bedriften skal slippe å betale for reise, kost og losji, sier Arild Grande (Ap) i arbeids- og sosialkomiteen til VG.
Derfor vil Ap foreslå endringer rundt hvem som kan søke om såkalt gjennomsnittsberegning av arbeidstid: At en arbeidstaker kan jobbe lengre dager i en periode mot fri senere i perioden.
Nestleder i Fellesforbundet, Steinar Krogstad, sier hovedproblemet er bedrifter som oppgir to hjemsteder for arbeidstakere, for å unngå å betale dem reise, kost og losji. Det må den ansatte da dekke selv.
– Vi kaller det apartheid light, fordi det i all hovedsak rammer utenlandske arbeidere og er en grov utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft, sier Krogstad.
Men leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri i NHO er sterkt kritisk til forslaget.
– At Arbeiderpartiet nå vil frata bedriftens ledelse og tillitsvalgte retten til selv å avtale arbeidstidsordninger som ivaretar både bedriftens og de ansattes behov, innebærer en sentralisering av beslutningsmyndigheten som vi mener er uheldig, og som vil gjøre regelverket stivbeint og lite praktisk.
(©NTB)
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Aps Arild Grande varsler et nytt forslag om å stramme inn hvem som kan søke om såkalt gjennomsnittsbestemmelse av arbeidstid.
[photographer] => Array
(
[0] => Arbeiderpartiet
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33519 paywall=false title=Ap vil hindre utnyttelse av utenlandske arbeidere\nstdClass Object
(
[ID] => 33520
[post_author] => 1247
[post_date] => 2018-07-09 11:00:00
[post_date_gmt] => 2018-07-09 09:00:00
[post_title] => 255 «oktoberbarn» har fått avslag
[post_excerpt] => 395 enslige mindreårige asylsøkere, de såkalte «oktoberbarna», har fått vurdert saken sin på nytt. Av disse er 255 blitt avvist, opplyser UDI.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => 255-oktoberbarn-har-fatt-avslag
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-09 11:00:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-09 09:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/134082/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Ifølge Utlendingsdirektoratet oppfyller de ikke kravene som Stortinget satte da de folkevalgte besluttet å åpne for ny behandling av disse søknadene.
«Oktoberbarna» er asylsøkere som kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere høsten 2015. De fikk midlertidig opphold inntil de ble 18 år, hvorpå de kunne bli returnert til internflukt i hjemlandet.
Stortingsflertallet bestemte i november 2017, mot Frp og Høyres stemmer, at disse skal få vurdert saken på nytt.
Av de 140 som oppfyller kravene, har 51 har fått innvilget opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn, mens én har fått opphold av beskyttelsesgrunner. To søknader er så langt avslått.
I underkant av hundre personer søkte etter at fristen gikk ut. Alle har fått søknaden sin avvist, opplyser UDI.
(©NTB)
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Afganske flyktninger demonsterete utenfor Stortinget i oktober for å stoppe deportasjonen
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33520 paywall=false title=255 «oktoberbarn» har fått avslag\nstdClass Object
(
[ID] => 33526
[post_author] => 626
[post_date] => 2018-07-10 17:00:00
[post_date_gmt] => 2018-07-10 15:00:00
[post_title] => – Større ulikheter største trussel mot fellesskapet
[post_excerpt] => Å stå utenfor ulike fellesskap kan føre til at folk søker mot destruktive grupperinger som tilfredsstiller det menneskelige behovet om å høre til, hevder sosiologiprofessor Aksel Tora ved NTNU.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => storre-ulikheter-storste-trussel-mot-fellesskapet
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-10 17:00:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-10 15:00:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/134109/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Å jakte på tilhørighet er en iboende menneskelig egenskap, mener professoren overfor forskning.no.
Folk som havner utenfor majoriteten, kan ofte finne tilhørighet i destruktive fellesskap, som dyrker voldelige eller ytterliggående holdninger og handlinger.
– Slike fellesskap oppstår ved de samme mekanismene som de positive fellesskapene, som for eksempel et arbeidsforhold eller en dugnad, forteller sosiologiprofessor Aksel Tjora ved NTNU.
[caption id="attachment_83244" align="alignright" width="240"]
[/caption]
Utenforstående finner et fellesskap
Å falle utenfor ulike fellesskap kan få negative konsekvenser, som ensomhet, men også at man altså knytter seg til grupperinger som står sammen mot det de opplever som et majoritetsfellesskap.
– Folk kan oppleve fellesskap på basis av identifikasjon, som når de finner at de har noe til felles med andre, eller også dersom de på linje med enkelte andre sliter med å komme inn i en gruppe.
[caption] => Politiet i Kristiansand ser bekymret på den nye nynazistiske bølgen i byen
[photographer] => Array
(
[0] => Wkipedia Commons
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33526 paywall=false title=– Større ulikheter største trussel mot fellesskapet\nstdClass Object
(
[ID] => 33531
[post_author] => 0
[post_date] => 2018-07-12 06:18:00
[post_date_gmt] => 2018-07-12 04:18:00
[post_title] => – Ikke la deg bli hjernevasket av Lurås
[post_excerpt] => – Helge Lurås i Resett ber oss stenge ute alle andre stemmer, og gi ham og hans likesinnede eksklusiv tilgang til sinnet vårt. Hvilken nytte kan det ha å skjerme folk fra alle andre perspektiver på verdensbildet enn ett eneste?
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ikke-la-deg-bli-hjernevasket-av-luras
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2018-07-12 06:18:00
[post_modified_gmt] => 2018-07-12 04:18:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/148153/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] =>
På sin forholdsvis nyoppstartede nettside, og som deling på sin Facebook-side, oppfordret Helge Lurås oss nylig til å ikke lese det han kaller "mainstream-medier" i sommer. Han nevnte konkret Aftenposten, Dagbladet, TV2, NRK. Han ber oss å unngå andre nyhetsmedier enn hans eget, resett.no. Han gir imidlertid anledning til å lese to andre navngitte nettsider i tillegg til hans egen, nemlig dokument.no og hrs.no, som har samme virkelighetsforståelse som ham, og som har negativ vinkling på innvandring og de mange nye som kommer til landet med en annen livsanskuelse enn den vi er vant til fra før.
Han beklager seg over at «folk bruker uendelig mye mer tid på å scrolle seg gjennom de store, etablerte til sammen, enn de gjør» på siden hans. Det er utrolig at Lurås kan oppfordre folk så direkte til å underkaste oss hjernevask ved at vi utsetter oss bare for det ene perspektivet på samfunnsbildet. Ufattelig, særlig når han og hans to navngitte e-meningsfeller hevder å være nettopp de som står på barrikadene for demokratiske verdier og ytringsfrihet. Han ber oss stenge ute alle andre stemmer, og gi ham og hans likesinnede eksklusiv tilgang til sinnet vårt. Er det virkelig så farlig at folk får lov til å tenke selvstendig og vurdere det vi leser i lys av andre perspektiver? Tror han ikke vi klarer å sortere selv og utøve kildekritikk av det vi leser?
Det som utvikler både identitet og evnen til å reflektere, er nettopp at man har våget å utsette seg for andre synspunkter enn bare ens egne.
[caption id="attachment_83250" align="alignright" width="240"]
Britt M. Kvaran Elli er tidligere pastor og har skrevet bok om islamfrykt. Med dette innlegget debuterer hun som spaltist i Utrop.[/caption] Lurås går videre og vurderer flertallet av det norske folkets mangel på forståelse for hans nettavis og vår overdrevne «hang» til etablerte nyhetsmedier: [Flertallet] «gremmes og frustreres over det springende innholdet og den salige blandingen av alt mulig rart, kombinert med enten påfallende vinklinger eller slitent, uoriginalt meningsinnhold, men likevel åpner flertallet av oss nettsidene til mainstream-media hver morgen og flere ganger daglig». Jeg undres over om han tror dette flertallet er masokistisk anlagt, som utsetter seg for en så ulidelig påkjenning dag etter dag. Han hevder til og med at det er fordi det er blitt «tankeløs vane» for oss alle.
Hans konklusjon er at det norske folket er blitt avhengig av et giftig rusmiddel (les: Aftenposten, TV2, NRK) og har utviklet abstinenssymptomer på dette. Det skal være årsaken til at vi ikke leser hans nettside. Han hevder vi trenger et friere liv og et liv i bedre balanse, noe han tilsynelatende kan tilby. Og Dr. Lurås har medisinen klar: I sommer skal du ikke lese det som kommer fra andre nyhetsleverandører enn ham, med en viss mulighet for å lese de som har samme syn som ham.
Dette ligger skremmende nært opptil diktatorstyrte samfunnsformer. Hvilken nytte kan det ha å skjerme folk fra alle andre perspektiver på verdensbildet enn ett eneste? Det som utvikler både identitet og evnen til å reflektere, er nettopp at man har våget å utsette seg for andre synspunkter enn bare ens egne. Det skal vi klare, Lurås, uten at vi følger din oppfordring til å skjerme oss fra de største nyhetsmediene og globale nyhetsbyråer til fordel for en nisjeside eller to eller tre.
I research-arbeidet med manus til min nyeste bok, var jeg svært opptatt av å utsette meg for andre synsvinkler enn mitt eget. Noe annet ville ha resultert i et svært snevert bidrag til et bredere samfunnsbilde. Det ville ikke ha bidratt til informert, selvstendig og kritisk tenkning hos leseren, men bare til å sementere de allerede befestede holdepunktene til den som ville komme til å velge å lese mer som lå bak en slik tittel. Når jeg vurderer å kjøpe en bok i debattsjangeren, leser jeg alltid først litteraturhenvisningene bakerst i boken. Det forteller meg om forfatteren har inkludert andre stemmer enn sin egen i sin drøfting og resonnering, eller i det minste selv har lyttet til andre.
Jeg har et ansvar som informasjonsleverandør. I det ansvaret ligger å være sannferdig, blant annet å vise at jeg er opplyst om andre perspektiver. Noen kan mene at Lurås er et mediegeni som gikk ut med dette offensivet nettopp for å få folk til å omtale hans mediekanal for å oppnå ønsket reklame. Jeg er ikke bekymret for at nettsiden hans blir lest.
For jeg deler ikke Lurås' frykt for at lesere ikke klarer å tenke selv.
Fortsatt god sommer, med allsidige og varierte inntrykk!
[author] => [thumbnail] =>
[caption] => Det er utrolig at Lurås kan oppfordre folk så direkte til å underkaste oss hjernevask ved at vi utsetter oss bare for det ene perspektivet på samfunnsbildet, skriver spaltist i Utrop Britt M. Kvaran Elli i dette innlegget
[photographer] => Array
(
[0] => Wikimedia Commons
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=33531 paywall=false title=– Ikke la deg bli hjernevasket av Lurås\nstdClass Object
(
[ID] => 152919
[post_author] => 1
[post_date] => 2019-07-05 11:01:52
[post_date_gmt] => 2019-07-05 09:01:52
[post_title] => Om Oss
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => om-oss-2
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-07-11 06:30:54
[post_modified_gmt] => 2019-07-11 04:30:54
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152919
[menu_order] => 0
[post_type] => page
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Utrop er ikke-partipolitisk og er religiøs uavhengig avis. Vi arbeider i tråd med Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.
Utrop driver seriøs og kritisk journalistikk, og fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt. Hovedaktiviteten er å publisere nyheter, aktualiteter og debatt som angår det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet.
Utrop går ut i feltet, intervjuer og tar aktiv del i samfunnsspørsmål. Utrop fungerer som en arena der lesere kan holde oppdatert om samfunnsutviklingen, dele sine erfaringer og få kunnskap og nettverk.
Utrops mål er å samle mennesker med all etnisk bakgrunn, også nordmenn under et flerkulturelt grunnlag og på like vilkår for å få til et tolerant samfunn med respekt for mangfoldet.
Utrop vil bidra til et samfunn fritt for rasisme og fordommer, til et demokratisk, liberalt og pluralistisk samfunn, basert på likeverd mellom kjønn, legning og etnisk- og religiøs bakgrunn og humanistisk etikk, menneskesyn og virkelighetsforståelse.
Utrop er en selvstendig mediebedrift basert på et ideelt grunnlag og uten noen form for kommersielle hensikter, men som alle andre mediebedrifter er vi avhengig av annonseinntekter for overlevelsen av avisen.
Utrops redaksjonelle aktiviteter er et resultat av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og innholdet er uten bindinger til utenforstående interesser.
Innsending av stoff er samtidig et aksept for Utrops publiseringsvilkår: Generelle vilkår
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet Copyright © Utrop.no
Utrop står ikke ansvarlig for meningsytringer som kommer frem i debattartikler, intervjuer og andre individuelt innsendte artikler.
[author] => utrop
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=152919 paywall=false title=Om Oss\nstdClass Object
(
[ID] => 152921
[post_author] => 1
[post_date] => 2019-07-05 11:03:56
[post_date_gmt] => 2019-07-05 09:03:56
[post_title] => Annonsér
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => annonser-2
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2026-02-19 14:51:34
[post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:51:34
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152921
[menu_order] => 0
[post_type] => page
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Annonsering i Utrop
1/4 side:
Liggende: 228 x 80 mm eller stående: 111 x 162 mm
1/2 side:
Liggende: 228 x 162 mm eller stående: 111 x 330 mm
1/1 side:
228 x 330 mm
Web-banner på www.utrop.no
Bannerstørrelser (bredde x høyde i piksler)
Utrop.no: 768x150, 250x150, 180x400, 468x400.
Besøkstall
Kontakt oss for oppdaterte tall.
Prisene gjelder for annonsering på utrop.no eller mixcity.no. Annonsering på begge sidene gir en rabattert pakkepris.
Tekstannonse i Utrop sine nyhetsbrev
Kontakt oss for pris: annonse@utrop.no Utrop kan også inkludere bilde/logo i annonsen (pris etter avtale). Annonsering over en sammenhengende periode gir rabattert pris. Vi kan også tilby spesialplassering av annonsen og annonsering via Facebook til våre lesere. [author] => utrop [thumbnail] => [caption] => [photographer] => [video] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=152921 paywall=false title=Annonsér\nstdClass Object ( [ID] => 152923 [post_author] => 1 [post_date] => 2019-07-05 11:04:53 [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:04:53 [post_title] => Abonnér [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => abonner [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2026-02-19 14:50:34 [post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:50:34 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152923 [menu_order] => 0 [post_type] => page [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>