REQUEST_URI=/2020/01/det-doble-sviket
activeUser=false
adminPreview=false
loggedUser=false
proArtReAcc=false
hashKey=false
session digitalAccess=NULL
postList count=101
stdClass Object
(
[ID] => 158222
[post_author] => 1208
[post_date] => 2019-07-11 05:29:35
[post_date_gmt] => 2019-07-11 03:29:35
[post_title] => Footer
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => footer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-07-25 05:00:21
[post_modified_gmt] => 2019-07-25 03:00:21
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=158222
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Kontaktinfo:
Telefon : 22 04 14 60
Utrop.no © utrop@utrop.no
Published using EasyPublishNow by Portu Media & Communication AS.
[author] => jasohan paramalingam
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=158222 paywall=false title=Footer\nstdClass Object
(
[ID] => 202888
[post_author] => 1105
[post_date] => 2020-01-09 04:54:46
[post_date_gmt] => 2020-01-09 03:54:46
[post_title] => Forside av utgave 01-2020
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => forside-av-utgave-01-2020
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2020-01-09 08:54:16
[post_modified_gmt] => 2020-01-09 07:54:16
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=202888
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] =>
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=202888 paywall=false title=Forside av utgave 01-2020\nstdClass Object
(
[ID] => 201701
[post_author] => 626
[post_date] => 2019-12-30 12:00:08
[post_date_gmt] => 2019-12-30 11:00:08
[post_title] => Splittelsens tiår – og tillit som den nye oljen
[post_excerpt] => Omveltninger, politiske endringer og samfunnsmessige paradigmeskifter har preget et turbulent tiår. Innvandringsdebatten har midt i all denne turbulensen spilt en sterk rolle.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => splittelsens-tiar-og-tillit-som-den-nye-oljen
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-22 12:19:10
[post_modified_gmt] => 2019-12-22 11:19:10
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201701
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Fremveksten handler om krefter som høyrepopulisme, en ny kulturelt-moralsk og identitetsfokusert venstreside og reaksjonære religiøse strømninger.
I løpet av disse årene har vi sett kriger i Midt-Østen som har ført til en flyktningsstrøm uten like. Menneskestrømmen har på sin side ført til reaksjon i form av en ny nativisme, en ryggmarksrefleks som kommer i kjølvannet av alle utfordringer og kulturelle skifter en slik
menneskestrøm vil innebære. Noen har gjort dette gjennom kulturell skepsis og frykt for de nyankomne.
I Utrop har dette vært ensbetydende med mer jobb, mer spalteplass og videre diskusjoner i årene fra 2010 til 2019. Innvandringsdebatten har blitt i løpet av dette tiåret en del av mainstreamen, på godt og vondt.
I Norge har denne nye globale virkelighet også fått konsekvenser. Høyreekstremismen rammet Norge 22. juli 2011. Synagoger og moskéer har blitt truet og angrepet i årene etter. I august i år kunne en kopi-angrep av terroren i New Zealand gått riktig galt i en moské i Bærum.
Ryggmarksrefleksen i etterkant av vår egen "ground zero" - Utøya og Regjeringskvartalet - var å love mer demokrati og mer åpenhet. Her må vi likevel se med kritisk tilbakeblikk. Har vi lyktes? Har vi klart å gjøre Norge mer demokratisk, samlende og mangfoldig? Tiåret viser at den overordnede globale virkelighet er at det samme demokratiet gjøres enda trangere. Dette er en virkelighet som våre styrende klasser må ta til seg, og gjøre noe med, hvis man skal bevare den norske tillitsmodellen. En modell som hylles på verdensbais, men som samtidig trues både innenfra og utenfra.
For i løpet av dette tiåret har nye politiske krefter lyktes med å presentere et alternativt verdensbilde, i stor grad takket være de nye digitale mediene. Trump og Brexit er et godt eksempel på dette.
Jeg ser ikke for meg at det neste blir noe særlig mer fredelig. Kampen mellom
høyrepopulisme og nasjonalisme på den ene siden, og en nye kulturelt hegemonisk og globalisert venstresiden vil fortsette både cyberspace, og i den fysiske offentlighet. Unge desillusjonerte med muslimsk bakgrunn dro også til Midt-Østen, hjernevasket og radikaliserte av en menenskefiendtlig variant av islam. Dette vil også prege Norge og Vesten fremover, selv om PST varsler om større aksjonspotensiale blant høyreekstreme.
Krefter innad i Norge og Vesten vil ha stengte grenser. Men de fleste indikater viser at migrasjon, og særlig til Vesten, kommer til øke. Klima kommer i løpet av de neste tiårene til å utdanke krig og fattigdom som fluktgrunnlag.
Er man for stengte grenser og for mindre "kulturell utskiftning" så er det en selvfølge at man bør være mot krig og mot menneskeskapte klimaendringer. Ingen vil egentlig forlate det man har kjært og nært. Og ihvertfall når man møtes med skepsis, og i verste fall hat. For hatretorikken og hatkriminaliteten har dessverre fått nytt giv i løpet av dette tiåret.
Utfordringen for det kommende tiåret er hvorvidt "det norske vi" kan fortsette å romme og inkludere, midt i verden som trues av store omveltninger og ikke minst klimakrisen.
Lyspunktene finnes samtidig, midt i all hat, omveltning og kulturskifte. Nye stemmer fra de flerkulturelle miljøene seiler opp, og eier sine egne historier. Stemmer som er mangfoldige, og som dermed utfordrer narrativet om innvandrere som en eneste stor monolittisk størrelse. Utrops første utgave for det nye året, og det nye tiåret, har en sak basert på SSB-tall som viser at religiøst praktiserende innvandrere har mest tillit til
samfunnsinstitusjoner.
For det handler til slutt om tillit. Samfunnstillit er den viktigste formen for samfunnslim, med underverdier som rettstat, demokrati og samhold.
I min vurdering er denne tilliten den nye oljen vår. I en tid som krever grønne utskiftninger, og utfasing av den svarte oljen. I en tid med store globale kulturskifter, midt i all splittelse og radikale endringer. Tilliten mellom "oss" er vår nye olje, det som skal sikre dagens Norge, for alle, uansett tilhørighet, ut i det neste tiåret.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Et nytt tiår er over oss. Har vi lært noe av et turbulent 2010-tall er at tillit mellom samfunnsmedlemmer er kanskje den viktigste samfunnsverdien vi har i et mangfoldig samfunn.
[photographer] => Array
(
[0] => Unsplash/Nicolas Tissot
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201701 paywall=false title=Splittelsens tiår – og tillit som den nye oljen\nstdClass Object
(
[ID] => 202201
[post_author] => 3326
[post_date] => 2020-01-03 08:00:06
[post_date_gmt] => 2020-01-03 07:00:06
[post_title] => Blir ikke mindre vold mot barn av å be innvandrerforeldre ta seg sammen
[post_excerpt] => Forskning viser at vold mot barn ikke er kulturbetinget. Det er gapet mellom fattig og rik som gir næring til volden – og det er dét vi må jobbe med. Men Document.no ville nok aldri satt på trykk noe som er så evidensbasert ogfordomsfritt.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => blir-ikke-mindre-vold-mot-barn-av-a-be-innvandrerforeldre-ta-seg-sammen
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2020-01-05 17:46:06
[post_modified_gmt] => 2020-01-05 16:46:06
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=202201
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Talkshow-verten Bill Maher argumenterte tidligere i høst for at vi burde ha mer «fat shaming» i samfunnet for å ansvarliggjøre, eller ydmyke, amerikanere til å gå ned i vekt. Det er en populistisk, overforenklet og kontraproduktiv måte å løse problemet på.
Selv om vi alle har et personlig ansvar for egen helse og oppførsel, er utgangspunktet for å klare dette langt fra det samme for alle. Den slake bakken jeg må rusle opp for å nå et mål, kan ikke sammenlignes med fjellet min nabo må bestige for å nå samme målet. Å piske min nabo for å ikke nå toppen, sier mer om min egen blindsone enn min nabos utilstrekkelighet.
Naivt å «kalle en spade for en spade»
I artikkelen Why Bill Maher is wrong about fat-shaming fra nettstedet The Conversation (17. september 2019) viser artikkelforfatter og professor ved Indiana University, Bill Sullivan, til en rekke forskningsartikler. De viser at «skamming» av overvektige bare gjør det vanskeligere for dem å gjøre noe med sin helsesituasjon. Ergo vil det på befolkningsnivå ikke løse noe ved at vi påfører overvektige mer skam.
Det samme gjelder også andre sosiale utfordringer, selv om det er lett å gi inntrykk av at man våger å «kalle en spade for en spade» eller er en brutal og effektiv problemløser hvis man promoterer slike metoder. Det er en så populær holdning at den kan gjøre deg til USAs president, fordi enkle og ineffektive løsninger selger bedre enn de komplekse og effektive. Men i praksis er man bare sneversynt, kunnskapsløs og naiv.
Glemmer ikke eget ansvar av at problemer kommer utenfra
Flere medier har i høst omtalt en nasjonal undersøkelse utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som blant annet har funnet at barn av foreldre hvor en eller begge har ikke-vestlig bakgrunn oftere utsettes for vold fra mor eller far. Leder for Mira-senteret, Fakhra Salimi, uttalte nylig til Utrop at dette ofte skyldes minoritetsfamilienes økonomiske situasjon og at de ofte bor trangt.
Skribent Julie Dahle er uenig med Salimi, og skriver på nettstedet Document.no at «man blir ikke voldsutøver av å bo på færre kvadratmeter enn naboen». Hun mener at Salimis forklaring baserer seg på en sammenblanding av korrelasjon og kausalitet. Selv om fattige og trangbodde oftere slår barna, så slår de ikke barna mer fordi de er fattige og trangbodde. «Å påstå noe slikt er ikke bare fordomsfullt mot lavtlønte, det er også direkte feil», skriver Dahle, og forklarer leserne at den egentlige årsaken enkelt og greit er at de er innvandrere med en «voldskultur».
Dahle forsøker seg altså på samme naive resonnement som Bill Maher når hun skriver at «å gi innvandrere tro på at det er noe annet enn dem selv som er grunnen til voldsutøvelsen, frarøver dem i praksis ansvaret for selv å gjøre noe med volden». Akkurat som at å fortelle overvektige at gener, økonomi, oppvekst, mobbing, overgrep, stress, depresjon eller sykelig selvforakt kan føre til fedme er å frarøve dem ansvaret for å gjøre noe med helsen sin.
Document.no-skribenten legger ikke frem noe dokumentasjon på at en slik tilnærming skulle være effektiv, men på samme måte som for den amerikanske talkshow-verten føles det nok godt å si det.
Innvandrerbarn ikke utsatt for mer vold generelt
Så la oss se litt nærmere på hva som er fakta her. I sin omtale av NKVTS-rapporten hevder Dahle at barn av innvandrerforeldre er «mer enn dobbelt så utsatt for vold» sammenlignet med barn av norske eller nordiske foreldre.
Dette er misvisende. NKVTS skriver nemlig at risikoen for å oppleve «mindre alvorlig fysisk vold» ikke er vesentlig forskjellig hos barn av innvandrere og barn av norske eller nordiske foreldre. Derimot finner de at den «alvorlige fysiske volden» er dobbelt så vanlig i hjem hvor en eller begge foreldre er født utenfor Norden.
Men ettersom den alvorlige fysiske volden utgjør bare en liten del av den totale rapporterte volden, er det direkte feil å si at innvandrerbarn «mer enn dobbelt så ofte» er utsatt for vold generelt sett. Det er å forvrenge statistikken.
Klar sammenheng mellom fattigdom og vold
Likevel kan vi enes om at all vold mot barn, enten den er «mindre alvorlig» eller «alvorlig», er særdeles problematisk, og ethvert voldstilfelle er ett for mye. Så hvorfor opplever innvandrerbarn mer av den alvorlige volden?
Dahle hadde ikke trengt å lete så lenge etter fakta, for på samme side i rapporten som hun finner tallene for voldsrisiko, kommer også forklaringene. I rapporten kan vi lese: «Forskning viser klare sammenhenger mellom vold og ungdommers opplevelse av familiens økonomi» og «Ungdom som opplever at familien har dårlig økonomi har over dobbelt så stor sjanse for å ha opplevd mindre alvorlig fysisk vold i hjemmet, og nesten fire ganger så stor sjanse for å ha opplevd alvorlig fysisk vold i hjemmet.»
Dahle har i en tidligere tekst på Document.no om innvandrerungdom og gatevold hevdet at «det er ansvarsfraskrivende å forklare voldelig adferd med fattigdom». Det er rart all den tid sammenhengen mellom fattigdom og vold, kriminalitet og overgrep er godt dokumentert i litteraturen.
Dahles talkshow-filosofi om at sosiale problemer best løses ved at folk bare «tar seg litt sammen», er en farlig hån mot de det gjelder.
I en kunnskapsoppsummering fra NOVA (2018), «Muligheter og hindringer for barn i lavinntektsfamilier», kan vi lese følgende: «Internasjonal forskning viser at barn og unge som vokser opp i lavinntektsfamilier, er mer utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Dette gjelder også i en norsk og nordisk kontekst.»
Antallet barn med innvandrerbakgrunn som bor i familier med lav inntekt har for øvrig økt kraftig i Norge de siste årene.
Økonomi mer avgjørende enn landbakgrunn
Og siden vi først snakker om NOVA-rapporter, er det interessant at Dahle selv viser til en slik NOVA-rapport om «Vold og overgrep mot barn og unge» når hun gjør et poeng ut av at barn av innvandrere fire ganger så ofte opplever vold fra mor. Igjen er hun upresis, ettersom dataene hun viser til forteller oss at mødre (og fedre) født i ikke-vestlige land faktisk sjeldnere enn norske, nordiske og vestlige land utøver «mild vold» mot barn.
Det er spesifikt den «grove volden» mødre med ikke-vestlig bakgrunn troner skremmende høyt på. Det er et åpenbart problem som må adresseres, men da må vi forstå hvilke faktorer som fører til slik omsorgssvikt.
På Document.no har Dahle tidligere skrevet at «innvandringbakgrunn er den enkeltstående største risikofaktoren for å utsettes for grov vold i hjemmet», og høster applaus fra sitt publikum. Men hun unnlater å nevne at NOVA-rapporten hun selv viser til demonstrerer at dårlig familieøkonomi totalt sett er en større risikofaktor enn ikke-vestlig bakgrunn. Stikk i strid med hennes egen påstand.
Sammenhengen mellom økonomi og vold er så godt dokumentert at den faktisk har predikativ kraft. Man kan forutse risiko for vold og omsorgssvikt for barn ut fra indikatorer på lav husholdningsinntekt og fattigdom alene.
I førstnevnte NOVA-rapport kan vi lese: «Internasjonal forskning viser at en økning av husholdsinntekt», for eksempel ved at politiske endringer gjør at lavinntektsfamilier beholder mer av tildelte barnebidrag, «reduserer risiko for vold, omsorgssvikt og overgrep.»
Denne kausale effekten er til og med demonstrert i randomiserte, kontrollerte studier, noe som også bidrar til å svekke Dahles påstand om at kultur er den viktigste risikofaktoren for vold i hjemmet.
Problematisk å bo trangt – uansett kulturbakgrunn
Hva så med trangboddhet? Hos Statistisk sentralbyrå kan vi lese at mer enn tre ganger så mange innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn som nordmenn uten innvandrerbakgrunn i dag bor trangt i landet vårt. Så kanskje dette bare handler om at siden innvandrerfamilier oftere bor trangt er det kulturen deres for vold og omsorgssvikt som fører til den negative statistikken? En sammenblanding av korrelasjon og kausalitet, slik Dahle hevder?
Vel, det er godt beskrevet i forskningslitteraturen (se f.eks. oversikt over forskningsartikler i artikkelen How Housing Affects Children’s Outcomes på nettstedet Housing Matters eller hos Verdens helseorganisasjon (WHO)) at å bo trangt og dårlig fører til flere negative faktorer. Det kan medføre dårligere relasjon mellom foreldre og barn, mindre ansvarlig oppdragelse, ensomhet, dårligere ekteskapelige relasjoner hos foreldre, dårlige prestasjoner på skolen, økt risiko for smitte og sykdom, dårligere psykisk helse, og mer. Alt dette kan slå negativt ut på omsorgsevnen til foreldre, med tilhørende lavere terskel for å gi en ørefik. Tragisk nok.
I forskningsartikkelen Race, Socioeconomic Status, and Domestic Homicide av den amerikanske epidemiologen og tidligere professor i psykiatri ved Universitetet i Washington, Brandon S. Centerwall, publisert i JAMA i 1995, fant han først at det i den svarte befolkningen i begge byer var rundt seks ganger høyere risiko for drap enn hos den hvite befolkingen. Skyldes det at svarte av natur er mer voldelige? Nei. Da forskeren korrigerte for graden av trangboddhet, forsvant nemlig den statistiske forskjellen i drap mellom svarte og hvite nabolag. De negative effektene av fattigdom og trangboddhet kunne alene forklare hele forskjellen.
Ettersom Dahle er veldig opptatt av etnisk bakgrunn og kultur som årsaksforklaringer for vold, kan det også være interessant å se på en amerikansk studie fra Atlanta, hvis resultater ble replikert i en tilsvarende studie i New Orleans.
I den svarte befolkningen i begge byer var risikoen for drap rundt seks ganger høyere enn hos den hvite befolkingen. Skyldes det at svarte av natur er mer voldelige? Nei. Da forskerne korrigerte for graden av trangboddhet, forsvant nemlig den statistiske forskjellen i drap mellom svarte og hvite nabolag. De negative effektene av fattigdom og trangboddhet kunne alene forklare hele forskjellen.
Mindre gap mellom fattig og rik gir trygge barn
Derfor har Fakhra Salimi fullstendig rett – og har forskningen på sin side – når hun sier at minoritetsfamiliers sosioøkonomiske situasjon, og at de ofte bor trangt, er sosiale faktorer som går utover omsorgskapasiteten til foreldre. Dahle mener, helt i strid med hva forskningen viser, at den mest relevante faktor er foreldrenes «voldskultur».
Dahle skriver at «hadde Mira-senteret ansvarliggjort innvandrerkvinnene, kunne det bidratt til at de sluttet å bruke vold mot barna sine» Dahles talkshow-filosofi om at sosiale problemer best løses ved at folk bare «tar seg litt sammen», er enfarlig hån mot de det gjelder. Det demonstrerer en påfallende motvilje mot å faktisk bidra konstruktivt til å løse samfunnsproblemer og beskytte barn, fordi personlig ideologi og fordommer veier tyngre.
Med utgangspunkt i forskningslitteraturen fremstår det klart at hvis vi hadde klart å minske forskjellene mellom fattig og rik i dette landet, ville færre foreldre, enten de har innvandrerbakgrunn eller ikke, ha det så vanskelig med å gi barna den omsorgen de trenger.
Men Document.no ville nok aldri satt på trykk noe så evidensbasert ogfordomsfritt.
[author] => Gunnar Tjomlid
[thumbnail] => 
[caption] => Vold mot barn er et resultat av fattigdom, ikke kultur, skriver Gunnar Tjomlid. (Foto: ScanStock)
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=202201 paywall=false title=Blir ikke mindre vold mot barn av å be innvandrerforeldre ta seg sammen\nstdClass Object
(
[ID] => 198218
[post_author] => 1105
[post_date] => 2019-11-25 07:45:31
[post_date_gmt] => 2019-11-25 06:45:31
[post_title] => For fire år siden kom syriske Khadija (46) til Norge. Nå er hun kundefavoritt på jobben
[post_excerpt] => – Jeg trives så godt! Jeg elsker jobben. Jeg trives spesielt med de faste kundene, sier Khadija Al Khatib
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => for-fire-ar-siden-kom-syriske-khadija-46-til-norge-na-er-hun-kundefavoritt-pa-jobben
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-11-24 11:51:47
[post_modified_gmt] => 2019-11-24 10:51:47
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=198218&preview=true&preview_id=198218
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Overgangen fra et borgerkrigsrammet Syria til Norge var stor.
– Jeg jobbet aldri i Syria. Der trengte jeg det ikke, for vi hadde stort hus og mannen min hadde en god jobb. Jeg passet barna og trengte ikke å gjøre annet. Men det skjer ikke her, sier Khadija til Fremover.
Men det betyr ikke at hun ikke trives i arbeidslivet.
I dag jobber Khadija som kafémedarbeider på både Punktum og Duus matverk, i det som rundt regnet tilsvarer en 50 prosents stilling. En vanlig dag inneholder typiske kafé-arbeidsoppgaver, som å smøre mat til disken, lage kaffe, rydde og vaske – og ta seg av kundene, både de nye og gjengangerne.
Med sitt gode humør har Khadija på kort tid klart å bemerke seg hos de faste kundene og satt spor i bedriften.
– Noen av dem sier til meg at de savner meg når jeg har fri, sier hun smilende.
Flere kunder har også gjort seg bemerket hos henne.
– De faste kundene ser jeg på som en del av familien min.
[caption id="attachment_198220" align="aligncenter" width="696"]
Syriske Khadija Al Khatib har de siste seks månedene jobbet for Myklevold hvor Torje Myklevold er driftsjef.[/caption]
Torje Hestnes er driftssjef i Myklevold, og Khadija er en av de ansatte på Punktum kafé som drives av Myklevold. Der startet hun i språkpraksis for seks måneder siden, og har blitt der siden.
– Hun er utelukkende blid og vil alltid lære. Hun vil være i jobb og stiller alltid opp på ekstra vakter hvis hun blir spurt, sier hun.
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Silja Björklund Einarsdóttir
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=198218 paywall=false title=For fire år siden kom syriske Khadija (46) til Norge. Nå er hun kundefavoritt \nstdClass Object
(
[ID] => 197829
[post_author] => 626
[post_date] => 2019-11-21 08:17:40
[post_date_gmt] => 2019-11-21 07:17:40
[post_title] => Haboon vil eie sin egen historie om frafall
[post_excerpt] => – Jeg ønsker å ta frafall fra religion fra et individfokusert ståsted, ikke fra det andre ser som del av en kamp, sier norsk-somaliske Haboon Hashi.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => haboon-vil-eie-sin-egen-historie-om-frafall
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-11-21 05:18:37
[post_modified_gmt] => 2019-11-21 04:18:37
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=197829
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Forfatter og Minotenk-rådgiver Haboon Hashi har skrevet boken «En vei ut?», hvor hun berører hvordan den anspente offentlige diskursen rundt frafall i islam påvirket henne.
[caption id="attachment_197847" align="alignleft" width="368"]
Omslag av Hashi Hadoons "En vei ut?".[/caption]
I går hadde hun en samtale med Minotenk-kollega Ellen Reiss hvor de tok opp muligheten for å ta en debatt om islam med innestemme.
Hashi mente formålet med boken var å nyansere debatten rundt frafall fra religion. Hashi vokste opp i en norsk-somalisk familie, som er vanlig troende. Selv begynte hun å tvile som ung jente.
– Jeg har prøvd å holde dette til et individnivå, om hvordan frafall oppleves fra et enkeltmenneskes side. Derfor har jeg holdt meg unna teologiske diskusjoner. Jeg har hatt en annen tilnærming til dette enn andre som har snakket om frafall, blant annet eks-muslimene. Utfordringer her er at problemstillingen rundt frafall kapres av andre for å påpeke hvor ille islam er, sa hun under en bokpresentasjon arrangert av Minotenk.
Ble superreligiøs
Hashi fant en innvei før hun fant en utvei fra organisert islam-utøvelse.
– Jeg ble superreligiøs og gikk i abaya (jour. anm; løs heldekkende islamsk drakt for kvinner). For meg handlet det om en blanding av frykt for å brenne broer kombinert med tvilen jeg utviklet i tenårene og følelsen av hva jeg kommer til å gå glipp av. Å bli veldig religiøs ble på en måte en slags rettferdiggjøring for frafallet som kom etterhvert.
Videre forteller hun at det ofte er lite rom for tvil og forståelse av frafall.
– Ofte holder man frafallet for seg selv, eller forteller kun noen av de nærmeste, eller andre man stoler på. Frafalne går i moskéen og markerer høytider som Ramadan. Et av de vanskeligste aspektene rundt frafall er at man føler at man enten må være helt ute eller helt inne.
Utgivelse uten "clickbait"
At bokutgivelsen ikke har fått stor mediedekning, til tross for bokens banebrytende fortelling, vitner ifølge forfatteren om en ting:
– Historien jeg forteller er basert på egne opplevelser og ikke som del av egen eller andres kamp. Tittelen på boken er enkel og uten "clickbait". Jeg måtte også avslå et intervjutilbud ettersom jeg følte meg presset til å fortelle en historie som ikke handlet om min individuelle opplevelse rundt frafall.
– Når man tenker på polariseringen og konfliktlinjene som finnes i dag: Hadde det vært lettere for deg å fronte din egen historie rundt frafall med et annet debattklima?
– For meg er det litt vanskelig å svare på et så hypotetisk spørsmål. Likevel tenker jeg at det hadde kanskje gått lettere, at det ikke hadde tatt så lang tid, og at jeg ikke hadde slitt med følelsen av "brente broer". Av at det kunne gå virkelig galt, noe som heldigvis ikke ble tilfelle. Jeg tror at uansett eksterne faktorer så ville frafall uansett hatt en påvirkning på meg som person.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Forfatter av boken "En vei ut?" Haboon Hashi vil vise at det finnes ulike veier til religionsfrafall i islam. Her fotografert med kollega i Minotenk, Ellen Reiss.
[photographer] => Array
(
[0] => Claudio Castello
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=197829 paywall=false title=Haboon vil eie sin egen historie om frafall\nstdClass Object
(
[ID] => 198418
[post_author] => 1020
[post_date] => 2019-12-05 06:48:42
[post_date_gmt] => 2019-12-05 05:48:42
[post_title] => Folk møter folk i Arendal
[post_excerpt] => Et bibliotek behøver ikke bare å låne ut bøker. Det kan låne ut mennesker også!
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => folk-moter-folk-i-arendal
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-08 18:33:00
[post_modified_gmt] => 2019-12-08 17:33:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=198418
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I Sverige låner mange bibliotek ut svensker til innvandrere og flyktninger. De låner dem ut så de kan snakke sammen. Da lærer de nye i landet fortere svensk. Og svensker og innvandrere og flyktninger blir kjent med hverandre. Svenskene vil veldig gjerne bli lånt ut! De synes det er viktig at de blir kjent med de nye i landet.
Da de hørte om dette i Arendal, fikk de lyst til å lage Folk møter folk i Arendal.
[caption id="attachment_198427" align="aligncenter" width="300"]
Hilde Mjøs (til venstre) og Lisbeth Iversen i Med hjerte for Arendal.[/caption]
Ville bli kjent med hverandre
– Vi visste at de som var nye i Arendal ønsket mer kontakt med lokalbefolkningen. Og at lokalbefolkningen ønsket mer kontakt med innvandrere og flyktninger, sier Hilde Mjøs. Hun er prosjektleder for Folk møter folk i Arendal. Hun er også lektor ved Arendal voksenopplæring. Arendal voksenopplæring har organisert Folk møter folk sammen med prosjektet Med hjerte for Arendal og Arendal bibliotek.
[caption id="attachment_198451" align="aligncenter" width="300"]
Kristin Clemet og Li Zhang.[/caption]
I 2015 startet Folk møter folk i Arendal. Ti flyktninger og innvandrere som bor i Norge møtte 10 arendalitter.
[caption id="attachment_198435" align="aligncenter" width="300"]
Khuloud Eibo og Sigrun Vågeng.[/caption]
– Vi kobler folk vi tror kan ha glede, interesse eller nytte av å prate sammen, sier Hilde Mjøs.
Innvandrerne og flyktningene må kunne gjøre seg forstått på norsk. Siden 2015 har flere hundre mennesker vært med på Folk er folk.
Hun fortalte at hun ofte inviterte folk hun jobbet sammen med hjem til seg. Hun sa: Dere trenger kanskje ikke meg, men jeg trenger dere.
Folk møter folk er blitt en suksess
– Folk møter folk betyr mye mer enn vi trodde da vi startet, sier Hilde Mjøs. Hun forteller at både flyktninger, innvandrere og nordmenn sier at de ikke må slutte med Folk er folk.
[caption id="attachment_198443" align="aligncenter" width="300"]
Haben Gebrezghi og Frode Forfang.[/caption]
Folk møter folk er ikke lenger bare i Arendal. Også Aust- og Vest-Agder har begynt med Folk møter folk.
De hadde kanskje ikke trodd de skulle prate med så mange flinke og interessante folk som er helt nye i Norge?
Folk møter folk i hele landet!
[caption id="attachment_198472" align="alignleft" width="242"]
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner og Hilde Mjøs, prosjektleder for Folk er folk[/caption]
Folk møter folk fra penger fra Gjensidigestiftelsen. I 2015 fikk de en pris fra Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). IMDI sier at Folk møter folk er viktig for lokalbefolkningen og for innvandrere og flyktninger. Det er viktig at de snakker sammen. Da forstår de hverandre. Folk møter folk er fint for integreringen, sier IMDI.
Folk møter folk har fått penger fra Gjensidigestiftelsen i samarbeid med Norsk biblioteksforening Agder.
ORDLISTE
Lokalbefolkningen: De som bor et sted. Her: De som bor i Arendal.
Lektor: lærer med mastergrad.
Arendalitt: person fra Arendal.
Kobler: setter sammen.
[author] => Eva Alnes Holte
[thumbnail] => 
[caption] => Helene Uri og William Al-henane, Arendalsuka 2018.
[photographer] => Array
(
[0] => Arendalsuka/Mona Hauglie
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=198418 paywall=false title=Folk møter folk i Arendal\nstdClass Object
(
[ID] => 198284
[post_author] => 1020
[post_date] => 2019-11-26 07:27:54
[post_date_gmt] => 2019-11-26 06:27:54
[post_title] => Hyllet mangfold og norsk-pakistanske helter
[post_excerpt] => Brobyggerorganisasjonen Skanistan inviterte til festaften med ungdom og fremtidsutsikter som tema. Men det var to eldre herrer som fikk mest oppmerksomhet.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => hyllet-mangfold-og-norsk-pakistanske-helter
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-11-26 20:43:36
[post_modified_gmt] => 2019-11-26 19:43:36
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=198284
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Skanistan er en organisasjon som vil bygge bro mellom sør-asiatisk og skandinavisk kultur.
Søndag utdelte organisasjonen en hederspris til de to norsk-pakistanerne Mohammed Rafiq og Mohammed Iqbal Javed for deres heltedåd under det mislykkede terrorangrepet på moskéen Al-Noor Islamic Centre i Bærum.
Rafiq og Javed klarte å legge den terrorsiktede 22-årige potensielle gjerningsmannen i bakken og hindret at liv gikk tapt i moskeen.
Rafiq holdt en liten takketale for hyllesten hvor han blant annet sa at han var glad for å ha hjulpet Norge den dagen. Jubelen stod i taket da de to eldre mennene mottok prisen.
Savnet rollemodeller
Festlokalene på Youngstorget var fylt til randen av et forventningsfullt publikum. Flere flerkulturelle priser til rollemodeller skulle deles ut og ryktene gikk om så vel danseshow som smykkeshow. Og det fikk vi til fengende rytmer og høy stemning.
Innimellom showene var det mange prisutdelinger. Årets tema var ungdom og fremtidsutsikter og juryen hadde derfor funnet frem til unge kandidater. I talen før prisutdelingen fortalte juryleder Umar Ashraf at han ofte hadde savnet rollemodeller fra egen kultur da han vokste opp.
[caption id="attachment_198287" align="alignleft" width="200"]
Rawdah Mohamed[/caption]
Skanistan kulturpris gikk til skuespiller og komiker Josef Jonis. De andre nominerte var forfatter og serieskaper Mahmona Khan og forfatter og VG-journalist Shazia Majid.
Influenserprisen gikk til blogger og fashionist Rawdah Mohamed, nominert sammen med NRK-profilen Noman Mubashir og danseren Bilal Malik.
Atletikerprisen gikk til sprinteren Salum Ageze Kahshafali. Nominert var også Mehdi Mohseini fra Ørnulf bokseklubb samt Mojtaba og Hina fra Stovner bokseklubb.
Samfunnsprisen gikk til lhbtq-aktivist og filmskaper Thee Yezen. Shazia Majid var også nominert til denne prisen. Det samme var Sadia Iqbal fra Norges Handikapforbund.
I juryen satt Umar Ashraf, Linda Noor, Lina Adampour, Shoaib Sultan, Ellen Maria Sanches-Steen, Haider Salin og Fatima Andersen.
[author] => Eva Alnes Holte
[thumbnail] => 
[caption] => Mohammed Rafiq (til høyre) og Mohammed Iqbal Javed (ikke til stede) fikk Skanistans hederspris for heltedåden under terrorangrepet i Bærum i aust. Til venstre daglig leder Aman Sheikh og i midten juryleder Umar Ashraf.
[photographer] => Array
(
[0] => Eva Alnes Holte
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=198284 paywall=false title=Hyllet mangfold og norsk-pakistanske helter\nstdClass Object
(
[ID] => 194899
[post_author] => 3294
[post_date] => 2019-12-18 11:31:53
[post_date_gmt] => 2019-12-18 10:31:53
[post_title] => Forskningssjef: – Dagens resultatmålinger er problematisk
[post_excerpt] => Lenge har det vært en målsetting at 70 prosent av deltakerne skal være i jobb eller utdanning ett år etter endt introduksjonsprogram. Det har ikke blitt nådd. – Kan gi inntrykk av at man er helt på avveier, sier forskningssjef.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => forskningssjef-dagens-resultatmalinger-er-problematisk
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-18 11:50:48
[post_modified_gmt] => 2019-12-18 10:50:48
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=194899
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Flyktninger som blir bosatt i en kommune i Norge skal gjennom et toårig introduksjonsprogram. Formålet er å styrke deres mulighet for deltakelse i arbeidslivet og deres økonomiske selvstendighet. Gjennom introduksjonsprogrammet er også kommuner pålagt å tilby individuelt tilrettelagt opplæring, og nyankomne innvandrere er pålagt i å delta i den.
Det har også siden 2010 vært en målsetting at 70 prosent av deltakerne skal være i jobb og/eller utdanning året etter avsluttet program.
Mange kommuners introduksjonsprogram bidrar ikke godt nok til å sikre kvalifisering til utdanning og arbeid på varig basis, går det frem i Riksrevisjons rapporten fra november som omhandler myndighetenes arbeid med å integrere flyktninger og innvandrere gjennom kvalifisering til arbeid.
Videre viser rapporten at målet om at 70 prosent av deltakerne skal være i jobb eller utdanning ett år etter avsluttet program, ikke ble nådd i noen av årene 2010-2018.
– Dagens introduksjonsprogram fyller ikke på med formell kompetanse som vi ser mange flyktninger har behov for når de skal ut i norsk arbeidsliv, forteller statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Tom Erlend Skaug (H), til Utrop.
En Fafo-rapport fra 2017 viser også at norske kommuner som driver introduksjonsprogram, har valgt svært ulike arbeidsformer. Det har ifølge rapporten ført til ulike resultater - noen kommuner oppnår svært mye bedre resultater i introduksjonsordningen enn det andre kommuner gjør.
– Mange kommuner sier det er utfordrende å etablere heldagstilbud, tilpasse programmene til den enkelte og sikre tilgang på gode og relevante tiltak, sier Skaug.
100% måloppnåelse
En kommune som kan vise til gode resultatoppnåelser i introduksjonsprogrammet for flyktninger, er Skaun Kommune i Trøndelag.
I oktober la IMDi frem måloppnåelse for introduksjonsprogrammet i Midt-Norge for 2018, og da kunne Skaun skimte med full pott, 100% måloppnåelse. Med andre ord betyr det at alle deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2018, gikk over til utdanning eller jobb etter endt program.
[caption id="attachment_199197" align="alignright" width="256"]
Latifa Nasser, fagleder i flyktningetjenesten i Skaun kommune i Trøndelag.[/caption]
– For de som er i videregående skole mens de er i programmet, fortsetter de på skolen etter endt program. Mens de som er i jobb samtidig som de er i programmet, får permisjon fra programmet. Og hvis jobben er varig, avslutter vi programmet, men hvis jobben er kortvarig kan de komme tilbake til programmet, forklarer Latifa Nasser, fagleder i flyktningetjenesten i Skaun kommune, til Utrop.
Nasser kan fortelle om gode erfaringer med introduksjonsprogrammet i Skaun kommune.
– Det som er viktig er jo å starte opp tidlig og å kombinere norskundervisningen med språkpraksis. Når man er på jobb treffer man folk og bygger seg opp norskkunnskaper verbalt, forteller hun.
Forlenger
Ifølge IMDi avslutter de aller fleste deltakerne i introduksjonsprogrammet etter to år. Men en del deltakere bruker ett år ekstra i programmet.
Skaun kommune er ikke ukjent med å forlenge programmet for deltakere som de ser ikke er der de skal være etter to år, ifølge Nasser.
– Vi er flink her i Skaun til å forlenge programmet med inntil tre år. Når du ser at folk har brukt to år og ikke er der introduksjonslovens krav forutsetter at de skal være, så har man ikke nådd målet sitt. Derfor må man ta en vurdering, det er veldig viktig.
For Nasser handler det om å få deltakerne i programmet opp på samme nivå som alle andre.
– Hvis du er veldig firkantet hele tiden, så kan du risikere å ødelegge et liv. Og det er ikke jeg. Det er viktig å ta en ordentlig vurdering, for meningen er å løfte frem mennesket.
Videre påpeker hun at samtlige deltakerne som gikk ut i jobb eller utdanning etter introduksjonsprogrammet i 2018, fikk forlengelse av programmet på tre måneder til ett år.
Vektlegger individuell plan
I Riksrevisjons rapporten går det også frem at kun 8 av 55 undersøkte kommuner ga alle deltakere et individuelt tilpasset program i 2017 og i 2018.
Nasser forteller at Skaun kommune følger opp deltakerne gjennom den individuelle planen kontinuerlig.
– Vi vektlegger den veldig, og følger opp kontinuerlig med både deltaker og Nav. Hvert fall i sluttfasen, slik at deltakeren føler at det er de som eier planen.
Et godt samarbeid med Nav er også ifølge Nasser en av ordningene de ser fungerer i deres arbeid med introduksjonsprogrammet.
– En deltaker kan være i praksis hos en arbeidsplass samtidig som vedkommende deltar i introduksjonsprogrammet, og den praksisen er det Nav som er flinke til å finne. Da får de kanskje jobb der når programmet er ferdig.
Hun er godt fornøyd med ordningene for introduksjonsprogrammet i Skaun per dags dato.
– I dag er alt systematisert, ting fungerer veldig bra. Det har mye å si at man kan fordele ressurser, for da kan man gjøre en bedre jobb.
IMDi: – Skal være stolte
Skaun kommune har sammen med 22 andre kommuner i Midt-Norge fra senhøsten 2017 frem til nå nylig deltatt i et utviklingsprogram i regi av IMDi Midt-Norge. Der har hver enkelt kommune ut ifra sitt behov og sine forutsetninger arbeidet med forbedring av kvaliteten på introduksjonsprogrammet.
– Det er jo de som arbeider med introduksjonsprogrammet og kvalifisering i Skaun som er de beste til å vurdere hvordan de jobber og lykkes godt, forteller Rune S. Foss, regionsdirektør i IMDi Midt-Norge, til Utrop.
Videre kan han fortelle at flere kommuner har hatt fin fremgang etter å ha deltatt i utviklingsprogrammet.
– Kanskje kan IMDi ta litt av æren for dette, men først og fremst skal kommunene være stolte, sier Foss.
Ifølge Foss har ikke Skaun alltid hatt gode måloppnåelser for introduksjonsprogrammet.
– I 2012 var det for eksempel kun 17% av de som avsluttet introduksjonsprogrammet som gikk over til arbeids eller videregående skole, utdyper han.
Men siden den gang har resultatene gått oppover.
– Så nådde kommunen meget godkjente 60% i 2017. Og som kjent i 2018 gikk samtlige deltakere over til arbeid eller videregående utdanning etter programmet.
[caption id="attachment_200498" align="aligncenter" width="663"]
100%: Alle deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2018 i Skaun, gikk over til utdanning eller jobb etter endt program. Kilde: IMDi Midt-Norge[/caption]
IMDi tror mye av forklaringen til Skauns gode resultat er at kommunen nå jobber mer systematisk med kartlegging og skreddersyr opplegg for hver enkelt deltaker.
– Skaun er blitt mye mer bevisst på å utnytte det gode arbeidsmarkedet de har tilgang til, forklarer Foss.
Måler ikke godt nok
Kunnskapsdepartementet har gitt signaler om at resultatene av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere skal tillegges økt betydning for fordeling av bosetting av flyktninger i kommunene.
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner uttalte følgene i en pressemelding i oktober i fjor:
– For å sikre bedre integrering vil vi styre bosetting slik at flere kommer til kommuner med gode resultater i integreringsarbeidet, og der de kan få jobb og kvalifisering. Det er store variasjoner i kommunenes resultater på dette området. Det er viktig at flere flyktninger kommer i jobb, slik at de kan forsørge seg selv og bidra til verdiskapning og velferd.
På bakgrunn av det har forskningsinstituttet NORCE på oppdrag fra kommunesektorens organisasjon KS, utarbeidet rapporten «Resultatmål i introduksjonsprogrammet for flyktninger».
I rapporten undersøker de om kommunene opplever at dagens resultatmålinger i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere er egnet for kvalitetsutvikling i tjenestene.
[caption id="attachment_199192" align="alignright" width="219"]
Eugene Guribye, forskningssjef i NORCE og prosjektleder for rapporten «Resultatmål i introduksjonsprogrammet for flyktninger».[/caption]
Eugene Guribye, forskningssjef i NORCE og prosjektleder for rapporten, mener dagens resultatmålinger er problematisk på mange måter.
– For det første viser forskning at måletidspunktet kan være helt avgjørende for resultatet, og at det er en dynamisk utvikling over tid, forteller han til Utrop.
Rapporten slår også fast at definisjonen av arbeid, som er helt ned til 1 time per uke, gir en misvisende indikasjon på hvor solid tilknytningen til arbeidslivet er.
Guribye mener det er avgjørende hva som teller i målingene.
– Forskningen viser at en slik utrygg tilknytning til arbeidslivet kan føre til at man noe senere kan forsvinne helt ut av arbeidslivet igjen.
Guribye mener også det er problematisk at grunnskole ikke teller som måloppnåelse.
– Mange kommuner satser på å gi deltakerne med lite eller ingen skolegang fra hjemlandet grunnleggende kvalifisering.
Det er fornuftig, ifølge forskningssjefen.
– Men resultatene kan gi inntrykk av av man er helt på avveier. Dermed skal man ta resultatene med en klype salt, utdyper han.
I rapporten går det også frem at ingen av kommunene i rapportens utvalg opplever resultatmålingene som hensiktsmessig. Og ingen av kommunene i utvalget bruker målingene som et aktivt styringsredskap i sitt arbeid.
Latifa Nasser fra Skaun kommune er enig i at dagens resultatmålinger for å se hvordan tilknytningen til arbeidslivet er på sikt, ikke er hensiktsmessige.
– Folk som er på videregående skole sliter i dag med å få lærlingplass, og folk i arbeid kan starte med vikariat stilling som ikke fører til fast arbeid. Vi mener at våre deltakere er en sårbar gruppe i arbeidsmarkedet, forteller hun.
Rapporten konkluderer blant annet med at dagens resultatmålinger er dårlig egnet til å gi en god indikasjon på den langsiktige kvaliteten på kommunenes helhetlige integreringsarbeid.
Ny lov
I august i fjor sendte Kunnskapsdepartementet et forslag til ny integreringslov på høring. Loven skal oppheve og erstatte dagens introduksjonslov.
– Målet med den nye introduksjonsloven er at flere innvandrere skal delta i arbeidslivet, lære seg norsk og kunne forsørge seg selv. Målet er at 70 prosent skal være i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program, utdyper statssekretær Tom Erlend Skaug.
Regjeringen er også i gang med å utvikle mer treffsikre resultatindikatorer på integreringsområdet.
– Regjeringen ønsker et best mulig grunnlag for å vite hva som virker for hvem, og vi vil følge utviklingen over tid.
[author] => André Urhaug
[thumbnail] => 
[caption] => 100%: I 2018 gikk alle deltakerne i Skaun kommune over til jobb eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. (illustrasjonsfoto)
[photographer] => Array
(
[0] => Arkiv
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=194899 paywall=false title=Forskningssjef: – Dagens resultatmålinger er problematisk\nstdClass Object
(
[ID] => 194096
[post_author] => 626
[post_date] => 2019-11-24 07:44:22
[post_date_gmt] => 2019-11-24 06:44:22
[post_title] => Headhuntet til regjeringsjobb i Pakistan
[post_excerpt] => Stovner-gutten Usman Mushtaq ble i høst hentet inn som rådgiver for Pakistans helseminister. Han kombinerer jobben med verv som bydelspolitiker i Oslo.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => headhuntet-til-regjeringsjobb-i-pakistan
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2020-10-15 09:05:50
[post_modified_gmt] => 2020-10-15 07:05:50
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=194096
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Jeg har tenkt en del på det der. For det var ikke gitt når jeg var i tenårene. Men jeg var også god på skolen. Og engasjert i det som skjedde rundt i rundt verden, sier Mushtaq i et intervju med Nettavisen.
30-åringen, som i tillegg til å være rådgiver for Pakistans helseminister er utdannet lege og økonom, er født i Norge og oppvokst på Stovner.
Selv ble han aktiv i politikken etter terroren på Utøya i 2011. Han har jobbet tett med dagens arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre som politisk rådgiver. Og i 2017 var han byrådssekretær for Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap).
– Når du vokser opp på Stovner får du mange stereotypier knyttet til deg. Da er det lett å føle seg utenfor. Derfor vil jeg være med og gjøre en forskjell, sier han til Nettavisen.
En fot i to kulturer
Samtidig som han ble valgt inn i bydelsutvalget i Stovner, har norsk-pakistaneren blitt headhuntet som rådgiver for Pakistans helseminister.
– Jeg føler har fått mange muligheter fordi jeg har internasjonal erfaring og ikke minst multikulturell bakgrunn. Ting gjøres veldig annerledes i Pakistan, men jeg starter ikke med blanke ark. fordi jeg skjønner deler av den pakistanske kulturen. Og jeg håper jeg kan bidra med de verdiene jeg har vokst opp med de verdiene jeg har vokst opp med i Norge, sier han til Nettavisen.
Reddet Gunnhild Stordalen
For Mushtaq er ikke denne formen for jobbkombinasjoner noe nytt. I 2015, mens han var lege- og økonomistudent ved universitetet i Utrecht i Nederland, overtok han som leder for Eat-prosjektet for en sykdomsrammet Gunnhild Stordalen.
– Usman spilte en avgjørende rolle da jeg ble syk. Han tok fri fra studiene for å lede mye av det faglige og politiske arbeidet, besøkte meg på sykehuset i Utrecht og var i perioder den jeg snakket aller mest med, mer enn mine egne foreldre, uttalte Stordalen til Dagens Næringsliv.
Overfor avisen beskrev han slik sin tid i EAT:
– Det har vært en faglig og organisatorisk krevende, spennende og lærerik prosess for meg å lede Eats arbeid innenfor politikkutvikling og global strategi.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Norsk-pakistanske Usman Mushtaq kombinerer jobben som bydelspolitiker med å være rådgiver for helseministeren i Pakistan.
[photographer] => Array
(
[0] => Privat
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=194096 paywall=false title=Headhuntet til regjeringsjobb i Pakistan\nstdClass Object
(
[ID] => 202170
[post_author] => 1020
[post_date] => 2020-01-04 05:19:12
[post_date_gmt] => 2020-01-04 04:19:12
[post_title] => Nærmer seg drømmen om å bli tannlege i Norge
[post_excerpt] => Maha Kanwal er utdannet tannlege fra Pakistan. Da hun flyttet til Norge ønsket hun å bruke utdanningen sin.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => naermer-seg-drommen-om-a-bli-tannlege-i-norge
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2020-01-03 05:20:49
[post_modified_gmt] => 2020-01-03 04:20:49
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=202170
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Det skulle vise seg ikke å være enkelt. For å jobbe som tannlege i Norge trenger man en norsk autorisasjon.
– Den er det vanskelig å få, sier Kanwal. Hun ga nesten opp drømmen om å bli tannlege.
Men så hørte hun om Norsk med arbeidspraksis (NAP). På NAP-kurs lærer man norsk samtidig som man får praksis på en arbeidsplass. De som går på kurset kan ha praksis i forskjellige yrker. En kontaktperson fra bedriften og norsklæreren på kurset følger opp deltaker i praksis.
Kawal meldte seg på kurset ved Oslo voksenopplæring Skullerud. Der lærte hun norsk. Hun hadde en kontaktperson på kurset. Kontaktpersonen hjalp henne med å få praksis på et tannlegekontor. Det var vanskelig å få praksis.
– Det var tøft, men vi klarte det til slutt! forteller Kawal. Hun gjorde en god jobb på tannlegekontoret . Da hun var ferdig med praksisperioden fikk hun et vikariat.
I dag har Mahal Kawal jobbet som tannlegeassistent mange steder. I 2018 fikk hun fast jobb.
– Nå jobber jeg mot å bli godkjent som tannlege i Norge. Jeg tror at drømmen snart blir virkelighet, sier hun. – Jeg er utrolig takknemlig for NAP-kurset og for hjelpen fra kontaktpersonen. Uten kurs og hjelp ville jeg ikke ha klart å få jobb som tannlege.
NAP-kurs er en samarbeidsavtale mellom Oslo VO Skullerud/Utdanningsetaten og NAV. Deltakere kan derfor søke om tiltakspenger fra NAV for de dagene de er i praksis.
NAP melder at mange av deres kursdeltakere har fått jobb etter å ha tatt kurset. De tar inn nye deltakere til kurs fra 2. januar. Du må være registrert som deltaker i norskopplæring i Oslo kommune.
Les mer om NAP.
ORDLISTE
Autorisasjon: godkjenning. Her: lov til å jobbe som tannlege.
Arbeidspraksis: trening på å jobbe.
Yrker: jobb, for eksempel tannlege.
Vikariat: jobb for en bestemt periode.
Tannlegeassistent: hjelper tannlegen.
[author] => Eva Alnes Holte
[thumbnail] => 
[caption] => Maha Kanwal har jobbet mange steder som tannlegeassistent i Norge. Nå håper hun at hun snart kan jobbe som tannlege.
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=202170 paywall=false title=Nærmer seg drømmen om å bli tannlege i Norge\nstdClass Object
(
[ID] => 202018
[post_author] => 1105
[post_date] => 2019-12-29 10:03:11
[post_date_gmt] => 2019-12-29 09:03:11
[post_title] => Ny «lavterskel-domstol» for metoo-saker
[post_excerpt] => Det nye tilbudet hos Diskrimineringsnemnda er gratis. – En viktig milepæl, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V).
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ny-lavterskel-domstol-for-metoo-saker-fra-nyttar
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-29 04:07:45
[post_modified_gmt] => 2019-12-29 03:07:45
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=202018&preview=true&preview_id=202018
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Vi vet at det kan ha store økonomiske, og ikke minst personlige, kostnader å ta en sak inn for retten. Dette tilbudet vil gjøre det langt enklere å få behandlet en sak om seksuell trakassering, sier Skei Grande til NTB.
Håper flere saker kommer for retten
Allerede fra nyttår av skal Diskrimineringsnemnda få myndighet til å behandle saker om seksuell trakassering. Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm håper det nye tilbudet vil føre til at flere saker blir prøvet rettslig.
– Seksuell trakassering er et omfattende problem i Norge, men få saker blir brakt inn for retten. Dette har vært et problem lenge før metoo-kampanjen, men med metoo ble det veldig tydelig, sier Bjurstrøm til NTB.
Både Diskrimineringsnemnda og Likestillingsombudet har fått midler til å kunne gi veiledning i sakene som skal komme.
– Det betyr at lavterskeltilbudet vil gi en reell styrking av diskrimineringsvernet for dem som opplever seksuell trakassering, sier Grande.
Erstatning og oppreisning
Direktør i Diskrimineringsnemnda Ashan Nishantha sier det er viktig at man først tar stilling til om man ønsker å forfølge saken strafferettslig eller sivilrettslig. Ønsker man begge deler, bør man straffeforfølge saken først, sier han.
Man kan melde inn både enkeltpersoner og arbeidsgivere man ikke mener har gjort nok for å forebygge og forhindre seksuell trakassering på arbeidsplassen.
Nemnda vil ta stilling til om hvorvidt det har skjedd seksuell trakassering eller ikke. Nemnda kan også ilegge erstatning og oppreisning.
– I utgangspunktet er all klagesaksbehandling skriftlig, men begge parter kan kreve muntlige forhandlinger, enten ved å møtes fysisk i nemnda eller via videokonferanse, sier Nishantha til NTB.
Det er ikke lagt opp til at partene skal stille med advokat, men man kan velge å ha med en advokat for egen regning hvis man ønsker det.
Samme beviskrav som i domstolene
[caption id="attachment_69960" align="alignright" width="300"]
– Det er de samme beviskravene som i domstolene, understreker likestillingsombud Hanne Bjurstrøm.[/caption]
Bjurstrøm sier Likestillingsombudet lenge har jobbet en enklere måte å få prøvet disse sakene på, og hun er glad for at ansvaret nå er plassert hos Diskrimineringsnemnda. Samtidig har hun noen bekymringer.
– Mange snakker om at dette er et lavterskeltilbud, men det er viktig at folk er klar over at de vil bli møtt med de samme reglene og beviskravene som i domstolene. Man må ikke tro at det er lettere å få noen dømt for seksuell trakassering i nemnda enn i retten, påpeker hun.
– Jeg håper bare ikke at altfor mange blir skuffet, dersom de bringer en sak inn og så opplever at den blir henlagt. Vi vet mange opplever at de ikke blir trodd, men det handler ikke nødvendigvis om det, men at man i mange tilfeller bare har ord mot ord, og da er det vanskelig for retten eller nemnda å behandle saken, sier hun.
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] => 
[caption] => Det er ofte dyrt og en stor personlig belastning å gå tll rettssak. Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande håper det nye tilbudet fra Diskrimineringsnemnda skal gjøre det lettere for dem som har opplevd seksuell trakassering.
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=202018 paywall=false title=Ny «lavterskel-domstol» for metoo-saker\nstdClass Object
(
[ID] => 201192
[post_author] => 1020
[post_date] => 2019-12-17 07:49:15
[post_date_gmt] => 2019-12-17 06:49:15
[post_title] => Gode nyheter til Helsesenteret for papirløse migranter
[post_excerpt] => Helsesenteret fyller ti år i 2020. I jubileumsåret kan de glede seg over en viktig beskjed fra Byrådet i Oslo.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => gode-nyheter-til-helsesenteret-for-papirlose-migranter
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-17 12:34:16
[post_modified_gmt] => 2019-12-17 11:34:16
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201192
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Personer som er i Norge uten oppholdstillatelse blir ofte kalt papirløse migranter. De blir kalt papirløse fordi de mangler papiret som sier at de har oppholdstillatelse. Det er ikke lov å bo i Norge uten oppholdstillatelse. De er ikke i Norge på ferie. De er her ulovlig.
Personer uten oppholdstillatelse kan ikke jobbe i Norge, de kan ikke gå på skole her og de kan ikke kjøpe et sted å bo eller leie en bolig. De bor ofte hos noen de kjenner.
Personer som er ulovlig i Norge får ikke helsehjelp av staten. De må gå til Helsesenteret for papirløse hvis de er syke. Der får de snakke med lege eller sykepleier eller psykolog. De får medisiner. Helsesenteret kan hjelpe litt, men ikke mye. Det er Kirkens Bymisjon og Røde Kors som eier Helsesenteret. De gir penger til Helsesenteret.
Oslo kommune har gitt 1,6 millioner kroner til Helsesenteret for 2020. Det var 100 000 kroner mer enn i fjor. Byrådet i Oslo sier at de papirløse skal få mer hjelp. Byrådet vil at staten tar et større ansvar for de papirløse. Byrået vil gi mer penger til Helsesenteret og andre som hjelper papirløse. De vil gi mer penger til medisinsk hjelp, vaksiner og legemidler til papirløse.
– Dette er veldig bra, sier Linnea Näsholm. Hun er leder for Helsesenteret for papirløse. Før var Frode Eick leder. Han var leder i 10 år.
Linnea Näsholm er 35 år. Hun har jobbet på Helsesenteret siden 2011. Hun har også jobbet i Leger uten grenser. Hun har jobbet i Egypt, Sør-Sudan og Pakistan.
– Vi på Helsesenteret synes det er fint at Oslo kommune støtter oss, sier Linnea Näsholm ved Helsesenteret for papirløse migranter.
ORDLISTE:
Oppholdstillatelse: Tillatelse/lov til å bo i Norge.
Papirløse migranter: personer som kommer til Norge uten å ha oppholdstillatelse.
Helsehjelp: hjelp når du ikke er frisk.
Byrådet: bestemmer i en by. Her: byrådet i Oslo. Byrådet er valgt av dem som bor i Oslo.
[author] => Eva Alnes Holte
[thumbnail] => 
[caption] => Pasientene på Helsesenteret for papirløse migranter er i Norge ulovlig. Derfor vil de ikke vise ansiktet sitt til fotografen.
[photographer] => Array
(
[0] => Rune Hammerstad
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201192 paywall=false title=Gode nyheter til Helsesenteret for papirløse migranter\nstdClass Object
(
[ID] => 202212
[post_author] => 1020
[post_date] => 2020-01-03 05:17:11
[post_date_gmt] => 2020-01-03 04:17:11
[post_title] => Nye fylker i Norge fra 2020
[post_excerpt] => Før hadde vi 19 fylker i Norge. Fra januar 2020 vil vi ha 11 fylker.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => nye-fylker-i-norge-fra-2020
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2020-01-06 14:26:33
[post_modified_gmt] => 2020-01-06 13:26:33
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=202212
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Det var i 2017 at Stortinget bestemte å slå sammen mange norske kommuner og fylker. I 2020 vil 109 norske kommuner ha blitt til 43 nye og 19 norske fylker er blitt til 11.
Sammenslåingen av kommuner og fylker blir kalt en regionreform. Det har vært sterke meninger om sammenslåingen. Ikke alle er enige i at det er en bra reform. Regjeringen mener den er bra fordi driften av kommuner og fylker blir mer effektiv når kommunene og fylkene er større. De som ikke liker reformen, mener avstandene til offentlige tjenestetilbud blir for stor.
Disse fylkene er slått sammen og fått nye navn:
Hordaland og Sogn og Fjordane er slått sammen og heter Vestland.
Aust-Agder og Vest-Agder er slått sammen og heter Agder.
Vestfold og Telemark er slått sammen og det nye fylket heter Vestfold og Telemark
Oppland og Hedmark er slått sammen og heter Innlandet.
Buskerud, Akershus og Østfold er slått sammen og heter Viken.
Troms og Finnmark er slått sammen til Troms og Finnmark.
Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner er slått sammen til Trøndelag fylke.
Rogaland fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Nordland Fylkeskommune og Oslo er ikke slått sammen med noen og heter det samme som før.
ORDFORKLARING
Offentlig tjenestetilbud: Tilbud fra stat og kommune til befolkningen. For eksempel skole og sykehus.
[author] => Eva Alnes Holte
[thumbnail] => 
[caption] => Nye fylker i Norge. Troms og Finnmark er slått sammen til ett fylke.
[photographer] => Array
(
[0] => Regjeringen.no
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=202212 paywall=false title=Nye fylker i Norge fra 2020\nstdClass Object
(
[ID] => 196667
[post_author] => 1020
[post_date] => 2019-12-23 08:29:24
[post_date_gmt] => 2019-12-23 07:29:24
[post_title] => Nye bydelsmødre gleder seg til å hjelpe!
[post_excerpt] => Det er vanskelig å hjelpe barna dine hvis du er ny i Norge og ikke snakker norsk. Bydelsmødrene vet hvordan det er. De hjelper innvandrermødre der de bor.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => nye-bydelsmodre-gleder-seg-til-a-hjelpe
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-22 16:08:53
[post_modified_gmt] => 2019-12-22 15:08:53
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=196667
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => [caption id="attachment_198076" align="alignleft" width="300"]
Fra venstre med ryggen til: Thiras Girmay og Mariam Abdullahi snakker om hva de kan gjøre for innvandrerkvinnene i Groruddalen.[/caption]
Vi er samlet på Grorud bibliotek. Ute er det glatt og kaldt, men inne er det varm og koselig. Det er siste kursdag for innvandrerkvinnene som skal bli bydelsmødre. På kurset lærer de om det norske samfunnet. De lærer om helsevesenet i Norge, om skolesystemet, om å være foreldre i Norge og mange andre ting. De skal hjelpe innvandrerkvinner som snakker samme språk som dem selv.
Skal snakke med innvandrermødre
– Jeg skal henge opp lapp i blokka og skrive at jeg kan hjelpe, sier en bydelsmor.
– Jeg skal snakke med innvandrerkvinner på bussen og i butikken, sier en annen.
– Jeg skal sitte på biblioteket og snakke med dem, sier en annen. Frivillighetssentralen skal også finne innvandrerkvinner som trenger hjelp av en bydelsmor.
– Jeg skal henge opp lapp i blokka og skrive at jeg kan hjelpe.
De vet at jobben som bydelsmor er nyttig. De har selv vært nye i Norge. Det er ikke lett å vite hvordan systemet er i det norske samfunnet. Det er vanskelig for nye innvandrerkvinner å vite hvordan de kan hjelpe barna sine i Norge.
[caption id="attachment_198087" align="alignright" width="300"]
Nasreem Begum startet Bydelsmødrene i 2016. Bydelsmødrene hjelper innvandrerkvinner som er isolerte, ikke kan norsk og ikke kjenner det norske samfunnet. Nå er Begum nominert til Årets osloborger av Aftenposten.[/caption]
Jobber uten lønn
Nasreen Begum startet Bydelsmødre i 2016. Hun sier at bydelsmødrene er ressurssterke kvinner. – De vil veldig gjerne hjelpe andre. De jobber "frivillig", det betyr at de ikke får penger for jobben de gjør. De ønsker at innvandrerkvinner, barna deres og familiene skal få det bedre.
De ønsker at innvandrerkvinner, barna deres og familiene skal få det bedre.
[caption id="attachment_201217" align="alignleft" width="300"]
Nasreem Begum fra Bydelsmødre, Siv Gåsemyr Staalesen (Ap) og Sigrid Sivertsen Haugan fra Bydelsmødre koser seg på bydelsmødrenes julebord.[/caption]
Nasreen Begum forteller at bydelsmødrene samarbeider med barnevernet, Nav og skoler. – Bydelsmødre bygger tillit mellom kvinnene og hjelpeapparatet. De forteller om det norske samfunnet. Da blir det lettere for kvinnene å finne ut hva som er riktig for dem, for barna og for familien, sier Nasreen Begum. Hun har i mange år hjulpet innvandrermødre.
Nasreen Begum er nominert til Åres osloborger av Aftenposten sammen med navn som Petter Stordalen, Lars Saabye Christensen, Amund Kveim og Eline Thorleifsson
Bydelsmødrene er nå i fem bydeler i Oslo. Bydelene er Alna, Grorud, Stovner, Østensjø og Søndre Nordstrand. Snart er de i Bjerke bydel også. I 2020 håper de at de også er i enten Sagene eller Gamle Oslo.
Ikke redd for barnevernet mer
Det er siste kursdag for bydelsmødrene. De har gått på kurs i tre måneder. De syntes de har
[caption id="attachment_201221" align="alignright" width="300"]
Bydelsmødre på julebord.[/caption]
lært mye og hatt det fint: – Jeg har flyttet seks ganger på 5 år. Derfor kjente jeg nesten ingen på Grorud, sier en av kvinnene. – Nå kjenner jeg mange!
– Før var jeg redd for Barnevernet. Nå vet jeg at barnevernet hjelper familier, sa en annen.
– Det har vært bra for hele familien min at jeg har gått på kurset, sier en tredje. – Nå er jeg med på flere aktiviteter sammen med barna.
– Det har vært bra for familien min at jeg har gått på kurs i å bli bydelsmor.
Damene på kurset kommer fra forskjellige land. De kommer fra forskjellige kulturer. De snakker forskjellige språk. Snart skal de hjelpe andre kvinner som snakker samme språk og kommer fra samme kultur. De gleder seg!
FAKTABOKS:
Dette er bydelsmødrene
Nasreen Begum startet arbeidet med Bydelsmødre i 2015. I 2016 fikk hun penger til prosjektet av Extrastiftelsen. I dag jobber bydelsmødrene i fire bydeler i Oslo. Oslo kommune betaler for kurs og arrangementer som Bydelsmødre er med på.
Bydelsmødrene får ikke betalt for å være bydelsmødre. De vil være bydelsmødre fordi de vil hjelpe andre innvandrermødre til å bli mer aktive i bydelen sin. Da får barna deres det bedre, mener Bydelsmødre. De må gå kurs for å bli bydelsmødre.
Bydelsmødre ble nominert til Dams helsepris i 2018 og til Oslo kommunes folkehelsepris i 2019.
ORDLISTE:
Helsevesen: alle de som jobber med helse.
Frivillighetssentralen: navn på organisasjon som gir gratis hjelp til andre.
Ressurssterke: har mange ressurser. Her: kvinner som kan mye om det norske samfunnet og som kan hjelpe andre.
Samarbeide: arbeider sammen med.
Ha tillit: stole på.
Bygger tillit: Skaper tillit over tid. Gjør at de kan stole på hverandre.
Nominert: Når noen kan vinne en pris eller konkurranse. Her: foreningen Bydelsmødre var på listen over foreninger som kunne vinne en pris.
[author] => Eva Alnes Holte
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=196667 paywall=false title=Nye bydelsmødre gleder seg til å hjelpe!\nstdClass Object
(
[ID] => 198338
[post_author] => 3294
[post_date] => 2019-11-26 06:24:37
[post_date_gmt] => 2019-11-26 05:24:37
[post_title] => – Flerkulturelle er ikke godt nok representert i Forsvaret
[post_excerpt] => Iman Meskini tror det er flere årsaker til at innvandrere og barn av innvandrere i Norge ikke er representert i større grad i Forsvaret i dag.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => flerkulturelle-er-ikke-godt-nok-representert-i-forsvaret
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-11-26 06:24:37
[post_modified_gmt] => 2019-11-26 05:24:37
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=198338
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Meskini, ofte kjent som Sana fra NRK-serien «Skam», avla selv førstegangstjenesten i Forsvaret i juli i fjor.
Hun deltok tidligere i høst i Forsvarets forums-podkast, «Krig og sånn», hvor hun blant annet fortalte at hun var den eneste blant alle soldatene på leiren hun var på som brukte hijab.
– På min leir, hvor det var 550 soldater på Ørlandet, var jeg så vidt jeg vet den eneste muslimske jenta, og hvert fall den eneste med hijab. Så nei, jeg tror vi fortsatt har en vei og gå for å få inn flere.
«Skam»-skuespilleren ble selv positivt overrasket over hvor tilrettelagt alt var da hun gikk løs på førstegangstjenesten i luftforsvaret.
– Jeg tenker Forsvaret har en jobb å gjøre når jeg som muslim som hadde lyst til å gå inn i Forsvaret, ikke visste at de hadde bønnerom, at de hadde en egen imam, for jeg tror det hadde gjort at jeg hadde tenkt at, ja, her er det jo tilrettelagt.
Saken ble først omtalt av Forsvarets forum.
Lysten på Forsvaret
Meskini hadde siden ungdomsskolen lyst til å gå inn i Forsvaret. Hun hadde imidlertid en del bekymringer knyttet til hvordan det skulle bli.
– Jeg kjente ingen som hadde gått inn og brukt hijab før for eksempel. Så jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå, fortalte hun i podkasten.
På spørsmål om hun tror mange har den oppfatning som hun selv hadde før hun gikk inn, svarer hun ja.
– Jeg har også møtt mange jenter som har lyst til å komme inn, men som er litt redde fordi de ikke vet helt hva de kan forvente.
Hun erfarte derimot at når hun tok på seg uniformen, så var hun en del av resten.
– Det er ingen som ser på hvordan du ser ut, det er ingen som ser på hvor du kommer fra, det var i hvert fall min følelse og min erfaring.
I podkasten forteller hun at Forsvaret kunne blitt bedre på å fortelle hvor tilrettelagt det faktisk er for flerkulturelle.
Meskini mener likevel at selv om flerkulturelle er dårlig representert i Forsvaret, skyldes det ikke bare manglende informasjon fra Forsvarets side.
– Ofte er jo en av grunnene til at man har innvandret at man rømmer fra folk som har på seg uniform. Så jeg tror det skal litt til å overbevise foreldre og familie.
[author] => André Urhaug
[thumbnail] => 
[caption] => Soldat: Iman Meskini, her iført militæruniform under en Skavlan-episode i 2017, mener Forsvaret kan bli bedre til å informere hvor tilrettelagt det faktisk er for flerkulturelle i Forsvaret.
[photographer] => Array
(
[0] => Skavlan Talkshow/Flickr
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=198338 paywall=false title=– Flerkulturelle er ikke godt nok representert i Forsvaret\nstdClass Object
(
[ID] => 201339
[post_author] => 626
[post_date] => 2019-12-19 09:04:51
[post_date_gmt] => 2019-12-19 08:04:51
[post_title] => – Flertallet vil ha et inkluderende samfunn
[post_excerpt] => – SSBs årlige undersøkelser av holdninger til innvandrere og flyktninger en viktig påminnelse om at majoritetsnordmenn flest har positive holdninger, sier ARS-leder Rune Berglund Steen.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => flertallet-vil-ha-et-inkluderende-samfunn
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-18 09:05:18
[post_modified_gmt] => 2019-12-18 08:05:18
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201339
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Årets SSB-undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring viser at mulighetene for flyktninger og asylsøkere til å få opphold i Norge bør være uendret sammenlignet med i dag.
Over tid har andelen som mener det bør bli vanskeligere, blitt betydelig mindre, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).
Leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, påpeker det han mener er hovedårsaken.
– At flertallet ønsker å beholde en så streng asylpolitikk som vi har i dag, vitner nok mest om at de fleste bare kjenner asylpolitikken fra utsiden. Vi fører en politikk som blant annet bryter med FNs standarder på viktige områder. Overordnet sett ønsker folk å ha en kontrollert politikk, og vil derfor gjerne svare til fordel for status quo, men det betyr ikke at den harde politikken som i dag føres egentlig er i tråd med folks verdier, sier han til Utrop.
Flesteparten positive til nyankomne
Steen fremhever at SSBs årlige holdningsundersøkelser er en viktig påminnelse om at majoritetsnordmenn flest har positive holdninger.
– Det finnes et mindretall som kan være svært høylytt, men flertallet bidrar til å gjøre dette til et i hovedsak inkluderende samfunn.
Videre viser han til liknende undersøkelser fra Fafo, som viser et flertall for å liberalisere dagens asyl- og flyktningpolitikk.
– Her mener 90 prosent at Norge bør ta imot mennesker som flykter fra krig, mens realiteten er at vi per i dag har en svært streng og FN-stridig behandling av mange krigsflyktninger. 69 prosent mener faktisk at vi også burde ta imot mennesker som flykter fra fattigdom, noe som er dramatisk mer liberalt enn norsk asylpraksis per i dag.
– Hvorfor svarer man så forskjellig i de to undersøkelsene?
– Svarene man får når man spør om asylpolitikk på et overordnet plan gjerne er noe restriktive, svarer mange nordmenn langt mer liberalt og humant når man får mer spesifikke spørsmål.
Ulike sammenlikninger
Han poengterer at når SSB sammenligner holdninger til dagens asylpolitikk med holdninger til den politikken Norge hadde i 2002, sammenligner de to helt ulike utgaver av norsk asylpolitikk.
– Her er det altså snakk om to helt ulike størrelser. Isolert sett kan man tenke at det er positivt at det i dag er færre som vil ha flere innstramninger, men realiteten er at man har fått svært mange og alvorlige innstramninger i mellomtiden, til stor skade for mange mennesker på flukt.
Les NTB-sak i Utrop: Økt aksept for dagens flyktningpolitikk
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter mener sårbarhetskriteriet kan misbrukes i asylbehandling.
[photographer] => Array
(
[0] => Antirasistisk senter
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201339 paywall=false title=– Flertallet vil ha et inkluderende samfunn\nstdClass Object
(
[ID] => 195408
[post_author] => 626
[post_date] => 2019-11-08 06:49:56
[post_date_gmt] => 2019-11-08 05:49:56
[post_title] => Ytterliggående kristne danner nettverk mot liberalisme
[post_excerpt] => Nettverket «Agenda Europe» jobber for å reversere liberale lovreformer og returnere til en «naturlig» tilstand der homofili er synd og abort er drap, ifølge EU-rapport.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ytterliggaende-kristne-danner-nettverk-mot-liberalisme
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-11-21 05:36:09
[post_modified_gmt] => 2019-11-21 04:36:09
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=195408
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I fjor kom en omfattende rapport som skisserer hvordan et omfattende nettverk av kristenkonservative kalt Agenda Europe er i ferd med å organisere seg, melder fritanke.no.
Rapporten er skrevet av Neil Datta og utgitt av The European Parliamentary Forum on Population & Development (EPF). Den forteller hvordan den kristenkonservative bevegelsen i Europa har samordnet og organisert seg i perioden 2013 til 2018.
Hovedkilden rapporten baserer seg på, er en hemmelig detaljert strategi som er lekket, kalt Restoring the Natural Order: an Agenda for Europe.
Strategidokumentet beskriver hvordan nettverket i det skjulte skal jobbe for å alliere seg med innflytelsesrike personer og grupperinger innenfor og utenfor maktapparatet i EU, samt i enkeltland.
[caption id="attachment_195426" align="alignnone" width="800"]
Side 28 i rapporten fra EPF, skjermdumpet på frintake.no.[/caption]
Ut mot abort
Hovedsakene til nettverket er ifølge rapporten:
- Å beskytte den "tradisjonelle familien": Ekteskapet skal bare være mellom kvinne og mann. og det jobbes for å innføre restriksjoner på muligheten til å inngå skilsmisse og til prevensjonstilgang.
- Kamp mot abort: Nettverket sidestiller abort med drap, og vil gjøre dette straffbart, selv uten unntak for voldtekt eller incest.
- Nei til lhbtq-rettigheter: Nettverket mener ordet homoseksualitet bør erstattes av "sodomi", og bruker enhver anledning til å bekjempe likestilling- og antidiskrimineringslovgiving som er kjempet gjennom av liberale krefter.
- Ja til total religionsfrihet: Bruk av "religionsfrihet" som frikort til å diskriminere. Kristne leger må få lov til å reservere seg mot abort og prevensjon, og kristne restauranteiere må for eksempel få lov til å nekte å servere homofile. Å tvinge dem til å gjøre det, anses å være i strid med deres religion - et angrep på religionsfriheten.
Hovedpersonene bak
En artikkel fra Heinrich Böll-instituttet viser til noen av hovedfigurene bak det kristenfundamentalistiske nettverket. En er russeren Alexey Komov, som er tilknyttet den amerikanske kristenkonservative organisasjonen World Congress of Families (WCF). Organisasjonen motsetter seg likekjønnet ekteskap, pornografi og abort. Komov har også sterke forbindelser til den ultra-ortodokse russiske oligarken Konstantin Malofeev, som eier tv-kanalen Tsargrad TV. Kanalen har i årevis vært en plattform for kristenkonservative og nasjonalister, blant annet eurasianisten Aleksander Dugin. En annen er den tidligere italienske EU-politikeren Luca Volonte. Volonte leder blokken European People's Party (EPP) i Europarådet frem til to år siden, da han ble satt under etterforskning for å angivelig ha motatt flere millioner euro i bestikkelser fra aserbadsjanske tjenestemenn. [caption id="attachment_195427" align="alignnone" width="1478"]
Italieneren Luca Volonte regnes som av hovedfigurene i nettverket.[/caption]
Spanjolen Ignacio Arsuaga pekes ut som en annen figur i nettverket. Siden 2018 har han ledet tenketanken CitizenGO, og i 2001 stiftet han Hazte Oir (oversatt: La deg bli hørt), en ultrakonservativ katolsk organisasjon. I et intervju på hazteoir.org anklager Arsuaga den globale venstresiden "for å angripe CitizenGO for sitt standpunkt mot kjønnsideologi, abort og kulturmarxisme".
Også ledende polske politikere har sterke forbindelser til nettverket. Utenriksminister Konrad Szymanski fra det konservative Lov og orden-partiet (PiS) talte på Agenda Europes konferanse i 2016.
Viseutenriksminister Aleksander Stepkowski er en annen fast deltager på nettverkets konferanser. Han leder også Ordo luris, en av de største kristenkonservative nasjonale organisasjonene i nettverket. Stepkowski og Ordo Iuris samarbeidet også indirekte med EU-parlametarikere og med Kristen Koalisjon Norge (KKN) i Silje-saken.
Offentliggjør notat
Agenda Europe har reagert på rapporten ved å offentliggjøre hele strateginotatet.
– Etter å ha sett gjennom notatet, ser vi ingen grunn til at offentligheten ikke skal kunne bli kjent med det i sin helhet, inkludert de strategiske betraktningene det inneholder, heter det i en anonym bloggpost på Agenda Europe-bloggen.
SSI-talsmann: – Vis varsomhet
Shakeel Rehman, talsmann for nettverket Senter for sekulær integrering (SSI) sier det er viktig å være oppmerksomme når rasistiske eller bokstavtro religiøse aktører får politiske posisjoner. [caption id="attachment_77182" align="alignnone" width="3744"]
Shakeel Rehman i SSI ser for seg at ytterliggående kristne, ytterliggående islamister og høyreekstreme miljøer representerer den samme trusselen overfor et flerkulturelt samfunn.[/caption]
– Rasistiske aktører og ultraortodokse religiøse miljøer vil alltid prøve å oppnå makt for å reversere det tolerante, flerkulturelle samfunnet vi har oppnådd som er basert på individuell frihet og likestilling, sier han til Utrop.
Både ytterliggående kristne, muslimske og høyreradikale miljøer og politikere er en trussel for det fargerike fellesskapet, mener han.
– Av den grunn må liberale miljøer ikke la seg lure av at de skyver identitetspolitikken foran seg. Selvfølgelig har de bokstavtro sin religionsfrihet, men de kan ikke bruke sin frihet til å ta fra andre mennesker deres myndighet, trosfrihet og selvbestemmelse. Vi må være våkne.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Et samfunn basert på kristne skrifter er målet til nettverket Agenda Europe.
[photographer] => Array
(
[0] => Unsplash/Nathan Dumlao
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=195408 paywall=false title=Ytterliggående kristne danner nettverk mot liberalisme\nstdClass Object
(
[ID] => 198695
[post_author] => 3294
[post_date] => 2019-11-28 01:00:23
[post_date_gmt] => 2019-11-28 00:00:23
[post_title] => Skal lære å bruke rollespill mot rasisme og diskriminering
[post_excerpt] => Nye nettressurser som skal hjelpe lærere og skoleledere med å forebygge rasisme, antisemittisme og annen gruppefiendtlighet i skolen, ble i går presentert på et seminar på Holocaustsenteret.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => skal-laere-a-bruke-rollespill-mot-rasisme-og-diskriminering
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-11-28 06:00:59
[post_modified_gmt] => 2019-11-28 05:00:59
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=198695
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Da fikk lærerutdannere gjennom bruk av rollespill, perspektivtaking (sette seg inn i andres perspektiv, journ.anm.) og case-studier prøve seg på metoder som skal få lærerstudenter til å bli bedre til å forebygge og håndtere diskriminering og rasisme i klasserommet.
Saken ble først omtalt av Utdanningsnytt.
De nye nettressursene er en del av kompetanseutviklingsprogrammet Dembra, og er blant annet beregnet for lærere, skoleledere, lærerutdannere og lærerstudenter.
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner var til stede under seminaret, og fortalte i sin innledning om en ung jente som ta til ham: «Hvorfor skal jeg la meg integrere i et samfunn som ikke vil ha meg?»
– Det er en viktig påminnelse om at vi ennå ikke er der vi skal være, sa han.
Les også: Nå skal lektorstudenter få opplæring i håndtering av rasisme i klasserommet
Dembra-leder Peder Nustad og prosjektleder i Dembra for lærerutdanningen, Claudia Lenz, fortalte under seminaret hvordan nettressursene rettet mot lærerutdanningen er bygget opp.
– Dembra er relevant fordi vi tar for oss identitet og tilhørighet, globale utfordringer, strukturell rasisme og kolonialisme. Vi støtter også arbeidet inn mot lærernes profesjonsfellesskap, fortalte Lenz til Utdanningsnytt.
Fikk teste ut nettressursene
Deltakerne på seminaret fikk muligheten til å teste ut nettressursene gjennom deltakelse på ulike workshops. En av workshopene handlet om å ta i bruk terroraksjonen 22.juli i undervisningen for å lære seg perspektivtaking som metode. Målet var å forsøke å se terroraksjonen fra Anders Behring Breiviks perspektiv og fra ofrenes og de pårørendes perspektiv. Formålet med øvelsen var å trene seg på å møte meningsmotstand og bruk av kritisk tenkning.Vil ha slutt på stygg språkbruk
Jan Tore Sanner trakk under seminaret også frem det rasistisk motiverte drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen. – Benjamin var en vanlig norsk gutt som ble jaget og trengt inn i et hjørne fordi han var brun i huden. I etterkant av drapet samlet det seg nesten 40.000 mennesker med fakler i Oslo sentrum, sa han, og la til: – Det må bli slutt på bruk av skjellsord fordi man ser ut som gjør eller bærer et religiøst plagg. Videre fortalte han om et besøk på Gulset ungdomsskole i Skien. – En elev sa «Vi elever må hjelpe til å få stygg språkbruk av moten. Vi må vise at det ikke er kult». [author] => André Urhaug [thumbnail] =>
[caption] => Elevene i Oslo-skolen får komme tilbake til skolen igjen 19. april. (Illustrasjonsfoto)
[photographer] => Array
(
[0] => Neonbrand/Unsplash
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=198695 paywall=false title=Skal lære å bruke rollespill mot rasisme og diskriminering\nstdClass Object
(
[ID] => 197374
[post_author] => 3294
[post_date] => 2020-01-02 07:46:05
[post_date_gmt] => 2020-01-02 06:46:05
[post_title] => Minoritetskvinner i utdanning og arbeid har gjennomgått en revolusjon
[post_excerpt] => I et nylig avsluttet forskningsprosjekt ved Institutt for samfunnsforskning har forskerne fått et første, helhetlig bilde av hvordan det går med etterkommere av innvandrere i utdanning og arbeidsliv. Rosilin K. Varughese er en del av en oppsiktsvekkende statistikk.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => minoritetskvinners-deltagelse-i-utdanning-og-arbeid-har-gjennomgatt-en-revolusjon
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2020-01-01 21:05:13
[post_modified_gmt] => 2020-01-01 20:05:13
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=197374
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I forskningsprosjektet "Pathways to Integration: The Second Generation in Education and Work in Norway" utført av institutt for samfunnsforskning, går det frem at blant etterkommerne av innvandrere, har kvinners deltagelse i både utdanning og arbeid gjennomgått en revolusjon.
I foreldregenerasjonen er kvinnene i klart mindre grad utdannet og sysselsatt enn mennene, mens blant etterkommerne tar en større andel kvinner enn menn høyere utdanning, og kvinnene deltar i arbeidslivet nesten på linje med mennene.
Lederen av prosjektet og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Arnfinn Haagensen Midtbøen, mener utviklingen er slående.
– I alle grupper, i de fleste land, gjør etterkommerne det bedre enn både sine foreldre og innvandrere på samme alder, og det drives først og fremst av en høy mobilitet blant kvinner, forteller Midtbøen til Utrop.
Ifølge Midtbøen er en sterk forventing fra mange foreldre om at barna skal ta høyere utdanning, en faktor som driver mobiliteten blant etterkommerne.
– Å lykkes i utdanningssystemet er en måte for etterkommerne å vise takknemlighet for at foreldrene ga dem andre muligheter enn de eller ville ha hatt.
Gjennom prosjektet har forskerne særlig sett på barna til de første arbeidsinnvandrerne – pakistanerne, inderne, tyrkerne og marokkanerne som kom til Norge på 1960- og 1970-tallet.
Etterkommere i utdanning
Forskningsprosjektet viser at etterkommere av innvandrere samlet sett gjør det betydelig bedre enn innvandrere i utdanningssystemet. De har lavere frafall fra videregående skole, og de tar i langt større grad høyere utdanning. Sammenlignet med majoritetsbefolkningen går det derimot frem at alle etterkommergruppene, med unntak av indiske etterkommere, har høyere frafall fra videregående skole enn majoriteten. [caption id="attachment_197933" align="alignright" width="200"]
Forsker ved institutt for samfunnsforskning, Arnfinn H. Midtbøen. Foto: privat[/caption]
I høyere utdanning er imidlertid både mannlige og kvinnelige etterkommere overrepresentert sammenlignet med menn og kvinner i befolkningen for øvrig.
– Blant de fire etterkommergruppene er det kun norsk-indiske som både har lavere frafall i videregående skole og tar høyere utdanning i større grad sammenlignet med majoriteten på samme alder, presiserer Midtbøen.
– Når vi ser på etterkommerne samlet sett, altså barna til alle innvandrergruppene i Norge, er det riktig at både mannlige og kvinnelige etterkommere er overrepresentert i høyere utdanning, forteller han videre.
Blant etterkommerne er det også betydelige kjønnsforskjeller. Mannlige etterkommere har langt høyere frafall fra videregående skole enn kvinnelige etterkommere, og kvinnelige etterkommere tar i større grad høyere utdanning enn mannlige etterkommere.
Overrepresentert i flere eliteutdanninger
Gjennom forskningsprosjektet er det også blitt nøye sett på utdanningsløp med høy status, slik som medisin, juss og økonomi. Funn viser at flere etterkommergrupper utmerker seg innenfor de overnevnte studiene i forhold til majoriteten. Særlig forbløffende er tallene for medisin, hvor det ifølge prosjektet er en betydelig høyere andel etterkommere fra India og Pakistan, og også mannlige etterkommere fra Tyrkia, som har fullført en medisinutdanning sammenlignet med majoriteten i samme aldersgruppe. Aller mest slående er tallene for kvinnelige etterkommere fra India, der nesten 18 % av alle i aldersgruppen 26–35 år har fullført en medisinutdannelse. Til sammenligning har om lag 1,5 % av kvinner med majoritetsbakgrunn gjort det samme. Arnfinn Haagensen Midtbøen mener tallene for medisin er oppsiktsvekkende. – Jeg ble slått over den sterke overrepresentasjonen, ikke minst fordi det er så vanskelig å komme inn på medisinstudiet, forteller han. Han er imidlertid klar på at det er noen viktige grunner bak resultatene som er verdt å nevne. – For det første er det ingen tvil om at medisin er det studiet med desidert høyest status blant de fleste innvandrere. Mange etterkommere føler derfor en sterk forventing om å gå akkurat den veien. En annen nevneverdig grunn Midtbøen trekker frem, er at en svært høy andel etterkommere med medisinutdannelse tar utdanningen i utlandet. – Hovedsakelig i Øst-Europa. Faktisk har over 70 prosent av de med medisinutdannelse blant etterkommere tatt utdanningen i utlandet, mot litt over 30 prosent av de med medisinutdannelse i majoritetsbefolkningen. Dette er en tidligere uutforsket alternativ vei til høystatusyrket medisin i Norge. Rosilin K. Varughese er født og oppvokst i Bergen, men har indiske foreldre som flyttet til Norge på 70-tallet. I oktober 2016, i en alder av 25 år, disputerte hun som Norges yngste medisiner med doktorgrad. Selv forteller hun at hun er kjent med den kulturelle stereotypien rundt indere og at de ofte blir leger.Valgte Trondheim
– Men når du setter tall på det er det en høyere andel enn jeg hadde gjettet, sier Varughese til Utrop. Varughese begynte å studere medisin ved NTNU i Trondheim da hun var 18 år. – Jeg er sikker på at det å studere i utlandet hadde vært veldig spennende og lærerikt, og jeg vurderte det nok. Men valget falt på Trondheim. Det angrer hun ikke på i dag. – Jeg hadde hørt så mye flott om Trondheim som studentby at jeg lot meg friste av det, forteller hun. Varughese har aldri kjent på at hun valgte medisinstudiet for å vise takknemlighet overfor foreldrene. Hun er imidlertid takknemlig for ansvarsfølelsen hennes mor og far har bidratt til å gi henne. – Valget var mitt eget. Når det er sagt har de bidratt til at jeg kjenner på et ansvar for å bruke mulighetene jeg har vært så heldig å få, ikke bare i utdanningssystemet, men i det hele tatt.Etterkommere i arbeidslivet
Hvert eneste år fullfører mange etterkommere sine utdanninger og beveger seg ut på arbeidsmarkedet. Samlet sett ifølge forskningsprosjektet har etterkommere av innvandrere klart høyere yrkesdeltakelse enn innvandrere i aldersgruppen 30-34. Selv om etterkommerne er overrepresentert i høyere utdanning, har de imidlertid lavere deltakelse i arbeidslivet enn befolkningen ellers. – Vi har lenge sett at selv om etterkommerne er overrepresentert i høyere utdanning, så er de noe mindre aktive i arbeidslivet enn majoriteten, poengterer Midtbøen. Videre trekker forskeren blant annet frem at en del etterkommerkvinner nok velger å stå lenger utenfor arbeidslivet enn kvinner med majoritetsbakgrunn når de får barn. – Dette ser vi i barnehagestatistikken, at det er først når barna nærmer seg skolealder at forskjeller jevner seg ut, forteller Midtbøen. Diskriminering i arbeidslivet trekker han også frem som en faktor. – Både denne studien og en rekke tidligere undersøkelser har dokumentert at søkere med utenlandske navn har vesentlig mindre sannsynlighet for å kalles inn til jobbintervju sammenlignet med søkere med norske navn, selv når de har identiske kvalifikasjoner og er født og oppvokst i Norge. Les også: Desperate innvandrere fornorsker navn og CV for å få jobb For Rosilin K. Varughese har det handlet om å jobbe hardt og gjøre sitt beste for å komme dit hun er i dag. – Foreldrene mine har alltid sagt at det kan hende vi må jobbe ti ganger hardere enn andre fordi navnet vårt skiller seg ut på en jobbsøknad, men samtidig lagt vekt på at den eneste man egentlig konkurrerer mot er seg selv. De har pushet oss til å gjøre vårt beste, og snart har både broren min og jeg en doktorgrad, fortalte Varughese til Aftenposten i 2016. Broren til Rosilin, Jobin K. Varughese, er også utdannet lege, og i likhet med søsteren ble også han innehaver av en doktorgrad i en alder av 25. Kjønnsforskjellene i sysselsetting er betydelig mindre blant etterkommere enn blant innvandrere, ifølge forskningsrapporten. Dette skyldes i all hovedsak at kvinnelige etterkommere i betraktelig større grad enn kvinnelige innvandrere er i arbeid, noe som igjen henger sammen med det svært høye utdanningsnivået blant kvinnelige etterkommere.En kjønnsrevolusjon
Når forskerne vender blikket mot de fire eldste etterkommergruppene i Norge; Pakistan, India, Tyrkia og Marokko, finner de i hovedsak det samme bildet. Unge med majoritetsforeldre har høyest sysselsetting – over 80 prosent blant både kvinner og menn – mens etterkommerne arbeider i noe mindre grad. Alle etterkommergruppene har likevel høy arbeidsmarkedsdeltakelse. Blant indiske etterkommere ligger sysselsettingen på nesten 80 prosent blant både kvinner og menn. Det samme gjelder for kvinnelige etterkommere med foreldre fra Marokko, som har betydelig høyere sysselsetting enn blant menn i samme gruppe. For de andre gruppene befinner det samme kjønnsmønsteret som for majoriteten seg, menn er sysselsatt i noe høyere grad enn kvinner, men forskjellene er små. I den norsk-pakistanske etterkommergruppen er yrkesdeltakelsen blant kvinner særlig bemerkelsesverdig, blant alle innvandrere fra Pakistan i yrkesaktiv alder er 37 prosent av kvinnene i arbeid. Blant etterkommerne er sysselsettingen blant kvinner nesten 70 prosent, marginalt lavere enn blant mennene. Midtbøen mener dette kvalifiserer til å kalles en kjønnsrevolusjon. – Den norsk-pakistanske gruppa er interessant på mange måter. Blant innvandrere er dette blant gruppene med det største kjønnsgapet i sysselsetting, mens forskjellen i sysselsetting blant norsk-pakistanske kvinner og menn er så godt som utvisket, avslutter han. [author] => André Urhaug [thumbnail] =>
[caption] => Blant kvinnelige etterkommere fra India har nesten 18 % av alle i aldersgruppen 26–35 år fullført en medisinutdannelse. – Virkelig oppsiktsvekkende, mener forsker.
[photographer] => Array
(
[0] => Sarah Noltner / Unsplash
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=197374 paywall=false title=Minoritetskvinner i utdanning og arbeid har gjennomgått en revolusjon\nstdClass Object
(
[ID] => 202191
[post_author] => 1020
[post_date] => 2020-01-04 08:22:33
[post_date_gmt] => 2020-01-04 07:22:33
[post_title] => Regjeringen gir 500 000 til skeive muslimer
[post_excerpt] => – Salams viktige arbeid fortjener å bli løftet frem. Jeg er veldig glad for at de nå får etterlengtet støtte, sier Silje Hjemdal, stortingsrepresentant for FrP, til blikk.no.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => regjeringen-gir-500-000-til-skeive-muslimer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2020-01-04 05:25:58
[post_modified_gmt] => 2020-01-04 04:25:58
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=202191
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Etter flere møter med Salam er jeg blant annet blitt gjort klar over at mange muslimer lever i frykt og med trusler fordi de elsker en annen enn de er blitt beordret til å elske. Særlig historien til grunnleggeren av Salam, Thee-Yezen al-Obaide, gjør et enormt sterkt inntrykk på meg. Hans historie viser viktigheten av å gå foran med et godt eksempel. Organisasjonens viktige arbeid fortjener å bli løftet frem og jeg er veldig glad for at de nå får etterlengtet støtte, sier Silje Hjemdal, stortingsrepresentant for FrP, i anledning tildelingen av 500 000 kroner til Salam.
Uten statsstøtte i to år
Venstres Grunde Almeland følger opp: – Salam står fjellstøtt i kampen for et samfunn der alle har frihet til å være den man er, fritt for diskriminering og marginalisering, sier stortingsrepresentant Almeland. [caption id="attachment_77083" align="alignleft" width="235"]
Thee Yezen Al-Obaide startet Salam for to år siden.[/caption]
Salam er en frivillig organisasjon som jobber for å fremme et inkluderende og trygt miljø for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, og/eller andre ikke-kjønnsnormative med muslimsk bakgrunn i Norge. Thee Yezen Obaide startet Salam i 2017. I disse to årene har organisasjonen jobbet uten statsstøtte.
Engangstilskudd
Oppstartsmidlene gis som et engangstilskudd som skal bidra til at Salam kan bygge og etablere organisasjonen videre. På den måten kan Salam få mulighet til å komme innenfor Bufdirs etablerte tilskuddsordninger på sikt.Mange ønsker informasjon om Salam
2019 har vært et begivenhetsrikt år for med blant annet PrEid-feiring, mange skolebesøk, panelsamtaler, foredrag, samt det mye omtalte besøket HKH Kronprins Haakon hadde hos Salam i august. – Målet er at dette bidraget vil hjelpe Salam i en viktig oppstartsfase og sikre at det viktige arbeidet som bidrar med kunnskap, støtte og synliggjøring av skeive muslimer, videreføres, sier Grunde Almeland. Uten driftsstøtte har Salam måtte takk nei til nærmere 40 invitasjoner fra skoler som har ønsket informasjon. Med 500 000 kroner å starte det nye året med kan Salam takke ja til flere invitasjoner.Banebrytende arbeid
– Det å være skeiv og muslim kan være vanskelig for mange og mange kan oppleve at det er vanskelig å være åpen om den man er. Salam gjør et fantastisk og banebrytende arbeid. Derfor fortjener de støtte til å utvikle organisasjonen sin, sier Kristin Ørmen Johnsen, stortingsrepresentant for Høyre, til Blikk. [author] => Eva Alnes Holte [thumbnail] =>
[caption] => Thee Yezen Al-Obaide ble onsdag tildelt Brosteinsprisen som deles ut av Kirkens Bymisjon.
[photographer] => Array
(
[0] => Ram Gupta
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=202191 paywall=false title=Regjeringen gir 500 000 til skeive muslimer\nstdClass Object
(
[ID] => 200880
[post_author] => 626
[post_date] => 2019-12-17 07:44:18
[post_date_gmt] => 2019-12-17 06:44:18
[post_title] => Opplever alkohol på arbeidsplassen som ekskluderende
[post_excerpt] => Norsk alkoholkultur på arbeidsplassen oppleves av personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn som ekskluderende og problematisk, viser ny undersøkelse.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => opplever-alkohol-pa-arbeidsplassen-som-ekskluderende
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-14 07:50:39
[post_modified_gmt] => 2019-12-14 06:50:39
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=200880
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Statistikken er utarbeidet av alkovettorganisasjonen Av-og-til i samarbeid med Respons Analyse.
I undersøkelsene har man analysert hvordan norsk alkoholkultur på arbeidsplassen oppleves av personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn.
I undersøkelsen kommer det frem at mange med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn reagerer på alkoholkulturen i arbeidslivet:
[caption id="attachment_201046" align="alignnone" width="781"]
Grafen viser forskjellene mellom etnisk norske og respondenter med innvandrerbakgrunn i undersøkelsen.[/caption]
- Mange av dem mener arrangementene er for fuktige.
- Samtidig opplever flere med ikke-vestlig bakgrunn at jobbrelaterte avgjørelser tas i sosiale sammenhenger der det drikkes alkohol. Det er også flere som mener de kan gå glipp av viktig nettverksbygging hvis de ikke drikker.
- En stor andel arbeidstakere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn opplever alkoholkulturen som problematisk. Flere enn i befolkningen som helhet har opplevd at overordnet, etter å ha drukket, har snakket om kolleger på en upassende måte, og nesten to av ti har opplevd uønskede seksuelle tilnærmelser fra en sjef i alkoholrus.
- 61 prosent av ikke-vestlige innvandrere kan tenke seg å erstatte fredagspils med andre sosiale aktiviteter, mens over 40 prosent av de med etnisk majoritetsbakgrunn svarer det samme.
- 47 prosent sier det drikkes for mye på julebord med jobben, mens tallet er under 20 prosent hos de med majoritetsbakgrunn.
- 20 prosent av de med majoritetsbakgrunn sier det er viktig å kunne drikke alkohol på sosiale jobbarrangementer, mot fem prosent blant ikke-vestlige.
Forskjellene mellom majoritetsnorske og de med ikke-vestlig bakgrunn er store ved måling av daglig alkoholforbruk.[/caption]
Ifølge undersøkelsen oppgir også 33 prosent at de aldri drikker, mot sju prosent blant de med majoritetsbakgrunn. 17 prosent med ikke-vestlig bakgrunn oppgir at de drikker 1-3 dager i uken, mot 37 prosent av respondentene med majoritetsbakgrunn.
Nybrottsstudie
I definisjonen ikke-vestlig har Av-og-til og Respons inkludert personer fra utenfor Europa og EØS. – Vi gjennomførte 247 intervjuer med innvandrere og av disse er 115 klassifisert som «ikke-vestlige innvandrere». Det vil si at de selv eller minst en av foreldrene er født i land som tilhører Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU28/EØS. I tillegg hadde vi en referansegruppe der vi intervjuet 1002 personer i befolkningen totalt, sier Randi Hagen Eriksrud, generalsekretær i Av-og-til til Utrop. [caption id="attachment_201025" align="aligncenter" width="696"]
– Vi ville finne ut hva ikke-vestlige innvandrere tenker om drikkekulturen i norsk arbeidsliv, sier generalsekretær i Av-og-til, Randi Hagen Eriksrud.[/caption]
– Hva er Av-og-tils motivasjon bak studiet?
– Vi ville finne ut hva ikke-vestlige innvandrere tenker om drikkekulturen i norsk arbeidsliv. Det finnes etter hvert en del forskning på hvordan majoritetsbefolkningen opplever alkoholbruken i arbeidslivet, men det finnes svært lite om minoritetsbefolkningen. Vi vet at nordmenn med bakgrunn fra Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika drikker mindre enn befolkningen for øvrig, og ville gjerne vite hvordan de opplevde alkoholbruken i arbeidslivet.
Inkludering kontra ekskludering
– Alkohol på jobb har vært et diskutert tema i samfunnsdebatten, men ofte har synspunkter fra innvandrere ikke vært fremtredende. Hva tenker dere om dette? – Samfunnet vårt blir stadig mer mangfoldig, og i Norge står ideen om et inkluderende arbeidsliv sterkt. Arbeidsgivere skal sørge for et godt arbeidsmiljø der alle føler seg velkomne og inkludert. Sosiale arrangementer skal være en positiv bidragsyter til arbeidsmiljøet, men slik fungerer det ikke i praksis. Sosiale arrangement som handler om alkohol, og kun det, blir fort ekskluderende. Eriksrud mener det er for få arbeidsgivere som tar dette på alvor. – Alkohol øker risikoen for ulykker, trakassering og MeToo-situasjoner. I tillegg ekskluderer den de som ikke drikker eller føler seg fremmedgjort av norsk drikkekultur.– Et oppgjør med drikkekultur
– Hvordan ser dere for dere at arrangementer kan inkludere både folk som drikker og ikke drikker? Er felles aksept noe man kan satse på? – Vi er opptatt av at arbeidsgivere må gjøre alkoholen mindre viktig. De må sørge for å ha tydelige retningslinjer for alkoholbruk både på sosiale arrangementer i regi av jobben, og i situasjoner i grenseland mellom jobb og fritid, som fredagspils og jobbreiser. De må gjøre jobbens drikkekalender mindre full, og sørge for noen fellesarrangementer uten alkohol. Eriksrud viser igjen til hovedfunnet i undersøkelsen. – Undersøkelsen viser at mange både i majoritetsbefolkningen og blant personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn reagerer på alkoholkulturen i arbeidslivet og som opplever den som problematisk. Det er på høy tid at arbeidsplasser tar et skikkelig oppgjør med den fuktige alkoholkulturen på mange arbeidsplasser.Klar grensesetting
Norsk-pakistanske Arshad Jamil har flere års erfaring fra arbeidslivet, og fra ulike bedrifter. Til Utrop sier han ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen mange av de intervjuede med innvandrerbakgrunn gir. [caption id="attachment_146262" align="aligncenter" width="696"]
Arshad Jamil har mangeårig erfaring fra jobb- og organisasjonsliv. Han mener folk må ha klar grensesetting i jobbfestsammenheng, men at innvandrere også bør være med på uformelle arrangementer for å bygge nettverk.[/caption]
– Jeg tror dette har å gjøre med at jeg har hatt en annen opplevelse av situasjonen. Jeg vet om folk både med og uten innvandrerbakgrunn som har hatt positive opplevelser på jobbarrangementer, men også negative. Jeg kjenner også til folk med vestlig bakgrunn som har blitt stadig mer bevisst på sitt alkoholforbruk, eller som har sluttet å drikke. Så det handler om at både arbeidsplasser og enkeltansatte må kunne være i stand til å sette klare grenser i en festsetting.
Jamil sier han alltid deltar i jobbarrangementer, også som ikke-drikker.
– Her tror jeg det handler om å føle seg inkludert, samtidig som man ikke føler seg tvunget til å være med på noe som man er ukomfortabelt med.
Rollebevissthet
Jamil ser for seg at drikkekultur handler ofte om kulturen innad i de ulike bedriftene. – Her avhenger det fra bransje til bransje og fra firma til firma. Et sted hvor det jobber mange tenåringer og unge voksne vil ha en annen drikkekultur enn der hvor det jobber eldre og modnere ansatte, tror jeg. Han oppfordrer folk med flerkulturell bakgrunn til å være med på jobbarrangementer. – Man kan være med de første timene under matserveringen, og når man f. eks. har en quiz eller et annet fellesarrangement. Nettverksbygging er viktig, og spesielt under uformelle jobbsammenheng. [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Ikke-vestlige innvandrere oppgir i en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse at de føler seg ukomfortable med den norske drikkekulturen på jobb. Mange oppgir at de ikke vil gå på arrangementer i regi av jobben (Foto: Illustrasjon).
[photographer] => Array
(
[0] => Unsplash/Matthieu Joannon
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=200880 paywall=false title=Opplever alkohol på arbeidsplassen som ekskluderende\nstdClass Object
(
[ID] => 202279
[post_author] => 1247
[post_date] => 2020-01-04 05:36:54
[post_date_gmt] => 2020-01-04 04:36:54
[post_title] => Haddy Njie tror Maud Angelicas tale har reddet liv
[post_excerpt] => Journalist og programleder Haddy Njie tror 16-åringens sterke tale i farens bisettelse har reddet liv.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => haddy-njie-tror-maud-angelicas-tale-har-reddet-liv
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2020-01-04 05:42:38
[post_modified_gmt] => 2020-01-04 04:42:38
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=202279&preview=true&preview_id=202279
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Hun klarer med en slik kraft å stå der i sårbarheten sin og sorgen sin, og likevel se andre. Hun ser at dette skjer hver dag, og at det finnes mennesker som akkurat nå sitter og ikke ser noen annen utvei. Jeg er sikker på at hun med den talen hun valgte å holde i dag, og med den kraften hun holdt den med, har reddet liv og har forandret menneskers liv, sa Njie til NTB etter Ari Behns bisettelse i Oslo domkirke.
I sitt minneord oppfordret Ari Behns eldste datter Maud Angelica folk som sliter med mørke tanker, til å oppsøke hjelp.
Behns familie har siden hans bortgang 1. juledag vært åpne om at han tok sitt eget liv. Njie tror også dette har forandret noe i Norge.
– At familien valgte å være så ærlige fra første stund, at de ikke skjulte det og ikke skammet seg, som jeg tror veldig mange gjør i en slik situasjon, det har forandret måten vi snakker om selvmord på, mener Njie.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Journalist og programleder Haddy Njie
[photographer] => Array
(
[0] => NRK
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=202279 paywall=false title=Haddy Njie tror Maud Angelicas tale har reddet liv\nstdClass Object
(
[ID] => 197283
[post_author] => 1105
[post_date] => 2019-12-26 07:36:49
[post_date_gmt] => 2019-12-26 06:36:49
[post_title] => Dobbelt så mange innvandrerungdommer opplever alvorlig vold
[post_excerpt] => Ett av 20 barn har opplevd alvorlig fysisk vold i hjemmet. Innvandrerbarn er mest utsatt. Leder i MiRA-senteret mener volden er knyttet til sosiale faktorer.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => dobbelt-sa-mange-innvandrerungdommer-opplever-alvorlig-vold
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-22 12:37:34
[post_modified_gmt] => 2019-12-22 11:37:34
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=197283&preview=true&preview_id=197283
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) står bak studien «Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten».
Forskerne har intervjuet i alt 9.240 ungdommer mellom 12 og 16 år i januar og februar i år.
* Innvandrerungdom rapporterer om mer enn dobbelt så mye alvorlig vold (sju prosent) som de uten innvandrerbakgrunn (tre prosent).
* En av 20 har vært utsatt for alvorlig fysisk vold, som å bli sparket, slått med en hard gjenstand eller å bli banket opp.
* Litt over en av 20 har vært utsatt for seksuelle overgrep fra en voksen, som oftest en utenfra hjemmet. I 25 prosent av tilfellene var overgriper en forelder.
* Ett av fem barn har blitt lugget, kløpet eller klapset med flat hånd.
* En av fem har opplevd gjentatte psykiske krenkelser fra foreldrene.
* 56 prosent av de voldsutsatte barna har aldri fortalt noen om volden hjemme. Det samme gjelder 44 prosent av dem som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Bare en av fem har fått hjelp av hjelpeapparatet i kommunene.
* Nesten en av seks ungdommer sier også at de ikke har noen å snakke med dersom de har et vanskelig problem som gjør dem triste.
Studien viser også at den alvorlige volden starter tidligere i barndommen enn den mindre alvorlige fysiske volden. Det er også nær sammenheng mellom familieøkonomi og foreldres vansker med rus, psykisk uhelse og kriminalitet, og voldsutøvelsen mot barn, ifølge forskerne.
Kjent problemstilling
Utrop har snakket med leder for MiRA-senteret, Fakhra Salimi, og bedt henne kommentere tallene. Hun mener problemstillingen er velkjent. [caption id="attachment_154731" align="alignleft" width="404"]
Fakhra Salimi, leder i MiRA-senteret, er ikke overrasket over tallene. Hun mener vold ofte er tilknyttet sosioøkonomisk situasjon.[/caption]
– Vold er ofte knyttet til familienes økonomiske situasjon. Minoritetsfamilier bor ofte trangt, og foreldre har ofte krevende og lavlønte yrker. Sosiale faktorer går utover omsorgskapasiteten til foreldrene og familiens livskvalitet.
Skolehverdagen til barn og unge er en annen faktor som må fremheves, mener Salimi.
– Vi ser det som veldig alvorlig at barn og unge rapporterer at de ikke har noen voksne tillitspersoner som de kan fortelle om voldsepisodene til. Her er vi nødt til å se på hva slags spesifikk kompetanse som finnes blant lærere og sosiallærere. Vi må styrke deres kompetanse, spesielt når de skal kunne håndtere utfordringer knyttet til familier med minoritetsbakgrunn.
– Viktig å skape tillit
En av konsekvensene av en slik ensomhet blant barn og unge i en vanskelig familiesituasjon, er at de faller i "uønskede miljøer". – Ofte er det disse unge som havner i kriminelle miljøer, og som selv kan bli kriminelle. Vi må inn så tidlig som mulig, jobbe forebyggende og tillitsskapende. Vise at det finnes alternativer til vold og gi familiene verktøy slik at de får en bedre livskvalitet.I MiRA-senteret har man i flere år holdt forebyggende helsekurs og aktiviteter for mødre og barn. At flere unge og barn rapporterer om vold og ensomhet har også sammenheng med kommunal og statlig kuttpolitikk, hevder Salimi.
– Hvis man fortsetter å rasere fritidstilbudene til barn og unge vil det ha effekt, og særlig negativ effekt på barn og unge med minoritetsbakgrunn, sier hun. [author] => Redaksjonen [thumbnail] => [caption] => [photographer] => [video] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=197283 paywall=false title=Dobbelt så mange innvandrerungdommer opplever alvorlig vold\nstdClass Object ( [ID] => 197364 [post_author] => 626 [post_date] => 2019-11-20 08:57:59 [post_date_gmt] => 2019-11-20 07:57:59 [post_title] => Barnevernets møte med innvandrerfamilier er etterforskningsorientert [post_excerpt] => Ny forskning viser at familier med innvandrerbakgrunn oftere enn andre møter et aksjons-, og etterforskningsorientert barnevern. Myndighetene mangler evne til å lytte, sier innvandrerrepresentanter. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => barnevernets-mote-innvandrerfamilier-er-etterforskningsorientert [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-11-21 04:53:46 [post_modified_gmt] => 2019-11-21 03:53:46 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=197364 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] => – Håndteringen av bekymringsmeldinger i praksis gjør innvandrerforeldre mer redde for barnevernet. Fordommer bør problematiseres, sier Athar Ali, leder for Norsk Innvandrerforum til Utrop.To nye forskningsrapporter viser at det er store forskjeller i hvordan barnevernet vurderer bekymringsmeldinger og gjennomfører undersøkelser.
Rapportene viser at familier med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i bekymringsmeldingene om mulig vold. Det betyr at familier med innvandrerbakgrunn oftere enn andre møter et aksjons-, og etterforskningsorientert barnevern. – Funnene beskriver praksis som kan forklare en del av kritikken som har vært rettet mot norsk barnevern både nasjonalt og internasjonalt. Undersøkelsene viser at vår tunge satsing på kompetanse og på å forbedre saksbehandlingen er en nødvendig og riktig vei å gå, sier direktør i Bufdir Mari Trommald. [caption id="attachment_135994" align="alignnone" width="2713"]
Undersøkelsen vil føre til endringer i veiledere og vurdering av nye veiledere, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.[/caption]
Ulik håndtering
Ifølge Ali viser viser tallene at Barnevernet håndterer og vurderer bekymringsmeldinger veldig forskjellig og tildels dårlig. – Flere andre og jeg har lenge påpekt at barnevernets håndtering av bekymringsmeldinger hvor det er mistanke om vold håndteres dårlig. Man setter i verk drastiske tiltak, som blant annet å skille barn og foreldre fra hverandre, eller å koble inn politiet. Dette forsterker frykten for barnevernet i innvandrermiljøer. Det er behov for å gå mer varsom fram. Videre er det behov for å skille mellom fysisk avstraffelse i oppdragelsesøyemed og blind vold. Jeg kjenner til eksempler hvor barnevernets håndtering av slike saker har gjort vondt verre. Det bør unngås.Vil vurdere praksis
Trommald er bekymret for om mangel på systematikk og på tydelige og konsistente vurderinger kan føre til følgefeil. – Funnene i rapporten peker på konkret praksis som bør endres. Vi vil ta opp problemstillingene i møter med fylkesmennene og de kommunale barnevernstjenestene, og vi kommer til å gjøre endringer i veiledere og vurdere behov for nye veiledere, sier hun til NTB. Elvis Chi Nwosu, leder for African Cultural Awareness, er ikke overbevist. – Vi skulle heller hørt Trommald si: Hvorfor ble ikke vi som innvandrerorganisasjoner brukt som veiledere når vi ga tilbud om dette? Spør han. Nwosu og organisasjonen han driver har med små midler klart å utviklet en metode (Kulturtolk i barnevernet) og driver kampanjen #Stoppoppdragervold på sosiale medier. – Jeg så at myndighetene manglet evne til å lytte til andre med kritisk synspunkter. Hadde jeg vært etnisk norsk ville jeg sikkert får mer oppmerksomhet. Jeg er glad for at arbeidet vårt fikk plass i den siste nasjonale barnevernskonferansen, men å gjøre dette tilgjengelig for ansatte i kommunene vil kreve resurser som vi ikke har i dag.Likhetstrekk med NAV-saken
Link til undersøkelsesrapportene:
Klikk her for delrapport 3 Klikk her for delrapport 4
[caption] => Elvis Chi Nwosu fra African Cultural Awareness (t.v) og Athar Ali fra Norsk Innvandrerforum retter kritikk til norsk barneverns behandling av familier med innvandrerbakgrunn.
[photographer] => Array
(
[0] => Fotokollasje/Arkiv
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=197364 paywall=false title=Barnevernets møte med innvandrerfamilier er etterforskningsorientert\nstdClass Object
(
[ID] => 202158
[post_author] => 1105
[post_date] => 2020-01-02 01:28:00
[post_date_gmt] => 2020-01-02 00:28:00
[post_title] => – Kongefamilien binder oss sammen
[post_excerpt] => – For mange er kongefamilien noe av det som binder oss sammen. På tvers av politiske syn, religion, alder og hvor vi kommer fra, sa statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => kongefamilien-binder-oss-sammen
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2020-01-02 01:28:24
[post_modified_gmt] => 2020-01-02 00:28:24
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=202158&preview=true&preview_id=202158
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Dette er talen statsminister Erna Solberg holdt 1. januar 2020:
Verden rundt ligger det mange nyttårsbarn og sover trygt i sin mors armer.
Den nyfødte vet lite om den verden han eller hun er født inn i.
Her hjemme har mange unge det siste året vist sterk bekymring for klimaet. Med god grunn.
En nybakt mor i Malawi og klimaengasjert norsk ungdom har ulike drømmer for fremtiden.
Men også mye felles.
De drømmer om frihet og trygghet.
Om muligheten til å bruke sine evner i utdanning og arbeid.
Om et rent miljø og et trygt klima.
Om det vi kaller en bærekraftig verden.
For noen år siden diskuterte alle verdens land hva som skal til for at disse drømmene skal gå i oppfyllelse.
Svaret ble FNs bærekraftsmål.
Målene ble vedtatt i 2015.
Og vi skal nå dem innen 2030.
Mange tror kanskje at bærekraftsmålene er viktige bare for utviklingsland. Det stemmer ikke.
Men de mest prekære utfordringene vil være forskjellige.
I noen land er målet innen utdanning at alle barn skal få gå på skole. Her hjemme er hovedutfordringen å få flere ungdommer til å fullføre videregående opplæring.
Mange mål er like viktige for oss alle. Fordi vi puster inn den samme luften, og fisker i det samme havet.
2020 blir et viktig år for bærekraftsmålene.
Vi skal oppsummere hvor vi står etter de første fem årene.
Og det er året Paris-avtalen mot klimaendringer starter å gjelde.
***
Vi vet i dag nok til å slå fast at menneskeskapte klimaendringer er farlige.
De kan skade verdens evne til å produsere mat.
Stigende havnivå vil true mange land.
I Norge kan mer uvær, flom og skred gå ut over liv og helse.
Raset i Jølster i sommer er et tragisk eksempel på hvor alvorlig dette kan være.
Vi hører ofte at Norge ikke gjør noe for klimaet.
Det er feil.
Norge har ført en stadig strengere klimapolitikk siden CO2-avgiften ble innført for nesten 30 år siden.
Utslippene er nesten like store i dag som de var i 1990.
Selv om vi har blitt mer enn én million flere nordmenn.
Og selv om det har vært en formidabel økonomisk vekst.
Men fremover må utslippene reduseres kraftig.
Virkemidlene vi allerede har innført vil kutte utslippene med mer enn 13 prosent.
Men heller ikke det er nok.
Vi har lovet å kutte utslippene med 45 prosent.
Fra 2021 vil vi lage et utslippsbudsjett.
Hvert år vil rammen for hva vi kan slippe ut bli mindre.
Dette vil kreve mye av oss.
Og jeg vet at det bekymrer mange.
De som er avhengig av bil lurer på hvordan de skal komme seg på jobb.
Særlig de som bor i distriktene hvor det fortsatt er langt mellom ladestasjonene.
For regjeringen er det viktig å føre en politikk som gjør at hverdagen henger sammen.
Mange er bekymret for arbeidsplassen sin.
Jeg kan ikke love at alt skal bli som før.
Tvert imot er det viktigere enn noensinne at vi klarer å omstille oss.
Endringene skaper også nye muligheter og nye jobber.
For eksempel innen grønne skip og ferger, hvor Norge ligger langt fremme.
Mange stiller spørsmål ved olje- og gassnæringen.
Selv om verden når klimamålene, vil det være behov for olje og gass.
Derfor bør vi ikke avvikle en næring som sysselsetter mange tusen, og som bidrar til å finansiere velferden vår.
Men næringen må forberede seg på lavere etterspørsel når klimapolitikken blir strengere.
Og den må også selv kutte utslipp.
Derfor er det gledelig at det nye store oljefeltet, Johan Sverdrup, produserer nesten helt uten utslipp av klimagasser.
Her er gasskraftverk erstattet med strøm fra land.
Jeg håper vi får se mer av det fra næringen fremover.
Også olje- og gassnæringen må ta i bruk ny teknologi fremover for å nå klimamålene.
Velger vi dyre og dårlige symboltiltak, blir det vanskeligere å nå klimamålene og det går utover velferden.
Velger vi de gode og effektive tiltakene, kan vi kutte utslipp raskere samtidig som vi har penger igjen til å satse på kunnskap i skolen og behandle flere i helsetjenesten.
Vi må velge løsninger som fordeler byrdene rettferdig. Som gir folk mulighet til å omstille seg.
I tillegg kan vi alle bidra.
Når bilen skal byttes ut, kan vi velge en mer klimavennlig bil.
Hvis kollektiv, sykkel eller gange er et alternativ, kan vi velge det.
Hver for seg betyr det kanskje ikke så mye, men husk at det er summen av alle de små valgene som avgjør.
Det samme gjelder for å ta vare på livet i havet.
I Norge henter vi store verdier fra havet.
Mange jobber og store inntekter til fellesskapet er avhengig av rene hav.
Ni år gamle Iben Ekholdt fra Nittedal skrev til meg fordi hun syntes synd på hval, fisk og andre dyr som lider fordi de får i seg plast.
Jeg vil sende oppfordringen fra Iben videre: Vi må alle plukke opp bosset vårt.
Hver vår plukker barn, unge og frivilligeplast på strender og holmer.
Hvis vi alle blir flinkere til å ikke kaste plast i havet, så blir det mindre behov for å rydde opp.
Og en mindre trussel mot livet i havet.
Vi skal gjøre vår del for å nå bærekraftsmålet rent hav.
Vi kaller jorda for den blå planeten. På samme måte som klimaet, binder havene alle mennesker på jorda sammen til én felles fremtid.
Derfor tar Norge viktig initiativ internasjonalt for bærekraftig bruk av havet over hele verden.
***
Norges rikdom setter oss i stand til å hjelpe andre land med å nå sine bærekraftsmål.
Regjeringen har særlig prioritert at jenter verden over skal få utdanning.
Heldigvis går det fremover.
I hele verden er det nå nesten like mange jenter som gutter som går i barneskolen.
Men på ungdomsskolen faller flere jenter fra.
Oppgaver i hjemmet går foran, bare fordi de er jenter.
Det er både urettferdig og skadelig.
God utdanning for jenter løfter landenes økonomi og forebygger barneekteskap.
Derfor vil jenters utdanning være en norsk prioritet i årene fremover.
Noe av det som rammer barns skolegang hardest, er krig og konflikt.
I Syria har nesten en generasjon barn mistet muligheten til å gå på skole.
Norge vil fremover gjøre mer for barns skolegang i konfliktområder.
I høst møtte jeg norske soldater i Irak. Noen uker senere måtte de ta dekning i leiren på grunn av rakettangrep.
Det er en påminnelse om den risiko som norske soldater og hjelpearbeidere i utlandet tar.
For å skape en bedre verden.
For at alle barn skal kunne gå på skolen.
Til alle som i Norges tjeneste må tilbringe høytiden borte fra sine kjære, vil jeg hilse og takke for den innsatsen dere gjør på vegne av oss alle.
***
Bærekraftsmålene gir oss noe å strekke oss etter her hjemme også.
Blant områdene regjeringen har pekt ut er frafall i skolen, psykisk helse og barnefattigdom.
Målet er å skape et samfunn med muligheter for alle.
Lykkes vi, blir det mindre sosial ulikhet og færre som opplever å stå utenfor.
Det jobber vi for.
Fra nyttår må derfor alle kommuner ha psykolog.
Vi øker barnetrygden.
Flere fullfører videregående opplæring. Nå gjennomfører tre av fire.
Vi er på rett vei, men ikke i mål.
Første juledag mottok vi den triste nyheten om at Ari Behn hadde tatt sitt eget liv.
Norge mistet en nyskapende kunstner og forfatter. Familie og etterlatte mistet et kjært familiemedlem og en god venn.
Jeg sender mine varmeste tanker til alle de som har mistet en av sine kjære det siste året.
I september inviterte jeg til Åpent hus for å markere verdensdagen for forebygging av selvmord.
674 personer tok livet sitt i 2018.
Det er 674 for mange.
De hadde 674 ulike grunner.
Uansett må vi jobbe for å få tallet ned.
Åpenhet, å tørre å snakke om følelser, er viktig.
To som deltok på Åpent hus var Andrea Bratt Mæhlum og Anna Uvizjeva.
De kjente hverandre ikke fra før, men har holdt kontakten etterpå.
Deres oppfordring er å gi hverandre tid til å prate. Tid til å bry seg.
Det er en fin oppfordring, som jeg vil formidle videre til alle i kveld.
I mange land får flere unge psykiske helseutfordringer. Det øker særlig blant jenter.
Vi vet ikke hvorfor.
Regjeringen vil derfor ta et initiativ for å kartlegge årsakene. Da kan vi også komme nærmere løsninger som virker.
Men vi vet én ting. Det å bry oss om hverandre er alltid viktig.
***
Noen som bryr seg om alle, er vår kjære konge og dronning.
Sammen med resten av kongefamilien gjør de en formidabel innsats.
For norsk næringsliv i utlandet.
For å inkludere alle i vårt samfunn.
For miljø og klima, som også nye generasjoner kongelige er så opptatt av.
Jeg vil takke Hans Majestet Kongen og resten av kongefamilien for alt de gjør for Norge.
***
For mange er kongefamilien noe av det som binder oss sammen.
På tvers av politiske syn, religion, alder og hvor vi kommer fra.
Den tillit vi har til hverandre, er også viktig.
Tillit til at vi vil hverandre vel. At vi alle gjør vårt beste. At vi bidrar hvis vi kan.
Denne høsten har den såkalte NAV-saken gjort at mange stiller spørsmål ved tilliten til det offentlige.
Det forstår jeg.
Det er i ettertid vanskelig å forstå at en så alvorlig feil kunnet skje over så lang tid og ramme så mange mennesker.
På vegne av regjeringen, vil jeg beklage overfor de som er rammet.
Vi gjør nå alt vi kan for å rette opp i uretten som er begått.
Saken skal granskes grundig, for å lære av den.
Vi må unngå at noe slikt skjer igjen.
Tilliten til at det offentlige og domstolene tolker lover og regler riktig, er grunnleggende for vårt samfunn.
Fremover må vi jobbe hardt for å gjøre oss fortjent til den tilliten på ny.
***
Både Norge og verden står overfor mange og store utfordringer.
Bærekraftsmålene er svaret på mange av dem.
I mediene hører vi mest om det som går dårlig i verden.
Det er lett å tenke at problemene er nesten uoverkommelige.
Men på mange områder går det rett vei.
Færre lever i ekstrem fattigdom.
Flere mødre og nyfødte overlever.
Norske utslipp av klimagasser går ned.
Flere fullfører skolen.
Mye gjenstår også.
Bærekraftsmålene er veldig ambisiøse.
Men de gir hele verden en felles retning.
Stadig flere bedrifter bruker målene i sitt arbeid.
Universiteter og skoler gjør det samme.
Og frivillige organisasjoner var blant de første.
Om ti år skal dagens nyttårsbarn kunne se at vi har nådd målene våre.
Vi har en lang vei foran oss.
Men når vi vet hvor vi skal, er det bare å legge i vei. Alle kan gjøre litt. Sammen skal vi klare det.
Godt nytt år!Nyttårstale 2020
Statsminister Erna Solberg
Verden rundt ligger det mange nyttårsbarn og sover trygt i sin mors armer.
Den nyfødte vet lite om den verden han eller hun er født inn i.
Her hjemme har mange unge det siste året vist sterk bekymring for klimaet. Med god grunn.
En nybakt mor i Malawi og klimaengasjert norsk ungdom har ulike drømmer for fremtiden.
Men også mye felles.
De drømmer om frihet og trygghet.
Om muligheten til å bruke sine evner i utdanning og arbeid.
Om et rent miljø og et trygt klima.
Om det vi kaller en bærekraftig verden.
For noen år siden diskuterte alle verdens land hva som skal til for at disse drømmene skal gå i oppfyllelse.
Svaret ble FNs bærekraftsmål.
Målene ble vedtatt i 2015.
Og vi skal nå dem innen 2030.
Mange tror kanskje at bærekraftsmålene er viktige bare for utviklingsland. Det stemmer ikke.
Men de mest prekære utfordringene vil være forskjellige.
I noen land er målet innen utdanning at alle barn skal få gå på skole. Her hjemme er hovedutfordringen å få flere ungdommer til å fullføre videregående opplæring.
Mange mål er like viktige for oss alle. Fordi vi puster inn den samme luften, og fisker i det samme havet.
2020 blir et viktig år for bærekraftsmålene.
Vi skal oppsummere hvor vi står etter de første fem årene.
Og det er året Paris-avtalen mot klimaendringer starter å gjelde.
***
Vi vet i dag nok til å slå fast at menneskeskapte klimaendringer er farlige.
De kan skade verdens evne til å produsere mat.
Stigende havnivå vil true mange land.
I Norge kan mer uvær, flom og skred gå ut over liv og helse.
Raset i Jølster i sommer er et tragisk eksempel på hvor alvorlig dette kan være.
Vi hører ofte at Norge ikke gjør noe for klimaet.
Det er feil.
Norge har ført en stadig strengere klimapolitikk siden CO2-avgiften ble innført for nesten 30 år siden.
Utslippene er nesten like store i dag som de var i 1990.
Selv om vi har blitt mer enn én million flere nordmenn.
Og selv om det har vært en formidabel økonomisk vekst.
Men fremover må utslippene reduseres kraftig.
Virkemidlene vi allerede har innført vil kutte utslippene med mer enn 13 prosent.
Men heller ikke det er nok.
Vi har lovet å kutte utslippene med 45 prosent.
Fra 2021 vil vi lage et utslippsbudsjett.
Hvert år vil rammen for hva vi kan slippe ut bli mindre.
Dette vil kreve mye av oss.
Og jeg vet at det bekymrer mange.
De som er avhengig av bil lurer på hvordan de skal komme seg på jobb.
Særlig de som bor i distriktene hvor det fortsatt er langt mellom ladestasjonene.
For regjeringen er det viktig å føre en politikk som gjør at hverdagen henger sammen.
Mange er bekymret for arbeidsplassen sin.
Jeg kan ikke love at alt skal bli som før.
Tvert imot er det viktigere enn noensinne at vi klarer å omstille oss.
Endringene skaper også nye muligheter og nye jobber.
For eksempel innen grønne skip og ferger, hvor Norge ligger langt fremme.
Mange stiller spørsmål ved olje- og gassnæringen.
Selv om verden når klimamålene, vil det være behov for olje og gass.
Derfor bør vi ikke avvikle en næring som sysselsetter mange tusen, og som bidrar til å finansiere velferden vår.
Men næringen må forberede seg på lavere etterspørsel når klimapolitikken blir strengere.
Og den må også selv kutte utslipp.
Derfor er det gledelig at det nye store oljefeltet, Johan Sverdrup, produserer nesten helt uten utslipp av klimagasser.
Her er gasskraftverk erstattet med strøm fra land.
Jeg håper vi får se mer av det fra næringen fremover.
Også olje- og gassnæringen må ta i bruk ny teknologi fremover for å nå klimamålene.
Velger vi dyre og dårlige symboltiltak, blir det vanskeligere å nå klimamålene og det går utover velferden.
Velger vi de gode og effektive tiltakene, kan vi kutte utslipp raskere samtidig som vi har penger igjen til å satse på kunnskap i skolen og behandle flere i helsetjenesten.
Vi må velge løsninger som fordeler byrdene rettferdig. Som gir folk mulighet til å omstille seg.
I tillegg kan vi alle bidra.
Når bilen skal byttes ut, kan vi velge en mer klimavennlig bil.
Hvis kollektiv, sykkel eller gange er et alternativ, kan vi velge det.
Hver for seg betyr det kanskje ikke så mye, men husk at det er summen av alle de små valgene som avgjør.
Det samme gjelder for å ta vare på livet i havet.
I Norge henter vi store verdier fra havet.
Mange jobber og store inntekter til fellesskapet er avhengig av rene hav.
Ni år gamle Iben Ekholdt fra Nittedal skrev til meg fordi hun syntes synd på hval, fisk og andre dyr som lider fordi de får i seg plast.
Jeg vil sende oppfordringen fra Iben videre: Vi må alle plukke opp bosset vårt.
Hver vår plukker barn, unge og frivilligeplast på strender og holmer.
Hvis vi alle blir flinkere til å ikke kaste plast i havet, så blir det mindre behov for å rydde opp.
Og en mindre trussel mot livet i havet.
Vi skal gjøre vår del for å nå bærekraftsmålet rent hav.
Vi kaller jorda for den blå planeten. På samme måte som klimaet, binder havene alle mennesker på jorda sammen til én felles fremtid.
Derfor tar Norge viktig initiativ internasjonalt for bærekraftig bruk av havet over hele verden.
***
Norges rikdom setter oss i stand til å hjelpe andre land med å nå sine bærekraftsmål.
Regjeringen har særlig prioritert at jenter verden over skal få utdanning.
Heldigvis går det fremover.
I hele verden er det nå nesten like mange jenter som gutter som går i barneskolen.
Men på ungdomsskolen faller flere jenter fra.
Oppgaver i hjemmet går foran, bare fordi de er jenter.
Det er både urettferdig og skadelig.
God utdanning for jenter løfter landenes økonomi og forebygger barneekteskap.
Derfor vil jenters utdanning være en norsk prioritet i årene fremover.
Noe av det som rammer barns skolegang hardest, er krig og konflikt.
I Syria har nesten en generasjon barn mistet muligheten til å gå på skole.
Norge vil fremover gjøre mer for barns skolegang i konfliktområder.
I høst møtte jeg norske soldater i Irak. Noen uker senere måtte de ta dekning i leiren på grunn av rakettangrep.
Det er en påminnelse om den risiko som norske soldater og hjelpearbeidere i utlandet tar.
For å skape en bedre verden.
For at alle barn skal kunne gå på skolen.
Til alle som i Norges tjeneste må tilbringe høytiden borte fra sine kjære, vil jeg hilse og takke for den innsatsen dere gjør på vegne av oss alle.
***
Bærekraftsmålene gir oss noe å strekke oss etter her hjemme også.
Blant områdene regjeringen har pekt ut er frafall i skolen, psykisk helse og barnefattigdom.
Målet er å skape et samfunn med muligheter for alle.
Lykkes vi, blir det mindre sosial ulikhet og færre som opplever å stå utenfor.
Det jobber vi for.
Fra nyttår må derfor alle kommuner ha psykolog.
Vi øker barnetrygden.
Flere fullfører videregående opplæring. Nå gjennomfører tre av fire.
Vi er på rett vei, men ikke i mål.
Første juledag mottok vi den triste nyheten om at Ari Behn hadde tatt sitt eget liv.
Norge mistet en nyskapende kunstner og forfatter. Familie og etterlatte mistet et kjært familiemedlem og en god venn.
Jeg sender mine varmeste tanker til alle de som har mistet en av sine kjære det siste året.
I september inviterte jeg til Åpent hus for å markere verdensdagen for forebygging av selvmord.
674 personer tok livet sitt i 2018.
Det er 674 for mange.
De hadde 674 ulike grunner.
Uansett må vi jobbe for å få tallet ned.
Åpenhet, å tørre å snakke om følelser, er viktig.
To som deltok på Åpent hus var Andrea Bratt Mæhlum og Anna Uvizjeva.
De kjente hverandre ikke fra før, men har holdt kontakten etterpå.
Deres oppfordring er å gi hverandre tid til å prate. Tid til å bry seg.
Det er en fin oppfordring, som jeg vil formidle videre til alle i kveld.
I mange land får flere unge psykiske helseutfordringer. Det øker særlig blant jenter.
Vi vet ikke hvorfor.
Regjeringen vil derfor ta et initiativ for å kartlegge årsakene. Da kan vi også komme nærmere løsninger som virker.
Men vi vet én ting. Det å bry oss om hverandre er alltid viktig.
***
Noen som bryr seg om alle, er vår kjære konge og dronning.
Sammen med resten av kongefamilien gjør de en formidabel innsats.
For norsk næringsliv i utlandet.
For å inkludere alle i vårt samfunn.
For miljø og klima, som også nye generasjoner kongelige er så opptatt av.
Jeg vil takke Hans Majestet Kongen og resten av kongefamilien for alt de gjør for Norge.
***
For mange er kongefamilien noe av det som binder oss sammen.
På tvers av politiske syn, religion, alder og hvor vi kommer fra.
Den tillit vi har til hverandre, er også viktig.
Tillit til at vi vil hverandre vel. At vi alle gjør vårt beste. At vi bidrar hvis vi kan.
Denne høsten har den såkalte NAV-saken gjort at mange stiller spørsmål ved tilliten til det offentlige.
Det forstår jeg.
Det er i ettertid vanskelig å forstå at en så alvorlig feil kunnet skje over så lang tid og ramme så mange mennesker.
På vegne av regjeringen, vil jeg beklage overfor de som er rammet.
Vi gjør nå alt vi kan for å rette opp i uretten som er begått.
Saken skal granskes grundig, for å lære av den.
Vi må unngå at noe slikt skjer igjen.
Tilliten til at det offentlige og domstolene tolker lover og regler riktig, er grunnleggende for vårt samfunn.
Fremover må vi jobbe hardt for å gjøre oss fortjent til den tilliten på ny.
***
Både Norge og verden står overfor mange og store utfordringer.
Bærekraftsmålene er svaret på mange av dem.
I mediene hører vi mest om det som går dårlig i verden.
Det er lett å tenke at problemene er nesten uoverkommelige.
Men på mange områder går det rett vei.
Færre lever i ekstrem fattigdom.
Flere mødre og nyfødte overlever.
Norske utslipp av klimagasser går ned.
Flere fullfører skolen.
Mye gjenstår også.
Bærekraftsmålene er veldig ambisiøse.
Men de gir hele verden en felles retning.
Stadig flere bedrifter bruker målene i sitt arbeid.
Universiteter og skoler gjør det samme.
Og frivillige organisasjoner var blant de første.
Om ti år skal dagens nyttårsbarn kunne se at vi har nådd målene våre.
Vi har en lang vei foran oss.
Men når vi vet hvor vi skal, er det bare å legge i vei. Alle kan gjøre litt. Sammen skal vi klare det.
Godt nytt år!
[author] => Redaksjonen [thumbnail] =>
[caption] => Norge trenger flere barn for å kunne håndtere en eventuell fremtidig befolkningsmangel, mener statsminister Erna Solberg.
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=202158 paywall=false title=– Kongefamilien binder oss sammen\nstdClass Object
(
[ID] => 199278
[post_author] => 1020
[post_date] => 2019-12-04 08:47:13
[post_date_gmt] => 2019-12-04 07:47:13
[post_title] => – Jeg ble behandlet som et barn av norsk helsevesen
[post_excerpt] => Shahram Ariafar jobbet som offiser i Irans revolusjonsgarde før han kom til Norge for 24 år siden. – Jeg vil heller kjempe mot Taliban enn mot sosialkonsulentene i Oslos bydeler, sier han i dag.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => jeg-ble-behandlet-som-et-barn-av-norsk-helsevesen
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-16 10:18:40
[post_modified_gmt] => 2019-12-16 09:18:40
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=199278
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Han sier det spøkefullt og hele salen ler, men det ligger en trist historie bak spissformuleringen.
Ariafar ble invitert til seminaret Kunnskapsrik og trygg i møte med minoritetsspråklige familier for å fortelle om sitt møte som pappa med norsk helsevesenet. Vi er på Oslo universitetssykehus. Leger, sykepleiere og farmasøyter lytter alvorlig til hans historie om en alvorlig syk datter som måtte lide unødvendig lenge før hun fikk behandling.
Kolikk var tarmslyng
Pappa Ariafar har mye på hjertet og snakker i rasende fart for å holde tidsskjemaet. Han kom til Norge
som kvoteflyktning for 24 år siden. 29. mars 2014 ble han far til ei lita jente. De første ukene gråt datteren 17 timer i døgnet.
– Vi ringte helsestasjonen som trodde det var kolikk. Vi snakket med legene som trodde det samme.
"Vær tålmodige, det vil gå over i løpet av noen måneder", sa de. Vente - med barnegråt 17 timer i døgnet!
Syv måneder senere konstaterte legene at den lille jenta hadde tarmslyng.
– Endelig fikk den lille prinsessen min hjelp! sier Ariafar.
Men det skulle bli mange sykehusinnleggelser på datteren de neste årene. Det var ikke "bare" tarmslyng som feilet henne. Foran hver innleggelse hadde Ariafar måttet trygle om at de skulle undersøke henne. Han opplevde også samhandlingen mellom de forskjellige sykehusavdelingene som dårlig.
Jeg syntes mange ganger jeg ble behandlet som et barn som ikke forstod noe.
– Dere kan bli sinte, ikke vi
– Jeg følte at jeg maste når jeg bare ville at datteren min skulle få hjelp. Dere får lov til å bli utålmodige og aggressive, men vi pårørende får beskjed om at vi ikke må bli så hissige. Når vi egentlig bare er fortvilte. Jeg syntes mange ganger jeg ble behandlet som et barn som ikke forstod noe. Vær litt tålmodige, snakk med oss, lytt til hva vi har å si!, oppfordret Ariafar salen av helsearbeidere.Ikke rasistiske, men dårlige holdninger
Han vil imidlertid ikke påstå at norsk helsevesen er rasistisk. – Det finnes ikke systematisert rasisme, men mange dårlige holdninger. Du føler at de tenker at du er skikkelig dum. Integrering og rasisme er to begreper som brukes om hverandre og på kryss og tvers i Norge. Mange innvandrere takler ikke kritikk og drar rasismekortet med en gang - hvorfor det? Det er lov å kritisere! På den annen side, når er vi integrert, når er vi norske nok? Må jeg få blå øyne og fjerne tatoveringene mine?Det finnes ikke systematisert rasisme, men mange dårlige holdninger.Shahram Ariafar oppfordrer alle pårørende og syke til å ta kontakt med interesseforeningene for å få hjelp dersom de ikke når frem i norsk helsevesen. – Helsevesenet kan også lære mye ved å lytte til hva interesseorganisasjonene har å fortelle, mente han. [author] => Eva Alnes Holte [thumbnail] =>
[caption] => Shahram Ariafar spøker, men det ligger en ramsalt kritikk av norsk helsevesen bak spissformuleringene.
[photographer] => Array
(
[0] => Eva Alnes Holte
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=199278 paywall=false title=– Jeg ble behandlet som et barn av norsk helsevesen\nstdClass Object
(
[ID] => 201105
[post_author] => 3294
[post_date] => 2019-12-15 06:00:18
[post_date_gmt] => 2019-12-15 05:00:18
[post_title] => Yasmin tapte i Høyesterett – Strasbourg neste
[post_excerpt] => Mandag kveld var Yasmin og mannen langt nede. Høyesterettsdommen slo fast at hun skal utvises fra Norge. Den europeiske menneskerettsdomstolen er nå hennes siste sjanse.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => yasmin-tapte-i-hoyesterett-strasbourg-neste
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-14 23:21:38
[post_modified_gmt] => 2019-12-14 22:21:38
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201105
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Saken ble først omtalt av Lyngdals Avis (bak betalingsmur).
Attenårige Yasmin forlot i 2001 hjemlandet Djibouti i frykt for tvangsekteskap. Ferden gikk til Norge. I Norge sa andre flyktninger at hun for all del ikke måtte si at hun kom fra Djibouti, hun måtte si at hun kom fra Somalia, om hun skulle ha sjans til å bli i landet. Hun sa at hun kom derfra.
I Norge traff hun Rolf Erik Kristensen. Paret giftet seg, og har etter hvert fått fire barn. I 2007 fikk hun innvilget norsk statsborgerskap.
Senere fikk utlendingsmyndighetene mistanke om at hun kanskje ikke var fra Somalia, og i 2014 ble hun fratatt sitt norske pass. Hun har siden ført sak for å få omgjort vedtaket.
I tingretten tapte hun, men i lagmannsretten vant hun. Mandag kom høyesterettsdommen som har bestemt at hun skal utvises fra landet.
Yasmin og Rolf Erik Kristensen sier til Lyngdals Avis at det verste med dommen, er at dommerne ikke har tatt en selvstendig vurdering av saken.
– Dommen er en blåkopi av tingrettsdommen. Det er feigt, sier Rolf Erik Kristensen.
Familie, venner og bekjente i Lyngdal kommune har i etterkant av dommen fra Høyesterett mobilisert for å samle inn nok penger til å få saken opp for en ny domstol. Mindre enn et døgn etter dommen, var det kommet inn over 43.000 kroner gjennom nettsiden spleis.no. I forgårs kunne Nrk melde at det har kommet inn over 60.000 kroner.
Innen rekkevidde
Advokatsalær (advokatens honorar, journ.anm) og rettsgebyr kommer på 50 000 pluss moms. I tillegg trengs det penger til uforutsette utgifter og ekstrautgifter. – Vi fortsetter aksjonen fram til julekvelden, sier Rolf Erik Kristensen til Lyngdals Avis. – Dette er ikke noe vi skal tjene penger på. Blir det penger til overs, skal de sendes videre til røst, forteller Yasmin Kristensen. Røst er en hjelpeorganisasjon basert i Lyngdal som hjelper flyktninger i leire i middelhavslandene.Har hjulpet
Spleis-aksjonen har hjulpet på humøret til ekteparet. – Vi visste faktisk ikke om vi hadde penger til mat på bordet. Nå ser vi at vi kan klare å ta saken til Strasbourg, sier Rolf Erik. Reaksjonene de har møtt ute blant folk har også varmet. – Jeg har blitt stoppet på gata av folk som ønsker meg lykke til. Kommentarene på nettet er bare positive. Og to lærere fra Årnes skole kom hjem til oss med blomster på vegne av hele skolen, forteller Yasmin. Hun legger til at den gamle sjefen hennes har gitt henne beskjed om at hun trengs i den gamle jobben. – Selv innvandringsmotstandere gir uttrykk for at de ser at denne dommen er gal, sier Rolf Erik.Sliten
Yasmin er veldig sliten etter å ha vært gjennom så mange instanser. – Vi hadde håpet på en fredelig jul. Jeg hadde dessuten hatt bruk for å få ro til å planlegge konfirmasjonen til eldstemann, sier hun. Årnes-ekteparet forteller at deres fire barn er klar over det som har skjedd. – Minstejenta tror nok at mor kanskje skal på ferie. Tvillingene skjønner mer – og bekymrer seg. Eldstemann skjønner alt, sier Rolf Erik. [author] => André Urhaug [thumbnail] =>
[caption] => Utvisning: Det har hjulpet at økonomiske hensyn ikke lenger synes å stå i veien for ekteparet fra Årnes i Lyngdal.
[photographer] => Array
(
[0] => Lars Rekaa
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201105 paywall=false title=Yasmin tapte i Høyesterett – Strasbourg neste\nstdClass Object
(
[ID] => 201056
[post_author] => 1105
[post_date] => 2019-12-13 11:28:45
[post_date_gmt] => 2019-12-13 10:28:45
[post_title] => Vy presenterte nye og inkluderende uniformer
[post_excerpt] => Vy presenterte i går de nye uniformene med en grønnfarge som er matcher togene. Fra 16. desember begynner Vys medarbeidere å ta den nye uniformen i bruk, som også inkluderer hijab.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => vy-presenterte-nye-og-inkluderende-uniformer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2020-01-30 09:57:49
[post_modified_gmt] => 2020-01-30 08:57:49
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201056&preview=true&preview_id=201056
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => 6400 medarbeidere i Vy får ny uniform, melder NTB.
Uniformene ble lansert torsdag på Vys hovedkontor i Oslo. Flere titalls hadde møtt opp for å se «motevisningen», ifølge Nettavisen.Konduktører og lokførere i Norge er først ute, mens bussjåførene i Norge og tog- og bussmedarbeidere i Sverige tar i bruk uniformen etter nyttår.
Uniformene er utviklet i tett samarbeid med medarbeiderne og fagforeningene. Vys medarbeidere kan bestille en unik dameuniform, heter det i pressemeldingen fra Vy.Inkluderer hijab
En kikk på videoen fra lanseringen viser også at hijab er inkludert som et av plaggene i uniformen til Vys kvinnelige ansatte.Uniformsdesignet for kvinner har tidligere høstet kritikk på funksjonalitet og utseendet fra flere hold. SV-politiker Kari Kaski uttalte til Dagbladet i vår at hun mener de nye uniformene vitner om «feministisk sidespor av betydning».
– Dette er uniformer baserte på utdaterte kjønnsstereotypier. Menn får ledige snitt, men basert på tegningene er kvinnenes uniform innsvingt i livet og figursydd, sa Kaski.
Moteekspert Marianne Jemtegård fastslår på sin side at Vy har truffet godt. [caption id="attachment_204692" align="alignnone" width="460"]
Vy har valgt en klassisk stil, mener moteekspert Marianne Jemtegård.[/caption]
– De har unngått å gå i en trend-felle. Det er fordelen med å velge noe klassisk, og de har laget klærne i Vy sine farger. Det er også bra at kvinnene har flere alternativ. Jeg likte godt den enkle og pene kjolen, sier hun til Nettavisen.
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] => 
[caption] => Hijab er en av plaggene som inkluderes i Vys nye kvinneuniformer.
[photographer] => Array
(
[0] => Skjermdump/nettavisen.no
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201056 paywall=false title=Vy presenterte nye og inkluderende uniformer\nstdClass Object
(
[ID] => 201966
[post_author] => 1105
[post_date] => 2019-12-26 05:49:26
[post_date_gmt] => 2019-12-26 04:49:26
[post_title] => Utrop kondolerer kongefamilien
[post_excerpt] => Forfatteren og kunstneren Ari Mikael Behn, prinsesse Märtha Louises eksmann, er død, 47 år gammel. Vi i avisen Utrop kondolerer.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => utrop-kondolerer-kongefamilien
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-26 11:07:29
[post_modified_gmt] => 2019-12-26 10:07:29
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201966&preview=true&preview_id=201966
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Ari Behn var eldste sønn av Olav Bjørshol og Marianne Solberg Behn. Han var født i Århus i Danmark 30. september 1972 og fikk navnet Ari Mikael Bjørshol. Etter foreldrenes skilsmisse tok han mormorens etternavn Behn.
Sine første barneår tilbrakte han i Danmark, England og Nord-Norge før familien slo seg ned i Moss.
Av utdanning hadde han en bachelorgrad i idéhistorie og religionshistorie, og ved siden av å være forfatter og skribent, hadde han blant annet jobbet som truckfører.
I mai 2002 giftet han seg med prinsesse Märtha Louise i Nidarosdomen i Trondheim, etter å ha forlovet seg med kongsdatteren et knapt halvår tidligere. Paret fikk etter hvert tre døtre, den første elleve måneder etter bryllupet.
Førstefødte, Maud Angelica, ble født på Rikshospitalet. De to yngste ble begge født hjemme, Leah Isadora i parets sommerbolig Bloksbjerg på Hankø og Emma Tallulah hjemme i Lommedalen.
Høsten 2012 flyttet han og prinsessen til London, der familien bosatte seg på ubestemt tid. Samtidig fikk han avtale med VG om å skrive fast for dem på ukentlig basis, en oppgave han senere overlot til sin kone og hennes engleskolekollega Elisabeth Nordeng.
Sommeren 2014 flyttet familien tilbake til Norge og Lommedalen, der barna fortsatte sin skolegang på Steinerskolen.
I august 2016 ble Behn og prinsesse Märtha Louise skilt etter 14 års ekteskap.
Det var den første kongelige skilsmissen på 200 år i Norge.
I april 2017 slapp Behn uskadd fra en utforkjøring der bilen hans ble totalskadd i Bærum.
Han skrev flere bøker, som alle solgte bra. For den første boka han skrev, novellesamlingen «Trist som faen», fikk han terningkast seks i VG. Dette førte til at han tatoverte terningen på skulderen som et varig minne. Boka solgte i over 100.000 eksemplarer. Den hittil siste boka, novellesamlingen «Talent for lykke» fra september 2011 fikk også flotte kritikker. Bøkene hans er oversatt til flere språk.
Ved siden av forfatterskapet var Ari Behn også en engasjert maler. Det tok noen år før han stilte ut bildene sine, og verkene fikk ikke alltid positiv kritikk. Det hevet han seg elegant over, og bildene ble solgt uansett kritikk.
I forbindelse med lanseringen fortalte Ari Behn:
–Da jeg kom hjem fra Afrika, ble jeg kalt en posør og en påfugl. Men møtet med landet fortalte meg at hver dag er en fest og jeg er et smykke.
Han fortalte også at han hadde vært opptatt av design, form og farge fra han var liten, og at han hadde fått mye inspirasjon på Steinerskolen, der han var elev. Også bestefaren og stefaren hadde inspirert ham.
Dette gjaldt spesielt meningsytringer fra Carl-Erik Grimstad, som var ansatt på Slottet fra 1990 til 1993.
– Grimstad har tapetsert Norge med kronikker om sin tidligere arbeidsplass, Slottet, hevdet Ari Behn, som «truet» med å bruke Grimstad som rollemodell for en av karakterene i sin nye bok.
Noen måneder senere, i oktober, kom boka «Vivian Seving» der både Grimstad og andre kjente personer er lett gjenkjennelige i persongalleriet – men under andre navn.
Før boka kom på gaten ble forfatteren intervjuet av gratismagasinet Massiv, der han blant annet fortalte at han var deprimert og ensom og en svært vanskelig person å leve sammen med.
Han tok sitt eget liv 1. juledag.Ett selvmord per 40. sekund i verden
Mellom 500 og 600 personer begår selvmord i Norge hvert år. To av tre som tar livet sitt, er menn, og median alder er 47 år, ifølge Folkehelseinstituttet. På verdensbasis er det nesten 800.000 personer som tar sitt eget liv hvert eneste år, viser tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Selvmord tar dermed flere liv enn krig, konstaterte WHO i en rapport tidligere i år. Selv om selvmordsraten gikk noe ned i perioden fra 2010 til 2016, det siste året det foreligger endelig statistikk for, er antallet dødsfall stabilt ettersom verdens befolkning øker. FN-organisasjonen mener det må gjøres mer for å forebygge tragediene. – Til tross for framgang, dør det én person hvert 40. sekund som følge av selvmord, konstaterte WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus i september. Ifølge WHO fant det sted 10,5 selvmord per 100.000 mennesker i verden i 2016, det siste året det foreligger komplett statistikk for. Selvmordsraten i Norge var i 2016 på 13.3 per 100.000 innbyggere. Guyana toppet den dystre statistikken med 30 registrerte selvmord per 100.000 innbyggere, etterfulgt av Russland med 26,5 selvmord per 100.000 innbyggere. Litauen, Lesotho, Uganda, Sri Lanka, Sør-Korea, India, Japan og USA ligger også høyt på lista. Trenger du hjelp? Mental helse har åpent i jula og kan nås hele døgnet på telefon: 116123. Også Kirkens SOS har åpent og kan nås på telefon 22 40 00 40. [author] => Redaksjonen [thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201966 paywall=false title=Utrop kondolerer kongefamilien\nstdClass Object
(
[ID] => 201311
[post_author] => 626
[post_date] => 2019-12-18 06:56:14
[post_date_gmt] => 2019-12-18 05:56:14
[post_title] => Unik avtale om nytt ungdomshus på Holmlia
[post_excerpt] => I desember signerte Bydel Søndre Nordstrand og KFUK-KFUM en avtale om Forandringshuset, som sikrer unge et aktivitetstilbud i lang tid framover.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => unik-avtale-om-nytt-ungdomshus-pa-holmlia
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-17 15:56:46
[post_modified_gmt] => 2019-12-17 14:56:46
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201311
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Forandringshuset er et kultur- og aktivitetstilbud for ungdom som skal skape engasjement,
inkludering og mestring.
– Huset vil særlig rette seg mot unge i alderen 13-26 år, og blir åpent for bredden av unge i hele bydel Søndre Nordstrand. Oppstarten av Forandringshuset er en konsekvens av ønsket fra ungdom på Holmlia om en åpen møteplass. Det legges stor vekt på deltakernes medvirkning og egne initiativ, skriver Oslo kommune i en pressemelding.
Lokalene skal inneholde scenerom, musikkstudio, ungdomskafe, og en «hub» for utvikling av egne jobb-ideer.
– Kaféen blir hjertet i huset og skal drives av Kirkens Bymisjon, med sosialfaglig ansatte fra begge organisasjonene i staben. Kjøkkenet vil ha mulighet for arbeidstreningsplasser for ungdom.
Langsiktig plan
Forandringshuset Holmlia får gode økonomiske ressurser for langsiktig drift. – KFUK-KFUM og Kirkens Bymisjon bidrar samlet med tre millioner kroner per år i tre år. Dette er midler fra blant annet TV-aksjonen «Mindre alene sammen» i 2018. Søndre Nordstrand Bydel bidrar, gjennom Oslo-sør-satsingen, med kroner 1,5 millioner til etableringen av Forandringshuset og kroner 1,5 millioner per år over tre år. Forandringshuset åpner dørene i februar 2020. [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Lanserte ny ungdomstiltak: Forandringshuset åpner neste år. Bydelsdirektør Monica Nordmoen og generalsekretær Øystein Magelssen fra KFUK-KFUM
signerte avtaler for det økonomiske og praktiske samarbeidet i prosjektet. Avdelingsdirektør
Janne O Raanes fra Kirkens Bymisjon og representanter fra Unge Holmlianere var også være
tilstede.
[photographer] => Array
(
[0] => Torstein Ihle/Kirkens Bymisjon.
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201311 paywall=false title=Unik avtale om nytt ungdomshus på Holmlia\nstdClass Object
(
[ID] => 202066
[post_author] => 1020
[post_date] => 2019-12-29 07:05:45
[post_date_gmt] => 2019-12-29 06:05:45
[post_title] => Unge med innvandrerbakgrunn jobber like mye frivillig som andre
[post_excerpt] => – Dette er en innsats vi gjør fordi vi vil og ikke fordi vi må, sier Betül Cokluk, leder for A Step Closer. Hun deler denne innstillingen med mange norskfødte med innvandrerbakgrunn i alderen 16-39 år.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => unge-innvandrere-jobber-like-mye-frivillig-som-andre
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-29 17:38:10
[post_modified_gmt] => 2019-12-29 16:38:10
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=202066
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => A Step Closer (ASC) er en frivillig organisasjon. De jobber med fire satsningsområder: Bistand, solidaritet, barn og unge og brobygging mellom forskjellige etnisiteter, kulturer, religioner og politiske ståsteder. Betül Cokluk har vært med siden ASC startet opp for ti år siden.
Frivillig arbeid er å jobbe gratis for å hjelpe. En undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at norskfødte med innvandrerbakgrunn i alderen 16-39 år jobber like mye gratis som befolkningen som helhet i samme alder.
Flest frivillige fra Sri Lanka og Tyrkia
SSB har spurt norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år. De har også spurt hele befolkningen i samme aldersgruppe om det samme i en tidligere undersøkelse. Deretter sammenliknet de svarene fra norskfødte med innvandrerforeldre med svarene de hadde fått inn før fra hele befolkningen.
Det viste seg at 32 prosent av alle norskfødte fra 16-39 år med innvandrerforeldre har gjort gratisarbeid i løpet av de siste 12 måneder i 2016.
SSB opplyser at norskfødte med innvandrerforeldre bruker 4 av 10 personer 51 timer eller mer i året på gratisarbeid for frivillige organisasjoner. Den tilsvarende andelen i befolkningen som helhet er 3 av 10 personer.
Flest frivillige fant SSB blant dem med familiebakgrunn fra Sri Lanka og Tyrkia, litt færre for dem med foreldre fra Vietnam og Pakistan.
Stor glede i å hjelpe andre
Betül Cokluk har en krevende heltidsjobb. I tillegg leder hun en frivillig organisasjon på tiende året. Hvor henter hun kreftene fra?
[caption id="attachment_202086" align="aligncenter" width="696"]
Betül Cokluk sier man blir gladere selv av å glede andre.[/caption]
Hun sider hun får krefter av gleden ved å hjelpe andre: –Det har vært veldig fint for meg personlig å få være med på å lage verdiene til en veldedig organisasjon. Ikke minst har det vært motiverende å finne flere frivillige som deler og støtter de samme verdiene. De vi jobber for å hjelpe setter også stor pris på innsatsen vi frivillige gjør. Dette er en innsats vi gjør fordi vi vil og ikke fordi vi må. Nettopp denne forskjellen har stor effekt på gleden vi klarer å spre som frivillige, sier Cokluk.
Betül Cokluk var nominert til den nasjonale Frivillighetsprisen 2019 sammen med Falk Bakke, fra Utsiktsbakken Brassband, Knut Skår fra Norske Redningshunder, Løvemammaene, Per Hansen fra Mental Helse og Rabia Sadiq Kahn fra Internasjonal Velferdsforening Trøndelag.
- De seks finalistene til årets Frivillighetspris står for et mangfold i både geografi og type frivillighet. Felles for dem er at de sloss for det de tror på. De nekter å gi seg selv når butter i mot, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.
- Finalistene er alle vinnere med en imponerende innsatsvilje og engasjement. I Norge er det mange hverdagshelter som dem som jobber frivillig uten å forvente noe tilbake. Det føles veldig meningsfylt å hedre dem og dermed vår frivillighetstradisjon.
Vinnner av den nasjonale Frivillighesprisen 2019 ble Knut Skår for sitt arbeid med Norske Redningshunder.
Frivillighetsprisen deles ut av Frivillighet Norge, Kulturdepartementet og Norsk Tipping.
[author] => Eva Alnes Holte
[thumbnail] => 
[caption] => Betül Cokluk har en krevende heltidsjobb. I tillegg leder hun en frivillig organisasjon på tiende året.
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=202066 paywall=false title=Unge med innvandrerbakgrunn jobber like mye frivillig som andre\nstdClass Object
(
[ID] => 201559
[post_author] => 1020
[post_date] => 2019-12-25 06:11:50
[post_date_gmt] => 2019-12-25 05:11:50
[post_title] => Turid (80) inviterte 14 flyktninger til julelunsj
[post_excerpt] => – Vi må åpne hjemmene våre for flyktningene, sier Turid Frimo. Som tenkt, så gjort.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => turid-80-inviterte-14-flyktninger-til-julelunsj
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-30 11:23:55
[post_modified_gmt] => 2019-12-30 10:23:55
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201559
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Flyktningene ble ønsket varmt velkommen til en leilighet hvor det var nisser og julepynt i hver krik og krok, i trapper og vinduskarmer. Turid tente lys, kokte kaffe og snakket hyggelig med gjestene. I spisestuen hadde hun dekket et nydelig langbord. Her var det bare å forsyne seg av en rikholdig buffet.
[caption id="attachment_201579" align="aligncenter" width="696"]
Gjestene koste seg på julelunsjen.[/caption]
Tåler ikke å se sild
– Norge har også vært i krig. Jeg ble født samme år som krigen startet og var fem år da den var over. Jeg husker godt at vi hadde lite og dårlig mat. Den dag i dag tåler jeg ikke å se sild, sier Turid. – Jeg vet også hvordan det er å være ensom i et fremmed land. Minnes hvor bortkommen jeg følte meg det året jeg jobbet på hotell i Paris. Det var ikke lett å klare seg på den lille fransken jeg hadde lært på skolen. Jeg vil ikke at flyktningene skal føle seg fremmede i Norge, sier hun.Turid står på krava
[caption id="attachment_201562" align="aligncenter" width="696"]
Turid Frimo husker godt at de hadde lite mat da det var krig i Norge.[/caption]
Lærer flyktningene norsk
Frimo er blitt kjent med flyktningene gjennom jobben som frivillig lærer på muntlig norsk språktrening via Jobbsjansen-programmet, bydel Nordre Aker i samarbeid med EMINOL (Europeiske minoriteter online). Hun er også leder for Oslo-avdelingen av Landslaget for offentlige pensjonister. De fleste lunsjgjestene hadde vært i underkant av ett år i Norge, men praten rundt bordet gikk likevel på norsk. Frimo fortalte om livet i hovedstaden i gamle dager og om hva hun syntes om integreringen av flyktninger. – Jeg kranglet litt med politikerne i helgen. De skjønner ikke at vi er nødt til å åpne hjemmene våre dersom vi skal få til en skikkelig integrering. Flyktningene skal være velkomne hjem til oss. Trodde jo det var en selvfølge, men ikke alle politikerne var enige med meg og jeg ble egentlig litt forbauset over noen på venstre-siden, sier Turid Frimo. Hun liker en real diskusjon og hun har en skarp penn på vegne av pensjonistene når hun skriver innlegg i avisene. Tidligere har hun jobbet med lønnsforhandlinger og vi tror ikke hun var nådig overfor arbeidsgiversiden. [caption id="attachment_201580" align="alignright" width="300"]
– Takk, Turid, for at du hjalp meg med jobb, sier syriske Fahd Hassoun Trkmani.[/caption]
Takker Turid for jobben
– Turid er snill. Jeg vil takke henne for hun har hjulpet meg med å få jobb, sier Fahd Hassoun Trkmani (40) og gir henne en klem. Han er blant dem som har vært lengst i Norge. Nå skal han begynne å jobbe på et restaurantkjøkken på Stovner og gleder seg til det. Jobb var den beste julegaven han kunne få. Håpet er at den kan bli fast slik at datteren på 13 kan bo hos ham i Norge. Turid Frimo har mange kontakter i restaurantbransjen. Hun ringte noen i nettverket sitt og fikk dem til å innkalle Trkmani til intervju. – Jeg ga han mange instrukser på forhånd om hva han burde ha på seg, hva han burde si og sånt. Det gikk visst bra, konkluderer hun fornøyd. Lunsjen er over og vi forlater spisebordet. Snart vanker det kaffe og julekaker, seks forskjellige slag. – Men jeg har bakt sju slag, altså, poengterer Frimo så ingen skal tro at hun jukser med juletradisjonene! [caption id="attachment_201582" align="aligncenter" width="300"]
Superengasjert superhusmor på Sognsvann – Turid Frimo holder tradisjonene i hevd med hjemmebakte julekaker.[/caption]
[author] => Eva Alnes Holte
[thumbnail] => 
[caption] => – Takk, Turid, for at du hjalp meg med jobb, sier syriske Fahd Hassoun Trkmani.
[photographer] => Array
(
[0] => Eva Alnes Holte
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201559 paywall=false title=Turid (80) inviterte 14 flyktninger til julelunsj\nstdClass Object
(
[ID] => 201244
[post_author] => 626
[post_date] => 2019-12-22 12:24:13
[post_date_gmt] => 2019-12-22 11:24:13
[post_title] => Tror ikke på tøyseargumentet fra Storhaug
[post_excerpt] => Shakeel Rehman, leder i Senter for sekulær integrering (SSB) finner ikke humoren i utspillet ti Hege Storhaug i HRS.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => tror-ikke-pa-toyseargumentet-fra-storhaug
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-22 12:28:04
[post_modified_gmt] => 2019-12-22 11:28:04
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201244
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Storhaugs opprinnelige tekst, publisert 12.12 på rights.no, var en reaksjon på lanseringen av de nye uniformene til togselskapet Vy, NSBs etterfølger.
I teksten reagerer hun sterkt på at hijab er blitt inkludert i uniformsvarianten for kvinnelige ansatte:
Den kulturelle revolusjonen ruller taktfast videre over Norge. NSB har som kjent skiftet navn til Vy. Og i dag ble uniformene til togpersonellet presentert, melder NRK.
Vi ser ingen turban, kippa eller annet, men vi ser hijab på hodet til en av kvinnene på bildet. Dertil har Vy valgt en grønnfarge - som skal mache de grønne togene - som er profeten Muhammeds favorittfarge.
Og man nekter fremdeles for at det pågår en islamisering av Norge, nå i det statlige selskapet Vy?
Får motbør
Teskten har på sin side fått sterk motbør. Journalist i Dagavisen. Jo Moen Bredeveien, skriver i en kommentarsak: – Hege Storhaug ser islamisering og steining og halshogging rett rundt hjørnet hver eneste gang hun ser en hijab, det må offentligheten ha lært seg å leve med på dette tidspunktet. Men denne gangen har hun mer på lager. For tror du ikke Vy har valgt å profilere seg, som det heter på nytale, med fargen grønn? Nils August Andresen, sjefredaktør i det konservative tidsskriftet Minerva, er heller ikke nådig i sin omtale. Tidligere har tidsskriftet på lederplass gått inn for at Storhaug og organisasjonen Human Rights Service, som står bak rights.no, fratas statsstøtten: [caption id="attachment_131162" align="alignleft" width="316"]
Sjefredaktør i Minerva, Nils August Andresen, kaller teksten fra Storhaug for konspiratorisk.[/caption]
– Med denne konspiranoiaidiotien gjør ikke Storhaug det bare litt vanskeligere for norske muslimer - selv om hun også gjør det; hun ødelegger også den prinsipielle debatten om hvorvidt (statseide) selskaper bør ha religiøse plagg som en del av sin egen uniform, skriver han på sin Facebook-vegg.
– En debatt uten humor
Storhaug kontrer på sin side med et tilsvar hvor hun spør om det er ikke lov til å tøyse i debatten om islam i Norge. – Igjen tøyset jeg litt, og jeg beklager dypt her og nå begge tøyse-tilfellene! Jeg skal fra nå av vokte meg vel for fristelsen til å spøke med islam i seg selv, eller islamiseringen av Norge. Videre ser hun på reaksjonen som en avsporing av debatten: – Vi kan bare slå fast at vi fremdeles ikke får en nødvendig debatt om lovreligionen islam, som kontinuerlig spiser av de sekulære frihetsverdiene til Norge.Tror ikke på tøyse-argumentet
Shakeel Rehman fra Senter for sekulær integrering (SSI) tror ikke på tøyseargumentet fra Storhaug. [caption id="attachment_140358" align="alignleft" width="443"]
SSI-leder Shakeel Rehman sliter med å finne humoren i utspillet til HRS og Hege Storhaug.[/caption]
– Vi har en debatt som er allerede mer enn nok polarisert grunnet kultursjåvinister som inntar offerrollen både hos høyreradikale og hos ytterliggående muslimer. Derfor er det et veldig dårlig tidspunkt at en aktør, som allerede er kjent for å ikke tøyse når det gjelder konspirasjonsteorier mot muslimer, påstå at hun tøyset denne gangen.
Bekymret for norsk-muslimske barn
Rehman er bekymret for slike utspill om "islamisering av samfunnet" kan gjøre med norsk-muslimske barn og unge. – Istedenfor å bli inkludert i storsamfunnet, blir de sett som en del av statens konspirasjon for å islamisere Norge. I Norge i dag har vi allerede nok utfordringer ved at barna i moskeene får en identitet koblet til bokstavtro og bakstreversk islam, påpeker han. – Her blir barn fortalt hva de skal tro, mene og tenke, slik at det gjør dem fremmede for kritisk tenkning og for storsamfunnet. Så skal de i tillegg bli møtt med konspiratorisk tenkning av alternativ media om at de er en del av statens konspirasjon sammen med muslimer. Det fremmedgjør dem ytterligere.Skap mer tillit
Rehman mener muslimske barn trenger hjelp til å få en baggasje som kan skape tilhørighet og tillit til ikke-muslimske hvite mennesker fra majoriteten. – I tillegg trenger de å bli rustet mot kyniske religiøse predikanter som prøver å forandre dem til religiøse fotsoldater. – Hvordan kan vi som samfunn møte ytterliggående tolkning og praksis av islam og andre religioner med saklig kritikk? – Staten trenger absolutt kritikk for å ha forsømt barna i religiøse miljøer, og for å ha fokusert mere på muslimenes offerrolle istedenfor religiøs fremmedgjøring, men da må det være konkret kritikk og ikke konspirasjonsteorier om farger på tog, som senere blir beklaget som tøys. [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => ISLAMKRITISK: Hege Storhaug er en kjent innvandrings- og islamkritisk stemme.
[photographer] => Array
(
[0] => Tore Sætre
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201244 paywall=false title=Tror ikke på tøyseargumentet fra Storhaug\nstdClass Object
(
[ID] => 202136
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-30 04:15:14
[post_date_gmt] => 2019-12-30 03:15:14
[post_title] => Tredobling av krigsforbrytelser mot barn siden 2010
[post_excerpt] => I løpet av ti år er antallet krigsforbrytelser mot barn blitt tredoblet, går det fram av en rapport som UNICEF offentliggjorde mandag.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => tredobling-av-krigsforbrytelser-mot-barn-siden-2010
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-30 04:15:14
[post_modified_gmt] => 2019-12-30 03:15:14
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=202136&preview=true&preview_id=202136
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Siden 2010 har UNICEF greid å verifisere 170.000 alvorlige krigsovergrep mot barn. Dette utgjør 45 forbrytelser daglig, opplyste FN-organisasjonen da rapporten ble offentliggjort mandag. Samtidig vet organisasjonen at mange hendelser aldri blir rapportert.
Forbrytelsene som barna er blitt utsatt for inkluderer drap, seksuelle overgrep og vold, bortføringer, nektelse av tilgang til grunnleggende behov, rekruttering som barnesoldater og ved angrep på skoler.
I 2018 alene ble 24.000 barn rammet slike forbrytelser, mer enn tre ganger så mange som i 2010. I halvparten av disse tilfellene ble barn drept eller lemlestet i luftangrep eller av eksplosiver som granater eller landminer.
UNICEF slår fast at antallet kriger som utkjempes på planeten er det høyeste på tre tiår. I 2019 var særlig barn i Jemen, Syria og Afghanistan spesielt utsatt.
– Konflikter rundt i verden varer lenger og koster mer blod og flere liv blant unge, sier direktør Henrietta Fore i UNICEF.
– Barn rammes med uforminsket omfang, ettersom partene i konflikter gir blaffen i en av de mest grunnleggende regler for krig, som er å beskytte barna, sier Fore videre.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Hardt budskap: Slik er krigens uhyggelige vesen, sett gjennom tegnestiftene til den norsk-irakisk-kurdiske kunstneren.
[photographer] => Array
(
[0] => Shwan Dler Qaradaki
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=202136 paywall=false title=Tredobling av krigsforbrytelser mot barn siden 2010\nstdClass Object
(
[ID] => 201260
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-17 06:04:03
[post_date_gmt] => 2019-12-17 05:04:03
[post_title] => To av 98 styremedlemmer i kulturlivet har minoritetsbakgrunn
[post_excerpt] => Bare to av 98 styremedlemmer i statlig finansierte kulturinstitusjoner har ikke-vestlig bakgrunn, elleve år etter regjeringens tiltak om å speile samfunnet.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => to-av-98-styremedlemmer-i-kulturlivet-har-minoritetsbakgrunn
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-17 06:04:03
[post_modified_gmt] => 2019-12-17 05:04:03
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201260&preview=true&preview_id=201260
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I 2008 vedtok Stoltenberg-regjeringen at kulturlivet skulle gjenspeile det kulturelle mangfoldet i samfunnet. Penger ble bevilget for å rekruttere personer med ikke-vestlig bakgrunn og i en egen stortingsmelding lovet Kulturdepartementet å følge opp initiativet, skriver Klassekampen.
Elleve år etter viser det seg at uttellingen av satsingen er heller liten: Ved de 13 største statlige finansierte kulturinstitusjonene er det av 98 styremedlemmer bare to som har ikke-vestlig bakgrunn.
Dette er Asta Busingye Lydersen, som er oppnevnt av Kulturdepartementet som styremedlem ved Nationaltheatret, og Shahzad Rana i styret til Det Norske Teatret.
– Hverdagslivet i Norge er kommet lenger i å ta vare på mangfoldet de siste årene, men det organiserte kulturlivet henger langt etter. I sammensetningen av styrene har det heller ikke skjedd mye, sier Khalid Salimi.
Han var med å grunnlegge Antirasistisk Senter tidlig på 1980-tallet og satt som nestleder i Kulturrådet i to perioder fra 1996 og fram til 2004.
Hannah Wozene Kvam var tidligere leder for prosjektet «Styrende mangfold» og jobbet med få flere med minoritetsbakgrunn inn i styrerom og ledelse ved kulturinstitusjonene. Hun sier hele satsingen «kokte bort i kålen» etter at en liste på mellom 50 og 60 navn over mulige kandidater var sendt til Kulturdepartementet.
– Det virket som en slags vegring. Vi skulle få holde på i noen år, og så var det liksom over og ut, forteller Kvam.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Kulturminister Linda Hofstad Helleland trekker frem Tabanka Dance Ensemble som eksempel på gruppe som har fått nye muligheter som følge av Mangfoldsåret. Tre år på rad har de opptrådt på Operaen.
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201260 paywall=false title=To av 98 styremedlemmer i kulturlivet har minoritetsbakgrunn\nstdClass Object
(
[ID] => 201718
[post_author] => 1105
[post_date] => 2019-12-20 18:01:08
[post_date_gmt] => 2019-12-20 17:01:08
[post_title] => Thiruchelvam ble årets artist
[post_excerpt] => Bergensgruppen, 9 grader nord med søstrene Mira og Dipha Thiruchelvam stakk av med seieren i kategorien årets artist.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => thiruchelvam-ble-arets-artist
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-20 18:14:57
[post_modified_gmt] => 2019-12-20 17:14:57
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201718
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => 9 grader nord er årets artist, kåret av kulturmagasinet Subjekt. Bandnavnet refererer nemlig til byen Jaffna, helt nord på Sri Lanka, hvor foreldrene til Mira og Dipha Thiruchelvam kommer fra.
Dagbladets anmelder skrev følgende i sin anmeldelse 29. november: «Jaffna» sitrer av energi og kreativitet. Hvor ofte kommer et debutalbum med så tydelig egenart og retning, egentlig? De er bare fire i bandet, men klarer å skvise ut ganske mye musikalsk «saft og kraft» av perkusjon, bass, fløyte, gitar og vokal.
Se og hør 9 grader nord på YouTube.
Her er Subjekt sin begrunnelse for tildelingen av prisen:
"I fire år har det Bergensbaserte bandet 9 grader nord sjarmert og imponert det norske publikummet med en musikk som kan være vanskelig å sette i bås. 2019 er året de slår gjennom."
"Selv kaller de seg et «etnisk prog-band», men musikken til en såpass flerdimensjonell gruppe, er dog nærmest ubeskrivelig. De baserer seg på karnatisk musikk og energisk musikkformidling, og har rukket å markere seg på den norske musikkscenen på kort tid. Med slagkraftig tilstedeværelse, kombinert med bambusfløyte som signaturinstrument, skiller de seg unektelig ut blant norske musikere."
"9 grader nord har varmet opp for artister som Razika og Jarle Bernhoft, men spiller i en klasse for seg selv. I år slipper de et etterlengtet debutalbum etter å nærmest utelukkende ha vært et omreisende liveband. Med låter som «Victoria» og «The Sick Child», er det vanskelig å ikke legge merke til den særegne karismaen musikken deres utstråler. Dette er musikk som oppmuntrer til både dans, gråt og eufori uten at det nødvendigvis er formålet."
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] => 
[caption] => Sammen med søsteren Dipha, ble Mira Thiruchelvam kåret av Subjekt til Årets artist i 2019. Sammen utgjør de bandet "9 grader nord", som referer til breddegraden til Jaffna i Sri Lanka hvor foreldrene deres kommer fra.
[photographer] => Array
(
[0] => Helge Brekke/ Subjekt
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201718 paywall=false title=Thiruchelvam ble årets artist\nstdClass Object
(
[ID] => 201442
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-18 08:57:34
[post_date_gmt] => 2019-12-18 07:57:34
[post_title] => Stålsett: – Rettferdighet er moral og empati, ikke bare juss
[post_excerpt] => Tidligere biskop Gunnar Stålsett er oppløftet over reaksjonene på at han er villig til å gå i fengsel for det han kaller «rettferdighet» og «menneskelighet».
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => stalsett-rettferdighet-er-moral-og-empati-ikke-bare-juss
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-18 08:57:34
[post_modified_gmt] => 2019-12-18 07:57:34
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201442&preview=true&preview_id=201442
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Han har fått mange varme reaksjoner etter at det ble kjent at påtalemyndigheten er innstilt på at den 84 år gamle pensjonerte biskopen må sone fengselsstraff for å ha ansatt en ureturnerbar asylsøker i elleve år.
– Jeg opplever i responsen at det rører ved hjertestrengene til folk. Det viser at rettferdighet ikke bare er et spørsmål om juss, men også et spørsmål om moral og empati. Man møter fremmede i døra med parolen «streng og rettferdig» i asylpolitikken. Det vi står overfor, er en ekstremt streng og urettferdig politikk, sier Stålsett til NTB.
Han karakteriserer behandlingen av ureturnerbare asylsøkere som en fundamental utfordring for rettsstaten og verdiene som ligger i et humanistisk og kristent menneskesyn.
– Vi står både overfor en politisk svikt og en systemsvikt, sier Stålsett.
– Dette er en sak om rettferdighet og medmenneskelighet. Om en gruppe mennesker som lever i usikkerhet og utrygghet, og ingen framtid. De er fratatt sin viktigste vei til verdigheten, det å få arbeide, mens livet er på vent. De er i et eksistensielt og personlig ingenmannsland hvor håpløshet preger mange fra morgen til kveld, sier Stålsett.
Ifølge siktelsen hadde Stålsett 55 år gamle Lula Tecle «jevnlig i arbeid» i sitt hjem fra 2008 til 2019 uten at hun hadde arbeidstillatelse. Tecle hadde fast jobb og egen leilighet da hun i 2011 ble fratatt skattekortet.
– Vi ber om en kortere ubetinget fengselsstraff, sett hen til den lange perioden han har benyttet ulovlig arbeidskraft, sa politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen til TV 2 da siktelsen ble kjent i slutten av november.
– Det er en lite brukt paragraf som har et vidt spenn av reaksjonsmønster – fra bøter til ubetinget fengsel. Avveiningen i denne saken blir i hvilken grad av forsett eller overlegg Stålsett har handlet. Han har tilstått og kan forvente en strafferabatt på 25–30 prosent, sier Kolloen til NTB.
I oktober ble menneskerettsforkjemperen og vikarbyråeieren Arne Viste fra Sola dømt til ett års betinget fengsel i en lignende sak. Arne Vistes selskap ble idømt en bot på 1,5 millioner kroner og inndragning av ytterligere 1,4 millioner kroner. Sola-mannen har anket dommen.
FAKTA OM GUNNAR STÅLSETT:* Født i Nordkapp 10. februar 1935 (84 år)
* Utdannet Cand Theol.
* Formann i Senterpartiet 1977–79
* Generalsekretær i Det lutherske verdensforbund 1985–94
* Medlem i Den norske Nobelkomiteen 1985–90 og 1994–2002
* Biskop i Oslo bispedømme 1998–2005
* Risikerer fengsel for å ha ansatt en ureturnerbar asylsøker.
* Rettssaken går som tilståelsessak i Oslo tingrett torsdag 19. desember kl. 10–11 i sal 227.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => – Plikten til å hjelpe et medmenneske i nød var viktigere for meg enn lydigheten mot en uklar rettsordning, sier tidligere biskop Gunnar Stålsett.
[photographer] => Array
(
[0] => Rasmus Kongsøre/Norad
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201442 paywall=false title=Stålsett: – Rettferdighet er moral og empati, ikke bare juss\nstdClass Object
(
[ID] => 201440
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-18 09:03:29
[post_date_gmt] => 2019-12-18 08:03:29
[post_title] => Saken mot Laila Anita Bertheussen oversendt Riksadvokaten
[post_excerpt] => Statsadvokat Marit Formo er ferdig med å se på bevisene i saken mot Laila Anita Bertheussen, og saken er nå oversendt Riksadvokaten, melder TV 2.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => saken-mot-laila-anita-bertheussen-oversendt-riksadvokaten
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-18 09:03:29
[post_modified_gmt] => 2019-12-18 08:03:29
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201440&preview=true&preview_id=201440
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Bertheussen er samboeren til tidligere justisminister Tor Mikkel Wara.
– Jeg kan bekrefte at forslag om påtaleavgjørelse er oversendt til Riksadvokaten, sier statsadvokat Marit Formo til kanalen.
Hun ønsker ikke å kommentere innholdet i forslaget til påtaleavgjørelse, men et slikt forslag betyr i praksis enten tiltale eller en henleggelse.
Etter at Riksadvokaten har vurdert saken, sendes den tilbake til Det nasjonale statsadvokatembetet.
Laila Anita Bertheussen (54) ble 14. mars siktet av PST for flere forhold, blant annet for å ha tent på parets egen bil ved boligen deres i Oslo i mars i år, samt andre hendelser ved parets bolig.
Kort tid etter, 28. mars, trakk Wara seg som justisminister.
Bertheussen har ikke erkjent straffskyld for noen forhold. Hennes forsvarer John Christian Elden har flere ganger uttalt at saken kun er bygd på indisier, og at han regner med at den blir henlagt.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => – Vi er veldig tilfreds med dommen. De to er dømt i henhold til påstand. Det er en svært en grundig og god dom, som også trekker linjene til de tidligere fremmedkrigersakene, sier statsadvokat Frederik G. Ranke ved Det nasjonale statsadvokatembetet til VG
[photographer] => Array
(
[0] => Wikimedia Commons
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201440 paywall=false title=Saken mot Laila Anita Bertheussen oversendt Riksadvokaten\nstdClass Object
(
[ID] => 201479
[post_author] => 626
[post_date] => 2019-12-21 07:19:37
[post_date_gmt] => 2019-12-21 06:19:37
[post_title] => Røde Kors bekymret for migranters helse i Bosnia
[post_excerpt] => Flere mottakssentre for migranter og flyktninger i Bosnia Hercegovina er overfylte. Mange migranter, inkludert barn og gravide kvinner, har gått i ukevis og er sultne, utslitte og traumatiserte.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => rode-kors-bekymret-for-migranters-helse-i-bosnia
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-19 15:20:01
[post_modified_gmt] => 2019-12-19 14:20:01
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201479
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Til nå i 2019 er det registrert 28.700 mennesker som har ankommet Bosnia-Hercegovina på vei mot EU, melder Røde Kors i en pressemelding.
Flesteparten av dem er migranter fra Pakistan, Afghanistan, Irak, Iran, Bangladesh og Syria som ønsker å nå EU via Kroatia.
Mange bor i midlertidige teltleire der forholdene preges av mangel på mat, rent vann og nødvendig helsehjelp. Flere sover utendørs i inngangen til vinteren, noen av dem etter å ha forsøkt å ta seg til Kroatia gjentatte ganger.
– Røde Kors er svært bekymret for levevilkårene til mennesker på vandring i Bosnia Hercegovina, men også for den lokale befolkningen, som allerede var sårbare før migrasjonskrisen. Det høye tallet ekstra mennesker i lokalsamfunnene legger et press på offentlige tjenester og sikkerhetssituasjonen, sier generalsekretær Bernt G. Apeland i Røde Kors.
Har hjulpet over 80.000
Bosnia Røde Kors hjelper migrantene med sju mobile team som distribuerer mat, vann og førstehjelp flere steder i landet, blant annet med en støtte på over tre millioner kroner fra Røde Kors i Norge.
Røde Kors har til nå delt ut 126.000 matrasjoner, og bistått 88.000 mennesker gjennom de mobile teamene. 29.000 tepper, klær og soveposer er delt ut til de som trenger det, og frivillige jobber på seks ulike mottakssentre for migranter.
Flere av de som er på vandring har skader og traumer som må behandles, og mange mangler varme klær.
– Behovene er store og situasjonen endrer seg fra dag til dag, sier Apeland.
[author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Leiren i Vucjak i Bosnia er overfylt med migranter fra Pakistan, Afghanistan, Irak, Iran, Bangladesh og Syria som ønsker å nå EU via Kroatia. Leiren ble tømt for mennesker og jevnet med jorden forrige uke. Røde Kors uttrykker sterk bekymring for forholdene i provisoriske leire som Vucjak.
[photographer] => Array
(
[0] => Hannu-Pekka Laiho/IFRC
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201479 paywall=false title=Røde Kors bekymret for migranters helse i Bosnia\nstdClass Object
(
[ID] => 201536
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-19 11:29:53
[post_date_gmt] => 2019-12-19 10:29:53
[post_title] => Stålsett: – Ikke noe annet valg enn å bryte loven
[post_excerpt] => For en fullsatt sal i Oslo tingrett forklarte tidligere biskop Gunnar Stålsett hvorfor han lønnet en ureturnerbar asylsøker og er villig til å ta straffen.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => stalsett-ikke-noe-annet-valg-enn-a-bryte-loven
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-19 11:29:53
[post_modified_gmt] => 2019-12-19 10:29:53
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201536&preview=true&preview_id=201536
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Påtalemyndigheten mener den 84 år gamle pensjonerte biskopen må sone fengselsstraff for å ha ansatt en ureturnerbar asylsøker i elleve år.
Stålsett, som var biskop i Oslo, ankom retten noe før klokka 9.30. Han har avgitt en uforbeholden tilståelse overfor politiet og får en enklere behandling i retten.
– For meg handler denne saken om det jeg holder for å være en etisk begrunnet plikt til å hjelpe en ikke-returnerbar asylsøker, og gjøre det på en måte som også ivaretar hennes verdighet, og som kan gi henne håp, sa Stålsett videre i forklaringen.
– Konflikten mellom grunnleggende verdier og lovens bokstav kan i enkelte tilfeller bli så skarp at den erfares slik at en ikke har noe annet valg enn å bryte loven og ta de rettslige følgene av det. Det ble min situasjon, sa Stålsett.
Han kaller situasjonen for en samvittighetskonflikt.
– Jeg står inne for det valget jeg måtte ta. Derfor er jeg her i dag, sa Stålsett.
Den eritreiske kvinnen har fortsatt arbeidet og mottatt penger helt fram til nå, og Stålsett sier at han vil fortsette med det fram til det foreligger dom i saken.
– Det er uheldig at siktede, med den påvirkningskraft han har, har valgt å ikke følge loven, sa politiadvokaten.
Han vektla at Stålsett var klar over at han gjorde noe galt, og at det skjedde over en lang periode. Han framholdt også at det er «et element av vinning» i saken.
– Det er en gjenytelse for de penger han har betalt, sa aktor – til kraftig latter fra salen.
Aktor mener det ikke er noen formildende omstendigheter i saken, og han mener at en straff på 45 dagers ubetinget fengsel er riktig, da med en strafferabatt på 15 dager.
I sal 227, der saken går, er det anslagsvis 100 mennesker, inkludert presse.
Den tidligere Oslo-biskopen er klar for å gå i fengsel, men karakteriserer behandlingen av ureturnerbare asylsøkere som en fundamental utfordring for rettsstaten og verdiene som ligger i et humanistisk og kristent menneskesyn.
Saken ble kjent da Gunnar Stålsett fortalte om ansettelsesforholdet i et intervju i Vårt Land i august i år. Tre måneder senere var siktelsen klar.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => – Plikten til å hjelpe et medmenneske i nød var viktigere for meg enn lydigheten mot en uklar rettsordning, sier tidligere biskop Gunnar Stålsett.
[photographer] => Array
(
[0] => Rasmus Kongsøre/Norad
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201536 paywall=false title=Stålsett: – Ikke noe annet valg enn å bryte loven\nstdClass Object
(
[ID] => 201432
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-18 06:34:14
[post_date_gmt] => 2019-12-18 05:34:14
[post_title] => Ropstad tror på snarlig avtale for ureturnerbare asylsøkere
[post_excerpt] => KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad jobber på spreng for å få på plass en avtale om ureturnerbare asylsøkere – og demme opp for et gryende opprør i eget parti.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ropstad-tror-pa-snarlig-avtale-for-ureturnerbare-asylsokere
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-18 06:34:14
[post_modified_gmt] => 2019-12-18 05:34:14
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201432&preview=true&preview_id=201432
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Jeg har et håp om en løsning før jul, sier Ropstad til NTB.
Han holder kortene tett brystet når det gjelder detaljene i avtalen, men er ikke fremmed for tanken om å bruke litt ekstra tid for å få det som han vil.
– Hvis vi må bruke to uker ekstra på nyåret for å få til noe som innebærer en bedre løsning, så må vi det, sier han.
Men siden da har partiene kranglet om hva det vil si å være «eldre». Kilder i Frp har uttalt til TV 2 at de har satt grensen til 55 år, noe KrF skal ha avvist. Med en slik grense ville engangsløsningen kun gjelde for et titall personer.
– Vi jobber for en engangsløsning som vil sikre amnesti for flest mulig. Det er totalt uforståelig at personer som har vært her i 15–20 år, ikke skal få lov til å jobbe, sier Ropstad.
I 2011 ble denne gruppa fratatt muligheten til skaffe seg lovlig arbeid av den rødgrønne regjeringen, noe KrF protesterte kraftig mot den gangen.
I slutten av november ble det satt et politisk flomlys på saken da det ble kjent at politiet har siktet tidligere Oslo-biskop Gunnar Stålsett for å ha hatt en ureturnerbar kvinne fra Eritrea som ansatt i 14 år.
Saken skal for retten torsdag som en såkalt tilståelsessak, der politiet vil be om ubetinget fengsel i 45 dager for den 84 år gamle eks-biskopen.
I et uvanlig kraftig opprop i avisa Vårt Land heter det at partiledelsen har sviktet i sitt forsvar for de ureturnerbare, og at de ikke har gått tydelig nok i forsvar for Stålsett og KrF-eren Arne Viste, som også har latt papirløse jobbe for seg. «KrFs ledelse i regjering, storting og landskontor har rett og slett utvist dårlig skjønn», heter det i oppropet.
Foranledningen var at KrF sammen med de øvrige regjeringspartiene stemte mot et SV-forslag i Stortinget om gi papirløse lov til å jobbe. Skuffende og uforståelig, mener de 95 KrF-erne.
– Men vi vil kjempe videre for vår politikk. Jeg vil gjøre det jeg kan for å sikre at flest mulig av disse menneskene ikke bare skal få lov til å arbeide, men også få bli i Norge, sier han.
Samtidig tror han at oppropet vil styrke KrFs forhandlingsposisjon innad i regjeringen.
– Jeg tror de andre ser at dette er en veldig krevende sak for KrF. Det gir litt ekstra tyngde, sier Ropstad.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Krf-leder Kjell Ingolf Ropstad har fått tilsendt et kritisk opprop fra 95 partimedlemmer, som mener partiledelsen er mer opptatt av homoterapi enn ureturnerbare asylsøkere.
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201432 paywall=false title=Ropstad tror på snarlig avtale for ureturnerbare asylsøkere\nstdClass Object
(
[ID] => 201512
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-19 07:22:59
[post_date_gmt] => 2019-12-19 06:22:59
[post_title] => Riksadvokaten skulle gjerne vært rådført om Stålsett-siktelse
[post_excerpt] => Riksadvokat Jørn Maurud sier han gjerne skulle ha vært involvert i arbeidet med siktelsen mot tidligere biskop Gunnar Stålsett som torsdag må møte i retten.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => riksadvokaten-skulle-gjerne-vaert-radfort-om-stalsett-siktelse
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-19 07:22:59
[post_modified_gmt] => 2019-12-19 06:22:59
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201512&preview=true&preview_id=201512
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Gunnar Stålsett er siktet i en tilståelsessak etter at han gjennom tolv år hadde ansatt en ureturnerbar asylsøker til å arbeide for seg. Politiet i Oslo har siktet ham for brudd på utlendingsloven og har innstilt på at han må sone 45 dager i fengsel.
Nå sier riksadvokat Jørn Maurud at han gjerne skulle ha vært involvert i arbeidet med siktelsen.
– Jeg kunne godt ha tenkt meg å få en nærmere redegjørelse for straffepåstanden og hvorfor man har vurdert seg fram til den, sier Maurud til NRK.
Riksadvokaten sier han ikke grep inn i saken fordi han i utgangspunktet ikke hadde grunnlag for å tenke at politiets påstand kunne være uriktig.
– Det er nettopp ut fra en orientering og diskusjon om dette i forkant ville vi antakeligvis ha mulighet til å vurdere hvordan denne saken burde blitt håndtert gitt dens offentlige profil, sier Maurud videre.
Politiadvokat Andreas Meeg-Bentsen sier han ikke har noen kommentar til Riksadvokatens uttalelser og sier at han varslet statsadvokatembetet om saken i november.
– Statsadvokaten er varslet tjenestevei, i henhold til rutinene, og har ikke hatt noen innvendinger i saken, sier Meeg-Bentsen til TV 2.
Han karakteriserer behandlingen av ureturnerbare asylsøkere som en fundamental utfordring for rettsstaten og verdiene som ligger i et humanistisk og kristent menneskesyn.
– Vi står både overfor en politisk svikt og en systemsvikt, sier Stålsett til NTB.
Saken ble kjent da Gunnar Stålsett fortalte om ansettelsesforholdet i et intervju i Vårt Land i august i år. Tre måneder senere var siktelsen klar. Påtalemyndigheten har varslet at de vil be om ubetinget fengsel for den 84 år gamle eks-biskopen.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => – Plikten til å hjelpe et medmenneske i nød var viktigere for meg enn lydigheten mot en uklar rettsordning, sier tidligere biskop Gunnar Stålsett.
[photographer] => Array
(
[0] => Rasmus Kongsøre/Norad
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201512 paywall=false title=Riksadvokaten skulle gjerne vært rådført om Stålsett-siktelse\nstdClass Object
(
[ID] => 201261
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-17 06:01:38
[post_date_gmt] => 2019-12-17 05:01:38
[post_title] => Regjeringen har 242 ubrukte flyktningmillioner
[post_excerpt] => Fordi rekordfå søkte asyl i Norge i 2019, står en stor del av budsjettkronene til asyl-, flyktning, og integreringstiltak ubrukt.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => regjeringen-har-242-ubrukte-flyktningmillioner
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-17 06:01:38
[post_modified_gmt] => 2019-12-17 05:01:38
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201261&preview=true&preview_id=201261
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Summen som Kunnskaps- og integreringsdepartementet og Justisdepartementet ikke har klart å bruke opp, er på 241,7 millioner kroner, ifølge Vårt Land.
Tirsdag legger SV fram et forslag i Stortinget hvor de foreslår hva regjeringen kan bruke pengene til. Partiet ber regjeringen avlaste Hellas og ta imot enslige mindreårige asylsøkere og enslige forsørgere for asylbehandling i den utstrekning som lar seg gjøre innen for en bevilgning på 241,7 millioner kroner.
Forslaget er ventet å bli nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
Statssekretær Jens Frølich Holte (H) i Utenriksdepartementet sier til Vårt Land at Norge allerede hjelper Hellas.
– Å finne gode løsninger for håndteringen av flyktninger og migranter som kommer til Hellas, er et felles europeisk ansvar. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til styrking av hele asylhåndteringen i Hellas, sier han.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Samlet i går for å presentere ny nasjonal bibliotekstrategi (f.v): Fra venstre: nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner og kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande.
[photographer] => Array
(
[0] => Wenche Nybo/Kulturdepartementet
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201261 paywall=false title=Regjeringen har 242 ubrukte flyktningmillioner\nstdClass Object
(
[ID] => 201609
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-20 17:43:25
[post_date_gmt] => 2019-12-20 16:43:25
[post_title] => PST frykter terrorangrep mot moskeer
[post_excerpt] => PST tror det vil bli forsøkt gjennomført terrorangrep i Norge i 2020. Antall personer i Norge som uttrykker støtte til høyreekstreme terroraksjoner, har økt.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => pst-frykter-terrorangrep-mot-moskeer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-19 17:44:46
[post_modified_gmt] => 2019-12-19 16:44:46
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201609&preview=true&preview_id=201609
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Det slår Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fast i en ny oppdatering torsdag.
– Trusselen fra høyreekstreme i Norge utviklet seg i negativ retning i løpet av 2019. PST vurderer det som mulig at det vil bli forsøkt gjennomført et høyreekstremt terrorangrep i Norge i 2020, heter det.
Skytevåpen, improviserte eksplosiver og kjøretøy er de mest sannsynlige midlene som vil bli benyttet ved et eventuelt angrep.
– Målet med en slik terrorhandling vil være å drepe og skade flest mulig, heter det.
Bergen moské innfører vakthold under fredagsbønnen etter den nye terrorvurderingen, ifølge Bergens Tidende.
– Under fredagsbønnen vil vi ha et par stykker som kan holde vakt utenfor moskeen. Styret vil samles for å diskutere ytterlige tiltak, sier styreleder Badreddine Maizi i moskeen.
På en vanlig fredagsbønn kommer opptil 700 muslimer til moskeen i Bergen, ifølge Maizi.
– Dersom det skjer et væpnet angrep, er det jo lite ubevæpnede vakter kan gjøre. Men de kan i det minste varsle, sier han.
I 2018 ble det gjennomført sju høyreekstreme terrorangrep.
Så langt i 2019 er antallet mer enn doblet, til 16 gjennomførte angrep. Disse angrepene har vært rettet mot ikke-vestlige innvandrere, muslimer, politikere og jøder.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => En militant, reaksjonær og undertrykkende islamfortolkning som bryter med sentrale teser i det moderne menneskerettighetsparadigme, kan også oppstå og utvikles utenfor moskeene, skriver Farhan Shah i dette innlegget. På bildet ser vi moskeen til World Islamic Mission.
[photographer] => Array
(
[0] => Flickr
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201609 paywall=false title=PST frykter terrorangrep mot moskeer\nstdClass Object
(
[ID] => 201053
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-12 15:53:43
[post_date_gmt] => 2019-12-12 14:53:43
[post_title] => PST bekrefter norsk kobling til terrorsaken i Danmark
[post_excerpt] => Ifølge NRK hadde en terrorsiktet nordmann i 20-årene kontakt med en eller flere av de pågrepne i terrorsaken i Danmark. PST bekrefter en kobling.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => pst-bekrefter-norsk-kobling-til-terrorsaken-i-danmark
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-12 15:53:43
[post_modified_gmt] => 2019-12-12 14:53:43
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201053&preview=true&preview_id=201053
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Jeg kan bekrefte at det er en forbindelse fra den danske aksjonen til en konkret person i Norge, sier kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til NRK.
PST ønsker ikke å kommentere ytterligere noe om hvem personen er, eller bekrefte opplysningene NRK har om vedkommende, men Hugubakken sier at de er kjent med forbindelsen til Danmark. Han sier at kontakten ikke er overraskende.
Ifølge NRK ble mannen pågrepet av PST i september og siktet for terrorforbund. Han har ikke erkjent straffskyld i saken. Hans forsvarer, Brynjar Meling, kjenner ikke til opplysningene fra NRK.
Totalt ble 20 personer pågrepet i en aksjon i Danmark onsdag. Dansk politi mener det ble planlagt en terroraksjon i landet.
Bakgrunnen for aksjonen onsdag er mistanke om at en rekke personer var i ferd med å planlegge et terrorangrep med «militant, islamistisk motiv».
Det er ikke kjent hva planene konkret skal ha gått ut på, men de åtte som er begjært varetektsfengslet, er siktet for brudd på den mest alvorlige terrorbestemmelsen i dansk straffelov, ifølge nyhetsbyrået Ritzau.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => 14 personer med tilknytning til terrorgruppen IS er etterlyst av PST.
[photographer] => Array
(
[0] => Politiets sikkerhetstjeneste
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201053 paywall=false title=PST bekrefter norsk kobling til terrorsaken i Danmark\nstdClass Object
(
[ID] => 201792
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-22 06:50:24
[post_date_gmt] => 2019-12-22 05:50:24
[post_title] => Politiet etterforsker norsk-pakistansk gullhandler for hvitvasking
[post_excerpt] => Politiet etterforsker en gullhandler i Oslo som skylder 4,6 millioner kroner i skatt. Samtidig har han oppgitt en formue i Pakistan på 36 millioner kroner.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => politiet-etterforsker-norsk-pakistansk-gullhandler-for-hvitvasking
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-22 06:50:24
[post_modified_gmt] => 2019-12-22 05:50:24
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201792&preview=true&preview_id=201792
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Martin Østby, avsnittsleder ved finans- og spesiallovgivning i Oslo politidistrikt, bekrefter overfor VG at en mann som har drevet en gullbutikk sentralt i Oslo i en årrekke, er under etterforskning.
Mannen skylder 4,6 millioner kroner i skatt i Norge og ble i april i år slått konkurs av kemneren. I 2018 rapporterte mannen imidlertid inn en formue på 36 millioner kroner til pakistanske skattemyndigheter.
I sommer ble gullhandleren politianmeldt av bostyreren, da han oppdaget at gullhandleren hadde sendt 4,7 millioner kroner ut av landet etter at Skatteetaten varslet et stort krav mot ham i 2015.
Politianmeldelsen gjaldt hvitvasking, falsk forklaring og for å hindre inndriving av restskatten.
– Bakgrunnen for etterforskningen er de samme forholdene, sier Østby.
Politiet jobber nå med å innhente opplysninger fra Pakistan.
Mannen som etterforskes har så langt ikke vært inne til avhør.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Ukrainske flyktninger er tredje største gruppe av sosialhjelpsmottakere, ifølge SSB-tall. Foto: www.dinero.no
[photographer] => Array
(
[0] => www.dinero.no
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201792 paywall=false title=Politiet etterforsker norsk-pakistansk gullhandler for hvitvasking\nstdClass Object
(
[ID] => 201569
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-19 15:17:28
[post_date_gmt] => 2019-12-19 14:17:28
[post_title] => Stålsett dømt til betinget fengsel – slipper å sone
[post_excerpt] => Tidligere Oslo-biskop Gunnar Stålsett er dømt til betinget fengsel i 45 dager for å ha hatt en ureturnerbar asylsøker fra Eritrea som ansatt i 14 år.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => stalsett-domt-til-betinget-fengsel-slipper-a-sone
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-19 15:17:28
[post_modified_gmt] => 2019-12-19 14:17:28
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201569&preview=true&preview_id=201569
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Han slipper dermed å sone i fengsel. Oslo tingrett setter prøvetiden til to år.
Stålsett må betale en bot på 10.000 kroner.
– Så lenge denne bestemmelsen står i loven, vil den produsere nye tilfeller av tapere, av mennesker som må leve i limbo – uten hus, uten arbeid, uten utdanning, uten helse. Det har denne saken dreiet seg om, og jeg opplever at vi kommer styrket ut av denne prosessen, sa Stålsett etter at dommen var lest opp.
Han anker ikke dommen, mens påtalemyndigheten tok betenkningstid.
84 år gamle Stålsett forklarte i retten torsdag at han sto inne for valget han hadde tatt og kalte det en samvittighetskonflikt.
– Konflikten mellom grunnleggende verdier og lovens bokstav kan i enkelte tilfeller bli så skarp at den erfares slik at en ikke har noe annet valg enn å bryte loven og ta de rettslige følgene av det. Det ble min situasjon, sa Stålsett.
I sal 227, der saken gikk, var det anslagsvis 100 mennesker, inkludert presse. 100 personer fikk også plass i en sal med overføring på video.
Stålsett forklarte at han i 2008 ikke fikk betale ut lønn til kvinnen fordi hun hadde fått skattekortet inndratt. Han understreket at denne saken ikke dreier seg om kvinnens asylstatus, og at den eventuelt må overprøves i en egen rettssak.
Den eritreiske kvinnen har fortsatt arbeidet og mottatt penger helt fram til nå.
– Det er uheldig at siktede, med den påvirkningskraft han har, har valgt å ikke følge loven, sa politiadvokaten.
Han vektla at Stålsett var klar over at han gjorde noe galt, og at det skjedde over en lang periode. Han framholdt også at det er «et element av vinning» i saken.
– Det er en gjenytelse for de penger han har betalt, sa aktor – til kraftig latter fra salen.
Aktor mente det ikke er noen formildende omstendigheter i saken, og at en straff på 45 dagers ubetinget fengsel er riktig, da med en strafferabatt på 15 dager.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => – Plikten til å hjelpe et medmenneske i nød var viktigere for meg enn lydigheten mot en uklar rettsordning, sier tidligere biskop Gunnar Stålsett.
[photographer] => Array
(
[0] => Rasmus Kongsøre/Norad
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201569 paywall=false title=Stålsett dømt til betinget fengsel – slipper å sone\nstdClass Object
(
[ID] => 201376
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-18 04:35:32
[post_date_gmt] => 2019-12-18 03:35:32
[post_title] => Politiet advarer mot bedrageri mot polakker i Oslo
[post_excerpt] => Flere polakker i Oslo er blitt drapstruet over telefon den siste tiden og bedt om å legge penger og verdisaker utenfor hjemmene sine, ifølge politiet.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => politiet-advarer-mot-bedrageri-mot-polakker-i-oslo
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-18 04:35:32
[post_modified_gmt] => 2019-12-18 03:35:32
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201376&preview=true&preview_id=201376
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => De mistenkte ringer og utgir seg for å være politi, eller fremsetter drapstrusler. Alle blir bedt om å legge penger og verdisaker utenfor døren. De mistenkte snakker også polsk, opplyser Oslo politidistrikt.
Tirsdag har det vært tre hendelser der fornærmede har lagt ut verdisaker, opplyser operasjonsleder Gjermund Stokkli til NRK.
– Flere av de fornærmede har blitt veldig redde og har lagt ut penger. Noen har lagt ut et femsifret beløp, sier Stokkli.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Byggenæringen, hvor spesielt mange polakker jobber, er ikke kun den eneste bransjen i Norge som er avhengig av arbeidsinnvandring.
[photographer] => Array
(
[0] => flickr.com
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201376 paywall=false title=Politiet advarer mot bedrageri mot polakker i Oslo\nstdClass Object
(
[ID] => 201743
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-21 05:50:25
[post_date_gmt] => 2019-12-21 04:50:25
[post_title] => PKK-medlem dømt til tolv års fengsel i Tyrkia etter å ha fått asylavslag i Norge
[post_excerpt] => Gülizer Tasdemir er dømt til fengsel i Tyrkia for å ha vært medlem av PKK. I fjor ble hun sendt ut av Norge fordi UDI ikke trodde på at hun var medlem av PKK.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => pkk-medlem-domt-til-tolv-ars-fengsel-i-tyrkia-etter-a-ha-fatt-asylavslag-i-norge
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-21 05:50:25
[post_modified_gmt] => 2019-12-21 04:50:25
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201743&preview=true&preview_id=201743
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Gülizer Tasdemir søkte asyl i Norge fordi hun var redd for at hun som medlem i Kurdistans arbeiderparti PKK risikerte å bli sendt i fengsel og bli torturert i hjemlandet Tyrkia.
Norske myndigheter trodde ikke på forklaringen og sendte henne i fjor sommer tilbake til Tyrkia. De mente også at forklaringen om at kvinnen var etterlyst og etterforsket i Tyrkia ikke stemte.
Torsdag denne uken ble Tasdemir dømt til tolv og et halvt års fengsel fordi hun har vært medlem av PKK, skriver Aftenposten.
I sommer erkjente Utlendingsdirektoratet at de gjorde feil da de utviste kvinnen, og innvilget henne asyl.
Hennes norske advokat, Jan M. Birkeland, mener norske myndigheter nå bør gjøre alt de kan for å hjelpe Tasdemir tilbake til Norge.
– Jeg antar at tyrkiske myndigheter må benåde Gülizer før hun kan ha mulighet for å komme til Norge og nyttiggjøre seg sitt asyl. Det må antakelig en diplomatisk henvendelse til fra norske myndigheters side, sier Birkeland til Aftenposten.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Sorg: "Den armenske leder Papasian betragter de siste rester efter de grufulle myrderier ved Der-ez-Zor i 1915-1916. De andre ben har Eufrat skyllet bort." Foto tatt av Bodil Biørn, misjonsarbeider i Tyrkia og Armenia under 1. verdenskrig
[photographer] => Array
(
[0] => Riksarkivet
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201743 paywall=false title=PKK-medlem dømt til tolv års fengsel i Tyrkia etter å ha fått asylavslag i N\nstdClass Object
(
[ID] => 201286
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-17 11:47:08
[post_date_gmt] => 2019-12-17 10:47:08
[post_title] => Økt aksept for dagens flyktningpolitikk
[post_excerpt] => Årets SSB-undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring viser at trenden fra de siste årene fortsetter, med stadig mer positive holdninger.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => okt-aksept-for-dagens-flyktningpolitikk
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-17 11:47:08
[post_modified_gmt] => 2019-12-17 10:47:08
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201286&preview=true&preview_id=201286
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Flere gir uttrykk for at mulighetene for flyktninger og asylsøkere til å få opphold i Norge bør være uendret sammenlignet med i dag. Over tid har andelen som mener det bør bli vanskeligere, blitt betydelig mindre, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).
I undersøkelsen uttrykker flertallet (56 prosent) at de er fornøyd med det regelverket som gjelder for å få opphold i Norge og svarer at det bør være som det er i dag. Dette er en økning på 17 prosentpoeng siden 2002, og 3 prosentpoeng bare i løpet av det siste året.
– Det er gledelig at flere er positive til innvandrere. Jeg tror det blant annet handler om at flere ser at integreringspolitikken virker. Vi er i gang med et integreringsløft som skal få flere i jobb og utdanning, det håper jeg også vil bidra til positive holdninger til innvandrere, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til NTB.
Han legger til at vi må bli bedre til å ta i bruk den kompetansen innvandrerne har.
– Det kan skape flere arbeidsplasser og være med på å styrke norsk arbeidsliv, sier Sanner.
I 2002 sa et knapt flertall (53 prosent) seg enige i at det burde bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, mens det i 2019 er 23 prosent som svarer dette. På den andre siden er det i år 14 prosent som mener at det bør bli lettere. Til tross for at det er en økning, utgjør det likevel et klart mindretall.
Vi er stort sett positive til innvandreres innsats i arbeidslivet. Oppslutningen om dette har vært stor siden 2002, med noen variasjoner fra år til år. I fjor er andelen som er enige, 76 prosent. Det er 4 prosentpoeng flere enn året før.
Fra 2018 til i år har andelen uenige gått opp med 4 prosentpoeng, mens andelen enige har gått ned med 5 prosentpoeng.
Andelen som sier seg enig i påstanden om at innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene, synker jevnt fra 41 prosent i 2002 til 24 prosent i fjor, mens andelen som er uenige stiger fra 43 prosent i 2002 til 59 prosent i 2019.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Nordmenn har fått merkbart mer positive holdninger til innvandring etter 22. juli
[photographer] => Array
(
[0] => Bjørn Smestad
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201286 paywall=false title=Økt aksept for dagens flyktningpolitikk\nstdClass Object
(
[ID] => 200545
[post_author] => 626
[post_date] => 2019-12-06 16:00:26
[post_date_gmt] => 2019-12-06 15:00:26
[post_title] => OXLO-prisen 2019 til Antirasistisk senter
[post_excerpt] => Antirasistisk senter (ARS) vant årets OXLO-pris, i konkurranse med Kuben videregående skole og Utrop.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => oxlo-prisen-2019-til-antirasistisk-senter
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-10 15:41:18
[post_modified_gmt] => 2019-12-10 14:41:18
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=200545
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I begrunnelsen vektlegges senterets innsats med å bekjempe hatefulle ytringer og holdninger.
– Antirasistisk senter er en tydelig formidler av kunnskap om fordommer og diskriminering; de er med på å sette standard nasjonalt og internasjonalt i arbeidet med menneskerettigheter. Senteret jobber praktisk og direkte med å gjøre visjonen om et kulturelt mangfoldig og sosialt rettferdig samfunn virkelig, het det i juryens begrunnelse.
Utdelingen av prisen skjedde i desember på Oslo rådhus, hvor varaordfører Kamzy Gunaratnam forestod utdelingen.
Utrop og Kuben videregående skole var de to andre finalistene. Sjefredaktør Majoran Vivekananthan takket på sin side for nominasjonen:
– I en tid med polarisering i integrerings- og innvandringsdebatten er det viktigere enn noen gang å være prinsippfast, nøyaktig og balansert. Vi trenger folk som fører dialog, vi trenger folk som konfronterer, og vi trenger folk som fører konfronterende dialog. Utrop gir plass til alle stemmer. Derfor har vi lyktes med å komme så langt. Vi vil takke Oslo kommune for denne æren, uttalte Vivekananthan til OXLO Extra Large.
Inspirasjon til å jobbe videre
Leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, sier seg stolt over utdelingen. – Vi setter veldig stor pris på å ha fått prisen, og for å ha vært finalister sammen med så sterke kandidater som Utrop og Kuben, forteller han til Utrop. Han mener prisen er av stor betydning for å gjøre Oslo mer inkluderende og romsligere. – Det er mange der ute som bruker tiden sin på å så splittelse og til og med hat. Da er det fantastisk å vite at det var omkring 20 nominerte - alle sammen nominerte som gjør et konkret, daglig arbeid for at folk i byen vår skal ha det godt, og for et varmt og inkluderende fellesskap. – Jeg vil takke våre mange dyktige og engasjerte medarbeiderne for den flotte jobben de gjør, og vi ønsker alle sammen å takke Oslo kommune for denne anerkjennelsen av arbeidet vårt. Dette vil være en sterk inspirasjonskilde når vi fortsetter å jobbe for at denne byen skal være stor nok for alle. [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Årets OXLO-pris gikk til Antirasistisk senter. Kuben videregående skole og Utrop var de to andre finalistene.
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=200545 paywall=false title=OXLO-prisen 2019 til Antirasistisk senter\nstdClass Object
(
[ID] => 190297
[post_author] => 626
[post_date] => 2019-12-28 06:12:55
[post_date_gmt] => 2019-12-28 05:12:55
[post_title] => OUS tar et tak mot jobbsøkerdiskrimineringen
[post_excerpt] => Oslo universitetssykehus (OUS) tar opp kampen mot navnediskrimineringen i ansettelsesprosessen.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ous-tar-et-tak-mot-jobbsokerdiskrimineringen
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-28 07:54:00
[post_modified_gmt] => 2019-12-28 06:54:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=190297
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Et nytt pilotprosjekt på sykehuset skal ta i bruk en rekrutteringsløsning som med vilje skjuler en del informasjon om søkeren.
Ifølge en pressemelding fra OUS gjør har de tatt i bruk løsningen for å se om dette kan bidra til mer rettferdighet i utvelgelsen av kandidater til intervju.
– Webcruiter har laget en modul som de kaller «Blind rekruttering». Kort fortalt betyr det at personalia, altså søkerens navn, kjønn, alder, bosted og noen andre kriterier blir skjult i Webcruiter. Først når du har valgt hvem du mener er aktuelle for intervju og hvem som er uaktuelle ut fra den tilgjengelige informasjonen blir all informasjon synlig, sier Sara Kornelius, spesialrådgiver HR i Direktørens stab ved OUS.
Anonymt - mer rettferdig?
I flere artikler har Utrop satt søkelyset på navnbasert diskriminering av jobbsøkere. Vi har skrevet blant annet om norsk-pakistanske Patrick, som skiftet fra sitt opprinnelige pakistanske til et norskklingende navn for å kunne få utdanningsrelevant jobb. Fafo-forskning fra 2012, som er det første norske studiet laget på fenomenet, førte til at Krfs Kjell Ingolf Ropstad, dengang stortingsrepresentant, foreslo anonyme jobbsøknader for å få slutt på diskrimineringen. Men først sju år etter er det staten som har begynt å følge opp. Regjeringen har satt i gang et prøveprosjekt der 15 statlige etater, deriblant Kommunal- og moderniseringsdepartementet, skal prøve ut anonymiserte søknader i ett år for å se om det vil bidra til at flere med utenlandsk navn kommer inn på intervju. Nå vil også Oslo universitetssykehus være med på lasset:– Vi vil gjerne komme i gang med blind rekruttering fordi det er et godt verktøy for å hindre diskriminering og sikre mer rettferdige rekrutteringsprosesser. Og det er selvfølgelig viktig for oss som arbeidsgiver. Men metodikken er også en nyttig øvelse fordi den leder inn mot det som helst skal ligge i bunn hele veien, nemlig jobbanalysen. Tar man bort noe av støyen rundt blir kompetansebehovet mer fremtredende. Og det er bra, sier Anette Røkholt, spesialrådgiver i HR-staben på OUS.
Klikk her for å se en video om Webcruiters strategi med blind rekruttering [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Vi håper «Blind rekruttering» kan bidra til at vi som ansetter nye kollegaer får en mer kompetansebasert grovsortering av søkerne, sier Anette Røkholt og Sara Kornelius ved OUS,
[photographer] => Array
(
[0] => Dag Kristiansen
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=190297 paywall=false title=OUS tar et tak mot jobbsøkerdiskrimineringen\nstdClass Object
(
[ID] => 202135
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-30 04:12:23
[post_date_gmt] => 2019-12-30 03:12:23
[post_title] => Oslo kommune gransker leksehjelp-støtte
[post_excerpt] => Utdanningsetaten i Oslo har startet en granskning av all kommunal støtte til leksehjelp, skriver Aftenposten.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => oslo-kommune-gransker-leksehjelp-stotte
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-30 04:12:23
[post_modified_gmt] => 2019-12-30 03:12:23
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=202135&preview=true&preview_id=202135
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I løpet av de siste ti årene har Oslo kommune gitt nær én million kroner til Det Islamske Kultursenter. Målet var at pengene skulle brukes til leksehjelp for gutter, men da kommunen kom på kontroll, var det ingen tegn til at pengene ble brukt til det, ifølge avisen.
Utdanningsetaten (UDE) var på tilsyn to ganger. Første gang fikk kontrollørene beskjed om at de var for tidlig ute. Fem uker senere kom UDE på nytt tilsyn. Heller ikke denne gangen var det noen tegn til leksehjelp.
– Leksehjelp-tilbudet fra frivillige organisasjoner er veldig fragmentert, og vi mangler oversikt. Nå får Utdanningsetaten i oppdrag å gjennomgå kvalitet og kvalifikasjoner til dem som tilbyr leksehjelp, sier byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV).
– Vi har hatt leksehjelp i minst 20 år, det er således uriktig fremstilling av Aftenposten at vi ikke har hatt leksehjelp, skriver styreleder i foreningen, Ismail Aricigil, i en epost til avisa.
Han sier at foreningen ringte UDE samme dag som den andre kontrollen og forklarte at leksehjelpen hadde senere oppstart.
– Noe vi har dokumentert med blant annet bilder samme dagen. UDE ble også oppringt for å komme og besøke tilbudet umiddelbart etter kontrollen, skriver Aricigil.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => På X-Ray Ungdomskulturhus på Grünerløkka er det leksehjelp på onsdager. Her får Ali Husnain (12) hjelp av ansvarlig for administrasjon og HMS ved ungdomshuset Adeel Khan. Også Amalie Søndergaard (17) hjelper til
[photographer] => Array
(
[0] => Hanna Skotheim
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=202135 paywall=false title=Oslo kommune gransker leksehjelp-støtte\nstdClass Object
(
[ID] => 201180
[post_author] => 1105
[post_date] => 2019-12-16 11:37:22
[post_date_gmt] => 2019-12-16 10:37:22
[post_title] => Oppfordrer PEN-klubber til å støtte svensk-kinesisk forlegger
[post_excerpt] => – Skandinavia må stå sammen mot Kinas press mot ytringsfriheten, går det frem i uttalelse fra Norsk og Dansk PEN.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => oppfordrer-pen-klubber-til-a-stotte-svensk-kinesisk-forfatter
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-16 16:44:50
[post_modified_gmt] => 2019-12-16 15:44:50
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201180
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Uttalelsen kommer i etterkant av Svenska PENs utdeling av «Tucholskypriset» til den svensk-kinesiske forleggeren Gui Minhai.
Gui Minhai har sittet fengslet i Kina uten rettssak siden 2015. Kinas ambassadør til Sverige kom med sterk kritikk allerede i forkant av prisutdelingen i november.
Kulturminister Amanda Lind delte ut prisen til Minhai under PENs arrangement, og onsdag forrige uken uttalte den kinesiske ambassadøren Gui Congyou følgende:
– Den kinesiske regjeringen kan absolutt ikke tillate noe land, organisasjon eller person å skade Kinas nasjonale interesser. Vi må selvsagt gjøre mottiltak. Den svenske regjeringens kultursamarbeid med Kina kommer naturlig nok til å påvirkes. Våre økonomiske relasjoner og handelsrelasjoner kommer også til å påvirkes, sier han ifølge Gøteborgs-Posten.
Vil ikke etterkomme press
Sveriges utenriksminister Ann Linde har uttalt at Sverige ikke kommer til å la seg presse til å vike for kravene fra ambassadøren og fremhever at svensk ytringsfrihet garanterer Svensk PEN retten til å fritt tildele prisen til hvem de ønsker. Norsk og Dansk PEN oppfordrer den norske og danske utenriksministeren til å vise støtte til sin svenske kollega. Trine Angelskår, leder av Norsk PENs Kinautvalg, uttaler følgende: – Ine Marie Eriksen Søreide og Jeppe Kofod må si klart fra til kinesiske myndigheter om at Svensk PEN har full rett til å dele ut en pris til den de måtte ønske. Ytringsfriheten er noe vi i de skandinaviske landende ser på som en naturlig del av et velfungerende samfunn. Vi håper at det kinesiske folk en dag får nyte de samme rettighetene. [author] => Redaksjonen [thumbnail] =>
[caption] => Kina truer Sverige med «mottiltak» etter Svensk PENs tildeling av Tucholskyprisen til den fengslede svensk-kinesiske forleggeren Gui Minhai.
[photographer] => Array
(
[0] => Svenska PEN
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201180 paywall=false title=Oppfordrer PEN-klubber til å støtte svensk-kinesisk forlegger\nstdClass Object
(
[ID] => 201489
[post_author] => 1105
[post_date] => 2019-12-20 06:18:15
[post_date_gmt] => 2019-12-20 05:18:15
[post_title] => Ny sykehushijab ved OUS
[post_excerpt] => Oslo universitetssykehus har fått en ny sykehushijab med fleksibel passform og tynnere stoff. Plagget er tilgjengelig for alle som bruker hijab på jobb.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ny-sykehushijab-ved-ous
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-19 15:19:21
[post_modified_gmt] => 2019-12-19 14:19:21
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201489
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Vi fikk tilbakemeldinger fra ansatte som bruker hijab at nåværende modell ikke har vært helt optimal. Derfor har vi i samarbeid med Tekstilseksjonen og ansatte komme fram til valg av en ny hijab-modell, sier Maja Garnaas Kielland, rådgiver i Seksjon for pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester til oushf.
Ved hjelp av spørreundersøker og utprøving av fire ulike hijaber har de valgt samme modell som Diakonhjemmet bruker i størrelse 163×63 cm. Diakonhjemmet ser at denne hijaben er mye mer brukt enn den forrige, og de har fått gode tilbakemeldinger fra ansatte.
– Denne hijaben er veldig fleksibel og luftig. Formen gjør at jeg lett kan tilpasse den slik jeg vil! Veldig fornøyd med den nye hijaben, sier Marukh Ul Haq som jobber som radiograf på Rikshospitalet.
Fleksibelt plagg
Ansatte kan gå innom en av ekspedisjonene Tekstilseksjonen har ved OUS (p.t. ved Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål sykehus og Aker sykehus), og få utlevert fem stykker om gangen. – Vi håper og tror ansatte som bruker hijab blir fornøyd med fleksibiliteten denne modellen gir til å forme den slik man ønsker. Det er viktig at vi har en god modell å tilby slik at ansatte ikke bruker privat hijab på jobb. Sykehushijaben kan vaskes på 90 grader og tilfredsstiller formelle krav, sier Sørensen. [author] => Redaksjonen [thumbnail] =>
[caption] => Radiograf Marukh Ul Haq på Rikshospitalet viste forrige måned sykehusets nye jobb-hijab. Stadig flere som jobber i Norge har trospraksis i ikke-vestlige religioner, med særskilt kleskode.
[photographer] => Array
(
[0] => Nina E. Gausdal Try
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201489 paywall=false title=Ny sykehushijab ved OUS\nstdClass Object
(
[ID] => 199751
[post_author] => 626
[post_date] => 2019-12-03 17:00:12
[post_date_gmt] => 2019-12-03 16:00:12
[post_title] => Norsk-israelsk innvandrergründer vant tysk pris
[post_excerpt] => Moshe Ohana, som står bak brillefirmaet Mokki, vant i slutten av 2019 en internasjonal designpris.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => norsk-israelsk-innvandrergrunder-vant-tysk-pris
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-10 15:36:25
[post_modified_gmt] => 2019-12-10 14:36:25
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=199751
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Selskapet Mokki gikk nylig helt til topps i German Design Award, i konkurranse med alle barneprodukter på verdensbasis, går det frem i en pressemelding.
Med de nye solbrillene Click&Change vil det norske selskapet revolusjonere barns øyehelse over hele verden.
[caption id="attachment_199754" align="alignnone" width="480"]
Slik ser et av Mokki-brillene ut.[/caption]
Brillene skal beskytte barns øyne, både til daglig aktivitet og til bruk ved snø og ved vann.
– Vi har vokst sakte men sikkert, og med det nye Click&Change-produktet er vi
klare for å løfte oss til et helt nytt nivå. Nå bygger vi for å vokse både i Norge og
resten av verden. Vår misjon er å levere kvalitet til en overkommelig pris, også til
de minste barna, sier gründer, daglig leder og produktutvikler Moshe Ohana via en pressemelding til Utrop.
Får Norge på kartet
Ohana, som innvandret til Norge fra Israel i 1987, jobbet flere år i barnehage før han gikk over til brillebransjen. – Det er en drøm, og viktig for meg, å få frem budskapet til millioner av foreldre om faren ved å kjøpe dårlige solbriller til de minste barna. I tillegg vet vi at komfort og design er viktig - og vi ønsker å få Norge på kartet ved å levere et unikt og innovativt produkt. Derfor er det gøy at Click&Change nå løftes fram som det beste av alle barneprodukter i verden, sier Ohana. [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Norsk-israeleren Moshe Ohana vil gjennom varemerket "Mokki" revolusjonere barns øyehelse.
[photographer] => Array
(
[0] => Press Telegraph AS
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=199751 paywall=false title=Norsk-israelsk innvandrergründer vant tysk pris\nstdClass Object
(
[ID] => 201514
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-19 07:15:07
[post_date_gmt] => 2019-12-19 06:15:07
[post_title] => Norges største moské kan bli slettet som trossamfunn
[post_excerpt] => Norges største moské Tawfiiq Islamsk Senter kan bli slettet som registrert trossamfunn, varslet fylkesmannen i Oslo og Viken tirsdag.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => norges-storste-moske-kan-bli-slettet-som-trossamfunn
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-19 07:15:07
[post_modified_gmt] => 2019-12-19 06:15:07
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201514&preview=true&preview_id=201514
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Om trossamfunnet skulle bli slettet kan det bety at de mister retten til tilskudd fra stat og kommune, og også retten til å vie, skriver NRK.
Statsstøtten er allerede midlertidig stoppet, ettersom moskeen har to styrer som begge hevder å representere moskeen.
Ettersom det ikke har kommet noen avklaring på hvem som er det lovlig valgte styret har Fylkesmannen derfor varslet at det kan bli nødvendig å slette trossamfunnet, heter det i uttalelsen fra Fylkesmannen ifølge NRK.
Moskeen, med sine 7.837, ligger i Åkebergveien i Oslo, og er Norges største enkeltstående moské.
Trossamfunn får vel 1.000 kroner årlig fra det offentlige per medlem. Støtten for 2019 på nesten 8 millioner kroner skulle vært utbetalt i juni, men betalingen er stanset.
Fylkesmannen har gitt trossamfunnet fem uker til å gi en uttalelse til det nye varselet.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Selv om "koran-sirkler" er vanlig i muslimske land, er det ikke slik undervisningen foregår i mange norske moskeer. På bildet: Menn og sønnene deres leser fra Koranen under Ramadan i Mogadishu, Somalia
[photographer] => Array
(
[0] => amisom
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201514 paywall=false title=Norges største moské kan bli slettet som trossamfunn\nstdClass Object
(
[ID] => 201235
[post_author] => 626
[post_date] => 2019-12-17 06:45:54
[post_date_gmt] => 2019-12-17 05:45:54
[post_title] => Nasreen nominert til Årets osloborger
[post_excerpt] => Aftenpostens kåring av osloborgere som har gjort en ekstra innsats for byen sin det siste året har en kandidat med innvandrerbakgrunn.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => nasreen-nominert-til-arets-osloborger
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-17 15:28:14
[post_modified_gmt] => 2019-12-17 14:28:14
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201235
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Kandidatene til Årets osloborger er Petter Stordalen, Nasreen Begum, Lars Saabye Christensen, Amund Kveim og Eline Thorleifsson, melder Aftenposten.
Nasreen Begum (43) startet og har drevet organisasjonen Bydelsmødre i Oslo siden 2016. Nasreen, som er født i Pakistan, visste ingenting om frivillighet da hun kom til Norge for 20 år siden. Nå lærer hun andre minoritetskvinner å bli integrert i det norske samfunnet. Organisasjonen Bydelsmødre har blant annet som formål å få innvandrermødre til å bli mer aktive i sitt lokalmiljø.
– Jeg er takknemlig for nominasjonen, og krysser fingrene for at dette går helt inn, sier Begum til Utrop, som intervjuet henne under Bydelsmødrenes julebord sist lørdag.
Årets nominerte er blitt pekt på av leserne, i tillegg til at de er blitt vurdert av Aftenpostens egen jury.
I jurybeskrivelsen heter det:
Årets osloborger skal være «en ildsjel som har beveget seg utenfor eventuelle stillingsinstrukser. En person som bruker tid og krefter på å gjøre hverdagen litt bedre for sine medmennesker. En som har gjort Oslo enda litt bedre å leve i.»
Tidligere vinnere:
2004: Finn Abrahamsen
2005: Vibeke Omberg
2006: Wenche Foss
2007: Gunnar Sønsteby
2008: Kåre Stølen
2009: Arild Knutsen
2010: Hanne Kristin Rohde
2011: Fabian Stang
2012: Bengt Eriksen
2013: Christian Ringnes
2014: Frode Kyvåg
2015: Mohsan Raja
2016: Solveig Ude
2017: Mohamed Fariss
2018: David Adampour
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Norsk-pakistanske Nasreem Begum er en av årets nominerte til Aftenpostens osloborger-kåring.
[photographer] => Array
(
[0] => Claudio Castello
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201235 paywall=false title=Nasreen nominert til Årets osloborger\nstdClass Object
(
[ID] => 202223
[post_author] => 1105
[post_date] => 2020-01-03 02:15:56
[post_date_gmt] => 2020-01-03 01:15:56
[post_title] => Mustafa Kroop er kåret til årets navn
[post_excerpt] => Ås Avis sine lesere har stemt frem Mustafa Kroop og Sjøskogen SFO som årets navn 2019.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => mustafa-kroop-er-karet-til-arets-navn
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2020-01-03 05:43:52
[post_modified_gmt] => 2020-01-03 04:43:52
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=202223
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Den populære lederen for Sjøskogen SFO fikk klart flest stemmer av Ås Avis sine lesere og er kåret til årets navn for 2019.
Kroop forteller at han er overrasket over å ha blitt kåret til Årets Navn 2019.
- Det er veldig morsomt å ha blitt stemt frem som årets navn. Jeg synes det er en stor ære og prisen gir meg motivasjon til å jobbe videre for et godt tilbud til barna, sier Kroop til Ås Avis.
I 1987 kom Mustafa til Norge som flyktning. Til sammen har han jobbet med SFO i 29 år i Norge.
- Opprinnelig studerte jeg medisin i Iran, men den politiske situasjonen der gjorde at jeg måtte flykte. Den gangen ble vi flyktninger bare plassert i et land, og jeg kom til Norge. Det var tøft. Jeg kjente ingen her og både land og kultur var helt nytt for meg. Alt måtte bygges opp fra grunnen av. Nå trives jeg veldig godt og har to voksne barn som er født og oppvokst i Norge.
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Åsmund Løvdal Austenå
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=202223 paywall=false title=Mustafa Kroop er kåret til årets navn\nstdClass Object
(
[ID] => 202012
[post_author] => 1105
[post_date] => 2019-12-27 08:43:59
[post_date_gmt] => 2019-12-27 07:43:59
[post_title] => Muslimske jobbsøkere diskrimineres
[post_excerpt] => Muslimer innlalles sjeldnere til jobbintervju i Norge enn i andre land.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => muslimske-jobbsokere-diskrimineres
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-27 11:21:28
[post_modified_gmt] => 2019-12-27 10:21:28
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=202012
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Det viser en ny undersøkelse av arbeidslivsdiskriminering i fem europeiske land.
Ifølge Klassekampen er det vanskligere å være muslim på arbeidsmarkedet i Norge, enn i Tyskland, Spnania, England og Nederland.
Undersøkelsen viser at du har 30 prosent mindre sjanse til å bli innkalt til jobbintervju om du har tilknytning til Islam.
– Hvis du spør en arbeidsgiver direkte om hun ville ansatt en minoritet, er det kanskje stor sjanse for at hun ville sagt ja, sier forsker Edvard Larsen ved UiO.
Derfor sendte han og kollegaene ut 18.000 fiktive jobbsøknader fordelt på de fem europeiske landene. Halvparten hadde navn typisk for majoritetsbefolkningen, og halvparten hadde minoritetsnavn. Halvparten av minoritetssøknadene oppga å ha vært aktiv i en muslimsk organisasjon.
– Kollegaene mine som har studert dette grundigere, finner at i Norge diskrimineres de som både oppgir å være aktive i en muslimsk organisasjon, og som har navn fra et land der majoritetsbefolkningen er muslimsk, mest, sier Larsen.
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Matin Firouzabadi
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=202012 paywall=false title=Muslimske jobbsøkere diskrimineres\nstdClass Object
(
[ID] => 202163
[post_author] => 1105
[post_date] => 2020-01-02 07:33:40
[post_date_gmt] => 2020-01-02 06:33:40
[post_title] => Muslimer rydder opp etter nordmenns nyttårsfeiring
[post_excerpt] => Mens resten av byen hviler etter nyttårsfeiringen, arrangerer Ahmadiyya-muslimsk trossamfunn ryddeaksjon rundt om i Norge etter fyrverkerioppskytingen.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => muslimer-rydder-opp-etter-nordmenns-nyttarsfeiring
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2020-01-02 09:16:29
[post_modified_gmt] => 2020-01-02 08:16:29
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=202163
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Muslimer fra Ahmadiyyia Muslimsk trossamfunn har hatt dugnad og ryddet etter nyttårsfeiringen på åtte steder i landet: Frognerparken (Oslo), Furuset (Oslo), Holmlia (Oslo), Jessheim, Kristiansand, Nittedal, Stavanger og Tønsberg.
I Stavanger fant ryddeaksjonen ved Vålandstårnet etter fyrverkerioppskytingen.
Nyttårsdugnaden har Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn (AMJ Norge) gjort i mer enn 15 år. De rydder og gjøre det pent den første nyttårsdagen. I Norge har organisasjonen rundt 2 000 medlemmer. De arbeider for å gjenopplive åndelige verdier og fremme dialog mellom ulike trosretninger. - Vi gjør det for å fremme fred og harmoni i samfunnet. Gjennom denne gesten ønsker vi å vise at vi bryr oss om Norge og gode norske verdier, slik som frivillighet, heter det i en pressemelding fra hovedimam Shahid Mahmood Kahloon. Imam Yasir Fawzi tok med hansker og poser til ryddedugnaden på Våland i Stavanger. Han flyttet til Stavanger for to måneder siden for å være imam i ahmadiyya-muslimsk trossamfunn på Vestlandet. – Vi er kun fem familier her, og de fleste er unge par. Men vi håper at vi etter hvert vil få flere medlemmer, og dermed flere som blir med og bidrar på aksjonene. Da kan vi kanskje utvide ryddeaksjonen til flere steder, sier Fawzi. – Vi vet at vi ikke redder verden med dette, men vi ønsker å gjøre noe fint for samfunnet. Vi prøver også å være aktive som frivillige på andre arenaer, som for eksempel Natteravnene, sier Fawzi til Aftenbladet.
I Tønsberg ble det ryddet på Slottfjellet og Brygga.
- Gjennom denne gesten ønsker vi å vise at vi bryr oss om Norge og norske verdier som frivillighet. Vi ønsker å gi noe tilbake til samfunnet, sier Aqeel Ahmed Qamar til Tønsbergs Blad.
Hva står Ahmadiyya for? (Kilde: Pressemelding fra AMJ)
Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn bruker betegnelsen Muslimer for Fred,
et begrep som betyr mye for dem. Her forklarer de hva de står for:
Islam er fred: Islam lærer oss hvordan man får fred med seg selv og andre, uavhengig
av hva slags hudfarge, hva slags politisk eller religiøs tilhørighet
man har.
Ahmadiyya-muslimer fordømmer terrorisme: Terrorisme har ingen basis i islams lære. Når slike avskyelige handlinger har funnet sted har det kun handlet om misbruk av islams
navn. Ahmadiyya-muslimer har helt siden vår begynnelse for 130 år siden fordømt
terrorisme.
Ahmadiyya-muslimer er lojale mot vårt land: Islam lærer at for å være en god muslim må du elske ditt land. Medlemmer av vårt trossamfunn bruker sin stemmerett, utfører
militærtjeneste og er aktive i politikken.
Den sanne betydningen av jihad: Jihad handler først og fremst å forbedre seg selv som menneske.
Adskillelse av religion og stat: Vi står for en sekulær stat, basert på absolutt rettferdighet.
Menneskerettigheter for alle: Universelle menneskerettigheter er grunnleggende i islam, uavhengig av rase og tro.
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=202163 paywall=false title=Muslimer rydder opp etter nordmenns nyttårsfeiring\nstdClass Object
(
[ID] => 201944
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-24 16:34:49
[post_date_gmt] => 2019-12-24 15:34:49
[post_title] => Mazyar Keshvari må møte i retten i ankesak
[post_excerpt] => Eidsivating lagmannsrett har besluttet å behandle ankesaken mot stortingsrepresentant Mazyar Keshvari (Frp), som i oktober ble dømt for grovt bedrageri.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => mazyar-keshvari-ma-mote-i-retten-i-ankesak
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-24 16:35:15
[post_modified_gmt] => 2019-12-24 15:35:15
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201944&preview=true&preview_id=201944
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Beslutningen om å ta inn saken til behandling kom et par dager før julaften, ifølge Nettavisen.
– Vi er tilfreds med at saken er henvist til ankebehandling, slik at vi får prøvd vår anførsel om strengere straff fordi han er stortingsrepresentant. Slik vi ser det er det grunnlag for å gi strengere straff enn det tingretten la til grunn, sier statsadvokat Monica Krag Pettersen til avisen.
Den tidligere Fremskrittsparti-politikeren ble i Nedre Romerike tingrett 23. oktober i år dømt til sju måneders ubetinget fengsel for å ha lurt Stortingets administrasjon til urettmessig å utbetale ham 450.000 kroner i reiserefusjon.
Påtalemyndighetens påstand var ett og et halvt års ubetinget fengsel.
– Vi mener helt klart det er skjerpende at han har hatt en posisjon som bygger på tillit, har hatt tilgang til midler betalt av folks skattepenger, og at tilliten hans posisjon krever er brutt, sier Krag Pettersen.
Keshvaris forsvarer, John Christian Elden, mener det er leit at saken ikke er avsluttet.
– Da blir det bare å møte i retten og argumentere for hvorfor straffen skal settes ned, sier han til avisa. I retten vil han argumentere for at straffen skal justeres til 120 dager, altså fire måneder.
Ankesaken er foreløpig ikke berammet, men lagmannsretten opplyser til avisen at det muligens blir i løpet av første halvdel av 2020.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Mazyar Keshvari (Frp) mener mediene fortjener kraftig kritikk for sin dekning av utlendingssaker
[photographer] => Array
(
[0] => Reynir Johannesson/FrP
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201944 paywall=false title=Mazyar Keshvari må møte i retten i ankesak\nstdClass Object
(
[ID] => 201220
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-16 14:15:21
[post_date_gmt] => 2019-12-16 13:15:21
[post_title] => Mann i 70-årene tiltalt for hatefull ytring mot AUF-lederen
[post_excerpt] => En mann i begynnelsen av 70-årene må møte i Romsdal tingrett, tiltalt for å ha fremsatt en hatefull ytring mot daværende AUF-leder Mani Hussaini.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => mann-i-70-arene-tiltalt-for-hatefull-ytring-mot-auf-lederen
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-16 14:15:21
[post_modified_gmt] => 2019-12-16 13:15:21
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201220&preview=true&preview_id=201220
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Bakgrunnen for tiltalen er en uttalelse som ble skrevet i Facebook-gruppa Fedrelandet viktigst i april 2017.
Under en artikkel om AUF-leder Mani Hussaini skrev mannen ifølge tiltalen «Helvetes Svartskalle dra dit du hører heime».
Rettssaken holdes tirsdag. Det er kun satt av én dag.
I september ble en 60 år gammel mann i en annen sak dømt til fengsel i seks måneder av Oslo tingrett for trusler mot blant andre Hussaini.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Mani
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201220 paywall=false title=Mann i 70-årene tiltalt for hatefull ytring mot AUF-lederen\nstdClass Object
(
[ID] => 201087
[post_author] => 626
[post_date] => 2019-12-14 07:16:07
[post_date_gmt] => 2019-12-14 06:16:07
[post_title] => Leksehjelpgründer enig med justisministeren
[post_excerpt] => – Skolen trenger å jobbe mer med disiplin og respekt for lærerne, sier justisminister Jøran Kallmyr etter flere oppslag om voldelige skolemiljøer. Norsk-pakistansk eks-lærer sier seg enig i utspillet.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => leksehjelpgrunder-enig-med-justisministeren
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-14 05:17:08
[post_modified_gmt] => 2019-12-14 04:17:08
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201087
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Lærere har i lang tid etterlyst å få lov til å være lærere. Nå må dette kunne bli mulig, sier Arshad Jamil til Utrop.
Jamil er tidligere lærer, utdannet sivilingeniør og gründer innen leksehjelp, og far til tre barn. Han mener oppslagene om vold og uholdbare læringsmiljøer på flere Oslo-skoler i innvandrertette bydeler er symptom på en utvikling.
– Vi har sakte men sikkert tatt den autoriteten fra lærerne som de skulle hatt. Vår kamp om individualisme har gått for langt. Dagens ungdom kjenner ikke til begreper som respekt og mangler disiplin.
– Jobb mer med disiplin
I et intervju i Utdanningsnytt uttrykte justisminister Jøran Kallmyr bekymring for økt rapportering om trusler og voldsepisoder ved skoler. – Skolen trenger å jobbe mer med disiplin og respekt for lærerne, sier Kallmyr. I en debatt under Arendalsuka i sommer presiserte justisministeren at han mener respekten for autoriteter starter i skolen. – Det er for dårlig disiplin på skolene, og når elevene begynner å få manglende respekt for lærere som autoritetspersoner, kan det forplante seg videre til politiet som myndighetspersoner, sa Kallmyr den gangen.Få med foreldrene
Jamil mener det norske samfunnet står overfor en stor utfordring dersom man ikke retter kursen raskt. – Foreldre må mer på banen. Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn, sies det. Respekten til lærerne må tilbake. Da må først og fremst foreldrene mer på banen. Disiplin, struktur og gode lesevaner er foreldrenes ansvar, så kan lærerne fokusere på gode undervisningstimer. En ting Jamil ikke er enig i med justisministeren om er det han ser på som sammenblanding av økt disiplinfokus og krav til norskkunnskaper. – Som en minoritet, har jeg aldri sett på norskkrav som rasistisk. Men dette har ingenting med denne saken å gjøre. Han prøver å koble dette til et integreringsproblem eller minoritetsproblem. Manglende respekt for lærere eller god disiplin på skolene er uavhengig av om elevene kan norsk eller ikke. [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Arshad Jamil er uenig med Trond Giske om privatundervisning
[photographer] => Array
(
[0] => Intisar Mohammed
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201087 paywall=false title=Leksehjelpgründer enig med justisministeren\nstdClass Object
(
[ID] => 201884
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-23 06:48:30
[post_date_gmt] => 2019-12-23 05:48:30
[post_title] => Kulturminister Grande om julebråket: – Alltid er det den muslimske befolkningen som får skylda
[post_excerpt] => – Vi må ikke ha så liten tro på vårt eget at vi tror enhver endring vil knekke tradisjonene, sier kulturminister Trine Skei Grande om julebråket i Seljord.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => kulturminister-grande-om-julebraket-alltid-er-det-den-muslimske-befolkningen-som-far-skylda
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-23 06:48:30
[post_modified_gmt] => 2019-12-23 05:48:30
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201884&preview=true&preview_id=201884
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Det har nærmest blitt en fast juletradisjon at det rases på sosiale medier over skoler og barnehager som velger andre ord enn «jul» i forbindelse med arrangementer eller markeringer i desember. I år var det Seljord ungdomsskule som fikk merke vreden etter at Telemarksavisa (TA) skrev at elevene måtte si «tradisjonsmat» istedenfor «julemat» og «skoleball» framfor «juleball».
Saken førte til deling i rask fart og skarpe reaksjoner på sosiale medier. Det kom også trusler mot skoleledelsen, som har avvist at det fantes noe forbud mot ordet «jul» på skolen.
Også IKEA fikk gjennomgå etter at flere påsto at møbelkjeden hadde døpt om julen til «vinterfest».
Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) sier hun blir oppgitt over disse årvisse, gjentakende rundene.
– Dette handler vel om at folk føler at kulturverdiene deres er truet. Men man må ikke ha så lite tro på sitt eget, at man tror enhver liten utfordring vil knekke tradisjonene. Det er ikke slik at jula kommer til å forsvinne, sier Grande til NTB.
Det førte til at flere regjeringsmedlemmer hengte seg på og kommenterte saken på sosiale medier, ifølge Aftenposten.
«Dette blir for dumt. I Norge feirer vi jul. Enig?» skrev barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) på sin Facebook-side.
«Selvsagt snakker vi om jul og er stolte av våre tradisjoner,» svarte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) under Ropstads innlegg.
Trine Skei Grande er tydelig på hva hun mener om sine regjeringskollegers engasjement i saken:
– Det synes jeg var helt håpløst, svarer hun kontant.
– Dessuten er det typisk at det alltid er den muslimske befolkningen vår som får høre det i slike saker, selv om endringene ikke har noe med dem å gjøre. I Seljord var det jo gjort av hensyn til elever fra Jehovas vitner, ikke muslimske elever, sier Grande og legger til:
– Alle muslimer jeg kjenner, har et ekstremt avslappet forhold til jul. Jeg har nettopp fått julekort fra Islamsk Råd, og da jeg nettopp møtte 50 ulike religiøse ledere for å snakke om den nye handlingsplanen mot muslimhat, så ønsket alle hverandre god jul da vi avsluttet møtet, forteller Grande.
Året etter var skolen på nytt i søkelyset, da foreldrene ble bedt om å krysse av på et skjema for hvilke sanger barna kunne synge. Sylvi Listhaug, som den gang var innvandrings- og integreringsminister, tordnet på Facebook: «Dette er et bunnivå i å utslette våre egne tradisjoner!», skriver Aftenposten.
Det ble også bråk da rektorene ved skolene i Voss i 2016 skrev brev til kirken om at de ønsket en julesamling, men uten bønn og forkynning. «Rart og en unnlatelsessynd» var statsminister Erna Solbergs (H) reaksjon på saken fra Stortingets talerstol.
Reaksjonene settes i en større internasjonalt sammenheng med det som i USA kalles «War on Christmas» (krig mot julen). Begrepet er gammelt, men skjøt fart på begynnelsen av 2000-tallet da flere aktører på den amerikanske høyresiden hevdet at det pågikk en krig mot den kristne julen fra sekulære krefter i samfunnet. I 2017 lovet president Donald Trump at det skulle bli slutt på «krigen mot jul».
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Det er ofte dyrt og en stor personlig belastning å gå tll rettssak. Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande håper det nye tilbudet fra Diskrimineringsnemnda skal gjøre det lettere for dem som har opplevd seksuell trakassering.
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201884 paywall=false title=Kulturminister Grande om julebråket: – Alltid er det den muslimske befolkning\nstdClass Object
(
[ID] => 201531
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-19 11:25:02
[post_date_gmt] => 2019-12-19 10:25:02
[post_title] => KrF-jubel over asylamnesti for enkelte ureturnerbare
[post_excerpt] => De fire regjeringspartiene er enige om en avtale for ureturnerbare asylsøkere som har vært lenge i Norge. Nøkkeltallet i den kreative løsningen er 65 år.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => krf-jubel-for-asylamnesti-for-enkelte-ureturnerbare
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-19 11:25:35
[post_modified_gmt] => 2019-12-19 10:25:35
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201531&preview=true&preview_id=201531
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Personer som har vært i Norge i over 16 år, og der alder pluss oppholdstid i løpet av 2021 tilsvarer 65 år, vil kunne få opphold, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til NTB.
Det betyr at en person som er 47 år og har vært i Norge i 18 år, vil kunne søke om opphold. Det samme vil en person som er 35 år, men som har vært 30 år i landet.
2021 er satt som grense for å søke, fordi det er da inneværende stortingsperiode utløper.
– Jeg er veldig fornøyd, fordi dette er veldig sårbare mennesker som har levd i limbo og med en helt uavklart situasjon. De har ikke kunnet jobbe og få inntekt for å kunne forsørge seg og sin familie, sier han.
– Det betyr enormt mye for enkeltmennesker, og jeg er veldig glad for at vi har funnet en god løsning på dette, legger KrF-lederen til.
I Granavollen-plattformen heter det at regjeringen skal «legge til rette for en engangsløsning for eldre, ureturnerbare asylsøkere som har bodd lenger enn 16 år i Norge.» I plattformen heter det også at «løsningen rammes inn slik at den ikke skaper presedens, og vil ikke gjelde for straffedømte».
Det er spesielt Frp og KrF som har stått mot hverandre i saken. Et sentralt punkt i uenigheten har vært hva det vil si å være «eldre».
Saken kom opp for retten torsdag som en såkalt tilståelsessak, der politiet vil be om ubetinget fengsel i 45 dager for den 84 år gamle eks-biskopen.
Det er usikkert hvor mange personer som blir omfattet av asylamnestiet. Heller ikke Ropstad kan si hvor mange personer som blir omfattet av løsningen.
I tillegg var fire personer over 50 år i den samme gruppen registrert på privat adresse, men UDI understreket overfor NTB tidligere i år at tallene er usikre.
– Alle andre som ikke er registrert, vil kunne søke om å få bli, hvis de kan sannsynliggjøre at de har vært i Norge i 16 år, sier Ropstad.
Saken ligger formelt på justisminister Jøran Kallmyr (Frp) sitt bord, men regnes som et av de store gjennomslagene KrF fikk da partiet trådte inn i regjeringen i januar.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Mona Høvset / KrF
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201531 paywall=false title=KrF-jubel over asylamnesti for enkelte ureturnerbare\nstdClass Object
(
[ID] => 201687
[post_author] => 626
[post_date] => 2019-12-24 07:39:44
[post_date_gmt] => 2019-12-24 06:39:44
[post_title] => Innvandrerrådsleder: – Jul skal fredfylt og inkluderende
[post_excerpt] => Leder av Buskerud Innvandrerråd, Bijan Gharahkhani, var også i år flerkulturell julenisse.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => innvandrerradsleder-jul-skal-fredfylt-og-inkluderende
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-22 12:40:21
[post_modified_gmt] => 2019-12-22 11:40:21
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201687
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Onsdag denne uken ble han igjen invitert til flerkulturell juletrefest, som ble arrangert av Ringerike og Hole Røde Kors, i samarbeid med Ringerike kommune.
– Vi delte ut gaver til 80 barn. Jeg er stolt og takknemlig for at jeg som leder av Buskerud Innvandrerråd har fått mulighet til å feire med dere de siste 11 årene. Takk for at dere gjør denne gode jobben, sier han til Utrop via e-post.
Gharahkhani kom selv til Norge fra Iran med sin familie som flyktning. Han har i en årrekke ledet Buskerud Innvandrerråd og bodd i Nedre Eiker.
For han er julen en høytid som skal være fredfylt og inkluderende.
– Tanken bak det hele er at barn med ulik nasjonalitet og religion skal få oppleve norsk juletrefest. Tiden vi går i møte bør handle om respekt, kjærlighet og toleranse.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Leder av Buskerud Innvandrerråd, Bijan Gharahkhani, her fotografert under årets juletrefest arrangert av Ringerike og Hole Røde Kors.
[photographer] => Array
(
[0] => Privat
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201687 paywall=false title=Innvandrerrådsleder: – Jul skal fredfylt og inkluderende\nstdClass Object
(
[ID] => 201680
[post_author] => 626
[post_date] => 2019-12-23 06:19:52
[post_date_gmt] => 2019-12-23 05:19:52
[post_title] => IMDi: – Flere flyktninger må komme i arbeid og utdanning
[post_excerpt] => Andelen tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet som var i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program, er 63 prosent. Nå vil IMDi at flere får seg jobb.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => imdi-flere-flyktninger-ma-komme-i-arbeid-og-utdanning
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-22 12:20:27
[post_modified_gmt] => 2019-12-22 11:20:27
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201680
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Regjeringens resultatkrav er at 70 prosent av flyktningene skal være i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram.
– Mange kommuner gjør en god jobb for at flere flyktninger skal få varig fotfeste i arbeidslivet. Men vi må fortsatt ha høye ambisjoner. Flere flyktninger må komme i arbeid og utdanning, sier Halwan Ibrahim, fungerende direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i en pressemelding til Kommunal Rapport.
Sammensatt gruppe
Ifølge IMDi er flyktningene en sammensatt gruppe, og vil jobbe med å videreutvikle innholdet i introduksjonsprogrammet. Tre av fire menn med høyere utdanning går direkte ut i arbeid eller utdanning etter avsluttet program. Mens under en av ti kvinner som er analfabeter, klarer det samme. – Felles satsing på formell utdanning er et viktig tiltak. 7 av 10 som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2017 var mellom 18 og 35 år. De har et langt arbeidsliv foran seg. I et land der stadig flere ufaglærte jobber forsvinner, går veien til varig arbeid og økonomisk selvstendighet via formell utdanning, sier Ibrahim til Kommunal Rapport. [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Unsplash/Glenn Carstens-Peters
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201680 paywall=false title=IMDi: – Flere flyktninger må komme i arbeid og utdanning\nstdClass Object
(
[ID] => 201526
[post_author] => 1105
[post_date] => 2019-12-19 09:49:25
[post_date_gmt] => 2019-12-19 08:49:25
[post_title] => IMDis regionkontorer legges ned
[post_excerpt] => IMDis regionkontorer avvikles som statlige regionkontor og legges ned fra januar
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => imdis-regionkontorer-legges-ned
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-19 09:49:25
[post_modified_gmt] => 2019-12-19 08:49:25
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201526
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => IMDis regionale integreringsoppgaver blir overført til fylkeskommunene.
IMDi sentralt skal fortsette å være et nasjonalt fagdirektorat, med ansvar for å iverksette og samordne regjeringens integreringspolitikk.
Fra 01.01.2020 overtar fylkeskommunene ansvar for IMDis regionale oppgaver. Dette gjelder følgende oppgaver:
Bosetting: Fylkeskommunene får ansvar for kapasitetsstyringen i bosettingsarbeidet og skal, innenfor rammen av nasjonale kriterier for bosetting, vurdere og anbefale til IMDi hvor mange flyktninger som bør bosettes i den enkelte kommune. Flyktninger skal bosettes i områder hvor de kan komme i arbeid og få tilbud om nødvendig utdanning og kompetanseheving.
Forebygging av negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse: Fylkeskommunene får ansvaret for å forebygge negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse gjennom å bygge nettverk, dele kompetanse og samarbeide med relevante myndigheter og andre aktører på regionalt og kommunalt nivå.
Veiledning og kompetanseheving av kommunene i deres kvalifiseringsarbeid: Fylkeskommunene får, innenfor rammen av nasjonal integreringspolitikk, ansvar for å følge opp kommunene i deres arbeid med kvalifisering av flyktninger, der arbeidet er stedsavhengig, og kjennskap og nærhet til kommunene bidrar til bedre oppgaveløsning.
Regional oppfølging av frivillighet og samfunnsdeltakelse: Fylkeskommunene får ansvar for å følge opp arbeidet med frivillighet og samfunnsdeltakelse på regionalt nivå.
Samarbeid med regionale sektormyndigheter: Fylkeskommunene får ansvar for å samarbeide om kvalifisering og integrering av innvandrere med sektormyndighetene på regionalt nivå.
Fylkeskommunene får overført midler som i dag går til tilskuddsordningene Jobbsjansen del B (mer grunnskoleopplæring til innvandrerungdom), mentor- og traineeordninger og etablereropplæring for innvandrere.
(Kilde: IMDiIMDi)
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] => 
[caption] => Libe Rieber-Mohn er direktør i IMDi.
[photographer] => Array
(
[0] => Imdi
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201526 paywall=false title=IMDis regionkontorer legges ned\nstdClass Object
(
[ID] => 200563
[post_author] => 626
[post_date] => 2019-12-10 11:26:34
[post_date_gmt] => 2019-12-10 10:26:34
[post_title] => Hyllet TV-advokat og bystyrerepresentant
[post_excerpt] => 600 norsk-tyrkere møtte opp på Holmlia for å høre på den kjente TV-skikkelsen Hayati Inanc. Også Unge Høyre-politikeren Mehmet Kaan Inan fikk utdelt pris.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => hyllet-tv-advokat-og-bystyrerepresentant
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-11 10:48:48
[post_modified_gmt] => 2019-12-11 09:48:48
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=200563
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Forrige uke ble det holdt en konferanse med den kjente tyrkiske advokaten, forfatteren og programlederen Hayati Inanc i regi av Tyrkiske Foreningers Hovedorganisasjon i Norge (TFHN).
Ifølge en pressemelding fra organisasjonen startet programmet med en åpningstale fra TFHNs styreleder Hatice Lük. I tillegg holdt den tyrkiske ambassadøren Fazlı Çorman en liten tale.
[caption id="attachment_200569" align="alignleft" width="369"]
Fra utdelingen av Hedersprisen (til Veli Özdemir) og prisen for Årets Ungdom (til Mehmet Kaan Inan).[/caption]
[caption] => Forfatter, advokat og tv-personlighet Hayati İnanc talte til 600 norsk-tyrkere sist uke.
[photographer] => Array
(
[0] => norturk.com
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=200563 paywall=false title=Hyllet TV-advokat og bystyrerepresentant\nstdClass Object
(
[ID] => 202092
[post_author] => 1020
[post_date] => 2019-12-29 08:08:02
[post_date_gmt] => 2019-12-29 07:08:02
[post_title] => Hatkriminaliteten i Oslo vokser
[post_excerpt] => Hatkriminalitet mot minoriteter og mot andre trosretninger begås i hovedsak av voksne, norske statsborgere. Hatkriminalitet mot homofile begås hovedsakelig av yngre menn født utenfor Norge.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => anmeld-hatkriminalitet
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-29 04:27:47
[post_modified_gmt] => 2019-12-29 03:27:47
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=202092
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Dette skriver Politiet i rapporten Hatkriminalitet - Anmeldt hatkriminalistet 2018. Rapporten tar for seg anmeldelser som er registrert som hatkriminalitet i Oslo Politidistrikt 2018.
Muslimer og homofile
Til sammen 238 forhold ble registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt i 2018. Det er en økning på 20 prosent fra 2017, og en økning på 66 prosent fra 2015, det første hele året Oslo politidistrikt hadde en egen hatkrimgruppe. [caption id="attachment_202113" align="aligncenter" width="774"]
Politiet oppfordrer til varsomhet med å trekke konklusjoner på bakgrunnav anmeldte forhold.[/caption] Det er flest forhold på etnisitet (57 prosent), deretter LHBT – lesbiske, homofile, bifile og transpersoner – (20 prosent), etterfulgt av religion (17 prosent) og til sist nedsatt funksjonsevne og antisemittisme (3 prosent hver). I ett av fem forhold er motivet imidlertid en kombinasjon av ulike grunnlag, oftest en blanding av grunnlagene etnisitet og religion.
Der hvor hovedmotivet er religiøst gjelder alle forhold islam.Der hvor hovedmotivet er religiøst, gjelder alle forhold islam. Handlingen er rettet mot muslimer eller antatte muslimer. Blant LHBT-forholdene er det flest homofile som rammes.
Les også: Sterk økning i islamhat i Europa
Fra sentrum til nabolag
Andelen forhold som skjer i nabolag øker. Da Oslo politidistrikt startet rapporteringen på hatkriminalitet, gjaldt de fleste anmeldelsene hendelser i sentrum. Dette har endret seg, nå er åstedet oftest nabolag. Det er fremdeles få anmeldelser på hatkriminalitet begått på sosiale medier, kun 27 forhold i 2018. Dette tyder på mørketall i antall anmeldelser, skriver Politiet.Menn mest utsatt
Menn er mest utsatt for hatkriminalitet, men hatkriminalitet mot nedsatt funksjonsevne og religion rammer først og fremst kvinner. Blant de fornærmede under religiøst motivert hatkrim oppgir de fleste av kvinnene at de bærer hijab, og de mener overgrepet hadde sammenheng med dette. Nesten alle de fornærmede er voksne, det vil si 30 år eller eldre. Fødelandet til fornærmede varierer på de ulike grunnlagene. Når hatet rammer LHBT og nedsatt funksjonsevne, oppgir et flertall av de fornærmede fødeland Norge, mens på religion, etnisitet og antisemittisme er flertallet født utenfor Norge. Ser vi på statsborgerskap var fornærmede i hatkrimsaker i 2018, primært norske statsborgere, ca tre av fire fornærmede.Voksne nordmenn og unge innvandrere
Blant identifiserte gjerningspersoner er fire av fem menn. Omlag 70 prosent av de identifiserte gjerningspersonene 30 år eller eldre. Langt de fleste gjerningspersonene er født i Norge og er norske statsborgere. Identifiserte gjerningspersoner i såkalte LHBT forhold – hatkriminalitet mot lesbiske, homofile, bifile og transpersoner – skiller seg imidlertid noe ut. Et flertall er 29 år eller yngre, og et flertall er født utenfor Norge.Mørketall
Antall anmeldelser på hatkriminalitet i Oslo er lavt og det er derfor vanskelig å trekke konklusjoner, heter det i rapporten. Politiet sier de antar at det er mørketall og vil fortsette med å oppfordre folk til å anmelde hatkriminalitet. Riksadvokaten er tydelig på at politiet skal prioritere hatkriminalitet. I Riksadvokatens rundskriv nr 1 2019 står det blant annet at "Slike lovbrudd ikke bare rammer det enkelte offer, men skaper redsel og utrygghet hos alle med samme bakgrunn, og skal derfor håndteres med stort alvor av politiet. Enhver skal kunne delta i det oftentlige ordskiftet og bevege seg fritt i det offentlige rom uten å bli utsatt for hatefulle ytringer. I regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 2016-2020 understrekes at den ønsker at hatefulle ytringer og hatkriminalitet prioriteres i alle politidistrikter, og at politimestrene må sørge for at hatkriminalitet får nødvendig oppfølging." Oslo Politidistrikt skriver at hatkriminalitet er et prioritert område hos dem. [author] => Eva Alnes Holte [thumbnail] =>
[caption] => Hatkriminalitet rammer også dem med nedsatt funksjonsevne.
[photographer] => Array
(
[0] => Dave Overcash
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=202092 paywall=false title=Hatkriminaliteten i Oslo vokser\nstdClass Object
(
[ID] => 202073
[post_author] => 1116
[post_date] => 2019-12-28 11:38:27
[post_date_gmt] => 2019-12-28 10:38:27
[post_title] => Hvis imam Stålsett hadde satt Koranen foran den norske loven hvordan ville reaksjonene ha vært?
[post_excerpt] => Utrop stilte spørsmål til tre personer i integreringsfeltet.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => hvis-imam-stalsett-hadde-satt-koranen-foran-den-norske-loven-hvordan-ville-reaksjonene-reagert
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-28 11:46:20
[post_modified_gmt] => 2019-12-28 10:46:20
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=202073
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Den tidligere Oslo-biskopen ble nylig dømt til fengsel i 45 dager med en prøvetid på to år for å ha ansatt en ureturnerbar asylsøker, men siden dommen ble betinget, slipper han å sone. Saken i Oslo tingrett gikk som en tilståelsessak. Stålsett er dømt for brudd på punktet i utlendingsloven som omfatter bruk av en utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven.
Stålsett sa til VG at han fikk et alvorlig dilemma da han innså at kvinnen som jobbet for ham mistet arbeidstillatelsen. Han måtte enten følge norsk lov, eller adlyde Gud. Han valgte det siste.
Da Vårt Land spurte Stålsett om hva han vil med denne saken, om han ville endre loven svarte han slik:
– Ja, loven reflekterer ikke verdigrunnlaget som den norske stat burde bygge lover og forordninger på. Den må bedre reflektere at barmhjertighet er en viktig verdi i en rettsstat. Noen må stille opp for mennesker som lever i en slik situasjon som Lula Tekle. Dette er ikke heroisk, jeg ser det som en kristen plikt og en samvittighetssak å gjøre det på min måte, sier Stålsett.
De alternative mediene som ellers er veldig ivrige, nedlatende og hetsende om innvandrere generelt og muslimer spesielt var overraskende tause om Stålsett-saken. De hadde for det meste sitatsaker og publiserte NTB-meldinger. Ellers var det helt stille.
Utrop stilte følgende spørsmål til en rekke personer:
Hvis imam Stålsett hadde satt Koranen foran den norske loven for å hjelpe en annen muslim i barmhjertighetens navn hvordan tror du de alternative mediene hadde reagert?
Linda Noor i Minotenk:
– Jeg tror nok at hele offentligheten hadde reagert annerledes og betydelig mer kritisk. Såkalte alternative medier ville viet det mer oppmerksomhet, og det er forsåvidt interessant at det er lite fokus på Stålsett-saken hos henholdsvis Resett, Document og HRS. Nå er det en del som mener at Stålsett også burde straffes, så han har ikke unison støtte, men en tilsvarende støttekampanje for en imam som gjorde noe tilsvarende tror jeg ikke vi ville fått.
Athar Ali, leder i Norsk innvandrerforum:
– Jeg tror slike medier hadde reagert negativt og kritisert imamen for å undergrave norsk lov. De hadde brukt det som et eksempel for å fremstille muslimer som en trussel for det norske samfunnet. Jeg synes flere bør følge Gunnar Stålsetts eksempel og bryte en slik lov.
Dana Manouchehri, generalsekretær i LIM:
– Jeg er sikker på at alternative medier hadde skrevet om imam Stålsett hvis det hadde vært en sak. Heldigvis er reaksjonen fra domstolene bundet av lover og kan etterprøves ved feil. Jeg tror vi kan synse om hvilken vinkling mediene velger utifra hvor de står politisk og ellers, men den formelen kan ikke brukes i domstolene. Der er det kun Norges lover som gjelder og strafferammen som hører til lovbruddet. Med andre ord så går jeg utifra at domstolene hadde behandlet en imam og biskop likt, hvis saken ellers hadde vært lik.
[author] => Majoran Vivekananthan
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Amnesty International
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=202073 paywall=false title=Hvis imam Stålsett hadde satt Koranen foran den norske loven hvordan ville reak\nstdClass Object
(
[ID] => 201742
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-21 06:44:33
[post_date_gmt] => 2019-12-21 05:44:33
[post_title] => Human-Etisk Forbund foreslår støtteordning i ny lov om trossamfunn
[post_excerpt] => Human-Etisk Forbund foreslår støtteordning til organisasjoner som hjelper dem som bryter ut av trossamfunn.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => human-etisk-forbund-foreslar-stotteordning-i-ny-lov-om-trossamfunn
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-21 06:44:33
[post_modified_gmt] => 2019-12-21 05:44:33
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201742&preview=true&preview_id=201742
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Vi har foreslått at 1 promille av de pengene som staten gir til tros- og livssynssamfunn, heller skal gis til støtte til organisasjoner som hjelper folk å komme ut av religiøse miljøer, sier generalsekretær Trond Engen i Human-Etisk Forbund til TV 2.
I dag får ulike trossamfunn over 6 milliarder kroner årlig i statsstøtte. Stortinget jobber med en ny lov om tros- og livssynssamfunn som legges fram i mars.
Blant dem som ønsker forslaget velkommen, er leder Hilde Langvann i den frivillige organisasjonen Hjelpekilden. De hjelper blant annet folk som sliter psykisk som følge av å ha brutt ut av trossamfunn.
Organisasjonen har overlevd på støtte fra private stiftelser, men nå er det snart slutt på midlene. Langvann frykter at de må legge ned.
– Per i dag ser jeg at vi har mulighet til å jobbe ut januar, sier hun.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Oversettersenteret til Jehovas Vitner er stort og moderne. Det var tidligere hovedkvarter for Norge, men i dag ligger det sentrale kontoret i København.
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201742 paywall=false title=Human-Etisk Forbund foreslår støtteordning i ny lov om trossamfunn\nstdClass Object
(
[ID] => 201608
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-22 14:53:37
[post_date_gmt] => 2019-12-22 13:53:37
[post_title] => Har det blitt vanskeligere for «ureturnerbare» å få jobbe i Norge?
[post_excerpt] => 19. desember ble tidligere biskop Gunnar Stålsett dømt til betinget fengsel i 45 dager for å ha ansatt en såkalt ureturnerbar asylsøker. I oktober ble forretningsmannen Arne Viste dømt til betinget fengsel i ett år for å ha ansatt flere. Hva sier lovverket? Og hvem er egentlig «ureturnerbare»?
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => har-det-blitt-vanskeligere-for-ureturnerbare-a-fa-jobbe-i-norge
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-22 06:57:16
[post_modified_gmt] => 2019-12-22 05:57:16
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201608&preview=true&preview_id=201608
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I november ble det kjent at den tidligere biskopen og politikeren Gunnar Stålsett (84) risikerte 45 dager i fengsel fordi han har gitt jobb til en såkalt ureturnerbar asylsøker uten oppholdstillatelse i 14 år. Siktelsen kom etter et intervju Stålsett gjorde med avisen Vårt Land i august, der han innrømmet å ha brutt utlendingsloven.
Torsdag 19. desember ble Stålsett dømt til 45 dagers betinget fengsel, noe som betyr at han ikke må i fengsel. Han ble også dømt til å betale en bot på 10 000 kroner.
I oktober ble forretningsmannen Arne Viste dømt til ett års betinget fengsel for å ha ansatt flere «ureturnerbare» asylsøkere. Dommen er anket .
Dagens lovverk gir asylsøkere mulighet til å få arbeidstillatelse mens asylsøknaden behandles. Dersom resultatet blir endelig avslag på asylsøknaden fra Utlendingsnemnda (UNE), trekkes arbeidstillatelsen tilbake. Asylsøkerne skal da i prinsippet sendes tilbake til sitt hjemland.
I noen tilfeller er ikke det mulig. Det er disse menneskene som i mediene og av politikere ofte omtales som «ureturnerbare» og papirløse.
UDI bruker ikke begrepet «ureturnerbare» om asylsøkere.
UDI og Politiets utlendingsenhet (PU) snakker om asylsøkere som har fått endelig avslag og dermed oppholder seg ulovlig i Norge. Det kan være ulike årsaker til at de likevel ikke kan tvangsreturneres.
I 2005, under Bondevik II-regjeringen, ble begrepet problematisert i et lovforslag fra Kommunal- og regionaldepartementet. Det står:
– Det ser ut til at en vanlig oppfatning er at begrepet omfatter personer som ikke kan tvangssendes tilbake til hjemlandet. For departementet er det viktig å presisere at det ikke er tilstrekkelig for å kunne omtales som reelt ureturnerbar at vedkommende ikke kan sendes hjem med tvang. Først når personen respekterer avslaget ved aktivt å samarbeide om retur til hjemlandet, men likevel hindres i å returnere av hjemlandets myndigheter, kan han eller hun omtales som «reelt» ureturnerbar.
Også Noas mener at begrepet «ureturnerbare» asylsøkere er problematisk.
– Det kan være vanskelig å vite nøyaktig hva som legges i begrepet ut fra hvem som bruker det, sier Martinsen.
I 2015 skrev daværende sjef for Politiets utlendingsenhet (PU), Kristin O. Kvigne og UDI-direktør Frode Forfang, følgende under overskriften « Svært få er 'ureturnerbare' »:
– Det er ett vesentlig poeng som kommer dårlig fram, nemlig at det er ytterst få som ikke kan returnere til sitt hjemland dersom de selv ønsker det. At det er vanskelig å tvangsreturnere noen, betyr ikke at de er «ureturnerbare».
For å kunne tvangsreturnere noen må norske myndigheter være sikre på asylsøkerens nasjonalitet og identitet. Ifølge PU har under 10 prosent av asylsøkerne med seg identitetsdokumenter. Arbeidet med finne ut hvem asylsøkerne er, kan derfor være komplisert og tidkrevende.
Flere har påstått at en lovendring i 2011 er årsaken til at det er blitt vanskeligere for «ureturnerbare» asylsøkere å jobbe i dag.
I Politisk kvarter på NRK tidligere i desember sa KrFs Kjell Ingolf Ropstad at partiet hans har arbeidet for å la såkalte ureturnerbare flyktninger jobbe «helt siden det ble endret lovverket av de rødgrønne i 2011».
Også Dagsavisen har skyldt på de rødgrønne og en lovendring i 2011. I en lederartikkel 29. november skrev avisen:
– Da hun begynte å jobbe hos Stålsett, var det lov å ansette en med hennes status. I 2011, da den rødgrønne regjeringen skulle vise at også den var hard i klypa i flyktning- og asylpolitikken, ble loven endret.
– Det ble gjort ulovlig å ansette ureturnerbare flyktninger.
Andre hevdet at innstrammingen heller skyldes ny praksis hos Skatteetaten i 2011. 5. desember skrev VG :
– I 2011 ble regelverket strammet inn, slik at ureturnerbare asylsøkere uten arbeids- og oppholdstillatelse ikke lenger fikk muligheten til å få skattekort.
Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) sier at en opprydning hos Skatteetaten var hovedårsaken til at «ureturnerbare» asylsøkere etter 2011 ikke lenger fikk skattekort.
– Før 2011 gikk utsendelse av skattekort nesten automatisk. Dersom asylsøkere fikk midlertidig arbeidstillatelse til saken deres var avgjort, fikk de utstedt skattekort, sier seniorrådgiver i Noas, Jon Ole Martinsen, til Faktisk.no.
Problemet var at Skatteetaten ikke sjekket ved neste årsskifte om mottakerens asylsøknad var avslått og vedkommende hadde mistet sin midlertidige arbeidstillatelse.
– Mange fikk derfor nytt skattekort selv om de ikke skulle hatt det, sier Martinsen.
Ifølge Martinsen var det altså ikke en lovendring, men endring i Skatteetatens praksis som gjorde det vanskeligere for «ureturnerbare» asylsøkere å jobbe etter 2011.
Lene Marie Ringså, seksjonssjef for personskatt i Skattedirektoratets juridisk avdeling, bekrefter at Skatteetaten gjorde endringer i 2011. Etaten endret blant annet forskuddsutskrivingen av skattekort.
– Vi påførte blant annet en tekst på selve skattekortet om at skattekortet ikke er dokumentasjon på lovlig arbeidstillatelse. Skatteetaten innførte også et vilkår om at det skulle sannsynliggjøres at personen hadde rett til å ta arbeid i Norge før det kunne utstedes et skattekort, skriver Ringså i en e-post til Faktisk.no.
Skatteetaten innførte også en id-kontroll av alle personer med d-nummer , eller som skulle skaffe seg d-nummer, før de fikk utskrevet skattekort.
Et d-nummer er et midlertidig id-nummer. Asylsøkere får et d-nummer når de kommer til Norge. Det er UDI eller Politiets Utlendingsenhet (PU) som deler ut nummeret.
I januar 2011 skrev Skatteetaten følgende i en pressemelding :
– Falske identiteter har blitt et økende problem i det norske samfunnet, Skatteetaten har den senere tid sett at d-nummerordningen har blitt utnyttet for å skaffe falsk identitet i Norge. Samtidig er det mange med d-nummer som skulle hatt fødselsnummer. Derfor endres rutinene for utstedelse av skattekort til personer med d-nummer. Nå må de møte opp på skattekontoret for identitets- og legitimasjonskontroll. Tidligere fikk de skattekortet automatisk tilsendt.
I februar 2011 avviste SVs Heikki Holmås, som da var leder av kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, at Skatteetatens innskjerping av krav til id utilsiktet rammet papirløse asylsøkere som hadde egen inntekt.
– Det blir å snu det på hodet. Utdelingen av skattekort til asylsøkere uten lovlig opphold har vært et uønsket smutthull. Det er riktig og bra at Skatteetaten skjerper kravene til hvem som skal få skattekort, sa han i et intervju med NTB .
Både Skatteetaten og Noas sier altså at det ikke er en lovendring, men en opprydning, som har gjort det vanskeligere for ureturnerbare å få seg skattekort og jobb.
Når Faktisk.no kontakter Utlendingsdirektoratet (UDI), sier de derimot at det er en lovendring som har ført til at det er blitt vanskeligere for asylsøkere med endelig avslag å få arbeidstillatelse. Lovendringen UDI viser til skjedde imidlertid ikke i 2011.
I 2008 ble forslaget om en ny utlendingslov og utlendingsforskrift behandlet og vedtatt i Odelstinget og i Lagtinget. Loven ble sanksjonert i mai 2008 og trådte i kraft 1. januar 2010.
I den gamle utlendingsforskriften fra 1990 ble det gitt asylsøkerne rett til å jobbe uten en bestemt tidsbegrensning. Tillatelsen gjaldt inntil søknaden om asyl var endelig avgjort, men tillatelsen ble ikke automatisk inndratt, ifølge et vedlegg til et rundskriv som Justisdepartementet skrev i 2010 om saksbehandlingen på området. Det står:
– Mens det i utlendingsforskriften 1990 var en egen bestemmelse om at det også i andre tilfeller kan gis adgang til å arbeide etter et endelig avslag i UNE, er det ikke videreført noen særskilt regulering i utlendingsforskriften 2009.
Dette ble altså endret i 2010. Nå er ordningen slik at tillatelsen bare er gyldig for inntil seks måneder, eller inntil utlendingen har fått avslag på søknaden om beskyttelse. I vedlegget til rundskrivet skrev departementet at dette skal gi bedre kontroll:
– På denne måten sikrer man at det skjer en ny kontroll av om det er gitt avslag på asylsøknaden etter 6 måneder, samtidig som man fastholder tidligere ordning med at tillatelsen ikke gir rett til å arbeide etter at det foreligger avslag på asylsøknaden (med mindre det likevel er grunnlag for å innvilge ny tillatelse under klagebehandlingen).
I vedlegget fra 2010 åpnes det også for å «helt unntaksvis» kunne gi en begrenset tillatelse til utlendinger som oppholder seg i Norge, og som har fått endelig avslag på asylsøknaden. Departementet skriver at dette
– (...)enten [bør] skje med grunnlag i den særskilte bestemmelsen for lengeværende ( forskriftens § 8-6 ) eller ut fra en konkret helhetsvurdering etter bestemmelsen om sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket i lovens § 38 .
Asylsøkere som ikke hadde gyldig arbeidstillatelse da asylsøknaden ble avslått, kan i utgangspunktet ikke arbeide i Norge. I UDIs retningslinjer åpnes imidlertid døren på gløtt:
– I helt spesielle tilfeller så kan UNE gi tillatelse når det foreligger praktiske returhindringer, se utlendingsforskriften § 8-7.
Dette betyr i praksis at det kan gis arbeidstillatelse selv om Utlendingsnemnda (UNE) har gitt endelig avslag.
Ifølge Jon Ole Martinsen i Noas er det svært sjelden UNE gjør unntak.
I en e-post til Noas oppgir UNE at de har gitt i underkant av ti tillatelser i medhold av forskriftens paragraf 8-7 . Paragrafen åpner for å gi asylsøkere oppholdstillatelse dersom det er praktiske hindringer som asylsøkeren ikke rår over som gjør retur til hjemlandet vanskelig.
Stålsett-saken har fått stor oppmerksomhet, og har ført til at flere politiske partier, blant andre SV, V, Sp, Ap og KrF, har sagt at regelverket for arbeid til såkalte ureturnerbare bør gjennomgås.
6. desember fremmet SV et forslag om å utrede arbeidstillatelse for «ureturnerbare». Forslaget fikk ikke flertall. Bare SV og Sp stemte for.
18. desember ble regjeringspartiene enige om en avtale for «ureturnerbare» , eldre asylsøkere som har vært i Norge i over 16 år.
– Personer som har vært i Norge i over 16 år, og der alder pluss oppholdstid i løpet av 2021 tilsvarer 65 år, vil kunne få opphold, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til NTB .
NTB skriver at det betyr at en person som er 47 år og har vært i Norge i 18 år, vil kunne søke om opphold. Det samme vil en person som er 35 år, men som har vært 30 år i landet.
UDI opplyser overfor Faktisk.no at tallene er usikre, men oppgir foreløpig at 27 personer oppfyller vilkåret om samlet alder og oppholdstid på minst 65 år. Av disse er flest, 14 personer, mellom 50 og 55 år. Tre personer er yngre og de resterende er eldre.
Les artikkelen på Faktisk.no
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Krf-leder Kjell Ingolf Ropstad har fått tilsendt et kritisk opprop fra 95 partimedlemmer, som mener partiledelsen er mer opptatt av homoterapi enn ureturnerbare asylsøkere.
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201608 paywall=false title=Har det blitt vanskeligere for «ureturnerbare» å få jobbe i Norge?\nstdClass Object
(
[ID] => 200165
[post_author] => 626
[post_date] => 2019-12-08 11:00:54
[post_date_gmt] => 2019-12-08 10:00:54
[post_title] => Gir ut støtte-CD for folkeprotestene i Chile
[post_excerpt] => Norsk-chilenske artister går sammen i solidaritet med det chilenske folk, og har laget CD-utgivelsen "El Pueblo Desperto".
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => gir-ut-stotte-cd-for-folkeprotestene-i-chile
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-19 16:40:20
[post_modified_gmt] => 2019-12-19 15:40:20
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=200165
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Utgivelsens navn betyr på norsk "folket har våknet opp", ett av slagordene bak de snart to måneder lange folkelige protestene som har preget landet.
[caption id="attachment_200182" align="alignleft" width="409"]
Slik ser CD-omslaget til utgivelsen ut.[/caption]
I midten av oktober eksploderte det chilenske samfunnet etter en økning av Santiago-metroens billettpriser.
Flere mener "metro-protestene" som ledet frem til mange uker med opptøyer og unntakstilstand i store deler av landet, er et 30 år gammelt oppgjør med uoppgjort smerte fra militærdiktaturets tid. En fortsatt kamp mot de enorme sosiale forskjeller i Chile, mot en grunnlov sterkt preget av militærdiktaturet (1973-90) og for sosiale rettigheter.
Går sammen
Artistene Sentrum (tidl. Chicopato), Flexi Aukan, Leon Ramirez, El C-Low og Dj Maikelzito har gått sammen om å lage utgivelsen i solidaritet med det chilenske folk. I et presseskriv til Utrop forteller rapperne at man gjennom mediene har fått bilder av tilsynelatende plyndringer, opptøyer og vold. Artistene er alle her i landet som barn av diktaturet, har sett utviklingen på nært hold og engasjert seg i solidaritetsarbeidet med Chile som har pågått her til lands. – Vi har en president som offentlig har erklært at "landet er i krig". Vi har fått tilsendt videoer av folk som blir skutt på åpen gate, folk som har blitt torturert, politifolk som har arrangert plyndringer av supermarkeder, fremprovosert hærverk og begått seksuell vold mot fengslede demonstranter. Vi har deltatt i demonstasjoner og markeringer her i Norge og bestemte oss for å gjøre en solidaritetslåt med og for det chilenske folk, sier artisten Flexi Aukan til Utrop.Fått legendehjelp
I El Pueblo Desperto har de også fått med seg den legendariske chilenske rapgruppa Panteras Negras (Svarte Pantere). [caption id="attachment_200180" align="alignleft" width="416"]
Rap-legendene Panteras Negras, Chiles eldste rap-gruppe, bidrar med i utgivelsen.[/caption]
Gruppen, som kommer fra de fattige nabolagene i Santiago, kom med de første chilenske rap-utgivelsene på slutten av 80-tallet, midt under militærdiktaturet.
– Ungdomsskolebarna startet dette opprøret. Måten den chilenske staten svarte med vold, unntakstilstand, portforbud og tortur på har gjort at store deler av folket våknet opp og krever endringer i det som tilsynelatende skal være ett av Sør-Amerika rikeste land, men kun dersom du kommer fra "riktig" samfunnsklasse. Over to millioner mennesker har tatt til gatene i det som er de største spontane markeringene i landets historie. Initiativet smitter nå over til andre land i regionen, som Colombia, Ecuador og Bolivia. Alle står nå midt i store folkeopprør og kamper, så ingenting er avgjort ennå, sier Aukan.
Link til utgivelsen på Spotify
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Norsk-chilenske artister går sammen i en støtteutgivelse for det chilenske folk i kjølvannet av de folkelige protestene i landet. (F.v): Leon Ramirez, El C-Low, Flexi Aukan og Sentrum.
[photographer] => Array
(
[0] => Fotokollasje/Pressebilder
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=200165 paywall=false title=Gir ut støtte-CD for folkeprotestene i Chile\nstdClass Object
(
[ID] => 201323
[post_author] => 626
[post_date] => 2019-12-19 13:01:19
[post_date_gmt] => 2019-12-19 12:01:19
[post_title] => Hammerfest kommune frykter barn er blitt sendt til koranskole
[post_excerpt] => Hammerfest kommune oppdaget at 33 barn ikke møtte til skolestart. Siste spor av dem ender i Dubai, mens kommunen frykter de har endt opp i Somalia.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => hammerfest-kommune-frykter-barn-er-blitt-sendt-til-koranskole
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-18 13:02:13
[post_modified_gmt] => 2019-12-18 12:02:13
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201323
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Hammerfest kommune har kartlagt hvor mange barn som ikke møtte til skolestart og fant at hele 33 somaliske barn ikke var gjort rede for, kom frem under et formannskapsmøte.
Saken ble først omtalt av Hammerfestingen.
– Det er dramatisk når man oppdager at antallet er så stort som 33, sier Bodil Nergård, virksomhetsleder for barnevernet i Hammerfest til NRK Finnmark.
Sendte bekymringsmelding
30. januar fikk Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) en beskrivelse av situasjonen. De sendte så en bekymringmelding til Fylkesmannen i Troms og Finnmark. – Da fylkesmannen kontaktet oss om saken, gikk kommunens innvandrertjeneste inn i et samarbeid med IMDI. Da skjønte vi at dette er et nasjonalt problem. Mange kommuner ser at de sliter med det samme som oss, i størrelsesorden flere tusen barn og unge med innvandrerbakgrunn, sier kommunalsjef for kultur og oppvekst i Hammerfest, Arve Paulsen til NRK. Nå er kommunen bekymret for at lange opphold utenfor Norge vil gjøre det vanskeligere for dem både med tanke på språkutvikling og skolegang. Spørsmålsstillingen er ikke ny. I januar ble Fafo-rapporten «Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll» lansert. I rapporten kommer det frem at omaliere i Norge er den innvandrergruppen som oftest sender barna til skoler i utlandet. I fjor avslørte også NRK at ungdom risikerer å bli låst inne og utsatt for overgrep på koranskoler i Somalia og Kenya. [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => En representant for britiske myndigheter sier til NRK at flesteparten av jentene ved koranskolen har blitt utsatt for tortur
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201323 paywall=false title=Hammerfest kommune frykter barn er blitt sendt til koranskole\nstdClass Object
(
[ID] => 201541
[post_author] => 1105
[post_date] => 2019-12-19 13:37:48
[post_date_gmt] => 2019-12-19 12:37:48
[post_title] => Fortsatt fare for høyreekstrem terror i Norge
[post_excerpt] => Trusselen fra høyreekstreme i Norge utviklet seg i negativ retning i løpet av 2019. PST tror det vil bli forsøkt gjennomført terrorangrep i Norge i 2020.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => fortsatt-fare-for-hoyreekstrem-terror-i-norge
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-19 15:10:10
[post_modified_gmt] => 2019-12-19 14:10:10
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201541&preview=true&preview_id=201541
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I en ny oppdatering opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at trusselen fra høyreekstreme i Norge er vedvarende. PST vurderer det som mulig at det vil bli forsøkt gjennomført et høyreekstremt terrorangrep i Norge i 2020, melder NTB.
Ifølge PST har antall personer i Norge som støtter høyreekstreme terroraksjoner økt. De mener det er fullt mulig at noen vil prøve å gjennomføre et terrorangrep mot moskeer og andre samlingssteder for ikke-vestlige innvandrere. – I løpet av 2018 og 2019 har det vært et økt fokus på bruk av terror som et politisk virkemiddel i internasjonale, høyreekstreme nettverk. I 2018 ble det gjennomført syv høyreekstreme terrorangrep. Så langt i 2019, er antallet gjennomførte høyreekstreme terrorangrep mer enn doblet, til seksten gjennomførte angrep,» skriver PST i en pressemelding.Inspirert av Christchurch-terroren
PST oppjusterte trusselvurderingen for høyreekstrem terror i september, og viste til at terrorangrepet mot to moskeer på New Zealand 15. mars vil inspirere til flere høyreekstreme angrep i Vesten det kommende året.
I 2018 ble det gjennomført sju høyreekstreme terrorangrep. Så langt i 2019 er antallet gjennomførte høyreekstreme terrorangrep mer enn doblet, til seksten gjennomførte angrep.
– Her blir høyreekstreme terrorister hyllet som helter og rangert etter hvor mange de klarer å ta livet av. Dette klimaet vil fortsette å inspirere til volds- og terrorhandlinger i vestlige land det kommende året, skriver PST i pressemeldingen. [author] => Redaksjonen [thumbnail] =>
[caption] => Representanter fra Islamsk Råd Norge møtte Politidirektoratet og PST.
[photographer] => Array
(
[0] => IRN
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201541 paywall=false title=Fortsatt fare for høyreekstrem terror i Norge\nstdClass Object
(
[ID] => 200719
[post_author] => 1020
[post_date] => 2019-12-13 11:11:00
[post_date_gmt] => 2019-12-13 10:11:00
[post_title] => Forstår ikke hva legen sier
[post_excerpt] => – Manglende språkkunnskaper blir ekstra utfordrende hvis du er rammet av en sykdom som krever stor egeninnsats som diabetes, sier Else Lydia Toverud, professor emeritus i samfunnsfarmasi.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => forstar-ikke-hva-legen-sier
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2020-01-16 05:08:09
[post_modified_gmt] => 2020-01-16 04:08:09
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=200719
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Hun snakker til en sal av helsearbeidere ved Oslo universitetssykehus. Seminaret heter «Kunnskapsrik og trygg i møte med minoritetsspråklige familier».
Professor Toverud er invitert til å fortelle om utfordringer ved legemiddelbruk hos ikke-vestlige innvandrere, først og fremst hos pasienter med diabetes.
Arvelig disponert for diabetes
– Flere innvandrergrupper har en svært høy forekomst av diabetes, sier Toverud. Hun understreker at årsaken ikke bare ligger i kosthold og livsstil, men like mye i disposisjonen til å få sykdommen. Bortimot 30 prosent av pakistanske kvinner i Oslo har diabetes, i all hovedsak type 2, som også er det man regner at 90 prosent av diabetespasienter i verden lider av. Til sammenligning har cirka 4,7 prosent av den norske befolkningen diabetes. – Den store andelen av denne typen pasienter gjør at det er utfordrende for helsepersonell å få gitt forståelig og viktig informasjon om blodsukkermåling, legemidler, kost og mosjon, for å hindre senkomplikasjoner, sier Toverud.Manglende norskkunnskaper
Nettopp denne informasjonen kan være vanskelig å få frem dersom pasientene ikke kan norsk eller ikke kan lese og skrive. Da kan også mangel på tallforståelse være en del av bildet, og det blir vanskelig å måle blodsukkeret på egenhånd.For å håndtere sykdommen på egenhånd, trenger de også informasjon om selve sykdommen og hvilke komplikasjoner den kan føre til.– Diabetes krever stor egeninnsats av pasientene. For å håndtere sykdommen på egenhånd, trenger de også informasjon om selve sykdommen og hvilke komplikasjoner den kan føre til.
Fastleger i innvandrerbydeler
[caption id="attachment_200723" align="alignright" width="300"]
– En god del av de ikke-vestlige innvandrerne kommer fra områder hvor analfabetisme er utbredt, sier Else Lydia Toverud, professor emeritus i samfunnsfarmasi.[/caption]
Professor Toverud viste til en rekke studier. Én av disse var en spørreundersøkelse gjennomført blant 22 fastleger fra områder i Oslo der det er størst innvandrerbefolkning.
18 av de 22 legene så på språkproblemene som den største utfordringen. De oppga at de brukte telefontolk, offentlig tolk, Google-oversetter, kolleger med innvandrerbakgrunn eller «ordnet opp så godt de kunne». 14 mente det var vanskeligere å stille en diagnose hos innvandrerpasienter på grunn av språkbarrierer, men pekte også på kulturelle forskjeller som blant annet kroppsspråk og annen uttrykksmåte generelt.
Ingen profesjonell tolkehjelp på apotekene
I en annen studie kom det frem at farmasøyter fra 13 apotek i bydeler med mange innvandrere, også opplevde språkmangel som det mest utfordrende i møte med ikke-vestlige innvandrere. Farmasøytene sa det var vanlig at kundene sender stedfortredere som er bedre i norsk enn dem selv for å hente medisinen. Svært ofte er det barn som kommer, eller de har med seg barn som tolker. Farmasøytene synes det er vanskelig å gi ordentlig informasjon rundt legemiddelet, mest av hensyn til barna. Det er heller ingen mulighet for profesjonell tolkehjelp på apotekene slik det er hos legen. Farmasøytene i undersøkelsen oppga også at de hadde inntrykk av at pasientene ofte ikke hadde forstått informasjonen de har fått av legen. – En god del av de ikke-vestlige innvandrerne kommer også fra områder hvor analfabetisme er utbredt. Når de kommer til Norge kan de oppleve det som skamfullt at de ikke kan lese. Og vi som er helsepersonell synes det er vanskelig å spørre om det. Farmasøytene mente at dette fører til at noen pasienter ikke tør innrømme at de ikke har forstått, sier Toverud. Religion og medisinbruk En annen utfordring i behandling av diabetes og også ved legemiddelbruk generelt, kan ha religiøse årsaker. – Graden av religiøsitet kan være avgjørende for om en diabetespasient faster og i hvilken grad de følger legemiddelbehandlingen, sier Toverud. Ti leger i undersøkelsen hadde for eksempel sett på blodprøvene fra diabetikere at de hadde endret sin legemiddelbruk under fasten.Graden av religiøsitet kan være avgjørende for om en diabetespasient faster.Også innholdsstoffene i legemidlene kan forårsake at disse ikke blir tatt. Farmasøytene oppga at de ofte får spørsmål om medisinen inneholder svinegelatin siden mange muslimske pasienter da ikke vil ta den. En studie med diabetikere fra Somalia viste at mange av disse pasientene ønsket mer informasjon om fasting, om hvordan de da kan ta medisiner, hva er best å spise og hvordan de kan klare å regulere blodsukkeret sitt. Alle studier det refereres fra er utført ved Forskningsgruppe Pharmause, fagområde samfunnsfarmasi Farmasøytisk Institutt, Blindern, UiO. Alle studiene er godkjent av Regional etisk komité og/eller Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. [author] => Eva Alnes Holte [thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Alex E. Proimos
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=200719 paywall=false title=Forstår ikke hva legen sier\nstdClass Object
(
[ID] => 201186
[post_author] => 626
[post_date] => 2019-12-17 07:48:16
[post_date_gmt] => 2019-12-17 06:48:16
[post_title] => Feiret organisasjonsvekst med julebord på Grønland
[post_excerpt] => – 2019 har vært et vellykket år for oss, påpekte Nasreen Begum, leder for Bydelsmødrene.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => feiret-organisasjonsvekst-med-julebord-pa-gronland
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-17 11:55:22
[post_modified_gmt] => 2019-12-17 10:55:22
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201186
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Omtrent 100 bydelsmødre fra seks bydeler samlet seg på Cafe Villa på Grønland for å feire organisasjonens andre julebord.
[caption id="attachment_201197" align="alignleft" width="439"]
Bydelsmødre var samlet fra ulike bydeler i Oslo for å feire et år med rekordvekst i organisasjonen.[/caption]
Bydelsmødre er en ideell organisasjon basert på frivillig arbeid startet av Nasreen Begum i 2016. Organisasjonen består av utvalgte ressurssterke kvinner, primært med etnisk minoritetsbakgrunn, som går gjennom et opplæringsprogram om temaer som foreldre, arbeid og helse.
– Vi er kvinner som året rundt har gjort frivillig innsats for nærmiljøet. Vi fortjener å ferie oss selv i dag, samtidig som dette er en anledning for bydelsmødre fra ulike bydeler å bli kjent med hverandre, sa Begum til Utrop.
Ulike nasjoner
Tilsammen har Bydelsmødre 132 frivillige totalt, medregnet den nye gruppen som er under utdanning, fordelt på 35 nasjoner. – Vi feirer at vi har vokst i år. I fjorårets julebord var tre bydeler involvert, fortalte hun. Sigrid Sivertsen Haugan, kommunikasjonsrådgiver i Bydelsmødre sentralt, ser det som stas at tilbudet omfatter flere kvinner. – 2019 har vært et særdeles godt år for oss, så i år skal vi ha en stor fest, fremhevet hun. Både Haugan og Begum er takknemlige for støtten som politikerne har vist gjennom hele året. – Vi er takknemlige for at Oslo kommune har backet oss opp, blant gjennom økt kommunal støtte. Takket være denne støtten har vi kunnet doble innsatsen for Oslos kvinner, sa Begum.Stortingspolitiker på besøk
Stortingsrepresentant fra Oslo, Siri Gåsemyr Staalesen (Ap) holdt åpningstale. Nestleder Hadia Tajik skulle også delta, men var forhindret og sendte istedet en videohilsen. Formålet med Bydelsmødrene er å hjelpe kvinner ut av isolasjon og ut i samfunnet, noe som ikke har gått upåaktet hen. – Dere har gjort en forskjell i mange menneskers liv, sa Staalesen i åpningstalen. – Vi er glade og stolte over at politikerne har vist oss denne oppmerksomheten og setter pris på arbeidet vi gjør, og har troen på oss, sa Haugan. Les også: Ingen hjelp fra Bydelsmødre på Sagene og i Gamle Oslo Bydelsmødrene i Alna feiret ettårsjubileum [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Samlet til fest: (f.v) Leder for bydelsmødrene, Nasreem Begum, Ap-politiker Siri Gåsemyr Staalesen og kommunikasjonsrådgiver i Bydelsmødre sentralt, Sigrid Sivertsen Haugan.
[photographer] => Array
(
[0] => Claudio Castello
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201186 paywall=false title=Feiret organisasjonsvekst med julebord på Grønland\nstdClass Object
(
[ID] => 201956
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-25 08:56:19
[post_date_gmt] => 2019-12-25 07:56:19
[post_title] => En kvart million kroner samlet inn etter Stålsett-saken
[post_excerpt] => Innsamlingen som opprinnelig skulle dekke tidligere biskop Gunnar Stålsetts bot på 10.000 kroner, har fått inn over 270.000 kroner.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => en-kvart-million-kroner-samlet-inn-etter-stalsett-saken
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-25 08:56:58
[post_modified_gmt] => 2019-12-25 07:56:58
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201956&preview=true&preview_id=201956
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Beløpet kommer fra nærmere 1.500 givere, skriver Aftenposten.
Initiativtakeren til innsamlingen , Silje Haavet Golden, opplyste opprinnelig at alt over 10.000 kroner går som julegave til Lula Tekle, den eritreiske kvinnen som arbeidet for Stålsett.
Den tidligere Oslo-biskopen ble torsdag i forrige uke dømt til fengsel i 45 dager med en prøvetid på to år for å ha ansatt en ureturnerbar asylsøker, men siden dommen ble betinget, slipper han å sone.
Saken i Oslo tingrett gikk som en tilståelsessak. Stålsett er dømt for brudd på punktet i utlendingsloven som omfatter bruk av en utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven.
– Så lenge denne bestemmelsen står i loven, vil den produsere nye tilfeller av tapere, av mennesker som må leve i limbo – uten hus, uten arbeid, uten utdanning, uten helse. Det har denne saken dreiet seg om, og jeg opplever at vi kommer styrket ut av denne prosessen, sa Stålsett etter å ha fått dommen torsdag.
På spørsmål fra NTB om han ville ha gjort det samme igjen, svarte den tidligere biskopen slik:
– Absolutt!
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => – Plikten til å hjelpe et medmenneske i nød var viktigere for meg enn lydigheten mot en uklar rettsordning, sier tidligere biskop Gunnar Stålsett.
[photographer] => Array
(
[0] => Rasmus Kongsøre/Norad
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201956 paywall=false title=En kvart million kroner samlet inn etter Stålsett-saken\nstdClass Object
(
[ID] => 201670
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-21 11:30:51
[post_date_gmt] => 2019-12-21 10:30:51
[post_title] => Eks-advokat dømt til ti års fengsel
[post_excerpt] => Den tidligere advokaten Amir Mirmotahari er dømt til ti års fengsel for å ha inngått avtaler om å utføre bortføring og drap.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => den-tidligere-advokaten-amir-mirmotahari-er-domt-til-ti-ars-fengsel
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-20 14:00:15
[post_modified_gmt] => 2019-12-20 13:00:15
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201670&preview=true&preview_id=201670
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Han får også inndratt nær 750.000 kroner. Dommen mot den tidligere advokaten falt fredag formiddag.
Ifølge tiltalen inngikk Mirmotahari i 2015 en avtale med en torpedo om å kidnappe et kvinnelig offer i en voldtektssak. Kvinnen skulle forklare seg i en straffesak der den voldtektstiltalte var en klient av Mirmotahari.
Retten fikk blant annet høre et opptak der Mirmotahari og torpedoen, ifølge aktor, diskuterer bortføring og neddoping av voldtektsofferet.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Tingrettsracer: asyladvokaten Arild Humlen har vunnet 10 av 14 saker mot UNE de siste to årene.
[photographer] => Array
(
[0] => Wikimedia Commons
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201670 paywall=false title=Eks-advokat dømt til ti års fengsel\nstdClass Object
(
[ID] => 202154
[post_author] => 1116
[post_date] => 2020-01-01 17:44:22
[post_date_gmt] => 2020-01-01 16:44:22
[post_title] => Dobbelt statsborgerskap tillatt fra 2020
[post_excerpt] => Fra 1. januar 2020 kan nordmenn bli statsborgere i et annet land uten å miste sitt norske statsborgerskap.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => dobbelt-statsborgerskap-tillatt-fra-idag
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2020-01-03 05:26:16
[post_modified_gmt] => 2020-01-03 04:26:16
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=202154&preview=true&preview_id=202154
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Når vi åpner for dobbelt statsborgerskap sørger vi for at norsk lov følger utviklingen i en mer globalisert verden, der stadig flere har tilknytning til mer enn ett land, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i fjor.
I 2017 vedtok Stortinget regjeringens forslag om å åpne for dobbelt statsborgerskap. I statsråd 1. november 2018 ble det vedtatt at endringene i statsborgerloven trer i kraft fra 1. januar 2020.
Endringen gjør at nordmenn kan beholde det norske statsborgerskapet sitt, selv om de blir statsborgere i et annet land. Det samme vil gjelde utenlandske statsborgere som fyller vilkårene for å få et norsk statsborgerskap.
Utlendingsdirektoratet (UDI) skal behandle søknadene om norsk statsborgerskap fra utenlandske statsborgere og tidligere norske borgere.
[author] => Majoran Vivekananthan
[thumbnail] => 
[caption] => Integreringsminister Jan Tore Sanner varsler om nye strategier om hvordan nyankomne flyktninger skal bosettes.
[photographer] => Array
(
[0] => Kjetil Ree, wikimedia commons
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=202154 paywall=false title=Dobbelt statsborgerskap tillatt fra 2020\nstdClass Object
(
[ID] => 201068
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-13 07:27:40
[post_date_gmt] => 2019-12-13 06:27:40
[post_title] => Asylsøkere tapte ankesak om beviskrav ved fastsettelse av alder
[post_excerpt] => Fem afghanske asylsøkere har tapt ankesaken i Høyesterett, som legger beviskravet til fastsettelse av alder på laveste nivå.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => asylsokere-tapte-ankesak-om-beviskrav-ved-fastsettelse-av-alder
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-13 05:30:12
[post_modified_gmt] => 2019-12-13 04:30:12
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201068&preview=true&preview_id=201068
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Høyesterettsdommen som falt torsdag, avklarer at det alminnelige beviskravet om sannsynlighetsovervekt, skal legges til grunn i slike saker.
De fem guttene fra Afghanistan søkte asyl i Norge mellom 26. juli og 1. oktober 2015. Alle fem oppga at de var 15 til 16 år gamle. Etter nærmere vurderinger, inkludert medisinske aldersundersøkelser, ble søknadene avslått av Utlendingsdirektoratet (UDI).
Klager til Utlendingsnemnda (UNE) førte ikke fram. Både UDI og UNE vurderte de fem til å være eldre enn 18 år.
Afghanerne fikk rettslig hjelp fra Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) til saken, som ble anket til lagmannsretten, der staten ved UNE fikk medhold i april.
NOAS anket videre til Høyesterett, som nå har slått fast at det alminnelige beviskravet om sannsynlighetsovervekt skal gjelde. Retten mente det ikke var grunnlag for et dempet beviskrav, heller ikke når vurderingen skjedde i et barnesensitivt perspektiv.
Høyesterett la vekt på at det er tale om et gjennomregulert rettsområde som har vært gjenstand for vanskelige politiske avveininger, og hvor det relativt nylig er gitt bestemmelser som innebærer økt beskyttelse for enslige mindreårige asylsøkere.
Lovgivers klare forutsetning har vært at det skal benyttes et alminnelig beviskrav som følge av den betydelige risikoen for misbruk av reglene.
En av de fem afghanerne har senere konvertert til kristendommen, og har fått oppholdstillatelse i Norge på det grunnlaget.
To av dem ble uttransportert til Afghanistan, men har ifølge høyesterettsdommen senere forlatt landet. De to siste oppholder seg på ukjent sted i Europa.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Utlendingsnemda (UNE) overprøvde i mai et vedtak fra Høyesterett i Farida-saken, og den 12 årige jenta og hennes familie får ikke komme tilbake til Norge fra Afghanistan. Nå går familiens støttespillere til ny stevning.
[photographer] => Array
(
[0] => Joe Gratz
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201068 paywall=false title=Asylsøkere tapte ankesak om beviskrav ved fastsettelse av alder\nstdClass Object
(
[ID] => 201715
[post_author] => 1020
[post_date] => 2019-12-26 12:40:58
[post_date_gmt] => 2019-12-26 11:40:58
[post_title] => Byggmester Gamal
[post_excerpt] => Å ha dårlig råd spiser deg opp innvendig, sier mangfoldsbyråd Omar Samy Gamal. – Vi klarer ikke å løse utfordringene med integrering før vi har sikret folk et trygt sted å bo.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => byggmester-gamal
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-22 12:42:19
[post_modified_gmt] => 2019-12-22 11:42:19
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201715
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Omar Samy Gamal (SV) er Oslos nye byråd for arbeid, sosiale tjenester og mangfold. Han er født i Tromsø i 1992. Faren innvandret fra Egypt til Tromsø i 1987, moren kom noen år senere.
Den nye mangfoldsbyråden møter oss på sitt kontor like ved Rådhuset. Vi slår oss ned i sofaen mens han haster ut for å hente kaffe. Straks er han tilbake og setter seg smilende for å la seg intervjue. Ikke i dress, slik vi har sett han ved formelle anledninger tidligere. Han ser litt sliten ut, det har vært mange uker med lange dager i ny jobb. Fotballen er lagt på hylla inntil videre.
Klassereisen
Da Omar var ett år flyttet den lille familien til Oslo. Snart hadde han to brødre og for ni år siden kom lillesøsteren til verden. Oppveksten var preget av at foreldrene slet med å få endende til å møtes. I Egypt jobbet faren som geografilærer, moren som teknisk tegner. I Norge fikk de ingen jobb som tilsvarte deres kompetanse. Deres "klassereise" falt mange trinn nedover stigen. Gamals har gått oppover fra en oppvekst med dårlig råd til å inneha en maktposisjon i Oslo. Foreldrene "gikk på nav" og de tok de jobbene de kunne få. – Mamma og pappa var fortvilte i de periodene de var avhengige av Nav for å klare seg i hverdagen. De som ser ned på "navere" har ikke begrep om hvor tøft livet kan være, sier Gamal.Vaskejobb som tolvåring
Foreldrene drev noen år et spisested i Fredrikstad. Da hjalp Omar og etter hvert også de yngre brødrene til med å vaske. – Jeg begynte så smått med å hjelpe til da jeg var tolv. Jeg husker jeg var stolt over å kunne bidra i familiebedriften, sier Gamal. Stoltheten gikk over til misnøye da han begynte på videregående. Gamal hatet å måtte jobbe mens kameratene var ute og hadde det gøy. Men at eldstesønnen vasket lokalene etter skoletid avgjorde mange ganger om familieøkonomien gikk i pluss eller minus. – I dag er jeg glad for at vi stilte opp for hverandre. Foreldrene mine har takket meg og brødrene mine. Stemningen var spent hver kveld når de talte opp kassa – hadde de solgt nok? Ville de klare å betale neste måneds husleie, hva med klær til barna?– Pengemangel spiser deg opp innvendig
– Å ha dårlig råd er ekstremt slitsomt. Ikke å vite om du tjener nok penger, spiser deg opp innvendig, sier han. Det unge ansiktet er med ett alvorlig. – Det har vært et enormt stress for foreldrene mine å forsørge familien på en usikker inntekt. Hele tiden å engste seg for neste måned, kanskje det dukker opp uforutsette utgifter, kanskje Piccolo gikk dårlig? Du kan ikke slappe av, du får ikke fred hvis du har økonomiske bekymringer. Det er noe som kverner inne i deg hele tiden, som gir deg dårlig nattesøvn, uro i magen, vondt i hodet. Du blir irritabel også fordi du hele tiden er redd. Jeg vet det, jeg har vært der selv. Dette må vi ha med oss som kommune når vi skal bistå folk.Urettferdig kritikk
Foreldrene hans jobbet lange dager. Til tider hadde foreldrene lite tid til å følge opp barna på fritidsaktiviteter, eller være med på foreldremøter på skolen. – Det skorter ikke på viljen, de hadde ikke mulighet, sier Gamal. Han mener det er helt misfortstått å hevde at innvandrere som ikke følger opp barna sine, ikke bryr seg om dem. – Folk bryr seg om barna sine! [caption id="attachment_201729" align="alignleft" width="195"]
– De som ser ned på "navere" har ikke begrep om hvor tøft livet kan være. Foto: Maru Sanchez.[/caption]
Familiens økonomiske situasjon preget barna på mange måter. Å spørre om penger hjemme, var noe de bare ikke gjorde.
– Jeg lærte tidlig at jeg måtte selge egne ting for å få råd til nye. Jeg ble etter hvert ganske flink til å forhandle. Gamal smiler.
Rasisme i klasseværelset
Flink til å snakke for seg har Omar Samy Gamal alltid vært. På barneskolen satt han i Elevrådet. Etter å ha studert for å bli ingeniør, jobbet han i to år som leder for NITO Studentene. Før han tiltrådte som mangfoldsbyråd var han vikarlærer ved Kuben videregående skole hvor han underviste byggfagelevene i matte og naturfag. Kuben var nylig nominert til OXLO-prisen 2019 for sitt mangfolds- og integreringsarbeid. – Lærerutdanningen bør ha innslag av hvordan man skal håndtere rasisme, sier Gamal. Selv mener han læreren bør ta det opp med elevene der og da, ikke sende beskjed videre opp i systemet og gjøre "en stor greie" ut av det. – Snakk med eleven som viser rasistiske holdninger og den som blir utsatt for rasismen. Gjør det med en gang. Ikke la rasismen få spire. Vær heller en trygg og god voksenperson. Det er ikke alltid lett, men det er viktig.Redd noe skal tilstøte moren
Som mangfoldsbyråd vil han kjempe mot rasisme. – Vi skal kartlegge rasismen i byen vår og finne ut hva slags verktøy vi kan bruke. Gamal har opplevd hverdagsrasisme i klasserommet som barn og senere som voksen. – Jeg gjorde en test med kjæresten min da vi flyttet inn i ny leilighet. Jeg spurte henne om hun trodde noen ville hilse på meg når vi møtte dem i oppgangen under flyttingen. Hun hadde feil, og jeg hadde rett. Mangfoldsbyråden har ikke opplevd noen alvorlige hendelser knyttet til rasisme. Men hans mor som går med hijab har det. – Jeg er hele tiden veldig redd for at hun skal bli utsatt for det igjen, sier han. I et avisinnlegg bruker han ordet "dritredd".Strukturell diskriminering
Byråden vil også se på hva som kan gjøres mot strukturell diskriminering – Vi skal finne ut hva det er i vårt system som gjør at minoriteter kommer dårligere ut enn andre, på for eksempel jobbmarkedet og andre arenaer. Diskrimineringen behøver ikke være tilsiktet. Det kan være fordommer og mangel på kunnskap, og samfunnsstrukturer som diskriminerer. Et tydelig eksempel er at kvinner I Norge rutinemessig blir innkalt til mammografi når de har fylt 50. Men somaliske kvinner rammes tidligere av brystkreft enn norske og ved fylte 50 kan det være for sent for denne gruppen. Disse strukturene eksisterer også på jobbmarkedet, boligmarkedet og i samfunnslivet ellers.Nordmenn er også en del av mangfoldet
Mangfoldsbyråden understreker at han ikke er byråd bare for etniske minoriteter. – Det finnes mange minoriteter innad i det norske samfunnet også! Oslo skal være en by for alle, uansett hvor du kommer fra, hva du tror på, hvor mye penger du har, om du er funksjonshemmet, om du elsker gutter eller jenter eller begge deler. Utenforskap er farlig Ibsens «Byggmester Solness» ville bygge hus som skulle gi lykke til menneskene. Gamal vil være med på å skape en varm hovedstad: – Vi trenger at folk tar vare på hverandre, at vi ønsker hverandre velkommen inn i fellesskapet. Og ikke få dette til å låte klissete, for jeg mener det virkelig: –Bare det å smile til hverandre på gaten, vise at vi bry oss om hverandre – det er utrolig viktig! Vi må vise hverandre at vi alle er en del av et stort fellesskap og at vi trenger alle. Vi må la folk få lov til å bidra. Utenforskap kan skape et farlig samfunn.Jobb og bolig viktigst
Gamal er et følelsesmenneske. Men den tidligere læreren for byggfagklassen er også en praktiker. Han mener to ting må være på plass før man i det hele tatt kan snakke om integrering: – Folk må ha et trygt sted å bo og de må ha arbeid. Det er det aller viktigste. Mangel på jobb og bolig skaper et økonomisk stress og et psykisk stress. Vi klarer ikke å løse utfordringene med integrering uten at vi har sikret at folk har et trygt sted å bo og en jobb å gå til, sier han. Omar Samy Gamal hadde mange odds mot seg i oppveksten – familien flyttet ofte, de var fattige, foreldrene kom fra en annen kultur og i en periode ble han mobbet på skolen. Hva gjorde at du klarte deg så bra? – Foreldrene mine var ikke rike, men de var fine mennesker! Jeg hadde gode, trygge voksenpersoner rundt meg. Det betyr mye at man føler at noen bryr seg om deg, at noen lytter til problemene dine og at du vet de er til å stole på. Det behøver ikke være foreldrene dine, det kan være læreren, fotballtreneren eller en annen voksen. Jeg har vært heldig, konkluderer Gamal. Intervjuet er over. Fotografen og jeg får hver vår klem før vi går. [author] => Eva Alnes Holte [thumbnail] =>
[caption] => Mangfoldsbyråd vil gjøre Oslo varmere. Talene hans avsluttes gjerne med denne appellen: – Hold hodet kaldt, hjertet varmt, kjærlighet overalt!
[photographer] => Array
(
[0] => Maru Sanchez
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201715 paywall=false title=Byggmester Gamal\nstdClass Object
(
[ID] => 201219
[post_author] => 1105
[post_date] => 2019-12-16 14:21:00
[post_date_gmt] => 2019-12-16 13:21:00
[post_title] => Benjaminprisen tildelt Alvimhaugen barneskole
[post_excerpt] => Alvimhaugen barneskole i Sarpsborg vinner Benjaminprisen 2019 for sitt helhetlige og langsiktige arbeid mot rasisme og diskriminering.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => benjaminprisen-tildelt-alvimhaugen-barneskole
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-17 12:08:51
[post_modified_gmt] => 2019-12-17 11:08:51
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201219&preview=true&preview_id=201219
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Skolen får prisen for sitt helhetlige og langsiktige arbeid der tidlig innsats og involvering av alle skolens ansatte samt elever, familie og nærmiljøet preger arbeidet.
– Vinneren Alvimhaugen barneskole har arbeidet jevnt og systematisk i mange år, og mange skoler kan ha noe å lære og bli inspirert av derfra, sier juryleder Guri Hjeltnes, ifølge en pressemelding fra HL-senteret.
Ikke berøringsangst med rasisme
Alvimhaugen barneskole har god oversikt over hvordan elevene har det både på skolen og hjemme, og er en inkluderende møteplass i lokalmiljøet. Skolen får honnør for sin elevinvolvering, blant annet gjennom et aktivt elevråd og ved å spesifikt ta opp rasisme i elevsamtaler. Juryen bemerker at hele lokalsamfunnet påvirkes av skolens arbeid gjennom dette prosjektet. Gjennom sin satsning på Nærmiljøhuset skaper skolen tilhørighet både for elever og deres foresatte. Alle aktiviteter er gratis og har som mål å forebygge rasisme, radikalisering og diskriminering.Får skryt fra Sanner
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner er glad for at Benjaminprisen går til en skole hvor både elever og ansatte har lagt ned et stort og viktig arbeid for å kjempe mot slike tendenser. – Skal vi lykkes med å skape en god, inkluderende skole med både læring og trivsel, må vi arbeide systematisk og forebyggende mot de holdningene som lå bak drapet på Benjamin Hermansen i 2001. Jeg gratulerer Alvimhaugen barneskole i Sarpsborg med denne hedersprisen, sier Sanner.Rørt til tårer
Nina Johannessen Tørholen, rektor ved Alvimhaugen barneskole, ble rørt til tårer over nyheten. – Å bli tildelt denne prisen er en stor og viktig anerkjennelse av det arbeidet skolens medarbeidere gjør hver dag, og som er godt innarbeidet på skolen vår gjennom mange år. At det systematiske arbeidet vårt med inkludering og fellesskap, fokus på likeverd, respekt for medmennesker og fokus på forebyggende arbeid mot diskriminering, rasisme og radikalisering blir verdsatt og skolen blir tildelt en slik pris, er veldig stort! sier hun. Også May Synnøve Kjønnås, som har vært ansatt på skolen i snart 23 år, ble så glad at tårene kom. Hun er teamleder i SFO og administrasjonen, stedfortredende rektor, RØRE-ambassadør, skolefrokostansvarlig, kontaktperson for nærmiljøhuset og har vært med på utviklingen av skolens identitet. – Dette er en stor anerkjennelse. Tankene går tilbake til skolens første rektor og grunnlegger, hans verdigrunnlag, som vi fortsatt jobber med. Den flerkulturelle elevgruppa vår lærer mye av hverandre, de har en høy trivsel og stor utvikling. Arbeidet vårt handler også om å slippe inn og slippe til, vi har en rød tråd i alle aktiviteter og alt vi arbeider med. Tanken er ett barn hele dagen. Jeg er så heldig som har fått være med på hele denne reisen, sier Kjønnås. – Helt fantastisk! Vi er veldig, veldig heldige. Det er en seriøs sak dette dreier seg om. Fantastisk at vår skole vant, sier Isabella Visco Rosenkilde, elev i 7. klasse og leder i elevrådet.En pris med ettermæle
Benjaminprisen gis hvert år ut til en barne-, ungdoms- eller videregående skole som utmerker seg for sitt arbeid mot rasisme og diskriminering. Prisen deles ut til minne om 15 år gamle Benjamin Hermansen, som ble drept av selverklærte nynazister på Holmlia i Oslo i 2001.
I år er første gang prisen deles ut uten at Benjamins mor Marit er med i juryen. Hun døde tidligere i år.
– Marit Hermansen uttrykte før hun døde sist vår stor stolthet over hva som er oppnådd i skolen i arbeidet mot rasisme. Det er vemodig å arbeide videre uten henne og også et stort ansvar for alle som er opptatt av innsatsen mot rasisme og diskriminering, sier Hjeltnes. [author] => Redaksjonen [thumbnail] =>
[caption] => Benjaminprisen deles hvert år ut til en barne-, ungdoms- eller videregående skole som utmerker seg for sitt arbeid mot rasisme og diskriminering. I år har prisen gått til Alvimhaugen barneskole i Sarpsborg.
[photographer] => Array
(
[0] => Alvimhaugen barneskole
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201219 paywall=false title=Benjaminprisen tildelt Alvimhaugen barneskole\nstdClass Object
(
[ID] => 201513
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-19 07:19:05
[post_date_gmt] => 2019-12-19 06:19:05
[post_title] => Arbeiderpartiet vil fjerne kontantstøtten
[post_excerpt] => Kontantstøtten er dårlig likestillingspolitikk, sier leder Anette Trettebergstuen i Aps kvinnenettverk. Hun vil fjerne hele ordningen.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => arbeiderpartiet-vil-fjerne-kontantstotten
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-19 07:19:05
[post_modified_gmt] => 2019-12-19 06:19:05
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201513&preview=true&preview_id=201513
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I 2017 økte regjeringen kontantstøtten fra 6.000 til 7.500 kroner i måneden etter press fra KrF. I Nav er erfaringene at kontantstøtten fungerer som en ventestønad for dem som står i kø for barnehageplass. Et unntak er personer med minoritetsbakgrunn som oftere blir stående i ordningen hele stønadsperioden.
Ap vil fjerne hele kontantstøtten og erstatte den med en ventestøtte til foreldre får barnehageplass, skriver Dagsavisen. De mener hele ordningen har konsekvenser for likestillingen.
– Vi kan ikke ha det sånn at nyankomne med lav formell kompetanse skal oppleve at det lønner seg å være hjemme framfor å jobbe, mener Trettebergstuen.
Hun sier partiet vil ha flere og billigere barnehageplasser slik at flere kan komme ut i arbeid og bidra til velferdsstaten.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Wikipedia
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201513 paywall=false title=Arbeiderpartiet vil fjerne kontantstøtten\nstdClass Object
(
[ID] => 201301
[post_author] => 626
[post_date] => 2019-12-18 07:55:00
[post_date_gmt] => 2019-12-18 06:55:00
[post_title] => 95 KrF-medlemmer med asyl-opprop mot Ropstad
[post_excerpt] => – Ledelsen er mer opptatt av homoterapi enn ureturnerbare asylsøkere, går det frem i et kritisk opprop fra partiets grasrot.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => 95-krf-medlemmer-med-asyl-opprop-mot-ropstad
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-17 15:55:47
[post_modified_gmt] => 2019-12-17 14:55:47
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201301
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => 95 KrF-medlemmer har undertegnet et kritisk opprop, sendt til partileder Kjell Ingolf Ropstad, melder frifagbevegelse.no.
KrF-ledelsens utydelighet i kampen for å gi ureturnerbare asylsøkere rett til å arbeide vil gå på partiets eksistensberettigelse løs, hevdes det i oppropet.
– Vi reagerer på at KrF ikke tok en dissens på denne saken i regjeringen. Det viser at denne saken for ledelsen ikke er viktig nok. Vi må velge våre saker. Når man tok dissens i spørsmålet om homoterapi, burde man gjort det også i denne saken. At man ikke gjør det, viser at ledelsen ikke mener saken er viktig nok, sier Oluf Maurud, fylkesleder i Innlandet KrF, til FriFagbevegelse.
Frykter utmeldinger
Ifølge Vårt Land skal flere av dem som har signert oppropet frykte utmeldinger på grunn av det som hevdes å være utydelighet fra partiet i saken om å gi ureturnerbare asylsøkere rett til å arbeide.
«KrFs ledelse velger dessuten å ta dissens om homoterapi, men ikke i den saken trolig hele partiet står bak. For KrFs ledelse er altså den ene saken viktigere enn den andre», hevdes det blant annet i oppropet.
[author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Krf-leder Kjell Ingolf Ropstad har fått tilsendt et kritisk opprop fra 95 partimedlemmer, som mener partiledelsen er mer opptatt av homoterapi enn ureturnerbare asylsøkere.
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201301 paywall=false title=95 KrF-medlemmer med asyl-opprop mot Ropstad\nstdClass Object
(
[ID] => 202120
[post_author] => 1105
[post_date] => 2019-12-29 05:08:46
[post_date_gmt] => 2019-12-29 04:08:46
[post_title] => 61 prosent mener den politiske debatten har blitt mer polariserende og splittende
[post_excerpt] => Seks av ti nordmenn mener den politiske debatten har blitt mer polariserende, i følge en fersk undersøkelse Norstat har gjennomført for ABC Nyheter.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => 61-prosent-mener-den-politiske-debatten-har-blitt-mer-polariserende-og-splittende
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-29 05:08:46
[post_modified_gmt] => 2019-12-29 04:08:46
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=202120
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Norstat har stilt 1012 personer spørsmålet «Synes du den politiske debatten har blitt mer eller mindre polarisert og splittende i løpet av de siste årene?»
61 prosent av respondentene mener politiske debatten har blitt mer polariserende og splittende de siste årene. 20 prosent mener det er det samme som før, mens 3 prosent mener debatten har blitt mindre polariserende og splittende. 16 prosent svarte «vet ikke».
– Når vi studerer velgernes holdninger ser vi noen tegn til økt polarisering de siste 10-20 årene, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning til ABC Nyheter.
Han tror det har blitt mer polarisert langs temaer som klimaendringer og innvandring. Men viser til at det har vært splittende debatter også tidligere, som under EU-debatten i 1994.
Over 70 prosent av de som har studert fire år eller mer på universitets- og høyskolenivå mener ordskiftet har blitt mer polariserende. For de som kun har fullført videregående eller grunnskole er tallet såvidt over 50 prosent.
– Jeg vil gjette at de som har høyere utdanning kanskje er de som ser mest negativt på polarisering, som ser på det som en uheldig utvikling, sier Johannes Bergh.
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] => 
[caption] => Frp-nestleder Sylvi Listhaug vil at flyktninger skal få botrening i introduksjonsmottakene. De skal blant annet få opplæring i hvordan man bruker fasilitetene som norske husholdninger inneholder.
[photographer] => Array
(
[0] => Claudio Castello
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=202120 paywall=false title=61 prosent mener den politiske debatten har blitt mer polariserende og splittend\nstdClass Object
(
[ID] => 201703
[post_author] => 1247
[post_date] => 2019-12-20 16:03:25
[post_date_gmt] => 2019-12-20 15:03:25
[post_title] => 27 personer omfattes av regjeringens asylamnesti
[post_excerpt] => Utlendingsdirektoratet anslår overfor Dagbladet at regjeringens amnesti for asylsøkere som har vært lenge i Norge gjelder 27 personer. Men anslaget er usikkert.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => 27-personer-omfattes-av-regjeringens-asylamnesti
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-20 16:03:25
[post_modified_gmt] => 2019-12-20 15:03:25
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201703&preview=true&preview_id=201703
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => De fire regjeringspartiene har blitt enige om en avtale for asylsøkere som har vært lenge i Norge, og som ikke kan dra tilbake til sitt hjemland. Amnestiet omfatter personer som har vært i Norge over 16 år, og der alder pluss oppholdstid i løpet av 2021 tilsvarer 65 år.
Ifølge Dagbladet gjelder dette konkret 27 personer.
– Dette er utreisepliktige personer som bor i mottak, og utreisepliktige med en registrert privat bostedsadresse. Antallet i sistnevnte kategori er usikkert siden vi ikke vet om de befinner seg i Norge, selv om de er registrert med adresse i Folkeregisteret, sier senior presserådgiver John Olav Kroken i Utlendingsdirektoratet.
Ifølge tallene fra UDI – som naturlig nok ikke omfatter dem som måtte leve i skjul – er det mer enn 20 år siden tre av de 27 søkte asyl. For ni personer har det gått mellom 18 og 20 år, skriver avisen.
For at avtalen kan tre i kraft må regjeringen sende på høring et forslag om endring av en forskrift til utlendingsloven. Det kan dermed ta flere måneder før avtalen trer i kraft.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Krf-leder Kjell Ingolf Ropstad har fått tilsendt et kritisk opprop fra 95 partimedlemmer, som mener partiledelsen er mer opptatt av homoterapi enn ureturnerbare asylsøkere.
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201703 paywall=false title=27 personer omfattes av regjeringens asylamnesti\nstdClass Object
(
[ID] => 202115
[post_author] => 1116
[post_date] => 2019-12-30 08:28:17
[post_date_gmt] => 2019-12-30 07:28:17
[post_title] => «Det vi trenger i 2020, er mer samling og mindre splittelse»
[post_excerpt] => Prominente personer i det flerkulturelle feltet lanserer et opprop for «samling». – Det er på tide å samles nå, sier de.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => det-vi-trenger-i-2020-er-mer-samling-og-mindre-splittelse
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-29 04:59:01
[post_modified_gmt] => 2019-12-29 03:59:01
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=202115
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Nei, muslimer er ingen smittekilde. Og nei, kritikken av skolebøker er ikke sensur. Vi bør samles fremfor å splittes. Det er nok nå. Vi trenger ikke flere falske nyheter om muslimer som ødelegger julen i Seljord. Vi behøver ikke politikere og nettkrigere som igjen hiver seg på usanne saker om minoriteter for å sikre seg flere «likes». Det vi trenger i 2020, er snarere mer samling og mindre splittelse. Derfor dette oppropet, står det i et opprop som er publisert på maddam.no.
Oppropet er signert av Hasti Hamidi, Umar Ashraf, Guro Sibeko, Lene Auestad, Luca Dalen Espseth, Axel Fjeld, Fakhra Salimi, Thomas Hylland Eriksen, Sofia Rana, Pia Maria Roll, Sonia Muñoz Llort, Elisabeth Stubberud, Sandra Fylkesnes, Linn W. Firdaous Nikkerud, Waad Althib Awad Alrady, Priyangika Samanthie, Stina Ihle Amankwah og Begard Reza.
– I tiåret vi har lagt bak oss har vi hatt flere gode forbilder og bevegelser. La oss ta disse med oss inn i det neste. La oss fortsette å gi plass til de Skamløse som bidrar til å nyansere utfordringer, snarere enn å «etnifisere» dem. La oss ta med oss bevisstgjøringen #Metoo har gitt oss og legge fra oss frykten for at likestillingen har gått for langt. La oss ta med oss det tydelige budskapet vi hadde etter 22. juli, mer kjærlighet!, og begrave hatet fra terroristens manifest. La oss lytte til ungdommene og ikke peke dem ut som kriminelle. La oss ikke normalisere hatretorikk og rasisme – troll sprekker ikke i sola, de formerer seg. La oss løfte frem organisasjoner med mål om et inkluderende Norge: fritt for rasisme, islamofobi, antisemittisme, transfobi og homofobi, heter det i oppropet.
I oppropet nevnes det to nyttårsønsker for 2020:
Det første er ønske om færre usanne framstillinger av idealisters arbeid. Her blir debatten rundt Sitronlimonaden oppsummert, og avsluttes slik: "Istedenfor å fortsette en kulturkrig i mediene på uriktige premisser, foreslår vi at Norsk PEN tar initiativ til et forsoningsmøte med Adampour."
Det andre nyttårsønske er ønske om færre usanne framstillinger og anklager mot landets 200.000 muslimer. Her oppsummeres Utrop-debatten om muslimer som smittekilde for antisemittisme.
– Minoriteter blir gang på gang satt opp mot hverandre av sentrale aktører med god hjelp av norske nettaviser. I det seneste settes en minoritet opp mot majoriteten og anklages for å ødelegge den kristne julen. Slik polariserende retorikk, basert på uriktig faktagrunnlag og fremmet i norske nettaviser, vil ikke minske antisemittisme, muslimhat eller rasisme. Snarere vil promotering av slik retorikk være med på å øke motsetningene i Norge, heter det i oppropet.
Oppropet avsluttes slik:
– Vi foreslår at Holocaustsenteret som er «opprettet for å ivareta minoriteter» nå dementerer at norske muslimer er Norges største antisemittiske «smittekilde», slik flere norske medier ukritisk påstår. Vi foreslår også at Aftenposten gjør det tydelig at de tar avstand til deres videreføring av beskrivelsen av muslimer som «smittekilde».
[author] => Majoran Vivekananthan
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Utrop
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=202115 paywall=false title=«Det vi trenger i 2020, er mer samling og mindre splittelse»\nstdClass Object
(
[ID] => 201779
[post_author] => 1020
[post_date] => 2019-12-22 06:52:53
[post_date_gmt] => 2019-12-22 05:52:53
[post_title] => – Vi spiser smalahove i Iran også!
[post_excerpt] => Meningene er delte om smalahove – noen synes det er en deilig delikatesse, andre kan styre sin begeistring. Soroush Naseri er ikke i tvil om hva han synes om å spise sauehode.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => vi-spiser-smalahove-i-iran-ogsa
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-22 09:34:22
[post_modified_gmt] => 2019-12-22 08:34:22
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201779
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Smalahove er en en matrett av svidd, røkt og kokt saue- eller lammehode. Hodene kan også tørkes før ferdig tilberedning. Retten har lange tradisjoner på Vestlandet, særlig på Voss. I gamle dager oppstod retten fordi man ønsket å utnytte all mat på dyra. Smalahove var noe man gjerne spiste til hverdags.
Sauehode i Midtøsten
I dag spiser man smalahove som festmat, som regel med poteter og kålrabistappe til. – Vi spiser smalahove i Midtøsten også, sier Soroush Naseri. – Selv om retten tilberedes annerledes enn i Norge, er det forsåvidt omtrent den samme smaken. Vi pleier å ha det som en slags kraftig suppe med brød til. Sauehodet kokes i tolv timer sammen med grønnsaker og mange forskjellige krydderslag. I Iran kaller vi det for kala pacha – kala for hode og pacha for bein. Både hode og bein puttes i gryta. Smalahove blir sett på som noe veldig sunt i Midtøsten.Smalahove og pinnekjøtt
Soroush Naseri skal feire jul hjemme i Stavanger. Det har han gjort siden han ble født for 21 år siden. – Jul er den tiden på året der alle nordmenn kan sitte sammen og prate uten å tenke så mye på jobb. Jul er familiekos! sier han. Han skal spise smalahove og pinnekjøtt i jula. –Hva synes du om å spise smalahove? –Jeg elsker det! [author] => Eva Alnes Holte [thumbnail] =>
[caption] => Sauehode spises i flere land, også i Midtøsten. Men er det godt?
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201779 paywall=false title=– Vi spiser smalahove i Iran også!\nstdClass Object
(
[ID] => 202861
[post_author] => 3357
[post_date] => 2020-01-09 06:00:33
[post_date_gmt] => 2020-01-09 05:00:33
[post_title] => Fascismen kan vokse i Europa
[post_excerpt] => Når ikke annet evner å samle oss, frister den fascistiske drømmen om en glemt nasjonalistisk identitet. Kan det mangfoldige Europa utgjøre et bedre alternativ?
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => med-mangfoldet-som-identitet
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2020-01-09 06:12:53
[post_modified_gmt] => 2020-01-09 05:12:53
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=202861
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => «Hver tidsalder har sin egen fascisme», skrev den italienske forfatteren Primo Levi i 1974. Selv om det er over 70 år siden Hitler og Mussolini ble beseiret, finner vi stadig voksende autoritære krefter som tilsynelatende nekter å bukke under for liberale verdier. Og det er ikke minoritetene jeg snakker om.
Fascisme – i fravær av bedre løsninger
Partier som Vox i Spania har nå 52 seter i det nasjonale parlamentet og Sverigedemokratene er nå Sveriges største politiske parti. I september ble plakater som nedsettende kalte jøder for parasitter klistret opp over hele Warsawa, og i forrige måned vant Polen sitt ledende ultranasjonalistiske parti Prawo i Sprawiedliwość sitt andre valg. Til tross for at terrorisme globalt har gått ned, så kan The Global Terrorism Index rapportere at høyreekstremistisk terrorisme har økt med 320% de siste fem årene. Fascistene er tilbake, og det er all grunn til bekymring. Tross håp og økt standardisering av demokrati som den gitte styreformen verden over, har liberalismen tydelig ikke klart å motvirke totalitære ideologier som fascisme effektivt. Fascismen vil fortsette å vokse med mindre vi som tror på et liberalt menneskeverd og på mangfold klarer å forandre de grunnleggende strukturelle problemene som stadig puster nytt liv inn i hatefulle ideologier. Fascismen tar fatt i to store problemer som liberale tilsynelatende enda ikke har noe gangbart alternativ til. For autoritære har rett når de sier at EU mangler essensielle demokratiske strukturer, og at de fleste vesentlige avgjørelser ikke blir tatt av borgere, men av jurister og byråkrater bak lukkede dører. De har også rett i at vi fremdeles er for splittet. Vi mangler fremdeles en overstyrende felles identitet som kan samle oss alle, og som kan motvirke framveksten av en ondskap verden aldri burde se igjen.Norge merker Europas demokratiske underskudd
Det moderne europeiske demokratiet har to enorme problemer som fascismen foreløpig har den enkleste løsningen på. Inntil vi kommer med bedre løsninger, vil velgere flokke til totalitære skikkelser i hopetall. Drivkraften bak slike idelogiers vekst er EU sitt demokratiske underskudd og en myte om felles identitet som kan samle nasjonalister. For det første, EU har et demokratiske underskudd. Fascisme appellerer til en stor mengde med potensielle velgere og etterfølgere grunnet ideologiens avvisning av tradisjonelle partier og politiske strukturer. Jo dårligere en mener det etablerte systemet er, jo mer appellerende er fascismen. Det er derfor svært problematisk når totalitære kritikere har helt rett i at EU ikke er demokratisk nok. For unionen lider av et tungt demokratisk underskudd. EU har langt større utøvende makt enn sine medlemmer, og den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen har utvidet sitt kompetanseområde så langt at juridiske avgjørelser styrer EU sin integrasjon. Nasjonale parlamenter er da på tapersiden når det gjelder egen innflytelse, best vist med hvordan EU begrenset handlingsrommet til sine medlemmer under Eurokrisen. Dette er kritikk rettet av EU-forskere og statsvitere, og slettes ikke kritikk en skal avvise som populistisk eller høyreekstremt. Europa har et legitimt problem, også for land som Norge, siden våre egne nasjonale interesser også blir direkte påvirket av juridiske og teknokratiske lovendringer i EU.Europa mangler samlende identitet
Fascismen skiller seg fra andre ideologier på grunn av myten om nasjonens historie. Den britiske professoren Roger Griffin fremmer en teori om at fascismen er en syntese mellom totalitarisme og ultra-nasjonalisme. Hovedpoenget med teorien er at fascister alltid prøver å skape en historisk myte, en slags fantastisk fortelling om nasjonen, der politisk revolusjon er nødvendig for å helbrede og gjenføde en mytisk nasjonal identitet. Hvis en klarer å overbevise massene om at landets storhetstid eksisterte i en periode der fascistiske symboler og verdier var grunnmuren for nasjonale institusjoner, har en skapt en mytisk og påstått historisk identitet som må beskyttes mot modernisme og liberale verdier. Den mytiske fortiden blir sammenliknet med framtiden, en framtid som er oppnåelig gjennom revolusjon, en gjenfødelse av nasjonalistiske verdier.Vi behøver en stødigere identitet enn myten fascistene presenterer oss forEuropa er fremdeles splittet kulturelt, sosialt, politisk og institusjonelt. Dette enorme historiske mangfoldet burde inspirere til felleskap, men vi mangler en mytisk identitet vi alle kan samle oss rundt. Eurobarometer-undersøkelsen fra 2018 viser at bare 56% av EU sine borgere føler seg knyttet til Unionen, og at 57% av borgere føler seg mer knyttet til landet sitt. Vi behøver en stødigere identitet enn myten fascistene presenterer oss for.
Mangfold som samingspunkt
Under alt mørket ser en at det er en ulmende optimisme. Europavalget i sommer hadde det største frammøte på over 20 år, og Ungarns statsminister Viktor Orbán sitt populistparti, Fidesz, har tapt enorme mengder med stemmer og mistet hovedstaden til opposisjonen. Marie le Pen og Gert Wilders er fremdeles langt fra å kunne sikre seg seriøs politisk makt i Frankrike og Nederland, og Tysklands neo-nazist parti NPD har tapt tusenvis av velgere. EU sine institusjoner kan omformes, og bli mer demokratiske gitt nok konstruktiv kritikk og deltakelse. Det finnes håp. Og det finnes en myte om Europa vi alle kan stille oss bak. Fascistene er forent av hat, og EU er «forent i mangfoldet». Hvis vi klarer aktivt å fostre mangfoldet som en verdi, en dyd, og et mål i et demokratisk velfungerende Europa, vil aldri fascismen og hatet true oss igjen. Det er nettopp i mangfoldet at vi forenes. Hvis vi kan fostre et samfunn hvor ulikheter anses som noe positivt, vil individet hylles, og store autoritære krefter kan ikke slå rot. Greven Richard von Coudenhove-Kalergi var en pioner innen europeisk integrasjon. I boken Pan-Europa skrev han at ethvert skritt framover er verdt mer enn tusen forestilte skritt. Ethvert skritt vi tar sammen inn i framtiden vil være tusen skritt vekk fra en fortid der vi vandret alene. [author] => Torvald Therkildsen [thumbnail] =>
[caption] => (Illustrasjonsfoto)
[photographer] => Array
(
[0] => nsservices
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=202861 paywall=false title=Fascismen kan vokse i Europa\nstdClass Object
(
[ID] => 202583
[post_author] => 3382
[post_date] => 2020-01-07 13:00:08
[post_date_gmt] => 2020-01-07 12:00:08
[post_title] => Det doble sviket
[post_excerpt] => Innvandrerbarna utsettes for et dobbelt svik. Ikke bare sviktes de av foreldrene som ikke evner å gi dem utviklingsstøttende omsorg. De sviktes også av samfunnet, som har glemt å kjempe mot sosial urettferdighet.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => det-doble-sviket
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2020-01-07 18:31:36
[post_modified_gmt] => 2020-01-07 17:31:36
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=202583
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Gunnar Tjomlid tar et «oppgjør» med undertegnede og Document.no i en tekst i Utrop 3. januar i år. Tjomlid har produsert et sammensurium av feilgjengivelser og logiske brister, og konkluderer med venstresidens klassiske «alt er bra, men vi trenger mer penger».
«Skjerp deg» er ikke nok
Tjomlid hevder at jeg både er naiv og kunnskapsløs som tror at det holder å be innvandrere skjerpe seg for å slutte å utøve vold. Som mangeårig kliniker i utredning av omsorgskompetanse, er lite fjernere fra min liste over foreslåtte tiltak for denne foreldregruppen, enn å be dem skjerpe seg. Det jeg derimot insisterer på er å ansvarliggjøre dem. For det er slik i Norge at foreldre har ansvar for barna sine. Bare unntaksvis tar staten foreldreansvaret. Ansvarliggjøring innebærer å stille krav til fravær av vold ved en kombinasjon av kunnskapsformidling og sanksjoner. Vi kan ikke godta unntak for voldsbruk på bakgrunn av kultur eller religion, slik praksis i stor grad er i dag. Dersom Tjomlid tror ansvarliggjøring er feil vei å gå, er det ikke bare meg han er på kant med. Stortingspolitiker Jan Bøhler har aktivt etterlyst foreldrene i forebygging av ungdomskriminalitet, og understreker at manglende foreldreansvar er et stort problem. Det er passiviserende å bli fortalt at man ikke kan gjøre noe med voldelig adferd.Feil om voldelig trangboddhet
Tjomlid gjør et poeng av at dårlig økonomi og trangboddhet er årsaker til voldsutøvelse, både i norske og innvandrede familier. Men dårlig økonomi er en effekt av å være ressursfattig, det er et symptom på bakenforliggende menneskelige faktorer. Det handler om manglende evne til å fullføre utdanning, manglende kunnskaper, dårlig psykisk helse og vanskelige livserfaringer. Og som regel er det en akkumulasjon av slike negative risikofaktorer som indikerer høy voldsberedskap; dårlig økonomi er bare en naturlig effekt av disse faktorene. Tjomlids feilslutning styrkes ikke av at han henviser til venstreorienterte forskere som liker å gjøre den samme feilslutningen.Kultur har betydning
Innvandrerbefolkningen har økt betraktelig, og Norge bærer preg av dette. Når Norge tar imot innvandrere fra landgruppe 3*, er det mennesker som kommer fra en kultur der ulike former for impulsivitet, grenseutvidende aktiviteter og kreativitet kontrolleres med påførsel av skam. Seksuell utfoldelse er et område av livet som underlegges streng kontroll og massivt tabu. Diskriminerende kvinnesyn, homofobi og seksuell undertrykkelse er gjennomgående. Dette er kultur preget av frykt.Vi kan ikke godta unntak for voldsbruk på bakgrunn av kultur eller religionBarndommen har som funksjon å sikre foreldregenerasjonen, den har ikke egenverdi. Barn er foreldrenes eiendel. Oppdragelsen er ofte svært voldelig, og barn kan giftes bort for å skaffe foreldregenerasjonen inntekter. Barn som vokser opp i slik gjennomgående vold påføres tilknytningsskader, slik at de som voksne blir utrygge individer med mye frykt og høy grad av mistenksomhet og følelse av berettigelse. Mennesker som vokser opp i slik kultur er ekstremt krenkbare som et resultat av barndom med mange krenkelser. Det er den sterkestes rett som gjelder. Dette er kulturelle kjennetegn som ikke fjernes ved et trylleslag eller ved å be folk skjerpe seg. Men det er en kultur som må adresseres.
Forekomst
Norsk barnevern tar utgangspunkt i tilknytningsteori ved vurdering av omsorgen barnet får. De aller fleste barn har en trygg tilknytning til foreldrene sine. Men det finnes skadelige tilknytning. Ifølge NOU 2012:5 er desorganisert tilknytningsmønster i normalpopulasjonen veldig sjeldent, mens denne tilknytningsformen er vanlig i risikogrupper, hvor forekomsten skal være på 70–80 %. Det betyr at i disse gruppene er barna redde for foreldrene sine samtidig som de ikke har noen andre å gå til. De utsettes for grov omsorgssvikt, med fatale følger for videre liv og helse. Det er disse ungene som vokser opp til å bli voldelige, kriminelle og/eller kronikere innen psykiatri og rus.På tide med sosial rettferdighet
Tidligere var den klassiske venstresiden svært opptatt av sosial rettferdighet. Det er viktig at virkelighetsformidlingen kommer tilbake i journalistikken og i det offentlige ordskiftet. Tjomlid må gjerne fortsette sin relativisering i jakt etter å høste poeng hos voksne innvandrere, men det er barna som lider under identitetspolitikken. Jeg har tatt til orde for at innvandrerbarna bør ha samme type rettsvern som majoritetsbarna. Vi kan ikke godta en form for annenrangs statsborgerskap for innvandrerbarna, men da må vi tørre å se på hva de faktisk utsettes for. *) Landgruppe 3 består av land i Øst-Europa som ikke er EU-medlemmer, Afrika, Asia (herunder Tyrkia), Sør- og Mellom-Amerika samt Oseania (utenom Australia og New Zealand). (Kilde: Regjeringen.no) [author] => Julie Dahle [thumbnail] =>
[caption] => (Faksimile, Utrop 03.01.2020)
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=202583 paywall=false title=Det doble sviket\nstdClass Object
(
[ID] => 201201
[post_author] => 3296
[post_date] => 2020-01-06 06:00:07
[post_date_gmt] => 2020-01-06 05:00:07
[post_title] => Rett mann i løgnens tidsalder
[post_excerpt] => Mye god humor i Durek Verretts bok
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => rett-mann-i-lognens-tidsalder
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2020-01-06 06:24:43
[post_modified_gmt] => 2020-01-06 05:24:43
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201201
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Vi lever i løgnens tid. Statsledere lyver på daglig basis, uten at det får konsekvenser. Løgnkampanjer og desinformasjon flyttes inn i folks hoder med lynets hastighet. Med små midler kan man overbevise nesten hvem som helst om hva som helst. Informasjon om deg som person samles inn til minste nanodetalj og blir et verktøy til å skreddersy løgner spesielt for deg. Så hvorfor skulle ikke løgnene seire? Nylig døde en rekke mennesker på Samoa av... meslinger. Sykdommer vi trodde var utryddet, vekkes til live fordi noen forskrudde mennesker har klart å selge løgnene sine effektivt nok til at vårt felles immunforsvar svekkes.
Det er i en slik kontekst man må lese Durek Verretts bok Sjamanens reise. Cappelen tok omsider til vettet og stoppet utgivelsen, mens det betydelig mer alternative forlaget Lille Måne overtok rettighetene. Milde måne. Riktignok selger boka ikke noe særlig her i landet, foreløpig bare noen få hundre eksemplarer. Kanskje vi nordmenn er en smule mer skeptiske til sjamaner enn hva tilfellet er med styrtrike kjendiser i California.
Christian Paaske er skribent og arrangør av alternativmesser. Til å begynne med forsvarte han Verrett, men etter å ha lest boken uttaler han til Dagbladet at den var langt verre enn han trodde. For hva finner vi i dette åndsverket? Til å begynne med Verretts påståtte livshistorie. Mannen har overlevd alt. Sykdommer fra A til Å – han har vært alkoholiker i årevis. Lungene hadde kollapset. Han har vært klinisk død. Mange år har han fått dialyse. Men... plutselig er han frisk som en fisk. På tross av sin skrale helse, har han rukket å få grundig opplæring av gamle vismenn og indianere og trollmenn over hele kloden.
Kanskje vi nordmenn er en smule mer skeptiske til sjamaner enn hva tilfellet er med styrtrike kjendiser i California.Men – hva kan denne sjaman tilby oss? Jo, han kan blant annet fortelle at «Vår bevissthet roper etter den rette medisin.» Hva betyr dette? Jo: Hvis vi blir bitt av en slange, er det slangemedisin den roper etter. Blir huset vårt oversvømt, er det vannmedisin vi trenger. Mye vannmedisin. Dette fenger da mye mer enn å gå til et trøtt fastlegekontor, trekke kølapp, sitte på venterommet, bli ropt opp og til slutt ende opp med en kjedelig resept?Naturligvis. Og vi blir endog helbredet av en eks-farao. Verrett oppfordrer oss til å snakke med ånder. Stemmene vi har i hodet, er nemlig ånder. Vi skal derfor stille oss opp i en kraftfull stilling, armene i kryss, og spørre: «Hvor kommer du fra, ånd? Hvordan kan du tjene meg? Hvorfor har jeg hatt deg hos meg så lenge?» Du kan da identifisere om denne ånden er fra underverdenen, fra mørket. Da er det bare å klappe i hendene fem ganger mens du sier høyt: «Jeg er ikke redd for å konfrontere mørket». Klapping er nemlig en gammel sjamanistisk teknikk for å bryte opp blokkeringer, frykt og stagnasjon. Man må bare huske å klappe høyt og tydelig nok. Så skal man berolige ånden, si at man elsker den, og så sende denne mørkets ånd ut i lyset. Det er naturligvis en god del humor å lese Verretts bok. Man må rett og slett le. Humoren forsvinner dog temmelig raskt i de partiene der han for eksempel skriver at en kvinne som ble stukket ned på t-banen, skal være takknemlig for dette. Det at hun ble stukket ned den kvelden i New York, var nemlig, i følge vår trollmann, en ånd som skulle fortelle henne noe. Hun mistet en nyre, men bør altså være takknemlig. Hun skiftet etter overfallet livsvei, og gikk over til jiu jitsu istedenfor å arbeide med barn. Logikken her er altså at ånden måtte la damen bli stukket ned, for at hun skulle finne den riktige vei for seg selv. Ånden visste best, og nå er damen visstnok glad til. Vi andre får bare være lykkelige for at det også i dette tilfellet fantes et ekte helsevesen som faktisk reddet livet og helbredet henne. De som går på alle de de hundrevis av limpinnene Verrett legger ut i sin bok, ønsker jeg lykke til. Men de må gjerne gjøre som han anbefaler: Lage et Selv-alter. Der skal du ha et godt bilde av deg selv, og gjerne stearinlys. Det er da søtt nok, er det ikke? (Red. anm.: Denne teksten er skrevet før Ari Behns bortgang.) [author] => Dagfinn Nordbø [thumbnail] =>
[caption] => (Ill: Trygve Andersen)
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201201 paywall=false title=Rett mann i løgnens tidsalder\nstdClass Object
(
[ID] => 201897
[post_author] => 2148
[post_date] => 2020-01-04 06:00:47
[post_date_gmt] => 2020-01-04 05:00:47
[post_title] => Hvem gråter du for, Argentina?
[post_excerpt] => En café-samtale med en venn i Buenos Aires sendte tankene mine til boligsameiet mitt i Norge, og til demokratiske tradisjoner – som på ingen måte er normalen i verden.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => hvem-grater-du-for-argentina
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2020-01-03 06:33:19
[post_modified_gmt] => 2020-01-03 05:33:19
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201897
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Mitt opphold i tangoens hjemby, Buenos Aires, nærmer seg slutten, og det er et spørsmål jeg har stilt meg helt siden jeg var her første gang for ca. 20 år siden.
Det var like etter at det hadde vært en kraftig devaluering av landets valuta, som tidligere hadde stått likt med US dollar. Mange mistet sparepengene sine, og det var militante demonstrasjoner. Mot hvem? Selvfølgelig mot politikerne, som var korrupte og udugelige til å styre dette store landet. Jeg syntes det var trist, for historien fortalte meg at for en hel del år siden var Argentina et av verdens rikeste land.
Hvorfor skjer det ingen endring?
Da jeg besøkte landet senere, var den argentinske pesoen nede i to kroner. Svaret jeg fikk når jeg tok opp spørsmålet, var: «Vi har korrupte og udugelige politikere». Da jeg skulle reise hit denne gangen var pesoen verd bare 15 øre! Eldorado for handlelystne europeere, men en tragedie for verdens hyggeligste folk, argentinerne selv. Svaret var det samme, korrupsjon! Hvorfor blir det ingen endring? Spørsmålet jeg stiller meg blir tydeligere: «Hvorfor velger folket den samme type politikere gang etter gang, når de vet de er udugelige?» Det mest iøynefallende når jeg går rundt i gatene er kjempestore reklamer som lyser og blinker. Når jeg kikker bakom reklameplatene ser jeg flott arkitektur og fasader fra landets storhetstid. Altså, mangel på politisk styring! Jeg går videre og ser en skog av kjempehøye, og lite pene boligblokker, tilfeldig strødd utover. Innimellom ser jeg noen lavere bygninger, ofte med vedlikeholdsbehov, men med den flotteste arkitektur fra kolonitiden. Hva har skjedd? Hvorfor er det bare noen få av disse igjen? De andre er nok revet, for å gi plass til en kapitalisme uten politisk styring.Her hos oss går ikke folk på årsmøter, vi bare ler av slike møterJeg sitter med en «cafe con leche» (kaffe med melk og sukker) sammen med Marcela, min gode venn og tangolærer, og får bekreftet at de fine «kolonialhusene» er revet av forretningsfolk, til fordel for billige høyhus. Hun synes også det er trist. Så spør hun om når jeg kommer tilbake til Buenos Aires. Det blir nevnt april, men jeg innvender at det passer dårlig på grunn av årsmøte i boligsameiet, der jeg for tiden er leder. Kroppsspråket hennes sier meg at hun ikke forstår at det kan være viktig. Så sier hun: «Her hos oss går ikke folk på årsmøter. Vi bare ler av slike møter». Jeg svarer ikke mye, men plutselig har jeg svaret på spørsmålet jeg har stilt meg. Jeg kommer med det samme i tanker om mitt eget boligsameie hjemme i Norge, der det bor 80% med utenlandsk bakgrunn. 10% kommer til årsmøtene, hovedsakelig etnisk norske.
Hvor begynner demokratiet, og hvor slutter det?
For en tid siden, kom en beboer til meg og ønsket en endring i reglementet. Han ville bruke sameiets vaskeri på søndager, og sa at det var flere i det «utenlandske» miljøet som mente det samme. Jeg svarte at han kunne lage et forslag til årsmøtet så ville jeg støtte det. Vi laget forslaget i fellesskap og sendte det ut. Årsmøtedagen kom, men de som ikke kom, var de som hadde kommet med forslaget, og som var interessert i endringen. Forslaget ble nedstemt med glans. Det undret meg, vet de ikke at for å få en endring, må man komme og gi sin stemme der stemmen skal avgis? Hvor begynner demokratiet, og hvor slutter det? Begge deler er selvfølgelig på grasrota. Et presidentvalg er ingen garanti for demokrati. Det må bygges og vedlikeholdes nedenfra, i grupper og fellesskap, som for eksempel det å møte opp på et årsmøte. Jeg er mentalt tilbake ved kaffekoppen, men jeg skjønner hvorfor de korrupte politikerne blir valgt igjen og igjen. Jeg skjønner hvorfor eliten blir rikere og rikere, og vanlige folk blir fattigere og fattigere. Jeg skjønner hvorfor bevaringsverdig arkitektur blir rasert. Evita Peron hadde rett, «Ikke gråt for meg, Argentina», og hun kunne ha føyd til: «Gråt heller for at du ikke møter opp på årsmøtet i boligsammenslutningen». [author] => Johan Gåsvatn [thumbnail] =>
[caption] => Arkitekturen i Buenos Aires forteller både kolonitidens historier og den nyere tids fravær av regulering. I bildet hviler også historien om et skrantende demokrati. (Foto: Privat)
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201897 paywall=false title=Hvem gråter du for, Argentina?\nstdClass Object
(
[ID] => 201616
[post_author] => 2014
[post_date] => 2019-12-19 18:07:39
[post_date_gmt] => 2019-12-19 17:07:39
[post_title] => Svakt asylamnesti fra regjeringen løser ikke de store spørsmålene
[post_excerpt] => De som får amnesti utgjør kanskje under 1 % av de 3 000 ureturnerbare som man antar befinner seg i Norge.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => svakt-asylamnesti-fra-regjeringen-loser-ikke-de-store-sporsmalene
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-19 18:07:39
[post_modified_gmt] => 2019-12-19 17:07:39
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => http://www.utrop.no/?p=201616
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Gunnar Stålsetts ord i Oslo tingrett i dag, om at han sto overfor et valg om at han måtte godta at Lula Tekle ble tigger, eller fortsette å gi henne arbeid og lønn og verdighet som menneske, de gir sterkt gjenklang overalt i Norge i dag. Stålsett taler med stor moralsk autoritet. Han så sitt valg om å gi Lula Tekle arbeid som et verdivalg og som et samvittighetsspørsmål. Hans lidelse var ikke det viktige i saken, den er ingenting i sammenlikning med alt Lula Tekle og de andre de ureturnerbare har måttet utholde!
Regjeringen må ha innsett at dette var i ferd med å bli en like eksplosiv sak som Maria Amelie-saken ble i norsk offentlighet, og at de nå var nødt til å komme opp med en ” Lex Lula”. Ut fra det som er kjent om lovforslaget om asylamnesti, så er kriteriene laget slik at bare de eldre personene som har vært i Norge i over 16 år, og der alder pluss oppholdstid i løpet av 2021 tilsvarer 65 år, vil kunne få opphold. Samtidig er 2021 satt som avgrensning for å søke.
Av den svært lange tiden som kreves, og den snirklete formuleringen, så fremgår det at dette vil gjelde et ytterst lite fåtall av de ureturnerbare.For de 20, kanskje 30 menneskene så vil dette bli en avgjørende vending i livet, et øyeblikk av nåde etter åresvis i limbo. Men de utgjør kanskje under 1 % av de 3 000 ureturnerbare som man antar befinner seg i Norge. En forsvinnende liten andel. Ureturnerbare mennesker som har levd her i åresvis opp til 15 -16 år, som har kjent regnet i Bergen i hodebunnen, som har sett Oslo endre ansikt, som har mistet helsen sin her, som har blitt utnyttet av kriminelle her, som har jobbet på Ullevål Sykehus, IKEA eller andre steder med skattekort, for så å over natten miste jobb og hus, som kanskje har barn og familie her, som i realiteten har alt i livet sitt her i landet, vil ikke omfattes. Dette svært begrensede asylamnestiet er slett ikke en løsning på den håpløse og uverdige og nedbrytende situasjonen som de fleste lengeværende ureturnerbare lever i, uten rett til å arbeide og uten rett til helsehjelp. Det er mer en løsning for at Kristelig Folkeparti skal kunne fortsette i regjering, og hevde overfor kritiske velgere at de har fått til noe for de papirløse. Gunnar Stålsett sa det i pressekonferansen etter at dommen . Dette er ikke noe å være stolt over, eller å si seg fornøyd med. Det løser ikke de store spørsmålene. Utlendingslovens bestemmelser om at mennesker uten lovlig opphold ikke skal kunne arbeide, den må endres! Etter sigende skal loven om asylamnesti opp til høring, det vil gi ytterligere mulighet til å belyse de lengeværende ureturnerbares situasjon. Fagbevegelsen har uttrykt sterk støtte til kampen for retten til arbeid. Arne Viste har anket sin sak, den forsvinner ikke. Gunnar Stålsett taler nå med full styrke. De ureturnerbare organiserer seg og står fram, og den allmenne bevisstheten hos befolkningen om de ureturnerbares situasjon øker for hver dag. Regjeringens svake asylamnesti kommer ikke til å få engasjementet i denne saken til å legge seg, tvert i mot. Det kommer til å øke. Også Jonas Gahr Støre, som i dag har prestert å uttale seg negativt om asylamnestiet, ikke fordi det var for svakt, men fordi han mente det gikk for langt, han kan komme til å få kjenne på sprengkraften i denne saken. [author] => Karl Eldar Evang [thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Mona Høvset / KrF
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=201616 paywall=false title=Svakt asylamnesti fra regjeringen løser ikke de store spørsmålene\nstdClass Object
(
[ID] => 152919
[post_author] => 1
[post_date] => 2019-07-05 11:01:52
[post_date_gmt] => 2019-07-05 09:01:52
[post_title] => Om Oss
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => om-oss-2
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-07-11 06:30:54
[post_modified_gmt] => 2019-07-11 04:30:54
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152919
[menu_order] => 0
[post_type] => page
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Utrop er ikke-partipolitisk og er religiøs uavhengig avis. Vi arbeider i tråd med Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.
Utrop driver seriøs og kritisk journalistikk, og fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt. Hovedaktiviteten er å publisere nyheter, aktualiteter og debatt som angår det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet.
Utrop går ut i feltet, intervjuer og tar aktiv del i samfunnsspørsmål. Utrop fungerer som en arena der lesere kan holde oppdatert om samfunnsutviklingen, dele sine erfaringer og få kunnskap og nettverk.
Utrops mål er å samle mennesker med all etnisk bakgrunn, også nordmenn under et flerkulturelt grunnlag og på like vilkår for å få til et tolerant samfunn med respekt for mangfoldet.
Utrop vil bidra til et samfunn fritt for rasisme og fordommer, til et demokratisk, liberalt og pluralistisk samfunn, basert på likeverd mellom kjønn, legning og etnisk- og religiøs bakgrunn og humanistisk etikk, menneskesyn og virkelighetsforståelse.
Utrop er en selvstendig mediebedrift basert på et ideelt grunnlag og uten noen form for kommersielle hensikter, men som alle andre mediebedrifter er vi avhengig av annonseinntekter for overlevelsen av avisen.
Utrops redaksjonelle aktiviteter er et resultat av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og innholdet er uten bindinger til utenforstående interesser.
Innsending av stoff er samtidig et aksept for Utrops publiseringsvilkår: Generelle vilkår
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet Copyright © Utrop.no
Utrop står ikke ansvarlig for meningsytringer som kommer frem i debattartikler, intervjuer og andre individuelt innsendte artikler.
[author] => utrop
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=152919 paywall=false title=Om Oss\nstdClass Object
(
[ID] => 152921
[post_author] => 1
[post_date] => 2019-07-05 11:03:56
[post_date_gmt] => 2019-07-05 09:03:56
[post_title] => Annonsér
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => annonser-2
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2026-02-19 14:51:34
[post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:51:34
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152921
[menu_order] => 0
[post_type] => page
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Annonsering i Utrop
1/4 side:
Liggende: 228 x 80 mm eller stående: 111 x 162 mm
1/2 side:
Liggende: 228 x 162 mm eller stående: 111 x 330 mm
1/1 side:
228 x 330 mm
Web-banner på www.utrop.no
Bannerstørrelser (bredde x høyde i piksler)
Utrop.no: 768x150, 250x150, 180x400, 468x400.
Besøkstall
Kontakt oss for oppdaterte tall.
Prisene gjelder for annonsering på utrop.no eller mixcity.no. Annonsering på begge sidene gir en rabattert pakkepris.
Tekstannonse i Utrop sine nyhetsbrev
Kontakt oss for pris: annonse@utrop.no Utrop kan også inkludere bilde/logo i annonsen (pris etter avtale). Annonsering over en sammenhengende periode gir rabattert pris. Vi kan også tilby spesialplassering av annonsen og annonsering via Facebook til våre lesere. [author] => utrop [thumbnail] => [caption] => [photographer] => [video] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=152921 paywall=false title=Annonsér\nstdClass Object ( [ID] => 152923 [post_author] => 1 [post_date] => 2019-07-05 11:04:53 [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:04:53 [post_title] => Abonnér [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => abonner [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2026-02-19 14:50:34 [post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:50:34 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152923 [menu_order] => 0 [post_type] => page [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>
