REQUEST_URI=/2021/34/fikk-180-000-medlemmer-pa-tre-dager-na-forklarer-hun-rasistisk-facebook-kommentar
activeUser=false
adminPreview=false
loggedUser=false
proArtReAcc=false
hashKey=false
session digitalAccess=NULL
postList count=94
stdClass Object
(
    [ID] => 158222
    [post_author] => 1208
    [post_date] => 2019-07-11 05:29:35
    [post_date_gmt] => 2019-07-11 03:29:35
    [post_title] => Footer
    [post_excerpt] => 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => footer
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2019-07-25 05:00:21
    [post_modified_gmt] => 2019-07-25 03:00:21
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=158222
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Kontaktinfo:

Telefon :  22 04 14 60

Utrop.no © utrop@utrop.no



Published using EasyPublishNow by Portu Media & Communication AS.
    [author] => jasohan paramalingam
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => 
    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 158222
            [post_author] => 1208
            [post_date] => 2019-07-11 05:29:35
            [post_date_gmt] => 2019-07-11 03:29:35
            [post_content] => Kontaktinfo:

Telefon :  22 04 14 60

Utrop.no © utrop@utrop.no



Published using EasyPublishNow by Portu Media & Communication AS.
            [post_title] => Footer
            [post_excerpt] => 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => footer
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2019-07-25 05:00:21
            [post_modified_gmt] => 2019-07-25 03:00:21
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=158222
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=158222 paywall=false title=Footer\nstdClass Object
(
    [ID] => 274052
    [post_author] => 1105
    [post_date] => 2021-09-01 10:22:45
    [post_date_gmt] => 2021-09-01 08:22:45
    [post_title] => Forside av utgave 34-2021
    [post_excerpt] => 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => forside-av-utgave-34-2021
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-09-01 10:22:48
    [post_modified_gmt] => 2021-09-01 08:22:48
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=274052
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 



  




    [author] => Redaksjonen
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => 
    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 274052
            [post_author] => 1105
            [post_date] => 2021-09-01 10:22:45
            [post_date_gmt] => 2021-09-01 08:22:45
            [post_content] => 



  




            [post_title] => Forside av utgave 34-2021
            [post_excerpt] => 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => forside-av-utgave-34-2021
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-09-01 10:22:48
            [post_modified_gmt] => 2021-09-01 08:22:48
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=274052
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=274052 paywall=false title=Forside av utgave 34-2021\nstdClass Object
(
    [ID] => 270443
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2021-08-11 11:36:56
    [post_date_gmt] => 2021-08-11 09:36:56
    [post_title] => Fra innvandringsregulerende hensyn til realisme
    [post_excerpt] => Utviklingen i Afghanistan kan gi ny flyktningkrise. Her hjemme kan ikke innvandringsregulering være faktor som avgjør om vi kan ta imot afghansk krigspersonell. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => fra-innvandringsregulerende-hensyn-til-realisme
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-11 11:37:15
    [post_modified_gmt] => 2021-08-11 09:37:15
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=270443
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Vestlige styrkers, og i hovedsak USAs fratreden fra Afghanistan etter 20 års krigføring mot islamisme og Taliban, ser ut til å tippe maktbalansen i favør av sistnevnte.

Etter planen skal alle amerikanere være ute av landet på 20-årsdagen for terrorangrepet 9/11, angrepet som førte til amerikansk, og etterhvert vestlig (også norsk) tilstedeværelse i konflikten. Nå skal landets valgte regjering, som kontrollerer en stadig minkende del av landet sørge for sikkerhet og orden, samtidig som Taliban erobrer by etter by.

Talibans fremmarsj har allerede ført tusener og titusener ut i flukt. Spesielt etniske minoriteter og kvinner frykter for hva en "ny hverdag" vil bety i et Afghanistan som på nytt er styrt av islamsk fundamentalisme. Landene i nærområdene er bekymret for den kommende fluktstrømmen, og utviklingen følges også i Europa, som ser for seg en ny fluktstrøm på lik linje med det som skjedde i 2015.
Lokalt ansatte vil bli krigsflyktninger
Nylig oppfordret Utenriksdepartementet (UD) alle norske statsborgere til å forlate Afghanistan, der Taliban er på fremmarsj etter Natos tilbaketrekking.

Sivile og militære norske borgere har et hjem å komme til, mens lokalt personale som har jobbet for norske og andre NATO-lands styrker står i en svært sårbar posisjon. Får Taliban makten over hele landet på nytt vil disse hundretalls afghanere regnes som "forrædere", og i beste fall få valget mellom flukt og krigsfangenskap, i beste fall.

Som Vårt Lands Emil André Erstad skriver på kommentarplass 05.08:
Regjeringa seier dei forstår situasjonen. Då er det også openbert at dei forstår sitt moralske ansvar dersom Norge sine tidlegare tilsette og familiane deira blir eit hovud kortare.
Det er ingen norsk verdi å overlate allierte hjelparar i hendene på fienden. Det er berre ein rett ting å gjere: Få nokre Hercules-fly på vengene til Kabul og hent dei no.
Flere andre NATO-land som Tyskland og Danmark, sistnevnte med kanskje Europas strammeste innvandringspolitikk, har begynt å agere, og går inn for at kamptolker som har fått avslag kan få sine asylsøknader hurtigbehandlet på nytt.
Viljen til å ta imot
Så langt har 85 tolker og deres familier fått opphold i Norge i perioden 2012–2017. I et åpent brev til den norske regjeringen ber 14 lokalt medhjelpere om at Norge tar de imot. Troligvis vil de ikke kvalifisere til opphold, ettersom de ikke har hatt pågående kontrakter, og faller utenfor regjeringens instruks om hvem som kan reddes.

Norge kan faktisk ta imot disse som er i en ytterst vanskelig situasjon, men så handler det om viljen til å ta imot.

I skrivende stund har Liv Signe Navarsete (Sp) og Christian Tybring-Gjedde (Frp) gått inn for at Norge bør behandle oppholdssøknaden til eks-ansatte afghanere i Forsvaret på nytt. Igjen sier dette mye om hvor sårbar situasjonen til disse vil kunne bli med et Afghanistan som igjen er i hendene på Taliban.

Innvandringsregulerende hensyn har sin hensikt, spesielt i en verden hvor asyl og flukt tolkes ulikt og diffust. I økende grad er klima og fattigdom, i tillegg til krig, en push-faktor for at folk forlater sine fødeland og legger ut på livsfarlige reiser.

For tolkene og kamppersonalet vil det være ingen alternativ, og for dem vil det stå om å redde sin egen tilværelse. Her kan ikke "innvandringsregulerende hensyn" trumfe frem, spesielt av moralske årsaker. Kamptolkene og andre medhjelpere har satt livet sitt på spill for å kunne leve i et Afghanistan fritt for islamisme og ekstremisme, på lik linje med norske borgere av ulike farger.

Norge kan ikke gjøre annet enn å vise moralsk ryggrad, og gi denne gruppen sjansen til et liv i frihet og fred som takk for innsatsen.
    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => Målet: Mange radikale islamister fra Tyskland drar til Afghanistan, ifølge terroreksperter
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 270443
            [post_author] => 626
            [post_date] => 2021-08-11 11:36:56
            [post_date_gmt] => 2021-08-11 09:36:56
            [post_content] => Vestlige styrkers, og i hovedsak USAs fratreden fra Afghanistan etter 20 års krigføring mot islamisme og Taliban, ser ut til å tippe maktbalansen i favør av sistnevnte.

Etter planen skal alle amerikanere være ute av landet på 20-årsdagen for terrorangrepet 9/11, angrepet som førte til amerikansk, og etterhvert vestlig (også norsk) tilstedeværelse i konflikten. Nå skal landets valgte regjering, som kontrollerer en stadig minkende del av landet sørge for sikkerhet og orden, samtidig som Taliban erobrer by etter by.

Talibans fremmarsj har allerede ført tusener og titusener ut i flukt. Spesielt etniske minoriteter og kvinner frykter for hva en "ny hverdag" vil bety i et Afghanistan som på nytt er styrt av islamsk fundamentalisme. Landene i nærområdene er bekymret for den kommende fluktstrømmen, og utviklingen følges også i Europa, som ser for seg en ny fluktstrøm på lik linje med det som skjedde i 2015.
Lokalt ansatte vil bli krigsflyktninger
Nylig oppfordret Utenriksdepartementet (UD) alle norske statsborgere til å forlate Afghanistan, der Taliban er på fremmarsj etter Natos tilbaketrekking.

Sivile og militære norske borgere har et hjem å komme til, mens lokalt personale som har jobbet for norske og andre NATO-lands styrker står i en svært sårbar posisjon. Får Taliban makten over hele landet på nytt vil disse hundretalls afghanere regnes som "forrædere", og i beste fall få valget mellom flukt og krigsfangenskap, i beste fall.

Som Vårt Lands Emil André Erstad skriver på kommentarplass 05.08:
Regjeringa seier dei forstår situasjonen. Då er det også openbert at dei forstår sitt moralske ansvar dersom Norge sine tidlegare tilsette og familiane deira blir eit hovud kortare.
Det er ingen norsk verdi å overlate allierte hjelparar i hendene på fienden. Det er berre ein rett ting å gjere: Få nokre Hercules-fly på vengene til Kabul og hent dei no.
Flere andre NATO-land som Tyskland og Danmark, sistnevnte med kanskje Europas strammeste innvandringspolitikk, har begynt å agere, og går inn for at kamptolker som har fått avslag kan få sine asylsøknader hurtigbehandlet på nytt.
Viljen til å ta imot
Så langt har 85 tolker og deres familier fått opphold i Norge i perioden 2012–2017. I et åpent brev til den norske regjeringen ber 14 lokalt medhjelpere om at Norge tar de imot. Troligvis vil de ikke kvalifisere til opphold, ettersom de ikke har hatt pågående kontrakter, og faller utenfor regjeringens instruks om hvem som kan reddes.

Norge kan faktisk ta imot disse som er i en ytterst vanskelig situasjon, men så handler det om viljen til å ta imot.

I skrivende stund har Liv Signe Navarsete (Sp) og Christian Tybring-Gjedde (Frp) gått inn for at Norge bør behandle oppholdssøknaden til eks-ansatte afghanere i Forsvaret på nytt. Igjen sier dette mye om hvor sårbar situasjonen til disse vil kunne bli med et Afghanistan som igjen er i hendene på Taliban.

Innvandringsregulerende hensyn har sin hensikt, spesielt i en verden hvor asyl og flukt tolkes ulikt og diffust. I økende grad er klima og fattigdom, i tillegg til krig, en push-faktor for at folk forlater sine fødeland og legger ut på livsfarlige reiser.

For tolkene og kamppersonalet vil det være ingen alternativ, og for dem vil det stå om å redde sin egen tilværelse. Her kan ikke "innvandringsregulerende hensyn" trumfe frem, spesielt av moralske årsaker. Kamptolkene og andre medhjelpere har satt livet sitt på spill for å kunne leve i et Afghanistan fritt for islamisme og ekstremisme, på lik linje med norske borgere av ulike farger.

Norge kan ikke gjøre annet enn å vise moralsk ryggrad, og gi denne gruppen sjansen til et liv i frihet og fred som takk for innsatsen.
            [post_title] => Fra innvandringsregulerende hensyn til realisme
            [post_excerpt] => Utviklingen i Afghanistan kan gi ny flyktningkrise. Her hjemme kan ikke innvandringsregulering være faktor som avgjør om vi kan ta imot afghansk krigspersonell. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => fra-innvandringsregulerende-hensyn-til-realisme
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-11 11:37:15
            [post_modified_gmt] => 2021-08-11 09:37:15
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=270443
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=270443 paywall=false title=Fra innvandringsregulerende hensyn til realisme\nstdClass Object
(
    [ID] => 270373
    [post_author] => 3546
    [post_date] => 2021-08-11 10:33:42
    [post_date_gmt] => 2021-08-11 08:33:42
    [post_title] => Bruk stemmeretten din!
    [post_excerpt] => Jeg har aldri stemt ved et valg. Først må jeg ha tillitt til politikerne, forteller en kvinne. Hun kommer fra et land der det politiske systemet har vært preget av uro og korrupsjon.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => bruk-stemmeretten-din
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-11 04:35:33
    [post_modified_gmt] => 2021-08-11 02:35:33
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=270373
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Hun er ikke alene. Her er også en dame som forteller at hun har bodd 25 år i Norge, uten å bruke stemmeretten sin. Vi er med ansatte og frivillige fra MIRA-senteret på informasjonsstand på Mortensrud. Inne på senteret har de fått et område ved inngangen. På bordet ligger informasjonsbrosjyrer, t-skjorter, antibac og munnbind, som gis til forbipasserende. Men formålet med standen er å snakke med minoritetskvinner om det å bruke stemmeretten sin ved stortingsvalget 13. september.
Minoriteter er underrepresentert
Bakgrunnen for MIRA-senterets kampanje «Din stemme teller» er at minoriteter er
underrepresenterte i politikken og at valgdeltakelsen blant minoriteter er lavere enn i resten av befolkningen.

«Valgdeltakelsen er lavere blant innvandrere sammenliknet med norske borgere uten
innvandrerbakgrunn. Dette har vi sett i valg etter valg siden SSB begynte å måle dette. I de to siste stortingsvalgene lå valgdeltakelsen på 80 prosent for norske borgere uten innvandrerbakgrunn, mens den var rundt 55 prosent blant innvandrerne» (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

MIRA-senteret har hatt kampanjer i forkant av valgene i flere år, forteller prosjektleder Khansa Ali. Hun har jobbet ved senteret i 12 år.

– MIRA-senteret er opptatt av kvinners rettigheter og ønsker at alle skal delta i demokratiet. Det er årsaken til alt vi gjør og at vi oppfordrer kvinner til å stemme ved valg. Vi inviterer også politikere til debattmøter, ser Ali.

Hun forteller at de etter hvert fikk høre om en del kvinner som ikke stemte, fordi de ikke visste helt hvordan de skulle stemme, hva de ulike politiske partiene står for, og hvordan det parlamentariske systemet i Norge er bygd opp. Og mange tenkte at min stemme teller ikke.

– Derfor har vi jobbet med dette i veldig mange år, for å få opp bevisstheten rundt demokrati og valgdeltakelse, og forklare dem at hver stemme teller.
Flere utfordringer
Det er ikke folksomt på senteret denne dagen, men Zubeida Haji Hassan, som er prosjektkoordinator, tar raskt kontakt med kvinner som passerer. Noen haster videre, andre stopper opp og slår av en prat. Hassan forteller om kampanjen, om stortingsvalget og litt om hvorfor det er viktig å delta i valget. Hun har jobbet i prosjektet på MIRA-senteret siden april i år.

– Dette arbeidet er viktig fordi minoritetskvinner skal skjønne at de har en plass i det norske
samfunnet og innse at de har en påvirkningskraft. For det er mange som føler seg utenfor, eller at de ikke føler seg representert eller kjenner seg igjen i det som blir sagt. Men vi vil vise dem at politikk handler ikke bare om skattesystem og ting de ikke relaterer seg til, men at det er avgjørelser som påvirker deres liv også. Hvis det er vanskeligheter og ting de ikke er fornøyde med, så er det å stemme en måte å være med å forme samfunnet slik man ønsker det skal være.

– Hva sier kvinnene er grunner til at de ikke stemmer?

– Mange føler at politikere ikke holder løftene sine. Noen synes at de politiske partiene er så like at det er vanskelig å skille mellom dem. For andre er språket en grunn. Det er jo også slik at etniske nordmenn synes det politiske språket kan være vanskelig, så da kan vi jo tenke oss hvordan det er for dem som ikke har bodd her lenge, sier Hassan.

En av kvinnene vi møter, har bodd i Norge i seks år. Hun forteller at hun aldri har stemt ved et valg i hjemlandet sitt.

– Jeg har ikke sett noen grunn til å stemme, sier hun som presenterer seg som Queen og ikke vil avbildes. Hvis jeg hadde flere grunner til å stemme og for det rette partiet, ville jeg stemt. Jeg trenger ikke mer informasjon, men jeg trenger å se at politikken virker. Det må være noen man tror på og stoler på. Hun legger til at hun har et godt inntrykk av Norge. Hun er mest opptatt av utdanning og helse.
Temaer som angår
Khansa Ali peker også på at det har blitt vanskeligere for minoritetskvinner å oppnå de rettighetene som gjør at de kan få stemmerett. Det dreier seg om mulighetene til å få permanent oppholdstillatelse og å få statsborgerskap. Hun mener hindringene kan påvirke motivasjonen for politisk engasjement, også på sikt.

– Norge er et flerkulturelt samfunn og har vært det i mange år nå. Så det er viktig at alle stemmer skal bli hørt, og at alle blir oppfordret til å bruke stemmeretten sin.

– Synes du at minoritetskvinner blir i for liten grad oppfordret?

– Mange sier at de blir snakket om, men ikke til, og ikke med. Jeg tenker at det å endre måten man snakker om minoriteter og spesielt minoritetskvinner på, kan også være en oppfordring til å delta mer aktivt.

– I kampanjen har vi også satt fokus på temaer som kvinnene er opptatt av, som barn og unges oppvekstsvilkår, gode skoler, barnehager, at man har en jobb å gå til, at helsevesenet fungerer. Å bryte ned til områder som blir påvirket av politisk styring, gjør politikken mer forståelig. Da skjønner mange at også min stemme er viktig, både i lokalpolitikken og nasjonalt. De ser at man må engasjere seg for å få det samfunnet man ønsker, sier Khansa Ali.

Når man snakker med, slik kvinnene fra MIRA-senteret gjør, får man informasjon om hva som er viktig for minoritetskvinner.

– Kvinner ønsker blant annet å komme inn i arbeidsmarkedet. De er også opptatt av at helsevesenet tar deres helseutfordringer på alvor.
Kvinnenettverk
MIRA ressurssenter er en møteplass for kvinner, der det foregår en rekke aktiviteter. Houria Hajji har vært med i 18 år, som frivillig og veileder i 15 av årene. Hun forteller at MIRA-senteret styrker henne og andre kvinner, til å delta i samfunnet, finne jobb eller praksis, og i forhold til barna. Hun liker å delta på stand og har vært med i kampanjen i fire år. Hun stemmer ved alle valg, for å bli hørt og for å fremme sine rettigheter.

På grunn av korona-pandemien har MIRA-senteret ikke kunnet ha så mange fysiske møter som tidligere år. Men de har arrangert digitale dialogmøter med unge politikere, og de har en podkast-serie, digitale workshops og webinarer. Fremover blir det også flere stands, hver uke, ute på sentre og torg i Oslo, der politikere og folk møtes, informerer Khansa Ali.

– Er du optimistisk til deltakelsen foran kommende valg?

– Jeg håper det er mange som ser viktigheten av å stemme ved valg, og spesielt i år. Etter en pandemi hvor mange har mistet jobben, og hatt et veldig vanskelig år, tenker jeg at det er enda viktigere enn før at man bruker stemmeretten sin. Så ja, jeg er optimist og håper, men samtidig tenker jeg at det at samfunnet har vært nedstengt så lenge nå, kan gjøre det litt vanskelig å få tilbake optimismen. Derfor prøver vi å nå så mange som mulig, nå når byen har åpnet og vi kan møtes fysisk.
    [author] => Anne Brit Sande
    [thumbnail] => 
    [caption] => Zubeida Haji Hassan snakker med forbipasserende kvinner om hvorfor stortingsvalget i høst
er viktig.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Anne Brit Sande
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 270373
            [post_author] => 3546
            [post_date] => 2021-08-11 10:33:42
            [post_date_gmt] => 2021-08-11 08:33:42
            [post_content] => Hun er ikke alene. Her er også en dame som forteller at hun har bodd 25 år i Norge, uten å bruke stemmeretten sin. Vi er med ansatte og frivillige fra MIRA-senteret på informasjonsstand på Mortensrud. Inne på senteret har de fått et område ved inngangen. På bordet ligger informasjonsbrosjyrer, t-skjorter, antibac og munnbind, som gis til forbipasserende. Men formålet med standen er å snakke med minoritetskvinner om det å bruke stemmeretten sin ved stortingsvalget 13. september.
Minoriteter er underrepresentert
Bakgrunnen for MIRA-senterets kampanje «Din stemme teller» er at minoriteter er
underrepresenterte i politikken og at valgdeltakelsen blant minoriteter er lavere enn i resten av befolkningen.

«Valgdeltakelsen er lavere blant innvandrere sammenliknet med norske borgere uten
innvandrerbakgrunn. Dette har vi sett i valg etter valg siden SSB begynte å måle dette. I de to siste stortingsvalgene lå valgdeltakelsen på 80 prosent for norske borgere uten innvandrerbakgrunn, mens den var rundt 55 prosent blant innvandrerne» (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

MIRA-senteret har hatt kampanjer i forkant av valgene i flere år, forteller prosjektleder Khansa Ali. Hun har jobbet ved senteret i 12 år.

– MIRA-senteret er opptatt av kvinners rettigheter og ønsker at alle skal delta i demokratiet. Det er årsaken til alt vi gjør og at vi oppfordrer kvinner til å stemme ved valg. Vi inviterer også politikere til debattmøter, ser Ali.

Hun forteller at de etter hvert fikk høre om en del kvinner som ikke stemte, fordi de ikke visste helt hvordan de skulle stemme, hva de ulike politiske partiene står for, og hvordan det parlamentariske systemet i Norge er bygd opp. Og mange tenkte at min stemme teller ikke.

– Derfor har vi jobbet med dette i veldig mange år, for å få opp bevisstheten rundt demokrati og valgdeltakelse, og forklare dem at hver stemme teller.
Flere utfordringer
Det er ikke folksomt på senteret denne dagen, men Zubeida Haji Hassan, som er prosjektkoordinator, tar raskt kontakt med kvinner som passerer. Noen haster videre, andre stopper opp og slår av en prat. Hassan forteller om kampanjen, om stortingsvalget og litt om hvorfor det er viktig å delta i valget. Hun har jobbet i prosjektet på MIRA-senteret siden april i år.

– Dette arbeidet er viktig fordi minoritetskvinner skal skjønne at de har en plass i det norske
samfunnet og innse at de har en påvirkningskraft. For det er mange som føler seg utenfor, eller at de ikke føler seg representert eller kjenner seg igjen i det som blir sagt. Men vi vil vise dem at politikk handler ikke bare om skattesystem og ting de ikke relaterer seg til, men at det er avgjørelser som påvirker deres liv også. Hvis det er vanskeligheter og ting de ikke er fornøyde med, så er det å stemme en måte å være med å forme samfunnet slik man ønsker det skal være.

– Hva sier kvinnene er grunner til at de ikke stemmer?

– Mange føler at politikere ikke holder løftene sine. Noen synes at de politiske partiene er så like at det er vanskelig å skille mellom dem. For andre er språket en grunn. Det er jo også slik at etniske nordmenn synes det politiske språket kan være vanskelig, så da kan vi jo tenke oss hvordan det er for dem som ikke har bodd her lenge, sier Hassan.

En av kvinnene vi møter, har bodd i Norge i seks år. Hun forteller at hun aldri har stemt ved et valg i hjemlandet sitt.

– Jeg har ikke sett noen grunn til å stemme, sier hun som presenterer seg som Queen og ikke vil avbildes. Hvis jeg hadde flere grunner til å stemme og for det rette partiet, ville jeg stemt. Jeg trenger ikke mer informasjon, men jeg trenger å se at politikken virker. Det må være noen man tror på og stoler på. Hun legger til at hun har et godt inntrykk av Norge. Hun er mest opptatt av utdanning og helse.
Temaer som angår
Khansa Ali peker også på at det har blitt vanskeligere for minoritetskvinner å oppnå de rettighetene som gjør at de kan få stemmerett. Det dreier seg om mulighetene til å få permanent oppholdstillatelse og å få statsborgerskap. Hun mener hindringene kan påvirke motivasjonen for politisk engasjement, også på sikt.

– Norge er et flerkulturelt samfunn og har vært det i mange år nå. Så det er viktig at alle stemmer skal bli hørt, og at alle blir oppfordret til å bruke stemmeretten sin.

– Synes du at minoritetskvinner blir i for liten grad oppfordret?

– Mange sier at de blir snakket om, men ikke til, og ikke med. Jeg tenker at det å endre måten man snakker om minoriteter og spesielt minoritetskvinner på, kan også være en oppfordring til å delta mer aktivt.

– I kampanjen har vi også satt fokus på temaer som kvinnene er opptatt av, som barn og unges oppvekstsvilkår, gode skoler, barnehager, at man har en jobb å gå til, at helsevesenet fungerer. Å bryte ned til områder som blir påvirket av politisk styring, gjør politikken mer forståelig. Da skjønner mange at også min stemme er viktig, både i lokalpolitikken og nasjonalt. De ser at man må engasjere seg for å få det samfunnet man ønsker, sier Khansa Ali.

Når man snakker med, slik kvinnene fra MIRA-senteret gjør, får man informasjon om hva som er viktig for minoritetskvinner.

– Kvinner ønsker blant annet å komme inn i arbeidsmarkedet. De er også opptatt av at helsevesenet tar deres helseutfordringer på alvor.
Kvinnenettverk
MIRA ressurssenter er en møteplass for kvinner, der det foregår en rekke aktiviteter. Houria Hajji har vært med i 18 år, som frivillig og veileder i 15 av årene. Hun forteller at MIRA-senteret styrker henne og andre kvinner, til å delta i samfunnet, finne jobb eller praksis, og i forhold til barna. Hun liker å delta på stand og har vært med i kampanjen i fire år. Hun stemmer ved alle valg, for å bli hørt og for å fremme sine rettigheter.

På grunn av korona-pandemien har MIRA-senteret ikke kunnet ha så mange fysiske møter som tidligere år. Men de har arrangert digitale dialogmøter med unge politikere, og de har en podkast-serie, digitale workshops og webinarer. Fremover blir det også flere stands, hver uke, ute på sentre og torg i Oslo, der politikere og folk møtes, informerer Khansa Ali.

– Er du optimistisk til deltakelsen foran kommende valg?

– Jeg håper det er mange som ser viktigheten av å stemme ved valg, og spesielt i år. Etter en pandemi hvor mange har mistet jobben, og hatt et veldig vanskelig år, tenker jeg at det er enda viktigere enn før at man bruker stemmeretten sin. Så ja, jeg er optimist og håper, men samtidig tenker jeg at det at samfunnet har vært nedstengt så lenge nå, kan gjøre det litt vanskelig å få tilbake optimismen. Derfor prøver vi å nå så mange som mulig, nå når byen har åpnet og vi kan møtes fysisk.
            [post_title] => Bruk stemmeretten din!
            [post_excerpt] => Jeg har aldri stemt ved et valg. Først må jeg ha tillitt til politikerne, forteller en kvinne. Hun kommer fra et land der det politiske systemet har vært preget av uro og korrupsjon.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => bruk-stemmeretten-din
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-11 04:35:33
            [post_modified_gmt] => 2021-08-11 02:35:33
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=270373
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=270373 paywall=false title=Bruk stemmeretten din!\nstdClass Object
(
    [ID] => 271451
    [post_author] => 1020
    [post_date] => 2021-08-19 09:58:16
    [post_date_gmt] => 2021-08-19 07:58:16
    [post_title] => – Radikalisering bunner i en følelse av urettferdighet
    [post_excerpt] => – Ekstreme islamister og høyreekstreme har til felles at begge grupper mener å oppleve doble standarder i samfunnet.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => radikalisering-bunner-i-en-folelse-av-urettferdighet
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-18 17:00:35
    [post_modified_gmt] => 2021-08-18 15:00:35
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271451
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
Forskere har undersøkt samtaler på Twitter blant ekstreme islamister og høyreekstreme i syv europeiske land fra 2010-2019.
– Menneskene bak disse utvalgte Twitterkontoene opplever doble standarder. Det er en standard for muslimer, og en annen standard for majoritetsbefolkningen. Og det samme finner vi blant de høyreekstreme; det er en standard som gjelder for den politiske eliten og en standard som gjelder for «vanlige folk», sier Anne Birgitta Nilsen, professor ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning.

Reelle samfunnsproblemer
Hun har bidratt i delprosjektet i DARE «Drivkrefter bak selvradikalisering og digitale omgangsformer».
Nilsen forklarer ekstremisme som handlemåter og ideologier knyttet til ekstreme holdninger som igjen ofte er knyttet til misnøye og reelle samfunnsproblemer.
– Hvis vi antar at problemet bare ligger hos de ekstreme så er det noe vi har misforstått, sier hun til OsloMet som omtaler studien.
– Det er behov for å gripe tak i de sosiale problemene som visse grupper opplever, blant annet diskriminering, rasisme og ulikhet.


Det er behov for å gripe tak i de sosiale problemene som visse grupper opplever.

Nilsen sier til OsloMet at mennesker som mener de har færre muligheter, har større sannsynlighet for å bli radikalisert enn andre mennesker som lever under samme forhold, men som ikke opplever at de er mer låst enn andre. Den subjektive oppfatningen av ulikhet kan være en mer relevant faktor bak radikaliseringen enn den objektive ulikheten. 

Radikalisering skjer ut fra en følelse
– Å sette radikalisering i sammenheng med sosiale problemer kan føre til mer radikalisering, utdyper hun til Utrop.
Forskjeller som fattigdom, marginalisering og manglende innflytelse på individnivå er ikke i seg selv forklaringen på radikalisering.
– Følelsen av å være diskriminert, urettferdig behandlet og med manglende menneskerettigheter kan også spille en rolle, både på individ- og gruppenivå, sier forskeren. 

Subjektivt oppfattet ulikhet kan derfor være en mer relevant faktor bak radikalisering enn objektiv ulikhet.
Opplevelsen av trusler
Både høyreekstreme og ekstreme islamister beskriver urettferdigheten som strukturell, snarere enn tilfeldig.
– Blant de høyreekstreme er innvandring, «islamisering», og den gradvise svekkelsen av nasjonal identitet og kultur opplevde trusler. Blant islamistiske ekstremister dreier diskusjonen seg om diskriminering og marginalisering av muslimer i europeiske land, men også i andre deler av verden.

Politisk korrekthet
Staten, utdanningssystemet og mediene betraktes som enheter som bidrar til eller unnlater å ta opp disse opplevde truslene.
– På de høyreekstreme Twitterkontoene gjentas det at venstreorienterte politikere, tradisjonelle medier og utdanningssystemet dekker til omfanget av den trusselen som innvandring og islam utgjør, sier Nilsen. 
Politisk korrekthet blant medier og utdanningsinstitusjonene får skylden for samfunnsproblemene.
– Blant de islamistiske ekstremistene pekes det på at doble standarder fører til at muslimer dømmes strengere og nektes muligheter, til tross for påstander om like muligheter.

Mot noe eller noen, aldri for
Forskerne fant også at Twitterkontoene er preget av en generell negativ holdning. Med dette menes at de er mot noe eller noen, ikke for noe.


Politisk korrekthet blant medier og utdanningsinstitusjonene får skylden for samfunnsproblemene.

– Denne negativiteten fra høyreekstreme ble rettet mot innvandring og islam, men den omfattet også et bredere spekter av politiske spørsmål, slik som klima og levekostnader. 
– De islamistisk ekstremistiske kontoene på sin side diskuterte vestlige politiske debatter og vestenes involvering i Midtøsten i negative ordelag. 

Trigges av høyrepopulistiske politikere
Forskerne foretok noen automatiske analyser av tematikk menneskene bak Twittersamtalene var opptatt av og hvem som var de ledende figurene i disse nettverkene. De undersøkte også nettverk på tvers av land. 
– Donald Trump sto klart sto frem som mest sitert, omtalt og retwitret blant ytterliggående høyre. Han hadde tydelig stor innflytelse i alle de syv landene som vi hentet materialet fra, sier Nilsen.
Forskerne fant at ledende høyrepopulistiske politikere som Donald Trump, Jair Bolsonaro og Nigel Farage brukes for å drive frem ekstremisme på nettet.
– Det er ikke alt disse nevnte politikeren ytrer som er ytterliggående, men det de sier trigger ofte ytterliggående diskusjoner. De bereder grunnen for en mer ekstrem debatt på nett.

Advarer mot sensur
Det er en vanskelig balansegang mellom å sikre deltakelse og inkludering på den ene siden, og å fjerne ekstremt innhold på sosiale medier på den andre siden.
Hun advarer mot å fjerne mer av det ekstreme innholdet på nett. 
– Vi bør være varsomme med å fjerne mer av det ekstremistiske innholdet på nett. Ved å gjøre nettopp det står man i fare for at disse Twitterbrukerne oppfatter det som et forsøk på å skjule sannheten om det de opplever som trusler og urett, sier Nilsen. 
– Det kan bidra til mer ekstremisme, i stedet for å dempe ekstremisme.

Mer kontroll ikke løsningen
De fleste som eksponeres for ytterliggående ideer på nett, eller bidrar i slike samtaler, vil aldri ta steget ut og handle på disse ideene. Men enkelte personer befinner seg i risikosoner, og disse kan bli påvirket til å planlegge og utføre voldelige ekstreme handlinger. 
– Vi mener det er viktig å fremme ansvarlighet, for eksempel at det ikke gis anledning til å opptre anonymt på nettet. Løsningen på ekstremismeproblemet er ikke mer kontroll, slik vi har sett de siste årene etter 22. juli 2011, men å få innsikt i den opplevde urettferdigheten folk opplever og gjøre noe med den.

Om DARE-prosjektet
DARE – Dialogue about radicalisation and equality –  finansieres av Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Prosjektet inkluderer partnere i Belgia, Kroatia, Frankrike, Tyskland, Hellas, Malta, Norge, Polen, Russland, Nederland, Storbritannia, Tunisia og Tyrkia, til sammen 13 land.
Prosjektet startet i mai 2017, vil vare i fire år og koordineres av Universitetet i Manchester. Norske partnere er OsloMet, ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), i tillegg til CERES, Universitetet i Oslo.
    [author] => Eva Alnes Holte
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Firuz Kutal
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271451
            [post_author] => 1020
            [post_date] => 2021-08-19 09:58:16
            [post_date_gmt] => 2021-08-19 07:58:16
            [post_content] => 
Forskere har undersøkt samtaler på Twitter blant ekstreme islamister og høyreekstreme i syv europeiske land fra 2010-2019.
– Menneskene bak disse utvalgte Twitterkontoene opplever doble standarder. Det er en standard for muslimer, og en annen standard for majoritetsbefolkningen. Og det samme finner vi blant de høyreekstreme; det er en standard som gjelder for den politiske eliten og en standard som gjelder for «vanlige folk», sier Anne Birgitta Nilsen, professor ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning.

Reelle samfunnsproblemer
Hun har bidratt i delprosjektet i DARE «Drivkrefter bak selvradikalisering og digitale omgangsformer».
Nilsen forklarer ekstremisme som handlemåter og ideologier knyttet til ekstreme holdninger som igjen ofte er knyttet til misnøye og reelle samfunnsproblemer.
– Hvis vi antar at problemet bare ligger hos de ekstreme så er det noe vi har misforstått, sier hun til OsloMet som omtaler studien.
– Det er behov for å gripe tak i de sosiale problemene som visse grupper opplever, blant annet diskriminering, rasisme og ulikhet.


Det er behov for å gripe tak i de sosiale problemene som visse grupper opplever.

Nilsen sier til OsloMet at mennesker som mener de har færre muligheter, har større sannsynlighet for å bli radikalisert enn andre mennesker som lever under samme forhold, men som ikke opplever at de er mer låst enn andre. Den subjektive oppfatningen av ulikhet kan være en mer relevant faktor bak radikaliseringen enn den objektive ulikheten. 

Radikalisering skjer ut fra en følelse
– Å sette radikalisering i sammenheng med sosiale problemer kan føre til mer radikalisering, utdyper hun til Utrop.
Forskjeller som fattigdom, marginalisering og manglende innflytelse på individnivå er ikke i seg selv forklaringen på radikalisering.
– Følelsen av å være diskriminert, urettferdig behandlet og med manglende menneskerettigheter kan også spille en rolle, både på individ- og gruppenivå, sier forskeren. 

Subjektivt oppfattet ulikhet kan derfor være en mer relevant faktor bak radikalisering enn objektiv ulikhet.
Opplevelsen av trusler
Både høyreekstreme og ekstreme islamister beskriver urettferdigheten som strukturell, snarere enn tilfeldig.
– Blant de høyreekstreme er innvandring, «islamisering», og den gradvise svekkelsen av nasjonal identitet og kultur opplevde trusler. Blant islamistiske ekstremister dreier diskusjonen seg om diskriminering og marginalisering av muslimer i europeiske land, men også i andre deler av verden.

Politisk korrekthet
Staten, utdanningssystemet og mediene betraktes som enheter som bidrar til eller unnlater å ta opp disse opplevde truslene.
– På de høyreekstreme Twitterkontoene gjentas det at venstreorienterte politikere, tradisjonelle medier og utdanningssystemet dekker til omfanget av den trusselen som innvandring og islam utgjør, sier Nilsen. 
Politisk korrekthet blant medier og utdanningsinstitusjonene får skylden for samfunnsproblemene.
– Blant de islamistiske ekstremistene pekes det på at doble standarder fører til at muslimer dømmes strengere og nektes muligheter, til tross for påstander om like muligheter.

Mot noe eller noen, aldri for
Forskerne fant også at Twitterkontoene er preget av en generell negativ holdning. Med dette menes at de er mot noe eller noen, ikke for noe.


Politisk korrekthet blant medier og utdanningsinstitusjonene får skylden for samfunnsproblemene.

– Denne negativiteten fra høyreekstreme ble rettet mot innvandring og islam, men den omfattet også et bredere spekter av politiske spørsmål, slik som klima og levekostnader. 
– De islamistisk ekstremistiske kontoene på sin side diskuterte vestlige politiske debatter og vestenes involvering i Midtøsten i negative ordelag. 

Trigges av høyrepopulistiske politikere
Forskerne foretok noen automatiske analyser av tematikk menneskene bak Twittersamtalene var opptatt av og hvem som var de ledende figurene i disse nettverkene. De undersøkte også nettverk på tvers av land. 
– Donald Trump sto klart sto frem som mest sitert, omtalt og retwitret blant ytterliggående høyre. Han hadde tydelig stor innflytelse i alle de syv landene som vi hentet materialet fra, sier Nilsen.
Forskerne fant at ledende høyrepopulistiske politikere som Donald Trump, Jair Bolsonaro og Nigel Farage brukes for å drive frem ekstremisme på nettet.
– Det er ikke alt disse nevnte politikeren ytrer som er ytterliggående, men det de sier trigger ofte ytterliggående diskusjoner. De bereder grunnen for en mer ekstrem debatt på nett.

Advarer mot sensur
Det er en vanskelig balansegang mellom å sikre deltakelse og inkludering på den ene siden, og å fjerne ekstremt innhold på sosiale medier på den andre siden.
Hun advarer mot å fjerne mer av det ekstreme innholdet på nett. 
– Vi bør være varsomme med å fjerne mer av det ekstremistiske innholdet på nett. Ved å gjøre nettopp det står man i fare for at disse Twitterbrukerne oppfatter det som et forsøk på å skjule sannheten om det de opplever som trusler og urett, sier Nilsen. 
– Det kan bidra til mer ekstremisme, i stedet for å dempe ekstremisme.

Mer kontroll ikke løsningen
De fleste som eksponeres for ytterliggående ideer på nett, eller bidrar i slike samtaler, vil aldri ta steget ut og handle på disse ideene. Men enkelte personer befinner seg i risikosoner, og disse kan bli påvirket til å planlegge og utføre voldelige ekstreme handlinger. 
– Vi mener det er viktig å fremme ansvarlighet, for eksempel at det ikke gis anledning til å opptre anonymt på nettet. Løsningen på ekstremismeproblemet er ikke mer kontroll, slik vi har sett de siste årene etter 22. juli 2011, men å få innsikt i den opplevde urettferdigheten folk opplever og gjøre noe med den.

Om DARE-prosjektet
DARE – Dialogue about radicalisation and equality –  finansieres av Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Prosjektet inkluderer partnere i Belgia, Kroatia, Frankrike, Tyskland, Hellas, Malta, Norge, Polen, Russland, Nederland, Storbritannia, Tunisia og Tyrkia, til sammen 13 land.
Prosjektet startet i mai 2017, vil vare i fire år og koordineres av Universitetet i Manchester. Norske partnere er OsloMet, ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), i tillegg til CERES, Universitetet i Oslo.
            [post_title] => – Radikalisering bunner i en følelse av urettferdighet
            [post_excerpt] => – Ekstreme islamister og høyreekstreme har til felles at begge grupper mener å oppleve doble standarder i samfunnet.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => radikalisering-bunner-i-en-folelse-av-urettferdighet
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-18 17:00:35
            [post_modified_gmt] => 2021-08-18 15:00:35
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271451
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271451 paywall=false title=– Radikalisering bunner i en følelse av urettferdighet\nstdClass Object
(
    [ID] => 271412
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2021-08-19 19:05:24
    [post_date_gmt] => 2021-08-19 17:05:24
    [post_title] => Varaordføreren vil ha læreplassgaranti innen yrkesfag
    [post_excerpt] => For mange som går på Bjørnholt får ikke læreplass, og vi trenger tiltak, mener varaordfører og stortingskandidat Kamzy Gunaratnam.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => varaordforeren-vil-ha-laereplassgaranti-innen-yrkesfag
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-19 10:08:09
    [post_modified_gmt] => 2021-08-19 08:08:09
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271412
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Nylig var hun sammen med lokalpolitikerne Abdullah Alsabeehg, Farukh Qureshi og og BU-leder for Søndre Nordstrand, Ola B. Mannsåker på Bjørnholt skole, for å besøke yrkesfagelevene på elektrolinjen.

Overfor Utrop viser hun til hvor viktig det er med utdanning av nye fagarbeidere.

– Nærings- og samfunnslivet trenger flere fagarbeidere for å bygge den moderne velferdsstaten og en industri i verdenstoppen. Dette behovet vil bare forsterke seg i årene som kommer.

– Ungdommene trenger å få høre viktigheten av fagarbeidere og hva det betyr for samfunnet, hevder Qureshi.

– Fagarbeidere er de som skal bygge landet. Det er hender og hoder som Norge ikke kan greie seg uten, sier Alsabeehg.

[caption id="attachment_271725" align="alignnone" width="493"] Også bydelsrepresentanten Farukh Qureshi (t.v) og Abdullah Alsabeehg var tilstede.[/caption]
Styrking av fagutdanning
– Hvordan kan man styrke fagutdanningen slik at man forebygger yrkesutenforskap?

– Arbeiderpartiet vil styrke yrkesfagenes stilling i skolen, og innføre en læreplassgaranti slik at flere fullfører skolegangen sin. I andre enden skal vi sørge for at arbeidslivet som venter etter fullført utdanning, er attraktivt, trygt og seriøst, sier varaordføreren.

Erlend Skåltveit, rektor ved Bjørnholt videregående skole, sier mer praksis vil styrke fagutdanningen, både i form av erfaring og i form av å bygge opp eget nettverk.

– Nettverket ditt er med på å bestemme om du i det hele tatt får praksis gjennom opplæringen, noe som er veldig uheldig og urettferdig. Det er ikke nok praksisplasser til alle elever på elektro i Oslo og det er i stor grad opp til elevene selv å skaffe praksisplass. En mulighet kunne vært at alle bedrifter som inngår kontrakter med det offentlige må tilby et gitt antall praksisplasser, og at de fordeles sentralt, jevnt ut til skolene, i motsetning til at bedriften selv bestemmer hvilken skole og elev de skal ta inn.

– Vi må satse på mer praksisrettet skole, og styrke rådgivningstjenesten for å få flere til å søke yrkesfag. Arbeiderpartiet vil innføre læreplassgaranti for å hjelpe flere til å fullføre. Så må vi sørge for et seriøst arbeidsliv, sier Alsabeehg.
Unge skal gis læreplassgaranti
– Hva vil Aps konkrete satsing være?

– Arbeiderpartiets fanesak har siden partiets opprinnelige program vært “arbeid til alle” og “at alle skal være trygge på jobb”. Helt konkret for fremtidens fagarbeidere skal vi gi ungdom en læreplassgaranti, mer oppdatert utstyr i yrkesfagopplæringen og sørge for strengere krav til bruk av lærlinger i offentlige innkjøp og anbud, sier varaordføreren.
Ser på flerkulturelle elevers situasjon
Når det gjelder elever med flerkulturell bakgrunn er hverdagsrasismen mye vi hører om, hevder Gunaratnam.

– Jeg tror det av og til handler om rasisme, men at det altfor ofte handler om manglende mangfoldskunnskap hos potensielle lærebedrifter. Vi må styrke mangfoldskompetansen i kommunen, staten og i næringslivet. Mangfold er konkurransefortrinn!

Rektoren mener det handler like mye om nettverk som kultur.

– Hvis familien din har et godt nettverk, vil det være større muligheter for både praksisplass og lærlingplass, enn hvis familien din har en kort arbeidshistorie i landet og en løs tilknytning til arbeidslivet.

Alsabeehg foreslår selv å kartlegge omfanget av rasisme i kommunen, og styrke rettighetene til de som blir diskriminert.

– Skolene må være bevisst de utfordringene elevene kan møte, og må kunne støtte og gi råd til elever som presses ut av vårt arbeidsliv.

Qureshi ser på sin side til at man tar historiene til ungdommene på alvor.

– Vi må kanskje jobbe på annen måte ved å for eksempel involvere NHO og LO inn et slags form for samarbeid, hvor målet er at flest mulig skal få mulighet til lærlingplass.
Når rykte bestemmer lærlingplasser
– Hvorfor sliter spesielt elever fra Bjørnholt med å få læreplass? Og hvordan kan vi få endret situasjonen?

– Arbeiderpartiet går til valg på en læreplassgaranti: at alle under 30 år skal ha rett til jobb, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen to måneder. Vi må ha nok læreplasser uavhengig av hvem du er, hvor du kommer fra og hvor stort nettverket ditt er, sier varaordføreren.

Samtidig har Bjørnholt et ufortjent dårlig rykte, hevder hun.

– Elevene er kjempeengasjerte på vegne av skolen sin, de presterer godt og karakterene er gode og alle ønsker å være gode rollemodeller både på skolen og i sitt nærmiljø. På tide at disse historiene kommer fram og at de som har fordommer mot Bjørnholt tar seg en tur selv.
Oslo-elever får ikke lærlingplass
Rektor på Bjørnholt viser til Utdanningsetatens forventning- og ambisjonsindikator.

– Indikatoren er basert på hvor mange de forventer skal fullføre og bestå ut fra karakterene de kom inn med. Etaten har i senere år sett at det blir fryktelig urettferdig å måle en skoles kvalitet basert på fullført og bestått tall, uten å ta hensyn til hva elevene kom inn med. For kullet som gikk ut våren 2020 var etatens forventinger på fullført og bestått her på Bjørnholt: 81,8. Vi leverte 95,7. For sist skoleår var etatens ambisjoner for Oslo/elektro 89 prosent, og Oslo leverte 90,5 prosent. For Bjørnholt var forventet ambisjon 79,7 og vi leverte 90,9 prosent. Tallene til Bjørnholt viser at vi "punch above our weight". At våre elever, med like gode eller bedre vitnemål, likevel har problem med å få læreplass, er et samfunnsproblem.

Et steg han ser på er krav om at offentlige virksomheter skal tilby læreplasser.

– Vi er for at det blir krav om at det er krav om at virksomheter som får rammekontrakter med offentlig sektor skal tilby læreplasser. Vi er for at når offentlig sektor bruker restauranter, fly og hotell så skal det være hos virksomheter som tilbyr læreplasser. For Oslo er problemet at det er krav om at bedrifter skal tilby læreplasser, men ikke at lærlingene nødvendigvis trenger å komme fra Oslo. Det gjør at lærlinger fra andre fylker kommer til Oslo og utkonkurrerer Oslo-elevene.

Qureshi sier det er et feilaktig rykte og inntrykk som har festet seg.

– Skolen har dyktige og engasjerte lærere, og en elevmasse som forsøker å strekke seg langt for å nå sine drømmer og mål. Vi må alle sammen jobbe aktivt for å løfte skolen og elevene, og fortelle næringslivet om at dette er elever som vant til jobbe hardt og at de har oppriktig ønske om å lykkes.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => Varaordfører Kamzy Gunaratnam vil ha trenger flere fagarbeidere for å bygge den moderne velferdsstaten.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Kathrine Græsdal
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271412
            [post_author] => 626
            [post_date] => 2021-08-19 19:05:24
            [post_date_gmt] => 2021-08-19 17:05:24
            [post_content] => Nylig var hun sammen med lokalpolitikerne Abdullah Alsabeehg, Farukh Qureshi og og BU-leder for Søndre Nordstrand, Ola B. Mannsåker på Bjørnholt skole, for å besøke yrkesfagelevene på elektrolinjen.

Overfor Utrop viser hun til hvor viktig det er med utdanning av nye fagarbeidere.

– Nærings- og samfunnslivet trenger flere fagarbeidere for å bygge den moderne velferdsstaten og en industri i verdenstoppen. Dette behovet vil bare forsterke seg i årene som kommer.

– Ungdommene trenger å få høre viktigheten av fagarbeidere og hva det betyr for samfunnet, hevder Qureshi.

– Fagarbeidere er de som skal bygge landet. Det er hender og hoder som Norge ikke kan greie seg uten, sier Alsabeehg.

[caption id="attachment_271725" align="alignnone" width="493"] Også bydelsrepresentanten Farukh Qureshi (t.v) og Abdullah Alsabeehg var tilstede.[/caption]
Styrking av fagutdanning
– Hvordan kan man styrke fagutdanningen slik at man forebygger yrkesutenforskap?

– Arbeiderpartiet vil styrke yrkesfagenes stilling i skolen, og innføre en læreplassgaranti slik at flere fullfører skolegangen sin. I andre enden skal vi sørge for at arbeidslivet som venter etter fullført utdanning, er attraktivt, trygt og seriøst, sier varaordføreren.

Erlend Skåltveit, rektor ved Bjørnholt videregående skole, sier mer praksis vil styrke fagutdanningen, både i form av erfaring og i form av å bygge opp eget nettverk.

– Nettverket ditt er med på å bestemme om du i det hele tatt får praksis gjennom opplæringen, noe som er veldig uheldig og urettferdig. Det er ikke nok praksisplasser til alle elever på elektro i Oslo og det er i stor grad opp til elevene selv å skaffe praksisplass. En mulighet kunne vært at alle bedrifter som inngår kontrakter med det offentlige må tilby et gitt antall praksisplasser, og at de fordeles sentralt, jevnt ut til skolene, i motsetning til at bedriften selv bestemmer hvilken skole og elev de skal ta inn.

– Vi må satse på mer praksisrettet skole, og styrke rådgivningstjenesten for å få flere til å søke yrkesfag. Arbeiderpartiet vil innføre læreplassgaranti for å hjelpe flere til å fullføre. Så må vi sørge for et seriøst arbeidsliv, sier Alsabeehg.
Unge skal gis læreplassgaranti
– Hva vil Aps konkrete satsing være?

– Arbeiderpartiets fanesak har siden partiets opprinnelige program vært “arbeid til alle” og “at alle skal være trygge på jobb”. Helt konkret for fremtidens fagarbeidere skal vi gi ungdom en læreplassgaranti, mer oppdatert utstyr i yrkesfagopplæringen og sørge for strengere krav til bruk av lærlinger i offentlige innkjøp og anbud, sier varaordføreren.
Ser på flerkulturelle elevers situasjon
Når det gjelder elever med flerkulturell bakgrunn er hverdagsrasismen mye vi hører om, hevder Gunaratnam.

– Jeg tror det av og til handler om rasisme, men at det altfor ofte handler om manglende mangfoldskunnskap hos potensielle lærebedrifter. Vi må styrke mangfoldskompetansen i kommunen, staten og i næringslivet. Mangfold er konkurransefortrinn!

Rektoren mener det handler like mye om nettverk som kultur.

– Hvis familien din har et godt nettverk, vil det være større muligheter for både praksisplass og lærlingplass, enn hvis familien din har en kort arbeidshistorie i landet og en løs tilknytning til arbeidslivet.

Alsabeehg foreslår selv å kartlegge omfanget av rasisme i kommunen, og styrke rettighetene til de som blir diskriminert.

– Skolene må være bevisst de utfordringene elevene kan møte, og må kunne støtte og gi råd til elever som presses ut av vårt arbeidsliv.

Qureshi ser på sin side til at man tar historiene til ungdommene på alvor.

– Vi må kanskje jobbe på annen måte ved å for eksempel involvere NHO og LO inn et slags form for samarbeid, hvor målet er at flest mulig skal få mulighet til lærlingplass.
Når rykte bestemmer lærlingplasser
– Hvorfor sliter spesielt elever fra Bjørnholt med å få læreplass? Og hvordan kan vi få endret situasjonen?

– Arbeiderpartiet går til valg på en læreplassgaranti: at alle under 30 år skal ha rett til jobb, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen to måneder. Vi må ha nok læreplasser uavhengig av hvem du er, hvor du kommer fra og hvor stort nettverket ditt er, sier varaordføreren.

Samtidig har Bjørnholt et ufortjent dårlig rykte, hevder hun.

– Elevene er kjempeengasjerte på vegne av skolen sin, de presterer godt og karakterene er gode og alle ønsker å være gode rollemodeller både på skolen og i sitt nærmiljø. På tide at disse historiene kommer fram og at de som har fordommer mot Bjørnholt tar seg en tur selv.
Oslo-elever får ikke lærlingplass
Rektor på Bjørnholt viser til Utdanningsetatens forventning- og ambisjonsindikator.

– Indikatoren er basert på hvor mange de forventer skal fullføre og bestå ut fra karakterene de kom inn med. Etaten har i senere år sett at det blir fryktelig urettferdig å måle en skoles kvalitet basert på fullført og bestått tall, uten å ta hensyn til hva elevene kom inn med. For kullet som gikk ut våren 2020 var etatens forventinger på fullført og bestått her på Bjørnholt: 81,8. Vi leverte 95,7. For sist skoleår var etatens ambisjoner for Oslo/elektro 89 prosent, og Oslo leverte 90,5 prosent. For Bjørnholt var forventet ambisjon 79,7 og vi leverte 90,9 prosent. Tallene til Bjørnholt viser at vi "punch above our weight". At våre elever, med like gode eller bedre vitnemål, likevel har problem med å få læreplass, er et samfunnsproblem.

Et steg han ser på er krav om at offentlige virksomheter skal tilby læreplasser.

– Vi er for at det blir krav om at det er krav om at virksomheter som får rammekontrakter med offentlig sektor skal tilby læreplasser. Vi er for at når offentlig sektor bruker restauranter, fly og hotell så skal det være hos virksomheter som tilbyr læreplasser. For Oslo er problemet at det er krav om at bedrifter skal tilby læreplasser, men ikke at lærlingene nødvendigvis trenger å komme fra Oslo. Det gjør at lærlinger fra andre fylker kommer til Oslo og utkonkurrerer Oslo-elevene.

Qureshi sier det er et feilaktig rykte og inntrykk som har festet seg.

– Skolen har dyktige og engasjerte lærere, og en elevmasse som forsøker å strekke seg langt for å nå sine drømmer og mål. Vi må alle sammen jobbe aktivt for å løfte skolen og elevene, og fortelle næringslivet om at dette er elever som vant til jobbe hardt og at de har oppriktig ønske om å lykkes.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
            [post_title] => Varaordføreren vil ha læreplassgaranti innen yrkesfag
            [post_excerpt] => For mange som går på Bjørnholt får ikke læreplass, og vi trenger tiltak, mener varaordfører og stortingskandidat Kamzy Gunaratnam.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => varaordforeren-vil-ha-laereplassgaranti-innen-yrkesfag
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-19 10:08:09
            [post_modified_gmt] => 2021-08-19 08:08:09
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271412
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271412 paywall=false title=Varaordføreren vil ha læreplassgaranti innen yrkesfag\nstdClass Object
(
    [ID] => 271174
    [post_author] => 1020
    [post_date] => 2021-08-16 12:46:12
    [post_date_gmt] => 2021-08-16 10:46:12
    [post_title] => Ny mangfoldsstrategi i reklamebransjen
    [post_excerpt] => – Den famøse sleivbemerkningen fra Hans Geelmuyden fikk reklame- og kommunikasjonsbransjen til å våkne, sier Benedikte Løvdal, daglig leder i Kreativt Forum.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => ny-mangfoldsstrategi-i-reklamebransjen
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-16 12:48:26
    [post_modified_gmt] => 2021-08-16 10:48:26
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271174
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
«Ja, når vi søker etter folk er det ikke noe drawback å hete Ahmed, men du må kunne norsk. 
Det er en del med etnisk bakgrunn som ikke er gode nok i norsk, og vi lever i en skriftlig kultur. Kebabnorsk er ikke godt nok i GK», uttalte tidligere toppsjef Hans Geelmuyden til Kampanje i fjor sommer. Anledningen var en artikkelserie bladet hadde om mangfold i kommunikasjonsbransjen.

– Fikk fart på oss!
Stormen som fulgte etter hans generalisering av språkferdighetene til personer med minoritetsbakgrunn, utløste et engasjement for mangfold i kommunikasjons- og reklamebransjen.
– Man kan vel si at det var veldig på overtid, sier Benedikte Løvdal, daglig leder i Kreativt Forum. 
– Sånn sett kan man vel si at det var bra han kom med dette utspillet - det fikk jo fart på oss!

Mangfoldsstrategi
Høsten 2020 gikk en arbeidsgruppe representert ved Grafill, Kreativt Forum, ANFO Annonsørforeningen, Mediebyråforeningen og Kommunikasjonsforeningen i gang med å legge strategier for mer mangfold i bransjen. Gruppen har jobbet med mangfoldsstrategi, mangfoldskompetanse, rekruttering innad i bransjen og til utdanning samt representasjon og rollemodeller. 
Arbeidet resulterte i anbefalinger og konkrete verktøy som nå er klare til å publiseres så snart de finner en dato alle kan delta. Tiltakene som lanseres vil i første omgang primært rette seg mot etnisk mangfold, og vil være på bransje-, virksomhets- og individnivå.
Uten å kunne vise til noen tall, tror Løvdal det har vært en økende bevissthet rundt bruk av flerkulturelle i reklamen det siste året.

Økende bevissthet siste året
– Vi ønsker et større mangfold både innad i bransjen og utad mot publikum, sier Løvdal. 
– Synliggjøringer utad i media er viktig for å øke interessen blant flerkulturelle for å jobbe i bransjen. Det er ikke tvil om at vi er langt på overtid med å satse på mangfold.
– Og med mangfold menes etnisk opphav, seksuell legning, kjønnsidentitet, religiøs tilknytning, funksjonsevne, alder med mer, sier Therese Manus, daglig leder i Kommunikasjonsforeningen. 
Heller ikke hennes forening har konkrete tall å vise til når det gjelder mer mangfold. Manus har imidlertid inntrykk av at det er en økt bevissthet om mangfold generelt i reklame- og kommunikasjonsbransjen, både internt i virksomhetene og i utforming av kampanjer, på nettsider og i informasjonsmateriell.
– Vi merker et økt fokus på mangfold fra reklamebyråene og fra kundene når vi lager film, sier produsent Hugo Hagemann Føsker i Fantefilm. 
Etter Geelmuydens uttalelser har både LO og Ikea avsluttet samarbeidene med kommunikasjonsbyrået. Flere av kundene har også tatt avstand fra uttalelsene og han er ikke lenger toppsjef i Geelmuyden Kiese AS.
    [author] => Eva Alnes Holte
    [thumbnail] => 
    [caption] => – Synliggjøringer utad i media er viktig for å øke interessen blant flerkulturelle for å jobbe i bransjen.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Kreativt Forum
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271174
            [post_author] => 1020
            [post_date] => 2021-08-16 12:46:12
            [post_date_gmt] => 2021-08-16 10:46:12
            [post_content] => 
«Ja, når vi søker etter folk er det ikke noe drawback å hete Ahmed, men du må kunne norsk. 
Det er en del med etnisk bakgrunn som ikke er gode nok i norsk, og vi lever i en skriftlig kultur. Kebabnorsk er ikke godt nok i GK», uttalte tidligere toppsjef Hans Geelmuyden til Kampanje i fjor sommer. Anledningen var en artikkelserie bladet hadde om mangfold i kommunikasjonsbransjen.

– Fikk fart på oss!
Stormen som fulgte etter hans generalisering av språkferdighetene til personer med minoritetsbakgrunn, utløste et engasjement for mangfold i kommunikasjons- og reklamebransjen.
– Man kan vel si at det var veldig på overtid, sier Benedikte Løvdal, daglig leder i Kreativt Forum. 
– Sånn sett kan man vel si at det var bra han kom med dette utspillet - det fikk jo fart på oss!

Mangfoldsstrategi
Høsten 2020 gikk en arbeidsgruppe representert ved Grafill, Kreativt Forum, ANFO Annonsørforeningen, Mediebyråforeningen og Kommunikasjonsforeningen i gang med å legge strategier for mer mangfold i bransjen. Gruppen har jobbet med mangfoldsstrategi, mangfoldskompetanse, rekruttering innad i bransjen og til utdanning samt representasjon og rollemodeller. 
Arbeidet resulterte i anbefalinger og konkrete verktøy som nå er klare til å publiseres så snart de finner en dato alle kan delta. Tiltakene som lanseres vil i første omgang primært rette seg mot etnisk mangfold, og vil være på bransje-, virksomhets- og individnivå.
Uten å kunne vise til noen tall, tror Løvdal det har vært en økende bevissthet rundt bruk av flerkulturelle i reklamen det siste året.

Økende bevissthet siste året
– Vi ønsker et større mangfold både innad i bransjen og utad mot publikum, sier Løvdal. 
– Synliggjøringer utad i media er viktig for å øke interessen blant flerkulturelle for å jobbe i bransjen. Det er ikke tvil om at vi er langt på overtid med å satse på mangfold.
– Og med mangfold menes etnisk opphav, seksuell legning, kjønnsidentitet, religiøs tilknytning, funksjonsevne, alder med mer, sier Therese Manus, daglig leder i Kommunikasjonsforeningen. 
Heller ikke hennes forening har konkrete tall å vise til når det gjelder mer mangfold. Manus har imidlertid inntrykk av at det er en økt bevissthet om mangfold generelt i reklame- og kommunikasjonsbransjen, både internt i virksomhetene og i utforming av kampanjer, på nettsider og i informasjonsmateriell.
– Vi merker et økt fokus på mangfold fra reklamebyråene og fra kundene når vi lager film, sier produsent Hugo Hagemann Føsker i Fantefilm. 
Etter Geelmuydens uttalelser har både LO og Ikea avsluttet samarbeidene med kommunikasjonsbyrået. Flere av kundene har også tatt avstand fra uttalelsene og han er ikke lenger toppsjef i Geelmuyden Kiese AS.
            [post_title] => Ny mangfoldsstrategi i reklamebransjen
            [post_excerpt] => – Den famøse sleivbemerkningen fra Hans Geelmuyden fikk reklame- og kommunikasjonsbransjen til å våkne, sier Benedikte Løvdal, daglig leder i Kreativt Forum.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => ny-mangfoldsstrategi-i-reklamebransjen
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-16 12:48:26
            [post_modified_gmt] => 2021-08-16 10:48:26
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271174
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271174 paywall=false title=Ny mangfoldsstrategi i reklamebransjen\nstdClass Object
(
    [ID] => 271197
    [post_author] => 1020
    [post_date] => 2021-08-16 16:50:53
    [post_date_gmt] => 2021-08-16 14:50:53
    [post_title] => – Staten må ta større ansvar for barn i lavinntektsfamilier
    [post_excerpt] => Røde Kors fikk ti tusen  søknader til årets sommerleir, men kunne bare gi plass til tre tusen. Marian Hussein (SV) ønsker flere statlige tiltak til barn i lavinntekstfamilier. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => staten-ma-ta-storre-ansvar-for-barn-i-lavinntektsfamilier
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-16 12:53:02
    [post_modified_gmt] => 2021-08-16 10:53:02
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271197
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
– For en helsefagarbeider som tjener 300.000 kroner i året og har barn, kan det fort bli at familien ikke har råd til en ferie. Det blir mange familier med helt alminnelige inntekt som trenger ferietilbudene, og deres barn trenger det, sier hun til Dagsavisen.
SV etterlyser statlige tiltak for barn i lavinntektsfamiler

To av tre får ikke plass
Marian Hussein (SV) mener frivillige aktører har måttet bære for mye av ansvaret for å organisere tilbud til barna, og ønsker flere statlige tiltak.
Nesten 10.000 søkte seg på Røde Kors sin sommerleir for barn i lavinntektsfamilier, men to av tre søkere fikk ikke plass. 3 000 barn fikk også nei da de meldte seg på et lignende tilbud arrangert av Blå Kors Ferier.

Fattigdommen øker
Antall barn i Norge som lever i husholdninger med lav inntekt har økt jevnt siden 2011, ifølge statistikk fra SSB, skriver Dagsavisen videre.  Tallet for 2019 var 115.000 barn, altså litt over en av ti. Nå håper Hussein at ny rødgrønn regjering kan bevilge mer penger for at statlige aktører skal kunne sette i gang tiltak for flere barn i denne gruppen.

Frivillige skal være supplement
115.000 barn i lavinntektshusholdninger, som SSB-statistikken viser, er en økning på 31.600 barn siden Solberg-regjeringen, påpeker en forskjellsrapport som SV nylig har lansert. Ifølge Hussein er det mange barn som har behov for gratis ferietilbud.
Hun mener at frivillige organisasjoner og private personer har måttet ta mye ansvar for å arrangere disse ferieaktivitetene.
– De frivillige kan ikke bøte på alt. De skal være et supplement, og de har ikke kapasiteten. På et tidspunkt slutter vi å ha frivillige som har overskudd til å stille opp. Da må staten ha et mye større ansvar, og se på hvorfor er det slik at en helsearbeider i full jobb ikke har råd til ferie for sine barn. Lønnsutviklingen av utgiftene har ikke hengt sammen, sier SV-politikeren til Dagsavisen.  Hussein sier videre at hun håper en ny, rødgrønn regjering kan bevilge mer penger til kommunene, slik at det kan bli mer gratis svømmetilbud permanent også. 

Lavtlønte sakker akterut
I en annen SSB-statistikk, som også er presentert i SV sin forskjellsrapport, kommer det fram at gruppen som tjener minst, har hatt en lønnsøkning på 0,2 prosent i perioden 2013 til 2019. På den andre siden har prosenten som tjener mest hatt en lønnsøkning på 14 prosent.
På lang sikt mener Hussein at økte lønnsforskjeller og vedvarende lav inntekt er et problem som må løses fra røttene av, og at man må ta et større grep med arbeidslivet.

– De rike må betale mer til fellesskapet
– Vi må se på beskatningen. Folk som har lønnsarbeid, og arbeidsinntekt, betaler 30 til 40 prosent av sin inntekt til fellesskapets skatt, mens milliardærer som tjener penger på børsen skatteplanlegger slik at de slipper å betale noe særlig skatt i forhold til formuen sin. Derfor må vi omfordele mer. Vi må gi skattelette til folk med vanlig inntekt og lønnsarbeid, og ta mer penger fra de rikeste. Slik tar vi ikke mer penger fra barn som vokser opp i familier med dårlig råd, og som har en barndom preget av ulikhet, sier hun.

– Regjeringen har tatt grep
Mathilde Tybring-Gjedde (H) mener at den nåværende regjeringen har gjort mye for barn i lavinntektsfamilier. Hun nevner at regjeringen har økt barnetrygden for første gang på 20 år, doblet engangsstønaden samt redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO.
– Vi har også tredoblet pengene til ordningen som sikrer at unge får ferietilbud, vi har innført en ordning med fritidskort, som gjør at flere barn blir inkludert, får venner og opplever mestring og vi har siden 2013 utbetalt rundt 22 milliarder kroner i bostøtte, skriver hun i Dagsavisen.

    [author] => Eva Alnes Holte
    [thumbnail] => 
    [caption] => Marian Hussein (SV) lurer på om hun er velkommen i Norge som somalier etter justisministerens uttalelser.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => sv.no
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271197
            [post_author] => 1020
            [post_date] => 2021-08-16 16:50:53
            [post_date_gmt] => 2021-08-16 14:50:53
            [post_content] => 
– For en helsefagarbeider som tjener 300.000 kroner i året og har barn, kan det fort bli at familien ikke har råd til en ferie. Det blir mange familier med helt alminnelige inntekt som trenger ferietilbudene, og deres barn trenger det, sier hun til Dagsavisen.
SV etterlyser statlige tiltak for barn i lavinntektsfamiler

To av tre får ikke plass
Marian Hussein (SV) mener frivillige aktører har måttet bære for mye av ansvaret for å organisere tilbud til barna, og ønsker flere statlige tiltak.
Nesten 10.000 søkte seg på Røde Kors sin sommerleir for barn i lavinntektsfamilier, men to av tre søkere fikk ikke plass. 3 000 barn fikk også nei da de meldte seg på et lignende tilbud arrangert av Blå Kors Ferier.

Fattigdommen øker
Antall barn i Norge som lever i husholdninger med lav inntekt har økt jevnt siden 2011, ifølge statistikk fra SSB, skriver Dagsavisen videre.  Tallet for 2019 var 115.000 barn, altså litt over en av ti. Nå håper Hussein at ny rødgrønn regjering kan bevilge mer penger for at statlige aktører skal kunne sette i gang tiltak for flere barn i denne gruppen.

Frivillige skal være supplement
115.000 barn i lavinntektshusholdninger, som SSB-statistikken viser, er en økning på 31.600 barn siden Solberg-regjeringen, påpeker en forskjellsrapport som SV nylig har lansert. Ifølge Hussein er det mange barn som har behov for gratis ferietilbud.
Hun mener at frivillige organisasjoner og private personer har måttet ta mye ansvar for å arrangere disse ferieaktivitetene.
– De frivillige kan ikke bøte på alt. De skal være et supplement, og de har ikke kapasiteten. På et tidspunkt slutter vi å ha frivillige som har overskudd til å stille opp. Da må staten ha et mye større ansvar, og se på hvorfor er det slik at en helsearbeider i full jobb ikke har råd til ferie for sine barn. Lønnsutviklingen av utgiftene har ikke hengt sammen, sier SV-politikeren til Dagsavisen.  Hussein sier videre at hun håper en ny, rødgrønn regjering kan bevilge mer penger til kommunene, slik at det kan bli mer gratis svømmetilbud permanent også. 

Lavtlønte sakker akterut
I en annen SSB-statistikk, som også er presentert i SV sin forskjellsrapport, kommer det fram at gruppen som tjener minst, har hatt en lønnsøkning på 0,2 prosent i perioden 2013 til 2019. På den andre siden har prosenten som tjener mest hatt en lønnsøkning på 14 prosent.
På lang sikt mener Hussein at økte lønnsforskjeller og vedvarende lav inntekt er et problem som må løses fra røttene av, og at man må ta et større grep med arbeidslivet.

– De rike må betale mer til fellesskapet
– Vi må se på beskatningen. Folk som har lønnsarbeid, og arbeidsinntekt, betaler 30 til 40 prosent av sin inntekt til fellesskapets skatt, mens milliardærer som tjener penger på børsen skatteplanlegger slik at de slipper å betale noe særlig skatt i forhold til formuen sin. Derfor må vi omfordele mer. Vi må gi skattelette til folk med vanlig inntekt og lønnsarbeid, og ta mer penger fra de rikeste. Slik tar vi ikke mer penger fra barn som vokser opp i familier med dårlig råd, og som har en barndom preget av ulikhet, sier hun.

– Regjeringen har tatt grep
Mathilde Tybring-Gjedde (H) mener at den nåværende regjeringen har gjort mye for barn i lavinntektsfamilier. Hun nevner at regjeringen har økt barnetrygden for første gang på 20 år, doblet engangsstønaden samt redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO.
– Vi har også tredoblet pengene til ordningen som sikrer at unge får ferietilbud, vi har innført en ordning med fritidskort, som gjør at flere barn blir inkludert, får venner og opplever mestring og vi har siden 2013 utbetalt rundt 22 milliarder kroner i bostøtte, skriver hun i Dagsavisen.

            [post_title] => – Staten må ta større ansvar for barn i lavinntektsfamilier
            [post_excerpt] => Røde Kors fikk ti tusen  søknader til årets sommerleir, men kunne bare gi plass til tre tusen. Marian Hussein (SV) ønsker flere statlige tiltak til barn i lavinntekstfamilier. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => staten-ma-ta-storre-ansvar-for-barn-i-lavinntektsfamilier
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-16 12:53:02
            [post_modified_gmt] => 2021-08-16 10:53:02
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271197
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271197 paywall=false title=– Staten må ta større ansvar for barn i lavinntektsfamilier\nstdClass Object
(
    [ID] => 272272
    [post_author] => 3447
    [post_date] => 2021-08-22 08:15:03
    [post_date_gmt] => 2021-08-22 06:15:03
    [post_title] => Trump-vennlig avis lanserer norsk utgave – I utlandet anklages den for å spre konspirasjonsteorier
    [post_excerpt] => Siden tidlig i mai har nettavisen The Epoch Times hatt en norsk utgave. Avisen er tilknyttet  den kinesiske Falun Gong-bevegelsen, og støtter Donald Trump. Flere har anklaget den for å spre konspirasjonsteorier og skepsis til vaksiner og koronatiltak. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => trump-vennlig-avis-lanserer-norsk-utgave-i-utlandet-anklages-den-for-a-spre-konspirasjonsteorier
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-22 08:30:28
    [post_modified_gmt] => 2021-08-22 06:30:28
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=272272
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Den norske utgaven av The Epoch Times har vært i drift siden tidlig mai. Det meste av innholdet er oversatt fra engelsk eller svensk. Mange av artiklene er kritiske til kinesiske myndigheter. Samtidig inneholder den et intervju med en kjent vaksineskeptiker, og antydninger om valgfusk i USA. 

En av de første artiklene, fra 2. mai, handler om at den svenske kanalen Exakt24 har blitt stengt ute fra YouTube, uten å nevne at Exakt24 ifølge det antiekstremistiske nettstedet Expo blir drevet av kjente høyreekstremister.  En annen artikkel hevder at USA er «under angrep av sosialisme og marxisme», og antyder valgfusk under valget i november. I en kronikk advares det mot visepresident Kamala Harris’ «bånd til kommunismen». Det er også artikler og kronikker som uttrykker skepsis til menneskeskapte klimaendringer. 

Avisen intervjuer også den amerikanske forskeren Robert Malone om «retten til å velge» som en sentral verdi i det vestlige samfunnet, men nevner ikke at Malone har blitt kritisert for å hevde at MRNA-vaksiner gjør koronaviruset farligere. Andre artikler handler om at det ikke er nødvendig å vaksinere friske mennesker. Flere artikler hevder også at det de kaller «KKP-viruset» etter det kinesiske kommunistpartiet, oppstod i kinesiske laboratorier.
Støtter Donald Trump med konspirasjonsteorier
The Epoch Times ble grunnlagt i  2000, av en gruppe kinesisk-amerikanere tilknyttet Falun Gong-bevegelsen. Falun Gong er en kinesisk, nyreligiøs bevegelse som kombinerer meditasjon og Qui Gong-inspirerte øvelser med en konservativ morallære. Det skal også være elementer av UFO-teorier og dommedagsprofetier i bevegelsen.  

Siden 1990-tallet har Falun Gong blitt kraftig forfulgt av kinesiske myndigheter, som er bekymret over populariteten til en bevegelse de ikke kontrollerer. Mange tilhengere har blitt fengslet og torturert. Kina har også blitt anklaget for å drepe Falun Gong-tilhengere for å ta organene deres. 

Frem til 2016 var The Epoch Times en liten avis som ble delt ut gratis i USA. Men i 2016 kastet den seg inn i den polariserte amerikanske politikken, på Donald Trumps side. Dette gjorde The Epoch times til et populært og innflytelsesrikt medie på amerikansk høyreside. Artikler har blitt retweetet av Trump selv, og både medarbeidere av den tidligere presidenten og republikanske kongressmedlemmer har latt seg intervjue. 

Ifølge blant andre NBC skal The Epoch Times også ha brukt store pengesummer på annonser og falske kontoer på sosiale medier, med et høyrevridd og Trump-vennlig budskap. Siden presidentvalget i november i fjor har den internasjonale utgaven publisert mange artikler som hevder at det foregikk valgfusk, og at Trump var den egentlige vinneren. 

The Epoch Times har også blitt kritisert for å publisere innhold som ligger tett opptil Qanon-konspirasjonsteoriene om en «dypstat», men uten de mest ekstreme elementene som rituelt misbruk av barn. Ifølge New York Times er det avdekket forbindelser mellom The Epoch Times og nettsteder med andre navn, som har spredt Qanon-materiale og andre konspirasjonsteorier som støtter Trump og republikanerne.  

Støtten henger sammen med Trumps harde linje mot Kina. Mathias Cederholm fra det svenske fakta- og kildekritikknettstedet Alle Fonti sier man ønsker å bygge allianser mot det kinesiske regimet.  

– Det viktigste budskapet er anti-Beijing, og i noe mindre grad å fremme tradisjonell kinesisk åndelighet. De allierte seg med Steve Bannon og Donald Trump fordi de var sterkt antikinesiske, og slik fant de også et publikum.
Ekspanderer globalt
Den norske utgaven er en av mange utgaver av The Epoch Times, som nå finnes på 22 språk. En svensk utgave har kommet ut siden 2006. Mange av artiklene stammer derfra.

– De jobber globalt, selv om de største satsingene er engelsk og spansk. I tillegg har de bygget opp parallelle kanaler, det vil si nettsteder og youtube-kanaler med andre navn. Hele tiden i allianse med høyrevridde og konspirasjonstroende nettverk, sier Cederholm. 

I Tyskland har The Epoch Times blitt kritisert for  innvandringsfiendtlige artikler, som har gjort den populær blant tilhengere av Pegida og Alternativ für Deutschland. Slike artikler mangler i den norske utgaven.
Mer forsiktige i Skandinavia
Cederholm forteller at et kjennetegn ved den svenske utgaven er at den omtaler svært problematiske ting på en måte som ikke er direkte løgn, men likevel gir et fortegnet bilde av virkeligheten. Som  den internasjonale utgaven inneholder den skepsis til vaksiner, munnbind og koronatester.

– Den svenske utgaven minner mye om den internasjonale, men er snillere og mer antydende. Noen artikler er egenproduserte, andre er ting fra nyhetsbyråer som isolert sett er uproblematiske, selv om utvalget er ganske «interessant». Mye handler om helse og alternativ medisin. Noe av det er mildt sagt tvilsomt, som når forfatteren av en studie som ble trukket tilbake, likevel får siste ord i artikkelen. Det er ikke direkte desinformasjon, men de trekker for lange slutninger og mistenkeliggjør den offisielle linjen i flere land. 

Som eksempel nevner han en artikkel om at badstue styrker immunforsvaret, og det han sier  nærmest er reklame for to store Facebook-grupper: 

– En er en gruppe for lavere bensinpriser, som er ukontroversiell selv om det er mye sinne der. Den andre blir drevet av en som heter Anders Sydborg, som driver flere grupper på Facebook. Avisen har et langt intervju med Sydborg om den minst problematiske gruppen hans, som er for å beholde kontanter, og om ytringsfrihet på Facebook - uten å nevne at han også driver grupper som er imot 5G-nett og sprer konspirasjonsteorier. 

Ifølge Cederholm viser en trafikkanalyse at den svenske utgaven både deler lesere med Samhällsnytt (en svensk nettavis med forbindelser til Sverigedemokratene, som ofte skriver om at Sverige er truet av islam) og andre høyrevridde alternativmedier, samt med nettsteder for alternativ helse. Han kaller det et eksempel på konspiritualitet, et felt der konspirasjonsteorier og nyåndelighet overlapper.

– Det virker som om svenske The Epoch Times særlig retter seg mot dette segmentet, men på en forsiktig og ikke aggressiv måte, og ikke minst til kvinnelige lesere. Vi ser også at den svenske utgaven nesten bare har kvinner i redaksjonen.
Vil få folk til å tenke selv
Peder Giertsen startet opp og er ansvarlig for den norske utgaven av avisen The Epoch Times. Han er også talsperson for Falun Gong i Norge. Han sier at arbeidet med den norske utgaven av avisen skjer med hjelp fra og i samarbeid med en gruppe Falun Gong-utøvere i Norge. Alle bidrar som privatpersoner, ikke som representanter for Falun Gong. 

– Å være Falun Gong-utøver betyr å foredle seg selv og være et godt menneske, tenke på andre og vise toleranse - altså å leve etter verdiene Sannhet - Medfølelse - Toleranse i hverdagen. I tillegg inngår stående og sittende meditasjon, sier han. 

Han sier at hensikten med den norske utgaven er å rapportere nyheter på en ansvarlig måte, og fra et bredere perspektiv. 

– I USA ble The Epoch Times startet opp av Falun Gong-utøvere som så at det kinesiske kommunistpartiet hadde infiltrert media med mye feilaktig informasjon, særlig om Falun Gong. De ville lage en motvekt mot dette. Og vi vil informere og dele saker som vi mener det er viktig at verden får vite om - så vi oversetter artikler og produserer en nettavis. 

På spørsmål om artiklene om Exakt24 og om koronavirus, viser Giertsen til en annen artikkel fra The Epoch Times. 

– Jeg har ikke hørt om Exakt24, og har ingen informasjon om dem. Men - når det gjelder vaksiner, hadde The Epoch Times nylig et intervju med epidemiologen Martin Kuldorf. Han mente at det er feil å tvinge folk til å ta vaksiner, fordi det kan bryte ned tilliten til vaksiner generelt, og at det derfor bør være frivillig. Han sa også at lockdown er et feil tiltak, og at flere tusen dør hvert år av årlig influensa uten at man tyr til slike tiltak. Så jeg vil be deg gå til kildene her, og lese dette intervjuet. Når det gjelder opphavet til koronapandemien, var The Epoch Times tidlig ute og intervjuet folk som hadde jobbet på laboratorier i Kina. Derfor kalte de det KKP-viruset. Nå har både WHO og Joe Biden endret syn, og sier at det kan være lekkasjer fra laboratorium. Så mens det først var konspirasjonsteorier, er det nå mange som har begynt å tenke i slike baner. Epoch Times gir ikke uttrykk for "sitt" syn - men rapporterer og informerer om ulike hendelser - så også her. sier Giertsen

Giertsen er uenig i at The Epoch Times sprer konspirasjonsteorier om valgfusk i USA.  

– Sannferdig journalistikk betyr å gjengi og skrive om det som kan observeres, eller er blitt kjent på annen måte. Vi observerer og gjengir, så får fremtiden vise hva som er riktig. En observasjon kan støtte en side, en annen kan støtte det motsatte,  og da må folk finne sine egne svar. I USA sier Trump at det var valgfusk, mens Biden sier det ikke var det. Vi gjengir begge sider. Nå ser vi forøvrig at flere stater har startet etterforskning av valget, og at det har vært høringer der stemmetellere rapporterer om uregelmessigheter. Vi konkluderer ikke, vi har bare sagt at det er implikasjoner her, så får fremtiden og aktuelle aktører vise hva som er sant. 

Giertsen avviser også påstanden om at den amerikanske utgaven kjøpte annonser for å støtte Donald Trump. 

– Det som er riktig her, er at den internasjonale utgaven av The Epoch Times i en periode hadde annonser for seg selv på Facebook, som viste dagens forside. På en spesiell dag var det en forside der et relativt lite bilde av Trump ble vist. Jeg forstår ikke hvordan NBC kan "gå i vannet" på denne måten, sier Giertsen.

Ifølge Giertsen betaler norske utøvere og sympatisører for Facebook-annonser for den norske utgaven. 

    [author] => John Færseth
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Skjermdump
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 272272
            [post_author] => 3447
            [post_date] => 2021-08-22 08:15:03
            [post_date_gmt] => 2021-08-22 06:15:03
            [post_content] => Den norske utgaven av The Epoch Times har vært i drift siden tidlig mai. Det meste av innholdet er oversatt fra engelsk eller svensk. Mange av artiklene er kritiske til kinesiske myndigheter. Samtidig inneholder den et intervju med en kjent vaksineskeptiker, og antydninger om valgfusk i USA. 

En av de første artiklene, fra 2. mai, handler om at den svenske kanalen Exakt24 har blitt stengt ute fra YouTube, uten å nevne at Exakt24 ifølge det antiekstremistiske nettstedet Expo blir drevet av kjente høyreekstremister.  En annen artikkel hevder at USA er «under angrep av sosialisme og marxisme», og antyder valgfusk under valget i november. I en kronikk advares det mot visepresident Kamala Harris’ «bånd til kommunismen». Det er også artikler og kronikker som uttrykker skepsis til menneskeskapte klimaendringer. 

Avisen intervjuer også den amerikanske forskeren Robert Malone om «retten til å velge» som en sentral verdi i det vestlige samfunnet, men nevner ikke at Malone har blitt kritisert for å hevde at MRNA-vaksiner gjør koronaviruset farligere. Andre artikler handler om at det ikke er nødvendig å vaksinere friske mennesker. Flere artikler hevder også at det de kaller «KKP-viruset» etter det kinesiske kommunistpartiet, oppstod i kinesiske laboratorier.
Støtter Donald Trump med konspirasjonsteorier
The Epoch Times ble grunnlagt i  2000, av en gruppe kinesisk-amerikanere tilknyttet Falun Gong-bevegelsen. Falun Gong er en kinesisk, nyreligiøs bevegelse som kombinerer meditasjon og Qui Gong-inspirerte øvelser med en konservativ morallære. Det skal også være elementer av UFO-teorier og dommedagsprofetier i bevegelsen.  

Siden 1990-tallet har Falun Gong blitt kraftig forfulgt av kinesiske myndigheter, som er bekymret over populariteten til en bevegelse de ikke kontrollerer. Mange tilhengere har blitt fengslet og torturert. Kina har også blitt anklaget for å drepe Falun Gong-tilhengere for å ta organene deres. 

Frem til 2016 var The Epoch Times en liten avis som ble delt ut gratis i USA. Men i 2016 kastet den seg inn i den polariserte amerikanske politikken, på Donald Trumps side. Dette gjorde The Epoch times til et populært og innflytelsesrikt medie på amerikansk høyreside. Artikler har blitt retweetet av Trump selv, og både medarbeidere av den tidligere presidenten og republikanske kongressmedlemmer har latt seg intervjue. 

Ifølge blant andre NBC skal The Epoch Times også ha brukt store pengesummer på annonser og falske kontoer på sosiale medier, med et høyrevridd og Trump-vennlig budskap. Siden presidentvalget i november i fjor har den internasjonale utgaven publisert mange artikler som hevder at det foregikk valgfusk, og at Trump var den egentlige vinneren. 

The Epoch Times har også blitt kritisert for å publisere innhold som ligger tett opptil Qanon-konspirasjonsteoriene om en «dypstat», men uten de mest ekstreme elementene som rituelt misbruk av barn. Ifølge New York Times er det avdekket forbindelser mellom The Epoch Times og nettsteder med andre navn, som har spredt Qanon-materiale og andre konspirasjonsteorier som støtter Trump og republikanerne.  

Støtten henger sammen med Trumps harde linje mot Kina. Mathias Cederholm fra det svenske fakta- og kildekritikknettstedet Alle Fonti sier man ønsker å bygge allianser mot det kinesiske regimet.  

– Det viktigste budskapet er anti-Beijing, og i noe mindre grad å fremme tradisjonell kinesisk åndelighet. De allierte seg med Steve Bannon og Donald Trump fordi de var sterkt antikinesiske, og slik fant de også et publikum.
Ekspanderer globalt
Den norske utgaven er en av mange utgaver av The Epoch Times, som nå finnes på 22 språk. En svensk utgave har kommet ut siden 2006. Mange av artiklene stammer derfra.

– De jobber globalt, selv om de største satsingene er engelsk og spansk. I tillegg har de bygget opp parallelle kanaler, det vil si nettsteder og youtube-kanaler med andre navn. Hele tiden i allianse med høyrevridde og konspirasjonstroende nettverk, sier Cederholm. 

I Tyskland har The Epoch Times blitt kritisert for  innvandringsfiendtlige artikler, som har gjort den populær blant tilhengere av Pegida og Alternativ für Deutschland. Slike artikler mangler i den norske utgaven.
Mer forsiktige i Skandinavia
Cederholm forteller at et kjennetegn ved den svenske utgaven er at den omtaler svært problematiske ting på en måte som ikke er direkte løgn, men likevel gir et fortegnet bilde av virkeligheten. Som  den internasjonale utgaven inneholder den skepsis til vaksiner, munnbind og koronatester.

– Den svenske utgaven minner mye om den internasjonale, men er snillere og mer antydende. Noen artikler er egenproduserte, andre er ting fra nyhetsbyråer som isolert sett er uproblematiske, selv om utvalget er ganske «interessant». Mye handler om helse og alternativ medisin. Noe av det er mildt sagt tvilsomt, som når forfatteren av en studie som ble trukket tilbake, likevel får siste ord i artikkelen. Det er ikke direkte desinformasjon, men de trekker for lange slutninger og mistenkeliggjør den offisielle linjen i flere land. 

Som eksempel nevner han en artikkel om at badstue styrker immunforsvaret, og det han sier  nærmest er reklame for to store Facebook-grupper: 

– En er en gruppe for lavere bensinpriser, som er ukontroversiell selv om det er mye sinne der. Den andre blir drevet av en som heter Anders Sydborg, som driver flere grupper på Facebook. Avisen har et langt intervju med Sydborg om den minst problematiske gruppen hans, som er for å beholde kontanter, og om ytringsfrihet på Facebook - uten å nevne at han også driver grupper som er imot 5G-nett og sprer konspirasjonsteorier. 

Ifølge Cederholm viser en trafikkanalyse at den svenske utgaven både deler lesere med Samhällsnytt (en svensk nettavis med forbindelser til Sverigedemokratene, som ofte skriver om at Sverige er truet av islam) og andre høyrevridde alternativmedier, samt med nettsteder for alternativ helse. Han kaller det et eksempel på konspiritualitet, et felt der konspirasjonsteorier og nyåndelighet overlapper.

– Det virker som om svenske The Epoch Times særlig retter seg mot dette segmentet, men på en forsiktig og ikke aggressiv måte, og ikke minst til kvinnelige lesere. Vi ser også at den svenske utgaven nesten bare har kvinner i redaksjonen.
Vil få folk til å tenke selv
Peder Giertsen startet opp og er ansvarlig for den norske utgaven av avisen The Epoch Times. Han er også talsperson for Falun Gong i Norge. Han sier at arbeidet med den norske utgaven av avisen skjer med hjelp fra og i samarbeid med en gruppe Falun Gong-utøvere i Norge. Alle bidrar som privatpersoner, ikke som representanter for Falun Gong. 

– Å være Falun Gong-utøver betyr å foredle seg selv og være et godt menneske, tenke på andre og vise toleranse - altså å leve etter verdiene Sannhet - Medfølelse - Toleranse i hverdagen. I tillegg inngår stående og sittende meditasjon, sier han. 

Han sier at hensikten med den norske utgaven er å rapportere nyheter på en ansvarlig måte, og fra et bredere perspektiv. 

– I USA ble The Epoch Times startet opp av Falun Gong-utøvere som så at det kinesiske kommunistpartiet hadde infiltrert media med mye feilaktig informasjon, særlig om Falun Gong. De ville lage en motvekt mot dette. Og vi vil informere og dele saker som vi mener det er viktig at verden får vite om - så vi oversetter artikler og produserer en nettavis. 

På spørsmål om artiklene om Exakt24 og om koronavirus, viser Giertsen til en annen artikkel fra The Epoch Times. 

– Jeg har ikke hørt om Exakt24, og har ingen informasjon om dem. Men - når det gjelder vaksiner, hadde The Epoch Times nylig et intervju med epidemiologen Martin Kuldorf. Han mente at det er feil å tvinge folk til å ta vaksiner, fordi det kan bryte ned tilliten til vaksiner generelt, og at det derfor bør være frivillig. Han sa også at lockdown er et feil tiltak, og at flere tusen dør hvert år av årlig influensa uten at man tyr til slike tiltak. Så jeg vil be deg gå til kildene her, og lese dette intervjuet. Når det gjelder opphavet til koronapandemien, var The Epoch Times tidlig ute og intervjuet folk som hadde jobbet på laboratorier i Kina. Derfor kalte de det KKP-viruset. Nå har både WHO og Joe Biden endret syn, og sier at det kan være lekkasjer fra laboratorium. Så mens det først var konspirasjonsteorier, er det nå mange som har begynt å tenke i slike baner. Epoch Times gir ikke uttrykk for "sitt" syn - men rapporterer og informerer om ulike hendelser - så også her. sier Giertsen

Giertsen er uenig i at The Epoch Times sprer konspirasjonsteorier om valgfusk i USA.  

– Sannferdig journalistikk betyr å gjengi og skrive om det som kan observeres, eller er blitt kjent på annen måte. Vi observerer og gjengir, så får fremtiden vise hva som er riktig. En observasjon kan støtte en side, en annen kan støtte det motsatte,  og da må folk finne sine egne svar. I USA sier Trump at det var valgfusk, mens Biden sier det ikke var det. Vi gjengir begge sider. Nå ser vi forøvrig at flere stater har startet etterforskning av valget, og at det har vært høringer der stemmetellere rapporterer om uregelmessigheter. Vi konkluderer ikke, vi har bare sagt at det er implikasjoner her, så får fremtiden og aktuelle aktører vise hva som er sant. 

Giertsen avviser også påstanden om at den amerikanske utgaven kjøpte annonser for å støtte Donald Trump. 

– Det som er riktig her, er at den internasjonale utgaven av The Epoch Times i en periode hadde annonser for seg selv på Facebook, som viste dagens forside. På en spesiell dag var det en forside der et relativt lite bilde av Trump ble vist. Jeg forstår ikke hvordan NBC kan "gå i vannet" på denne måten, sier Giertsen.

Ifølge Giertsen betaler norske utøvere og sympatisører for Facebook-annonser for den norske utgaven. 

            [post_title] => Trump-vennlig avis lanserer norsk utgave – I utlandet anklages den for å spre konspirasjonsteorier
            [post_excerpt] => Siden tidlig i mai har nettavisen The Epoch Times hatt en norsk utgave. Avisen er tilknyttet  den kinesiske Falun Gong-bevegelsen, og støtter Donald Trump. Flere har anklaget den for å spre konspirasjonsteorier og skepsis til vaksiner og koronatiltak. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => trump-vennlig-avis-lanserer-norsk-utgave-i-utlandet-anklages-den-for-a-spre-konspirasjonsteorier
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-22 08:30:28
            [post_modified_gmt] => 2021-08-22 06:30:28
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=272272
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=272272 paywall=false title=Trump-vennlig avis lanserer norsk utgave – I utlandet anklages den for å spre\nstdClass Object
(
    [ID] => 271735
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2021-08-19 19:07:41
    [post_date_gmt] => 2021-08-19 17:07:41
    [post_title] => Ytringsfrihetsekspert hevder folk har ulik definisjon av «hatefullt»
    [post_excerpt] => – Folk har ulik definisjon av hva som er «hatefullt», og ulike innslagspunkter for hva de lar seg følelsesmessig påvirke sterkt av, sier jurist Anine Kierulf.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => ytringsfrihetsekspert-hevder-folk-har-ulik-definisjon-av-hatefullt
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-19 16:09:39
    [post_modified_gmt] => 2021-08-19 14:09:39
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271735
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Kierulf er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og spesialrådgiver for Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, der hun var fagdirektør fra 2017-2019.

I 2015 ble hun tildelt Norges forskningsråds formidlingspris «for å være en viktig og troverdig stemme i offentligheten i spørsmål som angår menneskerettigheter og ytringsfrihet». Samme år fikk hun Akademikerprisen for «forskning og engasjement for ytringsfrihet og menneskerettigheter»

I sommer ga hun ut boken hva er YTRINGSFRIHET. Når Utrop spør henne om det generelle ståstedet for norsk ytringsfrihet, og om ytringsfriheten står sterkere her sammenliknet med andre steder, svarer hun:

– Ytringsfrihet forstått som en menneskerettighet står nok sterkere i Norge nå enn den gjorde for tyve år siden. Begrunnelsene for endringen av Grunnloven § 100 i 2004 har betydd noe, men dette skyldes hovedsakelig at vi etter denne tid har tatt Den Europeiske menneskerettskonvensjonen mer på alvor som juridisk rettesnor. Denne konvensjonen gjelder i hele Europa. Hvor godt den sikres i praksis, varierer imidlertid mye. På noen punkter går ytringsfriheten i USA lenger enn i Europa, mens den mange andre steder er mye mer begrenset. I henhold til det som finnes av internasjonale målinger, står det komparativt svært bra til med ytringsfriheten i Norge.
Hatytringers oppfatning
 – Hvorfor er det så store oppfatningsforskjeller om hva som kan oppleves som hatytring?

– Det er vel fordi folk har ulik definisjon av hva som er «hatefullt», og ulike innslagspunkter for hva de lar seg følelsesmessig påvirke sterkt av. Vi mennesker er ulike. Vi står fritt til å føle det vi gjør, subjektivt, og til å gi uttrykk for det. Juridisk spiller imidlertid slike subjektive oppfatninger mindre rolle - der er det en forsøksvis objektiv tilnærming som gjelder.


– Hva vil du si er forskjellen mellom "håpløse" ytringer og hatytringer?

– Det er litt ulikt hvordan begrepet «hatytringer» brukes og forstås. Forstått juridisk, er hatytringer de ytringer som er forbudt etter straffeloven § 185. Den verner en del minoriteter mot det hat som kan oppstå mot dem når særlig krenkende ytringer som undergraver deres menneskeverd fremsettes offentlig eller overfor andre. Terskelen for å komme inn i denne bestemmelsen er ganske høy. Hva som er håpløse ytringer er opp til hver enkelt av oss å mene noe om. De fleste av dem vil være lovlige, selv om mange synes de er sjokkerende, unødvendige eller dypt fornærmende og utrygghetsskapende.
Ytringsfrihet på kommersielle flater
Rettslig sett finnes det ikke forskjeller på hva som er ytringsfrihet i offentlig debatt kontra hva som kan ytres på kommersielle plattformer, fremhever Kierulf.

– Ytringsfriheten er medienøytral, den gjelder uansett om man ytrer seg på soverommet, på torget, i avisen eller på snap eller Facebook. Det gjør også grensene for ytringsfriheten, for eksempel forbudene mot trusler, voldsoppfordringer, sjikane, personforfølgelse og hatefulle ytringer. Det er imidlertid stor forskjell på hvordan ytringsfriheten lar seg utøve i praksis. I sosiale medier får man bare tilgang hvis man innordner seg plattformenes brukervilkår og tidvis svært vilkårlige håndhevelse av dem. De vilkårene, og algoritmene som brukes for å gi noen ytringer mer spredning enn andre, er styrt av hva som gagner plattformene kommersielt - ikke ytringsfrihetens begrunnelser i sannhetssøken, demokrati og individenes autonomi og dannelse.
Kontekst og form
– Hvordan skal man på best mulig måte balansere mellom ytringsfrihet og vern av minoritetsgrupper?

– Ved å ta utgangspunkt i de menneskerettighetene som verner hhv. ytringsfrihet og minoriteter, og så avveie dem konkret i hvert enkelt tilfelle. I slike vurderinger spiller både ytrerens antatte intensjon og lytterens subjektive oppfatning inn. De må likevel tolkes i lys av den kontekst ytringene fremsettes i. Målet for tolkningen er hverken å legge ensidig vekt på intensjon eller opplevelse, men å finne frem til hva man med rimelighet kan anse som meningsinnholdet i ytringen, i den kontekst og form den er fremsatt.
– Rasismeparagrafen kan menes fjernet som utvidet
– Enkelte går blant annet for fjerning av rasismeparagrafen. Hvordan kan dette påvirke offentlig debatt og diskusjonen om ytringsfrihet?

– Det står enhver fritt å mene at paragrafen bør avskaffes - på samme måte som det står folk fritt å mene at den burde utvides. Hvordan slike ytrede meninger påvirker offentlig debatt, kommer an på veldig mange ting - hvilke argumenter som fremføres, hvordan det gjøres, hvem som fremfører dem - og i hvilket «debattlandskap» de lander. En av grunnene til at vi beskytter ytringer så sterkt som vi gjør, er nettopp at deres gjennomslagskraft og virkning er så uforutsigbar: Vil de overbevise? Vil de isteden føre til motmobiliseringer? Blir de bare et gjesp? Provoserer de frem uventede motytringer?

– Finnes det en fare for at regjeringer og private aktører kan innskrenke denne friheten?

– Det er en vedvarende fare. Ytringsfrihet er ikke noe vi kan vedta oss til. Den er organisk, den må dyrkes, vannes, brukes, forklares og forsvares hele tiden.
Kansellering av ytringer
– Hvordan vil du beskrive kanselleringskulturen i Norge? Og hva slags effekt kan denne på lang sikt ha for ytringsfriheten, både sosialt og juridisk?

– Jeg tror ikke det det finnes representative undersøkelser av den kulturen, så den har jeg ikke grunnlag for å beskrive. Generelt er det imidlertid slik at sterke sosiale bevegelser mot enkelte typer ytringer eller ytrere er egnet til å få folk til å trekke seg ut av offentligheten. I alle fall de som ikke allerede har en sosial og arbeidsmessig posisjon de er trygge på. Da mister vi mange på veien.

Kierulf sier det taper offentligheten på, i alle fall hvis man tar på alvor begrunnelsen for at ytringsfrihet er viktig.

– Det er først når flest mulig ulike stemmer brytes mot hverandre, at det meningsmangfoldet som får oss til å mobilisere for eller mot bidrar til sannhetssøken, demokrati og individuell utvikling. Så både sosialt og rettslig kan du si at i alle fall massive varianter av en slik kultur kan ha en negativ effekt på å realisere ytringsfrihetens begrunnelser. Rettslige konsekvenser i retning av å innskrenke ytringsfriheten er vanskeligere å se for seg. Det skyldes at jussen - særlig på et overordnet, menneskerettslig plan - har en innebygd treghet i seg, nettopp for å motvirke overilte endringer. Store innskrenkninger i ytringsfriheten som følge av sosiale ønsker om å stenge synspunkter eller aktører ute forutsetter både fundamentale grunnlovsendring og oppsigelse av menneskerettslige konvensjoner. Det er det heldigvis få som tar til orde for i vårt rettsstatlige demokrati.
    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => Jurist Anine Kierfulf.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Khrono/Ketil Blom Haugstulen
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271735
            [post_author] => 626
            [post_date] => 2021-08-19 19:07:41
            [post_date_gmt] => 2021-08-19 17:07:41
            [post_content] => Kierulf er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og spesialrådgiver for Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, der hun var fagdirektør fra 2017-2019.

I 2015 ble hun tildelt Norges forskningsråds formidlingspris «for å være en viktig og troverdig stemme i offentligheten i spørsmål som angår menneskerettigheter og ytringsfrihet». Samme år fikk hun Akademikerprisen for «forskning og engasjement for ytringsfrihet og menneskerettigheter»

I sommer ga hun ut boken hva er YTRINGSFRIHET. Når Utrop spør henne om det generelle ståstedet for norsk ytringsfrihet, og om ytringsfriheten står sterkere her sammenliknet med andre steder, svarer hun:

– Ytringsfrihet forstått som en menneskerettighet står nok sterkere i Norge nå enn den gjorde for tyve år siden. Begrunnelsene for endringen av Grunnloven § 100 i 2004 har betydd noe, men dette skyldes hovedsakelig at vi etter denne tid har tatt Den Europeiske menneskerettskonvensjonen mer på alvor som juridisk rettesnor. Denne konvensjonen gjelder i hele Europa. Hvor godt den sikres i praksis, varierer imidlertid mye. På noen punkter går ytringsfriheten i USA lenger enn i Europa, mens den mange andre steder er mye mer begrenset. I henhold til det som finnes av internasjonale målinger, står det komparativt svært bra til med ytringsfriheten i Norge.
Hatytringers oppfatning
 – Hvorfor er det så store oppfatningsforskjeller om hva som kan oppleves som hatytring?

– Det er vel fordi folk har ulik definisjon av hva som er «hatefullt», og ulike innslagspunkter for hva de lar seg følelsesmessig påvirke sterkt av. Vi mennesker er ulike. Vi står fritt til å føle det vi gjør, subjektivt, og til å gi uttrykk for det. Juridisk spiller imidlertid slike subjektive oppfatninger mindre rolle - der er det en forsøksvis objektiv tilnærming som gjelder.


– Hva vil du si er forskjellen mellom "håpløse" ytringer og hatytringer?

– Det er litt ulikt hvordan begrepet «hatytringer» brukes og forstås. Forstått juridisk, er hatytringer de ytringer som er forbudt etter straffeloven § 185. Den verner en del minoriteter mot det hat som kan oppstå mot dem når særlig krenkende ytringer som undergraver deres menneskeverd fremsettes offentlig eller overfor andre. Terskelen for å komme inn i denne bestemmelsen er ganske høy. Hva som er håpløse ytringer er opp til hver enkelt av oss å mene noe om. De fleste av dem vil være lovlige, selv om mange synes de er sjokkerende, unødvendige eller dypt fornærmende og utrygghetsskapende.
Ytringsfrihet på kommersielle flater
Rettslig sett finnes det ikke forskjeller på hva som er ytringsfrihet i offentlig debatt kontra hva som kan ytres på kommersielle plattformer, fremhever Kierulf.

– Ytringsfriheten er medienøytral, den gjelder uansett om man ytrer seg på soverommet, på torget, i avisen eller på snap eller Facebook. Det gjør også grensene for ytringsfriheten, for eksempel forbudene mot trusler, voldsoppfordringer, sjikane, personforfølgelse og hatefulle ytringer. Det er imidlertid stor forskjell på hvordan ytringsfriheten lar seg utøve i praksis. I sosiale medier får man bare tilgang hvis man innordner seg plattformenes brukervilkår og tidvis svært vilkårlige håndhevelse av dem. De vilkårene, og algoritmene som brukes for å gi noen ytringer mer spredning enn andre, er styrt av hva som gagner plattformene kommersielt - ikke ytringsfrihetens begrunnelser i sannhetssøken, demokrati og individenes autonomi og dannelse.
Kontekst og form
– Hvordan skal man på best mulig måte balansere mellom ytringsfrihet og vern av minoritetsgrupper?

– Ved å ta utgangspunkt i de menneskerettighetene som verner hhv. ytringsfrihet og minoriteter, og så avveie dem konkret i hvert enkelt tilfelle. I slike vurderinger spiller både ytrerens antatte intensjon og lytterens subjektive oppfatning inn. De må likevel tolkes i lys av den kontekst ytringene fremsettes i. Målet for tolkningen er hverken å legge ensidig vekt på intensjon eller opplevelse, men å finne frem til hva man med rimelighet kan anse som meningsinnholdet i ytringen, i den kontekst og form den er fremsatt.
– Rasismeparagrafen kan menes fjernet som utvidet
– Enkelte går blant annet for fjerning av rasismeparagrafen. Hvordan kan dette påvirke offentlig debatt og diskusjonen om ytringsfrihet?

– Det står enhver fritt å mene at paragrafen bør avskaffes - på samme måte som det står folk fritt å mene at den burde utvides. Hvordan slike ytrede meninger påvirker offentlig debatt, kommer an på veldig mange ting - hvilke argumenter som fremføres, hvordan det gjøres, hvem som fremfører dem - og i hvilket «debattlandskap» de lander. En av grunnene til at vi beskytter ytringer så sterkt som vi gjør, er nettopp at deres gjennomslagskraft og virkning er så uforutsigbar: Vil de overbevise? Vil de isteden føre til motmobiliseringer? Blir de bare et gjesp? Provoserer de frem uventede motytringer?

– Finnes det en fare for at regjeringer og private aktører kan innskrenke denne friheten?

– Det er en vedvarende fare. Ytringsfrihet er ikke noe vi kan vedta oss til. Den er organisk, den må dyrkes, vannes, brukes, forklares og forsvares hele tiden.
Kansellering av ytringer
– Hvordan vil du beskrive kanselleringskulturen i Norge? Og hva slags effekt kan denne på lang sikt ha for ytringsfriheten, både sosialt og juridisk?

– Jeg tror ikke det det finnes representative undersøkelser av den kulturen, så den har jeg ikke grunnlag for å beskrive. Generelt er det imidlertid slik at sterke sosiale bevegelser mot enkelte typer ytringer eller ytrere er egnet til å få folk til å trekke seg ut av offentligheten. I alle fall de som ikke allerede har en sosial og arbeidsmessig posisjon de er trygge på. Da mister vi mange på veien.

Kierulf sier det taper offentligheten på, i alle fall hvis man tar på alvor begrunnelsen for at ytringsfrihet er viktig.

– Det er først når flest mulig ulike stemmer brytes mot hverandre, at det meningsmangfoldet som får oss til å mobilisere for eller mot bidrar til sannhetssøken, demokrati og individuell utvikling. Så både sosialt og rettslig kan du si at i alle fall massive varianter av en slik kultur kan ha en negativ effekt på å realisere ytringsfrihetens begrunnelser. Rettslige konsekvenser i retning av å innskrenke ytringsfriheten er vanskeligere å se for seg. Det skyldes at jussen - særlig på et overordnet, menneskerettslig plan - har en innebygd treghet i seg, nettopp for å motvirke overilte endringer. Store innskrenkninger i ytringsfriheten som følge av sosiale ønsker om å stenge synspunkter eller aktører ute forutsetter både fundamentale grunnlovsendring og oppsigelse av menneskerettslige konvensjoner. Det er det heldigvis få som tar til orde for i vårt rettsstatlige demokrati.
            [post_title] => Ytringsfrihetsekspert hevder folk har ulik definisjon av «hatefullt»
            [post_excerpt] => – Folk har ulik definisjon av hva som er «hatefullt», og ulike innslagspunkter for hva de lar seg følelsesmessig påvirke sterkt av, sier jurist Anine Kierulf.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => ytringsfrihetsekspert-hevder-folk-har-ulik-definisjon-av-hatefullt
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-19 16:09:39
            [post_modified_gmt] => 2021-08-19 14:09:39
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271735
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271735 paywall=false title=Ytringsfrihetsekspert hevder folk har ulik definisjon av «hatefullt»\nstdClass Object
(
    [ID] => 270694
    [post_author] => 1020
    [post_date] => 2021-08-13 19:32:56
    [post_date_gmt] => 2021-08-13 17:32:56
    [post_title] => Ga de papirløse arbeid – dømt til fengsel og millionbot
    [post_excerpt] => – Problemet er ikke om jeg straffes og går i fengsel. Problemet er at tusenvis av mennesker ødelegges, sier Arne Viste etter at Den europeiske menneskeretttsdomstolen avslo å behandle saken hans.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => ga-de-papirlose-arbeid-domt-til-fengsel-og-millionbot
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-13 04:40:41
    [post_modified_gmt] => 2021-08-13 02:40:41
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=270694
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Viste startet i 2015 bemanningsselskapet Plog AS der han har ansatt papirløse og leid dem ut til ulike arbeidsplasser rundt om i landet. På det meste hadde firmaet over 50 ansatte og lønnsutbetalinger på mer enn 300 000 kroner i måneden. Til sammen har han dokumentert 76 arbeidsforhold for politiet, skriver idag.no

Som kjent har ikke personer uten oppholdstillatelse lov til å ta seg arbeid i Norge. Slik familiefaren og oljeingeniøren Arne Viste fra Stavanger ser det, er det ingenting i veien for at ureturnerbare asylsøkere uten oppholdstillatelse skal kunne arbeide. Dette er i korthet bakgrunnen for bemanningsfirmaet Plog AS.
Firmaet slått konkurs
Viste ble i tingretten oktober 2019 dømt til ett års betinget fengsel. Vikarselskapet hans Plog AS fikk en bot på 1,5 millioner kroner og 1,4 millioner kroner ble inndratt. Dommen blir nå stående og bemanningsselskapet hans er slått konkurs.

– Problemet er ikke om jeg straffes og går i fengsel. Problemet er at tusenvis av mennesker ødelegges, sier han til idag.no.

Arne Viste klaget i november i fjor sin sak inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD). Det skjedde etter at Høyesterett hadde avvist å behandle hans anke, etter at den også var blitt avvist av lagmannsretten.
– Ikke personlig et offer
I avgjørelsen skriver EMD at domstolen finner at klageren ikke var tilstrekkelig rammet av de påståtte bruddene på menneskrettskonvensjonen. Dermed er han ikke offer for menneskerettsbrudd slik det formuleres i artikkel 34 i konvensjonen. Avgjørelsen kan ikke påklages.

Viste valgte å kjempe juridisk ut fra en overbevisning om at Grunnloven og menneskerettighetene sikrer alle mennesker rett til arbeid. Ifølge idag.no mener han at nytolkningen av utlendingsloven som den rødgrønne regjeringen stod for i 2011, og som er blitt fastholdt av myndighetene siden, strider mot lover og konvensjoner med høyere rang ved at man fratar de ureturnerbare denne rettigheten.
Gavepakke til kriminelle
– Det den rødgrønne regjeringen gjorde da de inndro skattekortene i 2011, var en gavepakke til det useriøse arbeidsmarkedet og kriminelle gjenger med narkotika, prostitusjon og håpløshet. Folk ble fratatt livet og ført inn i den verste desperasjon, sier han til idag.no.
Viste er naturligvis skuffet over avslaget fra menneskerettighetsdomstolen, men mener slaget om arbeidstillatelse for de ureturnerbare papirløse ikke er tapt.

Han sier til Vårt Land at påtalemyndigheten vil reise flere straffesaker mot ureturnerbare. 3. september vil en ny slik sak komme opp for Gulating lagmannsrett. Viste håper at nye saker kan få belyst og avklart viktige spørsmål. I tillegg vil Viste lage en klagesak til FN.

 
    [author] => Eva Alnes Holte
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Privat
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 270694
            [post_author] => 1020
            [post_date] => 2021-08-13 19:32:56
            [post_date_gmt] => 2021-08-13 17:32:56
            [post_content] => Viste startet i 2015 bemanningsselskapet Plog AS der han har ansatt papirløse og leid dem ut til ulike arbeidsplasser rundt om i landet. På det meste hadde firmaet over 50 ansatte og lønnsutbetalinger på mer enn 300 000 kroner i måneden. Til sammen har han dokumentert 76 arbeidsforhold for politiet, skriver idag.no

Som kjent har ikke personer uten oppholdstillatelse lov til å ta seg arbeid i Norge. Slik familiefaren og oljeingeniøren Arne Viste fra Stavanger ser det, er det ingenting i veien for at ureturnerbare asylsøkere uten oppholdstillatelse skal kunne arbeide. Dette er i korthet bakgrunnen for bemanningsfirmaet Plog AS.
Firmaet slått konkurs
Viste ble i tingretten oktober 2019 dømt til ett års betinget fengsel. Vikarselskapet hans Plog AS fikk en bot på 1,5 millioner kroner og 1,4 millioner kroner ble inndratt. Dommen blir nå stående og bemanningsselskapet hans er slått konkurs.

– Problemet er ikke om jeg straffes og går i fengsel. Problemet er at tusenvis av mennesker ødelegges, sier han til idag.no.

Arne Viste klaget i november i fjor sin sak inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD). Det skjedde etter at Høyesterett hadde avvist å behandle hans anke, etter at den også var blitt avvist av lagmannsretten.
– Ikke personlig et offer
I avgjørelsen skriver EMD at domstolen finner at klageren ikke var tilstrekkelig rammet av de påståtte bruddene på menneskrettskonvensjonen. Dermed er han ikke offer for menneskerettsbrudd slik det formuleres i artikkel 34 i konvensjonen. Avgjørelsen kan ikke påklages.

Viste valgte å kjempe juridisk ut fra en overbevisning om at Grunnloven og menneskerettighetene sikrer alle mennesker rett til arbeid. Ifølge idag.no mener han at nytolkningen av utlendingsloven som den rødgrønne regjeringen stod for i 2011, og som er blitt fastholdt av myndighetene siden, strider mot lover og konvensjoner med høyere rang ved at man fratar de ureturnerbare denne rettigheten.
Gavepakke til kriminelle
– Det den rødgrønne regjeringen gjorde da de inndro skattekortene i 2011, var en gavepakke til det useriøse arbeidsmarkedet og kriminelle gjenger med narkotika, prostitusjon og håpløshet. Folk ble fratatt livet og ført inn i den verste desperasjon, sier han til idag.no.
Viste er naturligvis skuffet over avslaget fra menneskerettighetsdomstolen, men mener slaget om arbeidstillatelse for de ureturnerbare papirløse ikke er tapt.

Han sier til Vårt Land at påtalemyndigheten vil reise flere straffesaker mot ureturnerbare. 3. september vil en ny slik sak komme opp for Gulating lagmannsrett. Viste håper at nye saker kan få belyst og avklart viktige spørsmål. I tillegg vil Viste lage en klagesak til FN.

 
            [post_title] => Ga de papirløse arbeid – dømt til fengsel og millionbot
            [post_excerpt] => – Problemet er ikke om jeg straffes og går i fengsel. Problemet er at tusenvis av mennesker ødelegges, sier Arne Viste etter at Den europeiske menneskeretttsdomstolen avslo å behandle saken hans.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => ga-de-papirlose-arbeid-domt-til-fengsel-og-millionbot
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-13 04:40:41
            [post_modified_gmt] => 2021-08-13 02:40:41
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=270694
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=270694 paywall=false title=Ga de papirløse arbeid – dømt til fengsel og millionbot\nstdClass Object
(
    [ID] => 270062
    [post_author] => 1247
    [post_date] => 2021-08-08 07:37:42
    [post_date_gmt] => 2021-08-08 05:37:42
    [post_title] => Oslo Frp vil måle integrering
    [post_excerpt] => I kjent stil vartet listestoppene i Oslo Frp opp med streng innvandringspolitikk og ramsalt Arbeiderparti-kritikk da de offisielt startet valgkampen lørdag.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => oslo-frp-vil-male-integrering
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-08 05:41:35
    [post_modified_gmt] => 2021-08-08 03:41:35
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=270062
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
– Hvis meningsmålingene slår til, kan det rødgrønne utstillingsvinduet, Oslo, bli modellen for en ny regjering. Og det som preger politikken i Oslo er ikke spesielt lystig, sa Jon Helgheim da han sammen med fylkeslagets listetopper offisielt sparket i gang valgkampen lørdag.
Christian Tybring-Gjedde, Helgheim og Aina Stenersen – henholdsvis nummer 1, 2 og 3 på Oslo Frps stortingsliste – gikk hver for seg til angrep på tilstandene i Norge generelt og på Arbeiderpartiet spesielt.
Tybring-Gjedde siterte Dagbladet og sa at Ap-leder Jonas Gahr Støre slo «integreringsalarm» da han besøkte Grorud og Stovner nylig.
Frp har i dag to Oslo-representanter, men ligger an til bare å få inn én, slik meningsmålingene ser ut nå, ifølge Poll of polls. Tybring-Gjedde tror på et valgresultat som overgår meningsmålingene.
– Vi tror på to, håper på tre og drømmer om ti mandater, sa han.
Helgheim, som i dag er Frps innvandringspolitiske talsperson lanserte på sin side en tipunktsliste med tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet. Den inneholder blant annet etablering av et «integreringsbarometer, som skal måle integreringsgraden i Oslo over tid».
Også på helseområdet har Arbeiderpartiet sviktet fundamentalt, ifølge Stenersen. Hun hevder partiet «tar Helse-Norge ti skritt tilbake». Det er en menneskerett å få den beste sykebehandlingen som er tilgjengelig, uansett hvem du er og hvor du bor, mener hun.
– Ap vil jo fjerne valgfriheten i helsesektoren og mulighetene til å få de beste behandlingsmetodene, sa Stenersen.
    [author] => NTB
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 270062
            [post_author] => 1247
            [post_date] => 2021-08-08 07:37:42
            [post_date_gmt] => 2021-08-08 05:37:42
            [post_content] => 
– Hvis meningsmålingene slår til, kan det rødgrønne utstillingsvinduet, Oslo, bli modellen for en ny regjering. Og det som preger politikken i Oslo er ikke spesielt lystig, sa Jon Helgheim da han sammen med fylkeslagets listetopper offisielt sparket i gang valgkampen lørdag.
Christian Tybring-Gjedde, Helgheim og Aina Stenersen – henholdsvis nummer 1, 2 og 3 på Oslo Frps stortingsliste – gikk hver for seg til angrep på tilstandene i Norge generelt og på Arbeiderpartiet spesielt.
Tybring-Gjedde siterte Dagbladet og sa at Ap-leder Jonas Gahr Støre slo «integreringsalarm» da han besøkte Grorud og Stovner nylig.
Frp har i dag to Oslo-representanter, men ligger an til bare å få inn én, slik meningsmålingene ser ut nå, ifølge Poll of polls. Tybring-Gjedde tror på et valgresultat som overgår meningsmålingene.
– Vi tror på to, håper på tre og drømmer om ti mandater, sa han.
Helgheim, som i dag er Frps innvandringspolitiske talsperson lanserte på sin side en tipunktsliste med tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet. Den inneholder blant annet etablering av et «integreringsbarometer, som skal måle integreringsgraden i Oslo over tid».
Også på helseområdet har Arbeiderpartiet sviktet fundamentalt, ifølge Stenersen. Hun hevder partiet «tar Helse-Norge ti skritt tilbake». Det er en menneskerett å få den beste sykebehandlingen som er tilgjengelig, uansett hvem du er og hvor du bor, mener hun.
– Ap vil jo fjerne valgfriheten i helsesektoren og mulighetene til å få de beste behandlingsmetodene, sa Stenersen.
            [post_title] => Oslo Frp vil måle integrering
            [post_excerpt] => I kjent stil vartet listestoppene i Oslo Frp opp med streng innvandringspolitikk og ramsalt Arbeiderparti-kritikk da de offisielt startet valgkampen lørdag.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => oslo-frp-vil-male-integrering
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-08 05:41:35
            [post_modified_gmt] => 2021-08-08 03:41:35
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=270062
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=270062 paywall=false title=Oslo Frp vil måle integrering\nstdClass Object
(
    [ID] => 270330
    [post_author] => 1020
    [post_date] => 2021-08-11 20:36:47
    [post_date_gmt] => 2021-08-11 18:36:47
    [post_title] => Norge tok imot 70 000 flyktninger på ti år – cirka 1,3 % av folketallet
    [post_excerpt] => Tyrkia er det landet i verden som har gitt beskyttelse til flest flyktninger de siste ti årene. Men i forhold til folketall er det ingen som er i nærheten av fattige Libanon, melder Flyktninghjelpen.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => norge-tok-imot-70-000-flyktninger-pa-ti-ar-cirka-13-av-folketallet
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-11 22:21:51
    [post_modified_gmt] => 2021-08-11 20:21:51
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=270330
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
Flyktninghjelpen har laget en oversikt over de ti landene i verden som tok imot flest flyktninger i forhold til befolkningen i perioden 2011-2020. Tallene ble oppdatert 23. juni i år med nye tall for 2020.

1. Libanon – 19,5 prosent av den totale befolkningen
Øverst på listen troner Libanon so med en befolkning på 6,8 millioner, er vert for rundt 1,5 millioner syriske flyktninger. Det virkelige tallet er ifølge Flyktningehjelpen antakelig enda høyere fordi myndighetene i landet krevde at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) stanset registreringen av nye flyktninger i 2015. I tillegg bor det flere hundre tusen palestinske flyktninger i landet.
Libanon er i en prekær økonomisk situasjon. Over 50 prosent av befolkningen og 83 prosent av de syriske flyktningene lever under fattigdomsgrensen. På toppen av en allerede vanskelig situasjon, kom koronapandemien og eksplosjonen i Beirut. Libanon har nå et enormt behov for at resten av verden stiller opp og hjelper det landet som har tatt størst ansvar for selv å hjelpe mennesker på flukt, skriver Flyktningehjelpen.
2. Jordan – 10,5 prosent
Jordan har tatt imot over én million flyktninger de siste ti årene. De aller fleste har flyktet fra nabolandet Syria. Selv om et mindre antall syriske flyktninger har valgt å vende tilbake eller har reist videre til andre land, er fortsatt flere enn 660.000 syriske flyktninger registrert av UNHCR – FNs høykommisær for flyktninger –  i Jordan.
Mer enn 80 prosent av de syriske flyktningene i Jordan bor i byområder hvor de sliter med å finne arbeid og bolig. Kampen om arbeid fører ofte til spenninger mellom flyktninger og lokalbefolkningen. 20 prosent av de syriske flyktningene bor i en av de to flyktningleirene som er etablert av myndighetene i landet og blir drevet av UNHCR.
Jordan huser i tillegg 2,3 millioner palestinske flyktninger, som flyktet eller ble forvist fra hjemlandet i forbindelse med krigen i Palestina i 1947-49 og Seksdagers krigen i 1967, og deres etterkommere.

3. Nauru – 5,9 prosent
Den lille øystaten har tatt imot båtflyktninger som forsøkte å komme til Australia, men som landets myndigheter nektet å ta imot. UNHCR har vært sterkt kritisk til avtalen Australia har gjort med Nauru og andre land og er bekymret over de kritikkverdige forholdene flyktningene lever under. Australia har nå gått med på å slutte å sende flyktninger til landet.

4. Tyrkia – 5,0 prosent
Tyrkia er det landet som har tatt imot aller flest flyktninger siden 2011, hele 4,3 millioner. Tyrkia er et stort og folkerikt land og er bedre rustet til å håndtere utfordringen enn for eksempel Libanon. Likevel er det krevende å gi beskyttelse til et så stort antall flyktninger i løpet av noen få år.
Tyrkia inngikk en avtale med EU i 2016 som hindrer flyktninger i å ta seg videre til Europa. Dette har hatt alvorlige konsekvenser både for flyktningene som har kommet seg til Hellas og de som blir værende i Tyrkia.

5. Liberia – 4,1 prosent
Liberia er et annet land som har vist stor gjestfrihet overfor mennesker på flukt og har tatt imot 212.000 flyktninger samtidig som landet selv var i en vanskelig situasjon. Liberia hadde gjennomgått en lang og blodig borgerkrig kun få år før de åpnet dørene for flyktninger fra Elfenbenskysten. Landet ble også hardt rammet av ebola, noe som førte til at flyktningene fra nabolandet ikke kunne vende tilbake så raskt som UNHCR hadde lagt opp til.

Uganda, Malta og Sudan
Uganda har de siste ti årene tatt imot 1,7 millioner flyktninger hvilket tilsvarer 3,7 prosent av folketallet i landet. Det har i en årrekke vært en av de største mottakerne i verden, skriver Flyktningehjelpen. Malta tar imot 2,7 prosent av befolknigen og er dermed det vestlige landet som har tatt imot flest flyktninger i forhold til folketall. Landet ligger nær kysten av Nord-Afrika og mottar mange flyktninger og migranter som prøver å ta seg til Europa fra Libya. Sudan har tatt imot 1,1 millioner siden 2010 - 2.6 prosent av folketallet. Sudan er et sentralt transittland for flyktninger fra blant annet Eritrea, Etiopia og Somalia.

Sverige og Sør-Sudan
Sverige har lenge hatt den mest generøse flyktningpolitikken i Europa og har, i motsetning til mange andre land, ønsket flyktninger velkommen, skriver Flyktninghjelpen. Men den store flyktningstrømmen til Europa i 2015, hvor veldig mange europeiske land ikke var villige til å dele på ansvaret, førte til at regjeringen innførte en midlertidig lov som begrenset flyktningers rettigheter til et minimum av det landet har forpliktet seg til gjennom internasjonale konvensjoner. Til tross for dette tar Sverige fortsatt imot langt flere flyktninger enn de fleste europeiske land. I prosent av folketallet har de tatt imot 2,6 prosent disse årene.
Selv om Sør-Sudan er bedre kjent for sin egen fordrevne befolkning, huser de også mer enn 300.000 flyktninger fra nabolandene. De fleste har flyktet fra Sudan, der det utbrøt konflikt i grensestatene Sør-Kordofan og Blå Nilen i årene etter at Sør-Sudan fikk sin uavhengighet i 2011. Sør-Sudan har tatt imot 2,5 prosent av folketallet.

Nordiske land
De nordiske landene skiller seg klart fra hverandre når det gjelder valg av flyktningpolitikk. Dette har ført til at de har tatt imot et svært ulikt antall flyktninger de siste ti årene, skriver Flyktninghjelpen.  Mens Sverige tok imot mer enn 260.000 flyktninger har Danmark kun tatt imot 39.000 (0,7%) og Finland kun 32.000 (0,6%). Norge befinner seg i en mellomposisjon og har tatt imot 70.000 (1,3%).
Denne artikkelen ble først publisert i november 2020. Den ble oppdatert 23. juni 2021 med nye tall fra 2020. Du kan lese hele artikkelen her.
 
    [author] => Eva Alnes Holte
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Trygve Fjæstad Andersen
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 270330
            [post_author] => 1020
            [post_date] => 2021-08-11 20:36:47
            [post_date_gmt] => 2021-08-11 18:36:47
            [post_content] => 
Flyktninghjelpen har laget en oversikt over de ti landene i verden som tok imot flest flyktninger i forhold til befolkningen i perioden 2011-2020. Tallene ble oppdatert 23. juni i år med nye tall for 2020.

1. Libanon – 19,5 prosent av den totale befolkningen
Øverst på listen troner Libanon so med en befolkning på 6,8 millioner, er vert for rundt 1,5 millioner syriske flyktninger. Det virkelige tallet er ifølge Flyktningehjelpen antakelig enda høyere fordi myndighetene i landet krevde at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) stanset registreringen av nye flyktninger i 2015. I tillegg bor det flere hundre tusen palestinske flyktninger i landet.
Libanon er i en prekær økonomisk situasjon. Over 50 prosent av befolkningen og 83 prosent av de syriske flyktningene lever under fattigdomsgrensen. På toppen av en allerede vanskelig situasjon, kom koronapandemien og eksplosjonen i Beirut. Libanon har nå et enormt behov for at resten av verden stiller opp og hjelper det landet som har tatt størst ansvar for selv å hjelpe mennesker på flukt, skriver Flyktningehjelpen.
2. Jordan – 10,5 prosent
Jordan har tatt imot over én million flyktninger de siste ti årene. De aller fleste har flyktet fra nabolandet Syria. Selv om et mindre antall syriske flyktninger har valgt å vende tilbake eller har reist videre til andre land, er fortsatt flere enn 660.000 syriske flyktninger registrert av UNHCR – FNs høykommisær for flyktninger –  i Jordan.
Mer enn 80 prosent av de syriske flyktningene i Jordan bor i byområder hvor de sliter med å finne arbeid og bolig. Kampen om arbeid fører ofte til spenninger mellom flyktninger og lokalbefolkningen. 20 prosent av de syriske flyktningene bor i en av de to flyktningleirene som er etablert av myndighetene i landet og blir drevet av UNHCR.
Jordan huser i tillegg 2,3 millioner palestinske flyktninger, som flyktet eller ble forvist fra hjemlandet i forbindelse med krigen i Palestina i 1947-49 og Seksdagers krigen i 1967, og deres etterkommere.

3. Nauru – 5,9 prosent
Den lille øystaten har tatt imot båtflyktninger som forsøkte å komme til Australia, men som landets myndigheter nektet å ta imot. UNHCR har vært sterkt kritisk til avtalen Australia har gjort med Nauru og andre land og er bekymret over de kritikkverdige forholdene flyktningene lever under. Australia har nå gått med på å slutte å sende flyktninger til landet.

4. Tyrkia – 5,0 prosent
Tyrkia er det landet som har tatt imot aller flest flyktninger siden 2011, hele 4,3 millioner. Tyrkia er et stort og folkerikt land og er bedre rustet til å håndtere utfordringen enn for eksempel Libanon. Likevel er det krevende å gi beskyttelse til et så stort antall flyktninger i løpet av noen få år.
Tyrkia inngikk en avtale med EU i 2016 som hindrer flyktninger i å ta seg videre til Europa. Dette har hatt alvorlige konsekvenser både for flyktningene som har kommet seg til Hellas og de som blir værende i Tyrkia.

5. Liberia – 4,1 prosent
Liberia er et annet land som har vist stor gjestfrihet overfor mennesker på flukt og har tatt imot 212.000 flyktninger samtidig som landet selv var i en vanskelig situasjon. Liberia hadde gjennomgått en lang og blodig borgerkrig kun få år før de åpnet dørene for flyktninger fra Elfenbenskysten. Landet ble også hardt rammet av ebola, noe som førte til at flyktningene fra nabolandet ikke kunne vende tilbake så raskt som UNHCR hadde lagt opp til.

Uganda, Malta og Sudan
Uganda har de siste ti årene tatt imot 1,7 millioner flyktninger hvilket tilsvarer 3,7 prosent av folketallet i landet. Det har i en årrekke vært en av de største mottakerne i verden, skriver Flyktningehjelpen. Malta tar imot 2,7 prosent av befolknigen og er dermed det vestlige landet som har tatt imot flest flyktninger i forhold til folketall. Landet ligger nær kysten av Nord-Afrika og mottar mange flyktninger og migranter som prøver å ta seg til Europa fra Libya. Sudan har tatt imot 1,1 millioner siden 2010 - 2.6 prosent av folketallet. Sudan er et sentralt transittland for flyktninger fra blant annet Eritrea, Etiopia og Somalia.

Sverige og Sør-Sudan
Sverige har lenge hatt den mest generøse flyktningpolitikken i Europa og har, i motsetning til mange andre land, ønsket flyktninger velkommen, skriver Flyktninghjelpen. Men den store flyktningstrømmen til Europa i 2015, hvor veldig mange europeiske land ikke var villige til å dele på ansvaret, førte til at regjeringen innførte en midlertidig lov som begrenset flyktningers rettigheter til et minimum av det landet har forpliktet seg til gjennom internasjonale konvensjoner. Til tross for dette tar Sverige fortsatt imot langt flere flyktninger enn de fleste europeiske land. I prosent av folketallet har de tatt imot 2,6 prosent disse årene.
Selv om Sør-Sudan er bedre kjent for sin egen fordrevne befolkning, huser de også mer enn 300.000 flyktninger fra nabolandene. De fleste har flyktet fra Sudan, der det utbrøt konflikt i grensestatene Sør-Kordofan og Blå Nilen i årene etter at Sør-Sudan fikk sin uavhengighet i 2011. Sør-Sudan har tatt imot 2,5 prosent av folketallet.

Nordiske land
De nordiske landene skiller seg klart fra hverandre når det gjelder valg av flyktningpolitikk. Dette har ført til at de har tatt imot et svært ulikt antall flyktninger de siste ti årene, skriver Flyktninghjelpen.  Mens Sverige tok imot mer enn 260.000 flyktninger har Danmark kun tatt imot 39.000 (0,7%) og Finland kun 32.000 (0,6%). Norge befinner seg i en mellomposisjon og har tatt imot 70.000 (1,3%).
Denne artikkelen ble først publisert i november 2020. Den ble oppdatert 23. juni 2021 med nye tall fra 2020. Du kan lese hele artikkelen her.
 
            [post_title] => Norge tok imot 70 000 flyktninger på ti år – cirka 1,3 % av folketallet
            [post_excerpt] => Tyrkia er det landet i verden som har gitt beskyttelse til flest flyktninger de siste ti årene. Men i forhold til folketall er det ingen som er i nærheten av fattige Libanon, melder Flyktninghjelpen.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => norge-tok-imot-70-000-flyktninger-pa-ti-ar-cirka-13-av-folketallet
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-11 22:21:51
            [post_modified_gmt] => 2021-08-11 20:21:51
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=270330
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=270330 paywall=false title=Norge tok imot 70 000 flyktninger på ti år – cirka 1,3 % av folketallet\nstdClass Object
(
    [ID] => 270429
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2021-08-11 08:30:51
    [post_date_gmt] => 2021-08-11 06:30:51
    [post_title] => Hva koster det å beskytte SIAN?
    [post_excerpt] => Politiet bruker store ressurser på å beskytte markeringene til Stopp Islamiseringen av Norge, men vil ikke si hva det koster.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => hva-koster-det-a-beskytte-sian
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-11 04:32:51
    [post_modified_gmt] => 2021-08-11 02:32:51
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=270429
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Før september er over har organisasjonen Stopp Islamiseringen av Norge (Sian) holdt 18
markeringer rundt om i Sør-Norge.

Sians siste markering i Oslo 31. juli endte med konfrontasjoner mellom Sian og motdemonstranter, ifølge Nettavisen.

I Danmark har politiet brukt 115 millioner danske kroner, eller 168 millioner norske kroner på islamkritikeren Rasmus Paludan og hans parti Stram Kurs i 2019, skriver Berlingske.

– En ekstra oppgave som Paludan betyr at der er oppgaver som politiet er nødt til at nedprioritere, sier det danske politiforbundets formann, Claus Oxfeldt, til Berlingske.
– Koster å verne ytringsfrihet
Vidar Olsen, seksjonsleder i Sør-Vest politidistrikt, sier til Vårt Land at politiet prioriterer å verne ytringsfriheten.
Han forklarer at det brukes mannskap fra hele distriktet, slik at det ikke mangler politi et annet sted.
– Det er et veldig dilemma at andre oppgaver må nedprioriteres. Det kan alltid diskuteres om det er for mye eller for lite politiressurser, men den diskusjonen er uavhengig av dette oppdraget.
 
    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Claudio Castello 
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 270429
            [post_author] => 626
            [post_date] => 2021-08-11 08:30:51
            [post_date_gmt] => 2021-08-11 06:30:51
            [post_content] => Før september er over har organisasjonen Stopp Islamiseringen av Norge (Sian) holdt 18
markeringer rundt om i Sør-Norge.

Sians siste markering i Oslo 31. juli endte med konfrontasjoner mellom Sian og motdemonstranter, ifølge Nettavisen.

I Danmark har politiet brukt 115 millioner danske kroner, eller 168 millioner norske kroner på islamkritikeren Rasmus Paludan og hans parti Stram Kurs i 2019, skriver Berlingske.

– En ekstra oppgave som Paludan betyr at der er oppgaver som politiet er nødt til at nedprioritere, sier det danske politiforbundets formann, Claus Oxfeldt, til Berlingske.
– Koster å verne ytringsfrihet
Vidar Olsen, seksjonsleder i Sør-Vest politidistrikt, sier til Vårt Land at politiet prioriterer å verne ytringsfriheten.
Han forklarer at det brukes mannskap fra hele distriktet, slik at det ikke mangler politi et annet sted.
– Det er et veldig dilemma at andre oppgaver må nedprioriteres. Det kan alltid diskuteres om det er for mye eller for lite politiressurser, men den diskusjonen er uavhengig av dette oppdraget.
 
            [post_title] => Hva koster det å beskytte SIAN?
            [post_excerpt] => Politiet bruker store ressurser på å beskytte markeringene til Stopp Islamiseringen av Norge, men vil ikke si hva det koster.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => hva-koster-det-a-beskytte-sian
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-11 04:32:51
            [post_modified_gmt] => 2021-08-11 02:32:51
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=270429
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=270429 paywall=false title=Hva koster det å beskytte SIAN?\nstdClass Object
(
    [ID] => 271546
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2021-08-18 07:16:00
    [post_date_gmt] => 2021-08-18 05:16:00
    [post_title] => Fem utfordringer for det samiske demokratiet
    [post_excerpt] => I en ny bok identifiserer forskere fem sentrale utfordringer for det samiske demokratiet i Norge.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => fem-utfordringer-for-det-samiske-demokratiet
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-18 05:16:50
    [post_modified_gmt] => 2021-08-18 03:16:50
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271546
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 17.august ble boka Sametingsvalg. Tilhørighet, deltakelse og partipolitikk publisert.

Boka er en studie av sametingsvalget i 2017, samtidig som den også tar for seg mer grunnleggende samepolitiske spørsmål. Den er tilgjengelig gratis på nett som e-bok og kan også kjøpes i trykt versjon.

– I tillegg til temaer som valgdeltakelse, valgkamp og partipolitikk, tar vi også for oss spørsmål som hva som skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same og hvordan det står til med det samiske sivilsamfunnet, sier forsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning.

Han har redigert boka sammen med Mikkel Berg-Nordlie fra NIBR-OsloMet og Torunn Pettersen fra Sámi allaskuvla/Samisk høgskole.

Etter at Sametinget ble etablert i 1989 har antallet personer som har registrert seg i Sametingets valgmanntall, og som dermed har stemmerett ved sametingsvalg, økt fra rundt 5500 til over 20 000. Forskerne fremhever det som en positiv utvikling at denne kraftige veksten har ført til at flere velgere er blitt integrert i sametingspolitikken. Samtidig identifiserer de fem utfordringer for det samiske demokratiet i Norge:

 	
Regelverket for registrering i valgmanntallet reiser potensielt vanskelige spørsmål om hvem som er «samisk nok», både objektivt og subjektivt, til å delta i det samiske demokratiet. Riktignok er det ganske stor oppslutning om dagens kriterier, men grensedragningen kan likevel oppleves vanskelig for enkeltmennesker.
 	
Kommunikasjonen med velgerne er en utfordring, siden samepolitikk i liten grad dekkes av de etablerte riksmediene. Særlig velgerne i Sør-Norge kan ha vanskelig for å få tilstrekkelig informasjon om partiene. Sosiale medier og personlig kommunikasjon kan bøte på dette, men utstrakt bruk av denne typen informasjonskanaler kan bidra til mangel på felles arenaer der viktige spørsmål diskuteres.
 	
De politiske forskjellene er forholdsvis små mellom hovedtyngden av partiene. På den ene siden er det positivt å unngå en situasjon med dyp politisk polarisering, men samtidig er det et problem hvis velgerne har vansker med å se forskjell på partiene.
 	
Forskerne ser også tegn til at noen i det samiske politiske landskapet oppfatter Sametinget som en enhetlig og byråkratisk struktur som ikke kan påvirkes over stemmeseddelen. Dette synet kan forsterkes av at partiene fremstår som ganske like i politiske spørsmål.
 	
I tillegg peker forskerne på at selv om mange samer er aktive i storsamfunnets lag og foreninger, fremstår ikke det organiserte, spesifikt samiske sivilsamfunnet som sterkt. Et slikt sivilsamfunn er viktig for å få samiske stemmer fram i spesielt lokal- og regionalpolitikk.

    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => "Sametingsvalg. Tilhørighet, deltakelse og partipolitikk" er en studie av sametingsvalget i 2017.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => isf.no
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271546
            [post_author] => 626
            [post_date] => 2021-08-18 07:16:00
            [post_date_gmt] => 2021-08-18 05:16:00
            [post_content] => 17.august ble boka Sametingsvalg. Tilhørighet, deltakelse og partipolitikk publisert.

Boka er en studie av sametingsvalget i 2017, samtidig som den også tar for seg mer grunnleggende samepolitiske spørsmål. Den er tilgjengelig gratis på nett som e-bok og kan også kjøpes i trykt versjon.

– I tillegg til temaer som valgdeltakelse, valgkamp og partipolitikk, tar vi også for oss spørsmål som hva som skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same og hvordan det står til med det samiske sivilsamfunnet, sier forsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning.

Han har redigert boka sammen med Mikkel Berg-Nordlie fra NIBR-OsloMet og Torunn Pettersen fra Sámi allaskuvla/Samisk høgskole.

Etter at Sametinget ble etablert i 1989 har antallet personer som har registrert seg i Sametingets valgmanntall, og som dermed har stemmerett ved sametingsvalg, økt fra rundt 5500 til over 20 000. Forskerne fremhever det som en positiv utvikling at denne kraftige veksten har ført til at flere velgere er blitt integrert i sametingspolitikken. Samtidig identifiserer de fem utfordringer for det samiske demokratiet i Norge:

 	
Regelverket for registrering i valgmanntallet reiser potensielt vanskelige spørsmål om hvem som er «samisk nok», både objektivt og subjektivt, til å delta i det samiske demokratiet. Riktignok er det ganske stor oppslutning om dagens kriterier, men grensedragningen kan likevel oppleves vanskelig for enkeltmennesker.
 	
Kommunikasjonen med velgerne er en utfordring, siden samepolitikk i liten grad dekkes av de etablerte riksmediene. Særlig velgerne i Sør-Norge kan ha vanskelig for å få tilstrekkelig informasjon om partiene. Sosiale medier og personlig kommunikasjon kan bøte på dette, men utstrakt bruk av denne typen informasjonskanaler kan bidra til mangel på felles arenaer der viktige spørsmål diskuteres.
 	
De politiske forskjellene er forholdsvis små mellom hovedtyngden av partiene. På den ene siden er det positivt å unngå en situasjon med dyp politisk polarisering, men samtidig er det et problem hvis velgerne har vansker med å se forskjell på partiene.
 	
Forskerne ser også tegn til at noen i det samiske politiske landskapet oppfatter Sametinget som en enhetlig og byråkratisk struktur som ikke kan påvirkes over stemmeseddelen. Dette synet kan forsterkes av at partiene fremstår som ganske like i politiske spørsmål.
 	
I tillegg peker forskerne på at selv om mange samer er aktive i storsamfunnets lag og foreninger, fremstår ikke det organiserte, spesifikt samiske sivilsamfunnet som sterkt. Et slikt sivilsamfunn er viktig for å få samiske stemmer fram i spesielt lokal- og regionalpolitikk.

            [post_title] => Fem utfordringer for det samiske demokratiet
            [post_excerpt] => I en ny bok identifiserer forskere fem sentrale utfordringer for det samiske demokratiet i Norge.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => fem-utfordringer-for-det-samiske-demokratiet
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-18 05:16:50
            [post_modified_gmt] => 2021-08-18 03:16:50
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271546
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271546 paywall=false title=Fem utfordringer for det samiske demokratiet\nstdClass Object
(
    [ID] => 271274
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2021-08-17 08:32:49
    [post_date_gmt] => 2021-08-17 06:32:49
    [post_title] => Oppfordringskampanje fra Medietilsynet om falske nyheter
    [post_excerpt] => Nesten sju av ti har opplevd å komme over informasjon på nett de var i tvil om var sann, viser tall fra Medietilsynet. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => oppfordringskampanje-fra-medietilsynet-om-falske-nyheter
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-17 08:33:14
    [post_modified_gmt] => 2021-08-17 06:33:14
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271274
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => I forkant av høstens stortings- og sametingsvalg går Medietilsynet sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Faktisk.no og Landslaget for lokalaviser (LLA) om en kampanje for å øke folks bevissthet rundt falske nyheter og desinformasjon.
Kampanjen «Stopp. Tenk. Sjekk»  er ett av flere tiltak i  regjeringens handlingsplan  for å hindre uønsket påvirkning i forbindelse med høstens valg.


[caption id="attachment_271277" align="alignnone" width="495"] Informasjonskampanjen Stopp. Tenk. Sjekk. har som mål å gjøre deg mer bevisst sakene du leser, liker og deler.[/caption]
– Medietilsynets siste undersøkelse om kritisk medieforståelse viser at desinformasjon og falske nyheter dessverre er ganske vanlig. Vi vet også at mange har for liten kunnskap om hvordan de kan avdekke usann informasjon, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
De siste årene har dataangrep og spredning av falske nyheter fra fremmede stater preget gjennomføringen av valg i flere andre land.
– Falske nyheter er en utfordring for samfunnssikkerheten fordi de kan svekke tilliten i samfunnet. Tillit innebærer en visshet om at vi vil hverandre vel, og det er en stor styrke når vi skal håndtere kriser. Derfor er det så viktig at vi verner om den høye tilliten mellom myndigheter, medier og befolkning som vi har i Norge, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Eldre og yngre er mest utsatt
Mens nesten fire av ti 25–59-åringer mener de har god kontroll på hva som er falske nyheter, gjelder det samme for kun to av ti av de yngste (16–24 år) og én av ti av de eldste (80+).
– Tallene viser at det er ekstra viktig å styrke den kritiske medieforståelsen blant de eldste og yngste. Medietilsynet har tidligere laget undervisningsopplegg om deepfakes og falske nyheter  sammen med Faktisk.no for å bidra til å styrke ungdoms kritiske medieforståelse. Senere i høst lanserer vi også et undervisningsopplegg spesielt tilrettelagt for seniorer, sier Velsand.

Oppfordrer til kritisk sans
[caption id="attachment_271277" align="alignnone" width="1920"] Informasjonskampanjen Stopp. Tenk. Sjekk. har som mål å gjøre deg mer bevisst sakene du leser, liker og deler.[/caption]
Kampanjen «Stopp. Tenk. Sjekk.»  består av flere filmer og en quiz, og tar utgangspunkt i falske saker og påstander som har vært publisert, og som Faktisk.no har faktasjekket. Landslaget for Lokalaviser oppfordrer sine medlemsaviser til å dele annonser, film og quiz i lokalaviser på nett og papir.
– Redaktørstyrte medier formidler informasjon som folk kan stole på, stiller kritiske spørsmål og lar ulike oppfatninger komme fram. Våre medier er viktige i kampen mot falske nyheter, ikke minst i forbindelse med valg, sier Tomas Bruvik, generalsekretær i Landslaget for lokalaviser (LLA).
Medietilsynet oppfordrer alle til å være kritiske når de leser saker på nett, særlig i sosiale medier.

– Ved å klikke på, dele, like eller kommentere falske saker, bidrar du til å spre usannheter videre. Stopp, tenk og sjekk før du deler noe videre, sier Velsand.
    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Pixabay
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271274
            [post_author] => 626
            [post_date] => 2021-08-17 08:32:49
            [post_date_gmt] => 2021-08-17 06:32:49
            [post_content] => I forkant av høstens stortings- og sametingsvalg går Medietilsynet sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Faktisk.no og Landslaget for lokalaviser (LLA) om en kampanje for å øke folks bevissthet rundt falske nyheter og desinformasjon.
Kampanjen «Stopp. Tenk. Sjekk»  er ett av flere tiltak i  regjeringens handlingsplan  for å hindre uønsket påvirkning i forbindelse med høstens valg.


[caption id="attachment_271277" align="alignnone" width="495"] Informasjonskampanjen Stopp. Tenk. Sjekk. har som mål å gjøre deg mer bevisst sakene du leser, liker og deler.[/caption]
– Medietilsynets siste undersøkelse om kritisk medieforståelse viser at desinformasjon og falske nyheter dessverre er ganske vanlig. Vi vet også at mange har for liten kunnskap om hvordan de kan avdekke usann informasjon, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
De siste årene har dataangrep og spredning av falske nyheter fra fremmede stater preget gjennomføringen av valg i flere andre land.
– Falske nyheter er en utfordring for samfunnssikkerheten fordi de kan svekke tilliten i samfunnet. Tillit innebærer en visshet om at vi vil hverandre vel, og det er en stor styrke når vi skal håndtere kriser. Derfor er det så viktig at vi verner om den høye tilliten mellom myndigheter, medier og befolkning som vi har i Norge, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Eldre og yngre er mest utsatt
Mens nesten fire av ti 25–59-åringer mener de har god kontroll på hva som er falske nyheter, gjelder det samme for kun to av ti av de yngste (16–24 år) og én av ti av de eldste (80+).
– Tallene viser at det er ekstra viktig å styrke den kritiske medieforståelsen blant de eldste og yngste. Medietilsynet har tidligere laget undervisningsopplegg om deepfakes og falske nyheter  sammen med Faktisk.no for å bidra til å styrke ungdoms kritiske medieforståelse. Senere i høst lanserer vi også et undervisningsopplegg spesielt tilrettelagt for seniorer, sier Velsand.

Oppfordrer til kritisk sans
[caption id="attachment_271277" align="alignnone" width="1920"] Informasjonskampanjen Stopp. Tenk. Sjekk. har som mål å gjøre deg mer bevisst sakene du leser, liker og deler.[/caption]
Kampanjen «Stopp. Tenk. Sjekk.»  består av flere filmer og en quiz, og tar utgangspunkt i falske saker og påstander som har vært publisert, og som Faktisk.no har faktasjekket. Landslaget for Lokalaviser oppfordrer sine medlemsaviser til å dele annonser, film og quiz i lokalaviser på nett og papir.
– Redaktørstyrte medier formidler informasjon som folk kan stole på, stiller kritiske spørsmål og lar ulike oppfatninger komme fram. Våre medier er viktige i kampen mot falske nyheter, ikke minst i forbindelse med valg, sier Tomas Bruvik, generalsekretær i Landslaget for lokalaviser (LLA).
Medietilsynet oppfordrer alle til å være kritiske når de leser saker på nett, særlig i sosiale medier.

– Ved å klikke på, dele, like eller kommentere falske saker, bidrar du til å spre usannheter videre. Stopp, tenk og sjekk før du deler noe videre, sier Velsand.
            [post_title] => Oppfordringskampanje fra Medietilsynet om falske nyheter
            [post_excerpt] => Nesten sju av ti har opplevd å komme over informasjon på nett de var i tvil om var sann, viser tall fra Medietilsynet. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => oppfordringskampanje-fra-medietilsynet-om-falske-nyheter
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-17 08:33:14
            [post_modified_gmt] => 2021-08-17 06:33:14
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271274
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271274 paywall=false title=Oppfordringskampanje fra Medietilsynet om falske nyheter\nstdClass Object
(
    [ID] => 271643
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2021-08-18 19:54:39
    [post_date_gmt] => 2021-08-18 17:54:39
    [post_title] => Yusuf Nebi Bastas får toppjobb
    [post_excerpt] => Asplan Viak styrker sin posisjon som samfunnsaktør og utnevner i en nyopprettet stilling Yusuf Nebi Bastas som leder for eksterne relasjoner og samfunnskontakt. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => yusuf-nebi-bastas-far-toppjobb
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-18 13:55:56
    [post_modified_gmt] => 2021-08-18 11:55:56
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271643
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 




Nebi Bastas skal også være stedfortreder og høyre hånd for marked- og innovasjonsdirektør Netten Østberg i ledergruppen. Han kommer fra stillingen bærekraftsansvarlig i NHO og tiltrer 1.september, ifølge asplanviak.no.
Asplan Viak er et rådgivningsselskap innen plan, arkitektur- og ingeniørfag.









– Asplan Viak ønsker å bidra til å løse viktige samfunnsutfordringer. Da må vi; kunnskapsmiljøer, offentlige og private aktører møtes og finne fremsynte løsninger sammen. Jeg gleder meg over å få Yusuf Nebi Bastas med på laget. Han vil være en viktig ressurs for oss og kommer til å bidra til at vi blir enda bedre rustet til samspill og nytenking fremover, sier Østberg.
Jobbet med ledelse
Nebi har en variert arbeidsbakgrunn fra interessepolitikk, embetsverket og statsforetak. Før han gjorde karriere i NHO-systemet jobbet han med fornybar energi i Statnett SF og strategisk krisekommunikasjon i regjeringens Krisestøtteenhet.

Yusuf har siden 2017 innehatt flere forskjellige roller i NHO og jobbet med ledelse, samfunnskontakt og interessepolitikk. Han er utdannet statsviter fra Universitetet i Oslo.

– Asplan Viak er i dag en av Norges mest spennende bedrifter. Med sin kompetanse, tilstedeværelse i hele landet og posisjon, løser bedriften morgendagens utfordringer. Asplan Viak er en arena for samfunnsutvikling og bidrar aktivt til samspill og dialog mellom ulike aktører. Jeg gleder meg til å drive dette arbeidet videre sammen med Asplan Viaks dyktige medarbeidere, sier Nebi.

Les sak fra Utrops januarnummer om Yusuf





    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => Yusuf Nebi Bastas er ansatt som NHOs første bærekraftsansvarlige.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Privat
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271643
            [post_author] => 626
            [post_date] => 2021-08-18 19:54:39
            [post_date_gmt] => 2021-08-18 17:54:39
            [post_content] => 




Nebi Bastas skal også være stedfortreder og høyre hånd for marked- og innovasjonsdirektør Netten Østberg i ledergruppen. Han kommer fra stillingen bærekraftsansvarlig i NHO og tiltrer 1.september, ifølge asplanviak.no.
Asplan Viak er et rådgivningsselskap innen plan, arkitektur- og ingeniørfag.









– Asplan Viak ønsker å bidra til å løse viktige samfunnsutfordringer. Da må vi; kunnskapsmiljøer, offentlige og private aktører møtes og finne fremsynte løsninger sammen. Jeg gleder meg over å få Yusuf Nebi Bastas med på laget. Han vil være en viktig ressurs for oss og kommer til å bidra til at vi blir enda bedre rustet til samspill og nytenking fremover, sier Østberg.
Jobbet med ledelse
Nebi har en variert arbeidsbakgrunn fra interessepolitikk, embetsverket og statsforetak. Før han gjorde karriere i NHO-systemet jobbet han med fornybar energi i Statnett SF og strategisk krisekommunikasjon i regjeringens Krisestøtteenhet.

Yusuf har siden 2017 innehatt flere forskjellige roller i NHO og jobbet med ledelse, samfunnskontakt og interessepolitikk. Han er utdannet statsviter fra Universitetet i Oslo.

– Asplan Viak er i dag en av Norges mest spennende bedrifter. Med sin kompetanse, tilstedeværelse i hele landet og posisjon, løser bedriften morgendagens utfordringer. Asplan Viak er en arena for samfunnsutvikling og bidrar aktivt til samspill og dialog mellom ulike aktører. Jeg gleder meg til å drive dette arbeidet videre sammen med Asplan Viaks dyktige medarbeidere, sier Nebi.

Les sak fra Utrops januarnummer om Yusuf





            [post_title] => Yusuf Nebi Bastas får toppjobb
            [post_excerpt] => Asplan Viak styrker sin posisjon som samfunnsaktør og utnevner i en nyopprettet stilling Yusuf Nebi Bastas som leder for eksterne relasjoner og samfunnskontakt. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => yusuf-nebi-bastas-far-toppjobb
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-18 13:55:56
            [post_modified_gmt] => 2021-08-18 11:55:56
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271643
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271643 paywall=false title=Yusuf Nebi Bastas får toppjobb\nstdClass Object
(
    [ID] => 271898
    [post_author] => 1020
    [post_date] => 2021-08-20 08:00:19
    [post_date_gmt] => 2021-08-20 06:00:19
    [post_title] => En hjelpende hånd til ungdom i Norge og flyktninger i Libanon
    [post_excerpt] => En norskutviklet spill-app hjelper syriske flyktningungdommer i Libanon med å mestre vonde følelser.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => en-hjelpende-hand-til-ungdom-i-norge-og-flyktninger-i-libanon
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-19 16:01:19
    [post_modified_gmt] => 2021-08-19 14:01:19
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271898
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
Spillet heter Hjelpehånda og er basert på psykologspesialist Solfrid Raknes’ Psykologisk førstehjelp til barn og unge. 
Appen ble opprinnelig laget for bruk i norske barne- og ungdomsskoler som en opplæring i livsmestring og folkehelse. I spillet hjelper man en venn med å mestre gjenkjennelige og hverdagslige situasjoner som for eksempel prestasjonsangst, sosial avvisning, kjærlighetssorg og krangel med foreldrene. Spill-appen tar også opp temaer som rasisme, mobbing og selvmordstanker.

Flyktning fra Irak
Lærer Alaa Munir Al-Khayat (27) ville undersøke om Hjelpehånda også kunne hjelpe flyktninger. Hun jobber i den norske skolen og har selv flyktningbakgrunn. Al-Khavat kom til Norge fra Irak i 2007.  

Syriske flyktninger i Libanon
Kunne spill-appen også hjelpe ungdommer på flukt? Al-Khayat ville undersøke hvordan de syriske flyktningene i Libanon opplevde den norskutviklede spill-appen som både er på norsk og arabisk. Studien er gjennomført i samarbeid med den Libanonbaserte syriske hjelpeorganisasjonen Multi Aid Programs (MAPs). 
Bakteppet for studien er borgerkrigen i Syria som har resultert i 1,5 millioner syriske flyktninger i Libanon. Omlag halvparten av dem er barn og unge – mange med et bredt spekter av psykososiale problemer.

Masteroppgave
I studien - som er gjenstand for Al-Khayats masteroppgave ved OsloMet - intervjuer hun syriske ungdommer og lærere i Libanon. Spørreskjemaene før og etter at de unge brukte spilleappen, viser at den har en positiv effekt på flyktningenes trivsel og psykiske helse. 
– Spill-appen bidrar til å øke ungdommenes problemløsningsevne ved å forbedre deres emosjonelle ferdigheter, sier Alaa Munir Al-Khayat. Hun forteller at ungdommene sier det er blitt enklere å snakke om følelsesmessige utfordringer, at spillet handler om de samme utfordringene i hverdagen som de selv møter.

– Viktig bidrag til bedre psykisk helse
«Scenarioet om flyktninger og tilhørighet åpnet en diskusjon rundt hvordan ungdommene ikke burde føle seg ekskludert og utenfor samfunnet, men at de er en del av det og har de samme rettighetene som andre», sier en lærer Al-Khayat har intervjuet. 
Spill-appen skal nå også lanseres på engelsk og fransk. 
– Den kan bli et viktig bidrag for bedre psykisk helse for barn og unge i norske skoler, og for dem som er på flukt, sier Alaa Munir Al-Khayat.
Hjelpehånda er utviklet av psykologspesialisten Dr. Solfrid Raknes, forlaget Gyldendal og spillutvikler Attensi, og er finansiert med støtte fra Innovasjon Norge. Helsedirektoratet har kjøpt brukerrettighetene av digitalspillet for å sikre gratis tilgang for all unge på norsk.
    [author] => Eva Alnes Holte
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Alaa Munir Al-Khayat
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271898
            [post_author] => 1020
            [post_date] => 2021-08-20 08:00:19
            [post_date_gmt] => 2021-08-20 06:00:19
            [post_content] => 
Spillet heter Hjelpehånda og er basert på psykologspesialist Solfrid Raknes’ Psykologisk førstehjelp til barn og unge. 
Appen ble opprinnelig laget for bruk i norske barne- og ungdomsskoler som en opplæring i livsmestring og folkehelse. I spillet hjelper man en venn med å mestre gjenkjennelige og hverdagslige situasjoner som for eksempel prestasjonsangst, sosial avvisning, kjærlighetssorg og krangel med foreldrene. Spill-appen tar også opp temaer som rasisme, mobbing og selvmordstanker.

Flyktning fra Irak
Lærer Alaa Munir Al-Khayat (27) ville undersøke om Hjelpehånda også kunne hjelpe flyktninger. Hun jobber i den norske skolen og har selv flyktningbakgrunn. Al-Khavat kom til Norge fra Irak i 2007.  

Syriske flyktninger i Libanon
Kunne spill-appen også hjelpe ungdommer på flukt? Al-Khayat ville undersøke hvordan de syriske flyktningene i Libanon opplevde den norskutviklede spill-appen som både er på norsk og arabisk. Studien er gjennomført i samarbeid med den Libanonbaserte syriske hjelpeorganisasjonen Multi Aid Programs (MAPs). 
Bakteppet for studien er borgerkrigen i Syria som har resultert i 1,5 millioner syriske flyktninger i Libanon. Omlag halvparten av dem er barn og unge – mange med et bredt spekter av psykososiale problemer.

Masteroppgave
I studien - som er gjenstand for Al-Khayats masteroppgave ved OsloMet - intervjuer hun syriske ungdommer og lærere i Libanon. Spørreskjemaene før og etter at de unge brukte spilleappen, viser at den har en positiv effekt på flyktningenes trivsel og psykiske helse. 
– Spill-appen bidrar til å øke ungdommenes problemløsningsevne ved å forbedre deres emosjonelle ferdigheter, sier Alaa Munir Al-Khayat. Hun forteller at ungdommene sier det er blitt enklere å snakke om følelsesmessige utfordringer, at spillet handler om de samme utfordringene i hverdagen som de selv møter.

– Viktig bidrag til bedre psykisk helse
«Scenarioet om flyktninger og tilhørighet åpnet en diskusjon rundt hvordan ungdommene ikke burde føle seg ekskludert og utenfor samfunnet, men at de er en del av det og har de samme rettighetene som andre», sier en lærer Al-Khayat har intervjuet. 
Spill-appen skal nå også lanseres på engelsk og fransk. 
– Den kan bli et viktig bidrag for bedre psykisk helse for barn og unge i norske skoler, og for dem som er på flukt, sier Alaa Munir Al-Khayat.
Hjelpehånda er utviklet av psykologspesialisten Dr. Solfrid Raknes, forlaget Gyldendal og spillutvikler Attensi, og er finansiert med støtte fra Innovasjon Norge. Helsedirektoratet har kjøpt brukerrettighetene av digitalspillet for å sikre gratis tilgang for all unge på norsk.
            [post_title] => En hjelpende hånd til ungdom i Norge og flyktninger i Libanon
            [post_excerpt] => En norskutviklet spill-app hjelper syriske flyktningungdommer i Libanon med å mestre vonde følelser.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => en-hjelpende-hand-til-ungdom-i-norge-og-flyktninger-i-libanon
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-19 16:01:19
            [post_modified_gmt] => 2021-08-19 14:01:19
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271898
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271898 paywall=false title=En hjelpende hånd til ungdom i Norge og flyktninger i Libanon\nstdClass Object
(
    [ID] => 271960
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2021-08-19 16:05:04
    [post_date_gmt] => 2021-08-19 14:05:04
    [post_title] => Kronprinsen besøkte flerkulturell bydel
    [post_excerpt] => – Jeg har truffet mange engasjerte ungdommer som på forskjellig vis bidrar inn i samfunnet, sa Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen etter besøket til bydel Stovner.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => kronprinsen-besokte-flerkulturell-bydel
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-19 16:05:33
    [post_modified_gmt] => 2021-08-19 14:05:33
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271960
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Kronprins Haakon møtte blant annet med unge koronaverter utenfor Stovner senter - med munnbind og refleksvester.

Siden november i fjor har de stått spredt utover bydelen - på senteret, på bydelens T-banestasjoner og dagligvarebutikker. Koronavertene har delt ut munnbind og håndsprit og gitt påminnelse om smittevernreglene.

I samtalen med Kronprinsen var ordfører Marianne Borgen, leder Rashid Nawaz i Stovner bydelsutvalg, bydelsdirektør Alv H. Sørland og assisterende bydelsdirektør Andreas M. Behring.
Foregangsbydel for Oslo-tiltak

Stovner var først ute med å ansette lokal ungdom som koronaverter i Oslo, noe som har gitt gode resultater. Andre bydeler og kommuner har satt inn koronaverter - etter modell fra Bydel Stovner.

– Koronavertene stiller opp og bruker kompetansen sin - som for eksempel språkkompetansen - på å nå fram til alle gruppene med bra informasjon, oppdatert informasjon. Det er fint, sa Kronprinsen da han møtte pressen etter besøket.

Les saken på kongehuset.no

 

 
    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => Kronprinsen sammen med Adnan Ayanle (17) i Stovner Leaderz, koronavert Enver Asaev (18), leder for Stovner Sportsklubb, Trang T. Tran (23), og leder for Stovner ungdomsråd, Niki Mirjafari (17). 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Sven Gj. Gjeruldsen,/Det kongelige hoff 
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271960
            [post_author] => 626
            [post_date] => 2021-08-19 16:05:04
            [post_date_gmt] => 2021-08-19 14:05:04
            [post_content] => Kronprins Haakon møtte blant annet med unge koronaverter utenfor Stovner senter - med munnbind og refleksvester.

Siden november i fjor har de stått spredt utover bydelen - på senteret, på bydelens T-banestasjoner og dagligvarebutikker. Koronavertene har delt ut munnbind og håndsprit og gitt påminnelse om smittevernreglene.

I samtalen med Kronprinsen var ordfører Marianne Borgen, leder Rashid Nawaz i Stovner bydelsutvalg, bydelsdirektør Alv H. Sørland og assisterende bydelsdirektør Andreas M. Behring.
Foregangsbydel for Oslo-tiltak

Stovner var først ute med å ansette lokal ungdom som koronaverter i Oslo, noe som har gitt gode resultater. Andre bydeler og kommuner har satt inn koronaverter - etter modell fra Bydel Stovner.

– Koronavertene stiller opp og bruker kompetansen sin - som for eksempel språkkompetansen - på å nå fram til alle gruppene med bra informasjon, oppdatert informasjon. Det er fint, sa Kronprinsen da han møtte pressen etter besøket.

Les saken på kongehuset.no

 

 
            [post_title] => Kronprinsen besøkte flerkulturell bydel
            [post_excerpt] => – Jeg har truffet mange engasjerte ungdommer som på forskjellig vis bidrar inn i samfunnet, sa Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen etter besøket til bydel Stovner.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => kronprinsen-besokte-flerkulturell-bydel
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-19 16:05:33
            [post_modified_gmt] => 2021-08-19 14:05:33
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271960
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271960 paywall=false title=Kronprinsen besøkte flerkulturell bydel\nstdClass Object
(
    [ID] => 272365
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2021-08-23 19:55:23
    [post_date_gmt] => 2021-08-23 17:55:23
    [post_title] => SV-Nasir sier eks-justisminister bruker konspirasjonsretorikk
    [post_excerpt] => En Facebook-post fra tidligere justisminister Per Willy Amundsen om "vestlig kulturell overlegenhet" får sterk kritikk fra norsk-pakistansk lokalpolitiker.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => sv-nasir-sier-eks-justisminister-bruker-konspirasjonsretorikk
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-23 16:58:31
    [post_modified_gmt] => 2021-08-23 14:58:31
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=272365
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => I Facebook-posten skriver den tidligere justisministeren blant annet:

Vi er på ingen måte perfekte, men stort sett all vitenskap og all teknologi er et produkt av vestens overlegenhet.



Alle andre kulturer ligger bak oss, og i den grad de tar innpå oss, så er det fordi de forsøker å kopiere oss. Alle sivilisasjoner og kulturer har ikke lik verdi, noen ting fungerer bedre enn annet.



La oss være ærlige: Vesten er så langt alle sivilisasjoners høydepunkt. Etter alle parameter, uansett hvordan du måtte ønske å regne på det, er den vestlige sivilisasjon det beste menneskeheten har skapt. Noen gang.

– Konspiratorisk og rasistisk
Så langt har posten fått over 2000 kommentarer og nesten 400 delinger, og skapt diskusjon på sosiale medier.

En av de som har kritisert den er vararepresentant i Oslo bystyre, Assad Nasir (SV), som reagerer kraftig på tonen. Han har gått ut på Twitter og krevd at Frp-leder Sylvi Listhaug og statsminister Erna Solberg tar avstand fra "konspiratorisk og rasistisk snakk".

– Det er ikke mange uker siden vi diskuterte hvordan vi skal reagere på konspiratoriske og rasistiske ytringer, nå har Sylvi Listhaug og Erna Solberg en mulighet til at de mener alvor og gå i rette med en stortingsrepresentant og tidligere justisminister i Solbergs regjeringstid, sier han til Utrop.

Skulle man ikke ta et oppgjør med retorikken, er dette en uheldig signal, mener Nasir.

– Hvis Listhaug og Solberg fortsetter å holde seg tause så sender det et klart og tydelig signal til folk flest. Jeg forventer at Solberg og Listhaug tar til motmæle mot grumset og konspirasjonsteorier på høyresiden, særlig når det kommer fra en stortingsrepresentant og
tidligere statsråd.
Kaller kritikk "venstreradikal forståelse"
Frp-representanten mener overfor Utrop at reaksjonen fra Nasir og andre på venstresiden i norsk politikk bekrefter hans poeng om "at vestlige samfunn er overlegne".



[caption id="attachment_135122" align="alignnone" width="496"] Frps Per Willy Amundsen avviser kritikken fra Nasir og andre som "venstreradikal"-[/caption]






– For venstreradikale er dette vanskelig å forstå, og man vrir en faktabasert meningsytring til å bli en diskusjon om at man er intolerant, ytterliggående eller rasist.



– Er Vesten overlegne andre samfunnsformer?

– Som jeg viser til i posten, er ikke Norge og andre land i den vestlige verden perfekte, men vi ligger foran alle parametre, slik som individuell og gruppefrihet, likestilling, rettstatsprinsippet og økonomisk handlefrihet.

– Er ikke kritikken fra Nasir berettiget?

– Jeg avviser den helt. Facebook-posten viser til et faktum om dagens vestlige samfunn. Om det kalles konspiratorisk eller rasistisk er noe jeg tar med ro. Først og fremst viser kommentarene at folk på radikal venstreside at et stadig mer udemokratisk ordskifte, med lavere terskel for å stemple meningsmotstandere som det ene eller andre, har utviklet seg.



    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => Læreryrket sees ikke på som et statusyrke blant andregenerasjonsinnvandrere, sier norsk- og samfunnsfagslærer Assad Nasir. Lønnsøkning er et viktig tiltak for å øke studiets attraktivitet, ifølge han.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Privat
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 272365
            [post_author] => 626
            [post_date] => 2021-08-23 19:55:23
            [post_date_gmt] => 2021-08-23 17:55:23
            [post_content] => I Facebook-posten skriver den tidligere justisministeren blant annet:

Vi er på ingen måte perfekte, men stort sett all vitenskap og all teknologi er et produkt av vestens overlegenhet.



Alle andre kulturer ligger bak oss, og i den grad de tar innpå oss, så er det fordi de forsøker å kopiere oss. Alle sivilisasjoner og kulturer har ikke lik verdi, noen ting fungerer bedre enn annet.



La oss være ærlige: Vesten er så langt alle sivilisasjoners høydepunkt. Etter alle parameter, uansett hvordan du måtte ønske å regne på det, er den vestlige sivilisasjon det beste menneskeheten har skapt. Noen gang.

– Konspiratorisk og rasistisk
Så langt har posten fått over 2000 kommentarer og nesten 400 delinger, og skapt diskusjon på sosiale medier.

En av de som har kritisert den er vararepresentant i Oslo bystyre, Assad Nasir (SV), som reagerer kraftig på tonen. Han har gått ut på Twitter og krevd at Frp-leder Sylvi Listhaug og statsminister Erna Solberg tar avstand fra "konspiratorisk og rasistisk snakk".

– Det er ikke mange uker siden vi diskuterte hvordan vi skal reagere på konspiratoriske og rasistiske ytringer, nå har Sylvi Listhaug og Erna Solberg en mulighet til at de mener alvor og gå i rette med en stortingsrepresentant og tidligere justisminister i Solbergs regjeringstid, sier han til Utrop.

Skulle man ikke ta et oppgjør med retorikken, er dette en uheldig signal, mener Nasir.

– Hvis Listhaug og Solberg fortsetter å holde seg tause så sender det et klart og tydelig signal til folk flest. Jeg forventer at Solberg og Listhaug tar til motmæle mot grumset og konspirasjonsteorier på høyresiden, særlig når det kommer fra en stortingsrepresentant og
tidligere statsråd.
Kaller kritikk "venstreradikal forståelse"
Frp-representanten mener overfor Utrop at reaksjonen fra Nasir og andre på venstresiden i norsk politikk bekrefter hans poeng om "at vestlige samfunn er overlegne".



[caption id="attachment_135122" align="alignnone" width="496"] Frps Per Willy Amundsen avviser kritikken fra Nasir og andre som "venstreradikal"-[/caption]






– For venstreradikale er dette vanskelig å forstå, og man vrir en faktabasert meningsytring til å bli en diskusjon om at man er intolerant, ytterliggående eller rasist.



– Er Vesten overlegne andre samfunnsformer?

– Som jeg viser til i posten, er ikke Norge og andre land i den vestlige verden perfekte, men vi ligger foran alle parametre, slik som individuell og gruppefrihet, likestilling, rettstatsprinsippet og økonomisk handlefrihet.

– Er ikke kritikken fra Nasir berettiget?

– Jeg avviser den helt. Facebook-posten viser til et faktum om dagens vestlige samfunn. Om det kalles konspiratorisk eller rasistisk er noe jeg tar med ro. Først og fremst viser kommentarene at folk på radikal venstreside at et stadig mer udemokratisk ordskifte, med lavere terskel for å stemple meningsmotstandere som det ene eller andre, har utviklet seg.



            [post_title] => SV-Nasir sier eks-justisminister bruker konspirasjonsretorikk
            [post_excerpt] => En Facebook-post fra tidligere justisminister Per Willy Amundsen om "vestlig kulturell overlegenhet" får sterk kritikk fra norsk-pakistansk lokalpolitiker.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => sv-nasir-sier-eks-justisminister-bruker-konspirasjonsretorikk
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-23 16:58:31
            [post_modified_gmt] => 2021-08-23 14:58:31
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=272365
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=272365 paywall=false title=SV-Nasir sier eks-justisminister bruker konspirasjonsretorikk\nstdClass Object
(
    [ID] => 272415
    [post_author] => 3764
    [post_date] => 2021-08-23 19:23:23
    [post_date_gmt] => 2021-08-23 17:23:23
    [post_title] => Skolevei sprayet med “Islam ut av Norge!”
    [post_excerpt] => En skolevei i Hurum har blitt tagget med rasisme for andre gang i år. Taggingen blir fjernet innen 24 timer. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => skolevei-sprayet-med-islam-ut-av-norge
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-23 15:26:15
    [post_modified_gmt] => 2021-08-23 13:26:15
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=272415
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Dette opplyser Røyken og Hurums Avis.

Liv Anne Olavsen, som bor på Tofte, reagerte og sier til avisen;

– Jeg synes dette er nitrist. Det er det første som slår meg. Det er leit. Det er plass til alle hos oss. Det synes jeg. Jeg er klar over at ikke alle er enige om det, men da må man ta det opp på en ordentlig måte, sier Olavsen.

Det er andre gang rasismetagging skjer på Hurum. Tidligere i år sto det "Islam må dø".

Til avisen sier prosjektleder for drift og vedlikehold Kjetil Bø i Viken fylkeskommune;

– Det er noe vi fjerner så fort vi blir oppmerksom på det.

ORDLISTE

tagging: skrive og tegne hvor det ikke er lov

nitrist: veldig trist

å slå meg: min første tanke

leit: dumt, trist, ikke bra

enig: mener det samme

tidligere: før

fjerne: ta vekk, bort

oppmerksom: her; hører
    [author] => Sissel Ofstad
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 272415
            [post_author] => 3764
            [post_date] => 2021-08-23 19:23:23
            [post_date_gmt] => 2021-08-23 17:23:23
            [post_content] => Dette opplyser Røyken og Hurums Avis.

Liv Anne Olavsen, som bor på Tofte, reagerte og sier til avisen;

– Jeg synes dette er nitrist. Det er det første som slår meg. Det er leit. Det er plass til alle hos oss. Det synes jeg. Jeg er klar over at ikke alle er enige om det, men da må man ta det opp på en ordentlig måte, sier Olavsen.

Det er andre gang rasismetagging skjer på Hurum. Tidligere i år sto det "Islam må dø".

Til avisen sier prosjektleder for drift og vedlikehold Kjetil Bø i Viken fylkeskommune;

– Det er noe vi fjerner så fort vi blir oppmerksom på det.

ORDLISTE

tagging: skrive og tegne hvor det ikke er lov

nitrist: veldig trist

å slå meg: min første tanke

leit: dumt, trist, ikke bra

enig: mener det samme

tidligere: før

fjerne: ta vekk, bort

oppmerksom: her; hører
            [post_title] => Skolevei sprayet med “Islam ut av Norge!”
            [post_excerpt] => En skolevei i Hurum har blitt tagget med rasisme for andre gang i år. Taggingen blir fjernet innen 24 timer. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => skolevei-sprayet-med-islam-ut-av-norge
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-23 15:26:15
            [post_modified_gmt] => 2021-08-23 13:26:15
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=272415
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=272415 paywall=false title=Skolevei sprayet med “Islam ut av Norge!”\nstdClass Object
(
    [ID] => 272433
    [post_author] => 1020
    [post_date] => 2021-08-24 07:52:05
    [post_date_gmt] => 2021-08-24 05:52:05
    [post_title] => Terningkast 6 til MDG, 1 til Frp
    [post_excerpt] => Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har rangert partienes asyl- og flyktningpolitikk. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => terningkast-6-til-mdg-1-til-frp
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-24 05:53:27
    [post_modified_gmt] => 2021-08-24 03:53:27
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=272433
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 



– Vurderingen er basert på en gjennomgang av partiprogrammene, stemmegivning og forslag fremmet i Stortinget den siste stortingsperioden og i den offentlige debatten, heter det på noas.no.

Under følger partiene og en forkortet vurdering i alfabetisk rekkefølge (du kan lese hele vurderingen her):
































Arbeiderpartiet
– Arbeiderpartiet (Ap) fører en streng asyl- og flyktningpolitikk, og har støttet en rekke innstramningstiltak de siste årene som utfordrer menneskerettighetene og hemmer integreringen. Med partiets migrasjonsmanifest vedtatt på landsmøtet i 2019, tok partiet et ytterligere steg i restriktiv retning. Partiet har i tillegg selv fremmet forslag i Stortinget som innskrenker rettigheter.
















Fremskrittspartiet
– Fremskrittspartiet (FrP) ønsker en svært restriktiv asyl- og flyktningpolitikk, og er det eneste partiet på Stortinget som vil frata mennesker på flukt retten til å få beskyttelse i Norge. FrP har støttet og fremmet en rekke innstramningsforslag på Stortinget som har utfordret menneskerettighetene, og jobbet for innstramninger i forhandlinger med regjeringspartiene.



















Høyre
– Høyre fører en restriktiv asyl- og flyktningpolitikk, både sett hen til partiprogrammet og praktisk politikk. Høyre har støttet en lang rekke innstramninger de siste årene. Det er særlig bekymringsfullt at Høyre ønsker å skyve ansvaret for flyktninger over på tredjeland, og at partiet ønsker mer bruk av midlertidige oppholdstillatelser.


















Kristelig folkeparti
– Kristelig Folkeparti (KrF) ønsker en mer rettssikker asyl- og flyktningpolitikk, men er bundet av regjeringssamarbeidet. Partiet har som del av regjeringen stemt nei til forslag i Stortinget om styrket rettssikkerhet for mennesker på flukt. Partiet har imidlertid i regjering bidratt til å begrense påvirkningen av den restriktive politikken til Høyre og Fremskrittspartiet.

















Miljøpartiet De Grønne (MDG)
– Miljøpartiet De Grønnes (MDG) asyl- og flyktningpolitikk fremmer rettssikker behandling av mennesker på flukt, både sett hen til partiprogrammet og faktisk gjennomført politikk. Partiet har stemt for forslag i Stortinget for å bedre rettssikkerheten til asylsøkere og flyktninger, og har engasjert seg i debatten om relokalisering av asylsøkere og den uholdbare situasjonen for mennesker på flukt i Hellas.













Rødt
– Rødts partiprogram fremmer rettssikkerhet for asylsøkere og flyktninger, og partiet har stemt for forslag i Stortinget som innebærer bedring i behandlingen av mennesker på flukt. Rødt har imidlertid ikke prioritert asylsøkere og flyktninger høyt i den offentlige debatten.















Senterpartiet
– Senterpartiet (Sp) har ført en streng asyl- og flyktningpolitikk, og stemt for mange innstramninger i Stortinget. Programmet for neste stortingsperiode inneholder imidlertid flere gode punkter for rettssikkerheten for mennesker på flukt, men det gjenstår å se hvilken politikk partiet vil føre i praksis. Partiet snakker lite om asyl- og flyktningpolitikk i den offentlige debatten.


















Sosialistisk Venstreparti
– Sosialistisk Venstreparti (SV) har en aktiv asyl- og flyktningpolitikk for bedre rettssikkerhet for mennesker på flukt. Partiet har fremmet en rekke forslag i Stortinget for bedre ivaretakelse av asylsøkere og flyktningers grunnleggende rettigheter, og deltar ofte i den offentlige debatten på innvandringsfeltet.

















Venstre
– Venstre ønsker en rettssikker asyl- og flyktningpolitikk, som ivaretar mennesker på flukts grunnleggende rettigheter. Partiet har imidlertid som del av regjeringen stemt mot forslag i Stortinget som ville bedret rettssikkerheten til flyktninger. Samtidig har Venstre i regjering bidratt til å begrense skadene av den restriktive politikken til Høyre og Fremskrittspartiet.









 
    [author] => Eva Alnes Holte
    [thumbnail] => 
    [caption] => Barneombud Reidar Hjermann vil ha prøveprosjekter med stemmerett til 16-åringer ved lokalvalg. Jeg kan virke mer ekstrem fordi jeg vil gi alle 16-åringer stemmerett, også ved stortingsvalg. 


lead
Stortinget:
Ikke representert: Norges mangfold gjenspeiles ikke på ledernivå i staten. Nylig ble det kjent at Stortinget kan stå uten minoritetsrepresentanter neste periode. ILLUSTRASJONSFOTO: Scanstockphoto

Lubna Jaffery Fjell:
Når opp: Lubna Fjell er politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og dermed en av de ytterst få med minoritetsbakgrunn i den politiske ledelsen i staten
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 272433
            [post_author] => 1020
            [post_date] => 2021-08-24 07:52:05
            [post_date_gmt] => 2021-08-24 05:52:05
            [post_content] => 



– Vurderingen er basert på en gjennomgang av partiprogrammene, stemmegivning og forslag fremmet i Stortinget den siste stortingsperioden og i den offentlige debatten, heter det på noas.no.

Under følger partiene og en forkortet vurdering i alfabetisk rekkefølge (du kan lese hele vurderingen her):
































Arbeiderpartiet
– Arbeiderpartiet (Ap) fører en streng asyl- og flyktningpolitikk, og har støttet en rekke innstramningstiltak de siste årene som utfordrer menneskerettighetene og hemmer integreringen. Med partiets migrasjonsmanifest vedtatt på landsmøtet i 2019, tok partiet et ytterligere steg i restriktiv retning. Partiet har i tillegg selv fremmet forslag i Stortinget som innskrenker rettigheter.
















Fremskrittspartiet
– Fremskrittspartiet (FrP) ønsker en svært restriktiv asyl- og flyktningpolitikk, og er det eneste partiet på Stortinget som vil frata mennesker på flukt retten til å få beskyttelse i Norge. FrP har støttet og fremmet en rekke innstramningsforslag på Stortinget som har utfordret menneskerettighetene, og jobbet for innstramninger i forhandlinger med regjeringspartiene.



















Høyre
– Høyre fører en restriktiv asyl- og flyktningpolitikk, både sett hen til partiprogrammet og praktisk politikk. Høyre har støttet en lang rekke innstramninger de siste årene. Det er særlig bekymringsfullt at Høyre ønsker å skyve ansvaret for flyktninger over på tredjeland, og at partiet ønsker mer bruk av midlertidige oppholdstillatelser.


















Kristelig folkeparti
– Kristelig Folkeparti (KrF) ønsker en mer rettssikker asyl- og flyktningpolitikk, men er bundet av regjeringssamarbeidet. Partiet har som del av regjeringen stemt nei til forslag i Stortinget om styrket rettssikkerhet for mennesker på flukt. Partiet har imidlertid i regjering bidratt til å begrense påvirkningen av den restriktive politikken til Høyre og Fremskrittspartiet.

















Miljøpartiet De Grønne (MDG)
– Miljøpartiet De Grønnes (MDG) asyl- og flyktningpolitikk fremmer rettssikker behandling av mennesker på flukt, både sett hen til partiprogrammet og faktisk gjennomført politikk. Partiet har stemt for forslag i Stortinget for å bedre rettssikkerheten til asylsøkere og flyktninger, og har engasjert seg i debatten om relokalisering av asylsøkere og den uholdbare situasjonen for mennesker på flukt i Hellas.













Rødt
– Rødts partiprogram fremmer rettssikkerhet for asylsøkere og flyktninger, og partiet har stemt for forslag i Stortinget som innebærer bedring i behandlingen av mennesker på flukt. Rødt har imidlertid ikke prioritert asylsøkere og flyktninger høyt i den offentlige debatten.















Senterpartiet
– Senterpartiet (Sp) har ført en streng asyl- og flyktningpolitikk, og stemt for mange innstramninger i Stortinget. Programmet for neste stortingsperiode inneholder imidlertid flere gode punkter for rettssikkerheten for mennesker på flukt, men det gjenstår å se hvilken politikk partiet vil føre i praksis. Partiet snakker lite om asyl- og flyktningpolitikk i den offentlige debatten.


















Sosialistisk Venstreparti
– Sosialistisk Venstreparti (SV) har en aktiv asyl- og flyktningpolitikk for bedre rettssikkerhet for mennesker på flukt. Partiet har fremmet en rekke forslag i Stortinget for bedre ivaretakelse av asylsøkere og flyktningers grunnleggende rettigheter, og deltar ofte i den offentlige debatten på innvandringsfeltet.

















Venstre
– Venstre ønsker en rettssikker asyl- og flyktningpolitikk, som ivaretar mennesker på flukts grunnleggende rettigheter. Partiet har imidlertid som del av regjeringen stemt mot forslag i Stortinget som ville bedret rettssikkerheten til flyktninger. Samtidig har Venstre i regjering bidratt til å begrense skadene av den restriktive politikken til Høyre og Fremskrittspartiet.









 
            [post_title] => Terningkast 6 til MDG, 1 til Frp
            [post_excerpt] => Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har rangert partienes asyl- og flyktningpolitikk. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => terningkast-6-til-mdg-1-til-frp
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-24 05:53:27
            [post_modified_gmt] => 2021-08-24 03:53:27
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=272433
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=272433 paywall=false title=Terningkast 6 til MDG, 1 til Frp\nstdClass Object
(
    [ID] => 272578
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2021-08-24 20:47:30
    [post_date_gmt] => 2021-08-24 18:47:30
    [post_title] => Utlendingsnemda utviser «Elena» fra Norge
    [post_excerpt] => For at russiske «Elena» skal få beholde sin oppholdstillatelse etter skilsmisse, krever norske myndigheter at hun er selvforsørget. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => utlendingsnemda-utviser-elena-fra-norge
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-24 14:48:48
    [post_modified_gmt] => 2021-08-24 12:48:48
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=272578
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Elena er mor til en sju år gammel gutt som har bodd hele livet sitt i Norge. Hun hadde oppholdstillatelse i Norge i kraft av å være gift med en EU-borger med varig oppholdsrett i Norge.

For at Elena skal få beholde sin oppholdstillatelse etter skilsmissen, krever norske myndigheter at hun er selvforsørget. Hadde sønnen hennes vært norsk statsborger kunne hun hatt mulighet til å søke om familiegjenforening uten krav om selvstendig inntekt.

– Sønnen hennes har varig oppholdsrett i Norge - og ville miste sin hovedomsorgsgiver hvis moren måtte flytte ut av Norge. Likevel var ikke dette en tungtveiende nok grunn til at Elena skulle få bli her. Riktig nok slår UNE fast at det er til sønnens beste at Elena får bli i Norge, men siden sønnen ikke defineres som særlig sårbar, regnes ikke dette som viktig nok grunn til å se bort fra kravet om at Elena må være selvforsørget, ifølge mirasenteret.no.
Splitter familien
Senteret mener Utlendingsnemda (UNE) splitter familen, og at man i denne saken ikke vektlegger prinsippet om barnets beste.

– Når det kommer til utlendingslovgivningen ser man imidlertid alt at både respekten for familielivet og hensynet til barnets beste må vike for innvandringsregulerende hensyn – også i saker der manglende inntekt er årsaken til at familien må splittes.

Enkelte kvinner kan være spesielt utsatt for denne praksisen, hevder MiRA-senteret.

– For kvinner som har midlertidig oppholdstillatelse som ektefelle til en norsk statsborger eller som ektefelle til en person med varig oppholdsrett i Norge, vil det å skille seg kunne innebære at de mister oppholdstillatelsen sin.
Sendes tilbake
UNE fastslår at det er til sønnens beste at Elena får bli i Norge, men sønnen kan ikke defineres som særlig sårbar:

UNE legger til grunn av det er til det beste for barnet at moren får bli i Norge […] Det fremkommer at sønnen har ca. 1/3 av perioden hos far, noe som tilsier at far har både god omsorgsevne og vilje. Det er UNEs vurdering at sønnen ikke må følge med moren tilbake til hennes hjemland, selv om han i dag bor mest hos henne. Det er ikke dokumentert forhold ved sønnen som tilsier at han er i en særlig sårbar situasjon eller at han ikke vil få tilstrekkelig oppfølging og omsorg av faren ved at mor får avslag på denne søknaden. Klageren har som russisk borger med familie i Nore muligheter til å besøke sin sønn gjennom visum og sønnen vil kunne besøke henne i Russland.

I samråd med kvinnen i saken har MiRA-senteret brukt et annet navn i artikkelen enn hennes egentlige navn.

 
    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Illustasjonsfoto, Pixabay
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 272578
            [post_author] => 626
            [post_date] => 2021-08-24 20:47:30
            [post_date_gmt] => 2021-08-24 18:47:30
            [post_content] => Elena er mor til en sju år gammel gutt som har bodd hele livet sitt i Norge. Hun hadde oppholdstillatelse i Norge i kraft av å være gift med en EU-borger med varig oppholdsrett i Norge.

For at Elena skal få beholde sin oppholdstillatelse etter skilsmissen, krever norske myndigheter at hun er selvforsørget. Hadde sønnen hennes vært norsk statsborger kunne hun hatt mulighet til å søke om familiegjenforening uten krav om selvstendig inntekt.

– Sønnen hennes har varig oppholdsrett i Norge - og ville miste sin hovedomsorgsgiver hvis moren måtte flytte ut av Norge. Likevel var ikke dette en tungtveiende nok grunn til at Elena skulle få bli her. Riktig nok slår UNE fast at det er til sønnens beste at Elena får bli i Norge, men siden sønnen ikke defineres som særlig sårbar, regnes ikke dette som viktig nok grunn til å se bort fra kravet om at Elena må være selvforsørget, ifølge mirasenteret.no.
Splitter familien
Senteret mener Utlendingsnemda (UNE) splitter familen, og at man i denne saken ikke vektlegger prinsippet om barnets beste.

– Når det kommer til utlendingslovgivningen ser man imidlertid alt at både respekten for familielivet og hensynet til barnets beste må vike for innvandringsregulerende hensyn – også i saker der manglende inntekt er årsaken til at familien må splittes.

Enkelte kvinner kan være spesielt utsatt for denne praksisen, hevder MiRA-senteret.

– For kvinner som har midlertidig oppholdstillatelse som ektefelle til en norsk statsborger eller som ektefelle til en person med varig oppholdsrett i Norge, vil det å skille seg kunne innebære at de mister oppholdstillatelsen sin.
Sendes tilbake
UNE fastslår at det er til sønnens beste at Elena får bli i Norge, men sønnen kan ikke defineres som særlig sårbar:

UNE legger til grunn av det er til det beste for barnet at moren får bli i Norge […] Det fremkommer at sønnen har ca. 1/3 av perioden hos far, noe som tilsier at far har både god omsorgsevne og vilje. Det er UNEs vurdering at sønnen ikke må følge med moren tilbake til hennes hjemland, selv om han i dag bor mest hos henne. Det er ikke dokumentert forhold ved sønnen som tilsier at han er i en særlig sårbar situasjon eller at han ikke vil få tilstrekkelig oppfølging og omsorg av faren ved at mor får avslag på denne søknaden. Klageren har som russisk borger med familie i Nore muligheter til å besøke sin sønn gjennom visum og sønnen vil kunne besøke henne i Russland.

I samråd med kvinnen i saken har MiRA-senteret brukt et annet navn i artikkelen enn hennes egentlige navn.

 
            [post_title] => Utlendingsnemda utviser «Elena» fra Norge
            [post_excerpt] => For at russiske «Elena» skal få beholde sin oppholdstillatelse etter skilsmisse, krever norske myndigheter at hun er selvforsørget. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => utlendingsnemda-utviser-elena-fra-norge
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-24 14:48:48
            [post_modified_gmt] => 2021-08-24 12:48:48
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=272578
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=272578 paywall=false title=Utlendingsnemda utviser «Elena» fra Norge\nstdClass Object
(
    [ID] => 272812
    [post_author] => 1020
    [post_date] => 2021-08-25 19:19:41
    [post_date_gmt] => 2021-08-25 17:19:41
    [post_title] => Shariati i MDG: – Jan Bøhler er en ulv i fåreklær
    [post_excerpt] => – Jan Bøhler (Sp) fremstår utad som selve helten for de fattige med minoritetsbakgrunn i Groruddalen. Sannheten er at han svikter de mest sårbare i gruppen, sier Farid Shariati (MDG). –Vi som er politisk aktive bør jobbe med sakene som er viktige for folk, heller enn å drive med uriktig stempling av meningsmotstandere, svarer Senterpartiet.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => shariati-i-mdg-jan-bohler-er-en-ulv-i-fareklaer
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-25 22:16:05
    [post_modified_gmt] => 2021-08-25 20:16:05
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=272812
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
Shariati, sosialpolitisk talsperson i MDG, hevder videre overfor Utrop at Bøhler og Senterpartiet ved å si nei til Rusreformen avslørte at de står for en ruspolitikk som både er rasistisk og diskriminerende.

Skrotet Rusreformen
Rusreformen er en reform lagt frem av Erna Solbergs regjering i februar i år. Reformen innebærer at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk ikke lenger skal være straffbart. Narkotika skal fortsatt være forbudt, og salg av narkotika skal fortsatt være straffbart. 
SV, Rødt og MDG stilte seg bak regjeringens rusreform. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet gikk imot og reformen ble skrotet i juni i år. 

MDG: – Regelrett svik
Dette var svært skuffende, synes Shariati.
– Jeg er forbauset over at Jan Bøhler, som liksom skal stå på barrikadene for folk i Groruddalen, har gått imot avkriminalisering av små brukerdoser. Dette er et regelrett svik mot alle de velgerne Bøhler liker å si at han representerer. 
Farid Shariati peker på at personer som bor i fattige områder oftere blir stoppet av narkopolitiet enn vestkantungdom. 
– Politiets egne tall er tydelige, til tross for at bruken av rusmidler er vanligere i vestkantstrøk, er det minoriteter på østkanten som oftest handler i narkostatistikken.

Sp: –  Dårlig politisk håndverk
 – Regjeringens rusreform var dårlig politisk håndverk med bare justispolitiske virkemiddel, sier Vebjørn Varlid, nestleder i Oslo Senterparti .
– Vi vil heller bygge opp et skikkelig rusrehabiliteringstilbud og gi de som sliter med rus et ordentlig tilbud. Vi må ta vare på de som har blitt avhengige av rusmidler, og gi de som er på feil vei et alternativ med gode fritidstilbud og jobb.

MDG: – Rasisme og klasseforakt
Shariati sier han lenge har hatt lyst til å rette oppmerksomheten mot det han kaller «farlige populister» - og da spesielt Jan Bøhler. 
– Hans ruspolitiske engasjement er ikke bare noe som burde tilhøre fortiden, men har tar til ordet for en ruspolitikk og strafferegime som har rasistiske og klasseforaktende strukturer - stikk i strid med slik han liker å fremstå. Om han virkelig hadde vært opptatt av å hjelpe folk,ville han støttet Rusreformen. I stedet ser vi at Bøhler heller vil øke den strukturelle diskrimineringen av allerede utsatte grupper. Det var «helten Bøhler» som tidligere gikk for at alle på enkelte bydeler skulle kroppsvisiteres, uten et snev av skjellig grunn til mistanke. Hvis dette er hva Bøler og Senterpartiet mener er "hjelp", så har de en absurd tilnærming til hva "hjelp" innebærer.

Sp: – Alle skal visiteres
[caption id="attachment_83956" align="alignnone" width="3456"] Sps Jan Bøhler vil ha politikontroll for alle, slik at kontrollene skal gi økt trygghet.[/caption]
− Jan og Senterpartiet jobber for en tryggere by med Ullevål sykehus, jobber fra dag én for de som faller ut av videregående og et politi som får jobbet forebyggende. Det Shariati sier om Jans uttalelser om visitering og knivbruk er feil. Dessverre økte knivvolden i Oslo med 49 prosent i 2020. Vi har derfor tatt til orde for en handlingsplan for å forebygge vold mot kniv. Jan har her vært tydelig på at alle bør visiteres ved kontroller, nettopp for at kontrollene ikke skal virke diskriminerende, men gi økt trygghet, sier Vebjørn Varlid.

– Ødelegger debatten
Om utspillet til Shariati sier han:

– Det er ødeleggende for den politiske debatten at Shariati heller vil stemple politiske motstandere, enn å diskutere hvordan vi skal få til gode løsninger for Oslo og mennesker som sliter med rus. Å stemple motstand mot rusreformen som rasisme kan undergrave de viktige debattene om ruspolitikk eller hvordan vi kan bli kvitt all rasisme. Vi som er politisk aktive bør jobbe med sakene som er viktige for folk, heller enn å drive med uriktig stempling av meningsmotstandere.
    [author] => Eva Alnes Holte
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Paul Johannessen
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 272812
            [post_author] => 1020
            [post_date] => 2021-08-25 19:19:41
            [post_date_gmt] => 2021-08-25 17:19:41
            [post_content] => 
Shariati, sosialpolitisk talsperson i MDG, hevder videre overfor Utrop at Bøhler og Senterpartiet ved å si nei til Rusreformen avslørte at de står for en ruspolitikk som både er rasistisk og diskriminerende.

Skrotet Rusreformen
Rusreformen er en reform lagt frem av Erna Solbergs regjering i februar i år. Reformen innebærer at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk ikke lenger skal være straffbart. Narkotika skal fortsatt være forbudt, og salg av narkotika skal fortsatt være straffbart. 
SV, Rødt og MDG stilte seg bak regjeringens rusreform. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet gikk imot og reformen ble skrotet i juni i år. 

MDG: – Regelrett svik
Dette var svært skuffende, synes Shariati.
– Jeg er forbauset over at Jan Bøhler, som liksom skal stå på barrikadene for folk i Groruddalen, har gått imot avkriminalisering av små brukerdoser. Dette er et regelrett svik mot alle de velgerne Bøhler liker å si at han representerer. 
Farid Shariati peker på at personer som bor i fattige områder oftere blir stoppet av narkopolitiet enn vestkantungdom. 
– Politiets egne tall er tydelige, til tross for at bruken av rusmidler er vanligere i vestkantstrøk, er det minoriteter på østkanten som oftest handler i narkostatistikken.

Sp: –  Dårlig politisk håndverk
 – Regjeringens rusreform var dårlig politisk håndverk med bare justispolitiske virkemiddel, sier Vebjørn Varlid, nestleder i Oslo Senterparti .
– Vi vil heller bygge opp et skikkelig rusrehabiliteringstilbud og gi de som sliter med rus et ordentlig tilbud. Vi må ta vare på de som har blitt avhengige av rusmidler, og gi de som er på feil vei et alternativ med gode fritidstilbud og jobb.

MDG: – Rasisme og klasseforakt
Shariati sier han lenge har hatt lyst til å rette oppmerksomheten mot det han kaller «farlige populister» - og da spesielt Jan Bøhler. 
– Hans ruspolitiske engasjement er ikke bare noe som burde tilhøre fortiden, men har tar til ordet for en ruspolitikk og strafferegime som har rasistiske og klasseforaktende strukturer - stikk i strid med slik han liker å fremstå. Om han virkelig hadde vært opptatt av å hjelpe folk,ville han støttet Rusreformen. I stedet ser vi at Bøhler heller vil øke den strukturelle diskrimineringen av allerede utsatte grupper. Det var «helten Bøhler» som tidligere gikk for at alle på enkelte bydeler skulle kroppsvisiteres, uten et snev av skjellig grunn til mistanke. Hvis dette er hva Bøler og Senterpartiet mener er "hjelp", så har de en absurd tilnærming til hva "hjelp" innebærer.

Sp: – Alle skal visiteres
[caption id="attachment_83956" align="alignnone" width="3456"] Sps Jan Bøhler vil ha politikontroll for alle, slik at kontrollene skal gi økt trygghet.[/caption]
− Jan og Senterpartiet jobber for en tryggere by med Ullevål sykehus, jobber fra dag én for de som faller ut av videregående og et politi som får jobbet forebyggende. Det Shariati sier om Jans uttalelser om visitering og knivbruk er feil. Dessverre økte knivvolden i Oslo med 49 prosent i 2020. Vi har derfor tatt til orde for en handlingsplan for å forebygge vold mot kniv. Jan har her vært tydelig på at alle bør visiteres ved kontroller, nettopp for at kontrollene ikke skal virke diskriminerende, men gi økt trygghet, sier Vebjørn Varlid.

– Ødelegger debatten
Om utspillet til Shariati sier han:

– Det er ødeleggende for den politiske debatten at Shariati heller vil stemple politiske motstandere, enn å diskutere hvordan vi skal få til gode løsninger for Oslo og mennesker som sliter med rus. Å stemple motstand mot rusreformen som rasisme kan undergrave de viktige debattene om ruspolitikk eller hvordan vi kan bli kvitt all rasisme. Vi som er politisk aktive bør jobbe med sakene som er viktige for folk, heller enn å drive med uriktig stempling av meningsmotstandere.
            [post_title] => Shariati i MDG: – Jan Bøhler er en ulv i fåreklær
            [post_excerpt] => – Jan Bøhler (Sp) fremstår utad som selve helten for de fattige med minoritetsbakgrunn i Groruddalen. Sannheten er at han svikter de mest sårbare i gruppen, sier Farid Shariati (MDG). –Vi som er politisk aktive bør jobbe med sakene som er viktige for folk, heller enn å drive med uriktig stempling av meningsmotstandere, svarer Senterpartiet.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => shariati-i-mdg-jan-bohler-er-en-ulv-i-fareklaer
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-25 22:16:05
            [post_modified_gmt] => 2021-08-25 20:16:05
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=272812
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=272812 paywall=false title=Shariati i MDG: – Jan Bøhler er en ulv i fåreklær\nstdClass Object
(
    [ID] => 272857
    [post_author] => 1020
    [post_date] => 2021-08-25 15:18:00
    [post_date_gmt] => 2021-08-25 13:18:00
    [post_title] => Forfatter applauderer ny Nav-ordliste
    [post_excerpt] => Familie trodde Nav skulle drepe dem. Nå skal ny ordliste hindre misforståelser.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => forfatter-applauderer-ny-nav-ordliste
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-25 15:18:26
    [post_modified_gmt] => 2021-08-25 13:18:26
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=272857
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => – En familie fikk et sosialvedtak der det sto «siste del av livsopphold». Da dette ble til «siste delen av livet» i Google Translate, trodde familien Nav skulle ta livet av dem. De var livredde da de kom til kontoret, sier kommunikasjonsrådgiver i Nav Agder, Asle Stalleland.

Dette er et av de mer ekstreme eksemplene på hvilke misforståelser som kan oppstå når Nav bruker sitt vanlige språk, skriver nrk.no videre.  Slike og andre misforståelser er en av grunnene til at Nav Agder har jobbet med en ordliste som skal hjelpe etaten til å skrive enklere. For om folk ikke forstår hva det står i brevene, kan det få skjebnesvangre konsekvenser.
Risikerer å bli fattige
– Forstår de ikke hvilke rettigheter de har, kan de gå glipp av ytelser eller penger de har krav på. Vi kan risikere at de lever i fattigdom uten at det er nødvendig, sier Stalleland til nrk.no.

Han sier at språket også går utover effektiviteten i etaten.

– Først bruker vi masse tid å skrive et langt vedtak, og så kommer de som har fått det og må få det forklart. Vi har også mye å tjene på å skrive bedre.
Skal bruke enkle ord
Stalleland sier det er viktig for etaten å klare å kommunisere tydelig og enkelt til de som ikke har norsk som hovedmål.

Derfor inngikk de samarbeid med voksenopplæringen i Arendal. Sammen plukket de ut 50 vanskelige ord og begrep som de byttet ut med enklere. Hvorfor for eksempel skrive «på bakgrunn av dette faktum at» når man like gjerne kan skrive «fordi»? Eller hvorfor ikke erstatte det krøkkete «gi en indikasjon på» med «viser»? Eller «innen det tidspunkt da» med «før»?

Nå har Nav Agder laget en ordliste med alternative ord og begrep. Hensikten er at brevene skal være lettere å forstå for dem som mottar dem.
– Veldig viktig fokus
Håkon Lutdal, forfatter av en rekke bøker om det norske språk og hyppig skribent om emnet i Utrop, applauderer tiltaket:

– Det er viktig å skrive enkelt og logisk godt. Og det betinger at senderen er god i norsk, sier han til Utrop. – Med flere og flere innvandrere også i det offentlige, er dette fokuset enda viktigere.

Godt språk krever god opplæring og en klar strategi, mener han:

– Og som i all ledelse, er kontrollfunksjonen en viktig del. Det slår meg at standardisering er viktig, at instansene har gode maler og eksempler for sine brev.

Ordlista som kalles «Gammelnavsk ordliste», ble presentert på Arendalsuka  og nå skal den deles med resten av etaten.

– Vi håper vi i Agder eller andre kan jobbe videre med dette. For jobben stopper dessverre ikke ved å forenkle 50 ord og begrep, sier Asle Stalleland til nrk.no.
    [author] => Eva Alnes Holte
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 272857
            [post_author] => 1020
            [post_date] => 2021-08-25 15:18:00
            [post_date_gmt] => 2021-08-25 13:18:00
            [post_content] => – En familie fikk et sosialvedtak der det sto «siste del av livsopphold». Da dette ble til «siste delen av livet» i Google Translate, trodde familien Nav skulle ta livet av dem. De var livredde da de kom til kontoret, sier kommunikasjonsrådgiver i Nav Agder, Asle Stalleland.

Dette er et av de mer ekstreme eksemplene på hvilke misforståelser som kan oppstå når Nav bruker sitt vanlige språk, skriver nrk.no videre.  Slike og andre misforståelser er en av grunnene til at Nav Agder har jobbet med en ordliste som skal hjelpe etaten til å skrive enklere. For om folk ikke forstår hva det står i brevene, kan det få skjebnesvangre konsekvenser.
Risikerer å bli fattige
– Forstår de ikke hvilke rettigheter de har, kan de gå glipp av ytelser eller penger de har krav på. Vi kan risikere at de lever i fattigdom uten at det er nødvendig, sier Stalleland til nrk.no.

Han sier at språket også går utover effektiviteten i etaten.

– Først bruker vi masse tid å skrive et langt vedtak, og så kommer de som har fått det og må få det forklart. Vi har også mye å tjene på å skrive bedre.
Skal bruke enkle ord
Stalleland sier det er viktig for etaten å klare å kommunisere tydelig og enkelt til de som ikke har norsk som hovedmål.

Derfor inngikk de samarbeid med voksenopplæringen i Arendal. Sammen plukket de ut 50 vanskelige ord og begrep som de byttet ut med enklere. Hvorfor for eksempel skrive «på bakgrunn av dette faktum at» når man like gjerne kan skrive «fordi»? Eller hvorfor ikke erstatte det krøkkete «gi en indikasjon på» med «viser»? Eller «innen det tidspunkt da» med «før»?

Nå har Nav Agder laget en ordliste med alternative ord og begrep. Hensikten er at brevene skal være lettere å forstå for dem som mottar dem.
– Veldig viktig fokus
Håkon Lutdal, forfatter av en rekke bøker om det norske språk og hyppig skribent om emnet i Utrop, applauderer tiltaket:

– Det er viktig å skrive enkelt og logisk godt. Og det betinger at senderen er god i norsk, sier han til Utrop. – Med flere og flere innvandrere også i det offentlige, er dette fokuset enda viktigere.

Godt språk krever god opplæring og en klar strategi, mener han:

– Og som i all ledelse, er kontrollfunksjonen en viktig del. Det slår meg at standardisering er viktig, at instansene har gode maler og eksempler for sine brev.

Ordlista som kalles «Gammelnavsk ordliste», ble presentert på Arendalsuka  og nå skal den deles med resten av etaten.

– Vi håper vi i Agder eller andre kan jobbe videre med dette. For jobben stopper dessverre ikke ved å forenkle 50 ord og begrep, sier Asle Stalleland til nrk.no.
            [post_title] => Forfatter applauderer ny Nav-ordliste
            [post_excerpt] => Familie trodde Nav skulle drepe dem. Nå skal ny ordliste hindre misforståelser.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => forfatter-applauderer-ny-nav-ordliste
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-25 15:18:26
            [post_modified_gmt] => 2021-08-25 13:18:26
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=272857
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=272857 paywall=false title=Forfatter applauderer ny Nav-ordliste\nstdClass Object
(
    [ID] => 272986
    [post_author] => 3764
    [post_date] => 2021-08-29 08:26:46
    [post_date_gmt] => 2021-08-29 06:26:46
    [post_title] => Ble truet etter kronikk
    [post_excerpt] => Sommerens hete debatt rundt Ytringsfrihetskommisjonen har hatt sin pris for Begard Reza. Samme dag kronikken hennes ble publisert i VG, ble hun truet på et åpent arrangement på Grønland. Politiet pågrep mannen kort tid etter. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => ble-truet-etter-kronikk
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-28 11:28:02
    [post_modified_gmt] => 2021-08-28 09:28:02
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=272986
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => I et intervju med Klassekampen gjør Begard Reza status etter sine to famøse kronikker. Generalsekretæren i Salam beskriver seg selv som redd, men uten anger. Det avgåtte medlemmet av Ytringsfrihetskommisjonen sier hun er glad for støtten fra skeive, antirasister og feminister.

– Det koster så sykt mye å si ifra, og alle har ikke råd til det.

Det var på et arrangement i regi av Salam under Oslo Pride at hendelsen fant sted. Mange var vitner til at mannen truet henne og politiet fikk tatt mannen kort tid etter. Reza har levert inn politianmeldelse.
Kronikken som utløste stormen
Bråket startet da Reza publiserte en kronikk hvor hun forklarer hvorfor hun trekker seg fra den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen i VG datert 23. juni. I forkant hadde en rekke kunstnere trukket seg fra et innspillsmøte fordi "Sløseriombudsmannen" Are Søberg var invitert til å holde innlegg. I kronikken hevder hun at kommisjonen "slik er med på å hvitvaske noen av de groveste metodene til den nye, radikale høyresida". Hun retter også kritikk mot kommisjonens invitasjoner til "rasister og hatpredikanter som selvfølgelige «eksperter» på ytringsfrihet". Et par av medlemmene skal også ha sagt «grove seksualiserte vitser om transpersoner og metoo-aktivister».

Kronikken møtte motbør av kommisjonens leder, Kjersti Løken Stavrum og andre medlemmer av Ytringsfrihetskommisjonen for å være utydelig.

– Jeg gjettet meg fram til hvordan mediene fungerte. Jeg trodde jeg var lur da jeg ikke brukte navn, for å unngå en lang tilsvarsrunde. Problemet var bare at ingen trodde på meg. Anonymiseringen viste seg å bare være jævlig dum. Tydeligvis må enkelte få det inn med teskje hvem som er islamofobe, sier hun.

Reza hevder at hun klaget til kommisjonen på at Helge Lurås og Resett var invitert før hun skrev kronikken. Stavrum, kommisjonens leder påstår det motsatte.

Begard Reza følte seg da kallet til å skrive en ny og mer presis kronikk. I utgangspunktet skulle også den publiseres i VG, men deler av den upubliserte kronikken ble gjengitt av Rolness i Subjekt.

I kronikken publisert i Utrop 17. august utdyper Reza standpunktene sine og gir sin versjon av hendelsesforløpet. Her svarer hun både Stavrum og Rolness.

Til Klassekampen avviser Helge Lurås enhver påstand om at han er rasist.
Marginaliserte grupper vet også hva ytringsfrihet er
I kjølvannet av debatten har det dukket opp påstander om at dette handler om boikott og scenenekt. Noe Reza tar med knusende ro. Hun finner det derimot problematisk at boikott  er noe man ser ned på.

– Boikott er den fattige personens politiske verktøy. Vanlige folk kan ikke bare skrive en kronikk om at det er feil å invitere Sløseriombudsmannen, sier hun.

Med dette klasseperspektivet i bakhodet frykter hun at marginaliserte grupper blir stilnet i offentligheten. Hun bruker seg selv som et eksempel.

– Jeg har ikke den største ytringskapitalen. Jeg har ikke proffe folk som kan se gjennom tekstene mine. Mitt skriftlige håndverk er ikke bra nok, sier hun.

Begard Reza mener det er nedlatende å tro at marginaliserte grupper ikke vet hva ytringsfrihet er. Definisjonsmakten ligger ikke hos de rike og mektige.

– Ytringsfriheten er urørlig og absolutt så lenge du ikke kritiserer dem med makt, avslutter hun.

 
    [author] => Sissel Ofstad
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Reidar Engesbak
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 272986
            [post_author] => 3764
            [post_date] => 2021-08-29 08:26:46
            [post_date_gmt] => 2021-08-29 06:26:46
            [post_content] => I et intervju med Klassekampen gjør Begard Reza status etter sine to famøse kronikker. Generalsekretæren i Salam beskriver seg selv som redd, men uten anger. Det avgåtte medlemmet av Ytringsfrihetskommisjonen sier hun er glad for støtten fra skeive, antirasister og feminister.

– Det koster så sykt mye å si ifra, og alle har ikke råd til det.

Det var på et arrangement i regi av Salam under Oslo Pride at hendelsen fant sted. Mange var vitner til at mannen truet henne og politiet fikk tatt mannen kort tid etter. Reza har levert inn politianmeldelse.
Kronikken som utløste stormen
Bråket startet da Reza publiserte en kronikk hvor hun forklarer hvorfor hun trekker seg fra den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen i VG datert 23. juni. I forkant hadde en rekke kunstnere trukket seg fra et innspillsmøte fordi "Sløseriombudsmannen" Are Søberg var invitert til å holde innlegg. I kronikken hevder hun at kommisjonen "slik er med på å hvitvaske noen av de groveste metodene til den nye, radikale høyresida". Hun retter også kritikk mot kommisjonens invitasjoner til "rasister og hatpredikanter som selvfølgelige «eksperter» på ytringsfrihet". Et par av medlemmene skal også ha sagt «grove seksualiserte vitser om transpersoner og metoo-aktivister».

Kronikken møtte motbør av kommisjonens leder, Kjersti Løken Stavrum og andre medlemmer av Ytringsfrihetskommisjonen for å være utydelig.

– Jeg gjettet meg fram til hvordan mediene fungerte. Jeg trodde jeg var lur da jeg ikke brukte navn, for å unngå en lang tilsvarsrunde. Problemet var bare at ingen trodde på meg. Anonymiseringen viste seg å bare være jævlig dum. Tydeligvis må enkelte få det inn med teskje hvem som er islamofobe, sier hun.

Reza hevder at hun klaget til kommisjonen på at Helge Lurås og Resett var invitert før hun skrev kronikken. Stavrum, kommisjonens leder påstår det motsatte.

Begard Reza følte seg da kallet til å skrive en ny og mer presis kronikk. I utgangspunktet skulle også den publiseres i VG, men deler av den upubliserte kronikken ble gjengitt av Rolness i Subjekt.

I kronikken publisert i Utrop 17. august utdyper Reza standpunktene sine og gir sin versjon av hendelsesforløpet. Her svarer hun både Stavrum og Rolness.

Til Klassekampen avviser Helge Lurås enhver påstand om at han er rasist.
Marginaliserte grupper vet også hva ytringsfrihet er
I kjølvannet av debatten har det dukket opp påstander om at dette handler om boikott og scenenekt. Noe Reza tar med knusende ro. Hun finner det derimot problematisk at boikott  er noe man ser ned på.

– Boikott er den fattige personens politiske verktøy. Vanlige folk kan ikke bare skrive en kronikk om at det er feil å invitere Sløseriombudsmannen, sier hun.

Med dette klasseperspektivet i bakhodet frykter hun at marginaliserte grupper blir stilnet i offentligheten. Hun bruker seg selv som et eksempel.

– Jeg har ikke den største ytringskapitalen. Jeg har ikke proffe folk som kan se gjennom tekstene mine. Mitt skriftlige håndverk er ikke bra nok, sier hun.

Begard Reza mener det er nedlatende å tro at marginaliserte grupper ikke vet hva ytringsfrihet er. Definisjonsmakten ligger ikke hos de rike og mektige.

– Ytringsfriheten er urørlig og absolutt så lenge du ikke kritiserer dem med makt, avslutter hun.

 
            [post_title] => Ble truet etter kronikk
            [post_excerpt] => Sommerens hete debatt rundt Ytringsfrihetskommisjonen har hatt sin pris for Begard Reza. Samme dag kronikken hennes ble publisert i VG, ble hun truet på et åpent arrangement på Grønland. Politiet pågrep mannen kort tid etter. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => ble-truet-etter-kronikk
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-28 11:28:02
            [post_modified_gmt] => 2021-08-28 09:28:02
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=272986
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=272986 paywall=false title=Ble truet etter kronikk\nstdClass Object
(
    [ID] => 273659
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2021-08-31 06:30:00
    [post_date_gmt] => 2021-08-31 04:30:00
    [post_title] => – Ytringsfriheten i Norge trues av rasisme
    [post_excerpt] => Amnesty har gjennomført en undersøkelse og kartlagt netthets blant alle topp 10 stortingskandidater i alle fylker og partier i forkant av valget 2021.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => ytringsfriheten-i-norge-trues-av-rasisme
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-31 05:31:04
    [post_modified_gmt] => 2021-08-31 03:31:04
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=273659
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Undersøkelsen viser at politikere med minoritetsbakgrunn opplever rasistisk netthets, og klar og tydelig forskjellsbehandling basert på etnisitet, hudfarge, nasjonalitet og religion, sammenlignet med andre politikere.

Minoritetspolitikere opplever oftere enn andre negative kommentarer i sosiale medier og i kommentarfelt, og enigheten er stor om at politikere med etnisk minoritetsbakgrunn, mer enn andre politikere, er utsatt for netthets.

– Vi frykter rasisme i norsk offentlig debatt, og at netthets gjør at politikere med minoritetsbakgrunn trekker seg fra offentligheten. Da trues deres ytringsfrihet, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge.
Kartlegging av netthets

Amnesty har kartlagt netthets blant kandidater til neste stortingsperiode, nærmere bestemt de som står på en av de ti første plassene for sitt parti og valgkrets. En liten andel av de spurte har vært eller er, innvalgt på Stortinget. De aller fleste av de 600 som svarte på undersøkelsen, har enda ikke sittet på Stortinget.

I undersøkelsen er netthets definert som «ytringer som er truende, hatefulle, diskriminerende eller nedverdigende og på annen måte trakasserende». Undersøkelsen er utført av Ipsos på oppdrag fra Amnesty.

– Netthets er den største trusselen mot ytringsfrihet i Norge. Undersøkelsen viser at flere tiltak settes inn, både langsiktige og mere akutt. Noe handler om folkeskikk, noe handler om norsk politikk og noe handler om hvordan de internasjonale datagigantene opererer, sier Egenæs.
Vi ha oppfølging av politikere
Undersøkelsen viser at over halvparten av de som har opplevd hets oppgir at de har blitt mere forsiktige med å si sin mening offentlig. Klima og miljø, og innvandring er temaene som utløser hets.

Egenæs fremhever at politiet må ha kapasitet til å følge opp hatefulle ytringer på nett, og at partiene må kunne følge opp hetsutsatte.

– Som et akutt-tiltak for å demme opp for rask forverring må norske politiske partier følge opp egne tillitsvalgte bedre. Undersøkelsen indikerer at partiene enten mangler systemer for å håndtere netthets, eller har systemene, men ikke har klart å kommunisere dette ut i partiet, hevder Egenæs.

 

 
    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge, sier netthets gjør at politikere med minoritetsbakgrunn trekker seg fra offentligheten.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => amnesty.no
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 273659
            [post_author] => 626
            [post_date] => 2021-08-31 06:30:00
            [post_date_gmt] => 2021-08-31 04:30:00
            [post_content] => Undersøkelsen viser at politikere med minoritetsbakgrunn opplever rasistisk netthets, og klar og tydelig forskjellsbehandling basert på etnisitet, hudfarge, nasjonalitet og religion, sammenlignet med andre politikere.

Minoritetspolitikere opplever oftere enn andre negative kommentarer i sosiale medier og i kommentarfelt, og enigheten er stor om at politikere med etnisk minoritetsbakgrunn, mer enn andre politikere, er utsatt for netthets.

– Vi frykter rasisme i norsk offentlig debatt, og at netthets gjør at politikere med minoritetsbakgrunn trekker seg fra offentligheten. Da trues deres ytringsfrihet, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge.
Kartlegging av netthets

Amnesty har kartlagt netthets blant kandidater til neste stortingsperiode, nærmere bestemt de som står på en av de ti første plassene for sitt parti og valgkrets. En liten andel av de spurte har vært eller er, innvalgt på Stortinget. De aller fleste av de 600 som svarte på undersøkelsen, har enda ikke sittet på Stortinget.

I undersøkelsen er netthets definert som «ytringer som er truende, hatefulle, diskriminerende eller nedverdigende og på annen måte trakasserende». Undersøkelsen er utført av Ipsos på oppdrag fra Amnesty.

– Netthets er den største trusselen mot ytringsfrihet i Norge. Undersøkelsen viser at flere tiltak settes inn, både langsiktige og mere akutt. Noe handler om folkeskikk, noe handler om norsk politikk og noe handler om hvordan de internasjonale datagigantene opererer, sier Egenæs.
Vi ha oppfølging av politikere
Undersøkelsen viser at over halvparten av de som har opplevd hets oppgir at de har blitt mere forsiktige med å si sin mening offentlig. Klima og miljø, og innvandring er temaene som utløser hets.

Egenæs fremhever at politiet må ha kapasitet til å følge opp hatefulle ytringer på nett, og at partiene må kunne følge opp hetsutsatte.

– Som et akutt-tiltak for å demme opp for rask forverring må norske politiske partier følge opp egne tillitsvalgte bedre. Undersøkelsen indikerer at partiene enten mangler systemer for å håndtere netthets, eller har systemene, men ikke har klart å kommunisere dette ut i partiet, hevder Egenæs.

 

 
            [post_title] => – Ytringsfriheten i Norge trues av rasisme
            [post_excerpt] => Amnesty har gjennomført en undersøkelse og kartlagt netthets blant alle topp 10 stortingskandidater i alle fylker og partier i forkant av valget 2021.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => ytringsfriheten-i-norge-trues-av-rasisme
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-31 05:31:04
            [post_modified_gmt] => 2021-08-31 03:31:04
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=273659
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=273659 paywall=false title=– Ytringsfriheten i Norge trues av rasisme\nstdClass Object
(
    [ID] => 272592
    [post_author] => 1020
    [post_date] => 2021-08-24 14:36:16
    [post_date_gmt] => 2021-08-24 12:36:16
    [post_title] => Hvordan folk flest oppfatter ytringen avgjør om den er straffbar
    [post_excerpt] => Er det straffbart å si "neger" ? Kan man i disse valgkamptider ustraffet sammenligne politikere med rotter?
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => hvordan-folk-flest-oppfatter-ytringen-avgjor-om-den-er-straffbar
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-24 14:36:42
    [post_modified_gmt] => 2021-08-24 12:36:42
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=272592
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Kai Spurkland, forsker ved Politihøgskolen og politiinspektør, reiser  spørsmålene i en kronikk i Aftenposten.


Han starter kronikken med å vise til ytringsfriheten, forankret i Grunnloven og en rekke internasjonale konvensjoner.
–Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet som gir oss rett til å si nesten hva som helst om et hvilket som helst tema. Det å straffe noen for en ytring kan bare skje når det er lovfestet, ivaretar viktige samfunnshensyn og er forholdsmessig.

En av grunnene til at det kan være vanskelig å trekke grensen mellom lovlige og straffbare ytringer, er at ytringer må tolkes, skriver Spurkland.
– Det avgjørende er imidlertid hvordan folk flest vil oppfatte utsagnet, ikke hva avsenderen selv har ment med det.
Spurkeland redegjør videre for begrensningene i ytringsfriheten ved å gi en presentasjon av fire bestemmelser i straffeloven. Samtidig understreker han at reglene også gjelder på internett og i sosiale medier.




1. Trusler
– I paragraf 263 står det at det er forbudt å true med straffbare handlinger på en slik måte at det er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. En trussel trenger ikke være direkte. Et utsagn som «Det ville vært trist om det fine lille huset ditt hadde brent ned», kan også være en trussel. Det å skrive at man vil drepe eller skade noen er vanlige eksempler på straffbare trusler.
Det å gi uttrykk for at man ønsker at noen dør, vil derimot ikke være en trussel så lenge man ikke truer med faktisk å ta livet av personen.
En trussel kan fremsettes offentlig eller direkte til enkeltpersoner.

2. Oppfordring til straffbare handlinger
– Det følger av paragraf 183 at det er forbudt offentlig å oppfordre til straffbare handlinger. Bestemmelsen omfatter bare klare og tydelige oppfordringer. Rene ønsker vil derfor falle utenfor bestemmelsen. Bestemmelsen rammer oppfordringer til alle typer straffbare handlinger.


Den omfatter derfor både oppfordringer til drap og oppfordringer til å punktere biler som står parkert i sykkelfelt (skadeverk).

3. Hatefulle ytringer
– I paragraf 185,  ofte kalt «rasismeparagrafen», står det at det er straffbart offentlig å komme med hatefulle ytringer på grunn av noens hudfarge/etnisitet, religion/livssyn, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk/kjønnsidentitet eller nedsatte funksjonsevne.
Hatefulle ytringer som har en annen bakgrunn, eksempelvis kjønn, alder eller politisk syn, faller utenfor denne bestemmelsen. Det er bare hatefulle ytringer mot personer som er straffbart.
Hatefulle ytringer om religioner, institusjoner og nasjoner omfattes derfor ikke.
Dette er grunnen til at det er lov å tenne på Koranen (forutsatt at det er din egen Koran) – eller Bibelen eller det amerikanske flagget for den saks skyld. Selv om muslimer, kristne eller amerikanere kan bli krenket av en slik ytring, er den ikke straffbar, fordi den ikke direkte retter seg mot personer.

Hvilke ytringer kan være straffbare?
– Høyesterett har slått fast at det bare er kvalifisert krenkende ytringer som er straffbare. Det er ikke nok at en ytring er sårende eller respektløs.
Høyesterett har videre lagt til grunn at terskelen for hva som er straffbart er høyere når ytringen kommer som en del av en politisk debatt enn når utsagnet bare er sjikanøst.
Dette medfører at det å omtale (enkelte) muslimer som «morderzombier» og «seksualpredatorer» fra en «tilbakestående kultur» under en politisk markering foran Stortinget  kan være lovlig, mens et utsagn som «Kom deg tilbake til Afrika der du kommer fra, jævla utlending» sagt i køen til et gatekjøkken, kan være straffbart.
Utsagn som oppfordrer til eller støtter vold mot de vernede gruppene, vil lett være straffbare. Det samme vil såkalt dehumaniserende utsagn, som å sammenligne de aktuelle gruppene med skadedyr som rotter og kakerlakker.
Det å bruke et ord som «neger» er neppe i seg selv et brudd på paragraf 185.
Selv om mange i dag opplever ordet som negativt ladet, er ikke ordet alene «kvalifisert krenkende». Hvis man derimot legger til «jævla» vil utsagnet lett rammes av paragraf 185.

4. Hensynsløs adferd
– Den siste bestemmelsen som kan ramme ytringer i samfunnsdebatten, er paragraf 266 om hensynsløs adferd. Denne bestemmelsen gjelder ikke bare ytringer, men alle former for hensynsløs adferd. Svært krenkende og nedsettende ytringer er imidlertid en vanlig måte å overtre bestemmelsen på.


Bestemmelsen rammer både ytringer i det offentlige rom og ytringer direkte fra en person til en annen.

Når man skal vurdere om paragraf 266 er brutt, er det ikke bare innholdet i ytringen som er avgjørende, men også når, hvor og hvordan den fremsettes.
En ytring som i innhold ikke er spesielt grov, kan være straffbar hvis måten den fremsettes på, er hensynsløs. For eksempel hvis man gjentatte ganger oppsøker noen privat.
Selv om terskelen for å bli straffet etter denne bestemmelsen er høy, viser rettspraksis at svært stygge karakteristikker og ønsker om at noen skal skades eller dø, vil kunne være straffbare.
Les hele kronikken her.

 
    [author] => Eva Alnes Holte
    [thumbnail] => 
    [caption] => SIAN leder Lars Thorsen under koranbrenning. 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Skjermdump
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 272592
            [post_author] => 1020
            [post_date] => 2021-08-24 14:36:16
            [post_date_gmt] => 2021-08-24 12:36:16
            [post_content] => Kai Spurkland, forsker ved Politihøgskolen og politiinspektør, reiser  spørsmålene i en kronikk i Aftenposten.


Han starter kronikken med å vise til ytringsfriheten, forankret i Grunnloven og en rekke internasjonale konvensjoner.
–Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet som gir oss rett til å si nesten hva som helst om et hvilket som helst tema. Det å straffe noen for en ytring kan bare skje når det er lovfestet, ivaretar viktige samfunnshensyn og er forholdsmessig.

En av grunnene til at det kan være vanskelig å trekke grensen mellom lovlige og straffbare ytringer, er at ytringer må tolkes, skriver Spurkland.
– Det avgjørende er imidlertid hvordan folk flest vil oppfatte utsagnet, ikke hva avsenderen selv har ment med det.
Spurkeland redegjør videre for begrensningene i ytringsfriheten ved å gi en presentasjon av fire bestemmelser i straffeloven. Samtidig understreker han at reglene også gjelder på internett og i sosiale medier.




1. Trusler
– I paragraf 263 står det at det er forbudt å true med straffbare handlinger på en slik måte at det er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. En trussel trenger ikke være direkte. Et utsagn som «Det ville vært trist om det fine lille huset ditt hadde brent ned», kan også være en trussel. Det å skrive at man vil drepe eller skade noen er vanlige eksempler på straffbare trusler.
Det å gi uttrykk for at man ønsker at noen dør, vil derimot ikke være en trussel så lenge man ikke truer med faktisk å ta livet av personen.
En trussel kan fremsettes offentlig eller direkte til enkeltpersoner.

2. Oppfordring til straffbare handlinger
– Det følger av paragraf 183 at det er forbudt offentlig å oppfordre til straffbare handlinger. Bestemmelsen omfatter bare klare og tydelige oppfordringer. Rene ønsker vil derfor falle utenfor bestemmelsen. Bestemmelsen rammer oppfordringer til alle typer straffbare handlinger.


Den omfatter derfor både oppfordringer til drap og oppfordringer til å punktere biler som står parkert i sykkelfelt (skadeverk).

3. Hatefulle ytringer
– I paragraf 185,  ofte kalt «rasismeparagrafen», står det at det er straffbart offentlig å komme med hatefulle ytringer på grunn av noens hudfarge/etnisitet, religion/livssyn, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk/kjønnsidentitet eller nedsatte funksjonsevne.
Hatefulle ytringer som har en annen bakgrunn, eksempelvis kjønn, alder eller politisk syn, faller utenfor denne bestemmelsen. Det er bare hatefulle ytringer mot personer som er straffbart.
Hatefulle ytringer om religioner, institusjoner og nasjoner omfattes derfor ikke.
Dette er grunnen til at det er lov å tenne på Koranen (forutsatt at det er din egen Koran) – eller Bibelen eller det amerikanske flagget for den saks skyld. Selv om muslimer, kristne eller amerikanere kan bli krenket av en slik ytring, er den ikke straffbar, fordi den ikke direkte retter seg mot personer.

Hvilke ytringer kan være straffbare?
– Høyesterett har slått fast at det bare er kvalifisert krenkende ytringer som er straffbare. Det er ikke nok at en ytring er sårende eller respektløs.
Høyesterett har videre lagt til grunn at terskelen for hva som er straffbart er høyere når ytringen kommer som en del av en politisk debatt enn når utsagnet bare er sjikanøst.
Dette medfører at det å omtale (enkelte) muslimer som «morderzombier» og «seksualpredatorer» fra en «tilbakestående kultur» under en politisk markering foran Stortinget  kan være lovlig, mens et utsagn som «Kom deg tilbake til Afrika der du kommer fra, jævla utlending» sagt i køen til et gatekjøkken, kan være straffbart.
Utsagn som oppfordrer til eller støtter vold mot de vernede gruppene, vil lett være straffbare. Det samme vil såkalt dehumaniserende utsagn, som å sammenligne de aktuelle gruppene med skadedyr som rotter og kakerlakker.
Det å bruke et ord som «neger» er neppe i seg selv et brudd på paragraf 185.
Selv om mange i dag opplever ordet som negativt ladet, er ikke ordet alene «kvalifisert krenkende». Hvis man derimot legger til «jævla» vil utsagnet lett rammes av paragraf 185.

4. Hensynsløs adferd
– Den siste bestemmelsen som kan ramme ytringer i samfunnsdebatten, er paragraf 266 om hensynsløs adferd. Denne bestemmelsen gjelder ikke bare ytringer, men alle former for hensynsløs adferd. Svært krenkende og nedsettende ytringer er imidlertid en vanlig måte å overtre bestemmelsen på.


Bestemmelsen rammer både ytringer i det offentlige rom og ytringer direkte fra en person til en annen.

Når man skal vurdere om paragraf 266 er brutt, er det ikke bare innholdet i ytringen som er avgjørende, men også når, hvor og hvordan den fremsettes.
En ytring som i innhold ikke er spesielt grov, kan være straffbar hvis måten den fremsettes på, er hensynsløs. For eksempel hvis man gjentatte ganger oppsøker noen privat.
Selv om terskelen for å bli straffet etter denne bestemmelsen er høy, viser rettspraksis at svært stygge karakteristikker og ønsker om at noen skal skades eller dø, vil kunne være straffbare.
Les hele kronikken her.

 
            [post_title] => Hvordan folk flest oppfatter ytringen avgjør om den er straffbar
            [post_excerpt] => Er det straffbart å si "neger" ? Kan man i disse valgkamptider ustraffet sammenligne politikere med rotter?
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => hvordan-folk-flest-oppfatter-ytringen-avgjor-om-den-er-straffbar
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-24 14:36:42
            [post_modified_gmt] => 2021-08-24 12:36:42
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=272592
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=272592 paywall=false title=Hvordan folk flest oppfatter ytringen avgjør om den er straffbar\nstdClass Object
(
    [ID] => 273234
    [post_author] => 1105
    [post_date] => 2021-08-27 10:42:08
    [post_date_gmt] => 2021-08-27 08:42:08
    [post_title] => Afghansk fotballag får asyl i Australia
    [post_excerpt] => Et fly med 75 kvinnelige afghanske fotballspillere, deres familier og ansatte i fotballforbundet, har fått lande i Australia etter at de flyktet fra Kabul.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => afghansk-fotballag-far-asyl-i-australia
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-27 02:45:10
    [post_modified_gmt] => 2021-08-27 00:45:10
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=273234
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => De afghanske fotballspillerne, som på tirsdag fløy ut av Kabul, er den første gruppen som har fått muligheten til å søke tilflukt fordi de frykter at de er utsatt som idrettsutøvere under Taliban-styret.

– Vi håper å få ut så mange som vi kan i løpet av de nærmeste par dagene. Tiden er i ferd med å løpe ut.

Det sier Haley Carter, en tidligere amerikanske soldat og forhenværende assistenttrener for det afghanske kvinnelandslaget i fotball. Haley har spilt en avgjørende rolle med å få til evakueringen av fotballspillerne, sammen med FIFPRO, den internasjonale fagforeningen for fotballspillere.

Les mer i nrk.no
    [author] => Redaksjonen
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 273234
            [post_author] => 1105
            [post_date] => 2021-08-27 10:42:08
            [post_date_gmt] => 2021-08-27 08:42:08
            [post_content] => De afghanske fotballspillerne, som på tirsdag fløy ut av Kabul, er den første gruppen som har fått muligheten til å søke tilflukt fordi de frykter at de er utsatt som idrettsutøvere under Taliban-styret.

– Vi håper å få ut så mange som vi kan i løpet av de nærmeste par dagene. Tiden er i ferd med å løpe ut.

Det sier Haley Carter, en tidligere amerikanske soldat og forhenværende assistenttrener for det afghanske kvinnelandslaget i fotball. Haley har spilt en avgjørende rolle med å få til evakueringen av fotballspillerne, sammen med FIFPRO, den internasjonale fagforeningen for fotballspillere.

Les mer i nrk.no
            [post_title] => Afghansk fotballag får asyl i Australia
            [post_excerpt] => Et fly med 75 kvinnelige afghanske fotballspillere, deres familier og ansatte i fotballforbundet, har fått lande i Australia etter at de flyktet fra Kabul.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => afghansk-fotballag-far-asyl-i-australia
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-27 02:45:10
            [post_modified_gmt] => 2021-08-27 00:45:10
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=273234
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=273234 paywall=false title=Afghansk fotballag får asyl i Australia\nstdClass Object
(
    [ID] => 273243
    [post_author] => 1105
    [post_date] => 2021-08-27 13:48:02
    [post_date_gmt] => 2021-08-27 11:48:02
    [post_title] => Ny Amnesty-kampanje: - Netthets er den største trusselen mot ytringsfrihet i Norge
    [post_excerpt] => Ni av ti stortingspolitikere mener debattklimaet har blitt mer aggressivt.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => ny-amnesty-kampanje-netthets-er-den-storste-trusselen-mot-ytringsfrihet-i-norge
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-27 07:50:28
    [post_modified_gmt] => 2021-08-27 05:50:28
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=273243
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => I sin nye kampanje har Amnesty engasjert flere norske politikere, deriblant alle partiledere og ungdomspartiledere. Også andre politikere deltar, blant annet flere ministere. Bakgrunnen er en undersøkelse utført av Ipsos på oppdrag fra Amnesty Norge om netthets blant stortingskandidater, hvor hele 600 kandidater har svart.

Undersøkelsen viser at ni av ti mener debattklimaet har blitt mer aggressivt og mange har opplevd støtende kommentarer på nett. Som et akutt-tiltak for å demme opp for rask forverring mener generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, at norske politiske partier må følge opp egne tillitsvalgte bedre.

- Undersøkelsen indikerer at partiene enten mangler systemer for å håndtere netthets, eller har systemene, men ikke har klart å kommunisere dette ut i partiet, sier han og fortsetter:

Les mer i kampanje.com
    [author] => Redaksjonen
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 273243
            [post_author] => 1105
            [post_date] => 2021-08-27 13:48:02
            [post_date_gmt] => 2021-08-27 11:48:02
            [post_content] => I sin nye kampanje har Amnesty engasjert flere norske politikere, deriblant alle partiledere og ungdomspartiledere. Også andre politikere deltar, blant annet flere ministere. Bakgrunnen er en undersøkelse utført av Ipsos på oppdrag fra Amnesty Norge om netthets blant stortingskandidater, hvor hele 600 kandidater har svart.

Undersøkelsen viser at ni av ti mener debattklimaet har blitt mer aggressivt og mange har opplevd støtende kommentarer på nett. Som et akutt-tiltak for å demme opp for rask forverring mener generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, at norske politiske partier må følge opp egne tillitsvalgte bedre.

- Undersøkelsen indikerer at partiene enten mangler systemer for å håndtere netthets, eller har systemene, men ikke har klart å kommunisere dette ut i partiet, sier han og fortsetter:

Les mer i kampanje.com
            [post_title] => Ny Amnesty-kampanje: - Netthets er den største trusselen mot ytringsfrihet i Norge
            [post_excerpt] => Ni av ti stortingspolitikere mener debattklimaet har blitt mer aggressivt.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => ny-amnesty-kampanje-netthets-er-den-storste-trusselen-mot-ytringsfrihet-i-norge
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-27 07:50:28
            [post_modified_gmt] => 2021-08-27 05:50:28
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=273243
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=273243 paywall=false title=Ny Amnesty-kampanje: - Netthets er den største trusselen mot ytringsfrihet i No\nstdClass Object
(
    [ID] => 274261
    [post_author] => 1105
    [post_date] => 2021-09-02 09:00:50
    [post_date_gmt] => 2021-09-02 07:00:50
    [post_title] => Få i Norge kjenner til at også kvenene ble fornorska
    [post_excerpt] => Kunnskapen er liten i Norges befolkning om en viktig del av historien til våre minoriteter. Det sier forsker Eva Josefsen om resultater fra en spørreundersøkelse UiT har fått gjennomført.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => fa-i-norge-kjenner-til-at-ogsa-kvenene-ble-fornorska
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-09-02 08:32:41
    [post_modified_gmt] => 2021-09-02 06:32:41
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=274261
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Mens fire av ti i Norge har hørt om fornorskningen av samene, er det bare en av ti som kjenner til at kvenene og norskfinnene led samme skjebne. Det er foreløpige resultater fra forskning som UiT Norges arktiske universitet holder på med som viser dette.

En av de som merker at folk ikke kjenner til kvenene er den 24 år gamle popartisten Thea Thomassen fra Alta.

– Ingen i bandet mitt kjente til hverken samisk eller kvensk.

Les mer i nrk.no
    [author] => Redaksjonen
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 274261
            [post_author] => 1105
            [post_date] => 2021-09-02 09:00:50
            [post_date_gmt] => 2021-09-02 07:00:50
            [post_content] => Mens fire av ti i Norge har hørt om fornorskningen av samene, er det bare en av ti som kjenner til at kvenene og norskfinnene led samme skjebne. Det er foreløpige resultater fra forskning som UiT Norges arktiske universitet holder på med som viser dette.

En av de som merker at folk ikke kjenner til kvenene er den 24 år gamle popartisten Thea Thomassen fra Alta.

– Ingen i bandet mitt kjente til hverken samisk eller kvensk.

Les mer i nrk.no
            [post_title] => Få i Norge kjenner til at også kvenene ble fornorska
            [post_excerpt] => Kunnskapen er liten i Norges befolkning om en viktig del av historien til våre minoriteter. Det sier forsker Eva Josefsen om resultater fra en spørreundersøkelse UiT har fått gjennomført.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => fa-i-norge-kjenner-til-at-ogsa-kvenene-ble-fornorska
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-09-02 08:32:41
            [post_modified_gmt] => 2021-09-02 06:32:41
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=274261
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=274261 paywall=false title=Få i Norge kjenner til at også kvenene ble fornorska\nstdClass Object
(
    [ID] => 273481
    [post_author] => 1105
    [post_date] => 2021-08-29 11:57:09
    [post_date_gmt] => 2021-08-29 09:57:09
    [post_title] => Mot valgsjokk for Vidar Kleppe
    [post_excerpt] => Vidar Kleppe ble kastet ut av Frp for 20 år siden. Nå kan han rase inn på Stortinget igjen, takket være stor støtte i hjemfylket.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => mot-valgsjokk-for-vidar-kleppe
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-29 02:59:13
    [post_modified_gmt] => 2021-08-29 00:59:13
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=273481
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => - Målingene nå er en voldsom inspirasjon, sier Vidar Kleppe til Dagbladet.

Den tidligere stortingsrepresentanten ble kastet ut av Frp av Carl I. Hagen i 2001, etter beskyldninger om at han var populist. Siden har Kleppe og hans kontroversielle parti Demokratene, som omtaler seg selv som nasjonalkonservative, levd et liv på utkanten av norsk politikk.

Les mer i dagbladet.no
    [author] => Redaksjonen
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 273481
            [post_author] => 1105
            [post_date] => 2021-08-29 11:57:09
            [post_date_gmt] => 2021-08-29 09:57:09
            [post_content] => - Målingene nå er en voldsom inspirasjon, sier Vidar Kleppe til Dagbladet.

Den tidligere stortingsrepresentanten ble kastet ut av Frp av Carl I. Hagen i 2001, etter beskyldninger om at han var populist. Siden har Kleppe og hans kontroversielle parti Demokratene, som omtaler seg selv som nasjonalkonservative, levd et liv på utkanten av norsk politikk.

Les mer i dagbladet.no
            [post_title] => Mot valgsjokk for Vidar Kleppe
            [post_excerpt] => Vidar Kleppe ble kastet ut av Frp for 20 år siden. Nå kan han rase inn på Stortinget igjen, takket være stor støtte i hjemfylket.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => mot-valgsjokk-for-vidar-kleppe
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-29 02:59:13
            [post_modified_gmt] => 2021-08-29 00:59:13
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=273481
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=273481 paywall=false title=Mot valgsjokk for Vidar Kleppe\nstdClass Object
(
    [ID] => 274271
    [post_author] => 1105
    [post_date] => 2021-09-02 09:30:13
    [post_date_gmt] => 2021-09-02 07:30:13
    [post_title] => – RIKDOMMEN DERES ER BYGGET PÅ VÅR TRAGEDIE
    [post_excerpt] => Klimaaktivisten Vanessa Nakate, Afrikas svar på Greta Thunberg, ble i fjor kjent over hele verden for et bilde hun ikke var med på. Nå har hun en viktig beskjed, spesielt til unge i Norge.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => rikdommen-deres-er-bygget-pa-var-tragedie
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-09-02 08:36:21
    [post_modified_gmt] => 2021-09-02 06:36:21
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=274271
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => – Det er snart valg i Norge, og ingen av de største partiene har en plan for hvordan de skal slutte med olje. Rikdommen deres er bygget på vår tragedie - det må ta slutt. Unge mennesker må engasjere seg og bruke sine plattformer. Dere må stå sammen med oss og kreve den fremtiden som tilhører oss alle, sier Nakate i et zoom-intervju med VG.

Les mer i vg.no
    [author] => Redaksjonen
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 274271
            [post_author] => 1105
            [post_date] => 2021-09-02 09:30:13
            [post_date_gmt] => 2021-09-02 07:30:13
            [post_content] => – Det er snart valg i Norge, og ingen av de største partiene har en plan for hvordan de skal slutte med olje. Rikdommen deres er bygget på vår tragedie - det må ta slutt. Unge mennesker må engasjere seg og bruke sine plattformer. Dere må stå sammen med oss og kreve den fremtiden som tilhører oss alle, sier Nakate i et zoom-intervju med VG.

Les mer i vg.no
            [post_title] => – RIKDOMMEN DERES ER BYGGET PÅ VÅR TRAGEDIE
            [post_excerpt] => Klimaaktivisten Vanessa Nakate, Afrikas svar på Greta Thunberg, ble i fjor kjent over hele verden for et bilde hun ikke var med på. Nå har hun en viktig beskjed, spesielt til unge i Norge.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => rikdommen-deres-er-bygget-pa-var-tragedie
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-09-02 08:36:21
            [post_modified_gmt] => 2021-09-02 06:36:21
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=274271
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=274271 paywall=false title=– RIKDOMMEN DERES ER BYGGET PÅ VÅR TRAGEDIE\nstdClass Object
(
    [ID] => 274034
    [post_author] => 1105
    [post_date] => 2021-09-01 13:52:43
    [post_date_gmt] => 2021-09-01 11:52:43
    [post_title] => Stor giverglede til flyktningene fra Afghanistan: – Barn ga bort sine egne bamser
    [post_excerpt] => – Jeg sto jo nesten og grein da det kom små barn og leverte lekene sine på lørdag. Det er stort, sier Kjell Atle Kjønnø, leder i Sandefjord Røde Kors.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => stor-giverglede-til-flyktningene-fra-afghanistan-barn-ga-bort-sine-egne-bamser
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-09-01 09:54:43
    [post_modified_gmt] => 2021-09-01 07:54:43
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=274034
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Givergleden blant folk har vært stor, etter at 750 flyktninger fra Afghanistan ble midlertidig innlosjert i Melsomvik i Vestfold før helgen.

Les mer i nrk.no
    [author] => Redaksjonen
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 274034
            [post_author] => 1105
            [post_date] => 2021-09-01 13:52:43
            [post_date_gmt] => 2021-09-01 11:52:43
            [post_content] => Givergleden blant folk har vært stor, etter at 750 flyktninger fra Afghanistan ble midlertidig innlosjert i Melsomvik i Vestfold før helgen.

Les mer i nrk.no
            [post_title] => Stor giverglede til flyktningene fra Afghanistan: – Barn ga bort sine egne bamser
            [post_excerpt] => – Jeg sto jo nesten og grein da det kom små barn og leverte lekene sine på lørdag. Det er stort, sier Kjell Atle Kjønnø, leder i Sandefjord Røde Kors.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => stor-giverglede-til-flyktningene-fra-afghanistan-barn-ga-bort-sine-egne-bamser
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-09-01 09:54:43
            [post_modified_gmt] => 2021-09-01 07:54:43
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=274034
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=274034 paywall=false title=Stor giverglede til flyktningene fra Afghanistan: – Barn ga bort sine egne bam\nstdClass Object
(
    [ID] => 274022
    [post_author] => 1105
    [post_date] => 2021-09-01 12:39:54
    [post_date_gmt] => 2021-09-01 10:39:54
    [post_title] => «The Black Trans Archive» utfordrer den skeive historien
    [post_excerpt] => Danielle Brathwaite-Shirleys nyeste kunstprosjekt gir svart transhistorie evig liv.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => the-black-trans-archive-utfordrer-den-skeive-historien
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-09-01 09:52:08
    [post_modified_gmt] => 2021-09-01 07:52:08
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=274022
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
MELANINRIKE TRANSPERSONER er den gruppen som kanskje oftest har opplevd å få sine bidrag til den skeive kampen og historien systematisk slettet og usynliggjort.
Markante historiske personer som Marsha P. Johnson og Miss Major har i senere år blitt hedret som ikoner, men minoriteter får fremdeles lite plass i den skeive historiefortellingen.
Dette ønsket Danielle Brathwaite-Shirley å gjøre noe med.
I sitt nye kunstprosjekt, «The Black Trans Archive», dokumenterer og forvalter Brathwaite-Shirley historier om det ofte tilsidesatte svarte transmiljøet.
«Når vi ser tilbake i arkivene for å huske oss selv, er det nesten umulig å finne noe om oss» sier Brathwaite-Shirley til Metro.
Les mer i blikk.no
    [author] => Redaksjonen
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 274022
            [post_author] => 1105
            [post_date] => 2021-09-01 12:39:54
            [post_date_gmt] => 2021-09-01 10:39:54
            [post_content] => 
MELANINRIKE TRANSPERSONER er den gruppen som kanskje oftest har opplevd å få sine bidrag til den skeive kampen og historien systematisk slettet og usynliggjort.
Markante historiske personer som Marsha P. Johnson og Miss Major har i senere år blitt hedret som ikoner, men minoriteter får fremdeles lite plass i den skeive historiefortellingen.
Dette ønsket Danielle Brathwaite-Shirley å gjøre noe med.
I sitt nye kunstprosjekt, «The Black Trans Archive», dokumenterer og forvalter Brathwaite-Shirley historier om det ofte tilsidesatte svarte transmiljøet.
«Når vi ser tilbake i arkivene for å huske oss selv, er det nesten umulig å finne noe om oss» sier Brathwaite-Shirley til Metro.
Les mer i blikk.no
            [post_title] => «The Black Trans Archive» utfordrer den skeive historien
            [post_excerpt] => Danielle Brathwaite-Shirleys nyeste kunstprosjekt gir svart transhistorie evig liv.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => the-black-trans-archive-utfordrer-den-skeive-historien
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-09-01 09:52:08
            [post_modified_gmt] => 2021-09-01 07:52:08
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=274022
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=274022 paywall=false title=«The Black Trans Archive» utfordrer den skeive historien\nstdClass Object
(
    [ID] => 274046
    [post_author] => 1105
    [post_date] => 2021-09-01 16:57:56
    [post_date_gmt] => 2021-09-01 14:57:56
    [post_title] => I dag ble Emad (20), Ibrahim (18) og Yahya (17) begravet
    [post_excerpt] => Imam Ali Naesr sier at de tre brødrene, og deres foreldre, nå får fred.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => i-dag-ble-emad-20-ibrahim-18-og-yahya-17-begravet
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-09-01 09:59:34
    [post_modified_gmt] => 2021-09-01 07:59:34
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=274046
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Det var de tre brødrene Emad (20), Ibrahim (18) og Yahya Jamal Sirwil (17) som mistet livet i ulykken på riksvei 7 i Hallingdal mandag i forrige uke.

Rundt 200 personer møtte opp da de tre i dag ble gravlagt ved Åmot kirkegård i Modum.

Imam Ali Naesr, fra moskeen i Ski, ledet seremonien. Han forteller til NRK at det ikke var plass til alle, slik at man måtte dele opp i flere grupper. Alle som var til stede var der for å be for de omkomne.

Les mer i nrk.no
    [author] => Redaksjonen
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 274046
            [post_author] => 1105
            [post_date] => 2021-09-01 16:57:56
            [post_date_gmt] => 2021-09-01 14:57:56
            [post_content] => Det var de tre brødrene Emad (20), Ibrahim (18) og Yahya Jamal Sirwil (17) som mistet livet i ulykken på riksvei 7 i Hallingdal mandag i forrige uke.

Rundt 200 personer møtte opp da de tre i dag ble gravlagt ved Åmot kirkegård i Modum.

Imam Ali Naesr, fra moskeen i Ski, ledet seremonien. Han forteller til NRK at det ikke var plass til alle, slik at man måtte dele opp i flere grupper. Alle som var til stede var der for å be for de omkomne.

Les mer i nrk.no
            [post_title] => I dag ble Emad (20), Ibrahim (18) og Yahya (17) begravet
            [post_excerpt] => Imam Ali Naesr sier at de tre brødrene, og deres foreldre, nå får fred.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => i-dag-ble-emad-20-ibrahim-18-og-yahya-17-begravet
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-09-01 09:59:34
            [post_modified_gmt] => 2021-09-01 07:59:34
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=274046
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=274046 paywall=false title=I dag ble Emad (20), Ibrahim (18) og Yahya (17) begravet\nstdClass Object
(
    [ID] => 274255
    [post_author] => 1105
    [post_date] => 2021-09-02 08:30:15
    [post_date_gmt] => 2021-09-02 06:30:15
    [post_title] => Mista skolestart og barnehageplass da de måtte flytte til nytt mottak
    [post_excerpt] => Familien Alhelfee mener de mistet tryggheten da de måtte flytte fra et mottak til et annet.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => mista-skolestart-og-barnehageplass-da-de-matte-flytte-til-nytt-mottak
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-09-02 08:22:01
    [post_modified_gmt] => 2021-09-02 06:22:01
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=274255
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Den siste måneden har familien Alhelfee bodd i en avsidesliggende enebolig. En halv time med buss unna selve mottakssentret.

Familien på sju flyttet hit da mottaket de bodde på i Engerdal ble lagt ned.

Overgangen mellom mottak har vært tøff for familien. De forteller at de har slitt med å få den oppfølgingen de trenger.

Les mer i nrk.no
    [author] => Redaksjonen
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 274255
            [post_author] => 1105
            [post_date] => 2021-09-02 08:30:15
            [post_date_gmt] => 2021-09-02 06:30:15
            [post_content] => Den siste måneden har familien Alhelfee bodd i en avsidesliggende enebolig. En halv time med buss unna selve mottakssentret.

Familien på sju flyttet hit da mottaket de bodde på i Engerdal ble lagt ned.

Overgangen mellom mottak har vært tøff for familien. De forteller at de har slitt med å få den oppfølgingen de trenger.

Les mer i nrk.no
            [post_title] => Mista skolestart og barnehageplass da de måtte flytte til nytt mottak
            [post_excerpt] => Familien Alhelfee mener de mistet tryggheten da de måtte flytte fra et mottak til et annet.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => mista-skolestart-og-barnehageplass-da-de-matte-flytte-til-nytt-mottak
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-09-02 08:22:01
            [post_modified_gmt] => 2021-09-02 06:22:01
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=274255
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=274255 paywall=false title=Mista skolestart og barnehageplass da de måtte flytte til nytt mottak\nstdClass Object
(
    [ID] => 274040
    [post_author] => 1105
    [post_date] => 2021-09-01 14:55:14
    [post_date_gmt] => 2021-09-01 12:55:14
    [post_title] => Islamistisk «separatisme» blir valgkampmat i Frankrike
    [post_excerpt] => PODCAST: Loven som skal styrke respekten for republikkens prinsipper i Frankrike ble vedtatt i parlamentet midt i fellesferien og samtidig som debatten om vaksinepass raste. Avstemningen viser et skille mellom tilhengere og motstandere av en innstramning av fransk sekularitet.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => islamistisk-separatisme-blir-valgkampmat-i-frankrike
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-09-01 09:57:23
    [post_modified_gmt] => 2021-09-01 07:57:23
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=274040
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Lovforslaget ble fremmet av Castex-regjeringen 9. desember 2020. Det ble drøftet våren 2021, midt under pandemien. Franske borgere var i sjokktilstand etter de nye attentatene høsten 2020, og måtte beroliges.

Regjeringen ville viser muskler mot islamistiske krefter i landet. 18. februar 2020 brukte president Macron under en pressekonferanse i Mulhouse uttrykket «separatisme», eller løsrivelse, da han omtalte radikal islamisme.

Les mer i forskning.no
    [author] => Redaksjonen
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 274040
            [post_author] => 1105
            [post_date] => 2021-09-01 14:55:14
            [post_date_gmt] => 2021-09-01 12:55:14
            [post_content] => Lovforslaget ble fremmet av Castex-regjeringen 9. desember 2020. Det ble drøftet våren 2021, midt under pandemien. Franske borgere var i sjokktilstand etter de nye attentatene høsten 2020, og måtte beroliges.

Regjeringen ville viser muskler mot islamistiske krefter i landet. 18. februar 2020 brukte president Macron under en pressekonferanse i Mulhouse uttrykket «separatisme», eller løsrivelse, da han omtalte radikal islamisme.

Les mer i forskning.no
            [post_title] => Islamistisk «separatisme» blir valgkampmat i Frankrike
            [post_excerpt] => PODCAST: Loven som skal styrke respekten for republikkens prinsipper i Frankrike ble vedtatt i parlamentet midt i fellesferien og samtidig som debatten om vaksinepass raste. Avstemningen viser et skille mellom tilhengere og motstandere av en innstramning av fransk sekularitet.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => islamistisk-separatisme-blir-valgkampmat-i-frankrike
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-09-01 09:57:23
            [post_modified_gmt] => 2021-09-01 07:57:23
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=274040
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=274040 paywall=false title=Islamistisk «separatisme» blir valgkampmat i Frankrike\nstdClass Object
(
    [ID] => 274016
    [post_author] => 1105
    [post_date] => 2021-09-01 11:38:51
    [post_date_gmt] => 2021-09-01 09:38:51
    [post_title] => Fikk 180.000 medlemmer på tre dager - nå forklarer hun rasistisk Facebook-kommentar
    [post_excerpt] => - Det var en gedigen blemme, skriver grunnleggeren av den ekstremt populære Facebook-gruppen Oljebrølet.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => fikk-180-000-medlemmer-pa-tre-dager-na-forklarer-hun-rasistisk-facebook-kommentar
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-09-01 09:41:34
    [post_modified_gmt] => 2021-09-01 07:41:34
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=274016
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => På under tre dager ble over 100.000 personer medlemmer i Facebookgruppa Oljebrølet. Rundt klokka 14.00 tirsdag har gruppa over 180.000 medlemmer. Gruppen er startet som en motsats til Klimabrølet, som blant annet vil ha slutt på norsk oljeleting.

Les mer i nettavisen.no
    [author] => Redaksjonen
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 274016
            [post_author] => 1105
            [post_date] => 2021-09-01 11:38:51
            [post_date_gmt] => 2021-09-01 09:38:51
            [post_content] => På under tre dager ble over 100.000 personer medlemmer i Facebookgruppa Oljebrølet. Rundt klokka 14.00 tirsdag har gruppa over 180.000 medlemmer. Gruppen er startet som en motsats til Klimabrølet, som blant annet vil ha slutt på norsk oljeleting.

Les mer i nettavisen.no
            [post_title] => Fikk 180.000 medlemmer på tre dager - nå forklarer hun rasistisk Facebook-kommentar
            [post_excerpt] => - Det var en gedigen blemme, skriver grunnleggeren av den ekstremt populære Facebook-gruppen Oljebrølet.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => fikk-180-000-medlemmer-pa-tre-dager-na-forklarer-hun-rasistisk-facebook-kommentar
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-09-01 09:41:34
            [post_modified_gmt] => 2021-09-01 07:41:34
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=274016
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=274016 paywall=false title=Fikk 180.000 medlemmer på tre dager - nå forklarer hun rasistisk Facebook-komm\nstdClass Object
(
    [ID] => 273487
    [post_author] => 1105
    [post_date] => 2021-08-29 12:59:48
    [post_date_gmt] => 2021-08-29 10:59:48
    [post_title] => Innvandrere faller oftere utenfor, men ikke fordi de har innvandrerbakgrunn
    [post_excerpt] => Folk med innvandrerbakgrunn har dobbelt så høy risiko for å havne utenfor skole og arbeidsliv. Men grunnen er klasseforskjeller, ikke bakgrunnen, viser ny forskning.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => innvandrere-faller-oftere-utenfor-men-ikke-fordi-de-har-innvandrerbakgrunn
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-29 03:02:06
    [post_modified_gmt] => 2021-08-29 01:02:06
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=273487
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Unge med minoritetsbakgrunn er overrepresentert blant dem som faller utenfor.

Men når forskerne justerer for foreldrenes utdanningsnivå, faller denne sammenhengen bort, ifølge forsker Tonje Fyhn ved Norce i Bergen.

– Studier viser at når du legger foreldres tilknytning til arbeidslivet og utdanningsnivå inn i analysen, faller sammenhengen mellom det å ha minoritetsbakgrunn og det å stå utenfor skole og arbeidsliv bort, sier hun til NRK.

Les mer i nrk.no
    [author] => Redaksjonen
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 273487
            [post_author] => 1105
            [post_date] => 2021-08-29 12:59:48
            [post_date_gmt] => 2021-08-29 10:59:48
            [post_content] => Unge med minoritetsbakgrunn er overrepresentert blant dem som faller utenfor.

Men når forskerne justerer for foreldrenes utdanningsnivå, faller denne sammenhengen bort, ifølge forsker Tonje Fyhn ved Norce i Bergen.

– Studier viser at når du legger foreldres tilknytning til arbeidslivet og utdanningsnivå inn i analysen, faller sammenhengen mellom det å ha minoritetsbakgrunn og det å stå utenfor skole og arbeidsliv bort, sier hun til NRK.

Les mer i nrk.no
            [post_title] => Innvandrere faller oftere utenfor, men ikke fordi de har innvandrerbakgrunn
            [post_excerpt] => Folk med innvandrerbakgrunn har dobbelt så høy risiko for å havne utenfor skole og arbeidsliv. Men grunnen er klasseforskjeller, ikke bakgrunnen, viser ny forskning.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => innvandrere-faller-oftere-utenfor-men-ikke-fordi-de-har-innvandrerbakgrunn
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-29 03:02:06
            [post_modified_gmt] => 2021-08-29 01:02:06
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=273487
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=273487 paywall=false title=Innvandrere faller oftere utenfor, men ikke fordi de har innvandrerbakgrunn\nstdClass Object
(
    [ID] => 273539
    [post_author] => 1105
    [post_date] => 2021-08-30 13:07:55
    [post_date_gmt] => 2021-08-30 11:07:55
    [post_title] => Kjøtt, abort og minoritetsbakgrunn trigger nett-trollene mest: – Det går jo inn på meg når jeg blir kalt en møkk-flekk og islamist
    [post_excerpt] => I en fersk rapport fra Amnesty opplyser én av fire stortingskandidater at de har opplevd netthets. I Buskerud valgkrets gjør tonen i kommentarfeltet at representanter kvier seg for å delta i debatten.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => kjott-abort-og-minoritetsbakgrunn-trigger-nett-trollene-mest-det-gar-jo-inn-pa-meg-nar-jeg-blir-kalt-en-mokk-flekk-og-islamist
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-30 03:10:05
    [post_modified_gmt] => 2021-08-30 01:10:05
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=273539
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => I forrige uke fortalte ungdomspolitikerne Rutkay Sabri (AUF) og Martin Jonsterhaug (FpU) om en økende mengde hets, press og trusler etter skoledebatter. Belastningen gjelder ikke bare de yngste politikerne. Den erfarne stortingspolitikeren Jon Helgheim (FrP) fra drammendistriktet sa til Dagsavisen Fremtiden at han står med «hets, hat og stygge meldinger opp til øra».

Les mer i dagsavisen.no
    [author] => Redaksjonen
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 273539
            [post_author] => 1105
            [post_date] => 2021-08-30 13:07:55
            [post_date_gmt] => 2021-08-30 11:07:55
            [post_content] => I forrige uke fortalte ungdomspolitikerne Rutkay Sabri (AUF) og Martin Jonsterhaug (FpU) om en økende mengde hets, press og trusler etter skoledebatter. Belastningen gjelder ikke bare de yngste politikerne. Den erfarne stortingspolitikeren Jon Helgheim (FrP) fra drammendistriktet sa til Dagsavisen Fremtiden at han står med «hets, hat og stygge meldinger opp til øra».

Les mer i dagsavisen.no
            [post_title] => Kjøtt, abort og minoritetsbakgrunn trigger nett-trollene mest: – Det går jo inn på meg når jeg blir kalt en møkk-flekk og islamist
            [post_excerpt] => I en fersk rapport fra Amnesty opplyser én av fire stortingskandidater at de har opplevd netthets. I Buskerud valgkrets gjør tonen i kommentarfeltet at representanter kvier seg for å delta i debatten.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => kjott-abort-og-minoritetsbakgrunn-trigger-nett-trollene-mest-det-gar-jo-inn-pa-meg-nar-jeg-blir-kalt-en-mokk-flekk-og-islamist
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-30 03:10:05
            [post_modified_gmt] => 2021-08-30 01:10:05
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=273539
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=273539 paywall=false title=Kjøtt, abort og minoritetsbakgrunn trigger nett-trollene mest: – Det går jo \nstdClass Object
(
    [ID] => 273754
    [post_author] => 1105
    [post_date] => 2021-08-31 10:57:06
    [post_date_gmt] => 2021-08-31 08:57:06
    [post_title] => Influenser hjalp titalls flyktninger rømme fra Afghanistan
    [post_excerpt] => I et desperat fluktforsøk fra Taliban, fikk flere afghanere plutselig hjelp fra uventet hold.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => influenser-hjalp-titalls-flyktninger-romme-fra-afghanistan
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-31 03:02:48
    [post_modified_gmt] => 2021-08-31 01:02:48
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=273754
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Amerikaneren Tommy Marcus er best kjent under Instagram-aliaset Quentin Quarantino. Fra profilen har han i en årrekke lagt ut flere memer til sine drøyt 880 000 følgere. Typiske tema er vitser om vaksinemotstandere og sosiale ulikheter i USA.

For en uke siden byttet Marcus ut vitser med veldedighet, da han opprettet en innsamlingsaksjon på GoFundMe. Pengene skulle gå til direkte evakuering av så mange afghanere som mulig.

Les mer i tv2.no
    [author] => Redaksjonen
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 273754
            [post_author] => 1105
            [post_date] => 2021-08-31 10:57:06
            [post_date_gmt] => 2021-08-31 08:57:06
            [post_content] => Amerikaneren Tommy Marcus er best kjent under Instagram-aliaset Quentin Quarantino. Fra profilen har han i en årrekke lagt ut flere memer til sine drøyt 880 000 følgere. Typiske tema er vitser om vaksinemotstandere og sosiale ulikheter i USA.

For en uke siden byttet Marcus ut vitser med veldedighet, da han opprettet en innsamlingsaksjon på GoFundMe. Pengene skulle gå til direkte evakuering av så mange afghanere som mulig.

Les mer i tv2.no
            [post_title] => Influenser hjalp titalls flyktninger rømme fra Afghanistan
            [post_excerpt] => I et desperat fluktforsøk fra Taliban, fikk flere afghanere plutselig hjelp fra uventet hold.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => influenser-hjalp-titalls-flyktninger-romme-fra-afghanistan
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-31 03:02:48
            [post_modified_gmt] => 2021-08-31 01:02:48
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=273754
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=273754 paywall=false title=Influenser hjalp titalls flyktninger rømme fra Afghanistan\nstdClass Object
(
    [ID] => 274010
    [post_author] => 1105
    [post_date] => 2021-09-01 10:36:33
    [post_date_gmt] => 2021-09-01 08:36:33
    [post_title] => Mæland etter EU-møte: − Vi må for all del unngå at vi får inn terrorister
    [post_excerpt] => BRUSSEL (VG) EU-landene står samlet bak en plan for å stanse en eventuell flyktningstrøm fra Afghanistan, sier justisminister Monica Mæland. Nå vil hun ta bruk «øyeskanning» for å få bedre kontroll på de som kommer inn i landet.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => maeland-etter-eu-mote-%e2%88%92-vi-ma-for-all-del-unnga-at-vi-far-inn-terrorister
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-09-01 09:38:26
    [post_modified_gmt] => 2021-09-01 07:38:26
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=274010
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
– EU-landene er mer opptatt av sikkerhet enn noe annet. Norge støtter at alle verktøy må tas i bruk for å hindre at terrorister kommer seg over grensen, sier justisministeren til VG.
Tirsdag ble hun hasteinnkalt til et EU-møte i Brussel med alle landenes 27 innenriksministre. Temaet var situasjonen i Afghanistan, og hvordan en ny, eventuell flyktningstrøm skal stanses.
Les mer i vg.no
    [author] => Redaksjonen
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 274010
            [post_author] => 1105
            [post_date] => 2021-09-01 10:36:33
            [post_date_gmt] => 2021-09-01 08:36:33
            [post_content] => 
– EU-landene er mer opptatt av sikkerhet enn noe annet. Norge støtter at alle verktøy må tas i bruk for å hindre at terrorister kommer seg over grensen, sier justisministeren til VG.
Tirsdag ble hun hasteinnkalt til et EU-møte i Brussel med alle landenes 27 innenriksministre. Temaet var situasjonen i Afghanistan, og hvordan en ny, eventuell flyktningstrøm skal stanses.
Les mer i vg.no
            [post_title] => Mæland etter EU-møte: − Vi må for all del unngå at vi får inn terrorister
            [post_excerpt] => BRUSSEL (VG) EU-landene står samlet bak en plan for å stanse en eventuell flyktningstrøm fra Afghanistan, sier justisminister Monica Mæland. Nå vil hun ta bruk «øyeskanning» for å få bedre kontroll på de som kommer inn i landet.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => maeland-etter-eu-mote-%e2%88%92-vi-ma-for-all-del-unnga-at-vi-far-inn-terrorister
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-09-01 09:38:26
            [post_modified_gmt] => 2021-09-01 07:38:26
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=274010
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=274010 paywall=false title=Mæland etter EU-møte: − Vi må for all del unngå at vi får inn terrorister\nstdClass Object
(
    [ID] => 273302
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2021-08-30 09:31:44
    [post_date_gmt] => 2021-08-30 07:31:44
    [post_title] => Sykepengeretten kan bortfalle ved ferie utenfor EU
    [post_excerpt] => Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Jørgen Brostrøm sier ansatte ikke har rett på sykepenger når de befinner seg utenfor EU/EØS-området.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => sykepengeretten-kan-bortfalle-ved-ferie-utenfor-eu
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-30 09:32:02
    [post_modified_gmt] => 2021-08-30 07:32:02
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=273302
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Simployers rådgivere får hvert år etter sommeren mange spørsmål knyttet til sykdom i ferien og krav om ny ferie senere.

Mange vet at ansatte kan kreve ny ferie senere etter sykdom i ferien. Ikke alle er klar over at de må ha befunnet seg innenfor EU/EØS for at den utsatte ferien skal være betalt.

– Mange tenker ikke over at det er to regelverk å forholde seg til ved sykdom i ferien; et som regulerer retten til utsatt ferie og et annet som regulerer retten til sykepenger. Hvis den ansatte har rett til utsatt ferie, men ikke har rett til sykepenger, vil det ikke følge penger med når ferien skal tas ut senere, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Jørgen Brostrøm.
Ikke sykepenger utenfor EU
For at den ansatte skal ha rett til sykepenger, er det blant annet et krav at han eller hun må befinne seg innenfor EU/EØS-området.

– Er man for eksempel på ferie i Tyrkia, Pakistan eller USA når man blir syk, har man ikke krav på sykepenger for sykdomsperioden. Når ferien da blir omgjort til sykefravær, skal man trekkes i lønn for denne perioden, sier Brostrøm.
Brudd i arbeidsforholdet
Hvis den ansatte ikke kommer seg hjem før det har gått 14 dager, kan det bli enda mer dramatisk.

– I de tilfeller arbeidstaker oppholder seg utenfor EU og ikke kommer seg hjem etter endt ferie, kan oppholdet gi et avbrudd i arbeidsforholdet. Om avbruddet overstiger 14 dager, vil retten til sykepenger fra arbeidsgiver falle bort. Dette kan også skje i tilfeller der barn eller andre familiemedlemmer blir syke, og arbeidstaker ikke kommer seg hjem etter ferien, advarer Brostrøm.
    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => Hvile, moro og opplading hører ferien til, uansett hvem du er, skriver lederskribenten.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Unsplash/Ethan Robertson
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 273302
            [post_author] => 626
            [post_date] => 2021-08-30 09:31:44
            [post_date_gmt] => 2021-08-30 07:31:44
            [post_content] => Simployers rådgivere får hvert år etter sommeren mange spørsmål knyttet til sykdom i ferien og krav om ny ferie senere.

Mange vet at ansatte kan kreve ny ferie senere etter sykdom i ferien. Ikke alle er klar over at de må ha befunnet seg innenfor EU/EØS for at den utsatte ferien skal være betalt.

– Mange tenker ikke over at det er to regelverk å forholde seg til ved sykdom i ferien; et som regulerer retten til utsatt ferie og et annet som regulerer retten til sykepenger. Hvis den ansatte har rett til utsatt ferie, men ikke har rett til sykepenger, vil det ikke følge penger med når ferien skal tas ut senere, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Jørgen Brostrøm.
Ikke sykepenger utenfor EU
For at den ansatte skal ha rett til sykepenger, er det blant annet et krav at han eller hun må befinne seg innenfor EU/EØS-området.

– Er man for eksempel på ferie i Tyrkia, Pakistan eller USA når man blir syk, har man ikke krav på sykepenger for sykdomsperioden. Når ferien da blir omgjort til sykefravær, skal man trekkes i lønn for denne perioden, sier Brostrøm.
Brudd i arbeidsforholdet
Hvis den ansatte ikke kommer seg hjem før det har gått 14 dager, kan det bli enda mer dramatisk.

– I de tilfeller arbeidstaker oppholder seg utenfor EU og ikke kommer seg hjem etter endt ferie, kan oppholdet gi et avbrudd i arbeidsforholdet. Om avbruddet overstiger 14 dager, vil retten til sykepenger fra arbeidsgiver falle bort. Dette kan også skje i tilfeller der barn eller andre familiemedlemmer blir syke, og arbeidstaker ikke kommer seg hjem etter ferien, advarer Brostrøm.
            [post_title] => Sykepengeretten kan bortfalle ved ferie utenfor EU
            [post_excerpt] => Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Jørgen Brostrøm sier ansatte ikke har rett på sykepenger når de befinner seg utenfor EU/EØS-området.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => sykepengeretten-kan-bortfalle-ved-ferie-utenfor-eu
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-30 09:32:02
            [post_modified_gmt] => 2021-08-30 07:32:02
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=273302
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=273302 paywall=false title=Sykepengeretten kan bortfalle ved ferie utenfor EU\nstdClass Object
(
    [ID] => 270684
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2021-08-13 11:32:42
    [post_date_gmt] => 2021-08-13 09:32:42
    [post_title] => Eksplosjon i antall nye klagesaker til Diskrimineringsnemnda
    [post_excerpt] => Så langt i 2021 får nemda inn flest saker på grunnlagene etnisitet, funksjonsnedsettelse, alder og kjønn.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => eksplosjon-i-antall-nye-klagesaker-til-diskrimineringsnemnda
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-13 04:37:44
    [post_modified_gmt] => 2021-08-13 02:37:44
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=270684
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Ifølge nemdas nettsider er oppgangen spesielt på saker som omhandler klager på seksuell trakassering.

– Ved utgangen av årets 6. måned har nemnda mottatt totalt 24 slike klager. Det er flere saker om seksuell trakassering enn nemnda mottok i hele 2020. Med nye myndigheter knyttet til klager på gjengjeldelse ved varsling fra og med 1. juli 2021 og etter hvert også i tilknytning til EUs nye WAD-direktiv om universell utforming, forventer nemnda at antallet nye saker inn vil stige ytterligere.
Kjennskap til klagetilbudet
Ashan Nishantha, direktør, tror at den gradvise økningen først og fremst skyldes at klagetilbudet i nemnda nå blir mer og mer kjent.

– Nemnda har siden i fjor høst hatt gående en «bli-kjent kampanje» i sosiale medier for å øke kjennskapen til nemndas lavterskeltilbud. Vi jobber aktivt med å spre kunnskap om at nemndas klagetilbud er gratis, at man ikke risikerer å måtte betale motpartens saksomkostninger, at det er valgfritt om man vil bruke advokat og at hele prosessen kan gjennomføres digitalt.

 
    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => Ashan Nishanta i Diskrimineringnemda hevder mer kjennskap til klagemuligheter gir flere saker.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => diskrimineringsnemnda.no
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 270684
            [post_author] => 626
            [post_date] => 2021-08-13 11:32:42
            [post_date_gmt] => 2021-08-13 09:32:42
            [post_content] => Ifølge nemdas nettsider er oppgangen spesielt på saker som omhandler klager på seksuell trakassering.

– Ved utgangen av årets 6. måned har nemnda mottatt totalt 24 slike klager. Det er flere saker om seksuell trakassering enn nemnda mottok i hele 2020. Med nye myndigheter knyttet til klager på gjengjeldelse ved varsling fra og med 1. juli 2021 og etter hvert også i tilknytning til EUs nye WAD-direktiv om universell utforming, forventer nemnda at antallet nye saker inn vil stige ytterligere.
Kjennskap til klagetilbudet
Ashan Nishantha, direktør, tror at den gradvise økningen først og fremst skyldes at klagetilbudet i nemnda nå blir mer og mer kjent.

– Nemnda har siden i fjor høst hatt gående en «bli-kjent kampanje» i sosiale medier for å øke kjennskapen til nemndas lavterskeltilbud. Vi jobber aktivt med å spre kunnskap om at nemndas klagetilbud er gratis, at man ikke risikerer å måtte betale motpartens saksomkostninger, at det er valgfritt om man vil bruke advokat og at hele prosessen kan gjennomføres digitalt.

 
            [post_title] => Eksplosjon i antall nye klagesaker til Diskrimineringsnemnda
            [post_excerpt] => Så langt i 2021 får nemda inn flest saker på grunnlagene etnisitet, funksjonsnedsettelse, alder og kjønn.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => eksplosjon-i-antall-nye-klagesaker-til-diskrimineringsnemnda
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-13 04:37:44
            [post_modified_gmt] => 2021-08-13 02:37:44
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=270684
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=270684 paywall=false title=Eksplosjon i antall nye klagesaker til Diskrimineringsnemnda\nstdClass Object
(
    [ID] => 265938
    [post_author] => 3764
    [post_date] => 2021-08-05 09:41:54
    [post_date_gmt] => 2021-08-05 07:41:54
    [post_title] => Kunstneren Ayman alAzraq åpner hjerter med stein
    [post_excerpt] => Enten det handler om klimaspørsmål, flyktninger eller tekstilarbeidere, overrasker Ayman alAzraq sitt publikum både i inn- og utland. Sammen med makker Emanuel Svedin utforsker han i dag utfordringene i klesbransjen.  
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => kunstneren-ayman-alazraq-apner-hjerter-med-stein
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-26 16:54:57
    [post_modified_gmt] => 2021-08-26 14:54:57
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=265938
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Oslo bader i solskinn, og den store euforien etter gjenåpningen av samfunnet har lagt seg da Utrop møter multimediakunstneren Ayman alAzraq foran rådhuset. Norges befolkning har trolig sommerferie i tankene, men den statsløse palestineren vil snakke om lint. Stoffet vi finner i tørketrommelen fra klær og tekstiler.

– Hva er det? Hvor havner det? Er det farlig?

Spørsmålene førte ham og samarbeidspartner Emanuel Svedin til tekstilindustrien i Bangladesh.

Svedin, som er med på telefon en kort stund, utdyper prosjektet.

– Undersøkelser viser at lint er livsfarlig for medarbeiderne i industrien. Lint kommer i ulike graderinger og med lite beskyttelsesutstyr tilgjengelig for de ansatte, setter det seg i lungene og forårsaker sykdom.

Kunstnerduoen var godt i gang med dokumentasjonen av arbeidsstokkens elendige vilkår da pandemien satte kjepper i hjulet for framdriften.

– Det så ut til at vi kunne reise i fjor sommer, men vi tok ikke sjansen. Det ble for utrygt. Vi jobber nå med å få folk til å sende oss bilder og videopptak. Det er en annen måte å arbeide på, men vi må gjøre det beste ut av situasjonen.

Nå håper forbundsfellene at ferdigstillelsen av verket skjer en gang mellom 3 til 6 måneder i framtiden.
Klimakampen
Tospannet har brynt seg på geopolitiske konflikter og forsert byråkratiske hindringer før.

– Da ForUm tok kontakt med oss om å lage et interaktivt kunstverk, begynte tankene våre å vandre. Hvordan kan vi vekke nysgjerrighet og få folk til å våkne opp?

Svaret ble Jostedalsbreen og dets koordinater.

– Nordmenn har et nært forhold til naturen. Jostedalsbreen, Norges største isbre, har alle nordmenn kjennskap til. Om naturen slik vi kjenner den i dag forsvinner, eller endrer seg, er det en sorg for alle.

Kunstneren har selv aldri besøkt Jostedalsbreen.

– Etter mange år i Norge er jeg ikke så glad i snø, men når den forsvinner så forstår man at noe er galt. Da jeg var barn pleide det å snø i Palestina. Nå snør det mindre der enn før. Og det er kjernen i setningen You're going to miss me when I'm gone. Alle kommer til å savne Jostedalsbreen om den forsvinner. Da er det for sent å gjøre noe. Den kommer aldri tilbake.

I oktober 2020 prydet kunstverket Oslo rådhus. På et av tårnene lyste det opp mystiske lengde- og breddegrader etterfulgt av frasen You're going to miss when I'm gone. Dermed ble det opp til publikum å finne sammenhengen mellom koordinatene og setningen ved å plotte det inn på smarttelefonen.

Valget av bygning var alt annet enn tilfeldig.

– Rådhuset er for alle. Det er også et sted for seremonier som bryllup og konfirmasjon. I likhet med Jostedalsbreen har alle et forhold til rådhuset.


Hjerte av stein
Konseptkunstnerne, som traff hverandre på Kunstakademiet, jobber ofte med tradisjonelle materialer, men gir dem en ny dimensjon. Det er verket Wall One som sto ferdig i 2017 et godt eksempel på. I all sin enkelhet ser det ut som en svær stein, men synet kan bedra. Noe skjer når man kommer i kontakt med steinklossen.

– Hva har alle mennesker til felles? Hva er den første lyden vi hører? Det er mors hjerte som slår. Tanken bak kunstverket var å vise mennesket, og ikke tallet. Vi trenger en mer human tilnærming til flyktningkrisen. En mur løser ingen problemer.

Ayman alAzraq refererer her til den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump, som snakket høyt og lenge om hvordan murer skulle bygges og hvem som skulle få regningen.

Palestineren reiste til flyktningleiren Zataari i Jordan. Med seg i kofferten hadde han et stetoskop. I flyktningleiren la han stetoskopet på hjertene til unge og gamle og tok det opp med bluetooth.

Resultatet ble en diger steinblokk med lyd fra hjerterytmen til flyktningene.



– Legger man hånda eller øret inntil steinen, vil man oppleve at hjertene slår sammen i takt. Slik oppheves ideen om oss og dem.
Solidaritet med kunstnere
Kunstneren med base i Oslo var innom samme problematikk i skulpturen Utreisefrist. Verket ble vist på Akershus Kunstsenter i forbindelse med utstillingen Grunnlovsjubileet 1814. Skulpturen er laget i voks og det er fullt mulig å tenne på hver bokstav. Foruten å henvise til refleksjon om hvem som skal få bli, hvem må dra og utvisningen, kan det også være et spørsmål om kollegers arbeidsvilkår. Han tenker på sine frender i Gaza.

– Kunst er alltid det siste hjelpeorganisasjonene vil bruke penger på. Naturlig nok. Å få tak i materialer er mulig, selv om det er dyrt. Den store utfordringen er å få kunsten ut av Gaza. Det ender som regel alltid med avslag når vi søker om tillatelse for å få tilsendt kunstverk. Fotografier og videopptak er enkelt å overføre, men skulpturer er en annen sak. De må demonteres før de kan smugles ut.

Artisten rister på hodet av seg selv og kolleger i Norge som klager på de gode ordningene som finnes i dette landet. For ikke å glemme friheten man ofte tar for gitt.

– Det er vanskelig å få kunstnere til å komme hit. De får ikke visum. Det er veldig synd. For begge parter.

Selv fikk han stipend til Kunstakademiet i 2006.

– Karrieren begynte egentlig med film og TV. Jeg gikk først på filmskole i Hebron og lærte faget. Etterpå eksperimenterte jeg med bilder og forskjellige uttrykk. Miljøet på Kunstakademiet var lite og godt. Alle kjente hverandre. Jeg fikk utfolde meg så mye jeg ville, så jeg prøvde alt.

Foruten sine egne kunstprosjektet, er Ayman alAzraq kurator for en utstilling på Fotogalleriet i Oslo. Utstillingen som har fått navnet Artists in Gaza strip åpner for publikum 7. august og lukker sine dører 15. august. Dette er et samarbeid mellom Fotogalleriet og  Shababeek for Contemporary Art fra Gaza. 17 kunstnere stiller ut videokunst og fotografier.
    [author] => Sissel Ofstad
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 265938
            [post_author] => 3764
            [post_date] => 2021-08-05 09:41:54
            [post_date_gmt] => 2021-08-05 07:41:54
            [post_content] => Oslo bader i solskinn, og den store euforien etter gjenåpningen av samfunnet har lagt seg da Utrop møter multimediakunstneren Ayman alAzraq foran rådhuset. Norges befolkning har trolig sommerferie i tankene, men den statsløse palestineren vil snakke om lint. Stoffet vi finner i tørketrommelen fra klær og tekstiler.

– Hva er det? Hvor havner det? Er det farlig?

Spørsmålene førte ham og samarbeidspartner Emanuel Svedin til tekstilindustrien i Bangladesh.

Svedin, som er med på telefon en kort stund, utdyper prosjektet.

– Undersøkelser viser at lint er livsfarlig for medarbeiderne i industrien. Lint kommer i ulike graderinger og med lite beskyttelsesutstyr tilgjengelig for de ansatte, setter det seg i lungene og forårsaker sykdom.

Kunstnerduoen var godt i gang med dokumentasjonen av arbeidsstokkens elendige vilkår da pandemien satte kjepper i hjulet for framdriften.

– Det så ut til at vi kunne reise i fjor sommer, men vi tok ikke sjansen. Det ble for utrygt. Vi jobber nå med å få folk til å sende oss bilder og videopptak. Det er en annen måte å arbeide på, men vi må gjøre det beste ut av situasjonen.

Nå håper forbundsfellene at ferdigstillelsen av verket skjer en gang mellom 3 til 6 måneder i framtiden.
Klimakampen
Tospannet har brynt seg på geopolitiske konflikter og forsert byråkratiske hindringer før.

– Da ForUm tok kontakt med oss om å lage et interaktivt kunstverk, begynte tankene våre å vandre. Hvordan kan vi vekke nysgjerrighet og få folk til å våkne opp?

Svaret ble Jostedalsbreen og dets koordinater.

– Nordmenn har et nært forhold til naturen. Jostedalsbreen, Norges største isbre, har alle nordmenn kjennskap til. Om naturen slik vi kjenner den i dag forsvinner, eller endrer seg, er det en sorg for alle.

Kunstneren har selv aldri besøkt Jostedalsbreen.

– Etter mange år i Norge er jeg ikke så glad i snø, men når den forsvinner så forstår man at noe er galt. Da jeg var barn pleide det å snø i Palestina. Nå snør det mindre der enn før. Og det er kjernen i setningen You're going to miss me when I'm gone. Alle kommer til å savne Jostedalsbreen om den forsvinner. Da er det for sent å gjøre noe. Den kommer aldri tilbake.

I oktober 2020 prydet kunstverket Oslo rådhus. På et av tårnene lyste det opp mystiske lengde- og breddegrader etterfulgt av frasen You're going to miss when I'm gone. Dermed ble det opp til publikum å finne sammenhengen mellom koordinatene og setningen ved å plotte det inn på smarttelefonen.

Valget av bygning var alt annet enn tilfeldig.

– Rådhuset er for alle. Det er også et sted for seremonier som bryllup og konfirmasjon. I likhet med Jostedalsbreen har alle et forhold til rådhuset.


Hjerte av stein
Konseptkunstnerne, som traff hverandre på Kunstakademiet, jobber ofte med tradisjonelle materialer, men gir dem en ny dimensjon. Det er verket Wall One som sto ferdig i 2017 et godt eksempel på. I all sin enkelhet ser det ut som en svær stein, men synet kan bedra. Noe skjer når man kommer i kontakt med steinklossen.

– Hva har alle mennesker til felles? Hva er den første lyden vi hører? Det er mors hjerte som slår. Tanken bak kunstverket var å vise mennesket, og ikke tallet. Vi trenger en mer human tilnærming til flyktningkrisen. En mur løser ingen problemer.

Ayman alAzraq refererer her til den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump, som snakket høyt og lenge om hvordan murer skulle bygges og hvem som skulle få regningen.

Palestineren reiste til flyktningleiren Zataari i Jordan. Med seg i kofferten hadde han et stetoskop. I flyktningleiren la han stetoskopet på hjertene til unge og gamle og tok det opp med bluetooth.

Resultatet ble en diger steinblokk med lyd fra hjerterytmen til flyktningene.



– Legger man hånda eller øret inntil steinen, vil man oppleve at hjertene slår sammen i takt. Slik oppheves ideen om oss og dem.
Solidaritet med kunstnere
Kunstneren med base i Oslo var innom samme problematikk i skulpturen Utreisefrist. Verket ble vist på Akershus Kunstsenter i forbindelse med utstillingen Grunnlovsjubileet 1814. Skulpturen er laget i voks og det er fullt mulig å tenne på hver bokstav. Foruten å henvise til refleksjon om hvem som skal få bli, hvem må dra og utvisningen, kan det også være et spørsmål om kollegers arbeidsvilkår. Han tenker på sine frender i Gaza.

– Kunst er alltid det siste hjelpeorganisasjonene vil bruke penger på. Naturlig nok. Å få tak i materialer er mulig, selv om det er dyrt. Den store utfordringen er å få kunsten ut av Gaza. Det ender som regel alltid med avslag når vi søker om tillatelse for å få tilsendt kunstverk. Fotografier og videopptak er enkelt å overføre, men skulpturer er en annen sak. De må demonteres før de kan smugles ut.

Artisten rister på hodet av seg selv og kolleger i Norge som klager på de gode ordningene som finnes i dette landet. For ikke å glemme friheten man ofte tar for gitt.

– Det er vanskelig å få kunstnere til å komme hit. De får ikke visum. Det er veldig synd. For begge parter.

Selv fikk han stipend til Kunstakademiet i 2006.

– Karrieren begynte egentlig med film og TV. Jeg gikk først på filmskole i Hebron og lærte faget. Etterpå eksperimenterte jeg med bilder og forskjellige uttrykk. Miljøet på Kunstakademiet var lite og godt. Alle kjente hverandre. Jeg fikk utfolde meg så mye jeg ville, så jeg prøvde alt.

Foruten sine egne kunstprosjektet, er Ayman alAzraq kurator for en utstilling på Fotogalleriet i Oslo. Utstillingen som har fått navnet Artists in Gaza strip åpner for publikum 7. august og lukker sine dører 15. august. Dette er et samarbeid mellom Fotogalleriet og  Shababeek for Contemporary Art fra Gaza. 17 kunstnere stiller ut videokunst og fotografier.
            [post_title] => Kunstneren Ayman alAzraq åpner hjerter med stein
            [post_excerpt] => Enten det handler om klimaspørsmål, flyktninger eller tekstilarbeidere, overrasker Ayman alAzraq sitt publikum både i inn- og utland. Sammen med makker Emanuel Svedin utforsker han i dag utfordringene i klesbransjen.  
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => kunstneren-ayman-alazraq-apner-hjerter-med-stein
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-26 16:54:57
            [post_modified_gmt] => 2021-08-26 14:54:57
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=265938
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=265938 paywall=false title=Kunstneren Ayman alAzraq åpner hjerter med stein\nstdClass Object
(
    [ID] => 267571
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2021-08-17 15:19:11
    [post_date_gmt] => 2021-08-17 13:19:11
    [post_title] => Kaur og Moubarez starter ny studentmagasin
    [post_excerpt] => Balsharan Kaur og Zainab Moubarez studerte ved Universitetet i Sørøst-Norge da pandemien traff Norge og nedstengningen ble et faktum. Nå har de startet eget studentmagasin.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => kaur-og-moubarez-starter-ny-studentavis
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-20 15:08:37
    [post_modified_gmt] => 2021-08-20 13:08:37
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=267571
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Nedstengningen førte til at USN-studentene ble permittert fra sine deltidsjobber. Praktikantopphold i utlandet og utveksling ble avlyst.

Hverdagen gikk fra å glede seg til å dra til utlandet og jobbe i utlandet til nedstengning av verden. Det ble erstattet med permitteringer, knuste utenlandsdrømmer, dårlig studiemotivasjon og sjanglende økonomi.

– For meg personlig har det vært veldig tøft, men samtidig har jeg en veldig fighter-mentalitet, og gir ekstra når jeg møter utfordringer. Når koronaviruset kom til Norge og landet ble nedstengt, fikk jeg enda mer driv til å satse på noe nytt som dette, sier medgrunnlegger Zainab Moubarez til Utrop.
Kaffemøte og avis
Så møttes Kaur og Zainab tilfeldig over en kaffe, hvor de diskuterte hva de kunne gjøre med all den fritiden de hadde fått.

Til tross for at nyhetene ga et dystert bilde av fremtiden, ville de fortsatt at studenttilværelsen skulle brukes til noe meningsfylt og produktivt. Karantene ble snudd til kreativitet. Når det ikke fantes jobb eller andre aktiviteter, skapte de det selv. Idéen om å starte et eget studentmagasin for Universitetet Sørøst-Norge ble født.

Dermed gikk det fra sosial angst og depresjon til å starte studentmagasinet Perspektiv. De to unge kvinnelige studentene har flerkulturell bakgrunn, og er bevisst på hvor viktig det er med inkludering. Denne bevisstheten ble sterkere under pandemien når konsekvensene av nedstengning rammet hele studentmiljøet.
Fra idé til trykk

Student Balsharan Kaur sier hun lenge gikk med idéen om å lage en avis. Men det var nedstengningen fra mars 2020 som gjorde at hun og Zainab gjorde idéen til realitet.

– Zainab og jeg møttes i januar, etter at vi gikk lenge lei av stadige nedstengninger, som igjen preget studielivet. Vi hadde begge fått avlyst utvekslinger grunnet reiserestriksjonene, og lenge følte vi at vi måtte gjøre noe slik at dette pandemiåret ikke føles bortkastet. Studentmagasin tror jeg vi hadde gjort på et eller annet tidspunkt uansett, om det ikke hadde vært for pandemien.

For Zainab har journalistikk vært en stor interesse gjennom hele livet.

–  Selv hadde jeg hadde allerede planer og ønsket å starte et eget magasin i 2018, men det klaffet aldri. Når pandemien inntraff og jeg møtte Balsharan diskuterte vi om muligheten for et magasin på USN.
Sjonglert mellom eksamener og redaksjon
For redaksjonen har det gått overraskende bra å jobbe under pandemien, mener Zainab.

– Og dette selv om vi har måttet sjonglere mellom eksamener og magasinet. Det at vi kunne jobbe digitalt kom oss til gode under utviklingen, siden det hadde vært vanskelig å samle en redaksjon med ansatte fra alle ulike campusene som ligger i ulike byer.

Kaur mener Perspektiv skal være en tverrfaglig studentmagasin.

– Formålet var å lage et magasin som ikke bare spesialiserer seg på en faggruppe, men hvor flest mulig kan bidra til. Vi skal være til for jusstudentene, for realfag, for humaniora og for resten. Hadde vi kun holdt oss til en eller et par fagfelt ville vi ekskludert en stor del av studentmassen på Universitetet Sørøst-Norge.
6000 eksemplarer
Nå har man klart å stable opp en redaksjon. Første utgave kommer ut ved studiestart, og Kaur innrømmer at hun er spent på responsen fra sine medstudenter.

– For meg er ikke erfaringen med studentmagasin nytt, siden jeg tidligere vært bidragsyter i et annet. Nå får jeg prøvd meg som grunnlegger sammen med Zainab. Unge vil jo gjerne lese hva andre unge skriver om, og hva de tenker, så jeg er spent på hvordan folk kommer til å ta oss imot.

6000 i opplag skal sendes ut til studentene på USN.

– Vi skal også ha en nettside, og seksjoner om sosiale arrangementer etterhvert som studielivet normaliseres i tråd med nasjonale råd for gjenåpning av samfunnet. Vi ser frem til å ha det mer sosialt etter lang tids nedstengning.

Zainab letter litt på sløret om hva slags saker som kommer ut.

– I førsteutgaven har vi fra dagen til en optometristudent, til en førsteårsstudents bekjennelser, til mer seriøse saker om Norges plass i Sikkerhetsrådet.
Vil gjerne utvide
Kaur vil i første omgang etablere seg i USN og omegnen, mens Zaineb snakker allerede om å utvide til andre læresteder.

– Vi er forskjellige som mennesker, men det gjør at vi kommer veldig godt overens og kan ha et godt samarbeidsforhold. Som eneste studentmagasin på USN får vi en stor fordel, og har stort utviklingspotensial til å bli et sosialt og faglig samlingspunkt.

Zainab har en klar målsetning for hva magasinet kan sikte seg inn på.

– Ambisjonen og visjonen er at dette blir Norges første studentmagasin for alle Norges universiteter. Det føles som et naturlig neste steg i utviklingen. Men dette kommer til å ta tid, og jeg vet ikke hvor realistisk det er med studier og heltidsjobb ved siden av dette prosjektet.

 

 

 

 
    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => Studentene Zainab Moubarez (t.h) og Balsharan Kaur står bak magasinet Perspektiv. 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Privat
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 267571
            [post_author] => 626
            [post_date] => 2021-08-17 15:19:11
            [post_date_gmt] => 2021-08-17 13:19:11
            [post_content] => Nedstengningen førte til at USN-studentene ble permittert fra sine deltidsjobber. Praktikantopphold i utlandet og utveksling ble avlyst.

Hverdagen gikk fra å glede seg til å dra til utlandet og jobbe i utlandet til nedstengning av verden. Det ble erstattet med permitteringer, knuste utenlandsdrømmer, dårlig studiemotivasjon og sjanglende økonomi.

– For meg personlig har det vært veldig tøft, men samtidig har jeg en veldig fighter-mentalitet, og gir ekstra når jeg møter utfordringer. Når koronaviruset kom til Norge og landet ble nedstengt, fikk jeg enda mer driv til å satse på noe nytt som dette, sier medgrunnlegger Zainab Moubarez til Utrop.
Kaffemøte og avis
Så møttes Kaur og Zainab tilfeldig over en kaffe, hvor de diskuterte hva de kunne gjøre med all den fritiden de hadde fått.

Til tross for at nyhetene ga et dystert bilde av fremtiden, ville de fortsatt at studenttilværelsen skulle brukes til noe meningsfylt og produktivt. Karantene ble snudd til kreativitet. Når det ikke fantes jobb eller andre aktiviteter, skapte de det selv. Idéen om å starte et eget studentmagasin for Universitetet Sørøst-Norge ble født.

Dermed gikk det fra sosial angst og depresjon til å starte studentmagasinet Perspektiv. De to unge kvinnelige studentene har flerkulturell bakgrunn, og er bevisst på hvor viktig det er med inkludering. Denne bevisstheten ble sterkere under pandemien når konsekvensene av nedstengning rammet hele studentmiljøet.
Fra idé til trykk

Student Balsharan Kaur sier hun lenge gikk med idéen om å lage en avis. Men det var nedstengningen fra mars 2020 som gjorde at hun og Zainab gjorde idéen til realitet.

– Zainab og jeg møttes i januar, etter at vi gikk lenge lei av stadige nedstengninger, som igjen preget studielivet. Vi hadde begge fått avlyst utvekslinger grunnet reiserestriksjonene, og lenge følte vi at vi måtte gjøre noe slik at dette pandemiåret ikke føles bortkastet. Studentmagasin tror jeg vi hadde gjort på et eller annet tidspunkt uansett, om det ikke hadde vært for pandemien.

For Zainab har journalistikk vært en stor interesse gjennom hele livet.

–  Selv hadde jeg hadde allerede planer og ønsket å starte et eget magasin i 2018, men det klaffet aldri. Når pandemien inntraff og jeg møtte Balsharan diskuterte vi om muligheten for et magasin på USN.
Sjonglert mellom eksamener og redaksjon
For redaksjonen har det gått overraskende bra å jobbe under pandemien, mener Zainab.

– Og dette selv om vi har måttet sjonglere mellom eksamener og magasinet. Det at vi kunne jobbe digitalt kom oss til gode under utviklingen, siden det hadde vært vanskelig å samle en redaksjon med ansatte fra alle ulike campusene som ligger i ulike byer.

Kaur mener Perspektiv skal være en tverrfaglig studentmagasin.

– Formålet var å lage et magasin som ikke bare spesialiserer seg på en faggruppe, men hvor flest mulig kan bidra til. Vi skal være til for jusstudentene, for realfag, for humaniora og for resten. Hadde vi kun holdt oss til en eller et par fagfelt ville vi ekskludert en stor del av studentmassen på Universitetet Sørøst-Norge.
6000 eksemplarer
Nå har man klart å stable opp en redaksjon. Første utgave kommer ut ved studiestart, og Kaur innrømmer at hun er spent på responsen fra sine medstudenter.

– For meg er ikke erfaringen med studentmagasin nytt, siden jeg tidligere vært bidragsyter i et annet. Nå får jeg prøvd meg som grunnlegger sammen med Zainab. Unge vil jo gjerne lese hva andre unge skriver om, og hva de tenker, så jeg er spent på hvordan folk kommer til å ta oss imot.

6000 i opplag skal sendes ut til studentene på USN.

– Vi skal også ha en nettside, og seksjoner om sosiale arrangementer etterhvert som studielivet normaliseres i tråd med nasjonale råd for gjenåpning av samfunnet. Vi ser frem til å ha det mer sosialt etter lang tids nedstengning.

Zainab letter litt på sløret om hva slags saker som kommer ut.

– I førsteutgaven har vi fra dagen til en optometristudent, til en førsteårsstudents bekjennelser, til mer seriøse saker om Norges plass i Sikkerhetsrådet.
Vil gjerne utvide
Kaur vil i første omgang etablere seg i USN og omegnen, mens Zaineb snakker allerede om å utvide til andre læresteder.

– Vi er forskjellige som mennesker, men det gjør at vi kommer veldig godt overens og kan ha et godt samarbeidsforhold. Som eneste studentmagasin på USN får vi en stor fordel, og har stort utviklingspotensial til å bli et sosialt og faglig samlingspunkt.

Zainab har en klar målsetning for hva magasinet kan sikte seg inn på.

– Ambisjonen og visjonen er at dette blir Norges første studentmagasin for alle Norges universiteter. Det føles som et naturlig neste steg i utviklingen. Men dette kommer til å ta tid, og jeg vet ikke hvor realistisk det er med studier og heltidsjobb ved siden av dette prosjektet.

 

 

 

 
            [post_title] => Kaur og Moubarez starter ny studentmagasin
            [post_excerpt] => Balsharan Kaur og Zainab Moubarez studerte ved Universitetet i Sørøst-Norge da pandemien traff Norge og nedstengningen ble et faktum. Nå har de startet eget studentmagasin.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => kaur-og-moubarez-starter-ny-studentavis
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-20 15:08:37
            [post_modified_gmt] => 2021-08-20 13:08:37
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=267571
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=267571 paywall=false title=Kaur og Moubarez starter ny studentmagasin\nstdClass Object
(
    [ID] => 270245
    [post_author] => 3546
    [post_date] => 2021-08-12 06:38:26
    [post_date_gmt] => 2021-08-12 04:38:26
    [post_title] => Alltid et nytt mål
    [post_excerpt] => – Hvert år setter jeg meg et nytt mål. Det hjelper meg å håndtere utfordringer og komme videre, sier Rawafid Shahad, i sitt 20. år som rektor på Urtehagen videregående privatskole. Hun kjenner godt utfordringene for innvandrerkvinner i hennes generasjon og ønsker å styrke sine medsøstre i møte med norsk arbeidsliv og i morsrollen.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => alltid-et-nytt-mal
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-11 04:39:39
    [post_modified_gmt] => 2021-08-11 02:39:39
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=270245
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Vi møtes en varm, fin dag i juli på en elevtom skole. Det er stille i gangene, som vanligvis summer av kvinnestemmer og latter. I et normalt skoleår er 80 kvinner med ulik bakgrunn og nasjonalitet samlet i lokalene på Grønland 12, men de to siste skoleårene har timeplaner, oppmøtedager og undervisningsformer vært tilpasset smittesituasjonen i samfunnet og de regler den har medført. Det har skiftet mellom grønt, gult, rødt og forsterket nivå og elever, lærere og administrasjonen har tilpasset seg de mange endringene.

I fjor høst tok Urtehagen i bruk nye undervisningslokaler. Rektor er ikke i tvil om at mer plass og avstand har vært viktig i å forebygge smitte av covid-19.

– Det var utfordrende å drive skolen i denne perioden, men det hjalp oss at vi hadde to etasjer, slik at elevene fikk bedre plass og det ble mulig å dele klassene i mindre grupper og kohorter.

Hun forteller at skolen har hatt sterkt fokus på informasjon til elevene, og det å følge reglene og tilpasse timeplaner til endringene etter hvert. Skolen har helsefag og dette har vært spesielt viktig for å spre kunnskap og øke bevisstheten om smittevern. De fleste elevene snakker urdu, somalisk eller arabisk og informasjonen har blitt formidlet på ulike måter og forskjellige språk.

Rawafid Shahad har selv valgt å være åpen om at hun fikk korona i vinter.

– Det var en veldig tung situasjon for meg, jeg var veldig syk og ble innlagt på sykehus. Jeg ble smittet hjemmefra, ikke på skolen, understreker hun. Men, jeg tenkte at jeg må snakke åpent om dette, for jeg så at folk var redde å fortelle at de hadde korona. Jeg tenkte at jeg kan bruke meg selv til å hjelpe kvinner i samme situasjon. Jeg ville vise elevene hvordan man skal forholde seg hvis man blir syk og at det ikke er skam å få korona. Noen er også redde for at hvis de havner på sykehus, kommer de ikke tilbake. Vi må endre denne holdningen. Dette er Norge, slik er det ikke her. Jeg er veldig takknemlig for den hjelpen jeg har fått. Vi er så heldige som har det helsevesenet vi har her. Derfor må man melde fra, man må gi beskjed så snart man vet og få behandling så raskt som mulig, understreker Shahad.
Gode søkertall
Rektor på Urtehagen vil bruke erfaringene fra siste året når hun starter opp nytt skoleår i august.

– Jeg håper at situasjonen blir bedre, siden flere blir vaksinert. Men uansett skal vi fortsette med metoder vi har brukt, som å passe på hygiene, holde avstand, dele grupper og bruke to etasjer. Risikoen er der fortsatt, så vi må følge de reglene som gjelder. Elevene og målgruppen vår trenger den oppfølgingen de har fått siste året også videre. Uansett om det er grønt nivå neste skoleår kan vi jobbe med å hindre smitte.

En måned før skolestart er søkertallene gode. Rektor har 160 navn på lista, til 80 elevplasser på det to linjene samfunn og media. De siste årene har det vært bare kvinner som har gått på Urtehagen videregående privatskole, men skolen er åpen for alle, både mannlige og kvinnelige søkere, presiserer Shahad.

Hun tror kvinnene opplever Urtehagen som en skole der de får god hjelp til å lære om det norske samfunnet, språket og det å bli mer integrert i samfunnet. Noen har vært hjemme i mange år og trenger å komme ut og lære mer. Shahad synes det er viktig å prioritere å
hjelpe disse kvinnene. Noen av dem styrker sine muligheter for jobb, andre blir styrket i morsrollen og det å følge opp barna sine med skole og utdanning.
20-års jubileum
Rawafid Shahad har selv vært elev på skolen i 1998. Noen år senere, i 2001 takket hun ja til jobben som rektor på Urtehagen. Hun er utdannet lærer fra hjemlandet Irak.

– Jeg bruker alltid min historie som eksempel til de kvinnene jeg jobber med, slik at de ser at det er mulig å klare seg, selv om man har opplevd store utfordringer i livet.

Shahad flyktet med to små døtre fra den andre Gulf-krigen i Irak, og tilbrakte tre år i flyktningleir i Saudi-Arabia. Der var hun med å starte skole i flyktningleiren, for å hjelpe både barna og kvinnene.

Hun forteller at det å være aktiv var hennes metode til å klare situasjonen. Denne strategien tok hun med seg videre da hun kom til Norge i 1993.

– Mitt mål var å være aktiv og bruke min utdanning, selv om det var utfordringer, med språk blant annet. Men, jeg må si at det var hindringer her i Norge. Systemet hjelper ikke alltid, sier Shahad.

Hun mener at på den tiden hun kom til landet var det lettere å ta imot økonomiske støtteordninger fra staten enn å jobbe. Hun mener at den gangen ville ikke jobbinntekt ha dekket alle utgifter, men de økonomiske støtteordningene gjorde det. Hun mener dette er en av forklaringene på hvorfor kvinner heller ble hjemme med barna på den tiden. Selv har hun valgt å jobbe.
«Vi må ha fokus på at hele familien skal lykkes»
Aldri gi opp

– Jeg likte ikke å motta sosial støtte, og jeg klarte å få jobb og kunne kjøpe en liten leilighet etter bare fem år i Norge, sier hun stolt. Da var hun alenemor og jobbet deltid. Hun forteller at sosialkontoret feiret dagen hun kjøpte leiligheten.

– Selv om det er vanskelig og man møter mange utfordringer, må man ikke gi opp. Når man jobber blir man opptatt av andre ting som gir glede. Det å ta utdanning og ha fokus på jobb har gjort at jeg har lykkes, og jeg bruker min historie til damene på skolen. Jeg tenker det er viktig å motivere dem. Å ikke gi opp uansett, selv om du ikke har utdanning fra hjemlandet. Noen jobber krever ikke så mye utdanning og norskkunnskaper.

Hun er opptatt av at også de som har høyere utdanning fra hjemlandet sitt, bør ta de jobbene de får mulighet til, for å få erfaring og lære språket. Som rektor har hun truffet hundrevis av innvandrerkvinner. Hun sier det har vært en glede. Hvert år forteller hun historien sin til nye elever.

– De må være sterke og flinke, for å klare seg. De utfordringer og situasjoner som har vært
vanskelige må vi legge bak oss. Hvis du tenker på det som har vært, blir du sliten og du kan bli syk.

Hun råder kvinnene til å se fremover. Oppskriften hennes er å lage seg mål.

– Hvert år har jeg vært opptatt av et nytt mål, som blir en glede når jeg lykkes. Og hvis jeg ikke lykkes, gir jeg ikke opp. Kvinner som ikke er i jobb, men er hjemme med barna, må også få kunnskap om språk og samfunn, slik at hun er en klok mamma, og unngår at det blir avstand og konflikt mellom henne og barna, som går på norsk skole. Mødrene må vise at det har kontakt med det norske samfunnet og at de kan. Vi må ta hensyn til alle partene, slik at hele familien skal lykkes, sier Shahad engasjert.
Humanitært engasjement
Vi rusler rundt på den sommerstille skolen. Ved inngangen til første etasje står en liten utstilling, som viser ulike humanitære prosjekter, som skolen bidrar til. Shahad forteller at skolens elever har jevnlig samlet inn penger og at engasjementet blant kvinnene er godt.

Rektor er styreleder i Urtehagen stiftelse og hennes rolle er Urtehagen international, som er en avdeling under stiftelsen. De driver et barnehjem og en skole i Burao i Somaliland. Nå er det over 100 barn på senteret. Det er blant annet bygd opp en avdeling for funksjonshemmede barn. I krigsherjede Jemen har fattige kvinner fått nye symaskiner på et senter der kvinnene får opplæring, produserer og selger klær som de har laget, og slik kan bli mer selvstendige.

I løpet av skoleåret har også elvene på skolen hatt innsamling og sendt fotballdrakter til palestinske barn på Gaza. Det jobbes i tillegg med å finne samarbeidspartnere på Filipinene, for å kunne gi humanitær hjelp der.

– Mennesker er mennesker uansett. Vi må hjelpe hvis folk trenger hjelp. Vi har et uttrykk på arabisk som sier at et menneske er din bror, enten i skapelsen eller i troen, avslutter Rawafid Shahad med et smil.
    [author] => Anne Brit Sande
    [thumbnail] => 
    [caption] => Rektor er godt fornøyd med søkertallene til kommende skoleår.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Anne Brit Sande
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 270245
            [post_author] => 3546
            [post_date] => 2021-08-12 06:38:26
            [post_date_gmt] => 2021-08-12 04:38:26
            [post_content] => Vi møtes en varm, fin dag i juli på en elevtom skole. Det er stille i gangene, som vanligvis summer av kvinnestemmer og latter. I et normalt skoleår er 80 kvinner med ulik bakgrunn og nasjonalitet samlet i lokalene på Grønland 12, men de to siste skoleårene har timeplaner, oppmøtedager og undervisningsformer vært tilpasset smittesituasjonen i samfunnet og de regler den har medført. Det har skiftet mellom grønt, gult, rødt og forsterket nivå og elever, lærere og administrasjonen har tilpasset seg de mange endringene.

I fjor høst tok Urtehagen i bruk nye undervisningslokaler. Rektor er ikke i tvil om at mer plass og avstand har vært viktig i å forebygge smitte av covid-19.

– Det var utfordrende å drive skolen i denne perioden, men det hjalp oss at vi hadde to etasjer, slik at elevene fikk bedre plass og det ble mulig å dele klassene i mindre grupper og kohorter.

Hun forteller at skolen har hatt sterkt fokus på informasjon til elevene, og det å følge reglene og tilpasse timeplaner til endringene etter hvert. Skolen har helsefag og dette har vært spesielt viktig for å spre kunnskap og øke bevisstheten om smittevern. De fleste elevene snakker urdu, somalisk eller arabisk og informasjonen har blitt formidlet på ulike måter og forskjellige språk.

Rawafid Shahad har selv valgt å være åpen om at hun fikk korona i vinter.

– Det var en veldig tung situasjon for meg, jeg var veldig syk og ble innlagt på sykehus. Jeg ble smittet hjemmefra, ikke på skolen, understreker hun. Men, jeg tenkte at jeg må snakke åpent om dette, for jeg så at folk var redde å fortelle at de hadde korona. Jeg tenkte at jeg kan bruke meg selv til å hjelpe kvinner i samme situasjon. Jeg ville vise elevene hvordan man skal forholde seg hvis man blir syk og at det ikke er skam å få korona. Noen er også redde for at hvis de havner på sykehus, kommer de ikke tilbake. Vi må endre denne holdningen. Dette er Norge, slik er det ikke her. Jeg er veldig takknemlig for den hjelpen jeg har fått. Vi er så heldige som har det helsevesenet vi har her. Derfor må man melde fra, man må gi beskjed så snart man vet og få behandling så raskt som mulig, understreker Shahad.
Gode søkertall
Rektor på Urtehagen vil bruke erfaringene fra siste året når hun starter opp nytt skoleår i august.

– Jeg håper at situasjonen blir bedre, siden flere blir vaksinert. Men uansett skal vi fortsette med metoder vi har brukt, som å passe på hygiene, holde avstand, dele grupper og bruke to etasjer. Risikoen er der fortsatt, så vi må følge de reglene som gjelder. Elevene og målgruppen vår trenger den oppfølgingen de har fått siste året også videre. Uansett om det er grønt nivå neste skoleår kan vi jobbe med å hindre smitte.

En måned før skolestart er søkertallene gode. Rektor har 160 navn på lista, til 80 elevplasser på det to linjene samfunn og media. De siste årene har det vært bare kvinner som har gått på Urtehagen videregående privatskole, men skolen er åpen for alle, både mannlige og kvinnelige søkere, presiserer Shahad.

Hun tror kvinnene opplever Urtehagen som en skole der de får god hjelp til å lære om det norske samfunnet, språket og det å bli mer integrert i samfunnet. Noen har vært hjemme i mange år og trenger å komme ut og lære mer. Shahad synes det er viktig å prioritere å
hjelpe disse kvinnene. Noen av dem styrker sine muligheter for jobb, andre blir styrket i morsrollen og det å følge opp barna sine med skole og utdanning.
20-års jubileum
Rawafid Shahad har selv vært elev på skolen i 1998. Noen år senere, i 2001 takket hun ja til jobben som rektor på Urtehagen. Hun er utdannet lærer fra hjemlandet Irak.

– Jeg bruker alltid min historie som eksempel til de kvinnene jeg jobber med, slik at de ser at det er mulig å klare seg, selv om man har opplevd store utfordringer i livet.

Shahad flyktet med to små døtre fra den andre Gulf-krigen i Irak, og tilbrakte tre år i flyktningleir i Saudi-Arabia. Der var hun med å starte skole i flyktningleiren, for å hjelpe både barna og kvinnene.

Hun forteller at det å være aktiv var hennes metode til å klare situasjonen. Denne strategien tok hun med seg videre da hun kom til Norge i 1993.

– Mitt mål var å være aktiv og bruke min utdanning, selv om det var utfordringer, med språk blant annet. Men, jeg må si at det var hindringer her i Norge. Systemet hjelper ikke alltid, sier Shahad.

Hun mener at på den tiden hun kom til landet var det lettere å ta imot økonomiske støtteordninger fra staten enn å jobbe. Hun mener at den gangen ville ikke jobbinntekt ha dekket alle utgifter, men de økonomiske støtteordningene gjorde det. Hun mener dette er en av forklaringene på hvorfor kvinner heller ble hjemme med barna på den tiden. Selv har hun valgt å jobbe.
«Vi må ha fokus på at hele familien skal lykkes»
Aldri gi opp

– Jeg likte ikke å motta sosial støtte, og jeg klarte å få jobb og kunne kjøpe en liten leilighet etter bare fem år i Norge, sier hun stolt. Da var hun alenemor og jobbet deltid. Hun forteller at sosialkontoret feiret dagen hun kjøpte leiligheten.

– Selv om det er vanskelig og man møter mange utfordringer, må man ikke gi opp. Når man jobber blir man opptatt av andre ting som gir glede. Det å ta utdanning og ha fokus på jobb har gjort at jeg har lykkes, og jeg bruker min historie til damene på skolen. Jeg tenker det er viktig å motivere dem. Å ikke gi opp uansett, selv om du ikke har utdanning fra hjemlandet. Noen jobber krever ikke så mye utdanning og norskkunnskaper.

Hun er opptatt av at også de som har høyere utdanning fra hjemlandet sitt, bør ta de jobbene de får mulighet til, for å få erfaring og lære språket. Som rektor har hun truffet hundrevis av innvandrerkvinner. Hun sier det har vært en glede. Hvert år forteller hun historien sin til nye elever.

– De må være sterke og flinke, for å klare seg. De utfordringer og situasjoner som har vært
vanskelige må vi legge bak oss. Hvis du tenker på det som har vært, blir du sliten og du kan bli syk.

Hun råder kvinnene til å se fremover. Oppskriften hennes er å lage seg mål.

– Hvert år har jeg vært opptatt av et nytt mål, som blir en glede når jeg lykkes. Og hvis jeg ikke lykkes, gir jeg ikke opp. Kvinner som ikke er i jobb, men er hjemme med barna, må også få kunnskap om språk og samfunn, slik at hun er en klok mamma, og unngår at det blir avstand og konflikt mellom henne og barna, som går på norsk skole. Mødrene må vise at det har kontakt med det norske samfunnet og at de kan. Vi må ta hensyn til alle partene, slik at hele familien skal lykkes, sier Shahad engasjert.
Humanitært engasjement
Vi rusler rundt på den sommerstille skolen. Ved inngangen til første etasje står en liten utstilling, som viser ulike humanitære prosjekter, som skolen bidrar til. Shahad forteller at skolens elever har jevnlig samlet inn penger og at engasjementet blant kvinnene er godt.

Rektor er styreleder i Urtehagen stiftelse og hennes rolle er Urtehagen international, som er en avdeling under stiftelsen. De driver et barnehjem og en skole i Burao i Somaliland. Nå er det over 100 barn på senteret. Det er blant annet bygd opp en avdeling for funksjonshemmede barn. I krigsherjede Jemen har fattige kvinner fått nye symaskiner på et senter der kvinnene får opplæring, produserer og selger klær som de har laget, og slik kan bli mer selvstendige.

I løpet av skoleåret har også elvene på skolen hatt innsamling og sendt fotballdrakter til palestinske barn på Gaza. Det jobbes i tillegg med å finne samarbeidspartnere på Filipinene, for å kunne gi humanitær hjelp der.

– Mennesker er mennesker uansett. Vi må hjelpe hvis folk trenger hjelp. Vi har et uttrykk på arabisk som sier at et menneske er din bror, enten i skapelsen eller i troen, avslutter Rawafid Shahad med et smil.
            [post_title] => Alltid et nytt mål
            [post_excerpt] => – Hvert år setter jeg meg et nytt mål. Det hjelper meg å håndtere utfordringer og komme videre, sier Rawafid Shahad, i sitt 20. år som rektor på Urtehagen videregående privatskole. Hun kjenner godt utfordringene for innvandrerkvinner i hennes generasjon og ønsker å styrke sine medsøstre i møte med norsk arbeidsliv og i morsrollen.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => alltid-et-nytt-mal
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-11 04:39:39
            [post_modified_gmt] => 2021-08-11 02:39:39
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=270245
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=270245 paywall=false title=Alltid et nytt mål\nstdClass Object
(
    [ID] => 270264
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2021-08-13 18:30:58
    [post_date_gmt] => 2021-08-13 16:30:58
    [post_title] => Tidligere kamptolk bekymret for Afghanistan-situasjonen
    [post_excerpt] => Faizullah Muradi har jobbet som kamptolk for norske styrker i Afghanistan. Nå er han svært bekymret for Talibans fremrykking.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => tidligere-kamptolk-bekymret-for-afghanistan-situasjonen
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-13 14:32:31
    [post_modified_gmt] => 2021-08-13 12:32:31
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=270264
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Faizullah måtte flykte til Norge grunnet innsatsen sin for ISAF-styrkene. I et Facebook-innlegg skriver han om sin sterke bekymring for Afghanistan.

I natt sliter jeg med å sove. Fordi tankene er ikke på plass. De vandrer til langtvekkistan. De reiser tilbake dit, der jeg ble født og oppvokst - Afghanistan.

Fordi der brenner det alt og alt som finnes: Mennesker, verdier, kultur.

Og de som sitter med makt og løsning som kan slukke de voldsomme flammene. De bare sover, de. Så godt som det går an.

Overfor Utrop sier han seg bekymret over den siste tids utvikling, hvor distrikter etter distrikter og provinser etter provinser faller.

– Nå står Taliban like utenfor hovedstaden Kabul. Situasjonen er kaotisk, og det er helt utrolig at Taliban erobret så mye på så kort tid. Tusenvis av afghanere har måttet flykte fra hjemmene sine og lever under vanskelige omstendigheter i parkene i Kabul. Talibans fremrykking er skremmende og kan bety slutten på demokrati.
Taliban-overtakelse får følger
– Hva er faren hvis Taliban overtar større deler av landet?

– Taliban kommer til å praktisere sharialov, noe som betyr slutt på demokrati, menneskerettigheter, ytringsfrihet, kvinnerettigheter og kultur. De kan mest sannsynligvis alliere seg med andre internasjonale terrororganisasjoner som IS og Al-Qaida osv og bli en potensiell trussel mot Vesten.

En av de videre konsekvensene av USAs tilbaketrekking er at andre stormakter overta.

– Situasjonen tilsier at det kan godt skje, akkurat som det har skjedd i Syria. Russland og Kina er stormaktene som står på listen.
Norges ansvar overfor kamptolker

Faizullah viser til hva som er Norges ansvar overfor kamptolkene og annet afghansk personell som nå står i livsfare.

– Norge har sammen med andre NATO-land et moralsk ansvar for å beskytte sine ansatte. Faren for at disse utsettes for hevnoppgjør fra Taliban er reell.

Flere NATO-land har allerede stanset tvangsreturer og henter afghansk personell.

– Såvidt jeg vet om, har de fleste landene sporet opp sine eks-ansatte og å gitt dem beskyttelse. Her tenker jeg at asylprosessen skal være åpent, slik at alle som har jobbet for NATO og ISAF skal få muligheten til å søke asyl.

Faizullah mener Norge har vist ansvar så langt.

– Flesteparten av kamptolkene og annet personell som har jobbet for de norske styrkene i Afghanistan bor nå i trygge Norge. Nå håper vi at norske myndigheter tar ansvar når det gjelder resten av guttene og gir dem beskyttelse.

– Vil du si det finnes det politisk vilje til å gi afghanerne asyl?

– Vi har partier som SV, Venstre, Rødt og KrF, som har vist vilje, såvidt jeg vet om og har lest i hjemlig presse.

 

 
    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => Faizullah Muradi flyktet til Norge etter å ha vært kamptolk for ISAF-styrkene i Afghanistan. Nå er han bekymret for kamptolkene som er igjen i landet.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Privat
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 270264
            [post_author] => 626
            [post_date] => 2021-08-13 18:30:58
            [post_date_gmt] => 2021-08-13 16:30:58
            [post_content] => Faizullah måtte flykte til Norge grunnet innsatsen sin for ISAF-styrkene. I et Facebook-innlegg skriver han om sin sterke bekymring for Afghanistan.

I natt sliter jeg med å sove. Fordi tankene er ikke på plass. De vandrer til langtvekkistan. De reiser tilbake dit, der jeg ble født og oppvokst - Afghanistan.

Fordi der brenner det alt og alt som finnes: Mennesker, verdier, kultur.

Og de som sitter med makt og løsning som kan slukke de voldsomme flammene. De bare sover, de. Så godt som det går an.

Overfor Utrop sier han seg bekymret over den siste tids utvikling, hvor distrikter etter distrikter og provinser etter provinser faller.

– Nå står Taliban like utenfor hovedstaden Kabul. Situasjonen er kaotisk, og det er helt utrolig at Taliban erobret så mye på så kort tid. Tusenvis av afghanere har måttet flykte fra hjemmene sine og lever under vanskelige omstendigheter i parkene i Kabul. Talibans fremrykking er skremmende og kan bety slutten på demokrati.
Taliban-overtakelse får følger
– Hva er faren hvis Taliban overtar større deler av landet?

– Taliban kommer til å praktisere sharialov, noe som betyr slutt på demokrati, menneskerettigheter, ytringsfrihet, kvinnerettigheter og kultur. De kan mest sannsynligvis alliere seg med andre internasjonale terrororganisasjoner som IS og Al-Qaida osv og bli en potensiell trussel mot Vesten.

En av de videre konsekvensene av USAs tilbaketrekking er at andre stormakter overta.

– Situasjonen tilsier at det kan godt skje, akkurat som det har skjedd i Syria. Russland og Kina er stormaktene som står på listen.
Norges ansvar overfor kamptolker

Faizullah viser til hva som er Norges ansvar overfor kamptolkene og annet afghansk personell som nå står i livsfare.

– Norge har sammen med andre NATO-land et moralsk ansvar for å beskytte sine ansatte. Faren for at disse utsettes for hevnoppgjør fra Taliban er reell.

Flere NATO-land har allerede stanset tvangsreturer og henter afghansk personell.

– Såvidt jeg vet om, har de fleste landene sporet opp sine eks-ansatte og å gitt dem beskyttelse. Her tenker jeg at asylprosessen skal være åpent, slik at alle som har jobbet for NATO og ISAF skal få muligheten til å søke asyl.

Faizullah mener Norge har vist ansvar så langt.

– Flesteparten av kamptolkene og annet personell som har jobbet for de norske styrkene i Afghanistan bor nå i trygge Norge. Nå håper vi at norske myndigheter tar ansvar når det gjelder resten av guttene og gir dem beskyttelse.

– Vil du si det finnes det politisk vilje til å gi afghanerne asyl?

– Vi har partier som SV, Venstre, Rødt og KrF, som har vist vilje, såvidt jeg vet om og har lest i hjemlig presse.

 

 
            [post_title] => Tidligere kamptolk bekymret for Afghanistan-situasjonen
            [post_excerpt] => Faizullah Muradi har jobbet som kamptolk for norske styrker i Afghanistan. Nå er han svært bekymret for Talibans fremrykking.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => tidligere-kamptolk-bekymret-for-afghanistan-situasjonen
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-13 14:32:31
            [post_modified_gmt] => 2021-08-13 12:32:31
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=270264
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=270264 paywall=false title=Tidligere kamptolk bekymret for Afghanistan-situasjonen\nstdClass Object
(
    [ID] => 270415
    [post_author] => 1020
    [post_date] => 2021-08-11 11:23:20
    [post_date_gmt] => 2021-08-11 09:23:20
    [post_title] => – Utrolig viktig at både kvinner og menn utvikler teknologien
    [post_excerpt] => Teknologiprofessor Letizia Jaccheri ble nylig hedret med likestillingspris både fra nettverket ODA og fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), melder Kilden kjønnsforskning.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => utrolig-viktig-at-bade-kvinner-og-menn-utvikler-teknologien
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-11 04:24:06
    [post_modified_gmt] => 2021-08-11 02:24:06
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=270415
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Den viktigste grunnen for begge prisene er hennes engasjement for å rekruttere kvinner til teknologiutdanning og forskning gjennom to prosjekter ved NTNU: Jenteprosjektet Ada samt IDUN, et rekrutteringsprosjekt under Forskingsrådets BALANSE-program.
Jaccheri er professor ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU hvor hun har vært ansatt i over 20 år. 

Utvekslingsstudent fra Italia
I 1989 kom hun til Norge fra Italia som utvekslingsstudent. Unge Jaccheri hadde ikke reflektert særlig over likestilling under studieperioden i Italia. Det var ganske mange kvinner som studerte informatikk sammen med henne og som nå er blitt professorer rundt om i Europa. Da hun kom til Norge, oppdaget hun ADA-prosjektet som skal sikre at flere kvinner fullfører teknologistudium ved NTNU og får seg jobb i teknologibransjen. Jaccheri engasjerte seg i dette arbeidet.

I 2013 ble hun leder for instituttet. Hun syntes det var rart at hun var den eneste kvinnen i ledergruppa.
Ada
– Ada handlar om å sikre at jentene trives på studiet og får jobb i næringslivet, og det er supert. Men jeg så at ved fakultetet vårt, Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk, hadde vi få kvinner i rekrutteringsstillinger og ingen i lederposisjoner. "Ingen" norske jenter tok doktorgrad, sier Jaccheri til kifinfo.no - et nettsted som drives av Kilden kjønnsforskning.no for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.

Jachheri begynte å søke penger fra universitetet og Forskningsrådet.
IDUN
Etter flere års forberedelser, kunne hun i 2019 endelig sette i gang prosjektet «IDUN – from PhD to professor». IDUN-prosjektet er oppkalt etter Idun Reiten, en av Norges fremste matematiker og den første kvinnelege professoren ved fakultetet.

–  Vi ansatte ni kvinner i professor II-stillingar, det betyr at de har en 20 prosent stilling ved NTNU. Dermed får de unge stipendiatene og forskerne flere rollemodeller enn de få kvinnelige professorene som er her fra før, forklarer Jachheri til kifinfo.no.

Før prosjektet lå kvinneandelen kun på 14 prosent ved fakultetet. Fra høsten 2020 ble ni kvinnelige professorer II ansatt for to år.
Felleseuropeisk utfordring
Nå håper prisvinneren på å kunne overlate mer av det administrative arbeidet ved IDUN til andre, slik at hun kan konsentrere seg mer om sitt eget fagområde; datateknologi og informatikk. Hun har dessuten tatt på seg ledervervet for EU-prosjektet European Network for Gender Balance in Informatics. Det er nemlig ikke bare i Norge at kvinner er underrepresentert innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Fremgangen er langsom i hele Europa, skriver kif.info.
Det som først og fremst motiverer Jaccheri til å arbeide med likestillings- og mangfoldsspørsmål i IKT, er at IKT finnes overalt og i alt vi gjør.
– Datasystemer blir brukt av kvinner og menn, friske og syke, etnisk norske og alle andre. Da kan ikke norske menn over femti være dem som bestemmer hvordan systemene skal være, mener hun. Hun minner om da airbagen i bilen ble introdusert og det viste seg at den var testet på menn på 80 kilo mens kvinner og menn ble drept av den.
– Vi har mange slike eksempler. Det er utrolig viktig med et mangfold hos dem som utvikler teknologi.

    [author] => Eva Alnes Holte
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => NTNU
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 270415
            [post_author] => 1020
            [post_date] => 2021-08-11 11:23:20
            [post_date_gmt] => 2021-08-11 09:23:20
            [post_content] => Den viktigste grunnen for begge prisene er hennes engasjement for å rekruttere kvinner til teknologiutdanning og forskning gjennom to prosjekter ved NTNU: Jenteprosjektet Ada samt IDUN, et rekrutteringsprosjekt under Forskingsrådets BALANSE-program.
Jaccheri er professor ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU hvor hun har vært ansatt i over 20 år. 

Utvekslingsstudent fra Italia
I 1989 kom hun til Norge fra Italia som utvekslingsstudent. Unge Jaccheri hadde ikke reflektert særlig over likestilling under studieperioden i Italia. Det var ganske mange kvinner som studerte informatikk sammen med henne og som nå er blitt professorer rundt om i Europa. Da hun kom til Norge, oppdaget hun ADA-prosjektet som skal sikre at flere kvinner fullfører teknologistudium ved NTNU og får seg jobb i teknologibransjen. Jaccheri engasjerte seg i dette arbeidet.

I 2013 ble hun leder for instituttet. Hun syntes det var rart at hun var den eneste kvinnen i ledergruppa.
Ada
– Ada handlar om å sikre at jentene trives på studiet og får jobb i næringslivet, og det er supert. Men jeg så at ved fakultetet vårt, Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk, hadde vi få kvinner i rekrutteringsstillinger og ingen i lederposisjoner. "Ingen" norske jenter tok doktorgrad, sier Jaccheri til kifinfo.no - et nettsted som drives av Kilden kjønnsforskning.no for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.

Jachheri begynte å søke penger fra universitetet og Forskningsrådet.
IDUN
Etter flere års forberedelser, kunne hun i 2019 endelig sette i gang prosjektet «IDUN – from PhD to professor». IDUN-prosjektet er oppkalt etter Idun Reiten, en av Norges fremste matematiker og den første kvinnelege professoren ved fakultetet.

–  Vi ansatte ni kvinner i professor II-stillingar, det betyr at de har en 20 prosent stilling ved NTNU. Dermed får de unge stipendiatene og forskerne flere rollemodeller enn de få kvinnelige professorene som er her fra før, forklarer Jachheri til kifinfo.no.

Før prosjektet lå kvinneandelen kun på 14 prosent ved fakultetet. Fra høsten 2020 ble ni kvinnelige professorer II ansatt for to år.
Felleseuropeisk utfordring
Nå håper prisvinneren på å kunne overlate mer av det administrative arbeidet ved IDUN til andre, slik at hun kan konsentrere seg mer om sitt eget fagområde; datateknologi og informatikk. Hun har dessuten tatt på seg ledervervet for EU-prosjektet European Network for Gender Balance in Informatics. Det er nemlig ikke bare i Norge at kvinner er underrepresentert innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Fremgangen er langsom i hele Europa, skriver kif.info.
Det som først og fremst motiverer Jaccheri til å arbeide med likestillings- og mangfoldsspørsmål i IKT, er at IKT finnes overalt og i alt vi gjør.
– Datasystemer blir brukt av kvinner og menn, friske og syke, etnisk norske og alle andre. Da kan ikke norske menn over femti være dem som bestemmer hvordan systemene skal være, mener hun. Hun minner om da airbagen i bilen ble introdusert og det viste seg at den var testet på menn på 80 kilo mens kvinner og menn ble drept av den.
– Vi har mange slike eksempler. Det er utrolig viktig med et mangfold hos dem som utvikler teknologi.

            [post_title] => – Utrolig viktig at både kvinner og menn utvikler teknologien
            [post_excerpt] => Teknologiprofessor Letizia Jaccheri ble nylig hedret med likestillingspris både fra nettverket ODA og fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), melder Kilden kjønnsforskning.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => utrolig-viktig-at-bade-kvinner-og-menn-utvikler-teknologien
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-11 04:24:06
            [post_modified_gmt] => 2021-08-11 02:24:06
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=270415
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=270415 paywall=false title=– Utrolig viktig at både kvinner og menn utvikler teknologien\nstdClass Object
(
    [ID] => 270850
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2021-08-23 12:20:20
    [post_date_gmt] => 2021-08-23 10:20:20
    [post_title] => HINN med rasismeforskning: – Vi trenger kunnskap
    [post_excerpt] => Høgskolen i Innlandet skal lede et samarbeidsprosjekt som har fått 12 millioner kroner i støtte fra Norges Forskningsråd.

    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => hinn-med-rasismeforskning-vi-trenger-kunnskap
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-23 12:20:42
    [post_modified_gmt] => 2021-08-23 10:20:42
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=270850
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => I juni ble det klart at HINN får nesten 52 millioner kroner til forskningsprosjekter institusjonen leder eller er involvert i. Et av prosjektene er «Critical Examination of Race and Racism in Teacher Education (CERiTE).

Førsteamanuensis Prisca Bruno Massao sier tildelingen kom som en stor og positiv overraskelse.

– Jeg trodde først ikke på det, og måtte få en bekreftelse fra en forskningsrådgiver før jeg virkelig våget å slippe jubelen løs. Det ligger mye arbeid bak alle søknader til Norges Forskningsråd, så det er deilig når man lykkes, sier hun til inn.no.
Kunnskapsbasert forskning
Søknaden til Norges Forskningsråd var omfattende med HINN som koordinator, og involverer samarbeid med Høgskolen i Østfold, Elverum kommune, Nansen fredssenter, Norsk Utvandrermuseum, Glomdalsmuseet, Ransfjordmuseet og FYND Reality.

Overfor Utrop utdyper hun sitt fremste formål bak prosjektet.

– Hovedmotivasjonen er å utvikle forskningsbasert kunnskap  som kan brukes videre i arbeidet mot rasisme. Rasisme og rasismedebatten er veldig preget av synspunkter og anekdotiske fortellinger. Vi trenger mer systematisk utviklet kunnskap, og spesielt i en utdanningskontekst.


– Hvorfor finnes det et slikt behov?

– Lærere har ofte ikke kompetanse når de skal undervise i temaet, eller flertallet vet ikke hvordan de skal håndtere situasjoner som har utgangspunkt i rasisme på klasseromsnivå. Forskning viser også at lærere og lærerstudenter ofte ikke snakker om rasisme, eller lærer om rasisme i studiet. Når/hvis de har et språk og forskningsbasert verktøy som kan brukes i undervisningssammenheng vil de føle seg tryggere til å ta opp og håndtere dette temaet.
Kartlegging og verktøy
– Kan man vitenskapelig kartlegge rasisme?

– Her er målet først og fremst å kartlegge kunnskap om rasisme. I prosjektet er ikke fokuset på kartleggingen av rasisme i seg selv et hovedmål, men kunnskap om det. Målet er å utvikle kunnskap og verktøy som kan brukes av lærere i en undervisningssituasjon.
Spill som virkemiddel
Ifølge høgskolen skal prosjektet starte opp 1. september i år, og vare i fire år med referansegruppa med både nasjonale og internasjonale medlemmer som rådgiver til prosjektet. Første oppgave blir å kartlegge hva slags kunnskap som finnes om rase og rasisme i lærerutdanningsfeltet.

I undervisningssituasjonen skal man utvikle et lærespill, hevder Massao.

– Her skal vi bruke "Visual Reality", et VR-spill som som tar utgangspunkt i problembasert vurdering. Eleven skal reagere i en gitt situasjon, og utifra reaksjonen, som er fem alternativer, skal eleven få en mulighet, som så tas videre opp med læreren. For både lærer og elev skal VR-spillet gi en mulighet til læring.
Grunnskole som målgruppe
Ifølge henne er det lærerstudenter for grunnskoler og barnehager som er fremste målgruppe for læringsprosjektet, men det utelukker ikke videregående lærerstudenter.

– Vi ser uansett frem til å starte opp, og til å kunne føre en diskusjon om rasisme som er langt mer kunnskapsbasert, slik at det gir bevisstgjøring og troverdige tiltak. Vi håper at prosjektet kan bidra til  bedre forståelse av rasisme og rasialisering i skoler og utdanning og at det skal bidra til mer likeverdig praksiser som gir alle elever eller studenter like læringsmuligheter.    

 

 

 

 

 
    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => Førsteamanuensis ved HINN, Prisca Bruno Massao, skal lede forskningsprosjektet som skal forske på rasisme i lærerutdanningen. 

    [photographer] => Array
        (
            [0] => Høgskolen i Innlandet
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 270850
            [post_author] => 626
            [post_date] => 2021-08-23 12:20:20
            [post_date_gmt] => 2021-08-23 10:20:20
            [post_content] => I juni ble det klart at HINN får nesten 52 millioner kroner til forskningsprosjekter institusjonen leder eller er involvert i. Et av prosjektene er «Critical Examination of Race and Racism in Teacher Education (CERiTE).

Førsteamanuensis Prisca Bruno Massao sier tildelingen kom som en stor og positiv overraskelse.

– Jeg trodde først ikke på det, og måtte få en bekreftelse fra en forskningsrådgiver før jeg virkelig våget å slippe jubelen løs. Det ligger mye arbeid bak alle søknader til Norges Forskningsråd, så det er deilig når man lykkes, sier hun til inn.no.
Kunnskapsbasert forskning
Søknaden til Norges Forskningsråd var omfattende med HINN som koordinator, og involverer samarbeid med Høgskolen i Østfold, Elverum kommune, Nansen fredssenter, Norsk Utvandrermuseum, Glomdalsmuseet, Ransfjordmuseet og FYND Reality.

Overfor Utrop utdyper hun sitt fremste formål bak prosjektet.

– Hovedmotivasjonen er å utvikle forskningsbasert kunnskap  som kan brukes videre i arbeidet mot rasisme. Rasisme og rasismedebatten er veldig preget av synspunkter og anekdotiske fortellinger. Vi trenger mer systematisk utviklet kunnskap, og spesielt i en utdanningskontekst.


– Hvorfor finnes det et slikt behov?

– Lærere har ofte ikke kompetanse når de skal undervise i temaet, eller flertallet vet ikke hvordan de skal håndtere situasjoner som har utgangspunkt i rasisme på klasseromsnivå. Forskning viser også at lærere og lærerstudenter ofte ikke snakker om rasisme, eller lærer om rasisme i studiet. Når/hvis de har et språk og forskningsbasert verktøy som kan brukes i undervisningssammenheng vil de føle seg tryggere til å ta opp og håndtere dette temaet.
Kartlegging og verktøy
– Kan man vitenskapelig kartlegge rasisme?

– Her er målet først og fremst å kartlegge kunnskap om rasisme. I prosjektet er ikke fokuset på kartleggingen av rasisme i seg selv et hovedmål, men kunnskap om det. Målet er å utvikle kunnskap og verktøy som kan brukes av lærere i en undervisningssituasjon.
Spill som virkemiddel
Ifølge høgskolen skal prosjektet starte opp 1. september i år, og vare i fire år med referansegruppa med både nasjonale og internasjonale medlemmer som rådgiver til prosjektet. Første oppgave blir å kartlegge hva slags kunnskap som finnes om rase og rasisme i lærerutdanningsfeltet.

I undervisningssituasjonen skal man utvikle et lærespill, hevder Massao.

– Her skal vi bruke "Visual Reality", et VR-spill som som tar utgangspunkt i problembasert vurdering. Eleven skal reagere i en gitt situasjon, og utifra reaksjonen, som er fem alternativer, skal eleven få en mulighet, som så tas videre opp med læreren. For både lærer og elev skal VR-spillet gi en mulighet til læring.
Grunnskole som målgruppe
Ifølge henne er det lærerstudenter for grunnskoler og barnehager som er fremste målgruppe for læringsprosjektet, men det utelukker ikke videregående lærerstudenter.

– Vi ser uansett frem til å starte opp, og til å kunne føre en diskusjon om rasisme som er langt mer kunnskapsbasert, slik at det gir bevisstgjøring og troverdige tiltak. Vi håper at prosjektet kan bidra til  bedre forståelse av rasisme og rasialisering i skoler og utdanning og at det skal bidra til mer likeverdig praksiser som gir alle elever eller studenter like læringsmuligheter.    

 

 

 

 

 
            [post_title] => HINN med rasismeforskning: – Vi trenger kunnskap
            [post_excerpt] => Høgskolen i Innlandet skal lede et samarbeidsprosjekt som har fått 12 millioner kroner i støtte fra Norges Forskningsråd.

            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => hinn-med-rasismeforskning-vi-trenger-kunnskap
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-23 12:20:42
            [post_modified_gmt] => 2021-08-23 10:20:42
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=270850
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=270850 paywall=false title=HINN med rasismeforskning: – Vi trenger kunnskap\nstdClass Object
(
    [ID] => 271249
    [post_author] => 1020
    [post_date] => 2021-08-16 19:51:06
    [post_date_gmt] => 2021-08-16 17:51:06
    [post_title] => – Våg å velge det du har lyst til!
    [post_excerpt] => – Rådgiveren var helt oppriktig og sa «jeg tror ikke det er noe for deg. Hvis du tar to år på videregående skole, så kan du gå rett ut i jobb etterpå». 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => tor-a-velge-det-du-har-lyst-til
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-16 20:13:19
    [post_modified_gmt] => 2021-08-16 18:13:19
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271249
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
Derva Incedursun (34) , som den gang gikk siste året på ungdomsskolen, hadde nettopp fortalt at hun ønsket å bli advokat. Skolerådgiverens mening var at hun burde glemme slike fremtidsutsikter. I dag, nesten 20 år senere, lurer Incedursun fremdeles på hvorfor.
– Det er slett ikke noe galt å ta fagbrev, men her sitter jeg og forteller om mine drømmer, og så mente hun at det ikke var noe for meg. Hvorfor mente hun det?

Hørt lignende historier fra andre 
Hun har tenkt en del på hendelsen i ettertid og lurt på om rådet kom som en følge av fordommer: At de ble sett på som en ressurssvak familie. 34-åringen forteller at hun flere ganger er blitt kontaktet privat av unge med innvandringsbakgrunn som kjenner seg igjen i historien - og som forteller om lignende historie med rådgivere. 
Derva er født i Tyrkia og med kurdiske røtter regnes hun som innvandrer, i likhet med 18,5 prosent av Norges befolkning, skriver Nordea i presentasjonen av sin nye forbrukerøkonom. En undersøkelse gjort av Finans Norge i 2018 avdekket at  bare seks prosent av de ansatte i finansbransjen hadde annen etnisk bakgrunn enn norsk.

Fulgte ikke rådet
– Dette har jeg sett selv opp gjennom arbeidslivet, og jeg reagerer veldig på det. I samtaler hører jeg gjerne at man ikke har den kompetansen man trenger i innvandrerbefolkningen, men vet du hva: Det har man, sier hun, og fortsetter:
– Ta en titt på universitetene og de som blir uteksaminert: Der har du mangfold og ulike kompetanser. Jeg synes det er så trist at man ikke utvider horisonten litt.
Derva Incedursum valgte ikke å lytte til rådet hun fikk fra skolerådgiveren. Hun tok masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitet i Oslo, og jobbet i flere år som advokat med både straffe- og privatrettslige saker . Nå jobber hun med juridiske spørsmål og som forbrukerøkonom i Nordea. 

Ikke angret et sekund
I motsetning til rådgiveren på ungdomsskolen, ble hun oppfordret av moren sin til å gå for den utdanningen hun hadde lyst til.
– Mor ble enke da hun var 38 år og måtte forsørge meg og mine tre søsken. Det er klart det var en tøff tid, men hun er beintøff, lærte språket og kom seg ut i jobb. Hun var veldig klar på at jeg måtte gå for det jeg selv hadde lyst til. Jeg er glad i utfordringer, og det å studere jus og jobbe hardt for å få til noe, gir meg veldig mye. Jeg har ikke angret et sekund, sier Incedursun. Hun forteller at rettferdighet og menneskerettigheter stod høyt på agendaen hjemme. 
– Jeg har alltid vært opptatt av hva som er rett og galt, forteller Incedursun.

Hjertesak
– Min generasjon har utdannet seg, men hvor er vi? spør hun retorisk, og kommer med en klar oppfordring:
– Man må være bevisst på det, ha det i tankene når man rekrutterer og ha et mål om å gjenspeile samfunnet. Mennesker er veldig flinke til å ta det tryggeste valget, og det er gjerne en som ser ut som en selv. Tør å tenke litt annerledes!
Nordea skriver videre om en internasjonal McKinsey-studie som viser at selskaper som har et mangfold basert på kjønn, yter 15 prosent bedre enn andre. Legger du til etnisk og kulturelt mangfold, vil virksomheten yte 35 prosent bedre enn andre, ifølge studien.
– Tør å velge en som ikke ligner på deg, og det gjelder ikke bare folk med innvandrerbakgrunn. Det gjelder en i rullestol eller en som har skiftet kjønn. Dette er en hjertesak for meg, sier hun.
    [author] => Eva Alnes Holte
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Nordea
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271249
            [post_author] => 1020
            [post_date] => 2021-08-16 19:51:06
            [post_date_gmt] => 2021-08-16 17:51:06
            [post_content] => 
Derva Incedursun (34) , som den gang gikk siste året på ungdomsskolen, hadde nettopp fortalt at hun ønsket å bli advokat. Skolerådgiverens mening var at hun burde glemme slike fremtidsutsikter. I dag, nesten 20 år senere, lurer Incedursun fremdeles på hvorfor.
– Det er slett ikke noe galt å ta fagbrev, men her sitter jeg og forteller om mine drømmer, og så mente hun at det ikke var noe for meg. Hvorfor mente hun det?

Hørt lignende historier fra andre 
Hun har tenkt en del på hendelsen i ettertid og lurt på om rådet kom som en følge av fordommer: At de ble sett på som en ressurssvak familie. 34-åringen forteller at hun flere ganger er blitt kontaktet privat av unge med innvandringsbakgrunn som kjenner seg igjen i historien - og som forteller om lignende historie med rådgivere. 
Derva er født i Tyrkia og med kurdiske røtter regnes hun som innvandrer, i likhet med 18,5 prosent av Norges befolkning, skriver Nordea i presentasjonen av sin nye forbrukerøkonom. En undersøkelse gjort av Finans Norge i 2018 avdekket at  bare seks prosent av de ansatte i finansbransjen hadde annen etnisk bakgrunn enn norsk.

Fulgte ikke rådet
– Dette har jeg sett selv opp gjennom arbeidslivet, og jeg reagerer veldig på det. I samtaler hører jeg gjerne at man ikke har den kompetansen man trenger i innvandrerbefolkningen, men vet du hva: Det har man, sier hun, og fortsetter:
– Ta en titt på universitetene og de som blir uteksaminert: Der har du mangfold og ulike kompetanser. Jeg synes det er så trist at man ikke utvider horisonten litt.
Derva Incedursum valgte ikke å lytte til rådet hun fikk fra skolerådgiveren. Hun tok masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitet i Oslo, og jobbet i flere år som advokat med både straffe- og privatrettslige saker . Nå jobber hun med juridiske spørsmål og som forbrukerøkonom i Nordea. 

Ikke angret et sekund
I motsetning til rådgiveren på ungdomsskolen, ble hun oppfordret av moren sin til å gå for den utdanningen hun hadde lyst til.
– Mor ble enke da hun var 38 år og måtte forsørge meg og mine tre søsken. Det er klart det var en tøff tid, men hun er beintøff, lærte språket og kom seg ut i jobb. Hun var veldig klar på at jeg måtte gå for det jeg selv hadde lyst til. Jeg er glad i utfordringer, og det å studere jus og jobbe hardt for å få til noe, gir meg veldig mye. Jeg har ikke angret et sekund, sier Incedursun. Hun forteller at rettferdighet og menneskerettigheter stod høyt på agendaen hjemme. 
– Jeg har alltid vært opptatt av hva som er rett og galt, forteller Incedursun.

Hjertesak
– Min generasjon har utdannet seg, men hvor er vi? spør hun retorisk, og kommer med en klar oppfordring:
– Man må være bevisst på det, ha det i tankene når man rekrutterer og ha et mål om å gjenspeile samfunnet. Mennesker er veldig flinke til å ta det tryggeste valget, og det er gjerne en som ser ut som en selv. Tør å tenke litt annerledes!
Nordea skriver videre om en internasjonal McKinsey-studie som viser at selskaper som har et mangfold basert på kjønn, yter 15 prosent bedre enn andre. Legger du til etnisk og kulturelt mangfold, vil virksomheten yte 35 prosent bedre enn andre, ifølge studien.
– Tør å velge en som ikke ligner på deg, og det gjelder ikke bare folk med innvandrerbakgrunn. Det gjelder en i rullestol eller en som har skiftet kjønn. Dette er en hjertesak for meg, sier hun.
            [post_title] => – Våg å velge det du har lyst til!
            [post_excerpt] => – Rådgiveren var helt oppriktig og sa «jeg tror ikke det er noe for deg. Hvis du tar to år på videregående skole, så kan du gå rett ut i jobb etterpå». 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => tor-a-velge-det-du-har-lyst-til
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-16 20:13:19
            [post_modified_gmt] => 2021-08-16 18:13:19
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271249
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271249 paywall=false title=– Våg å velge det du har lyst til!\nstdClass Object
(
    [ID] => 271273
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2021-08-25 06:26:54
    [post_date_gmt] => 2021-08-25 04:26:54
    [post_title] => Yrkesforbilder fremmes i ny mangfoldig podcast
    [post_excerpt] => Kimiya Sajjadi og Big Enough Global har lansert podcasten «Mitt mangfoldsavtrykk» og lagt ut første episode.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => yrkesforbilder-fremmes-i-ny-mangfoldig-podcast
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-30 09:20:52
    [post_modified_gmt] => 2021-08-30 07:20:52
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271273
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Ifølge Sajjadi skal podcasten omhandle karrierereisen til folk med en mangfoldsbakgrunn, hvor de deler åpent og ærlig om sin reise.

– Vi har folk med ulike bakgrunner, alt fra etniske til religiøse minoriteter, til lhbt til folk med nedsatt funksjonsevne, sier hun til Utrop.

Episodene er lagt opp i en serie på seks, hvor hun og Sevgi Usein er "hoster", og hvor podcastgjestene forteller om sine erfaringer innenfor arbeidslivet.
– I den første episoden har vi med to mannlige advokatfullmektiger med flerkulturell bakgrunn. En med foreldre fra Pakistan, og en med foreldre fra Eritrea. Haroon fra Pakistan er den første i familien til å ta høyere  utdanning og er vokst opp på Holmlia, han jobber som advokatfullmektig i Deloitte. Haroon har ikke alltid vært skoleflink og forteller om sin klassereise. Binjam, har to foreldre som er leger og er vokst opp på Hadeland.

En annen episode handler om Derya, som flyktet til Norge og vokste opp med en enkemor etter farens bortgang og fire søsken. Nylig skrev hun i VG om at hun også var fattig og skamfull.

– Episoden handler om klassereisen hennes som førte til at hun var den første i familien til å ta høyere utdanning, og som endte opp som forbrukerøkonom i Nordea. Hennes livshistorie handler om verdien av å jobbe hardt og trosse systemiske ulemper, om viljen til å oppnå store mål i livet.
Skal inspirere
Sajjadi sier diskusjonen med guttene er på mange måter innsiktsfull og inspirerende, hvor deres refleksjoner ikke finnes i mediene

– Spesielt Haroon som forteller om hvordan det var å vokse opp på Holmlia og komme dit han er i dag. De viser begge to hvordan man kan gå til et sterkt og positivt mindset, og vekk fra en offermentalitet.

Inspirasjon er viktig som rekrutteringsverktøy, mener hun.

– Vi trenger historiene om de som har lykkes, slik at man får brutt ut av gamle tankemønstre. Storsamfunnet har en plikt til å tilrettelegge for minoritetsgrupper, slik at vi sikres representasjon i yrkeslivet. Men vi som er minoriteter har også en plikt til å ta vare på sjansene som vi etterhvert får, og til å oppnå vårt fulle potensial.
Format som føles trygg
Sajjadi forklarer podcastformatet med at det føltes som det tryggeste formatet for drøfting om utfordrende problemstillinger.

– For mange er spørsmål knyttet til ulike bakgrunner ofte betente. Fra forskningen vet vi at næringslivsbedrifter ofte ansetter folk som er likest dem selv for å unngå konfliktsituasjoner i jobbsammenheng.

Sistnevnte går utover ulike minoriteters sjanse til ansettelse, og derfor er podcasten spesielt rettet mot sjefer i næringslivet.

– Ledere ser vi som en viktig målgruppe, fordi mange av problemstillingene som tas opp i podcastene går spesielt på betente spørsmål om kultur, tro og identitet, som man ikke vil føle seg trygg til å ta opp i en jobbsituasjon. Her kan vi gi innsikt i hvordan man kan best mulig håndtere en kulturmangfoldig arbeidsplass.
Konservative bransjer
Ledere i næringslivet er ofte menn og fra etnisk majoritet, noe som påvirker både ansettelsespraksis og jobbkultur.

– I en kommende podcast snakker vi blant annet med en skeiv samisk kvinne som jobber i IT-bransjen og opplevelsen av denne som konservativ og mannsdominert. Som flerkulturell kjente jeg meg igjen i veldig mange situasjoner, spesielt på hvordan man må jobbe ekstra hardt for å lykkes, og hvordan man ofte opplever å ikke føle seg "hjemme".

Får man flere flerkulturelle og andre med minoritetsidentitet i styre og stell, kan man få til endringer, mener hun.

– Ofte er dette et gjennomgående tema som tas opp. Opplevelsen de fleste viser til er at næringslivet kan favne større hvis flere fra ulike minoritetsgrupper kommer i ledelsesposisjon og kan gjøre rekrutteringen lettere. Erfaringen er at det finnes mye kompetanse blant folk med ulik bakgrunn, og at man må kunne satse bredere og gi folk sjansen til å lykkes.

Link til episodene




    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => Nettverket Big Enough Global er i gang med podcastserie til høsten. F.v: Kimiya Sajjadi, Sevgi Usein, Kristin klokkervold (ansvarlig hos Deloitte for podcasten), og Binjam Negassi (deltaker fra episode 1.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => bigenoughglobal.com
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271273
            [post_author] => 626
            [post_date] => 2021-08-25 06:26:54
            [post_date_gmt] => 2021-08-25 04:26:54
            [post_content] => Ifølge Sajjadi skal podcasten omhandle karrierereisen til folk med en mangfoldsbakgrunn, hvor de deler åpent og ærlig om sin reise.

– Vi har folk med ulike bakgrunner, alt fra etniske til religiøse minoriteter, til lhbt til folk med nedsatt funksjonsevne, sier hun til Utrop.

Episodene er lagt opp i en serie på seks, hvor hun og Sevgi Usein er "hoster", og hvor podcastgjestene forteller om sine erfaringer innenfor arbeidslivet.
– I den første episoden har vi med to mannlige advokatfullmektiger med flerkulturell bakgrunn. En med foreldre fra Pakistan, og en med foreldre fra Eritrea. Haroon fra Pakistan er den første i familien til å ta høyere  utdanning og er vokst opp på Holmlia, han jobber som advokatfullmektig i Deloitte. Haroon har ikke alltid vært skoleflink og forteller om sin klassereise. Binjam, har to foreldre som er leger og er vokst opp på Hadeland.

En annen episode handler om Derya, som flyktet til Norge og vokste opp med en enkemor etter farens bortgang og fire søsken. Nylig skrev hun i VG om at hun også var fattig og skamfull.

– Episoden handler om klassereisen hennes som førte til at hun var den første i familien til å ta høyere utdanning, og som endte opp som forbrukerøkonom i Nordea. Hennes livshistorie handler om verdien av å jobbe hardt og trosse systemiske ulemper, om viljen til å oppnå store mål i livet.
Skal inspirere
Sajjadi sier diskusjonen med guttene er på mange måter innsiktsfull og inspirerende, hvor deres refleksjoner ikke finnes i mediene

– Spesielt Haroon som forteller om hvordan det var å vokse opp på Holmlia og komme dit han er i dag. De viser begge to hvordan man kan gå til et sterkt og positivt mindset, og vekk fra en offermentalitet.

Inspirasjon er viktig som rekrutteringsverktøy, mener hun.

– Vi trenger historiene om de som har lykkes, slik at man får brutt ut av gamle tankemønstre. Storsamfunnet har en plikt til å tilrettelegge for minoritetsgrupper, slik at vi sikres representasjon i yrkeslivet. Men vi som er minoriteter har også en plikt til å ta vare på sjansene som vi etterhvert får, og til å oppnå vårt fulle potensial.
Format som føles trygg
Sajjadi forklarer podcastformatet med at det føltes som det tryggeste formatet for drøfting om utfordrende problemstillinger.

– For mange er spørsmål knyttet til ulike bakgrunner ofte betente. Fra forskningen vet vi at næringslivsbedrifter ofte ansetter folk som er likest dem selv for å unngå konfliktsituasjoner i jobbsammenheng.

Sistnevnte går utover ulike minoriteters sjanse til ansettelse, og derfor er podcasten spesielt rettet mot sjefer i næringslivet.

– Ledere ser vi som en viktig målgruppe, fordi mange av problemstillingene som tas opp i podcastene går spesielt på betente spørsmål om kultur, tro og identitet, som man ikke vil føle seg trygg til å ta opp i en jobbsituasjon. Her kan vi gi innsikt i hvordan man kan best mulig håndtere en kulturmangfoldig arbeidsplass.
Konservative bransjer
Ledere i næringslivet er ofte menn og fra etnisk majoritet, noe som påvirker både ansettelsespraksis og jobbkultur.

– I en kommende podcast snakker vi blant annet med en skeiv samisk kvinne som jobber i IT-bransjen og opplevelsen av denne som konservativ og mannsdominert. Som flerkulturell kjente jeg meg igjen i veldig mange situasjoner, spesielt på hvordan man må jobbe ekstra hardt for å lykkes, og hvordan man ofte opplever å ikke føle seg "hjemme".

Får man flere flerkulturelle og andre med minoritetsidentitet i styre og stell, kan man få til endringer, mener hun.

– Ofte er dette et gjennomgående tema som tas opp. Opplevelsen de fleste viser til er at næringslivet kan favne større hvis flere fra ulike minoritetsgrupper kommer i ledelsesposisjon og kan gjøre rekrutteringen lettere. Erfaringen er at det finnes mye kompetanse blant folk med ulik bakgrunn, og at man må kunne satse bredere og gi folk sjansen til å lykkes.

Link til episodene




            [post_title] => Yrkesforbilder fremmes i ny mangfoldig podcast
            [post_excerpt] => Kimiya Sajjadi og Big Enough Global har lansert podcasten «Mitt mangfoldsavtrykk» og lagt ut første episode.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => yrkesforbilder-fremmes-i-ny-mangfoldig-podcast
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-30 09:20:52
            [post_modified_gmt] => 2021-08-30 07:20:52
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271273
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271273 paywall=false title=Yrkesforbilder fremmes i ny mangfoldig podcast\nstdClass Object
(
    [ID] => 271616
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2021-08-19 11:48:31
    [post_date_gmt] => 2021-08-19 09:48:31
    [post_title] => Amalie Skram-prisen til Jirde Ali
    [post_excerpt] => Sumaya Jirde Ali tildeles Amalie Skram-prisen 2021. Prisen går til en norsk, kvinnelig, skjønnlitterær forfatter som skriver i Amalie Skrams ånd.

    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => amalie-skram-prisen-til-jirde-ali
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-20 09:29:29
    [post_modified_gmt] => 2021-08-20 07:29:29
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271616
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => I tillegg til diplom illustrert av kunstneren Ingri Egeberg, består prisen av et reisestipend på 25.000 kroner, skriver Forfatterforeningen.

Amalie Skram-prisen deles ut hvert år på forfatterens fødselsdag, 22. august. I år skjer det på et arrangementet i Litteraturhuset i Bergen kommende helg. Der blir det også et bokbad med prisvinneren.

– Som Amalie Skram, gir Sumaya Jirde Ali stemme til de undertrykte, de umyndiggjorte og de marginaliserte. Som Skram, våger hun å utfordre dominerende oppfatninger, og som Skram, har hun fått kjenne på hva det koster å kritisere det etablerte. Gjennom sine tekster krever Jirde Ali et videre rom for å ytre seg som minoritet, og som Skram er hun nådeløs i dette kravet. Ved å sloss for et større ytringsrom gjennom litteraturen, skapes nye innsikter, og, kan vi håpe, større forståelse og mer solidaritet. Jirde Ali er en viktig stemme i det norske litterære landskapet, som hun er det i samfunnsdebatten, ifølge juryens uttalelse.

 
    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => Norsk-somaliske Sumaya Jirde Ali er tildelt Amalie Skram-prisen.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => frittord.no
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271616
            [post_author] => 626
            [post_date] => 2021-08-19 11:48:31
            [post_date_gmt] => 2021-08-19 09:48:31
            [post_content] => I tillegg til diplom illustrert av kunstneren Ingri Egeberg, består prisen av et reisestipend på 25.000 kroner, skriver Forfatterforeningen.

Amalie Skram-prisen deles ut hvert år på forfatterens fødselsdag, 22. august. I år skjer det på et arrangementet i Litteraturhuset i Bergen kommende helg. Der blir det også et bokbad med prisvinneren.

– Som Amalie Skram, gir Sumaya Jirde Ali stemme til de undertrykte, de umyndiggjorte og de marginaliserte. Som Skram, våger hun å utfordre dominerende oppfatninger, og som Skram, har hun fått kjenne på hva det koster å kritisere det etablerte. Gjennom sine tekster krever Jirde Ali et videre rom for å ytre seg som minoritet, og som Skram er hun nådeløs i dette kravet. Ved å sloss for et større ytringsrom gjennom litteraturen, skapes nye innsikter, og, kan vi håpe, større forståelse og mer solidaritet. Jirde Ali er en viktig stemme i det norske litterære landskapet, som hun er det i samfunnsdebatten, ifølge juryens uttalelse.

 
            [post_title] => Amalie Skram-prisen til Jirde Ali
            [post_excerpt] => Sumaya Jirde Ali tildeles Amalie Skram-prisen 2021. Prisen går til en norsk, kvinnelig, skjønnlitterær forfatter som skriver i Amalie Skrams ånd.

            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => amalie-skram-prisen-til-jirde-ali
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-20 09:29:29
            [post_modified_gmt] => 2021-08-20 07:29:29
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271616
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271616 paywall=false title=Amalie Skram-prisen til Jirde Ali\nstdClass Object
(
    [ID] => 271880
    [post_author] => 3764
    [post_date] => 2021-08-22 09:28:22
    [post_date_gmt] => 2021-08-22 07:28:22
    [post_title] => Dronninga som vet å heve stemmen og sparke fra
    [post_excerpt] => Det er bare å merke seg navnet først som sist; Queen Sultan Hadaddeen. Aktivisten og artisten som herjer på Tik-Tok med dans og triks. Skriver krasse kronikker og fronter menneskerettigheter for Amnesty. Snart er tenåringen klar for å legge ut på turne på Vestlandet med dragshowet sitt, men først skal nomaden lande i Oslo. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => dronninga-som-vet-a-heve-stemmen-og-sparke-fra
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-22 15:47:17
    [post_modified_gmt] => 2021-08-22 13:47:17
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271880
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Queen Sultan sto helt inntil politisperringene. I hånden holdt hun stolt Pride-flagget. Lett gjenkjennelig med sine lange, malte negler og store, uregjerlige hår blant 500 fremmøtte i det store slaget i Byparken 7. august. Hun ropte og skrek. Viste fingeren. Mot Sian. Hatefulle ytringer. Fordommer. Alt tankegodset hun beskriver som er helt på trynet i kronikken etter demonstrasjonen.

–  Da vi kom dit ble vi møtt av mistenksomhet. Politiet tok flagget mitt og ville undersøke det. Hallo tenkte jeg, det er et flagg, ikke et våpen. Jeg la også merke til at politiet var mye tøffere mot folk som så ut som "typiske" innvandrere. Vi måtte åpne jakker og vise fram hva vi hadde i sekkene. Det reagerte jeg på. Politiet var aggressive mot oss motdemonstranter, til tross for at det var få tegn til bråk og oppvigleri. Sian brente koranen og vi protesterte.

Ifølge Sultan eskalerte situasjonen da en fjortenåring klatret opp på politisperringen.

– Han gjorde ingenting, han bare sto der med hendene i været. Så brakte det løs. Politiet sprayet oss med tåregass. Rett på barn og ungdom. Uten advarsel. Jeg kunne ikke tro det.

I kronikken understreker hun forståelse for at politiet har krevende samfunnsoppgaver uten at det rettferdiggjør maktmisbruk, spesielt ovenfor barn og unge. En del av dem deltok også i sin første demonstrasjon.

– Politiet hadde på seg svarte drakter, det var politihunder som bjeffet og de fremsto som skumle. Jeg er redd for at mange ikke tør å delta på slike arrangement igjen. Hvilket er utrolig trist. Jeg er veldig positiv til at barn og ungdom deltar, er samfunnsengasjerte og viser hva de mener.
En god miks av triks
Sultan vil ikke kjempe alene. Tvert imot. Hun ønsker seg et større nettverk med flere forbundsfeller. Derfor er det meste i leiligheten i Stavanger pakket ned. En litt stressa ungdom titter på kattene som venter tålmodig på ny tumleplass.

– Jeg tror det blir bra for meg å bo i en litt større by. Det er flere muligheter og jeg håper jeg får flere venner der. Men det er vanskelig å finne et sted å bo som er sentralt, men ikke for dyrt.

Med seg på ferden til tigerstaden har hun 150 000 følgere på sosiale medier. I friåret som nå venter, satser hun friskt. Hun skal prøve å gjøre talentene sine til en levevei.  Drømmen er å være med i "Skal vi danse" på TV2. Artisten er forsiktig optimist.

– Jeg må nok ha en "vanlig" jobb i tillegg. Men jeg skal fokusere på artistkarrieren og forsette med å være aktivist og influenser.

I dag tjener hun litt som påvirker.

– Det er det jeg kaller lommepenger. Det gir litt ekstra, men ikke noe jeg kan betale husleia med.

I høst legger hun ut på turne på Vestlandet, nærmere bestemt Bergen og Stavanger, med dragshowet sitt. Hun er inspirert av idolene sine; Beyoncé, Nicki Minaj og RuPaul. Helt fra barnsben har hun elsket sceneshow, kostymer, dans og sminke. Den som forventer en tradisjonell opptreden, blir overrasket. På barnerommet utforsket Queen Sultan turn og selskapsdans. Derfor spriter hun opp forestillingen med triks og spretne krumspring.

– Det er slikt som gjør at jeg skiller meg ut fra andre dragartister. Synge derimot er ikke et av talentene mine, legger hun lattermildt til.

I tillegg til dragshowene stiller hun opp på panelsamtaler om hvordan det er å være en dobbel minoritet.
Fra Midtøsten til Vestlandet
Sultan kom til verden i Jordan av armensk mor og jordansk far. Da Sultan var sju år flyttet faren til Norge. Den kristne familien ble gjenforent i Norge i 2015. Da Sultan var elleve år.

– Jeg ville bare bli så norsk jeg kunne så fort som mulig.

Hun gikk på en kristen privatskole og følte at det var vanskelig å passe inn i miljøet. I tillegg flyttet familien et par ganger slik at det var utfordrende å få et godt fotfeste.

– Jeg erkjente til slutt at jeg aldri kommer til å bli norsk. Jeg har en annen bakgrunn enn andre og det er greit.

Noe Sultan er helt klar på er uakseptabelt, er kommentarene hun har fått slengt etter seg.

– Mange tror jeg er muslim og kommer fra Tyrkia. Da jeg var yngre kunne jeg få "morsomme" spørsmål om det var faren min som fløy et av flyene 9/11. Ganske nylig ble jeg spurt av to menn i tjueårene om jeg var gutt eller jente på jobben. Jeg jobber i matbutikk. Da jeg svarte at det ikke var relevant, begynte de å snakke stygt til meg på arabisk. Til slutt spyttet de på meg. Jeg var så redd. Det er ikke som om sikkerhetsvaktene står utenfor butikken og passer på. Jeg følte meg så alene.

Det er slike hendelser som gjør at aktivisten vet at kampen ikke er over.

– Jeg er ikke transperson for å være slem. Jeg vil bare få lov til å være meg selv.
    [author] => Sissel Ofstad
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271880
            [post_author] => 3764
            [post_date] => 2021-08-22 09:28:22
            [post_date_gmt] => 2021-08-22 07:28:22
            [post_content] => Queen Sultan sto helt inntil politisperringene. I hånden holdt hun stolt Pride-flagget. Lett gjenkjennelig med sine lange, malte negler og store, uregjerlige hår blant 500 fremmøtte i det store slaget i Byparken 7. august. Hun ropte og skrek. Viste fingeren. Mot Sian. Hatefulle ytringer. Fordommer. Alt tankegodset hun beskriver som er helt på trynet i kronikken etter demonstrasjonen.

–  Da vi kom dit ble vi møtt av mistenksomhet. Politiet tok flagget mitt og ville undersøke det. Hallo tenkte jeg, det er et flagg, ikke et våpen. Jeg la også merke til at politiet var mye tøffere mot folk som så ut som "typiske" innvandrere. Vi måtte åpne jakker og vise fram hva vi hadde i sekkene. Det reagerte jeg på. Politiet var aggressive mot oss motdemonstranter, til tross for at det var få tegn til bråk og oppvigleri. Sian brente koranen og vi protesterte.

Ifølge Sultan eskalerte situasjonen da en fjortenåring klatret opp på politisperringen.

– Han gjorde ingenting, han bare sto der med hendene i været. Så brakte det løs. Politiet sprayet oss med tåregass. Rett på barn og ungdom. Uten advarsel. Jeg kunne ikke tro det.

I kronikken understreker hun forståelse for at politiet har krevende samfunnsoppgaver uten at det rettferdiggjør maktmisbruk, spesielt ovenfor barn og unge. En del av dem deltok også i sin første demonstrasjon.

– Politiet hadde på seg svarte drakter, det var politihunder som bjeffet og de fremsto som skumle. Jeg er redd for at mange ikke tør å delta på slike arrangement igjen. Hvilket er utrolig trist. Jeg er veldig positiv til at barn og ungdom deltar, er samfunnsengasjerte og viser hva de mener.
En god miks av triks
Sultan vil ikke kjempe alene. Tvert imot. Hun ønsker seg et større nettverk med flere forbundsfeller. Derfor er det meste i leiligheten i Stavanger pakket ned. En litt stressa ungdom titter på kattene som venter tålmodig på ny tumleplass.

– Jeg tror det blir bra for meg å bo i en litt større by. Det er flere muligheter og jeg håper jeg får flere venner der. Men det er vanskelig å finne et sted å bo som er sentralt, men ikke for dyrt.

Med seg på ferden til tigerstaden har hun 150 000 følgere på sosiale medier. I friåret som nå venter, satser hun friskt. Hun skal prøve å gjøre talentene sine til en levevei.  Drømmen er å være med i "Skal vi danse" på TV2. Artisten er forsiktig optimist.

– Jeg må nok ha en "vanlig" jobb i tillegg. Men jeg skal fokusere på artistkarrieren og forsette med å være aktivist og influenser.

I dag tjener hun litt som påvirker.

– Det er det jeg kaller lommepenger. Det gir litt ekstra, men ikke noe jeg kan betale husleia med.

I høst legger hun ut på turne på Vestlandet, nærmere bestemt Bergen og Stavanger, med dragshowet sitt. Hun er inspirert av idolene sine; Beyoncé, Nicki Minaj og RuPaul. Helt fra barnsben har hun elsket sceneshow, kostymer, dans og sminke. Den som forventer en tradisjonell opptreden, blir overrasket. På barnerommet utforsket Queen Sultan turn og selskapsdans. Derfor spriter hun opp forestillingen med triks og spretne krumspring.

– Det er slikt som gjør at jeg skiller meg ut fra andre dragartister. Synge derimot er ikke et av talentene mine, legger hun lattermildt til.

I tillegg til dragshowene stiller hun opp på panelsamtaler om hvordan det er å være en dobbel minoritet.
Fra Midtøsten til Vestlandet
Sultan kom til verden i Jordan av armensk mor og jordansk far. Da Sultan var sju år flyttet faren til Norge. Den kristne familien ble gjenforent i Norge i 2015. Da Sultan var elleve år.

– Jeg ville bare bli så norsk jeg kunne så fort som mulig.

Hun gikk på en kristen privatskole og følte at det var vanskelig å passe inn i miljøet. I tillegg flyttet familien et par ganger slik at det var utfordrende å få et godt fotfeste.

– Jeg erkjente til slutt at jeg aldri kommer til å bli norsk. Jeg har en annen bakgrunn enn andre og det er greit.

Noe Sultan er helt klar på er uakseptabelt, er kommentarene hun har fått slengt etter seg.

– Mange tror jeg er muslim og kommer fra Tyrkia. Da jeg var yngre kunne jeg få "morsomme" spørsmål om det var faren min som fløy et av flyene 9/11. Ganske nylig ble jeg spurt av to menn i tjueårene om jeg var gutt eller jente på jobben. Jeg jobber i matbutikk. Da jeg svarte at det ikke var relevant, begynte de å snakke stygt til meg på arabisk. Til slutt spyttet de på meg. Jeg var så redd. Det er ikke som om sikkerhetsvaktene står utenfor butikken og passer på. Jeg følte meg så alene.

Det er slike hendelser som gjør at aktivisten vet at kampen ikke er over.

– Jeg er ikke transperson for å være slem. Jeg vil bare få lov til å være meg selv.
            [post_title] => Dronninga som vet å heve stemmen og sparke fra
            [post_excerpt] => Det er bare å merke seg navnet først som sist; Queen Sultan Hadaddeen. Aktivisten og artisten som herjer på Tik-Tok med dans og triks. Skriver krasse kronikker og fronter menneskerettigheter for Amnesty. Snart er tenåringen klar for å legge ut på turne på Vestlandet med dragshowet sitt, men først skal nomaden lande i Oslo. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => dronninga-som-vet-a-heve-stemmen-og-sparke-fra
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-22 15:47:17
            [post_modified_gmt] => 2021-08-22 13:47:17
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271880
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271880 paywall=false title=Dronninga som vet å heve stemmen og sparke fra\nstdClass Object
(
    [ID] => 272712
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2021-08-24 18:31:07
    [post_date_gmt] => 2021-08-24 16:31:07
    [post_title] => Leila Rezzouk utnevnt til integreringsutvalg
    [post_excerpt] => Fransk-marokkanske Leila Rezzouk er et av medlemmene i regjeringsoppnevnt utvalg som skal bedre arbeidsinnvandreres integrering.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => leila-rezzouk-utnevnt-til-integreringsutvalg
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-24 18:31:33
    [post_modified_gmt] => 2021-08-24 16:31:33
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=272712
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Utvalget skal gå gjennom situasjonen til denne gruppen, og foreslå tiltak og endringer som ledd i videreutviklingen av integreringspolitikken.

– Nå har vi hatt over ett år med krise på grunn av pandemien, og vi ser at arbeidsinnvandrere generelt blir hardere rammet enn norske arbeidstakere når det oppstår kriser i arbeidsmarkedet. Utvalget skal blant annet analysere hvordan store endringer i etterspørsel etter arbeidskraft, påvirker arbeidsinnvandrerne. De skal også se på mulighetene og tilknytningen til arbeidslivet for de som allerede bor i Norge, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Utvalget ble oppnevnt i statsråd 13. august og skal summere opp eksisterende kunnskap om hvem og hvor mange som kommer til Norge for å arbeide. Noe av det utvalget skal se på er:

 	
Hva slags utdanning, erfaring og kompetanse arbeidsinnvandrere har, og hva de får av dette i Norge.
 	
Sysselsetting, inntekt og arbeidsforhold over tid.
 	
Grad av deltakelse i sivilsamfunn, deltakelse i frivillige organisasjoner og opplevelse av diskriminering.

Kjemper mot negativ sosial kontroll
Laila, som er fransk-marokkansk, skrev på Facebook-siden sin i august:

– I dag ble 12 personer fra ulike steder i landet (inkl. meg) oppnevnt som medlemmer av utvalget om integreringspolitikk for arbeidsinnvandrere. Utredningen skal leveres ut året 2022. Ser frem til spennende og utfordrende møter.

Selv flyktet hun fra negativ sosial kontroll til Norge for 12 år siden, og har blant annet startet opp organisasjonen Papillon, som er en møteplass for unge kvinner og menn med migrantbakgrunn.

– Vår ambisjon er at vi skal være den organisasjonen i Norge som får flest personer med krysskulturell bakgrunn ut i arbeidslivet og i lederstillinger i Norge. Vi skal også være en organisasjon som inspirerer flere. Vi håper at det blir mange aktører som er gode på mangfold og inkludering, sier hun til srstiftelsen.no.

Slik blir Rezzouk beskrevet i podcasten Power Ladies:

– Hun bestemte seg etterhvert for å se på historien sin som en styrke og kompetanse - og jobber i dag med å tilrettelegge for at hun at andre minoritetskvinner skal kunne føle samhold og bli integrert.

 

 

 

 

 
    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
            [0] => stdClass Object
                (
                    [td_video] => https://www.youtube.com/watch?v=ZC5sU77rLEI
                )

        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 272712
            [post_author] => 626
            [post_date] => 2021-08-24 18:31:07
            [post_date_gmt] => 2021-08-24 16:31:07
            [post_content] => Utvalget skal gå gjennom situasjonen til denne gruppen, og foreslå tiltak og endringer som ledd i videreutviklingen av integreringspolitikken.

– Nå har vi hatt over ett år med krise på grunn av pandemien, og vi ser at arbeidsinnvandrere generelt blir hardere rammet enn norske arbeidstakere når det oppstår kriser i arbeidsmarkedet. Utvalget skal blant annet analysere hvordan store endringer i etterspørsel etter arbeidskraft, påvirker arbeidsinnvandrerne. De skal også se på mulighetene og tilknytningen til arbeidslivet for de som allerede bor i Norge, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Utvalget ble oppnevnt i statsråd 13. august og skal summere opp eksisterende kunnskap om hvem og hvor mange som kommer til Norge for å arbeide. Noe av det utvalget skal se på er:

 	
Hva slags utdanning, erfaring og kompetanse arbeidsinnvandrere har, og hva de får av dette i Norge.
 	
Sysselsetting, inntekt og arbeidsforhold over tid.
 	
Grad av deltakelse i sivilsamfunn, deltakelse i frivillige organisasjoner og opplevelse av diskriminering.

Kjemper mot negativ sosial kontroll
Laila, som er fransk-marokkansk, skrev på Facebook-siden sin i august:

– I dag ble 12 personer fra ulike steder i landet (inkl. meg) oppnevnt som medlemmer av utvalget om integreringspolitikk for arbeidsinnvandrere. Utredningen skal leveres ut året 2022. Ser frem til spennende og utfordrende møter.

Selv flyktet hun fra negativ sosial kontroll til Norge for 12 år siden, og har blant annet startet opp organisasjonen Papillon, som er en møteplass for unge kvinner og menn med migrantbakgrunn.

– Vår ambisjon er at vi skal være den organisasjonen i Norge som får flest personer med krysskulturell bakgrunn ut i arbeidslivet og i lederstillinger i Norge. Vi skal også være en organisasjon som inspirerer flere. Vi håper at det blir mange aktører som er gode på mangfold og inkludering, sier hun til srstiftelsen.no.

Slik blir Rezzouk beskrevet i podcasten Power Ladies:

– Hun bestemte seg etterhvert for å se på historien sin som en styrke og kompetanse - og jobber i dag med å tilrettelegge for at hun at andre minoritetskvinner skal kunne føle samhold og bli integrert.

 

 

 

 

 
            [post_title] => Leila Rezzouk utnevnt til integreringsutvalg
            [post_excerpt] => Fransk-marokkanske Leila Rezzouk er et av medlemmene i regjeringsoppnevnt utvalg som skal bedre arbeidsinnvandreres integrering.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => leila-rezzouk-utnevnt-til-integreringsutvalg
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-24 18:31:33
            [post_modified_gmt] => 2021-08-24 16:31:33
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=272712
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=272712 paywall=false title=Leila Rezzouk utnevnt til integreringsutvalg\nstdClass Object
(
    [ID] => 273498
    [post_author] => 3764
    [post_date] => 2021-08-30 12:34:26
    [post_date_gmt] => 2021-08-30 10:34:26
    [post_title] => Amerikansk etterretning konkluderer: Koronaviruset ikke utviklet som biologisk våpen
    [post_excerpt] => USAs etterretning mener at koronaviruset ikke er utviklet av mennesker som et biologisk våpen. Men fortsatt holder Kina tilbake informasjon.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => amerikansk-etterretning-konkluderer-koronaviruset-ikke-utviklet-som-biologisk-vapen
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-30 12:35:43
    [post_modified_gmt] => 2021-08-30 10:35:43
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=273498
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
Det viser et sammendrag av en etterretningsrapport om viruset. Det ble offentliggjort fredag.
De fleste etterretningskildene som har bidratt til rapporten, er også enige om at viruset ikke er skapt i et laboratorium.
De amerikanske etterretningstjenestene er ikke enige om hvor viruset kommer fra. Fire av tjenestene og tankesmia National Intelligence Council mener naturlig smitte fra dyr er mest sannsynlig. En annen av tjenestene tror det kan ha lekket fra et laboratorium.
Tre andre av de amerikanske etterretningstjenestene kommer ikke til noen klar konklusjon.
USA tror ikke kinesiske myndigheter kjente til viruset før det første utbruddet av covid-19 skjedde.
– Kritisk informasjon om pandemiens opphav fins i Kina, men helt fra begynnelsen har myndighetene anstrengt seg for å hindre internasjonale granskere og det globale helsesamfunnet i å få tilgang til informasjonen, sier Biden i en kommentar til rapporten.
– Til denne dag fortsetter Kina å avvise oppfordringer om innsyn og holder tilbake informasjonen selv om konsekvensene av pandemien øker, sier han.
Biden gjør klart at USA sammen med allierte vil fortsette å kreve at Kina deler informasjon og samarbeider med Verdens helseorganisasjon WHO.
Tidligere president Donald Trump anklaget Kina for å stå bak pandemien. I hans tid produserte utenriksdepartementet et dokument som pekte på forskning på koronavirus på laboratoriet i Wuhan, byen der viruset oppsto.
I forskningsverdenen generelt mener de fleste at viruset mest trolig kom fra dyr. Det heter en zoonotisk overføring. Det skjer i naturen, og det er minst to tilfeller der koronavirus har utviklet seg i flaggermus og siden blitt overført til mennesker - nemlig sars1 og mers.
Kinas ambassade i Washington slo tilbake og beskyldte USA for å ha fabrikkert rapporten.
I rapporten står det ikke hvilke etterretningstjenester som mener hva. Det ble pekt på at Verdens helseorganisasjon WHO hadde de samme problemene med tilgang på data i Wuhan.
ORDLISTE

etterretning: etat som driver med spionasje, CIA

offentliggjort: gjort kjent for folk, publisert, opplyst, informert

etterretningskilde: informasjon fra mennesker, bilder, tall, rapporter

enige: mene det samme, tro det samme

tankesmie: gruppe med fagfolk og eksperter som gir råd, veiledning og analyser

lekke: f.eks; når vi har en flaske med vann og det er hull i flasken, kommer det vann ut av flasken. Da sier vi at flasken lekker. Den er ikke tett. Når det kommer noe ut som ikke skal ut, sier vi at det lekker.

utbrudd: noe som oppstår, skjer, begynner veldig voldsomt, sterkt

opphav: opprinnelse, start

anstrenge seg: jobbe hardt, legge ned stor innsats i noe

gransker: en person som undersøker noe, går i dybden

innsyn: innblikk, kunnskap, få se noe, sjansen til å se noe

alliert: en samarbeidspartner, en vi går i gruppe med for samme sak, slå seg sammen med

trolig: som vi kan tro, mest sannsynlig

fabrikkere: produsere, lage noe kunstig, uriktig, falsk
    [author] => Sissel Ofstad
    [thumbnail] => 
    [caption] => Kan Joe Biden, USAs nyvalgte president, bli en som samler igjen et svært splittet folk?, spør vår kommentarskribent.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Flickr/J. L. Hervas
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 273498
            [post_author] => 3764
            [post_date] => 2021-08-30 12:34:26
            [post_date_gmt] => 2021-08-30 10:34:26
            [post_content] => 
Det viser et sammendrag av en etterretningsrapport om viruset. Det ble offentliggjort fredag.
De fleste etterretningskildene som har bidratt til rapporten, er også enige om at viruset ikke er skapt i et laboratorium.
De amerikanske etterretningstjenestene er ikke enige om hvor viruset kommer fra. Fire av tjenestene og tankesmia National Intelligence Council mener naturlig smitte fra dyr er mest sannsynlig. En annen av tjenestene tror det kan ha lekket fra et laboratorium.
Tre andre av de amerikanske etterretningstjenestene kommer ikke til noen klar konklusjon.
USA tror ikke kinesiske myndigheter kjente til viruset før det første utbruddet av covid-19 skjedde.
– Kritisk informasjon om pandemiens opphav fins i Kina, men helt fra begynnelsen har myndighetene anstrengt seg for å hindre internasjonale granskere og det globale helsesamfunnet i å få tilgang til informasjonen, sier Biden i en kommentar til rapporten.
– Til denne dag fortsetter Kina å avvise oppfordringer om innsyn og holder tilbake informasjonen selv om konsekvensene av pandemien øker, sier han.
Biden gjør klart at USA sammen med allierte vil fortsette å kreve at Kina deler informasjon og samarbeider med Verdens helseorganisasjon WHO.
Tidligere president Donald Trump anklaget Kina for å stå bak pandemien. I hans tid produserte utenriksdepartementet et dokument som pekte på forskning på koronavirus på laboratoriet i Wuhan, byen der viruset oppsto.
I forskningsverdenen generelt mener de fleste at viruset mest trolig kom fra dyr. Det heter en zoonotisk overføring. Det skjer i naturen, og det er minst to tilfeller der koronavirus har utviklet seg i flaggermus og siden blitt overført til mennesker - nemlig sars1 og mers.
Kinas ambassade i Washington slo tilbake og beskyldte USA for å ha fabrikkert rapporten.
I rapporten står det ikke hvilke etterretningstjenester som mener hva. Det ble pekt på at Verdens helseorganisasjon WHO hadde de samme problemene med tilgang på data i Wuhan.
ORDLISTE

etterretning: etat som driver med spionasje, CIA

offentliggjort: gjort kjent for folk, publisert, opplyst, informert

etterretningskilde: informasjon fra mennesker, bilder, tall, rapporter

enige: mene det samme, tro det samme

tankesmie: gruppe med fagfolk og eksperter som gir råd, veiledning og analyser

lekke: f.eks; når vi har en flaske med vann og det er hull i flasken, kommer det vann ut av flasken. Da sier vi at flasken lekker. Den er ikke tett. Når det kommer noe ut som ikke skal ut, sier vi at det lekker.

utbrudd: noe som oppstår, skjer, begynner veldig voldsomt, sterkt

opphav: opprinnelse, start

anstrenge seg: jobbe hardt, legge ned stor innsats i noe

gransker: en person som undersøker noe, går i dybden

innsyn: innblikk, kunnskap, få se noe, sjansen til å se noe

alliert: en samarbeidspartner, en vi går i gruppe med for samme sak, slå seg sammen med

trolig: som vi kan tro, mest sannsynlig

fabrikkere: produsere, lage noe kunstig, uriktig, falsk
            [post_title] => Amerikansk etterretning konkluderer: Koronaviruset ikke utviklet som biologisk våpen
            [post_excerpt] => USAs etterretning mener at koronaviruset ikke er utviklet av mennesker som et biologisk våpen. Men fortsatt holder Kina tilbake informasjon.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => amerikansk-etterretning-konkluderer-koronaviruset-ikke-utviklet-som-biologisk-vapen
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-30 12:35:43
            [post_modified_gmt] => 2021-08-30 10:35:43
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=273498
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=273498 paywall=false title=Amerikansk etterretning konkluderer: Koronaviruset ikke utviklet som biologisk v\nstdClass Object
(
    [ID] => 273546
    [post_author] => 3764
    [post_date] => 2021-08-30 11:43:15
    [post_date_gmt] => 2021-08-30 09:43:15
    [post_title] => FHI vil at flere unge skal laste ned Smittestopp-appen
    [post_excerpt] => Smitten øker blant unge. Derfor sender Folkehelseinstituttet en SMS til 640.000 unge mellom 16 og 25 år. FHI vil at de skal laste ned Smittestopp-appen fordi det er mye i smitte i denne aldersgruppen. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => fhi-vil-at-flere-unge-skal-laste-ned-smittestopp-appen
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-30 10:43:56
    [post_modified_gmt] => 2021-08-30 08:43:56
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=273546
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
Til nå har én million nordmenn lastet ned appen. Nå ønsker FHI at flere unge skal bruke appen fordi smitten øker i Norge nå. Dette gjelder spesielt blant unge voksne og studenter.
– Samfunnet vårt er mer åpent enn på lenge, og mange har for tiden mange nærkontakter, både folk de kjenner og ikke kjenner. Derfor minner vi i dag alle unge, og spesielt unge som har mange nærkontakter, om å laste ned appen Smittestopp, sier assisterende direktør i FHI, Gun Peggy Knudsen.
Hun ber alle brukerne om å varsle via appen. Du bør si fra om du er smittet på appen.
– Hvis du får påvist smitte, er det viktig å få sagt fra til nærkontaktene dine så fort som mulig. Det er ingen som kan se at det er du som varsler, og det er viktig at alle faktisk varsler i appen hvis de får påvist smitte, sier Knudsen.

Hva er Smittestopp-appen?
Smittestopp er en app fra Folkehelseinstituttet (FHI). Den skal gjøre at koronaviruset ikke sprer seg i samfunnet. Den er helt frivillig å bruke, og tar vare på ditt personvern. Appen har 16-års aldersgrense.

Hvis en person med koronavirus gir beskjed gjennom Smittestopp, får du melding hvis du har vært i nærheten av personen. Hvis du selv blir smittet, kan du gjøre det samme. Slik kan appen være med på å hindre at flere blir syke.

Les om appen på engelsk og norsk her.

ORDLISTE

å minne om: hjelper deg å huske på noe

en bruker: en person som bruker noe

varsle: gi beskjed om noe

påvise: peke, angi
    [author] => Sissel Ofstad
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => AdColony Norge
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 273546
            [post_author] => 3764
            [post_date] => 2021-08-30 11:43:15
            [post_date_gmt] => 2021-08-30 09:43:15
            [post_content] => 
Til nå har én million nordmenn lastet ned appen. Nå ønsker FHI at flere unge skal bruke appen fordi smitten øker i Norge nå. Dette gjelder spesielt blant unge voksne og studenter.
– Samfunnet vårt er mer åpent enn på lenge, og mange har for tiden mange nærkontakter, både folk de kjenner og ikke kjenner. Derfor minner vi i dag alle unge, og spesielt unge som har mange nærkontakter, om å laste ned appen Smittestopp, sier assisterende direktør i FHI, Gun Peggy Knudsen.
Hun ber alle brukerne om å varsle via appen. Du bør si fra om du er smittet på appen.
– Hvis du får påvist smitte, er det viktig å få sagt fra til nærkontaktene dine så fort som mulig. Det er ingen som kan se at det er du som varsler, og det er viktig at alle faktisk varsler i appen hvis de får påvist smitte, sier Knudsen.

Hva er Smittestopp-appen?
Smittestopp er en app fra Folkehelseinstituttet (FHI). Den skal gjøre at koronaviruset ikke sprer seg i samfunnet. Den er helt frivillig å bruke, og tar vare på ditt personvern. Appen har 16-års aldersgrense.

Hvis en person med koronavirus gir beskjed gjennom Smittestopp, får du melding hvis du har vært i nærheten av personen. Hvis du selv blir smittet, kan du gjøre det samme. Slik kan appen være med på å hindre at flere blir syke.

Les om appen på engelsk og norsk her.

ORDLISTE

å minne om: hjelper deg å huske på noe

en bruker: en person som bruker noe

varsle: gi beskjed om noe

påvise: peke, angi
            [post_title] => FHI vil at flere unge skal laste ned Smittestopp-appen
            [post_excerpt] => Smitten øker blant unge. Derfor sender Folkehelseinstituttet en SMS til 640.000 unge mellom 16 og 25 år. FHI vil at de skal laste ned Smittestopp-appen fordi det er mye i smitte i denne aldersgruppen. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => fhi-vil-at-flere-unge-skal-laste-ned-smittestopp-appen
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-30 10:43:56
            [post_modified_gmt] => 2021-08-30 08:43:56
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=273546
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=273546 paywall=false title=FHI vil at flere unge skal laste ned Smittestopp-appen\nstdClass Object
(
    [ID] => 272938
    [post_author] => 3764
    [post_date] => 2021-08-25 20:37:17
    [post_date_gmt] => 2021-08-25 18:37:17
    [post_title] => Sier du hei?
    [post_excerpt] => Et hei kan bety forskjellen på en god og en dårlig dag for den du møter. Å si hei kan kreve litt mot, men det kan
faktisk forandre dagen, og kanskje livet til noen, sier leder i MOT Norge, Mariann Janson.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => sier-du-hei
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-25 17:38:06
    [post_modified_gmt] => 2021-08-25 15:38:06
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=272938
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Det er skolestart. For mange barn og ungdom er det rart å være tilbake på skolen igjen etter hjemmeskole og korona. Nå har vi behov for å bli møtt og sett av hverandre. Et Hei er en av de enkleste måtene å møte hverandre på.

Organisasjonen MOT kjører derfor nå en kampanje over hele landet. Den heter Hei. MOT vil at vi skal se alle menneskene rundt oss. Dette gjelder spesielt 70 000 ungdommer som går på skole.

Inspirasjonen til Hei-kampanjen kom fra ungdommer. De fortalte at et hei fra en klassekamerat kunne være forskjellen på å føle seg inkludert eller ekskludert.

– Du skal aldri undervurdere kraften av et hei. Etter en tid hvor vi ikke har fått hilst på hverandre på samme måte som før, oppfordrer vi nå alle til å trene opp hilsemuskelen igjen. Vi skal ta tilbake den personlige relasjonen, og vise mot til å bry oss i praksis, sier Mariann Janson.

Så øv deg på å si "Hei" igjen. Til både de du kjenner og ikke kjenner. Det kan være i skolegården, på butikken, på trening eller ellers.

– Vår drøm er å få med hele Norge til å spre Hei-glede. Husk at sier du hei, sier du mer enn du tror, avslutter Mariann.

Fakta om MOT:
● MOT er en ideell organisasjon og sosial entreprenør, non profit og uavhengig både religiøst og politisk.
● MOT styrker ungdoms mot og robusthet, og skaper klassekulturer der alle er inkludert.
● MOT inngår avtaler med ungdomsskoler og videregående skoler som kjører MOTs forebyggende livsmestringsprogram.
● I dag har MOT samarbeid med over 270 skoler og ca. 70 000 ungdommer er en del av MOTs program.
● MOTs viktigste resultater er mindre hyppig mobbing, færre ungdom uten en eneste venn, mindre psykiske vansker og mindre rusmisbruk.
● MOT ble stiftet i 1997 av Atle Vårvik, Johann Olav Koss, Rune Bratseth og Dag Otto Lauritzen.

ORDLISTE

mot: modig, uredd, selvtillit

rart: noe som ikke er vanlig

behov: noe vi trenger, ønsker oss, må ha

kampanje: fronte en sak, fortelle mange om noe, sende ut informasjon, oppfordre, få folk til å gjøre noe

inspirasjon: få en ide fra noe, se og høre noe og så gjøre det samme

inkludert: være med

ekskludert: være utenfor

undervurdere: ikke tro er viktig

kraft: styrke

oppfordre: si at noen bør gjøre noe, anbefale

hilsemuskelen: det er ikke en ekte muskel, her bruker vi muskel i overført betydning. Det betyr at vi skal hilse slik vi gjorde før, på refleks.

bry seg: vise at vi tenker og ser personen(e)

robust: sterk, kraftig, tåler mye

inngå: bli med på, skrive kontrakt

forebygge: hindre, stanse, stoppe at noe skjer

livsmestring: fikse, klare livet

hyppig: ofte

stifte: lage, danne
    [author] => Sissel Ofstad
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 272938
            [post_author] => 3764
            [post_date] => 2021-08-25 20:37:17
            [post_date_gmt] => 2021-08-25 18:37:17
            [post_content] => Det er skolestart. For mange barn og ungdom er det rart å være tilbake på skolen igjen etter hjemmeskole og korona. Nå har vi behov for å bli møtt og sett av hverandre. Et Hei er en av de enkleste måtene å møte hverandre på.

Organisasjonen MOT kjører derfor nå en kampanje over hele landet. Den heter Hei. MOT vil at vi skal se alle menneskene rundt oss. Dette gjelder spesielt 70 000 ungdommer som går på skole.

Inspirasjonen til Hei-kampanjen kom fra ungdommer. De fortalte at et hei fra en klassekamerat kunne være forskjellen på å føle seg inkludert eller ekskludert.

– Du skal aldri undervurdere kraften av et hei. Etter en tid hvor vi ikke har fått hilst på hverandre på samme måte som før, oppfordrer vi nå alle til å trene opp hilsemuskelen igjen. Vi skal ta tilbake den personlige relasjonen, og vise mot til å bry oss i praksis, sier Mariann Janson.

Så øv deg på å si "Hei" igjen. Til både de du kjenner og ikke kjenner. Det kan være i skolegården, på butikken, på trening eller ellers.

– Vår drøm er å få med hele Norge til å spre Hei-glede. Husk at sier du hei, sier du mer enn du tror, avslutter Mariann.

Fakta om MOT:
● MOT er en ideell organisasjon og sosial entreprenør, non profit og uavhengig både religiøst og politisk.
● MOT styrker ungdoms mot og robusthet, og skaper klassekulturer der alle er inkludert.
● MOT inngår avtaler med ungdomsskoler og videregående skoler som kjører MOTs forebyggende livsmestringsprogram.
● I dag har MOT samarbeid med over 270 skoler og ca. 70 000 ungdommer er en del av MOTs program.
● MOTs viktigste resultater er mindre hyppig mobbing, færre ungdom uten en eneste venn, mindre psykiske vansker og mindre rusmisbruk.
● MOT ble stiftet i 1997 av Atle Vårvik, Johann Olav Koss, Rune Bratseth og Dag Otto Lauritzen.

ORDLISTE

mot: modig, uredd, selvtillit

rart: noe som ikke er vanlig

behov: noe vi trenger, ønsker oss, må ha

kampanje: fronte en sak, fortelle mange om noe, sende ut informasjon, oppfordre, få folk til å gjøre noe

inspirasjon: få en ide fra noe, se og høre noe og så gjøre det samme

inkludert: være med

ekskludert: være utenfor

undervurdere: ikke tro er viktig

kraft: styrke

oppfordre: si at noen bør gjøre noe, anbefale

hilsemuskelen: det er ikke en ekte muskel, her bruker vi muskel i overført betydning. Det betyr at vi skal hilse slik vi gjorde før, på refleks.

bry seg: vise at vi tenker og ser personen(e)

robust: sterk, kraftig, tåler mye

inngå: bli med på, skrive kontrakt

forebygge: hindre, stanse, stoppe at noe skjer

livsmestring: fikse, klare livet

hyppig: ofte

stifte: lage, danne
            [post_title] => Sier du hei?
            [post_excerpt] => Et hei kan bety forskjellen på en god og en dårlig dag for den du møter. Å si hei kan kreve litt mot, men det kan
faktisk forandre dagen, og kanskje livet til noen, sier leder i MOT Norge, Mariann Janson.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => sier-du-hei
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-25 17:38:06
            [post_modified_gmt] => 2021-08-25 15:38:06
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=272938
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=272938 paywall=false title=Sier du hei?\nstdClass Object
(
    [ID] => 271796
    [post_author] => 3764
    [post_date] => 2021-08-20 07:40:26
    [post_date_gmt] => 2021-08-20 05:40:26
    [post_title] => Har du tillit til Stortinget?
    [post_excerpt] => Nordmenn har tillit til Stortinget og regjeringen. Bare halvparten sier det samme om de politiske partiene.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => har-du-tillit-til-stortinget
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-20 05:41:27
    [post_modified_gmt] => 2021-08-20 03:41:27
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271796
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
Det årlige Tillitsbarometeret gir en oversikt over hva nordmenn synes om forskjellige institusjoner i Norge. For eksempel media, Stortinget, regjeringen og frivillige organisasjoner. Svarene går på en skala fra 1 til 10. 1 er null tillit og 10 er full tillit.
Nesten åtte av ti av de spurte (78 prosent) gir Stortinget en score på mellom 6 og 10. Det er en liten framgang fra i fjor. Det er en klar framgang fra tidligere år.
– Det ser altså ut til at regjeringen fremdeles høster en viss gevinst som «kriseløser», som den man fikk etter nedstengningen av samfunnet i forbindelse med koronakrisen, heter det i barometerets oppsummering.
De politiske partiene sliter mer med å få folks tillit. Rundt halvparten av de spurte (52 prosent) har tillit. Det er noe ned fra toppnoteringen i fjor på 54 prosent. Likevel er det høyere enn i undersøkelser fra tidligere år.
Aller høyest tillit har nordmenn fortsatt til ideelle organisasjoner, som for eksempel Røde Kors, Kreftforeningen og andre. 86 prosent av de spurte sier at de har tillit til organisasjonene.
Generelt er tendensen høyere tillit blant personer som ofte stemmer i valg. Er med i en eller flere organisasjoner. Bor i en større kommune. Er ansatt i offentlig sektor. Har høyere utdanning.
Personer som stemmer Frp har mindre tillit til institusjonene.
– Det er for øvrig et gjennomgående trekk at velgere som stemmer Frp, fortsatt gir lavere tillitsscore enn øvrige partier for de fleste av institusjonene eller aktørene, heter det i oppsummeringen.
– Dette gjelder spesielt tillit til Stortinget, eget kommunestyre og norske medier, ifølge barometeret.
Det er ikke så mange som mener at sosiale medier er viktig for demokratiet (33 prosent). Her gir yngre personer klart høyere score enn hva eldre grupper gjør.
Bakgrunnen for Tillitsbarometeret er en landsomfattende undersøkelse blant 1.000 spurte, gjennomført i juni i år.
ORDLISTE

institusjon: organisasjon

skala: målestokk, gradering

score: karakter med tall

framgang: gjør det bedre, har mer suksess, bli bedre

fremdeles: fortsatt

høste: her; ha gleden av

gevinst: pris

oppsummering: gjenfortelling, kort fortalt

gjennomgående: gjentar seg, et mønster, er med fra begynnelse til slutt

landsomfattende: hele landet er med
    [author] => Sissel Ofstad
    [thumbnail] => 
    [caption] => Barneombud Reidar Hjermann vil ha prøveprosjekter med stemmerett til 16-åringer ved lokalvalg. Jeg kan virke mer ekstrem fordi jeg vil gi alle 16-åringer stemmerett, også ved stortingsvalg. 


lead
Stortinget:
Ikke representert: Norges mangfold gjenspeiles ikke på ledernivå i staten. Nylig ble det kjent at Stortinget kan stå uten minoritetsrepresentanter neste periode. ILLUSTRASJONSFOTO: Scanstockphoto

Lubna Jaffery Fjell:
Når opp: Lubna Fjell er politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og dermed en av de ytterst få med minoritetsbakgrunn i den politiske ledelsen i staten
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271796
            [post_author] => 3764
            [post_date] => 2021-08-20 07:40:26
            [post_date_gmt] => 2021-08-20 05:40:26
            [post_content] => 
Det årlige Tillitsbarometeret gir en oversikt over hva nordmenn synes om forskjellige institusjoner i Norge. For eksempel media, Stortinget, regjeringen og frivillige organisasjoner. Svarene går på en skala fra 1 til 10. 1 er null tillit og 10 er full tillit.
Nesten åtte av ti av de spurte (78 prosent) gir Stortinget en score på mellom 6 og 10. Det er en liten framgang fra i fjor. Det er en klar framgang fra tidligere år.
– Det ser altså ut til at regjeringen fremdeles høster en viss gevinst som «kriseløser», som den man fikk etter nedstengningen av samfunnet i forbindelse med koronakrisen, heter det i barometerets oppsummering.
De politiske partiene sliter mer med å få folks tillit. Rundt halvparten av de spurte (52 prosent) har tillit. Det er noe ned fra toppnoteringen i fjor på 54 prosent. Likevel er det høyere enn i undersøkelser fra tidligere år.
Aller høyest tillit har nordmenn fortsatt til ideelle organisasjoner, som for eksempel Røde Kors, Kreftforeningen og andre. 86 prosent av de spurte sier at de har tillit til organisasjonene.
Generelt er tendensen høyere tillit blant personer som ofte stemmer i valg. Er med i en eller flere organisasjoner. Bor i en større kommune. Er ansatt i offentlig sektor. Har høyere utdanning.
Personer som stemmer Frp har mindre tillit til institusjonene.
– Det er for øvrig et gjennomgående trekk at velgere som stemmer Frp, fortsatt gir lavere tillitsscore enn øvrige partier for de fleste av institusjonene eller aktørene, heter det i oppsummeringen.
– Dette gjelder spesielt tillit til Stortinget, eget kommunestyre og norske medier, ifølge barometeret.
Det er ikke så mange som mener at sosiale medier er viktig for demokratiet (33 prosent). Her gir yngre personer klart høyere score enn hva eldre grupper gjør.
Bakgrunnen for Tillitsbarometeret er en landsomfattende undersøkelse blant 1.000 spurte, gjennomført i juni i år.
ORDLISTE

institusjon: organisasjon

skala: målestokk, gradering

score: karakter med tall

framgang: gjør det bedre, har mer suksess, bli bedre

fremdeles: fortsatt

høste: her; ha gleden av

gevinst: pris

oppsummering: gjenfortelling, kort fortalt

gjennomgående: gjentar seg, et mønster, er med fra begynnelse til slutt

landsomfattende: hele landet er med
            [post_title] => Har du tillit til Stortinget?
            [post_excerpt] => Nordmenn har tillit til Stortinget og regjeringen. Bare halvparten sier det samme om de politiske partiene.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => har-du-tillit-til-stortinget
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-20 05:41:27
            [post_modified_gmt] => 2021-08-20 03:41:27
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271796
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271796 paywall=false title=Har du tillit til Stortinget?\nstdClass Object
(
    [ID] => 272143
    [post_author] => 3764
    [post_date] => 2021-08-21 09:41:35
    [post_date_gmt] => 2021-08-21 07:41:35
    [post_title] => Flere gjør det bedre på norskprøvene
    [post_excerpt] => Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at flere klarer nivå B1 og B2 på norskprøvene. Nesten 80 prosent klarer samfunnskunnskapsprøven. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => flere-gjor-det-bedre-pa-norskprovene
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-21 09:41:57
    [post_modified_gmt] => 2021-08-21 07:41:57
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=272143
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Kvinner gjør det bedre enn menn på norskprøvene. Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.  43 prosent av kvinnene klarer nivå B1 eller B2. Dette gjelder for alle delprøvene til sammen. For menn er prosenten 37. De som er i alderen 26-35 år gjør det best. Blant dem klarer nesten 50 prosent nivå B1 eller B2.
Høy utdanning betyr mye for hvordan du gjør det på norskprøvene
11 prosent av de som klarer nivå B2 muntlig delprøve har gått på grunnskole. 61 prosent av de som klarer nivå B2 muntlig delprøve har gått på universitet eller høyskole.

7 prosent av de som klarer nivå B2 skriftlig delprøve har gått på grunnskole. 68 prosent av de som klarer nivå B2 skriftlig delprøve har gått på universitet eller høyskole.
Antall deltakere i norskopplæringen fortsetter å synke
Nedgangen er på 23 prosent fra i fjor. Årsaken er at det kommer færre asylsøkere. Det blir flere kvinner i norskopplæringen. Flertallet for deltakerne er mellom 16 og 35 år. Halvparten av deltakerne kommer fra Syria, Eritrea, Thailand, Filippinene, Afghanistan og Tyrkia.

Det kommer færre personer fra Syria til Norge nå. Det kommer flere fra Tyrkia og Kongo til Norge nå enn før.

ORDLISTE

høy utdanning: har gått lenge og mye på skole, universitetet, høyskole

grunnskole: skole i 10 år, i Norge må alle barn må gå på skole i 10 år

synke: gå ned

nedgang: går ned

årsaken: hvorfor

få - færre - færrest:  ikke mange

flertallet: de fleste, majoriteten, nesten alle

halvpart: 50 prosent
    [author] => Sissel Ofstad
    [thumbnail] => 
    [caption] => Ikke bare i klasserommet: Det nye opplegget til Oslo Voksenopplæring betyr at flere kan lære seg norsk samtidig med at de tar et yrkesfag
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Oslo Voksenopplæring
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 272143
            [post_author] => 3764
            [post_date] => 2021-08-21 09:41:35
            [post_date_gmt] => 2021-08-21 07:41:35
            [post_content] => Kvinner gjør det bedre enn menn på norskprøvene. Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.  43 prosent av kvinnene klarer nivå B1 eller B2. Dette gjelder for alle delprøvene til sammen. For menn er prosenten 37. De som er i alderen 26-35 år gjør det best. Blant dem klarer nesten 50 prosent nivå B1 eller B2.
Høy utdanning betyr mye for hvordan du gjør det på norskprøvene
11 prosent av de som klarer nivå B2 muntlig delprøve har gått på grunnskole. 61 prosent av de som klarer nivå B2 muntlig delprøve har gått på universitet eller høyskole.

7 prosent av de som klarer nivå B2 skriftlig delprøve har gått på grunnskole. 68 prosent av de som klarer nivå B2 skriftlig delprøve har gått på universitet eller høyskole.
Antall deltakere i norskopplæringen fortsetter å synke
Nedgangen er på 23 prosent fra i fjor. Årsaken er at det kommer færre asylsøkere. Det blir flere kvinner i norskopplæringen. Flertallet for deltakerne er mellom 16 og 35 år. Halvparten av deltakerne kommer fra Syria, Eritrea, Thailand, Filippinene, Afghanistan og Tyrkia.

Det kommer færre personer fra Syria til Norge nå. Det kommer flere fra Tyrkia og Kongo til Norge nå enn før.

ORDLISTE

høy utdanning: har gått lenge og mye på skole, universitetet, høyskole

grunnskole: skole i 10 år, i Norge må alle barn må gå på skole i 10 år

synke: gå ned

nedgang: går ned

årsaken: hvorfor

få - færre - færrest:  ikke mange

flertallet: de fleste, majoriteten, nesten alle

halvpart: 50 prosent
            [post_title] => Flere gjør det bedre på norskprøvene
            [post_excerpt] => Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at flere klarer nivå B1 og B2 på norskprøvene. Nesten 80 prosent klarer samfunnskunnskapsprøven. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => flere-gjor-det-bedre-pa-norskprovene
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-21 09:41:57
            [post_modified_gmt] => 2021-08-21 07:41:57
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=272143
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=272143 paywall=false title=Flere gjør det bedre på norskprøvene\nstdClass Object
(
    [ID] => 272374
    [post_author] => 3764
    [post_date] => 2021-08-23 14:21:09
    [post_date_gmt] => 2021-08-23 12:21:09
    [post_title] => FHI: Gravide bør ta koronavaksine
    [post_excerpt] => Gravide kan bli mer syke av korona. Spesielt på slutten av svangerskapet. Derfor sier FHI at gravide kvinner bør ta koronavaksinen. Den beskytter også barnet etter fødsel. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => fhi-gravide-bor-ta-koronavaksine
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-23 15:22:27
    [post_modified_gmt] => 2021-08-23 13:22:27
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=272374
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Folkehelseinstituttet har nå mer kunnskap om koronavaksinen og gravide. Risiko for alvorlig sykdom blant gravide som blir smittet med koronavirus er lav. Internasjonale studier viser at gravide er noe mer utsatt for å bli alvorlige syke. Mange land har vaksinert gravide i en god stund nå. Erfaringer fra disse landene viser at det ikke er farlig å vaksinere gravide.

– Data fra land hvor gravide er vaksinert viser at koronavaksinasjon ikke gir uheldig påvirkning på svangerskapsforløp for verken mor eller barnet i magen. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at gravide prioriteres for koronavaksine, og stadig flere land har startet vaksinering av gravide. Koronavaksinasjon er allerede anbefalt til gravide i Danmark og Sverige, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet.

FHI anbefaler gravide kvinner som er i 2. og 3. trimester vaksinasjon med mRNA-vaksine mot koronavirus. Gravide som er i risikogruppene kan også vaksinere seg i 1.trimester. Gravide vil få tilbud om to doser med 3 - 8 ukers intervall med en av de to mRNA-vaksinene som er tilgjengelig i Norge.

Alle får best beskyttelse etter andre dose. Gravide kan få første dose under svangerskapet og andre dose etter fødsel. Det går fint. Kvinner som ammer kan også ta koronavaksine.

Det er ikke sett andre bivirkninger etter vaksinasjon hos gravide kvinner sammenlignet med ikke-gravide kvinner på samme alder.

– Gravide kan få de samme, vanlige bivirkningene som kvinner i samme alder. Det betyr at de kan få smerter i armen, slapphet, kroppsverk og feber. Bivirkningene er kortvarige og går over i løpet av én til to dager, sier Greve-Isdahl.
Spedbarn og koronavirus
Det er lav risiko for at spedbarn i første leveår får alvorlig koronasykdom. Men spedbarn blir oftere lagt inn på sykehus enn større barn hvis de har feber og problemer med snørr og hoste.

– Kvinner som vaksineres i svangerskapet, vil danne antistoffer mot koronaviruset som så overføres til barnet - særlig i siste del av svangerskapet. Derfor kan vaksinasjon av gravide bidra til å beskytte barnet de første månedene etter fødsel. Vaksinering i svangerskapet kan beskytte både mor og barn mot å bli syk med covid-19, sier Greve-Isdahl.
Gravide bør også ta influensavaksine
Foran årets influensasesong oppfordres også gravide til å ta imot tilbud om influensavaksine.

– Både gravide kvinner og nyfødte er utsatt for alvorlig forløp av influensa, og gravide oppfordres som tidligere å ta imot tilbud om influensavaksine, sier Greve-Isdahl.

Flere vaksiner i svangerskapet påvirker ikke svangerskapsforløpet eller fosteret negativt. Faktisk er det motsatt, ved at vaksinene beskytter både mor og det nyfødte barnet.

ORDLISTE

svangerskap: det å være gravid, vente barn, ha barn i magen

risiko: fare, mulighet for tap, skade

uheldig: negativt, ikke bra, dårlig

påvirkning: innvirke på, innflytelse, gi konsekvenser, her; ikke farlig for barnet i magen

stadig: uten stopp, det fortsetter

trimester: tre måneder

intervall: mellomrom

amme: gi bryst, gi babyen melk fra brystet, mate babyen

bivirkning: uønsket virkning

kortvarig: varer ikke lenge

danne: lage

overføre: gi videre, sende

særlig: spesielt

oppfordre til: anbefale, si at noe er bra
    [author] => Sissel Ofstad
    [thumbnail] => 
    [caption] => Ahus har veldig mange pasienter som ikke kan norsk. De har krav på tolk. Sykehuset har laget filmer om hva som skjer når du skal ha baby. De har også laget film om hva som skjer når du er syk og kommer på sykehus. Filmene er oversatt til mange språk
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 272374
            [post_author] => 3764
            [post_date] => 2021-08-23 14:21:09
            [post_date_gmt] => 2021-08-23 12:21:09
            [post_content] => Folkehelseinstituttet har nå mer kunnskap om koronavaksinen og gravide. Risiko for alvorlig sykdom blant gravide som blir smittet med koronavirus er lav. Internasjonale studier viser at gravide er noe mer utsatt for å bli alvorlige syke. Mange land har vaksinert gravide i en god stund nå. Erfaringer fra disse landene viser at det ikke er farlig å vaksinere gravide.

– Data fra land hvor gravide er vaksinert viser at koronavaksinasjon ikke gir uheldig påvirkning på svangerskapsforløp for verken mor eller barnet i magen. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at gravide prioriteres for koronavaksine, og stadig flere land har startet vaksinering av gravide. Koronavaksinasjon er allerede anbefalt til gravide i Danmark og Sverige, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet.

FHI anbefaler gravide kvinner som er i 2. og 3. trimester vaksinasjon med mRNA-vaksine mot koronavirus. Gravide som er i risikogruppene kan også vaksinere seg i 1.trimester. Gravide vil få tilbud om to doser med 3 - 8 ukers intervall med en av de to mRNA-vaksinene som er tilgjengelig i Norge.

Alle får best beskyttelse etter andre dose. Gravide kan få første dose under svangerskapet og andre dose etter fødsel. Det går fint. Kvinner som ammer kan også ta koronavaksine.

Det er ikke sett andre bivirkninger etter vaksinasjon hos gravide kvinner sammenlignet med ikke-gravide kvinner på samme alder.

– Gravide kan få de samme, vanlige bivirkningene som kvinner i samme alder. Det betyr at de kan få smerter i armen, slapphet, kroppsverk og feber. Bivirkningene er kortvarige og går over i løpet av én til to dager, sier Greve-Isdahl.
Spedbarn og koronavirus
Det er lav risiko for at spedbarn i første leveår får alvorlig koronasykdom. Men spedbarn blir oftere lagt inn på sykehus enn større barn hvis de har feber og problemer med snørr og hoste.

– Kvinner som vaksineres i svangerskapet, vil danne antistoffer mot koronaviruset som så overføres til barnet - særlig i siste del av svangerskapet. Derfor kan vaksinasjon av gravide bidra til å beskytte barnet de første månedene etter fødsel. Vaksinering i svangerskapet kan beskytte både mor og barn mot å bli syk med covid-19, sier Greve-Isdahl.
Gravide bør også ta influensavaksine
Foran årets influensasesong oppfordres også gravide til å ta imot tilbud om influensavaksine.

– Både gravide kvinner og nyfødte er utsatt for alvorlig forløp av influensa, og gravide oppfordres som tidligere å ta imot tilbud om influensavaksine, sier Greve-Isdahl.

Flere vaksiner i svangerskapet påvirker ikke svangerskapsforløpet eller fosteret negativt. Faktisk er det motsatt, ved at vaksinene beskytter både mor og det nyfødte barnet.

ORDLISTE

svangerskap: det å være gravid, vente barn, ha barn i magen

risiko: fare, mulighet for tap, skade

uheldig: negativt, ikke bra, dårlig

påvirkning: innvirke på, innflytelse, gi konsekvenser, her; ikke farlig for barnet i magen

stadig: uten stopp, det fortsetter

trimester: tre måneder

intervall: mellomrom

amme: gi bryst, gi babyen melk fra brystet, mate babyen

bivirkning: uønsket virkning

kortvarig: varer ikke lenge

danne: lage

overføre: gi videre, sende

særlig: spesielt

oppfordre til: anbefale, si at noe er bra
            [post_title] => FHI: Gravide bør ta koronavaksine
            [post_excerpt] => Gravide kan bli mer syke av korona. Spesielt på slutten av svangerskapet. Derfor sier FHI at gravide kvinner bør ta koronavaksinen. Den beskytter også barnet etter fødsel. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => fhi-gravide-bor-ta-koronavaksine
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-23 15:22:27
            [post_modified_gmt] => 2021-08-23 13:22:27
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=272374
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=272374 paywall=false title=FHI: Gravide bør ta koronavaksine\nstdClass Object
(
    [ID] => 272589
    [post_author] => 3764
    [post_date] => 2021-08-24 18:45:30
    [post_date_gmt] => 2021-08-24 16:45:30
    [post_title] => FHI: Det går bra å kombinere vaksiner fra Pfizer og Moderna
    [post_excerpt] => Norge bruker to koronavaksiner; Pfizer og Moderna. Mange får nå tilbud om Moderna som dose nummer to. Også de som fikk Pfizer som dose nummer én. FHI sier at det er trygt å kombinere vaksinene. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => fhi-det-gar-bra-a-kombinere-vaksiner-fra-pfizer-og-moderna
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-24 14:46:33
    [post_modified_gmt] => 2021-08-24 12:46:33
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=272589
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => – Vi vet at begge mRNA-vaksinene er effektive, også mot Delta-varianten, og at vaksinen fra Moderna ser ut til å ha minst like god vaksineeffekt som BioNTech/Pfizer-vaksinen. Vaksinasjon er det viktigste redskapet vi har for å bekjempe denne pandemien, og FHI anbefaler alle å takke ja til vaksinasjon, uavhengig av hvilken mRNA-vaksine de får tilbud om. Det sier smitteverndirektør og assisterende direktør i FHI, Geir Bukholm.

Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) anbefaler kombinasjon av koronavaksiner når den samme vaksinetypen ikke er tilgjengelig. Land som blant annet Canada og Storbritannia kombinerer som Norge også forskjellige koronavaksiner.

– Kombinasjon av to forskjellige vaksiner har her vist seg å ikke ha noen andre typer bivirkninger enn det som er sett ved bruk av to doser av samme vaksine, sier Bukholm.
Mer enn 6 millioner doser med koronavaksine er satt i Norge. 88,1% av befolkningen over 18 år har fått minst én vaksinedose og 58,3% er fullvaksinert med 2 doser.
Tilbudet om vaksine er gratis og frivillig. Norske helsemyndigheter anbefaler alle som kan å ta vaksinen.
– Pandemien er ikke over, og vårt fremste mål er å bidra til å beskytte befolkningen mot alvorlig sykdom og død fra covid-19, samt å redusere smittespredningen. Vaksinering er svært viktig i denne kampen. Nå er det opp til befolkningen å si ja til å la seg vaksinere med den vaksinen som tilbys, avslutter smitteverndirektør og assisterende direktør i FHI, Geir Bukholm.

Har du spørsmål om korona? Trykk her. Du kan lese på engelsk, polsk, arabisk, litauisk, somali, spansk, tigrinja og urdu.

ORDLISTE

kombinere: her; bruke begge to sammen

redskap: verktøy, utstyr, ting vi kan bruke for å lage ting, gjøre ting bedre

bekjempe: sloss mot, seire over, vinne over, få slutt på

uavhengig: fri, ikke avhengig av noe(n), selvstendig

tilgjengelig: være tilstede, ha

bivirkning: uønsket effekt, resultat

opp til: ansvaret ligger hos deg, du bestemmer

tilby: gi tilbud
    [author] => Sissel Ofstad
    [thumbnail] => 
    [caption] => Snakk med kreftlegen din eller fastlegen din om koronavaksine, råder Kreftforeningen. 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Alex E. Proimos
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 272589
            [post_author] => 3764
            [post_date] => 2021-08-24 18:45:30
            [post_date_gmt] => 2021-08-24 16:45:30
            [post_content] => – Vi vet at begge mRNA-vaksinene er effektive, også mot Delta-varianten, og at vaksinen fra Moderna ser ut til å ha minst like god vaksineeffekt som BioNTech/Pfizer-vaksinen. Vaksinasjon er det viktigste redskapet vi har for å bekjempe denne pandemien, og FHI anbefaler alle å takke ja til vaksinasjon, uavhengig av hvilken mRNA-vaksine de får tilbud om. Det sier smitteverndirektør og assisterende direktør i FHI, Geir Bukholm.

Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) anbefaler kombinasjon av koronavaksiner når den samme vaksinetypen ikke er tilgjengelig. Land som blant annet Canada og Storbritannia kombinerer som Norge også forskjellige koronavaksiner.

– Kombinasjon av to forskjellige vaksiner har her vist seg å ikke ha noen andre typer bivirkninger enn det som er sett ved bruk av to doser av samme vaksine, sier Bukholm.
Mer enn 6 millioner doser med koronavaksine er satt i Norge. 88,1% av befolkningen over 18 år har fått minst én vaksinedose og 58,3% er fullvaksinert med 2 doser.
Tilbudet om vaksine er gratis og frivillig. Norske helsemyndigheter anbefaler alle som kan å ta vaksinen.
– Pandemien er ikke over, og vårt fremste mål er å bidra til å beskytte befolkningen mot alvorlig sykdom og død fra covid-19, samt å redusere smittespredningen. Vaksinering er svært viktig i denne kampen. Nå er det opp til befolkningen å si ja til å la seg vaksinere med den vaksinen som tilbys, avslutter smitteverndirektør og assisterende direktør i FHI, Geir Bukholm.

Har du spørsmål om korona? Trykk her. Du kan lese på engelsk, polsk, arabisk, litauisk, somali, spansk, tigrinja og urdu.

ORDLISTE

kombinere: her; bruke begge to sammen

redskap: verktøy, utstyr, ting vi kan bruke for å lage ting, gjøre ting bedre

bekjempe: sloss mot, seire over, vinne over, få slutt på

uavhengig: fri, ikke avhengig av noe(n), selvstendig

tilgjengelig: være tilstede, ha

bivirkning: uønsket effekt, resultat

opp til: ansvaret ligger hos deg, du bestemmer

tilby: gi tilbud
            [post_title] => FHI: Det går bra å kombinere vaksiner fra Pfizer og Moderna
            [post_excerpt] => Norge bruker to koronavaksiner; Pfizer og Moderna. Mange får nå tilbud om Moderna som dose nummer to. Også de som fikk Pfizer som dose nummer én. FHI sier at det er trygt å kombinere vaksinene. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => fhi-det-gar-bra-a-kombinere-vaksiner-fra-pfizer-og-moderna
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-24 14:46:33
            [post_modified_gmt] => 2021-08-24 12:46:33
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=272589
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=272589 paywall=false title=FHI: Det går bra å kombinere vaksiner fra Pfizer og Moderna\nstdClass Object
(
    [ID] => 270889
    [post_author] => 3764
    [post_date] => 2021-08-14 06:33:29
    [post_date_gmt] => 2021-08-14 04:33:29
    [post_title] => Har du opplevd diskriminering?
    [post_excerpt] => Har du opplevd diskriminering eller trakassering kan du få hjelp fra Diskrimineringsnemnda. Det er gratis. Du trenger ikke advokat. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => har-du-opplevd-diskriminering
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-13 14:34:32
    [post_modified_gmt] => 2021-08-13 12:34:32
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=270889
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Først må du må sende inn klage til Diskrimineringsnemnda. Dette gjør du på et skjema på internett. Du må ha BankID for å logge deg inn. I skjemaet skriver du hva du klager på. Har du papirer, bilder eller annen dokumentasjon på diskriminering, legger du det ved klagen i skjemaet. Så vil en advokat se på klagen din. Du trenger ikke å snakke med personen du klager på. Men personen må vite at det er du som klager. Personen skal også få komme med sin historie. Du, advokaten og personen du klager på, kan lese alle papirene i klagen. Til slutt vil en advokat avgjøre om det har skjedd noe ulovlig. Diskrimineringsnemnda bestemmer straffen. Det kan være bøter. De kan også si at det ikke har skjedd noe feil. Da blir saken henlagt.
Vitne i klagesak
Har andre personer sett eller hørt at du har blitt diskriminert? Da har du et vitne i klagesaken din. Du bør be personen/vitnet skrive hva de har sett og hørt til Diskrimineringsnemnda. De kan gjøre dette på internett. Trykk her for å logge inn med BankID. Vitnet får et brev fra Diskrimineringsnemnda om hva som skjer.

Det kan være vanskelig å være vitne i en sak. Derfor har Diskrimineringsnemnda et samarbeid med Røde Kors. Dette heter vitnestøtte. Les mer om ordningen her.
    [author] => Sissel Ofstad
    [thumbnail] => 
    [caption] => Gikk fri: London, Norges mest kjente utested for homofile, ble i fjor anklaget for rasisme. Frem til nå har det vært vanskelig å følge opp slike saker, men et nytt lovforslag fra Skjeie-utvalget vil gjøre det mye vanskeligere å diskriminere, skriver kommentatoren.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Henrik Kreilisheim
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 270889
            [post_author] => 3764
            [post_date] => 2021-08-14 06:33:29
            [post_date_gmt] => 2021-08-14 04:33:29
            [post_content] => Først må du må sende inn klage til Diskrimineringsnemnda. Dette gjør du på et skjema på internett. Du må ha BankID for å logge deg inn. I skjemaet skriver du hva du klager på. Har du papirer, bilder eller annen dokumentasjon på diskriminering, legger du det ved klagen i skjemaet. Så vil en advokat se på klagen din. Du trenger ikke å snakke med personen du klager på. Men personen må vite at det er du som klager. Personen skal også få komme med sin historie. Du, advokaten og personen du klager på, kan lese alle papirene i klagen. Til slutt vil en advokat avgjøre om det har skjedd noe ulovlig. Diskrimineringsnemnda bestemmer straffen. Det kan være bøter. De kan også si at det ikke har skjedd noe feil. Da blir saken henlagt.
Vitne i klagesak
Har andre personer sett eller hørt at du har blitt diskriminert? Da har du et vitne i klagesaken din. Du bør be personen/vitnet skrive hva de har sett og hørt til Diskrimineringsnemnda. De kan gjøre dette på internett. Trykk her for å logge inn med BankID. Vitnet får et brev fra Diskrimineringsnemnda om hva som skjer.

Det kan være vanskelig å være vitne i en sak. Derfor har Diskrimineringsnemnda et samarbeid med Røde Kors. Dette heter vitnestøtte. Les mer om ordningen her.
            [post_title] => Har du opplevd diskriminering?
            [post_excerpt] => Har du opplevd diskriminering eller trakassering kan du få hjelp fra Diskrimineringsnemnda. Det er gratis. Du trenger ikke advokat. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => har-du-opplevd-diskriminering
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-13 14:34:32
            [post_modified_gmt] => 2021-08-13 12:34:32
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=270889
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=270889 paywall=false title=Har du opplevd diskriminering?\nstdClass Object
(
    [ID] => 271154
    [post_author] => 3764
    [post_date] => 2021-08-18 09:14:01
    [post_date_gmt] => 2021-08-18 07:14:01
    [post_title] => Flere foreldre er bekymret over at barna er spillavhengige
    [post_excerpt] => Spillavhengighet Norge ser en økning i bekymrede foreldre. Organisasjonen er bekymret for at mange vil takle hverdagen dårlig når samfunnet åpner helt opp.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => flere-foreldre-er-bekymret-over-at-barna-er-spillavhengige
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-18 05:15:06
    [post_modified_gmt] => 2021-08-18 03:15:06
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271154
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 
– Det har begynt å ta seg opp med foreldre som ringer og er bekymret for at barna deres har mistet litt initiativ nå som ting åpner opp igjen, sier leder Magnus Pedersen i Spillavhengighet Norge til VG.
Han er bekymret for at mange som spiller dataspill, vil slite med at de ikke mestrer å ta tilbake det ansvaret de hadde før pandemien slo inn.
– Det blir liksom ikke så viktig med den jobben eller den skolegangen, sier Pedersen.
Siden pandemien startet, har organisasjonen merket en økning i spillavhengighet. Men om dette vil være et vedvarende og økende problem, er for tidlig å si, mener han.
– 2020 var et annerledes-år, og dataspillingen ble kanskje mer tydelig fordi folk måtte være mye hjemme. Derfor kan det hende at vi er blitt kontaktet av folk som heller ringer én gang for mye enn én gang for lite, sier han.

Dataspill og avhengighet
Barn, ungdom og voksne kan bli spilleavhengige. Det betyr at de MÅ spille. De klarer ikke å slutte. De bruker mye tid og penger på å spille.

Hvordan kan foreldre vite når barna er spilleavhengige? Og ikke bare liker å spille? Hvor går grensen mellom avhengig og bare en fritidsinteresse? Helsenorge.no forklarer at det er ikke hvor mye personen spiller, men hvordan det påvirker livet til personen. Er personen deprimert, har problemer med å slutte og er mye alene? Da er personen kanskje spilleavhengig.

Andre tegn kan være at personen spiller hele natta og sover om dagen. Ikke vil være sammen med familie og venner. Vil bare spille. Slutter på skolen for å spille.

I dag tror vi at 34 000 personer i Norge er spilleavhengige. Når vi snakker om spilleavhengighet gjelder dette for alle typer spill. Det kan være pengespill på nettet som bingo og kasino eller dataspill.

Mange tror ikke at de er spilleavhengige. De ser ikke at de har et problem.
Hvor kan vi få hjelp? 
Eller få gode råd når vi har ungdom hjemme som bare spiller? Du kan ta kontakt med fastlegen din. Du kan ringe Hjelpelinjen for spilleavhengige på 800 800 40. Tjenesten er åpen alle hverdager mellom kl. 09:00 og 18:00. Medietilsynet har mange råd til foreldre om barn, ungdom og data. Du kan også lære mer om spill på jegspiller.no

ORDLISTE

bekymret: redde, engstelige

spilleavhengig: MÅ spille, klarer ikke å slutte

takle: håndtere, fikse

å ta seg opp: det blir flere

å ta initiativ: starte med noe, foreslå ting, gjøre ting av seg selv

mestre: klare, fikse, gjøre noe bra

vedvarende: holder seg slik, varer lenge

skolegang: å gå på skole

økning: det blir flere

annerledes: ikke som alle andre, forskjellig

grense: skille

påvirke: har innflytelse over, bestemmer

 
    [author] => Sissel Ofstad
    [thumbnail] => 
    [caption] => Asim Mohammed (17) spiller helst Xbox på ungdomsklubben, for da kan han spille mot andre. Men det hender han spiller på pc også, slik som her. 

    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271154
            [post_author] => 3764
            [post_date] => 2021-08-18 09:14:01
            [post_date_gmt] => 2021-08-18 07:14:01
            [post_content] => 
– Det har begynt å ta seg opp med foreldre som ringer og er bekymret for at barna deres har mistet litt initiativ nå som ting åpner opp igjen, sier leder Magnus Pedersen i Spillavhengighet Norge til VG.
Han er bekymret for at mange som spiller dataspill, vil slite med at de ikke mestrer å ta tilbake det ansvaret de hadde før pandemien slo inn.
– Det blir liksom ikke så viktig med den jobben eller den skolegangen, sier Pedersen.
Siden pandemien startet, har organisasjonen merket en økning i spillavhengighet. Men om dette vil være et vedvarende og økende problem, er for tidlig å si, mener han.
– 2020 var et annerledes-år, og dataspillingen ble kanskje mer tydelig fordi folk måtte være mye hjemme. Derfor kan det hende at vi er blitt kontaktet av folk som heller ringer én gang for mye enn én gang for lite, sier han.

Dataspill og avhengighet
Barn, ungdom og voksne kan bli spilleavhengige. Det betyr at de MÅ spille. De klarer ikke å slutte. De bruker mye tid og penger på å spille.

Hvordan kan foreldre vite når barna er spilleavhengige? Og ikke bare liker å spille? Hvor går grensen mellom avhengig og bare en fritidsinteresse? Helsenorge.no forklarer at det er ikke hvor mye personen spiller, men hvordan det påvirker livet til personen. Er personen deprimert, har problemer med å slutte og er mye alene? Da er personen kanskje spilleavhengig.

Andre tegn kan være at personen spiller hele natta og sover om dagen. Ikke vil være sammen med familie og venner. Vil bare spille. Slutter på skolen for å spille.

I dag tror vi at 34 000 personer i Norge er spilleavhengige. Når vi snakker om spilleavhengighet gjelder dette for alle typer spill. Det kan være pengespill på nettet som bingo og kasino eller dataspill.

Mange tror ikke at de er spilleavhengige. De ser ikke at de har et problem.
Hvor kan vi få hjelp? 
Eller få gode råd når vi har ungdom hjemme som bare spiller? Du kan ta kontakt med fastlegen din. Du kan ringe Hjelpelinjen for spilleavhengige på 800 800 40. Tjenesten er åpen alle hverdager mellom kl. 09:00 og 18:00. Medietilsynet har mange råd til foreldre om barn, ungdom og data. Du kan også lære mer om spill på jegspiller.no

ORDLISTE

bekymret: redde, engstelige

spilleavhengig: MÅ spille, klarer ikke å slutte

takle: håndtere, fikse

å ta seg opp: det blir flere

å ta initiativ: starte med noe, foreslå ting, gjøre ting av seg selv

mestre: klare, fikse, gjøre noe bra

vedvarende: holder seg slik, varer lenge

skolegang: å gå på skole

økning: det blir flere

annerledes: ikke som alle andre, forskjellig

grense: skille

påvirke: har innflytelse over, bestemmer

 
            [post_title] => Flere foreldre er bekymret over at barna er spillavhengige
            [post_excerpt] => Spillavhengighet Norge ser en økning i bekymrede foreldre. Organisasjonen er bekymret for at mange vil takle hverdagen dårlig når samfunnet åpner helt opp.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => flere-foreldre-er-bekymret-over-at-barna-er-spillavhengige
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-18 05:15:06
            [post_modified_gmt] => 2021-08-18 03:15:06
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271154
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271154 paywall=false title=Flere foreldre er bekymret over at barna er spillavhengige\nstdClass Object
(
    [ID] => 271213
    [post_author] => 3764
    [post_date] => 2021-08-17 08:30:08
    [post_date_gmt] => 2021-08-17 06:30:08
    [post_title] => Første skoledag
    [post_excerpt] => I dag starter skolen. Barna er glade og spente. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => forste-skoledag
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-17 08:30:36
    [post_modified_gmt] => 2021-08-17 06:30:36
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271213
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Første skoledag er en viktig dag i livet. For barna og foreldrene. I skolegårder over hele landet venter lærere og rektorer på nye elever i dag. Det er vanlig med flagg, musikk og taler første skoledag. Barn som starter på skolen blir ropt opp. Barna hilser på rektor og læreren. Så går de inn i klasserommet. Siden det er pandemi får ikke foreldre være med inn i klasserommet i år.



Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) besøker Uranienborg skole i Oslo fordi det er første skoledag. Hun ønsker elevene og lærerne lykke til. Statsråden forteller barna om sin første skoledag. Hun var først sjenert. Men så pratet hun masse. Guri Melby håper hverdagen blir normal for barna denne høsten.

Rektor Randi Elisabeth Tallaksen holder også tale til barna og foreldrene. Hun sier at det er viktig å være snill mot hverandre.

I 2014 mottok Uranienborg skole Benjaminprisen. Det er en pris til skoler. For å få prisen må skolen jobbe mot rasisme og diskriminering. Elevene ved Uranienborg skole snakker mange språk. Det er over 50 forskjellige nasjonaliteter på skolen.

Har du barn på skolen? Les om skolen i Oslo på flere språk her.

ORDLISTE

spent: nervøs, glede seg og grue seg

rektor: sjefen på skolen

tale: snakke til mange personer

rope opp: si navn høyt

statsråd: minister, person som jobber i regjeringen, leder for et departement

sjenert: stille, ikke snakke mye

mottok: fikk

 
    [author] => Sissel Ofstad
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271213
            [post_author] => 3764
            [post_date] => 2021-08-17 08:30:08
            [post_date_gmt] => 2021-08-17 06:30:08
            [post_content] => Første skoledag er en viktig dag i livet. For barna og foreldrene. I skolegårder over hele landet venter lærere og rektorer på nye elever i dag. Det er vanlig med flagg, musikk og taler første skoledag. Barn som starter på skolen blir ropt opp. Barna hilser på rektor og læreren. Så går de inn i klasserommet. Siden det er pandemi får ikke foreldre være med inn i klasserommet i år.



Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) besøker Uranienborg skole i Oslo fordi det er første skoledag. Hun ønsker elevene og lærerne lykke til. Statsråden forteller barna om sin første skoledag. Hun var først sjenert. Men så pratet hun masse. Guri Melby håper hverdagen blir normal for barna denne høsten.

Rektor Randi Elisabeth Tallaksen holder også tale til barna og foreldrene. Hun sier at det er viktig å være snill mot hverandre.

I 2014 mottok Uranienborg skole Benjaminprisen. Det er en pris til skoler. For å få prisen må skolen jobbe mot rasisme og diskriminering. Elevene ved Uranienborg skole snakker mange språk. Det er over 50 forskjellige nasjonaliteter på skolen.

Har du barn på skolen? Les om skolen i Oslo på flere språk her.

ORDLISTE

spent: nervøs, glede seg og grue seg

rektor: sjefen på skolen

tale: snakke til mange personer

rope opp: si navn høyt

statsråd: minister, person som jobber i regjeringen, leder for et departement

sjenert: stille, ikke snakke mye

mottok: fikk

 
            [post_title] => Første skoledag
            [post_excerpt] => I dag starter skolen. Barna er glade og spente. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => forste-skoledag
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-17 08:30:36
            [post_modified_gmt] => 2021-08-17 06:30:36
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271213
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271213 paywall=false title=Første skoledag\nstdClass Object
(
    [ID] => 269793
    [post_author] => 3764
    [post_date] => 2021-08-14 10:20:34
    [post_date_gmt] => 2021-08-14 08:20:34
    [post_title] => Tar koronavaksine for å se familien
    [post_excerpt] => Mange innvandrere sier at de tar koronavaksine for å reise hjem. Permitteringer og ensomhet har gjort livet vanskelig for innvandrere under pandemien. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => tar-koronavaksine-for-a-se-familien
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-14 04:22:20
    [post_modified_gmt] => 2021-08-14 02:22:20
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=269793
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Rapporter og tall fra IMDI og Folkehelseinstituttet viser at innvandrere har en vanskeligere hverdag etter korona. Da samfunnet stengte ned i mars i fjor, ble flere permittert. Mange innvandrere har jobber de ikke kan gjøre hjemme. For eksempel å være servitør på restaurant eller jobbe i butikk. Mange innvandrere har blitt smittet av koronaviruset. Noen har blitt så syke at de måtte på sykehus.

Hvorfor så mange innvandrere har blitt smittet, vet ikke IMDI helt sikkert. De jobber med dette spørsmålet. Det er viktig for Norge og alle som bor her at vi forstår hva som skjer under pandemien. I januar i år begynte Norge å vaksinere personer mot korona. Det er gratis å ta koronavaksinen. Alle som bor i Norge og er over 18 år, kan få koronavaksine. Det er viktig for Norge og alle som bor her at vi forstår hva koronavaksinen er og inneholder.

Tall fra FHI viser at de som er født i Norge tar koronavaksinen. De som er født i andre land er ikke like positive til koronavaksinen. Ikke alle innvandrere tar koronavaksinen. Dette bekymrer FHI.
Sier ja til vaksine


En av dem som har kjent pandemien på kroppen, er Homeira Alizadeh. Hun er frisør og driver frisørsalong på Kjelsås i Oslo. I 2016 kjøpte hun salongen. Seks år etter at hun kom til Norge fra Iran. Etter ett år på mottak, begynte Homeira å jobbe. Homeira har nesten bare faste kunder. Damer, menn og barn. Da koronapandemien kom til Norge, måtte hun stenge salongen i tre uker.

– Det var kjedelig å være hjemme i tre uker. Jeg liker å jobbe.

Homeira var forsiktig på jobben. Hun vasket etter hver kunde. Hun brukte maske og holdt avstand. Alle kundene skrev navn og telefonnummer i ei bok. Frisøren tok smitteverntiltakene på alvor. Men i mai gikk det galt.

– Min sønn ble smittet på jobben sin. Så jeg ble smittet hjemme. Ikke i salongen. Jeg ringte til flere kunder da jeg ble smittet. Alle takket for beskjed, men ingen hadde blitt smittet. Det er jeg veldig glad for.

Hun var syk i åtte dager.

– Jeg hadde høy feber og en natt hadde jeg feberfantasier.

Formen går litt opp og ned etter at hun ble frisk. Før trente Homeira hver dag. Det gjør hun fortsatt. Men noen dager føler hun seg sliten og slapp. Senere i august skal Homeira ta koronavaksinen. Hun trenger bare én dose for å bli fullvaksinert siden hun har hatt korona.

– Jeg vil ta koronavaksinen fordi jeg vil jobbe. Jeg vil ikke sitte hjemme. Jeg tenker også på kundene og helsa. Vaksine gir beskyttelse. Korona er veldig farlig. Det er ikke tull. Jeg anbefaler alle å ta koronavaksine.
Sier nei takk til vaksine
Ikke alle vil ta koronavaksine. Noen er skeptiske. De vet ikke om koronavaksinen er bra for kroppen. Noen vil ha mer informasjon om vaksinen. Andre vil vente og se. Jelena fra Serbia vet ikke om hun vil ta koronavaksinen. Hun vil ikke ha etternavnet sitt på trykk.

– Jeg vil vente og se. Jeg er ikke imot vaksiner. Jeg har tatt mange vaksiner før. Men jeg vil vente. Utlendinger er skeptiske fordi vi ikke er vant til at staten tar vare på oss.

Jelena tar smitteverntiltak på alvor. Hun tror at korona er en farlig sykdom. Hun vasker hendene ofte og bruker munnbind. I høst skal hun reise til Serbia på ferie. Det betyr at hun må teste seg. Det koster penger. Likevel vil hun ikke ta vaksinen i dag.

– Akkurat nå synes jeg det handler om politikk og ikke helse. Alle jeg har snakket med sier de er redde for å ta vaksinen. Likevel tar de vaksinen. De gjør det fordi de vil reise. Men vi kan reise. Det er bare litt dyrere og vanskeligere enn før.
Innvandrere og koronavaksine
Flere tenker som Jelena. Det forteller Kristin Strøm. Hun jobber i organisasjonen Caritas. De hjelper innvandrere i Norge.

[caption id="attachment_226380" align="alignnone" width="215"] Få dager etter nedstengningen av Norge etablerte Caritas en digital veiledningstjeneste.[/caption]

– Vaksinen kom raskt. Det gjorde at en del tenker at den ikke er bra. Vi ser også at det er feil informasjon om vaksinen. Det kan stå på Facebook at vaksinen er farlig. Da blir noen redde for å ta vaksinen.

Kristin Strøm tror Norge er litt annerledes enn resten av Europa. Norge skiller seg ut. I Norge stoler veldig mange på informasjonen fra myndighetene.

–  Det er ikke ett svar på hvorfor noen innvandrere i Norge ikke tar koronavaksine. Det er mange svar.

Caritas har fått spørsmål fra arbeidsinnvandrere om hvordan de skal få koronavaksine i Norge. De har D-nummer og ikke personnummer. Ikke alle har BankID. Derfor blir det praktisk litt vanskelig å ta koronavaksinen i Norge. Mange har også flyttet og får derfor ikke beskjed fra kommunen om når de kan ta vaksine.

– Noen har også fått koronavaksine i hjemlandet. Da Polen lå lenger framme i vaksinasjonsprogrammet enn Norge, så vi at enkelte dro hjem for å ta koronavaksinen. Mange ville ta koronavaksine fordi de vil reise og se familien sin igjen.
Ensomhet under pandemien
Kristin Strøm forteller at mange innvandrere har vært ensomme og triste under pandemien.

– I begynnelsen fikk vi mange spørsmål fra personer som hadde blitt permitterte eller mistet jobben. Det gjør vi fortsatt. Men nå hører vi også mye om ensomhet. Mange er triste og gråter. Folk savner familien sin i andre land. Spesielt de som pendler og har små barn. De har hatt det veldig tøft under pandemien.

Caritas har holdt digitale jobbkurs under pandemien. De har sett at noen sier ja til jobber som ikke er bra fordi de trenger penger. Dette bekymrer Caritas.

– Vi er bekymret for hvor mye pandemien har ødelagt for folk. På arbeidsmarkedet og den  mentale helsa.
Ny kunnskap
Organisasjoner og myndigheter har lært mye om innvandrere under pandemien.

–  For at pandemien ikke lengre skal representere en alvorlig trussel for liv og helse i Norge, er vi avhengige av å nå bredt ut med vaksinasjonsprogrammet.

[caption id="attachment_151980" align="alignnone" width="300"] Libe Rieber-Mohn er direktør i IMDi.[/caption]

Dette sier Rieber-Mohn. Hun er direktør i IMDi. Det er de som står bak rapporten om vaksinasjonen blant innvandrere.

– Dårlige språkferdigheter og lav sysselsetting er faktorer som bidrar til en viss sårbarhet i en krisesituasjon. Samtidig er det viktig å ha med seg at bedre kunnskap om innvandreres liv og helsesituasjon kan være med på å styrke beredskapen i fremtiden, sier Rieber-Mohn.

Organisasjonen Caritas har også lært mye under pandemien. Kristin Strøm håper Norge også har lært mye.

– Nå ser vi hvor viktig det er at innvandrere forstår norsk og hva som skjer i Norge. De som bestemmer i landet bør tilby norskopplæring til flere grupper. Ikke bare til flyktninger, men også til arbeidsinnvandrere fra EØS/Schengen.

Har du spørsmål om korona? Trykk her for å lese mer.

ORDLISTE

bekymre: gjøre urolig, redd, plage

skeptisk: kritisk, mistenksom, ikke tro på

ta vare på: passe på, hjelpe

annerledes: forskjellig, ulik, ikke det samme

skille seg ut: være annerledes

vaksinasjonsprogrammet: vaksiner alle i Norge får, vaksiner til alle

pendle: jobbe i en by eller sted og bo i en annen by eller sted, lang reise til og fra jobben. Folk som pendler bor et sted når de jobber og reiser til familien når de ikke jobber.

mental helse: hvordan vi har det i hodet, hva vi tenker og føler, hvordan vi har det med oss selv og livet vårt

representere: her; være

alvorlig trussel: noe vi bør være redde for, frykte

avhengig av: må ha

nå bredt ut: mange hører beskjeden

direktør: sjef, leder

sysselsetting: arbeid

beredskap: når en krise, stort problem skjer, har vi ting og personer som vet hva de skal gjøre

 

 
    [author] => Sissel Ofstad
    [thumbnail] => 
    [caption] => En undersøkelse, fra 2017, viste at språkproblemer blant østeuropeiske arbeidstakere oppleves i et flertall av «risikable» bransjer som bygg og anlegg og industrien.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Infomigrants
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 269793
            [post_author] => 3764
            [post_date] => 2021-08-14 10:20:34
            [post_date_gmt] => 2021-08-14 08:20:34
            [post_content] => Rapporter og tall fra IMDI og Folkehelseinstituttet viser at innvandrere har en vanskeligere hverdag etter korona. Da samfunnet stengte ned i mars i fjor, ble flere permittert. Mange innvandrere har jobber de ikke kan gjøre hjemme. For eksempel å være servitør på restaurant eller jobbe i butikk. Mange innvandrere har blitt smittet av koronaviruset. Noen har blitt så syke at de måtte på sykehus.

Hvorfor så mange innvandrere har blitt smittet, vet ikke IMDI helt sikkert. De jobber med dette spørsmålet. Det er viktig for Norge og alle som bor her at vi forstår hva som skjer under pandemien. I januar i år begynte Norge å vaksinere personer mot korona. Det er gratis å ta koronavaksinen. Alle som bor i Norge og er over 18 år, kan få koronavaksine. Det er viktig for Norge og alle som bor her at vi forstår hva koronavaksinen er og inneholder.

Tall fra FHI viser at de som er født i Norge tar koronavaksinen. De som er født i andre land er ikke like positive til koronavaksinen. Ikke alle innvandrere tar koronavaksinen. Dette bekymrer FHI.
Sier ja til vaksine


En av dem som har kjent pandemien på kroppen, er Homeira Alizadeh. Hun er frisør og driver frisørsalong på Kjelsås i Oslo. I 2016 kjøpte hun salongen. Seks år etter at hun kom til Norge fra Iran. Etter ett år på mottak, begynte Homeira å jobbe. Homeira har nesten bare faste kunder. Damer, menn og barn. Da koronapandemien kom til Norge, måtte hun stenge salongen i tre uker.

– Det var kjedelig å være hjemme i tre uker. Jeg liker å jobbe.

Homeira var forsiktig på jobben. Hun vasket etter hver kunde. Hun brukte maske og holdt avstand. Alle kundene skrev navn og telefonnummer i ei bok. Frisøren tok smitteverntiltakene på alvor. Men i mai gikk det galt.

– Min sønn ble smittet på jobben sin. Så jeg ble smittet hjemme. Ikke i salongen. Jeg ringte til flere kunder da jeg ble smittet. Alle takket for beskjed, men ingen hadde blitt smittet. Det er jeg veldig glad for.

Hun var syk i åtte dager.

– Jeg hadde høy feber og en natt hadde jeg feberfantasier.

Formen går litt opp og ned etter at hun ble frisk. Før trente Homeira hver dag. Det gjør hun fortsatt. Men noen dager føler hun seg sliten og slapp. Senere i august skal Homeira ta koronavaksinen. Hun trenger bare én dose for å bli fullvaksinert siden hun har hatt korona.

– Jeg vil ta koronavaksinen fordi jeg vil jobbe. Jeg vil ikke sitte hjemme. Jeg tenker også på kundene og helsa. Vaksine gir beskyttelse. Korona er veldig farlig. Det er ikke tull. Jeg anbefaler alle å ta koronavaksine.
Sier nei takk til vaksine
Ikke alle vil ta koronavaksine. Noen er skeptiske. De vet ikke om koronavaksinen er bra for kroppen. Noen vil ha mer informasjon om vaksinen. Andre vil vente og se. Jelena fra Serbia vet ikke om hun vil ta koronavaksinen. Hun vil ikke ha etternavnet sitt på trykk.

– Jeg vil vente og se. Jeg er ikke imot vaksiner. Jeg har tatt mange vaksiner før. Men jeg vil vente. Utlendinger er skeptiske fordi vi ikke er vant til at staten tar vare på oss.

Jelena tar smitteverntiltak på alvor. Hun tror at korona er en farlig sykdom. Hun vasker hendene ofte og bruker munnbind. I høst skal hun reise til Serbia på ferie. Det betyr at hun må teste seg. Det koster penger. Likevel vil hun ikke ta vaksinen i dag.

– Akkurat nå synes jeg det handler om politikk og ikke helse. Alle jeg har snakket med sier de er redde for å ta vaksinen. Likevel tar de vaksinen. De gjør det fordi de vil reise. Men vi kan reise. Det er bare litt dyrere og vanskeligere enn før.
Innvandrere og koronavaksine
Flere tenker som Jelena. Det forteller Kristin Strøm. Hun jobber i organisasjonen Caritas. De hjelper innvandrere i Norge.

[caption id="attachment_226380" align="alignnone" width="215"] Få dager etter nedstengningen av Norge etablerte Caritas en digital veiledningstjeneste.[/caption]

– Vaksinen kom raskt. Det gjorde at en del tenker at den ikke er bra. Vi ser også at det er feil informasjon om vaksinen. Det kan stå på Facebook at vaksinen er farlig. Da blir noen redde for å ta vaksinen.

Kristin Strøm tror Norge er litt annerledes enn resten av Europa. Norge skiller seg ut. I Norge stoler veldig mange på informasjonen fra myndighetene.

–  Det er ikke ett svar på hvorfor noen innvandrere i Norge ikke tar koronavaksine. Det er mange svar.

Caritas har fått spørsmål fra arbeidsinnvandrere om hvordan de skal få koronavaksine i Norge. De har D-nummer og ikke personnummer. Ikke alle har BankID. Derfor blir det praktisk litt vanskelig å ta koronavaksinen i Norge. Mange har også flyttet og får derfor ikke beskjed fra kommunen om når de kan ta vaksine.

– Noen har også fått koronavaksine i hjemlandet. Da Polen lå lenger framme i vaksinasjonsprogrammet enn Norge, så vi at enkelte dro hjem for å ta koronavaksinen. Mange ville ta koronavaksine fordi de vil reise og se familien sin igjen.
Ensomhet under pandemien
Kristin Strøm forteller at mange innvandrere har vært ensomme og triste under pandemien.

– I begynnelsen fikk vi mange spørsmål fra personer som hadde blitt permitterte eller mistet jobben. Det gjør vi fortsatt. Men nå hører vi også mye om ensomhet. Mange er triste og gråter. Folk savner familien sin i andre land. Spesielt de som pendler og har små barn. De har hatt det veldig tøft under pandemien.

Caritas har holdt digitale jobbkurs under pandemien. De har sett at noen sier ja til jobber som ikke er bra fordi de trenger penger. Dette bekymrer Caritas.

– Vi er bekymret for hvor mye pandemien har ødelagt for folk. På arbeidsmarkedet og den  mentale helsa.
Ny kunnskap
Organisasjoner og myndigheter har lært mye om innvandrere under pandemien.

–  For at pandemien ikke lengre skal representere en alvorlig trussel for liv og helse i Norge, er vi avhengige av å nå bredt ut med vaksinasjonsprogrammet.

[caption id="attachment_151980" align="alignnone" width="300"] Libe Rieber-Mohn er direktør i IMDi.[/caption]

Dette sier Rieber-Mohn. Hun er direktør i IMDi. Det er de som står bak rapporten om vaksinasjonen blant innvandrere.

– Dårlige språkferdigheter og lav sysselsetting er faktorer som bidrar til en viss sårbarhet i en krisesituasjon. Samtidig er det viktig å ha med seg at bedre kunnskap om innvandreres liv og helsesituasjon kan være med på å styrke beredskapen i fremtiden, sier Rieber-Mohn.

Organisasjonen Caritas har også lært mye under pandemien. Kristin Strøm håper Norge også har lært mye.

– Nå ser vi hvor viktig det er at innvandrere forstår norsk og hva som skjer i Norge. De som bestemmer i landet bør tilby norskopplæring til flere grupper. Ikke bare til flyktninger, men også til arbeidsinnvandrere fra EØS/Schengen.

Har du spørsmål om korona? Trykk her for å lese mer.

ORDLISTE

bekymre: gjøre urolig, redd, plage

skeptisk: kritisk, mistenksom, ikke tro på

ta vare på: passe på, hjelpe

annerledes: forskjellig, ulik, ikke det samme

skille seg ut: være annerledes

vaksinasjonsprogrammet: vaksiner alle i Norge får, vaksiner til alle

pendle: jobbe i en by eller sted og bo i en annen by eller sted, lang reise til og fra jobben. Folk som pendler bor et sted når de jobber og reiser til familien når de ikke jobber.

mental helse: hvordan vi har det i hodet, hva vi tenker og føler, hvordan vi har det med oss selv og livet vårt

representere: her; være

alvorlig trussel: noe vi bør være redde for, frykte

avhengig av: må ha

nå bredt ut: mange hører beskjeden

direktør: sjef, leder

sysselsetting: arbeid

beredskap: når en krise, stort problem skjer, har vi ting og personer som vet hva de skal gjøre

 

 
            [post_title] => Tar koronavaksine for å se familien
            [post_excerpt] => Mange innvandrere sier at de tar koronavaksine for å reise hjem. Permitteringer og ensomhet har gjort livet vanskelig for innvandrere under pandemien. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => tar-koronavaksine-for-a-se-familien
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-14 04:22:20
            [post_modified_gmt] => 2021-08-14 02:22:20
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=269793
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=269793 paywall=false title=Tar koronavaksine for å se familien\nstdClass Object
(
    [ID] => 270861
    [post_author] => 3764
    [post_date] => 2021-08-13 12:19:53
    [post_date_gmt] => 2021-08-13 10:19:53
    [post_title] => Vanskelig å være mor, innvandrer og ikke så flink til å bruke PC
    [post_excerpt] => For å være en god mamma i Norge i dag, må du vite hvordan du bruker PC. Beskjeder fra skoler og barnehager kommer på internett. Innvandrermødre synes dette er vanskelig. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => vanskelig-a-vaere-mor-innvandrer-og-ikke-sa-flink-til-a-bruke-pc
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-13 12:20:18
    [post_modified_gmt] => 2021-08-13 10:20:18
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=270861
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Å være mor eller far i dag krever digital kompetanse. Det skriver Kilden.

I dag skjer nesten alt på nettet. Der får vi beskjeder om turer, ukeplan eller å gi beskjed om fravær. Det er slik vi kommuniserer med hverandre i dag. Det kan være vanskelig å holde oversikten. Spesielt for innvandrermødre. En ny studie gjort av Heidi Esma Dahl Bønnhoff viser dette. Hun har snakket med 16 mødre som ikke er født og oppvokst i Norge.

– Alle som har kommet til Norge, må gjøre en kjempeinnsats for å få til det jeg kaller «digitalisert morsarbeid», og noen har kanskje aldri tatt i en PC før.

Å være en god og trygg mamma handler om å vite hva som skjer i barnets liv. En god mamma skal hjelpe med lekser og følge opp fritidsaktiviteter. Det er dette hun mener med "digitalisert morsarbeid". Siden mye av dette skjer på nettet, må mødre vite hvordan de bruker apper og portaler på nettet.

– Noen av dem jeg snakket med har ganske små barn, og de må stole på at barna klarer for eksempel leksene selv, fordi de ikke klarer å hjelpe dem hvis det er digitalt.

Kvinnene Bønnhoff snakket med sa at det hjalp å få samme beskjed muntlig og skriftlig. Da ble det lettere å få med seg informasjonen.

Alle mødrene sa at det var viktig at barna lærte å bruke PC. Mødrene ser at det er viktig for å gjøre det bra på skolen. Da kan barna få en god jobb senere.

Men det kan være vanskelig å sette grenser. Hvor mye kan barn bruke mobil og PC? Når skal mødre si nei? Hva er greit å se og lese på nettet? Mødre forteller at det er vanskelig når ungdom leser om krig og konflikter i hjemlandet.

Forsker Bønnhoff sier til Kilden at mange av appene og tjenestene på nettet, som for eksempel Nav, er laget av menn. De tenker ikke alltid på kvinner, og spesielt ikke på personer som ikke snakker veldig godt norsk. Det kan være et problem.

Regjeringen sier til Kilden at de tenker på personer som ikke er så flinke til å bruke PC. Derfor har de laget noe som heter Digihjelpen. På bibliotek kan du lære å bruke PC. Trenger du hjelp på PC? Vil du lære å bruke PC? Gå til biblioteket og spør etter Digihjelp. Da kan du gå på kurs.

ORDLISTE

ei mor - mora- mødre - mødrene: mamma

kreve: må ha

digital kompetanse: kunne bruke data og mobil, vite hvordan du søker på nettet og bruker apper

kommunisere: snakke, gi hverandre informasjon, nyheter, beskjed

holde oversikt: vite hva som skjer

kjempeinnsats: mye arbeid

sette grense: si nei, ikke lov

ungdom: personer i alderen 13-19 år

forsker: ekspert, en person som leser og studerer et tema
    [author] => Sissel Ofstad
    [thumbnail] => 
    [caption] => Savner du å høre eller lese bøker på morsmålet ditt? I verdensbiblioteket finner du e-bøker på 16 språk.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Michael Fredman. 
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 270861
            [post_author] => 3764
            [post_date] => 2021-08-13 12:19:53
            [post_date_gmt] => 2021-08-13 10:19:53
            [post_content] => Å være mor eller far i dag krever digital kompetanse. Det skriver Kilden.

I dag skjer nesten alt på nettet. Der får vi beskjeder om turer, ukeplan eller å gi beskjed om fravær. Det er slik vi kommuniserer med hverandre i dag. Det kan være vanskelig å holde oversikten. Spesielt for innvandrermødre. En ny studie gjort av Heidi Esma Dahl Bønnhoff viser dette. Hun har snakket med 16 mødre som ikke er født og oppvokst i Norge.

– Alle som har kommet til Norge, må gjøre en kjempeinnsats for å få til det jeg kaller «digitalisert morsarbeid», og noen har kanskje aldri tatt i en PC før.

Å være en god og trygg mamma handler om å vite hva som skjer i barnets liv. En god mamma skal hjelpe med lekser og følge opp fritidsaktiviteter. Det er dette hun mener med "digitalisert morsarbeid". Siden mye av dette skjer på nettet, må mødre vite hvordan de bruker apper og portaler på nettet.

– Noen av dem jeg snakket med har ganske små barn, og de må stole på at barna klarer for eksempel leksene selv, fordi de ikke klarer å hjelpe dem hvis det er digitalt.

Kvinnene Bønnhoff snakket med sa at det hjalp å få samme beskjed muntlig og skriftlig. Da ble det lettere å få med seg informasjonen.

Alle mødrene sa at det var viktig at barna lærte å bruke PC. Mødrene ser at det er viktig for å gjøre det bra på skolen. Da kan barna få en god jobb senere.

Men det kan være vanskelig å sette grenser. Hvor mye kan barn bruke mobil og PC? Når skal mødre si nei? Hva er greit å se og lese på nettet? Mødre forteller at det er vanskelig når ungdom leser om krig og konflikter i hjemlandet.

Forsker Bønnhoff sier til Kilden at mange av appene og tjenestene på nettet, som for eksempel Nav, er laget av menn. De tenker ikke alltid på kvinner, og spesielt ikke på personer som ikke snakker veldig godt norsk. Det kan være et problem.

Regjeringen sier til Kilden at de tenker på personer som ikke er så flinke til å bruke PC. Derfor har de laget noe som heter Digihjelpen. På bibliotek kan du lære å bruke PC. Trenger du hjelp på PC? Vil du lære å bruke PC? Gå til biblioteket og spør etter Digihjelp. Da kan du gå på kurs.

ORDLISTE

ei mor - mora- mødre - mødrene: mamma

kreve: må ha

digital kompetanse: kunne bruke data og mobil, vite hvordan du søker på nettet og bruker apper

kommunisere: snakke, gi hverandre informasjon, nyheter, beskjed

holde oversikt: vite hva som skjer

kjempeinnsats: mye arbeid

sette grense: si nei, ikke lov

ungdom: personer i alderen 13-19 år

forsker: ekspert, en person som leser og studerer et tema
            [post_title] => Vanskelig å være mor, innvandrer og ikke så flink til å bruke PC
            [post_excerpt] => For å være en god mamma i Norge i dag, må du vite hvordan du bruker PC. Beskjeder fra skoler og barnehager kommer på internett. Innvandrermødre synes dette er vanskelig. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => vanskelig-a-vaere-mor-innvandrer-og-ikke-sa-flink-til-a-bruke-pc
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-13 12:20:18
            [post_modified_gmt] => 2021-08-13 10:20:18
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=270861
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=270861 paywall=false title=Vanskelig å være mor, innvandrer og ikke så flink til å bruke PC\nstdClass Object
(
    [ID] => 269866
    [post_author] => 3809
    [post_date] => 2021-08-31 19:00:33
    [post_date_gmt] => 2021-08-31 17:00:33
    [post_title] => Derfor bør du som har innvandrerbakgrunn stemme på Venstre
    [post_excerpt] => Vi i Venstre vil gjøre det enklere å søke om å få innvilget familiegjenforening, skriver partiets leder, Guri Melby.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => derfor-bor-du-som-har-innvandrerbakgrunn-stemme-pa-venstre
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-09-06 19:51:02
    [post_modified_gmt] => 2021-09-06 17:51:02
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=269866
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Utrop publiserer i opptakten til stortingsvalget 2021 en ny tekst annenhver dag, der hvert av de ni aktuelle partienes ledere får gjøre et forsøk på å overbevise velgere med innvandrerbakgrunn om hvorfor de skal stemme på akkurat deres parti.
Følg med, og ta et valg!

PS: Vi tar gjerne imot kommentarer fra deg som leser, til de ulike partienes forsøk på å fange akkurat din stemme.

Les også:
Derfor bør du som har innvandrerbakgrunn stemme på Fremskrittspartiet
Derfor bør du som har innvandrerbakgrunn stemme på SV
Derfor bør du som har innvandrerbakgrunn stemme på Arbeiderpartiet
Derfor bør du som har innvandrerbakgrunn stemme på Senterpartiet
Derfor bør du som har innvandrerbakgrunn stemme på Høyre
Derfor bør du som har innvandrerbakgrunn stemme på MDG
Derfor bør du som har innvandrerbakgrunn stemme på KrF
Derfor bør du som har innvandrerbakgrunn stemme på Rødt
---

Som Venstre-leder og kunnskaps- og integreringsminister mener jeg at innvandrere bør stemme på Venstre fordi vi vil skape et samfunn med rom for at det leves ulike liv. Venstre og jeg kjemper for en grønn framtid med frihet og muligheter for alle. Da trenger vi mer kunnskap, vi må ta vare på naturen og vi må skape flere grønne arbeidsplasser. 

Jeg mener det er flere gode grunner for deg til å stemme på Venstre i år:
Vi heier på små og store jobbskapere.
Et mangfoldig næringsliv skaper velferd, levende lokalsamfunn og arbeidsplasser over hele landet. Vi trenger innovasjon for å omstilles fra en oljeavhengig økonomi til en grønn framtid.

Venstre vil gjøre det enklere å la idéer vokse seg store og å skape sin egen jobb. Det må lønne seg å satse på miljøvennlig teknologi og enkelt å investere i nye bedrifter. Vi trenger flere små og store jobbskapere, fordi de bidrar til velferd og grønn vekst. Da må vi gjøre det enklere å starte sin egen bedrift og lykkes i næringslivet.

Alle må få muligheten til å delta i arbeidslivet. På tross av høy sysselsetting i Norge står mange nyankomne innvandrere fra lavinntektsland utenfor arbeidslivet. Lediggang er frustrerende og demotiverende. Å lære seg norsk er avgjørende for å bli en del av arbeids- og samfunnsliv. Mange, særlig arbeidsinnvandrere, får til tross for dette ikke norskopplæring i dag. Derfor må vi utvide retten til norskopplæring slik at den inkluderer alle med oppholdstillatelse som har behov for å lære norsk. 

Vi vil også sikre at de med særlig svake norskkunnskaper etter lengre tid i Norge får utvidet rett til norskopplæring. Etternavnet ditt har i dag for mye å si for om du blir kalt inn til jobbintervju eller ikke. Vi vil derfor innføre anonyme søknader til det offentlige, slik at du får jobben med bakgrunn i kvalifikasjonene dine, ikke etternavnet eller tilhørigheten din.
Vi skal løse klima- og naturkrisen
Det må bli enklere og billigere for deg å ta grønne valg i hverdagen. Derfor vil vi satse på tog, buss, trikk og el-biler og gjøre det enda lettere og tryggere å velge sykkel eller gange.

Vi har et felles ansvar for naturen, slik at den kan være til glede og nytte for alle, også i framtida. Venstre vil ta vare på biologisk mangfold og stoppe nedbygging av naturen. Alle skal ha mulighet til å delta i friluftsliv, enten det er langtur i fjellet eller kort tur til hundremeterskogen i nærområdet. 
Vi satser på utdanning
Kunnskap og utdanning er det viktigste for å gi hver og én av oss makt over eget liv. Utdanning skal være tilgjengelig for alle. Alle barn har rett til en utdanning. Derfor vil Venstre sørge for at alle barn og unge i Norge har rett til barnehage, grunnskole og videregående utdanning. 

Venstre vil ha en garanti for at barn får barnehageplass når foreldrepermisjonen er over. Vi vil øke kvaliteten i barnehagen og satse på kompetanse. Vi satser på kunnskap gjennom hele utdanningsløpet, og vil at flere skal fullføre. Det gjør vi gjennom tidlig innsats og et kjempestort status- og kompetanseløft for lærerne. En god lærer er avgjørende for at eleven skal lykkes.
Sist men ikke minst, vi jobber for et mangfoldig og fritt samfunn
Et godt samfunn har en sterk og mangfoldig frivillighet, hvor idrett og kultur får spille en viktig rolle i menneskers liv. Vi vil gi folk frihet, samtidig som vi tar vare på fellesskapet og hverandre. Alle skal ha frihet til å bo og leve med familien sin så sant det er mulig. Derfor vil vi gjøre det enklere å søke om å få innvilget familiegjenforening. Venstre vil utjevne forskjeller med målrettet innsats, med gratis barnehage og SFO for dem med dårlig råd.

Venstre vil alltid søke samarbeid framfor konflikt. Bare gjennom samarbeid med andre land kan vi løse de største utfordringene i vår tid, som klima- og flyktningkrisene, eller globale trusler mot helse og velferd. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
    [author] => Guri Melby
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Schibsted Partnerstudio/Arild Danielsen
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 269866
            [post_author] => 3809
            [post_date] => 2021-08-31 19:00:33
            [post_date_gmt] => 2021-08-31 17:00:33
            [post_content] => Utrop publiserer i opptakten til stortingsvalget 2021 en ny tekst annenhver dag, der hvert av de ni aktuelle partienes ledere får gjøre et forsøk på å overbevise velgere med innvandrerbakgrunn om hvorfor de skal stemme på akkurat deres parti.
Følg med, og ta et valg!

PS: Vi tar gjerne imot kommentarer fra deg som leser, til de ulike partienes forsøk på å fange akkurat din stemme.

Les også:
Derfor bør du som har innvandrerbakgrunn stemme på Fremskrittspartiet
Derfor bør du som har innvandrerbakgrunn stemme på SV
Derfor bør du som har innvandrerbakgrunn stemme på Arbeiderpartiet
Derfor bør du som har innvandrerbakgrunn stemme på Senterpartiet
Derfor bør du som har innvandrerbakgrunn stemme på Høyre
Derfor bør du som har innvandrerbakgrunn stemme på MDG
Derfor bør du som har innvandrerbakgrunn stemme på KrF
Derfor bør du som har innvandrerbakgrunn stemme på Rødt
---

Som Venstre-leder og kunnskaps- og integreringsminister mener jeg at innvandrere bør stemme på Venstre fordi vi vil skape et samfunn med rom for at det leves ulike liv. Venstre og jeg kjemper for en grønn framtid med frihet og muligheter for alle. Da trenger vi mer kunnskap, vi må ta vare på naturen og vi må skape flere grønne arbeidsplasser. 

Jeg mener det er flere gode grunner for deg til å stemme på Venstre i år:
Vi heier på små og store jobbskapere.
Et mangfoldig næringsliv skaper velferd, levende lokalsamfunn og arbeidsplasser over hele landet. Vi trenger innovasjon for å omstilles fra en oljeavhengig økonomi til en grønn framtid.

Venstre vil gjøre det enklere å la idéer vokse seg store og å skape sin egen jobb. Det må lønne seg å satse på miljøvennlig teknologi og enkelt å investere i nye bedrifter. Vi trenger flere små og store jobbskapere, fordi de bidrar til velferd og grønn vekst. Da må vi gjøre det enklere å starte sin egen bedrift og lykkes i næringslivet.

Alle må få muligheten til å delta i arbeidslivet. På tross av høy sysselsetting i Norge står mange nyankomne innvandrere fra lavinntektsland utenfor arbeidslivet. Lediggang er frustrerende og demotiverende. Å lære seg norsk er avgjørende for å bli en del av arbeids- og samfunnsliv. Mange, særlig arbeidsinnvandrere, får til tross for dette ikke norskopplæring i dag. Derfor må vi utvide retten til norskopplæring slik at den inkluderer alle med oppholdstillatelse som har behov for å lære norsk. 

Vi vil også sikre at de med særlig svake norskkunnskaper etter lengre tid i Norge får utvidet rett til norskopplæring. Etternavnet ditt har i dag for mye å si for om du blir kalt inn til jobbintervju eller ikke. Vi vil derfor innføre anonyme søknader til det offentlige, slik at du får jobben med bakgrunn i kvalifikasjonene dine, ikke etternavnet eller tilhørigheten din.
Vi skal løse klima- og naturkrisen
Det må bli enklere og billigere for deg å ta grønne valg i hverdagen. Derfor vil vi satse på tog, buss, trikk og el-biler og gjøre det enda lettere og tryggere å velge sykkel eller gange.

Vi har et felles ansvar for naturen, slik at den kan være til glede og nytte for alle, også i framtida. Venstre vil ta vare på biologisk mangfold og stoppe nedbygging av naturen. Alle skal ha mulighet til å delta i friluftsliv, enten det er langtur i fjellet eller kort tur til hundremeterskogen i nærområdet. 
Vi satser på utdanning
Kunnskap og utdanning er det viktigste for å gi hver og én av oss makt over eget liv. Utdanning skal være tilgjengelig for alle. Alle barn har rett til en utdanning. Derfor vil Venstre sørge for at alle barn og unge i Norge har rett til barnehage, grunnskole og videregående utdanning. 

Venstre vil ha en garanti for at barn får barnehageplass når foreldrepermisjonen er over. Vi vil øke kvaliteten i barnehagen og satse på kompetanse. Vi satser på kunnskap gjennom hele utdanningsløpet, og vil at flere skal fullføre. Det gjør vi gjennom tidlig innsats og et kjempestort status- og kompetanseløft for lærerne. En god lærer er avgjørende for at eleven skal lykkes.
Sist men ikke minst, vi jobber for et mangfoldig og fritt samfunn
Et godt samfunn har en sterk og mangfoldig frivillighet, hvor idrett og kultur får spille en viktig rolle i menneskers liv. Vi vil gi folk frihet, samtidig som vi tar vare på fellesskapet og hverandre. Alle skal ha frihet til å bo og leve med familien sin så sant det er mulig. Derfor vil vi gjøre det enklere å søke om å få innvilget familiegjenforening. Venstre vil utjevne forskjeller med målrettet innsats, med gratis barnehage og SFO for dem med dårlig råd.

Venstre vil alltid søke samarbeid framfor konflikt. Bare gjennom samarbeid med andre land kan vi løse de største utfordringene i vår tid, som klima- og flyktningkrisene, eller globale trusler mot helse og velferd. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
            [post_title] => Derfor bør du som har innvandrerbakgrunn stemme på Venstre
            [post_excerpt] => Vi i Venstre vil gjøre det enklere å søke om å få innvilget familiegjenforening, skriver partiets leder, Guri Melby.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => derfor-bor-du-som-har-innvandrerbakgrunn-stemme-pa-venstre
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-09-06 19:51:02
            [post_modified_gmt] => 2021-09-06 17:51:02
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=269866
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=269866 paywall=false title=Derfor bør du som har innvandrerbakgrunn stemme på Venstre\nstdClass Object
(
    [ID] => 270537
    [post_author] => 3504
    [post_date] => 2021-08-11 19:00:09
    [post_date_gmt] => 2021-08-11 17:00:09
    [post_title] => Hvordan lykkes i næringslivet når du har mangfoldig bakgrunn? | Kimiya Sajjadi 
    [post_excerpt] => Starter du med en grunnleggende stolthet over den du er, har du gode sjanser i næringslivet, skriver Kimiya Sajjadi i dette innlegget. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => hvordan-lykkes-i-naeringslivet-nar-du-har-mangfoldig-bakgrunn-kimiya-sajjadi
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-24 19:04:33
    [post_modified_gmt] => 2021-08-24 17:04:33
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=270537
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Podcasten Mitt mangfoldsavtrykk tar for seg karrierereisen til mennesker med en mangfoldig sammensatt bakgrunn. Gjennom deres erfaringer deler de råd med unge om hvordan de best lykkes lykkes, samt hjelper næringslivet med ideer til hvordan de kan rekruttere og beholde mangfold på arbeidsplassen. Podcasten er lansert av Big Enough Global og vår samarbeidspartner i Norge.

Det er ingen hemmelighet at mennesker med lhbt-bakgrunn, funksjonsnedsettelser, flerkulturell bakgrunn og kvinner blir diskriminert i møte med arbeidslivet. Statistikken og historiene er vonde. Men det betyr ikke at løpet er kjørt, for vi ser at det er mange som har lykkes. Hva er hemmeligheten? 
Å være stolt av den du er
I podcasten Mitt mangfoldsavtrykk har vi i Big Enough Global samtaler med mennesker med mangfoldsbakgrunn som har oppnådd sine karrieredrømmer. Åpent og ærlig deler gjestene sin karriereise, og historiene om hvordan de er kommet dit de er i dag. 

Det jeg som podcasthost opplever som veldig spennende er at jeg oppdaget et fenomen som gikk igjen hos alle gjestene; de måtte bli stolt av den de var for å komme dit de er. 
Trygghet smitter
Hvorfor er det slik at det å være stolt over den man er hjelper med å lykkes? Gjestene har ulike perspektiver på spørsmålet, men det er spesielt to ting jeg ønsker å trekke frem.   
Når du sier ifra om dine grenser er det lettere å forholde seg til deg, og frykten forsvinner. 
For det første vil det å være stolt av den du er bidra til at andre både stoler på deg og respekterer deg mer. Jeg tror dette handler om at det å være trygg på seg selv utstråler en slags sikkerhet. Dette er viktige egenskaper for arbeidsgiver og har derfor mye å si. 

For det andre vil det å være stolt av den du er bidra til at du har tryggheten til å si fra når noe ikke er greit, eller kan bli bedre. Dette er essensielt for at du skal kunne trives og for at det blir lettere for arbeidsgiver å forholde seg til deg. Som mangfoldskonsulent møter jeg ofte ledere som er redde for å tråkke feil, og denne frykten kan være det som gjør at man velger det som er likt seg selv. Når du sier ifra om dine grenser er det lettere å forholde seg til deg, og frykten forsvinner. 
Ta kontrollen der du kan
Næringslivet har en lang vei å gå i arbeidet med å rekruttere og beholde mangfold. Dette er et ansvar de må ta, og tar. Når jeg tar opp hva vi med mangfoldsbakgrunn kan gjøre for å lykkes er det ikke for å legge alt ansvaret på oss, men for å inspirere deg til å ta kontroll over det du har kontroll over. 

Vi håper du har lyst til å følge med videre på podcasten Mitt mangfoldsavtrykk – for å få enda flere innspill rundt hvordan du med mangfoldsbakgrunn kan lykkes i næringslivet.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
    [author] => Kimiya Sajjadi
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Canadian v.
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 270537
            [post_author] => 3504
            [post_date] => 2021-08-11 19:00:09
            [post_date_gmt] => 2021-08-11 17:00:09
            [post_content] => Podcasten Mitt mangfoldsavtrykk tar for seg karrierereisen til mennesker med en mangfoldig sammensatt bakgrunn. Gjennom deres erfaringer deler de råd med unge om hvordan de best lykkes lykkes, samt hjelper næringslivet med ideer til hvordan de kan rekruttere og beholde mangfold på arbeidsplassen. Podcasten er lansert av Big Enough Global og vår samarbeidspartner i Norge.

Det er ingen hemmelighet at mennesker med lhbt-bakgrunn, funksjonsnedsettelser, flerkulturell bakgrunn og kvinner blir diskriminert i møte med arbeidslivet. Statistikken og historiene er vonde. Men det betyr ikke at løpet er kjørt, for vi ser at det er mange som har lykkes. Hva er hemmeligheten? 
Å være stolt av den du er
I podcasten Mitt mangfoldsavtrykk har vi i Big Enough Global samtaler med mennesker med mangfoldsbakgrunn som har oppnådd sine karrieredrømmer. Åpent og ærlig deler gjestene sin karriereise, og historiene om hvordan de er kommet dit de er i dag. 

Det jeg som podcasthost opplever som veldig spennende er at jeg oppdaget et fenomen som gikk igjen hos alle gjestene; de måtte bli stolt av den de var for å komme dit de er. 
Trygghet smitter
Hvorfor er det slik at det å være stolt over den man er hjelper med å lykkes? Gjestene har ulike perspektiver på spørsmålet, men det er spesielt to ting jeg ønsker å trekke frem.   
Når du sier ifra om dine grenser er det lettere å forholde seg til deg, og frykten forsvinner. 
For det første vil det å være stolt av den du er bidra til at andre både stoler på deg og respekterer deg mer. Jeg tror dette handler om at det å være trygg på seg selv utstråler en slags sikkerhet. Dette er viktige egenskaper for arbeidsgiver og har derfor mye å si. 

For det andre vil det å være stolt av den du er bidra til at du har tryggheten til å si fra når noe ikke er greit, eller kan bli bedre. Dette er essensielt for at du skal kunne trives og for at det blir lettere for arbeidsgiver å forholde seg til deg. Som mangfoldskonsulent møter jeg ofte ledere som er redde for å tråkke feil, og denne frykten kan være det som gjør at man velger det som er likt seg selv. Når du sier ifra om dine grenser er det lettere å forholde seg til deg, og frykten forsvinner. 
Ta kontrollen der du kan
Næringslivet har en lang vei å gå i arbeidet med å rekruttere og beholde mangfold. Dette er et ansvar de må ta, og tar. Når jeg tar opp hva vi med mangfoldsbakgrunn kan gjøre for å lykkes er det ikke for å legge alt ansvaret på oss, men for å inspirere deg til å ta kontroll over det du har kontroll over. 

Vi håper du har lyst til å følge med videre på podcasten Mitt mangfoldsavtrykk – for å få enda flere innspill rundt hvordan du med mangfoldsbakgrunn kan lykkes i næringslivet.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
            [post_title] => Hvordan lykkes i næringslivet når du har mangfoldig bakgrunn? | Kimiya Sajjadi 
            [post_excerpt] => Starter du med en grunnleggende stolthet over den du er, har du gode sjanser i næringslivet, skriver Kimiya Sajjadi i dette innlegget. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => hvordan-lykkes-i-naeringslivet-nar-du-har-mangfoldig-bakgrunn-kimiya-sajjadi
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-24 19:04:33
            [post_modified_gmt] => 2021-08-24 17:04:33
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=270537
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=270537 paywall=false title=Hvordan lykkes i næringslivet når du har mangfoldig bakgrunn? | Kimiya Sajjadi\nstdClass Object
(
    [ID] => 270706
    [post_author] => 3380
    [post_date] => 2021-08-12 19:00:42
    [post_date_gmt] => 2021-08-12 17:00:42
    [post_title] => «Du hører ikke hjemme i Norge» | Thea Munkeby 
    [post_excerpt] => Et av våre største samfunnsproblemer er rasistiske holdninger som splitter folket, skriver Thea Munkeby i dette innlegget. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => du-horer-ikke-hjemme-i-norge-thea-munkeby
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-24 19:06:30
    [post_modified_gmt] => 2021-08-24 17:06:30
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=270706
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Tre dager etter markeringen av 22. juli gikk to kompiser og jeg hjem gjennom Oslos gater. Da får mine to venner beskjed fra et par forbipasserende gutter om at de ikke hører hjemme i Norge. 
Splittelsen av et folk
Bare dager etter 10-årsmarkeringen av terrorhandlingen hvor mennesker på Utøya ble drept på grunn av sitt verdigrunnlag basert på likeverd uavhengig av hudfarge, religion, bakgrunn og kultur, kunne to gutter fra Oslos vestkant altså fortelle oss at vi ikke hører til i Norge.

Å få beskjed om at en ikke har noe i Norge å gjøre på grunn av hudfargen sin er mer enn en uttalelse om det fysiske utseende. Det er en del av splittelsen av et folk, og det får noen til å føle seg utstøtt. Det minner om da Europa ble delt opp i raser og utrensning på grunn av religion og funksjonsnedsettelse. Det starter med holdninger, så fortsetter det med propaganda, der medier og politikk leder til en viss retorikk, og ender med grupper som blir stigmatisert og undertrykt. 
Utestengt i hverdagen
Hva får noen til å tenke at de har mer rett til å være et sted fremfor andre basert på utseende? Dette kan arkiveres under klassisk rasisme, som er når man anklages ut fra hudfarge, hvor det fysiske utseende er årsaken til å oppleve hatefull ytring og diskriminering. Rasismen blir ikke tydeligere enn dette. 

Men vi står også overfor rasisme i mer skjulte former, som når mennesker antar at mennesker fra en annen kultur oppfører seg på en bestemt måte. Den vanskeligste og kanskje mest tabubelagte formen for rasisme er hverdagsrasismen. Den blir noe av det motsatte av hva jeg opplevde i Oslo. Det er da snakk om utilsiktede holdninger som utestenger mennesker basert på deres bakgrunn og etnisitet. Som da han jeg møtte tidligere samme kveld fortalte meg at det var flaks at han het Mikael, for da fikk han i hvert fall komme på jobbintervju i Norge selv om han har utenlandsk utseende. 
Vårt samfunnsproblem
Men hva om guttene vi møtte på kun har uheldige erfaringer og har blitt påvirket av retorikk fra politikere og mediers fremstillinger av innvandrere? Hva om vårt største samfunnsproblem stikker dypere enn bare uvitenhet, at algoritmene på sosiale medier og nyheter styrer oss? Kanskje har de foreldre med samme tankegang? Kanskje har de ikke kjennskap til mennesker med annen kultur og bakgrunn, og ser ikke at multikulturalisme kan bidra til nyanser og nye perspektiver på ting som igjen kan bidra til utvikling og et åpnere samfunn. 
Hva om vårt største samfunnsproblem stikker dypere enn bare uvitenhet?
Algoritmene på sosiale medier har en større innvirkning enn vi per i dag diskuterer i noen særlig grad eller er klar over. De bidrar til at vi blir mer og mer polarisert. Vi leser den ene siden av saken, og det er kun kritikeren i oss som kan stille oss selv spørsmål om hvorvidt det vi leser stemmer. Hvordan skal vi i det hele tatt stå imot dette? Hvordan kan vi se begge sider av samme sak, og holde oss medmenneskelige og kritiske på samme tid? 

«Vi må ikke glemme, slik at historien gjentar seg igjen» ble et gjentakende sitat etter andre verdenskrig, og etter markeringen av 22. juli ble vi minnet på hvorfor menneskene på Utøya var målet for høyreekstrem terror. Vi må kjempe mot rasisme, diskriminering og for like muligheter for alle i Norge. La oss ikke splitte folket, men la oss forenes og respektere ulikhetene vår. Og vi må styrke vår bevissthet rundt hvordan algoritmer på sosiale medier påvirker vårt indre og kan skape fordommer av alle slag. 

At loven i Norge gir straff til opp mot tre år for å true eller forhåne noen på bakgrunn av deres hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion og livssyn er en start og et standpunkt mot vårt samfunnsproblem i 2021. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
    [author] => Thea Munkeby
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => IOM 
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 270706
            [post_author] => 3380
            [post_date] => 2021-08-12 19:00:42
            [post_date_gmt] => 2021-08-12 17:00:42
            [post_content] => Tre dager etter markeringen av 22. juli gikk to kompiser og jeg hjem gjennom Oslos gater. Da får mine to venner beskjed fra et par forbipasserende gutter om at de ikke hører hjemme i Norge. 
Splittelsen av et folk
Bare dager etter 10-årsmarkeringen av terrorhandlingen hvor mennesker på Utøya ble drept på grunn av sitt verdigrunnlag basert på likeverd uavhengig av hudfarge, religion, bakgrunn og kultur, kunne to gutter fra Oslos vestkant altså fortelle oss at vi ikke hører til i Norge.

Å få beskjed om at en ikke har noe i Norge å gjøre på grunn av hudfargen sin er mer enn en uttalelse om det fysiske utseende. Det er en del av splittelsen av et folk, og det får noen til å føle seg utstøtt. Det minner om da Europa ble delt opp i raser og utrensning på grunn av religion og funksjonsnedsettelse. Det starter med holdninger, så fortsetter det med propaganda, der medier og politikk leder til en viss retorikk, og ender med grupper som blir stigmatisert og undertrykt. 
Utestengt i hverdagen
Hva får noen til å tenke at de har mer rett til å være et sted fremfor andre basert på utseende? Dette kan arkiveres under klassisk rasisme, som er når man anklages ut fra hudfarge, hvor det fysiske utseende er årsaken til å oppleve hatefull ytring og diskriminering. Rasismen blir ikke tydeligere enn dette. 

Men vi står også overfor rasisme i mer skjulte former, som når mennesker antar at mennesker fra en annen kultur oppfører seg på en bestemt måte. Den vanskeligste og kanskje mest tabubelagte formen for rasisme er hverdagsrasismen. Den blir noe av det motsatte av hva jeg opplevde i Oslo. Det er da snakk om utilsiktede holdninger som utestenger mennesker basert på deres bakgrunn og etnisitet. Som da han jeg møtte tidligere samme kveld fortalte meg at det var flaks at han het Mikael, for da fikk han i hvert fall komme på jobbintervju i Norge selv om han har utenlandsk utseende. 
Vårt samfunnsproblem
Men hva om guttene vi møtte på kun har uheldige erfaringer og har blitt påvirket av retorikk fra politikere og mediers fremstillinger av innvandrere? Hva om vårt største samfunnsproblem stikker dypere enn bare uvitenhet, at algoritmene på sosiale medier og nyheter styrer oss? Kanskje har de foreldre med samme tankegang? Kanskje har de ikke kjennskap til mennesker med annen kultur og bakgrunn, og ser ikke at multikulturalisme kan bidra til nyanser og nye perspektiver på ting som igjen kan bidra til utvikling og et åpnere samfunn. 
Hva om vårt største samfunnsproblem stikker dypere enn bare uvitenhet?
Algoritmene på sosiale medier har en større innvirkning enn vi per i dag diskuterer i noen særlig grad eller er klar over. De bidrar til at vi blir mer og mer polarisert. Vi leser den ene siden av saken, og det er kun kritikeren i oss som kan stille oss selv spørsmål om hvorvidt det vi leser stemmer. Hvordan skal vi i det hele tatt stå imot dette? Hvordan kan vi se begge sider av samme sak, og holde oss medmenneskelige og kritiske på samme tid? 

«Vi må ikke glemme, slik at historien gjentar seg igjen» ble et gjentakende sitat etter andre verdenskrig, og etter markeringen av 22. juli ble vi minnet på hvorfor menneskene på Utøya var målet for høyreekstrem terror. Vi må kjempe mot rasisme, diskriminering og for like muligheter for alle i Norge. La oss ikke splitte folket, men la oss forenes og respektere ulikhetene vår. Og vi må styrke vår bevissthet rundt hvordan algoritmer på sosiale medier påvirker vårt indre og kan skape fordommer av alle slag. 

At loven i Norge gir straff til opp mot tre år for å true eller forhåne noen på bakgrunn av deres hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion og livssyn er en start og et standpunkt mot vårt samfunnsproblem i 2021. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
            [post_title] => «Du hører ikke hjemme i Norge» | Thea Munkeby 
            [post_excerpt] => Et av våre største samfunnsproblemer er rasistiske holdninger som splitter folket, skriver Thea Munkeby i dette innlegget. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => du-horer-ikke-hjemme-i-norge-thea-munkeby
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-24 19:06:30
            [post_modified_gmt] => 2021-08-24 17:06:30
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=270706
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=270706 paywall=false title=«Du hører ikke hjemme i Norge» | Thea Munkeby \nstdClass Object
(
    [ID] => 270978
    [post_author] => 3810
    [post_date] => 2021-08-13 19:00:05
    [post_date_gmt] => 2021-08-13 17:00:05
    [post_title] => Alliansen har ingenting å gjøre på norske skoler | Nicolai Buzatu
    [post_excerpt] => Alliansen har rett til å ytre seg, men for deltakelse i skoledebatter bør det gå en grense ved eksplisitt, hvit nasjonalisme, skriver Nicolai Buzatu i dette innlegget. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => alliansen-har-ingenting-a-gjore-pa-norske-skoler-nicolai-buzatu
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-24 19:00:57
    [post_modified_gmt] => 2021-08-24 17:00:57
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=270978
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Det er snart Stortingsvalg og dermed også skolevalg. Fra det lille jeg har sett ser skoledebattene ut til å være preget av mange tomme slagord, men vi bør likevel anerkjenne skolevalget som relevant ungdomserfaring i demokratiet. Det er ingen vits i å ødelegge denne arenaen ved å la det rasistiske «partiet» Alliansen få møte opp på skolene.

Filter Nyheter melder at partiet Alliansen er velkomne på skolenes valgtorg på lik linje med andre partier. Dette er en arena hvor ungdomspolitikerne deler ut partimateriell og snakker med elever. Utdanningsdirektoratets nye anbefalinger ber skolene begrense antall deltakere i skoledebattene, og dermed blir nok ikke Alliansen å se i debattene i år. Politikerne i Innlandet inviterte først Alliansen til å delta ved årets skoledebatter i fylket, men trakk senere invitasjonen.

Det er en forbedring fra fjoråret, da det var få regler og Alliansen stilte på debatt på Sam Eide videregående i Arendal (partiet ble fjerde størst). Dette er en opplagt fordumming av debatten, som Grønn Ungdoms Oda Sofie Pettersen sier til Filter.
Opplegget er stusselig, men det er ideologien som gjør at Alliansen ikke bør få delta på offentlige arrangementer.
Det er imidlertid også en fordumming av skolevalgene å la representanter fra Alliansen ha egne stands på skoler. Partiet ledes av en mann som ikke forsøker å fremstå med noen form for seriøsitet, og som heller ikke fremstår i mentalt balanse. De som har fulgt Lysglimts «prosjekt» med et halvt øye har fått med seg at han lager desperate allianser med enhver som vil lytte til våset hans. Om dette er folk med tilknytning til Den Nordiske Motstandsbevegelsen, eller andre nynazister, ser ut til å være helt greit så lenge han får oppmerksomheten han søker. Opplegget er stusselig, men det er ideologien som gjør at Alliansen ikke bør få delta på offentlige arrangementer.

De siste årene har vært preget av en (delvis amerikansk-importert) debatt rundt såkalt cancel-culture. De som har lest meg vet at jeg er mot venstresidens utvanning av rasismebegrepet og trang etter å avgrense legitime diskusjoner. Jeg ser ingen grunn til å begrense den demokratiske deltagelsen til ytterliggående partier som for eksempel Demokratene, slik som enkelte ungdomspolitikere på venstresiden har tatt til orde for i forkant av skolevalget. Samtidig er det viktig å understreke at kun moralrelativister mener at vi ikke skal sette en ideologisk grense et sted. For meg går denne grensen ved eksplisitt hvit nasjonalisme (eller hva man skal kalle det).

Alliansen har retten til å ytre seg og bedrive politisk virksomhet i Norge, men det er ikke ensbetydende med at offentlig skoler må legge til rette for deres tilstedeværelse. Skoleledelsen på videregående skoler bør informere Alliansen at de ikke er velkomne ved årets skolevalg, verken i debattene eller på valgtorget.

Ovestående tekst ble først publisert i Liberaleren den 11.08.2021, og republiseres i Utrop etter avtale med skribenten. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
    [author] => Nicolai Buzatu
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Faksimile, Alliansens Facebook-side
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 270978
            [post_author] => 3810
            [post_date] => 2021-08-13 19:00:05
            [post_date_gmt] => 2021-08-13 17:00:05
            [post_content] => Det er snart Stortingsvalg og dermed også skolevalg. Fra det lille jeg har sett ser skoledebattene ut til å være preget av mange tomme slagord, men vi bør likevel anerkjenne skolevalget som relevant ungdomserfaring i demokratiet. Det er ingen vits i å ødelegge denne arenaen ved å la det rasistiske «partiet» Alliansen få møte opp på skolene.

Filter Nyheter melder at partiet Alliansen er velkomne på skolenes valgtorg på lik linje med andre partier. Dette er en arena hvor ungdomspolitikerne deler ut partimateriell og snakker med elever. Utdanningsdirektoratets nye anbefalinger ber skolene begrense antall deltakere i skoledebattene, og dermed blir nok ikke Alliansen å se i debattene i år. Politikerne i Innlandet inviterte først Alliansen til å delta ved årets skoledebatter i fylket, men trakk senere invitasjonen.

Det er en forbedring fra fjoråret, da det var få regler og Alliansen stilte på debatt på Sam Eide videregående i Arendal (partiet ble fjerde størst). Dette er en opplagt fordumming av debatten, som Grønn Ungdoms Oda Sofie Pettersen sier til Filter.
Opplegget er stusselig, men det er ideologien som gjør at Alliansen ikke bør få delta på offentlige arrangementer.
Det er imidlertid også en fordumming av skolevalgene å la representanter fra Alliansen ha egne stands på skoler. Partiet ledes av en mann som ikke forsøker å fremstå med noen form for seriøsitet, og som heller ikke fremstår i mentalt balanse. De som har fulgt Lysglimts «prosjekt» med et halvt øye har fått med seg at han lager desperate allianser med enhver som vil lytte til våset hans. Om dette er folk med tilknytning til Den Nordiske Motstandsbevegelsen, eller andre nynazister, ser ut til å være helt greit så lenge han får oppmerksomheten han søker. Opplegget er stusselig, men det er ideologien som gjør at Alliansen ikke bør få delta på offentlige arrangementer.

De siste årene har vært preget av en (delvis amerikansk-importert) debatt rundt såkalt cancel-culture. De som har lest meg vet at jeg er mot venstresidens utvanning av rasismebegrepet og trang etter å avgrense legitime diskusjoner. Jeg ser ingen grunn til å begrense den demokratiske deltagelsen til ytterliggående partier som for eksempel Demokratene, slik som enkelte ungdomspolitikere på venstresiden har tatt til orde for i forkant av skolevalget. Samtidig er det viktig å understreke at kun moralrelativister mener at vi ikke skal sette en ideologisk grense et sted. For meg går denne grensen ved eksplisitt hvit nasjonalisme (eller hva man skal kalle det).

Alliansen har retten til å ytre seg og bedrive politisk virksomhet i Norge, men det er ikke ensbetydende med at offentlig skoler må legge til rette for deres tilstedeværelse. Skoleledelsen på videregående skoler bør informere Alliansen at de ikke er velkomne ved årets skolevalg, verken i debattene eller på valgtorget.

Ovestående tekst ble først publisert i Liberaleren den 11.08.2021, og republiseres i Utrop etter avtale med skribenten. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
            [post_title] => Alliansen har ingenting å gjøre på norske skoler | Nicolai Buzatu
            [post_excerpt] => Alliansen har rett til å ytre seg, men for deltakelse i skoledebatter bør det gå en grense ved eksplisitt, hvit nasjonalisme, skriver Nicolai Buzatu i dette innlegget. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => alliansen-har-ingenting-a-gjore-pa-norske-skoler-nicolai-buzatu
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-24 19:00:57
            [post_modified_gmt] => 2021-08-24 17:00:57
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=270978
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=270978 paywall=false title=Alliansen har ingenting å gjøre på norske skoler | Nicolai Buzatu\nstdClass Object
(
    [ID] => 271095
    [post_author] => 2295
    [post_date] => 2021-08-14 19:00:46
    [post_date_gmt] => 2021-08-14 17:00:46
    [post_title] => Virker dialogarbeid? | Ingrid Rosendorf Joys
    [post_excerpt] => Vi vil jobbe med kompetanseheving om antisemittisme for religiøse ledere, skriver Ingrid Rosendorf Joys i dette innlegget. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => virker-dialogarbeid-ingrid-rosendorf-joys
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-24 18:57:26
    [post_modified_gmt] => 2021-08-24 16:57:26
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271095
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Ord dreper ikke. I hvert fall ikke direkte. Ord kan imidlertid inspirere til ekstreme handlinger. Ikke minst når de blir ytret av noen med en særlig autoritet i sitt miljø, eksempelvis en religiøs leder.
Jødisk miljø fikk beklagelse
Av den grunn er det farlig når en imam uttrykker jødehat på sosiale medier. Ahmad Noor var engasjert i dialogarbeid i Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL). Likevel kunne han uttale seg på en så forkastelig og uakseptabel måte. Betyr det at dialogarbeid ikke fungerer som en motgift mot ekstreme holdninger? 

Nå vet vi hvordan tros- og livssyns-Norge har reagert på hendelsen. Budskapet innad har vært at fordømmelsene skal være klokkeklare og uten forbehold, og det ble raskt tatt til følge, selv om noen har ment at det burde gått enda raskere. Styreleder i Muslimsk Dialognettverk (MDN), Senaid Kobilica, var på utenlandsferie da hendelsen ble kjent, men reagerte med en kraftfull fordømmelse og etterlyste kursing av religiøse ledere i holocaust og folkemord. 

Imamen er nå blitt suspendert, og moskeen har fordømt uttalelsene og beklaget overfor det jødiske miljøet i Norge. 
Dialogarbeid nytter
Den aktuelle moskeen er ikke medlem av MDN, og følgelig heller ikke av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), men jødehat angår alle og kan dukke opp i mange miljøer. STL tar derfor initiativ til kompetanseheving om antisemittisme for religiøse ledere, og ønsker å samarbeide med blant annet Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter og Universitetet i Oslo om dette. 
Det er nemlig ikke slik at man kan ta et endelig oppgjør med farlige tanker og ytringer
Det betyr ikke at det underliggende problemet er løst, men takket være den tilliten som er bygget opp mellom norske tros- og livssynssamfunn gjennom et kvart århundre med dialogarbeid, er vi trygge på at akkurat denne situasjonen ikke vil eskalere til en langvarig og vond konflikt. Norske jøders vel er alle norske tros- og livssynssamfunns ansvar. Problemstillingen som denne saken er et eksempel på er ikke ny, den har vært en del av dialogen lenge, og vil fortsette å være det. 

Det er nemlig ikke slik at man kan ta et endelig oppgjør med farlige tanker og ytringer, selv om man svært gjerne skulle sett at det var slik. Arbeidet med å håndtere den slags er pågående og uten noen synlig ende. Det er derfor vi driver med dialogarbeid. Vi vet at det nytter, og vi vet at Norge håndterer slike hendelser bedre som følge av dette arbeidet enn vi ellers ville gjort.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
    [author] => Ingrid Rosendorf Joys
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => UNESCO
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271095
            [post_author] => 2295
            [post_date] => 2021-08-14 19:00:46
            [post_date_gmt] => 2021-08-14 17:00:46
            [post_content] => Ord dreper ikke. I hvert fall ikke direkte. Ord kan imidlertid inspirere til ekstreme handlinger. Ikke minst når de blir ytret av noen med en særlig autoritet i sitt miljø, eksempelvis en religiøs leder.
Jødisk miljø fikk beklagelse
Av den grunn er det farlig når en imam uttrykker jødehat på sosiale medier. Ahmad Noor var engasjert i dialogarbeid i Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL). Likevel kunne han uttale seg på en så forkastelig og uakseptabel måte. Betyr det at dialogarbeid ikke fungerer som en motgift mot ekstreme holdninger? 

Nå vet vi hvordan tros- og livssyns-Norge har reagert på hendelsen. Budskapet innad har vært at fordømmelsene skal være klokkeklare og uten forbehold, og det ble raskt tatt til følge, selv om noen har ment at det burde gått enda raskere. Styreleder i Muslimsk Dialognettverk (MDN), Senaid Kobilica, var på utenlandsferie da hendelsen ble kjent, men reagerte med en kraftfull fordømmelse og etterlyste kursing av religiøse ledere i holocaust og folkemord. 

Imamen er nå blitt suspendert, og moskeen har fordømt uttalelsene og beklaget overfor det jødiske miljøet i Norge. 
Dialogarbeid nytter
Den aktuelle moskeen er ikke medlem av MDN, og følgelig heller ikke av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), men jødehat angår alle og kan dukke opp i mange miljøer. STL tar derfor initiativ til kompetanseheving om antisemittisme for religiøse ledere, og ønsker å samarbeide med blant annet Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter og Universitetet i Oslo om dette. 
Det er nemlig ikke slik at man kan ta et endelig oppgjør med farlige tanker og ytringer
Det betyr ikke at det underliggende problemet er løst, men takket være den tilliten som er bygget opp mellom norske tros- og livssynssamfunn gjennom et kvart århundre med dialogarbeid, er vi trygge på at akkurat denne situasjonen ikke vil eskalere til en langvarig og vond konflikt. Norske jøders vel er alle norske tros- og livssynssamfunns ansvar. Problemstillingen som denne saken er et eksempel på er ikke ny, den har vært en del av dialogen lenge, og vil fortsette å være det. 

Det er nemlig ikke slik at man kan ta et endelig oppgjør med farlige tanker og ytringer, selv om man svært gjerne skulle sett at det var slik. Arbeidet med å håndtere den slags er pågående og uten noen synlig ende. Det er derfor vi driver med dialogarbeid. Vi vet at det nytter, og vi vet at Norge håndterer slike hendelser bedre som følge av dette arbeidet enn vi ellers ville gjort.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
            [post_title] => Virker dialogarbeid? | Ingrid Rosendorf Joys
            [post_excerpt] => Vi vil jobbe med kompetanseheving om antisemittisme for religiøse ledere, skriver Ingrid Rosendorf Joys i dette innlegget. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => virker-dialogarbeid-ingrid-rosendorf-joys
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-24 18:57:26
            [post_modified_gmt] => 2021-08-24 16:57:26
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271095
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271095 paywall=false title=Virker dialogarbeid? | Ingrid Rosendorf Joys\nstdClass Object
(
    [ID] => 271125
    [post_author] => 3811
    [post_date] => 2021-08-15 19:00:41
    [post_date_gmt] => 2021-08-15 17:00:41
    [post_title] => Afghanistans regjering har også et ansvar | Mohammed Arslan og Farhan Hotak
    [post_excerpt] => Norske myndigheter har ansvar for også å påpeke feiltrinn begått av Afghanistans folkevalgte, skriver Mohammed Arslan og Farhan Hotak i dette innlegget.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => afghanistans-regjering-har-ogsa-et-ansvar-mohammed-arslan-og-farhan-hotak
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-24 18:56:17
    [post_modified_gmt] => 2021-08-24 16:56:17
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271125
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] =>   
MOHAMMED ARSLAN                 FARHAN HOTAK

Den 12. august meldte norske medier at Afghanistans tredje største by hadde falt til Taliban. I dag, søndag den 15. august ble det også klart at Jalalabad har falt til Taliban, og følgelig er hovedstaden Kabul den eneste nevneverdige byen som nå ikke er under Taliban-kontroll. Som følge av dette er det klart at det afghanske folk står overfor nok en blodig og urolig periode. 
Taliban, en realitet
Dette kan selvfølgelig også resultere i ytterligere tilstrømming av flyktninger til Norge. Både i Norge og i andre europeiske land har vi nå sett demonstrasjoner mot Taliban. 

Som direkte konsekvens av at amerikanske styrker trakk seg ut av Afghanistan i år, har Taliban fått stødig fotfeste i omkring to tredjedeler av landet, en andel som blir større og større fra minutt til minutt. I internasjonale medier som BBC har vi blant annet sett bilder av Taliban som poserer ved byen Spin Boldak, nær grensen til Pakistan. 

Som muslimer fordømmer vi både Talibans perverse tolkning av Koranen og deres ultra-konservatisme som har fungert som drivkraft bak utallige menneskerettighetsbrudd og grusomheter. 

De aller færreste i Afghanistan ønsker ekstreme Taliban i regjeringsposisjon i landet. På den andre siden uttrykker mange mistillit til den sivile regjeringen til Ashraf Ghani. Dette er blant annet forsterket ved at storbyen Herat falt til Taliban, uten nevneverdig motstand fra regjeringsstyrkene. Den hastigheten Taliban har overtatt strategiske byer på, hadde reelt sett vært umulig dersom gruppen ikke hadde noen form for støtte hos enkelte lokale. 
For å bekjempe Taliban har ikke fordømmelse av dem i seg selv noen særlig virkning
For å bekjempe Taliban har ikke fordømmelse av dem i seg selv noen særlig virkning. Gruppen er en realitet afghanere må forholde seg til, og hvis målet er å skape endring og vedlikeholde menneskerettigheter, er det viktig å forsøke å forstå hvorfor enkelte borgere stiller seg bak Taliban i stedet for president Ashraf Ghani. Først da har landet en sjanse for å få oppleve fred.
Folkevalgt regjering anklaget for korrupsjon
Flere afghanere er veldig klar over at å løse Taliban-problemet fordrer en slags full anerkjennelse av deres eksistens. Blant disse er medforfatter av denne teksten, Farhan Hotak, som publiserer sine vlogs på Youtube og viser situasjonen i Afghanistan på nært hold: «En må anerkjenne problemets natur, før en kan løse det. Røttene til problemet i Afghanistan ligger både hos den sivile regjeringen og  hos Taliban». 

Med denne tilnærmelsen er man ikke med på å legitimere Taliban, snarere med på å skape en mer rasjonell tilnærming til konflikten, som muligens kan være med på å redde sivile liv og skape fred. De siste dagene har uttalelser fra Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide indikert at norske myndigheter muligens er på riktig vei hva tilnærming angår. 

For i en konflikt så alvorlig som denne, er det viktig at man ikke henger seg opp i ekstreme holdninger ved ytterpunktene og glemmer majoriteten i midten

Et sentralt poeng er at vi vet at den afghanske regjeringen er anklaget av både egne og utenlandske parter for utallige tilfeller av korrupsjons, samt mangelfull etterlevelse av Doha-Avtalen. Som forresten samtlige land, samt sikkerhetsrådet i FN, anså som en realistisk fredsplan for Afghanistan. 
Rydd opp i egne rekker fremfor å beskylde naboland
Den siste tiden har hashtag-en #SanctionPakistan dukket opp på sosiale medier. Oppropet er delt rundt 300 000 ganger på Twitter. For mange afghanere gir dette oppropet mening, og demonstrerer et ønske om at Pakistan skal stanse det mange opplever som en proxy-krig i Afghanistan. Den pakistanske stats involvering i landet siden 1980-tallet er en kjent sak. Afghanistans relasjoner til nabolandene er selvfølgelig en komponent i konflikten, men akkurat nå vil ikke sanksjonering av Pakistan kunne endre på at Ghanis administrasjon, i det som er igjen av hans Afghanistan, må rydde opp i sitt eget korrupsjonsproblem hvis de vil ha hele folket på sin side i den blodige krigen som foregår nå. 

Det er å håpe at norske myndigheter nå også gjør mer enn å kritisere Taliban, men også bidrar til at afghanere flest kan få et stødig demokratisk alternativ som kan ivareta deres sikkerhet. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
    [author] => Mohammed Arslan og Farhan Hotak
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => United Nations
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271125
            [post_author] => 3811
            [post_date] => 2021-08-15 19:00:41
            [post_date_gmt] => 2021-08-15 17:00:41
            [post_content] =>   
MOHAMMED ARSLAN                 FARHAN HOTAK

Den 12. august meldte norske medier at Afghanistans tredje største by hadde falt til Taliban. I dag, søndag den 15. august ble det også klart at Jalalabad har falt til Taliban, og følgelig er hovedstaden Kabul den eneste nevneverdige byen som nå ikke er under Taliban-kontroll. Som følge av dette er det klart at det afghanske folk står overfor nok en blodig og urolig periode. 
Taliban, en realitet
Dette kan selvfølgelig også resultere i ytterligere tilstrømming av flyktninger til Norge. Både i Norge og i andre europeiske land har vi nå sett demonstrasjoner mot Taliban. 

Som direkte konsekvens av at amerikanske styrker trakk seg ut av Afghanistan i år, har Taliban fått stødig fotfeste i omkring to tredjedeler av landet, en andel som blir større og større fra minutt til minutt. I internasjonale medier som BBC har vi blant annet sett bilder av Taliban som poserer ved byen Spin Boldak, nær grensen til Pakistan. 

Som muslimer fordømmer vi både Talibans perverse tolkning av Koranen og deres ultra-konservatisme som har fungert som drivkraft bak utallige menneskerettighetsbrudd og grusomheter. 

De aller færreste i Afghanistan ønsker ekstreme Taliban i regjeringsposisjon i landet. På den andre siden uttrykker mange mistillit til den sivile regjeringen til Ashraf Ghani. Dette er blant annet forsterket ved at storbyen Herat falt til Taliban, uten nevneverdig motstand fra regjeringsstyrkene. Den hastigheten Taliban har overtatt strategiske byer på, hadde reelt sett vært umulig dersom gruppen ikke hadde noen form for støtte hos enkelte lokale. 
For å bekjempe Taliban har ikke fordømmelse av dem i seg selv noen særlig virkning
For å bekjempe Taliban har ikke fordømmelse av dem i seg selv noen særlig virkning. Gruppen er en realitet afghanere må forholde seg til, og hvis målet er å skape endring og vedlikeholde menneskerettigheter, er det viktig å forsøke å forstå hvorfor enkelte borgere stiller seg bak Taliban i stedet for president Ashraf Ghani. Først da har landet en sjanse for å få oppleve fred.
Folkevalgt regjering anklaget for korrupsjon
Flere afghanere er veldig klar over at å løse Taliban-problemet fordrer en slags full anerkjennelse av deres eksistens. Blant disse er medforfatter av denne teksten, Farhan Hotak, som publiserer sine vlogs på Youtube og viser situasjonen i Afghanistan på nært hold: «En må anerkjenne problemets natur, før en kan løse det. Røttene til problemet i Afghanistan ligger både hos den sivile regjeringen og  hos Taliban». 

Med denne tilnærmelsen er man ikke med på å legitimere Taliban, snarere med på å skape en mer rasjonell tilnærming til konflikten, som muligens kan være med på å redde sivile liv og skape fred. De siste dagene har uttalelser fra Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide indikert at norske myndigheter muligens er på riktig vei hva tilnærming angår. 

For i en konflikt så alvorlig som denne, er det viktig at man ikke henger seg opp i ekstreme holdninger ved ytterpunktene og glemmer majoriteten i midten

Et sentralt poeng er at vi vet at den afghanske regjeringen er anklaget av både egne og utenlandske parter for utallige tilfeller av korrupsjons, samt mangelfull etterlevelse av Doha-Avtalen. Som forresten samtlige land, samt sikkerhetsrådet i FN, anså som en realistisk fredsplan for Afghanistan. 
Rydd opp i egne rekker fremfor å beskylde naboland
Den siste tiden har hashtag-en #SanctionPakistan dukket opp på sosiale medier. Oppropet er delt rundt 300 000 ganger på Twitter. For mange afghanere gir dette oppropet mening, og demonstrerer et ønske om at Pakistan skal stanse det mange opplever som en proxy-krig i Afghanistan. Den pakistanske stats involvering i landet siden 1980-tallet er en kjent sak. Afghanistans relasjoner til nabolandene er selvfølgelig en komponent i konflikten, men akkurat nå vil ikke sanksjonering av Pakistan kunne endre på at Ghanis administrasjon, i det som er igjen av hans Afghanistan, må rydde opp i sitt eget korrupsjonsproblem hvis de vil ha hele folket på sin side i den blodige krigen som foregår nå. 

Det er å håpe at norske myndigheter nå også gjør mer enn å kritisere Taliban, men også bidrar til at afghanere flest kan få et stødig demokratisk alternativ som kan ivareta deres sikkerhet. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
            [post_title] => Afghanistans regjering har også et ansvar | Mohammed Arslan og Farhan Hotak
            [post_excerpt] => Norske myndigheter har ansvar for også å påpeke feiltrinn begått av Afghanistans folkevalgte, skriver Mohammed Arslan og Farhan Hotak i dette innlegget.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => afghanistans-regjering-har-ogsa-et-ansvar-mohammed-arslan-og-farhan-hotak
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-24 18:56:17
            [post_modified_gmt] => 2021-08-24 16:56:17
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271125
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271125 paywall=false title=Afghanistans regjering har også et ansvar | Mohammed Arslan og Farhan Hotak\nstdClass Object
(
    [ID] => 271287
    [post_author] => 3418
    [post_date] => 2021-08-03 19:00:46
    [post_date_gmt] => 2021-08-03 17:00:46
    [post_title] => Hvor mye kan besteforeldre bry seg? | Nedre Romerike familievernkontor
    [post_excerpt] => Når vi blir kritisert, går vi ofte i selvforsvar og det blir ikke en god samtale, skriver Nedre Romerike familievernkontor i dette innlegget. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => hvor-mye-kan-besteforeldre-bry-seg-nedre-romerike-familievernkontor
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-25 14:43:32
    [post_modified_gmt] => 2021-08-25 12:43:32
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271287
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Hallo 

Min datter og hennes mann har to skjønne jenter på 4 og 7 år. Jeg er veldig glad i barnebarna mine, men er ikke alltid enig i måten foreldrene oppdrar barna på. Jeg synes de skjemmer dem bort, og at de setter for lite grenser for dem. Jeg er redd for å ta det opp med foreldrene, samtidig som jeg har lyst til å si noe for barnas skyld. Hva er det lurt å gjøre? 

Hilsen uenig bestemor 

Hei 

Det å være bestemor er fantastisk, men kan også by på noen utfordringer. Hvis disse to fine jentene blir oppdratt annerledes enn hva du synes er riktig, kan det være fristende å komme med noen innspill til foreldrene. Du har kanskje spesielt lyst til å si noe til datteren din som du selv var mor for når hun var liten. 
Mor i en annen tid
Det første du må tenke på er om barna har det bra i forhold til sin sikkerhet. Hvis det er rus, vold eller lignende alvorlige ting i bildet må det jo tas tak i direkte. Men hvis dette handler mer om vanlig oppdragelse og grensesetting er det nok lurt å være klok i hvordan du snakker om dette. 

Det å være foreldre er sårbart, barna våre er så dyrebare, så kritikk kan være vanskelig å ta imot. Din datter er jo også mor i en annen tid enn da dine barn var små, og skal sammen med sin mann finne ut hvordan de vil ha det. Din viktigste oppgave er å støtte familien og være en god og viktig person for barna. Besteforeldre er oftest av de viktigste personene i barns liv.  
Tilby støtte
Hvis du allikevel ønsker å ta opp temaet så prøv å unngå kritikk. Når vi blir kritisert, går vi ofte i selvforsvar og det blir ikke en god samtale. Det å se seg selv utenfra er veldig vanskelig for oss alle, og både for datteren din og for deg er det krevende. Går det an å være mer positivt nysgjerrig på hvorfor de tar de valgene de gjør? Eller høre litt om hva datteren din og hennes mann synes er viktigst i forhold til barna sine, hva det er de ønsker å lære og gi videre til jentene sine? 

Det å ta utgangspunkt i noe du selv opplevde som vanskelig når du hadde små barn kan også være en god måte å starte en samtale på, kanskje datteren din da klarer å fortelle om noe som de synes kan være vanskelig og be om råd. Det blir en helt annen samtale enn når den starter med kritikk. Å høre om det er noe de ønsker hjelp eller støtte til kan også oppleves godt for foreldrene, og kan gjøre det trygt for dem å snakke om det de er opptatt av.  

De to barnebarna dine er heldige som har en engasjert bestemor som ønsker å bidra på en klok måte og ikke lage en konflikt. Håper dere får mange fine stunder sammen videre.   

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
    [author] => Familievernkontoret Oslo Nord
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Firuz Kutal
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271287
            [post_author] => 3418
            [post_date] => 2021-08-03 19:00:46
            [post_date_gmt] => 2021-08-03 17:00:46
            [post_content] => Hallo 

Min datter og hennes mann har to skjønne jenter på 4 og 7 år. Jeg er veldig glad i barnebarna mine, men er ikke alltid enig i måten foreldrene oppdrar barna på. Jeg synes de skjemmer dem bort, og at de setter for lite grenser for dem. Jeg er redd for å ta det opp med foreldrene, samtidig som jeg har lyst til å si noe for barnas skyld. Hva er det lurt å gjøre? 

Hilsen uenig bestemor 

Hei 

Det å være bestemor er fantastisk, men kan også by på noen utfordringer. Hvis disse to fine jentene blir oppdratt annerledes enn hva du synes er riktig, kan det være fristende å komme med noen innspill til foreldrene. Du har kanskje spesielt lyst til å si noe til datteren din som du selv var mor for når hun var liten. 
Mor i en annen tid
Det første du må tenke på er om barna har det bra i forhold til sin sikkerhet. Hvis det er rus, vold eller lignende alvorlige ting i bildet må det jo tas tak i direkte. Men hvis dette handler mer om vanlig oppdragelse og grensesetting er det nok lurt å være klok i hvordan du snakker om dette. 

Det å være foreldre er sårbart, barna våre er så dyrebare, så kritikk kan være vanskelig å ta imot. Din datter er jo også mor i en annen tid enn da dine barn var små, og skal sammen med sin mann finne ut hvordan de vil ha det. Din viktigste oppgave er å støtte familien og være en god og viktig person for barna. Besteforeldre er oftest av de viktigste personene i barns liv.  
Tilby støtte
Hvis du allikevel ønsker å ta opp temaet så prøv å unngå kritikk. Når vi blir kritisert, går vi ofte i selvforsvar og det blir ikke en god samtale. Det å se seg selv utenfra er veldig vanskelig for oss alle, og både for datteren din og for deg er det krevende. Går det an å være mer positivt nysgjerrig på hvorfor de tar de valgene de gjør? Eller høre litt om hva datteren din og hennes mann synes er viktigst i forhold til barna sine, hva det er de ønsker å lære og gi videre til jentene sine? 

Det å ta utgangspunkt i noe du selv opplevde som vanskelig når du hadde små barn kan også være en god måte å starte en samtale på, kanskje datteren din da klarer å fortelle om noe som de synes kan være vanskelig og be om råd. Det blir en helt annen samtale enn når den starter med kritikk. Å høre om det er noe de ønsker hjelp eller støtte til kan også oppleves godt for foreldrene, og kan gjøre det trygt for dem å snakke om det de er opptatt av.  

De to barnebarna dine er heldige som har en engasjert bestemor som ønsker å bidra på en klok måte og ikke lage en konflikt. Håper dere får mange fine stunder sammen videre.   

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
            [post_title] => Hvor mye kan besteforeldre bry seg? | Nedre Romerike familievernkontor
            [post_excerpt] => Når vi blir kritisert, går vi ofte i selvforsvar og det blir ikke en god samtale, skriver Nedre Romerike familievernkontor i dette innlegget. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => hvor-mye-kan-besteforeldre-bry-seg-nedre-romerike-familievernkontor
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-25 14:43:32
            [post_modified_gmt] => 2021-08-25 12:43:32
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271287
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271287 paywall=false title=Hvor mye kan besteforeldre bry seg? | Nedre Romerike familievernkontor\nstdClass Object
(
    [ID] => 271322
    [post_author] => 3812
    [post_date] => 2021-08-16 20:00:26
    [post_date_gmt] => 2021-08-16 18:00:26
    [post_title] => Afghanistan-skammen | Erling Borgen
    [post_excerpt] => Det er ikke sant at Norge er en uskyldig fredsnasjon, skriver Erling Borgen i dette innlegget.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => afghanistan-skammen-erling-borgen
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-24 18:51:20
    [post_modified_gmt] => 2021-08-24 16:51:20
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271322
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Norge har vært med på en brutal angrepskrig i Afghanistan, siden vi sendte de første soldatene dit ved årsskiftet 2001/2002. 9000 norske soldater sendt til landet av våre politikere. Vi har valgt å se bort. Som Harald Pinter formulerte det i sin Nobel-.tale, da han vant Litteraturprisen: «Nei, dette hendte ikke. Det skjedde ikke. Vi har ikke hørt om det. Det spiller heller ingen rolle....»  

Ledende norske politikere har prøvd å fremstille dette som en lang fredsoperasjon. Da Jonas Gahr Støre var utenriksminister sa han at norske soldater var «på et krystallklart fredsoppdrag i Afghanistan».  

Sannheten er helt annerledes. Afghanistan-krigen, ledet av USA og Storbritannia, har vært en komplett katastrofe. Mer enn 70 000 sivile døde. 69 000 døde afghanske soldater. 3500 døde amerikanske soldater. Ti norske soldater mistet sitt liv i krigen. I dag har Afghanistan minst tre millioner interne flyktninger. To millioner eksterne flyktninger. Afghanistans jord er forurenset og ødelagt av nedgravde miner, som dreper og ødelegger afghanske barn. Bedrøvelige FN-rapporter beskriver sult og fattigdom. I dag har bare 27% av befolkningen tilgang til rent drikkevann.  
Norge har sendt tilbake hundrevis av afghanske flyktninger til krig og fattigdom. Så skammelig.
Det er ikke sant at Norge er en uskyldig fredsnasjon. Norske politikere, norske statsråder, norske våpendirektører i Kongsberg og NAMMO, norske generaler har deltatt i en blodig krig i Afghanistan. De er medskyldige, fordi de har godtatt krigens hemmelige operasjoner, hemmelige styrker, hemmelige fengsler – som Guantanamo, hemmelige fangefly, hemmelig bruk av illegale våpen og krigens hemmelige torturmetoder.  

Norge har sendt tilbake hundrevis av afghanske flyktninger til krig og fattigdom. Så skammelig. Da Godal-rapporten, som analyserte den norske deltakelsen i Afghanistan-krigen, kom i 2016, fikk vi høre at det eneste Norge har oppnådd i Afghanistan er å vise solidaritet med krigsherrene i USA. 

Denne teksten ble første gang publisert på Erling Borgens Facebook-side den 15.08.2021 og publiseres i Utrop etter avtale med skribenten. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
    [author] => Erling Borgen
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Ukjent fotograf, Kabul lufthavn, 16. august 2021
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271322
            [post_author] => 3812
            [post_date] => 2021-08-16 20:00:26
            [post_date_gmt] => 2021-08-16 18:00:26
            [post_content] => Norge har vært med på en brutal angrepskrig i Afghanistan, siden vi sendte de første soldatene dit ved årsskiftet 2001/2002. 9000 norske soldater sendt til landet av våre politikere. Vi har valgt å se bort. Som Harald Pinter formulerte det i sin Nobel-.tale, da han vant Litteraturprisen: «Nei, dette hendte ikke. Det skjedde ikke. Vi har ikke hørt om det. Det spiller heller ingen rolle....»  

Ledende norske politikere har prøvd å fremstille dette som en lang fredsoperasjon. Da Jonas Gahr Støre var utenriksminister sa han at norske soldater var «på et krystallklart fredsoppdrag i Afghanistan».  

Sannheten er helt annerledes. Afghanistan-krigen, ledet av USA og Storbritannia, har vært en komplett katastrofe. Mer enn 70 000 sivile døde. 69 000 døde afghanske soldater. 3500 døde amerikanske soldater. Ti norske soldater mistet sitt liv i krigen. I dag har Afghanistan minst tre millioner interne flyktninger. To millioner eksterne flyktninger. Afghanistans jord er forurenset og ødelagt av nedgravde miner, som dreper og ødelegger afghanske barn. Bedrøvelige FN-rapporter beskriver sult og fattigdom. I dag har bare 27% av befolkningen tilgang til rent drikkevann.  
Norge har sendt tilbake hundrevis av afghanske flyktninger til krig og fattigdom. Så skammelig.
Det er ikke sant at Norge er en uskyldig fredsnasjon. Norske politikere, norske statsråder, norske våpendirektører i Kongsberg og NAMMO, norske generaler har deltatt i en blodig krig i Afghanistan. De er medskyldige, fordi de har godtatt krigens hemmelige operasjoner, hemmelige styrker, hemmelige fengsler – som Guantanamo, hemmelige fangefly, hemmelig bruk av illegale våpen og krigens hemmelige torturmetoder.  

Norge har sendt tilbake hundrevis av afghanske flyktninger til krig og fattigdom. Så skammelig. Da Godal-rapporten, som analyserte den norske deltakelsen i Afghanistan-krigen, kom i 2016, fikk vi høre at det eneste Norge har oppnådd i Afghanistan er å vise solidaritet med krigsherrene i USA. 

Denne teksten ble første gang publisert på Erling Borgens Facebook-side den 15.08.2021 og publiseres i Utrop etter avtale med skribenten. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
            [post_title] => Afghanistan-skammen | Erling Borgen
            [post_excerpt] => Det er ikke sant at Norge er en uskyldig fredsnasjon, skriver Erling Borgen i dette innlegget.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => afghanistan-skammen-erling-borgen
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-24 18:51:20
            [post_modified_gmt] => 2021-08-24 16:51:20
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271322
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271322 paywall=false title=Afghanistan-skammen | Erling Borgen\nstdClass Object
(
    [ID] => 271517
    [post_author] => 3813
    [post_date] => 2021-08-17 15:05:32
    [post_date_gmt] => 2021-08-17 13:05:32
    [post_title] => Uredelig og usant fra Ytringsfrihetskommisjonen
    [post_excerpt] => Etter at jeg trakk meg fra Ytringsfrihetskommisjonen har debatten rast, også om en upublisert kronikk ingen har lest. Her svarer jeg på de uriktige påstandene fra leder Kjersti Løken Stavrum og enkelte andre i kommisjonen.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => uredelig-og-usant-fra-ytringsfrihetskommisjonen
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-18 06:39:05
    [post_modified_gmt] => 2021-08-18 04:39:05
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271517
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 23. juni publiserte VG min kronikk «Derfor trekker jeg meg fra Ytringsfrihetskommisjonen», der jeg forklarer hvorfor jeg valgte å trekke meg fra kommisjonen utnevnt av Kulturdepartementet. Etter den tid har kommisjonens leder, Kjersti Løken Stavrum, avvist all kritikk og fremmet direkte usanne påstander om meg. Jeg opplever at Stavrum, en av medie-Norges mektigste – som også er PEN-leder og styreleder i Stiftelsen Tinius (største eier av mediegiganten Schibsted) – bruker sin posisjon til å undergrave min kritikk og min stemme.

En lignende metode ser vi brukt fra Stavrums kommisjonskollega Kjetil Rolness. Det relativt nye og enmannseide nettstedet Subjekt publiserte 30. juli et innlegg, med begrepet «løgn» i tittelen, der dette kommisjonsmedlemmet kommer med en rekke feilaktige anklager mot meg. I innlegget gjengir han sitater fra en hittil upublisert (sic!) VG-kronikk. Men denne VG-kronikken var under arbeid fra min side. Det utkastet Subjekt siterte, var ikke det som skulle publiseres. Som det vises nedenfor, var det Stavrum som delte VG-utdragene fra mitt kronikkutkast med kommisjonen. Men min kronikk handlet ikke om Rolness. VG-kronikken, i likhet med denne teksten, var snarere et svar på uriktige anklager fra Stavrum som leder av Ytringsfrihetskommisjonen. Det blir slik en dypt misvisende framstilling Subjekt har spredt i norsk offentlighet. 

Rolness påstår, uriktig, at jeg i mitt kronikkutkast kom med «løgner om navngitte medlemmer». Likevel ga Subjekt meg ikke mulighet til samtidig imøtegåelse mot de sterke beskyldningene som ble fremmet, slik pressens Vær Varsom-plakat sier man har rett til. Denne muligheten fikk derimot kommisjonen av journalistene i VG.

Grunnen til at jeg nå skriver kronikk på nytt, er for å gi de eksemplene som er blitt etterspurt, for å imøtegå de uriktige påstandene om meg, og for å igjen minne om at jeg trakk meg fra Ytringsfrihetskommisjonen på grunn av en saklig uenighet om hvordan kommisjonen opererer og forvalter sitt mandat.
Hatpredikanter og høyreekstreme
Stavrum og Rolness har de siste ukene latterliggjort min formulering i VG om at kommisjonen «inviterer inn rasister og hatpredikanter som selvfølgelige ‘eksperter’ på ytringsfrihet». De ba så publikum prøve å finne disse på kommisjonens nettsider. Det blir villedende retorikk.

Da jeg skrev min første kronikk, var det internt kjent i kommisjonen - men ennå ikke publisert offentlig - at kommisjonen har invitert en av landets største hatpredikanter, Helge Lurås, til «Innspillsmøte for mediebransjen». Dette skal skje 26. august, i det nyåpnede «Pressens Hus» i Oslo. 

Lurås er “redaktør” for bloggen Resett, et nettsted med et kommentarfelt som er kjent for å være et samlested for innvandringsfiendtlige og høyreradikale stemmer. Nå er det offentliggjort på kommisjonens nettsider at Resett skal holde tale på innspillsmøtet, midt mellom innleggene til NRK og Medietilsynet. Som om Resett-bloggen er et anerkjent mediehus.

Allerede i april i år bestemte kommisjonsleder Stavrum at hatpredikant Lurås skal få sin kanskje fremste anerkjennelse til nå: Ytringsfrihetskommisjonen inviterer ham og Resett til å gi innspill, som en helt vanlig medieaktør, overfor en statlig kommisjon.

Lurås er blitt nektet adgang til Norsk Redaktørforening to ganger, fordi han konsekvent bryter Redaktørforeningens vedtekter. Resett er altså ikke en avis og ikke en del av pressen. På Resett-bloggen har blant annet kjente minoritetskvinner som forfatter Sumaya Jirde Ali, forsker Bushra Ishaq og lege Mina Adampour blitt uthengt på det groveste og blitt skyteskiver for hets og trakassering. Jeg er ikke alene om å reagere på Resett sin “redaksjonelle linje”: Da Høyre-statsråd Jan Tore Sanner leste Resetts forhåndsmodererte kommentarfelt etter moskéterroren på New Zealand (mars 2019), ble ministeren fysisk dårlig av å lese den islamfiendtlige bloggens hat mot muslimer.
Jeg mener at Stavrums invitasjon av Helge Lurås er en åpenbar hvitvasking av hatnettstedet Resett, og dette kan jeg ikke stille meg bak.
Jeg mener at Stavrums invitasjon av Helge Lurås er en åpenbar hvitvasking av hatnettstedet Resett, og dette kan jeg ikke stille meg bak. Man kan gjerne invitere Resett og lignende høyreradikale blogger, men da må de kontekstualiseres som nettopp det de er: høyreradikale. Ikke hvitvaskes som en av få inviterte «representanter fra mediene». Jeg kan ikke være med i en kommisjon som bidrar til en slik legitimering av en innvandrerfiendtlig blogg, og dette er noe av hovedgrunnen til at jeg trakk meg fra kommisjonen.
Usant fra Stavrum om fravær
I kjølvannet av min VG-kronikk 23. juni er det blitt framsatt flere uriktige påstander om meg, som jeg ønsker å svare på en gang for alle. Det gikk bare et par timer fra min kronikk ble publisert til Stavrum kom med den første usanne anklagen mot meg: Hun påsto i Aftenposten at «Begard Reza har vært lite til stede i kommisjonens arbeid». Anklagen gjentok hun også på direkten i NRKs Dagsnytt 18 2. juli, der hun for øvrig nektet å møte meg til debatt. Programlederen introduserte Stavrum med å si at «leder for kommisjonen ønsket ikke møte henne [Reza] til debatt, men du sitter her nå, Kjersti Løken Stavrum».

Uten meg til stede påsto Stavrum så på direktesendt radio/tv at jeg kun hadde vært til stede på 5 av 12 møter i kommisjonen. Dette er ikke sant. Kommisjonens egen oversikt viser at jegn sarere har deltatt i 12 av 21 innspills- og kommisjonsmøter, inkludert en to dagers reise til Bergen. Jeg har hatt gyldige grunner for mitt fravær, inkludert møter med politiet grunnet hets og trakassering.

Aftenposten lot Rolness komme med en enda grovere usannhet i 3. juli, da han usant fikk påstå at jeg «var nesten ikke til stede» på kommisjonsmøtene. Som en kontrast uttalte kommisjonsmedlem Shabana Rehman om meg til Klassekampen: «Jeg husker henne i kommisjonen som en engasjert dame som tok ordet og bidro til sunne og varierte diskusjoner.» Så noen la tydeligvis merke til at jeg var der.

Stavrum unnlater å opplyse at andre kommisjonsmedlemmer har hatt like mye fravær som meg. Hun forteller heller ikke at det har vært så mye generelt fravær i kommisjonen at alle 18 bare har vært samlet én gang etter oppstartsmøtet for over ett år siden.

Dette er nok et eksempel på hvordan Stavrum kommer med direkte feilaktige påstander om meg for å svekke min troverdighet, samtidig som hun tilsynelatende holder meg til en høyere standard enn de andre kommisjonsmedlemmene - der andre hadde like mye fravær som meg. Men disse har ikke kritisert Ytringsfrihetskommisjonen offentlig, og da er deres fravær visst ikke like viktig.
Gjengjeldelse mot varsler
Jeg er sjokkert over at en leder i en regjeringsnedsatt kommisjon bruker uriktige personalopplysninger om mitt fravær og sykedager for å undergrave kritikken min. Jeg opplever dette som gjengjeldelse mot en varsler, slik forfatter Heidi Helene Sveen omtalte det i Klassekampen.

En hovedinnvending fra Stavrum har vært at det er så «vanskelig» å forholde seg til min kritikk fordi jeg i VG-kronikken ikke nevnte navn og sted for de transfobiske og sexistiske kommentarene. Allerede under det første kommisjonsmøtet, på Deichman Bjørvika 9. juni 2020, opplevde jeg at to kommisjonsmedlemmer latterliggjorde transpersoner. Det var i en toalettkø under en pause at disse to høylytt utbasunerte seksualiserte og objektifiserende kommentarer om transpersoner og deres underliv. Samtidig gestikulerte de mot sine egne kjønnsorganer for å understreke poenget sitt.

Denne hendelsen var i mitt upubliserte førsteutkast uklart formulert – så jeg vil påpeke at de to ikke «viste frem sine kjønnsorganer, under klærne», slik Subjekt lar Rolness feilaktig påstå. Men det de gjorde, var utrolig ubehagelig og grenseoverskridende.

Min kronikk var altså ikke klar til publisering, den skulle gjennomgås mer. Det er derfor svært problematisk at Subjekt publiserer uriktig informasjon om det som var tenkt å stå i min tekst. Og det blir ekstra ille når Stavrum som leder av Tinius-stiftelsen, hovedeieren i VG, er den som deler de upubliserte delene av min VG-tekst med resten av kommisjonen. Rolness opplyser nemlig følgende: «I en e-post Løken Stavrum har delt med kommisjonen, siterer hun VGs gjengivelse av kritikken.»

En annen person var også vitne til hendelsen på Deichman, men hen ønsker ikke å stå fram på grunn av at den offentlige debatten oppfattes som belastende.

For de to personene var hendelsen i toalettkøen nok «bare» ment som en spøk. Men for meg, som har dedikert halve livet mitt til skeiv aktivisme og arbeid for lhbtqia+-personers levekår, er dette ikke morsomt. Transpersoner er ikke punchlinen i en vits. Jeg har mista flere nære, skeive venner til selvmord de siste åra. De ga opp livet fordi de ikke orket mer.
Transpersoner er ikke punchlinen i en vits. Jeg har mista flere nære, skeive venner til selvmord de siste åra.
Derfor reagerte jeg så sterkt på denne hendelsen, fordi det minner meg om den virkeligheten som mange jeg kjenner, lever i. Jeg ble fysisk uvel og kjente angsten og kvalmen slå meg i magen. Da føltes det godt at det anonyme vitnet kom bort til meg med en gang etter hendelsen, for å sjekke hvordan jeg hadde det.

Ulike utgangspunkt
Ifølge Subjekt-teksten skal de to involverte benekte hendelsen i toalettkøen. De to kommisjonsmedlemmene og jeg har tydeligvis helt ulike utgangspunkt for å forstå det som skjedde. Men når jeg reagerer så sterkt, er dét også en legitim reaksjon. Jeg ble helt satt ut av at noe slikt kunne skje under det første møtet i en statlig kommisjon som skulle behandle ytringsfrihet.

Derfor varslet jeg Stavrum umiddelbart om hendelsen. Jeg prøvde å forklare henne at slike episoder gir meg angst og sterkt ubehag. Stavrum mumlet noe og feide det vekk, og varselet ble aldri loggført. Derfor har hendelsen aldri skjedd ifølge kommisjonens papirer.

Til Dagsavisen uttalte Stavrum i juni at «hun ikke har noen erindring om at Reza tok opp transfobiske uttalelser med henne». Denne opplevelsen, som jeg husker veldig godt og som satte en ordentlig støkk i meg, er det visstnok ingen andre enn meg og det anonyme vitnet som husker.

Denne forskjellen i erindring sier noe interessant om de ulike virkelighetene vi lever i: For meg var det en sterk og ukomfortabel opplevelse, for andre var det normalisert til den grad at de ikke husker det engang. 

Noen vil sikkert reagere på jeg nevner denne hendelsen i min tekst her. Men årsaken er altså at Stavrum gjentatte ganger har bedt om å konkrete eksempler. Samtidig er det nyttig lærdom i denne saken. Jeg opplevde nemlig noe velkjent for mange som forsøker varsle om trakassering: at varselet ikke blir fulgt opp og tatt på alvor. Jeg hadde bestemt meg for å anonymisere navnene, i samråd med VG, men isteden valgte Subjekt å publisere en uriktig gjengivelse av et par avsnitt langt nede i min tekst. Jeg vil også understreke at jeg selvfølgelig burde ha varslet Stavrum om hendelsen skriftlig, ikke kun muntlig, men ansvaret ligger likevel etter mitt syn på kommisjonsleder Stavrum. Jeg ba også Stavrum om få slippe å være på samme gruppe som den ene mannen, fordi han gjorde meg ukomfortabel og redd, noe hun nektet. 

Etter VG-kronikken 23. juni har jeg opplevd spesielt kommisjonsmedlem Rolness som tidvis svært aggressiv. Han gikk med en gang ut på Facebook og omtalte min første kronikk som «blandingen av feighet, uredelighet og tøffhet,» uten å begrunne hva som skulle være feil.

Eller som kommisjonsmedlem Sarah Zahid skrev i en kronikk i Aftenposten, om mottagelsen av min kronikk: «Enda verre er det når kolleger er raskt ute med å stemple en varsler som en feig løgner. Dette er alt annet enn en moden og saklig tilnærming.»

Også kommisjonsmedlem Anki Gerhardsen har gått langt for å stilne kritiske stemmer. I juli ble det avslørt – slik jeg anonymisert omtalte i min VG-kronikk - at Gerhardsen har sendt meldinger til en eller flere journalister for å få dem til å «problematisere» at Ways of Seeing-regissør Pia Maria Roll takket nei til å delta på Ytringsfrihetskommisjonens innspillsmøte med kunstnere i juni. Gerhardsen gjør det samtidig helt klart at hun mener et slikt avslag «går for langt». Det som skjedde, var altså at en kunstner benyttet seg av sin rett til å takke nei til å delta på et innspillsmøte. Noe som et kommisjonsmedlem så tipset diverse presse om, med en implisitt oppfordring om å skrive negativt om Rolls beslutning. Smak på den. Hvis du takker nei når Ytringsfrihetskommisjonen inviterer deg, risikerer du at de pusser pressen på deg!
Vi ser altså at enkelte medlemmer av Ytringfrihetskommisjonen har vært sentrale for å skape en uriktig fortelling i en rekke medier.
Vi ser altså at enkelte medlemmer av Ytringfrihetskommisjonen har vært sentrale for å skape en uriktig fortelling i en rekke medier om at «radikale kunstnere er mot ytringsfriheten», «for boikott» og så videre. Dette kommer i tillegg til en rekke av de nevnte utspillene som sår tvil om mitt oppmøte i kommisjonen og for å framstille min kritikk som ugyldig.
Dobbeltmoral: Sørlandsnyhetene vs Sløseriombudsmannen
Når jeg har diskutert med Stavrum, er det tydelig at vi ikke snakker samme språk. Det virker ikke som om hun anerkjenner at rasisme rammer ulike grupper i samfunnet ulikt, mens denne forståelsen er selve bærebjelken i mitt arbeid. I tillegg kommer vi fra svært ulike steder, både livsmessig og ideologisk. Vi lever på mange måter i forskjellige verdener, med ulike virkelighetsforståelser.

Da er det ikke rart at hun ikke skjønte hvem eller hva jeg siktet til da jeg i min første kronikk kritiserte Ytringsfrihetskommisjonen for å invitere hatpredikanter og rasister. For vi legger jo ikke det samme i begrepene «hatpredikanter» og «rasister». Stavrum forstår dermed ikke at jeg kan omtale islamofobe ideologier som rasistiske, selv om islamofobi omtales som en del av den nye «kulturrasismen» i Store norske leksikons rasismedefinisjon. Da er det ikke rart at Stavrum og enkelte av hennes kommisjonskolleger ikke kan se at jeg, i samsvar med leksikondefinisjonen, kan omtale islamfiendtlige som hatpredikanter og rasister.

I Stavrum sine feilaktige påstander om mitt fravær fra kommisjonsarbeidet kom det fram at hun holder de som er uenig med henne (som meg) til en høyere standard enn andre. Det samme ble klart da hun inviterte den anonyme profilen “Sløseriombudsmannen” til innspillsmøte med kunstnere i juni. Dette står i kontrast til hvordan Stavrum har villet stanse den delvise anonyme Facebook-siden «Sørlandsnyhetene». I juli 2020 gikk Stavrum ut i VG og kritiserte Facebook for å tillate ytringene til “Sørlandsnyhetene”: “–Sørlandsnyhetenes administratorer er anonyme. Det må være et krav at det finnes personer man kan kontakte på sider som dette. Jeg kan ikke forstå at Facebook ikke også ser dette,” uttalte hun. 

Da er det desto mer påfallende at Stavrum i 2021 inviterer den anonyme Facebook-siden “Sløseriombudsmannen” til innspillsmøte under kontoens alias “Sløseriombudsmannen”. Altså ikke engang under en av Facebook-bidragsyternes reelle navn, som eksempelvis Are Søberg, dette er tross alt ennå en delvis anonymisert konto.
Hvorfor dyrker Stavrum fram denne ene anonyme Facebook-siden, som henger ut enkeltkunstnere, mens hun er sterkt kritisk til den Facebook-siden som kritiserer mektigere politikere?
Bryter mandatet fra Regjeringen
Først og fremst opplever jeg at Stavrum som kommisjonsleder har mislykkes i å skape en likevekt mellom de ulike ytterpunktene de har invitert til å gi innspill. Ytre høyre har fått enormt med plass, spesielt i kontrast til den manglende representasjonen fra andre ytterfløyer.

Gjennom gjentatte, ukritiske invitasjoner av høyreradikale aktører har disse fått bruke

Ytringsfrihetskommisjonen som en arena for å hvitvaske sitt tankegods. Dermed normaliseres narrativene til ytre høyre, ved at de presenteres som “eksperter”, istedenfor ideologiske aktører som opererer helt ytterst i den politiske periferien.

Problemet er altså ikke bare invitasjonene i seg selv, men den ukritiske tilnærmingen. En av de inviterte med mye taletid har vært Nina Hjerpset-Østlie, tidligere medarbeider i Human Rights Service og nå ansvarlig for den innvandrerfiendtlige bloggen Gjenstridig. Hun ble i fjor høst satt opp som en samtalepartner mot balanserte Antirasistisk Senter og Minotenk, uten at de fra motsatt fløy av henne fikk komme til orde.

Mye kunne vært annerledes dersom kommisjonsleder Stavrum hadde utvist halvparten så mye kritisk sans til ytre høyre-demagoger som til meg og de 14 norske kunstnerorganisasjonene som i juni gikk sammen om et solidaritetsopprop for utsatte kunstnere. Isteden lanserte hun uriktige påstander om mitt kommisjonsoppmøte for å så tvil om min kritikk.

Stavrum har avsporet det som kunne blitt en diskusjon om ytringsfrihet, ytringsrom og høyreradikale inntog i det offentlige ordskiftet. Gjennom usannheter og uredelige framstillinger får hun, med medhjelpere, heller saken til å handle om meg som person. Hun unnlater helt å svare på hovedgrunnen til at jeg trakk meg, en saklig kritikk av hvordan Ytringsfrihetskommisjonen forvalter sitt mandat fra Kulturdepartementet.

Konsekvensen av at jeg trakk meg, er at Ytringsfrihetskommisjonen ikke lenger har noen skeive stemmer. Det er selvfølgelig dypt beklagelig, og jeg skulle ønske det ikke ble slik.

Men jeg kan ikke stille meg bak en kommisjon som opererer på denne måten, og da må jeg heller bruke stemmen min der det brenner aller mest, nemlig i kampen for livsvilkårene og ytringsrommet til skeive muslimer. Og den jobben kunne jeg ikke gjøre i Ytringsfrihetskommisjonen.

Denne teksten er en utvidet versjon av den Begard Reza skulle publisere i VG. 

 
    [author] => Begard Reza
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Mari Bratten Olafsen/Kulturdepartementet
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271517
            [post_author] => 3813
            [post_date] => 2021-08-17 15:05:32
            [post_date_gmt] => 2021-08-17 13:05:32
            [post_content] => 23. juni publiserte VG min kronikk «Derfor trekker jeg meg fra Ytringsfrihetskommisjonen», der jeg forklarer hvorfor jeg valgte å trekke meg fra kommisjonen utnevnt av Kulturdepartementet. Etter den tid har kommisjonens leder, Kjersti Løken Stavrum, avvist all kritikk og fremmet direkte usanne påstander om meg. Jeg opplever at Stavrum, en av medie-Norges mektigste – som også er PEN-leder og styreleder i Stiftelsen Tinius (største eier av mediegiganten Schibsted) – bruker sin posisjon til å undergrave min kritikk og min stemme.

En lignende metode ser vi brukt fra Stavrums kommisjonskollega Kjetil Rolness. Det relativt nye og enmannseide nettstedet Subjekt publiserte 30. juli et innlegg, med begrepet «løgn» i tittelen, der dette kommisjonsmedlemmet kommer med en rekke feilaktige anklager mot meg. I innlegget gjengir han sitater fra en hittil upublisert (sic!) VG-kronikk. Men denne VG-kronikken var under arbeid fra min side. Det utkastet Subjekt siterte, var ikke det som skulle publiseres. Som det vises nedenfor, var det Stavrum som delte VG-utdragene fra mitt kronikkutkast med kommisjonen. Men min kronikk handlet ikke om Rolness. VG-kronikken, i likhet med denne teksten, var snarere et svar på uriktige anklager fra Stavrum som leder av Ytringsfrihetskommisjonen. Det blir slik en dypt misvisende framstilling Subjekt har spredt i norsk offentlighet. 

Rolness påstår, uriktig, at jeg i mitt kronikkutkast kom med «løgner om navngitte medlemmer». Likevel ga Subjekt meg ikke mulighet til samtidig imøtegåelse mot de sterke beskyldningene som ble fremmet, slik pressens Vær Varsom-plakat sier man har rett til. Denne muligheten fikk derimot kommisjonen av journalistene i VG.

Grunnen til at jeg nå skriver kronikk på nytt, er for å gi de eksemplene som er blitt etterspurt, for å imøtegå de uriktige påstandene om meg, og for å igjen minne om at jeg trakk meg fra Ytringsfrihetskommisjonen på grunn av en saklig uenighet om hvordan kommisjonen opererer og forvalter sitt mandat.
Hatpredikanter og høyreekstreme
Stavrum og Rolness har de siste ukene latterliggjort min formulering i VG om at kommisjonen «inviterer inn rasister og hatpredikanter som selvfølgelige ‘eksperter’ på ytringsfrihet». De ba så publikum prøve å finne disse på kommisjonens nettsider. Det blir villedende retorikk.

Da jeg skrev min første kronikk, var det internt kjent i kommisjonen - men ennå ikke publisert offentlig - at kommisjonen har invitert en av landets største hatpredikanter, Helge Lurås, til «Innspillsmøte for mediebransjen». Dette skal skje 26. august, i det nyåpnede «Pressens Hus» i Oslo. 

Lurås er “redaktør” for bloggen Resett, et nettsted med et kommentarfelt som er kjent for å være et samlested for innvandringsfiendtlige og høyreradikale stemmer. Nå er det offentliggjort på kommisjonens nettsider at Resett skal holde tale på innspillsmøtet, midt mellom innleggene til NRK og Medietilsynet. Som om Resett-bloggen er et anerkjent mediehus.

Allerede i april i år bestemte kommisjonsleder Stavrum at hatpredikant Lurås skal få sin kanskje fremste anerkjennelse til nå: Ytringsfrihetskommisjonen inviterer ham og Resett til å gi innspill, som en helt vanlig medieaktør, overfor en statlig kommisjon.

Lurås er blitt nektet adgang til Norsk Redaktørforening to ganger, fordi han konsekvent bryter Redaktørforeningens vedtekter. Resett er altså ikke en avis og ikke en del av pressen. På Resett-bloggen har blant annet kjente minoritetskvinner som forfatter Sumaya Jirde Ali, forsker Bushra Ishaq og lege Mina Adampour blitt uthengt på det groveste og blitt skyteskiver for hets og trakassering. Jeg er ikke alene om å reagere på Resett sin “redaksjonelle linje”: Da Høyre-statsråd Jan Tore Sanner leste Resetts forhåndsmodererte kommentarfelt etter moskéterroren på New Zealand (mars 2019), ble ministeren fysisk dårlig av å lese den islamfiendtlige bloggens hat mot muslimer.
Jeg mener at Stavrums invitasjon av Helge Lurås er en åpenbar hvitvasking av hatnettstedet Resett, og dette kan jeg ikke stille meg bak.
Jeg mener at Stavrums invitasjon av Helge Lurås er en åpenbar hvitvasking av hatnettstedet Resett, og dette kan jeg ikke stille meg bak. Man kan gjerne invitere Resett og lignende høyreradikale blogger, men da må de kontekstualiseres som nettopp det de er: høyreradikale. Ikke hvitvaskes som en av få inviterte «representanter fra mediene». Jeg kan ikke være med i en kommisjon som bidrar til en slik legitimering av en innvandrerfiendtlig blogg, og dette er noe av hovedgrunnen til at jeg trakk meg fra kommisjonen.
Usant fra Stavrum om fravær
I kjølvannet av min VG-kronikk 23. juni er det blitt framsatt flere uriktige påstander om meg, som jeg ønsker å svare på en gang for alle. Det gikk bare et par timer fra min kronikk ble publisert til Stavrum kom med den første usanne anklagen mot meg: Hun påsto i Aftenposten at «Begard Reza har vært lite til stede i kommisjonens arbeid». Anklagen gjentok hun også på direkten i NRKs Dagsnytt 18 2. juli, der hun for øvrig nektet å møte meg til debatt. Programlederen introduserte Stavrum med å si at «leder for kommisjonen ønsket ikke møte henne [Reza] til debatt, men du sitter her nå, Kjersti Løken Stavrum».

Uten meg til stede påsto Stavrum så på direktesendt radio/tv at jeg kun hadde vært til stede på 5 av 12 møter i kommisjonen. Dette er ikke sant. Kommisjonens egen oversikt viser at jegn sarere har deltatt i 12 av 21 innspills- og kommisjonsmøter, inkludert en to dagers reise til Bergen. Jeg har hatt gyldige grunner for mitt fravær, inkludert møter med politiet grunnet hets og trakassering.

Aftenposten lot Rolness komme med en enda grovere usannhet i 3. juli, da han usant fikk påstå at jeg «var nesten ikke til stede» på kommisjonsmøtene. Som en kontrast uttalte kommisjonsmedlem Shabana Rehman om meg til Klassekampen: «Jeg husker henne i kommisjonen som en engasjert dame som tok ordet og bidro til sunne og varierte diskusjoner.» Så noen la tydeligvis merke til at jeg var der.

Stavrum unnlater å opplyse at andre kommisjonsmedlemmer har hatt like mye fravær som meg. Hun forteller heller ikke at det har vært så mye generelt fravær i kommisjonen at alle 18 bare har vært samlet én gang etter oppstartsmøtet for over ett år siden.

Dette er nok et eksempel på hvordan Stavrum kommer med direkte feilaktige påstander om meg for å svekke min troverdighet, samtidig som hun tilsynelatende holder meg til en høyere standard enn de andre kommisjonsmedlemmene - der andre hadde like mye fravær som meg. Men disse har ikke kritisert Ytringsfrihetskommisjonen offentlig, og da er deres fravær visst ikke like viktig.
Gjengjeldelse mot varsler
Jeg er sjokkert over at en leder i en regjeringsnedsatt kommisjon bruker uriktige personalopplysninger om mitt fravær og sykedager for å undergrave kritikken min. Jeg opplever dette som gjengjeldelse mot en varsler, slik forfatter Heidi Helene Sveen omtalte det i Klassekampen.

En hovedinnvending fra Stavrum har vært at det er så «vanskelig» å forholde seg til min kritikk fordi jeg i VG-kronikken ikke nevnte navn og sted for de transfobiske og sexistiske kommentarene. Allerede under det første kommisjonsmøtet, på Deichman Bjørvika 9. juni 2020, opplevde jeg at to kommisjonsmedlemmer latterliggjorde transpersoner. Det var i en toalettkø under en pause at disse to høylytt utbasunerte seksualiserte og objektifiserende kommentarer om transpersoner og deres underliv. Samtidig gestikulerte de mot sine egne kjønnsorganer for å understreke poenget sitt.

Denne hendelsen var i mitt upubliserte førsteutkast uklart formulert – så jeg vil påpeke at de to ikke «viste frem sine kjønnsorganer, under klærne», slik Subjekt lar Rolness feilaktig påstå. Men det de gjorde, var utrolig ubehagelig og grenseoverskridende.

Min kronikk var altså ikke klar til publisering, den skulle gjennomgås mer. Det er derfor svært problematisk at Subjekt publiserer uriktig informasjon om det som var tenkt å stå i min tekst. Og det blir ekstra ille når Stavrum som leder av Tinius-stiftelsen, hovedeieren i VG, er den som deler de upubliserte delene av min VG-tekst med resten av kommisjonen. Rolness opplyser nemlig følgende: «I en e-post Løken Stavrum har delt med kommisjonen, siterer hun VGs gjengivelse av kritikken.»

En annen person var også vitne til hendelsen på Deichman, men hen ønsker ikke å stå fram på grunn av at den offentlige debatten oppfattes som belastende.

For de to personene var hendelsen i toalettkøen nok «bare» ment som en spøk. Men for meg, som har dedikert halve livet mitt til skeiv aktivisme og arbeid for lhbtqia+-personers levekår, er dette ikke morsomt. Transpersoner er ikke punchlinen i en vits. Jeg har mista flere nære, skeive venner til selvmord de siste åra. De ga opp livet fordi de ikke orket mer.
Transpersoner er ikke punchlinen i en vits. Jeg har mista flere nære, skeive venner til selvmord de siste åra.
Derfor reagerte jeg så sterkt på denne hendelsen, fordi det minner meg om den virkeligheten som mange jeg kjenner, lever i. Jeg ble fysisk uvel og kjente angsten og kvalmen slå meg i magen. Da føltes det godt at det anonyme vitnet kom bort til meg med en gang etter hendelsen, for å sjekke hvordan jeg hadde det.

Ulike utgangspunkt
Ifølge Subjekt-teksten skal de to involverte benekte hendelsen i toalettkøen. De to kommisjonsmedlemmene og jeg har tydeligvis helt ulike utgangspunkt for å forstå det som skjedde. Men når jeg reagerer så sterkt, er dét også en legitim reaksjon. Jeg ble helt satt ut av at noe slikt kunne skje under det første møtet i en statlig kommisjon som skulle behandle ytringsfrihet.

Derfor varslet jeg Stavrum umiddelbart om hendelsen. Jeg prøvde å forklare henne at slike episoder gir meg angst og sterkt ubehag. Stavrum mumlet noe og feide det vekk, og varselet ble aldri loggført. Derfor har hendelsen aldri skjedd ifølge kommisjonens papirer.

Til Dagsavisen uttalte Stavrum i juni at «hun ikke har noen erindring om at Reza tok opp transfobiske uttalelser med henne». Denne opplevelsen, som jeg husker veldig godt og som satte en ordentlig støkk i meg, er det visstnok ingen andre enn meg og det anonyme vitnet som husker.

Denne forskjellen i erindring sier noe interessant om de ulike virkelighetene vi lever i: For meg var det en sterk og ukomfortabel opplevelse, for andre var det normalisert til den grad at de ikke husker det engang. 

Noen vil sikkert reagere på jeg nevner denne hendelsen i min tekst her. Men årsaken er altså at Stavrum gjentatte ganger har bedt om å konkrete eksempler. Samtidig er det nyttig lærdom i denne saken. Jeg opplevde nemlig noe velkjent for mange som forsøker varsle om trakassering: at varselet ikke blir fulgt opp og tatt på alvor. Jeg hadde bestemt meg for å anonymisere navnene, i samråd med VG, men isteden valgte Subjekt å publisere en uriktig gjengivelse av et par avsnitt langt nede i min tekst. Jeg vil også understreke at jeg selvfølgelig burde ha varslet Stavrum om hendelsen skriftlig, ikke kun muntlig, men ansvaret ligger likevel etter mitt syn på kommisjonsleder Stavrum. Jeg ba også Stavrum om få slippe å være på samme gruppe som den ene mannen, fordi han gjorde meg ukomfortabel og redd, noe hun nektet. 

Etter VG-kronikken 23. juni har jeg opplevd spesielt kommisjonsmedlem Rolness som tidvis svært aggressiv. Han gikk med en gang ut på Facebook og omtalte min første kronikk som «blandingen av feighet, uredelighet og tøffhet,» uten å begrunne hva som skulle være feil.

Eller som kommisjonsmedlem Sarah Zahid skrev i en kronikk i Aftenposten, om mottagelsen av min kronikk: «Enda verre er det når kolleger er raskt ute med å stemple en varsler som en feig løgner. Dette er alt annet enn en moden og saklig tilnærming.»

Også kommisjonsmedlem Anki Gerhardsen har gått langt for å stilne kritiske stemmer. I juli ble det avslørt – slik jeg anonymisert omtalte i min VG-kronikk - at Gerhardsen har sendt meldinger til en eller flere journalister for å få dem til å «problematisere» at Ways of Seeing-regissør Pia Maria Roll takket nei til å delta på Ytringsfrihetskommisjonens innspillsmøte med kunstnere i juni. Gerhardsen gjør det samtidig helt klart at hun mener et slikt avslag «går for langt». Det som skjedde, var altså at en kunstner benyttet seg av sin rett til å takke nei til å delta på et innspillsmøte. Noe som et kommisjonsmedlem så tipset diverse presse om, med en implisitt oppfordring om å skrive negativt om Rolls beslutning. Smak på den. Hvis du takker nei når Ytringsfrihetskommisjonen inviterer deg, risikerer du at de pusser pressen på deg!
Vi ser altså at enkelte medlemmer av Ytringfrihetskommisjonen har vært sentrale for å skape en uriktig fortelling i en rekke medier.
Vi ser altså at enkelte medlemmer av Ytringfrihetskommisjonen har vært sentrale for å skape en uriktig fortelling i en rekke medier om at «radikale kunstnere er mot ytringsfriheten», «for boikott» og så videre. Dette kommer i tillegg til en rekke av de nevnte utspillene som sår tvil om mitt oppmøte i kommisjonen og for å framstille min kritikk som ugyldig.
Dobbeltmoral: Sørlandsnyhetene vs Sløseriombudsmannen
Når jeg har diskutert med Stavrum, er det tydelig at vi ikke snakker samme språk. Det virker ikke som om hun anerkjenner at rasisme rammer ulike grupper i samfunnet ulikt, mens denne forståelsen er selve bærebjelken i mitt arbeid. I tillegg kommer vi fra svært ulike steder, både livsmessig og ideologisk. Vi lever på mange måter i forskjellige verdener, med ulike virkelighetsforståelser.

Da er det ikke rart at hun ikke skjønte hvem eller hva jeg siktet til da jeg i min første kronikk kritiserte Ytringsfrihetskommisjonen for å invitere hatpredikanter og rasister. For vi legger jo ikke det samme i begrepene «hatpredikanter» og «rasister». Stavrum forstår dermed ikke at jeg kan omtale islamofobe ideologier som rasistiske, selv om islamofobi omtales som en del av den nye «kulturrasismen» i Store norske leksikons rasismedefinisjon. Da er det ikke rart at Stavrum og enkelte av hennes kommisjonskolleger ikke kan se at jeg, i samsvar med leksikondefinisjonen, kan omtale islamfiendtlige som hatpredikanter og rasister.

I Stavrum sine feilaktige påstander om mitt fravær fra kommisjonsarbeidet kom det fram at hun holder de som er uenig med henne (som meg) til en høyere standard enn andre. Det samme ble klart da hun inviterte den anonyme profilen “Sløseriombudsmannen” til innspillsmøte med kunstnere i juni. Dette står i kontrast til hvordan Stavrum har villet stanse den delvise anonyme Facebook-siden «Sørlandsnyhetene». I juli 2020 gikk Stavrum ut i VG og kritiserte Facebook for å tillate ytringene til “Sørlandsnyhetene”: “–Sørlandsnyhetenes administratorer er anonyme. Det må være et krav at det finnes personer man kan kontakte på sider som dette. Jeg kan ikke forstå at Facebook ikke også ser dette,” uttalte hun. 

Da er det desto mer påfallende at Stavrum i 2021 inviterer den anonyme Facebook-siden “Sløseriombudsmannen” til innspillsmøte under kontoens alias “Sløseriombudsmannen”. Altså ikke engang under en av Facebook-bidragsyternes reelle navn, som eksempelvis Are Søberg, dette er tross alt ennå en delvis anonymisert konto.
Hvorfor dyrker Stavrum fram denne ene anonyme Facebook-siden, som henger ut enkeltkunstnere, mens hun er sterkt kritisk til den Facebook-siden som kritiserer mektigere politikere?
Bryter mandatet fra Regjeringen
Først og fremst opplever jeg at Stavrum som kommisjonsleder har mislykkes i å skape en likevekt mellom de ulike ytterpunktene de har invitert til å gi innspill. Ytre høyre har fått enormt med plass, spesielt i kontrast til den manglende representasjonen fra andre ytterfløyer.

Gjennom gjentatte, ukritiske invitasjoner av høyreradikale aktører har disse fått bruke

Ytringsfrihetskommisjonen som en arena for å hvitvaske sitt tankegods. Dermed normaliseres narrativene til ytre høyre, ved at de presenteres som “eksperter”, istedenfor ideologiske aktører som opererer helt ytterst i den politiske periferien.

Problemet er altså ikke bare invitasjonene i seg selv, men den ukritiske tilnærmingen. En av de inviterte med mye taletid har vært Nina Hjerpset-Østlie, tidligere medarbeider i Human Rights Service og nå ansvarlig for den innvandrerfiendtlige bloggen Gjenstridig. Hun ble i fjor høst satt opp som en samtalepartner mot balanserte Antirasistisk Senter og Minotenk, uten at de fra motsatt fløy av henne fikk komme til orde.

Mye kunne vært annerledes dersom kommisjonsleder Stavrum hadde utvist halvparten så mye kritisk sans til ytre høyre-demagoger som til meg og de 14 norske kunstnerorganisasjonene som i juni gikk sammen om et solidaritetsopprop for utsatte kunstnere. Isteden lanserte hun uriktige påstander om mitt kommisjonsoppmøte for å så tvil om min kritikk.

Stavrum har avsporet det som kunne blitt en diskusjon om ytringsfrihet, ytringsrom og høyreradikale inntog i det offentlige ordskiftet. Gjennom usannheter og uredelige framstillinger får hun, med medhjelpere, heller saken til å handle om meg som person. Hun unnlater helt å svare på hovedgrunnen til at jeg trakk meg, en saklig kritikk av hvordan Ytringsfrihetskommisjonen forvalter sitt mandat fra Kulturdepartementet.

Konsekvensen av at jeg trakk meg, er at Ytringsfrihetskommisjonen ikke lenger har noen skeive stemmer. Det er selvfølgelig dypt beklagelig, og jeg skulle ønske det ikke ble slik.

Men jeg kan ikke stille meg bak en kommisjon som opererer på denne måten, og da må jeg heller bruke stemmen min der det brenner aller mest, nemlig i kampen for livsvilkårene og ytringsrommet til skeive muslimer. Og den jobben kunne jeg ikke gjøre i Ytringsfrihetskommisjonen.

Denne teksten er en utvidet versjon av den Begard Reza skulle publisere i VG. 

 
            [post_title] => Uredelig og usant fra Ytringsfrihetskommisjonen
            [post_excerpt] => Etter at jeg trakk meg fra Ytringsfrihetskommisjonen har debatten rast, også om en upublisert kronikk ingen har lest. Her svarer jeg på de uriktige påstandene fra leder Kjersti Løken Stavrum og enkelte andre i kommisjonen.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => uredelig-og-usant-fra-ytringsfrihetskommisjonen
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-18 06:39:05
            [post_modified_gmt] => 2021-08-18 04:39:05
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271517
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271517 paywall=false title=Uredelig og usant fra Ytringsfrihetskommisjonen\nstdClass Object
(
    [ID] => 271752
    [post_author] => 2074
    [post_date] => 2021-08-19 19:00:00
    [post_date_gmt] => 2021-08-19 17:00:00
    [post_title] => Kvinner blir de største taperne i Afghanistan | Sylo Taraku
    [post_excerpt] => Vesten har ikke frigjort afghanske kvinner, men nå taper de omtrent alt som tross alt er oppnådd de siste 20 årene, skriver Sylo Taraku i dette innlegget. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => kvinner-blir-de-storste-taperne-i-afghanistan-sylo-taraku
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-19 12:14:16
    [post_modified_gmt] => 2021-08-19 10:14:16
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271752
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Rokhshana var 19 år gammel da hun i 2015 forsøkte å rømme fra landsbyen sin i Ghor-provinsen i Afghanistan etter at familien hadde tvunget henne til å gifte seg med en mye eldre mann. Hun kom ikke langt.

Taliban stoppet hennes ferd mot frihet. Lokale Taliban-ledere bestemte seg for å steine henne til døden for utroskap, siden hun rømte sammen med en gutt. Steining ble forbudt i Afghanistan i 2013, men i Taliban-kontrollerte områder fortsatte den makabre praksisen.

Kvinner på landsbygda har ikke merket noe særlig forskjell i hverdagen.

Den unge Rokhshana ble gravd ned i bakken så bare hodet var synlig. Hun tryglet for sitt liv og resiterte koranvers for å få de turbankledde mennene som hadde omringet henne til å vise nåde. Men nei. De kastet stein mot hennes hode helt til hun døde.

Den afghanske forfatteren Khaled Hosseini har rett når han sier at det finnes svært få grupper som har lidd mer enn afghanske kvinner i verdens moderne historie.

Afghanistan er ikke det eneste patriarkalske samfunnet i verden. Heller ikke det eneste landet med ekstrem fattigdom. Mange steder i verden er sikkerhetssituasjonen farlig for kvinner. Men i Afghanistan har kvinner lenge levd med kombinasjonen ekstrem undertrykkelse, ekstrem fattigdom og ekstremt farlig sikkerhetssituasjon.

USAs og NATOs inngripen i Afghanistan i 2001 har ikke hatt som mål å frigjøre afghanske kvinner. Men etter hvert som Al Qaida ble jaget vekk fra Afghanistan, ble både demokratisering og bedring av kvinners situasjon brukt for å legitimere vestlig tilstedeværelse i Afghanistan.

Kvinner på landsbygda har ikke merket noe særlig forskjell i hverdagen, men på mange områder har situasjonen blitt bedre for kvinner de siste 20 årene.

Med andre ord har mange kvinner kjent på smaken av frihet og har kunnet håpe på en bedre fremtid.

Under Taliban-styret hadde ikke kvinner rett til skolegang eller deltakelse i arbeidslivet. Bevegelsesfriheten var svært begrenset. Om de ville ut i det offentlige rom, måtte de være helt tildekket med burka. Ikke nok med det, de hadde ikke lov til å gå utenfor husets fire vegger uten å være ledsaget av en mannlig slektning.

Kvinner ble sett på som mannens eiendom. Selv et guttebarn ned i 14 årsalderen ble satt på å passe på sin kvinnelige slektning ute på gata. Brudd på Talibans totalitære regler om kvinners oppførsel kunne medføre strenge straffer – alt fra offentlig pisking til steining.

Etter Talibans fall i 2001 fikk kvinner grunnlovfestede rettigheter. De formelle begrensninger i kvinners bevegelsesfrihet ble fjernet. Men i et ultrakonservativt samfunn som Afghanistan, kan ikke formelle rettigheter for kvinner endre kultur og tradisjon over natta. Gapet mellom rettighetene kvinnene har på papiret og i det det virkelige livet, kunne ikke vært større. Men fremgangen var likevel merkbar.

Taliban skal angivelig ha moderert seg noe, men å love slutt på steining av kvinner, er ingen fremgang.

Mange kvinner kunnet gå på skole eller jobbe ute. Ikke bare på grunnskole eller videregående nivå. De kvinnelige studentene utgjorde om lag en fjerdedel av studentene på høyskoler og universiteter. I byer ble det vanlig å se yrkesaktive kvinner. Noen har til og med blitt politioffiserer, dommere, ministre eller guvernører. 20 prosent av setene i parlamentet er reservert for kvinner.

Med andre ord har mange kvinner kjent på smaken av frihet og har kunnet håpe på en bedre fremtid. En fremtid med mindre fattigdom og mer frihet.

Men nå kommer Taliban tilbake og slukker det lille lyset som var der. Alle forstår hva det betyr for kvinner og jenter. Det betyr isolasjon, usynlighet i det offentlige rom, undertrykkelse, mer fattigdom og marginalisering. Taliban skal angivelig ha moderert seg noe, men å love slutt på steining av kvinner, er ingen fremgang.

Vestlige land har gitt opp forsøket på å stabilisere Afghanistan.

Det er ikke første gang afghanske kvinner taper alt. Bildene av afghanske kvinner med miniskjørt i Kabul på 1970-tallet, som deles mye på sosiale medier om dagen, var ikke representative for kvinner i Afghanistan på den tiden. Men de viser hvordan historien gjentar seg. Eller hvordan utviklingen kan gå i feil retning. Frasen «friheten må ikke tas for gitt» gir virkelig mening i denne sammenhengen.

Problemet med islamistisk overtakelse er at selv når samfunnet moderniserer seg noe, og mange kvinnene får frihet fra familiene sine, kan alt nullstilles når islamister tar makten. Slik er det i Afghanistan nå. Da hjelper det ikke for afghanske kvinner om familien og slekta gir dem frihet. De er igjen prisgitt Taliban, som er det mest kvinnefiendtlige regimet i verden.

Vestlige land har gitt opp forsøket på å stabilisere Afghanistan, men nå må vi få opp engasjementet for menneskerettighetssituasjonen i landet, og da spesielt for kvinner.

Denne teksten ble første gang publisert i Agenda Magasin den 17. august 2021, og publiseres i Utrop etter avtale med skribenten. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
    [author] => Sylo Taraku
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Ukjent fotograf, Kabul 1970.
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271752
            [post_author] => 2074
            [post_date] => 2021-08-19 19:00:00
            [post_date_gmt] => 2021-08-19 17:00:00
            [post_content] => Rokhshana var 19 år gammel da hun i 2015 forsøkte å rømme fra landsbyen sin i Ghor-provinsen i Afghanistan etter at familien hadde tvunget henne til å gifte seg med en mye eldre mann. Hun kom ikke langt.

Taliban stoppet hennes ferd mot frihet. Lokale Taliban-ledere bestemte seg for å steine henne til døden for utroskap, siden hun rømte sammen med en gutt. Steining ble forbudt i Afghanistan i 2013, men i Taliban-kontrollerte områder fortsatte den makabre praksisen.

Kvinner på landsbygda har ikke merket noe særlig forskjell i hverdagen.

Den unge Rokhshana ble gravd ned i bakken så bare hodet var synlig. Hun tryglet for sitt liv og resiterte koranvers for å få de turbankledde mennene som hadde omringet henne til å vise nåde. Men nei. De kastet stein mot hennes hode helt til hun døde.

Den afghanske forfatteren Khaled Hosseini har rett når han sier at det finnes svært få grupper som har lidd mer enn afghanske kvinner i verdens moderne historie.

Afghanistan er ikke det eneste patriarkalske samfunnet i verden. Heller ikke det eneste landet med ekstrem fattigdom. Mange steder i verden er sikkerhetssituasjonen farlig for kvinner. Men i Afghanistan har kvinner lenge levd med kombinasjonen ekstrem undertrykkelse, ekstrem fattigdom og ekstremt farlig sikkerhetssituasjon.

USAs og NATOs inngripen i Afghanistan i 2001 har ikke hatt som mål å frigjøre afghanske kvinner. Men etter hvert som Al Qaida ble jaget vekk fra Afghanistan, ble både demokratisering og bedring av kvinners situasjon brukt for å legitimere vestlig tilstedeværelse i Afghanistan.

Kvinner på landsbygda har ikke merket noe særlig forskjell i hverdagen, men på mange områder har situasjonen blitt bedre for kvinner de siste 20 årene.

Med andre ord har mange kvinner kjent på smaken av frihet og har kunnet håpe på en bedre fremtid.

Under Taliban-styret hadde ikke kvinner rett til skolegang eller deltakelse i arbeidslivet. Bevegelsesfriheten var svært begrenset. Om de ville ut i det offentlige rom, måtte de være helt tildekket med burka. Ikke nok med det, de hadde ikke lov til å gå utenfor husets fire vegger uten å være ledsaget av en mannlig slektning.

Kvinner ble sett på som mannens eiendom. Selv et guttebarn ned i 14 årsalderen ble satt på å passe på sin kvinnelige slektning ute på gata. Brudd på Talibans totalitære regler om kvinners oppførsel kunne medføre strenge straffer – alt fra offentlig pisking til steining.

Etter Talibans fall i 2001 fikk kvinner grunnlovfestede rettigheter. De formelle begrensninger i kvinners bevegelsesfrihet ble fjernet. Men i et ultrakonservativt samfunn som Afghanistan, kan ikke formelle rettigheter for kvinner endre kultur og tradisjon over natta. Gapet mellom rettighetene kvinnene har på papiret og i det det virkelige livet, kunne ikke vært større. Men fremgangen var likevel merkbar.

Taliban skal angivelig ha moderert seg noe, men å love slutt på steining av kvinner, er ingen fremgang.

Mange kvinner kunnet gå på skole eller jobbe ute. Ikke bare på grunnskole eller videregående nivå. De kvinnelige studentene utgjorde om lag en fjerdedel av studentene på høyskoler og universiteter. I byer ble det vanlig å se yrkesaktive kvinner. Noen har til og med blitt politioffiserer, dommere, ministre eller guvernører. 20 prosent av setene i parlamentet er reservert for kvinner.

Med andre ord har mange kvinner kjent på smaken av frihet og har kunnet håpe på en bedre fremtid. En fremtid med mindre fattigdom og mer frihet.

Men nå kommer Taliban tilbake og slukker det lille lyset som var der. Alle forstår hva det betyr for kvinner og jenter. Det betyr isolasjon, usynlighet i det offentlige rom, undertrykkelse, mer fattigdom og marginalisering. Taliban skal angivelig ha moderert seg noe, men å love slutt på steining av kvinner, er ingen fremgang.

Vestlige land har gitt opp forsøket på å stabilisere Afghanistan.

Det er ikke første gang afghanske kvinner taper alt. Bildene av afghanske kvinner med miniskjørt i Kabul på 1970-tallet, som deles mye på sosiale medier om dagen, var ikke representative for kvinner i Afghanistan på den tiden. Men de viser hvordan historien gjentar seg. Eller hvordan utviklingen kan gå i feil retning. Frasen «friheten må ikke tas for gitt» gir virkelig mening i denne sammenhengen.

Problemet med islamistisk overtakelse er at selv når samfunnet moderniserer seg noe, og mange kvinnene får frihet fra familiene sine, kan alt nullstilles når islamister tar makten. Slik er det i Afghanistan nå. Da hjelper det ikke for afghanske kvinner om familien og slekta gir dem frihet. De er igjen prisgitt Taliban, som er det mest kvinnefiendtlige regimet i verden.

Vestlige land har gitt opp forsøket på å stabilisere Afghanistan, men nå må vi få opp engasjementet for menneskerettighetssituasjonen i landet, og da spesielt for kvinner.

Denne teksten ble første gang publisert i Agenda Magasin den 17. august 2021, og publiseres i Utrop etter avtale med skribenten. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
            [post_title] => Kvinner blir de største taperne i Afghanistan | Sylo Taraku
            [post_excerpt] => Vesten har ikke frigjort afghanske kvinner, men nå taper de omtrent alt som tross alt er oppnådd de siste 20 årene, skriver Sylo Taraku i dette innlegget. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => kvinner-blir-de-storste-taperne-i-afghanistan-sylo-taraku
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-19 12:14:16
            [post_modified_gmt] => 2021-08-19 10:14:16
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271752
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271752 paywall=false title=Kvinner blir de største taperne i Afghanistan | Sylo Taraku\nstdClass Object
(
    [ID] => 272001
    [post_author] => 3814
    [post_date] => 2021-08-20 19:00:05
    [post_date_gmt] => 2021-08-20 17:00:05
    [post_title] => Et sted med flammer og evig lidelse | Batul Moradi 
    [post_excerpt] => Dette er beskrivelsen av helvete. Stedet hvor mitt folk tror de ender opp etter døden om de begår en synd. Men sannheten er at mitt folk har levd i helvete i flere tiår, og nå brenner flammene mer enn noensinne, skriver Batul Moradi i dette innlegget. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => et-sted-med-flammer-og-evig-lidelse-batul-moradi
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-24 18:51:27
    [post_modified_gmt] => 2021-08-24 16:51:27
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=272001
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne å snakke om deres mange lidelser.

På grunn av tilbaketrekningen av amerikanske og NATOs styrker, falt Afghanistan i hendene på Taliban. Vår president og hans allierte flyktet fra Kabul, og Taliban inntok presidentpalasset. Landet gikk tilbake til 1996, da de først tok kontroll over Afghanistan, da landet ble en base for nasjonal terrorisme.

På grunn av Talibans raske fremmarsj, var dette utfallet lenge forutsigbart. Men regjeringene som hadde mulighet til å stoppe dette, stengte ambassadene sine og dro. USA advarte Taliban om å ikke angripe deres folk og interesser, og verden snudde ryggen til oss og lukket øynene, som et barn som antar at ingenting vil skje om de ikke ser det.

Sannheten er at mitt folk har levd i helvete i flere tiår

Men verden må høre våre barns og folks rop om hjelp. Stemmene til hundretusenvis av mennesker som forlot sine hjem og eiendeler og søkte tilflukt i fjell og daler, med sine spedbarn på ryggen og kun klærne de hadde på seg. 

Stemmene til de som ble vitne til at deres kjære ble halshugget og at huset deres ble brent ned av Taliban. Kvinnene og jentene som ble voldtatt og drevet på flukt, gravide som fødte i gatene, og de hjelpeløse uten verken mat eller tak over hodet.

Ethvert sted som hever Talibans hvite flagg, med de arabiske ordene «Det er ingen Gud enn Allah og Muhammed er hans profet», er et tegn på at tiden for absolutt anarki har begynt, en tid uten menneskerettigheter. 

Selv da regjeringen satt ved makten hadde Taliban begynt å håndheve sine egne lover i områdene de kontrollerte. De tvang unge jenter og kvinner til en Nikah (ekteskap) med Talibans menn, innførte forbud mot kvinner på arbeidsplasser, skoler og universiteter, og straffet kvinnene som gikk uten burka eller uten en mannlig ledsager. Forfattere, kunstnere, journalister, aktivister og intellektuelle ble angrepet og drept. De hadde til og med navnelister på personene de lette etter. Selv statsansatte og regjeringsstyrker og deres familier ble angrepet. Radio- og TV-stasjoner ble stengt og omgjort til kontorer for Det islamske emiratet. De løslot innsatte fra fengsler, beslagla folks eiendom og erstattet domstolene med sharia-domstoler. I noen områder forfulgte, trakasserte og drepte de etniske og religiøse minoriteter.

Og dette var bare begynnelsen.

Nå er det ingen plass for ytringsfrihet, homofili eller feminisme, og folks største prioritering er å holde seg i live. Snart vil de religiøse skolene erstatte de vanlige skolene, der bare gutter kan delta. Og folk vil bli straffet, i form av steining og til og med drap, kun fordi de nyter livet; hører på musikk, ser en film, kitesurfer, eller om man ikke har en ordentlig hijab, hopper over bønnen eller innleder et romantisk forhold. Vi vil bli tvunget flere århundrer tilbake i tid. 

Verden snudde ryggen til oss og lukket øynene, som et barn som antar at ingenting vil skje om de ikke ser det.

Tusenvis av sivile har blitt drept i løpet av den siste måneden, og tallet vil stige om vi får rapporter fra Taliban-kontrollerte områder. Vi bør anta at sjokkerende nyheter venter oss.

I denne brutale og tragiske tiden, mens Taliban sto på dørstokken til vår hovedstad, sa USAs president, Joe Biden, rolig: «Afghanerne er langt flere enn Taliban og har det nødvendige utstyret, de må kjempe for seg selv».

Faktum er at vi alltid har ønsket å kjempe mot Taliban. Og vi har gjort det med våre egne hender, for dette er vårt hjem. Men det var USA som tvang oss til å slutte fred med fienden vår. Kanskje den amerikanske presidenten ikke husker det, men da han var visepresident for Obamas regjering i 2011, uttalte han: «Taliban i seg selv er ikke vår fiende.» Og fra den tid har USA vært i kontakt med Taliban, hatt flere forhandlinger med dem om Afghanistan, uten andre afghaneres tilstedeværelse.

Nå er det ingen plass for ytringsfrihet, homofili, eller feminisme.

I løpet av president Trumps periode ble vi tvunget til å godta en fredsavtale under press fra USA. En del av avtalen, som USA og Taliban signerte, var konfidensiell for oss, men vi forpliktet oss til å oppfylle den, inkludert løslatelsen av fem tusen Taliban-fanger. Fem tusen terrorister! De samme terroristene som nå vaier sine flagg i presidentpalasset.

Selv om de ikke skadet en utlending, i tråd med deres avtale med USA, økte de i stedet angrepene på sivile afghanere. Så ble vi bedt om å dele regjering med Taliban. Men Taliban godtok ikke vår Grunnlov og regjering på grunn av dens «ikke-islamske synspunkter». Vi visste alle at deres mål var et islamsk emirat.

Joe Biden sa, «afghanerne er tallrike» – som om det er den eneste faktoren som spiller inn. Som om vi er i et slags spill. Men dette er ikke et spill. Dette er ikke amerikansk fotball, Mr. Biden. Dette er krig. Var antallet terrorister som utførte angrepet mot USA 11. september 2001 relevant? Uvitenhetens og brutalitetens makt er som en tikkende bombe og har ingen grenser.

Men til tross for dette, har vi kjempet i frontlinjen mot terrorisme. Vi har kjempet med all vår styrke, vi har kjempet på alle arenaer; enhver kvinne som studerte, jobbet, syklet, sang, og til og med hadde på seg hva de ville, kjempet. Menneskerettighetene som ble innlemmet i Grunnloven vår var en kamp, hver avis som ble utgitt, hver mann som støttet sine kvinnelige familiemedlemmer som ønsket jobb og skolegang, hver musikkfestival og moteshow som ble arrangert, kunst som ble skapt, hvert skritt mot menneskerettigheter og et verdig liv – alt var en kamp. Barn og voksne, menn og kvinner, vi kjempet alle sammen, side om side.

Barna våre er som dine, og de fortjener å oppleve livet og ha en trygg fremtid, slik dine gjør.

Og nå, i dette mørke, skremmende øyeblikket, mens hundretusener av mennesker venter på å bli slaktet, har du forlatt oss, mens bakken vår dekkes av blod. 

Jeg vet at nyhetene som kommer fra oss, vil bli mindre viktige for deg. Men tro meg, vi har de samme nevronene som deg, og føler smerte på samme måte som deg. Barna våre er som dine, og de fortjener å leve et godt liv og ha en trygg fremtid, slik dine gjør. Afghanske liv har en betydning. Og du kan ikke ignorere ditt ansvar, som menneske og alliert, i denne situasjonen.

Din tilbaketrekning har ført til gjenfødelsen av Det islamske emiratet Afghanistan. En base og et hjem for terrorisme. Og hvilken innvirkning tror du dette vil ha på det internasjonale samfunnet? Det spiller ingen rolle om det er Taliban eller ISIS. Terroristene er hverandres allierte. Terrorens styre vil ikke være fornøyd med kun å ha makt i dette lille landet. 

Vi er alle i samme båt.

Denne teksten er oversatt av Siri Berge Engerud og ble først publisert av Norsk PEN. Teksten republiseres i Utrop etter avtale med Norsk PEN og skribenten.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
    [author] => Batul Moradi
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Batul Moradi
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 272001
            [post_author] => 3814
            [post_date] => 2021-08-20 19:00:05
            [post_date_gmt] => 2021-08-20 17:00:05
            [post_content] => Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne å snakke om deres mange lidelser.

På grunn av tilbaketrekningen av amerikanske og NATOs styrker, falt Afghanistan i hendene på Taliban. Vår president og hans allierte flyktet fra Kabul, og Taliban inntok presidentpalasset. Landet gikk tilbake til 1996, da de først tok kontroll over Afghanistan, da landet ble en base for nasjonal terrorisme.

På grunn av Talibans raske fremmarsj, var dette utfallet lenge forutsigbart. Men regjeringene som hadde mulighet til å stoppe dette, stengte ambassadene sine og dro. USA advarte Taliban om å ikke angripe deres folk og interesser, og verden snudde ryggen til oss og lukket øynene, som et barn som antar at ingenting vil skje om de ikke ser det.

Sannheten er at mitt folk har levd i helvete i flere tiår

Men verden må høre våre barns og folks rop om hjelp. Stemmene til hundretusenvis av mennesker som forlot sine hjem og eiendeler og søkte tilflukt i fjell og daler, med sine spedbarn på ryggen og kun klærne de hadde på seg. 

Stemmene til de som ble vitne til at deres kjære ble halshugget og at huset deres ble brent ned av Taliban. Kvinnene og jentene som ble voldtatt og drevet på flukt, gravide som fødte i gatene, og de hjelpeløse uten verken mat eller tak over hodet.

Ethvert sted som hever Talibans hvite flagg, med de arabiske ordene «Det er ingen Gud enn Allah og Muhammed er hans profet», er et tegn på at tiden for absolutt anarki har begynt, en tid uten menneskerettigheter. 

Selv da regjeringen satt ved makten hadde Taliban begynt å håndheve sine egne lover i områdene de kontrollerte. De tvang unge jenter og kvinner til en Nikah (ekteskap) med Talibans menn, innførte forbud mot kvinner på arbeidsplasser, skoler og universiteter, og straffet kvinnene som gikk uten burka eller uten en mannlig ledsager. Forfattere, kunstnere, journalister, aktivister og intellektuelle ble angrepet og drept. De hadde til og med navnelister på personene de lette etter. Selv statsansatte og regjeringsstyrker og deres familier ble angrepet. Radio- og TV-stasjoner ble stengt og omgjort til kontorer for Det islamske emiratet. De løslot innsatte fra fengsler, beslagla folks eiendom og erstattet domstolene med sharia-domstoler. I noen områder forfulgte, trakasserte og drepte de etniske og religiøse minoriteter.

Og dette var bare begynnelsen.

Nå er det ingen plass for ytringsfrihet, homofili eller feminisme, og folks største prioritering er å holde seg i live. Snart vil de religiøse skolene erstatte de vanlige skolene, der bare gutter kan delta. Og folk vil bli straffet, i form av steining og til og med drap, kun fordi de nyter livet; hører på musikk, ser en film, kitesurfer, eller om man ikke har en ordentlig hijab, hopper over bønnen eller innleder et romantisk forhold. Vi vil bli tvunget flere århundrer tilbake i tid. 

Verden snudde ryggen til oss og lukket øynene, som et barn som antar at ingenting vil skje om de ikke ser det.

Tusenvis av sivile har blitt drept i løpet av den siste måneden, og tallet vil stige om vi får rapporter fra Taliban-kontrollerte områder. Vi bør anta at sjokkerende nyheter venter oss.

I denne brutale og tragiske tiden, mens Taliban sto på dørstokken til vår hovedstad, sa USAs president, Joe Biden, rolig: «Afghanerne er langt flere enn Taliban og har det nødvendige utstyret, de må kjempe for seg selv».

Faktum er at vi alltid har ønsket å kjempe mot Taliban. Og vi har gjort det med våre egne hender, for dette er vårt hjem. Men det var USA som tvang oss til å slutte fred med fienden vår. Kanskje den amerikanske presidenten ikke husker det, men da han var visepresident for Obamas regjering i 2011, uttalte han: «Taliban i seg selv er ikke vår fiende.» Og fra den tid har USA vært i kontakt med Taliban, hatt flere forhandlinger med dem om Afghanistan, uten andre afghaneres tilstedeværelse.

Nå er det ingen plass for ytringsfrihet, homofili, eller feminisme.

I løpet av president Trumps periode ble vi tvunget til å godta en fredsavtale under press fra USA. En del av avtalen, som USA og Taliban signerte, var konfidensiell for oss, men vi forpliktet oss til å oppfylle den, inkludert løslatelsen av fem tusen Taliban-fanger. Fem tusen terrorister! De samme terroristene som nå vaier sine flagg i presidentpalasset.

Selv om de ikke skadet en utlending, i tråd med deres avtale med USA, økte de i stedet angrepene på sivile afghanere. Så ble vi bedt om å dele regjering med Taliban. Men Taliban godtok ikke vår Grunnlov og regjering på grunn av dens «ikke-islamske synspunkter». Vi visste alle at deres mål var et islamsk emirat.

Joe Biden sa, «afghanerne er tallrike» – som om det er den eneste faktoren som spiller inn. Som om vi er i et slags spill. Men dette er ikke et spill. Dette er ikke amerikansk fotball, Mr. Biden. Dette er krig. Var antallet terrorister som utførte angrepet mot USA 11. september 2001 relevant? Uvitenhetens og brutalitetens makt er som en tikkende bombe og har ingen grenser.

Men til tross for dette, har vi kjempet i frontlinjen mot terrorisme. Vi har kjempet med all vår styrke, vi har kjempet på alle arenaer; enhver kvinne som studerte, jobbet, syklet, sang, og til og med hadde på seg hva de ville, kjempet. Menneskerettighetene som ble innlemmet i Grunnloven vår var en kamp, hver avis som ble utgitt, hver mann som støttet sine kvinnelige familiemedlemmer som ønsket jobb og skolegang, hver musikkfestival og moteshow som ble arrangert, kunst som ble skapt, hvert skritt mot menneskerettigheter og et verdig liv – alt var en kamp. Barn og voksne, menn og kvinner, vi kjempet alle sammen, side om side.

Barna våre er som dine, og de fortjener å oppleve livet og ha en trygg fremtid, slik dine gjør.

Og nå, i dette mørke, skremmende øyeblikket, mens hundretusener av mennesker venter på å bli slaktet, har du forlatt oss, mens bakken vår dekkes av blod. 

Jeg vet at nyhetene som kommer fra oss, vil bli mindre viktige for deg. Men tro meg, vi har de samme nevronene som deg, og føler smerte på samme måte som deg. Barna våre er som dine, og de fortjener å leve et godt liv og ha en trygg fremtid, slik dine gjør. Afghanske liv har en betydning. Og du kan ikke ignorere ditt ansvar, som menneske og alliert, i denne situasjonen.

Din tilbaketrekning har ført til gjenfødelsen av Det islamske emiratet Afghanistan. En base og et hjem for terrorisme. Og hvilken innvirkning tror du dette vil ha på det internasjonale samfunnet? Det spiller ingen rolle om det er Taliban eller ISIS. Terroristene er hverandres allierte. Terrorens styre vil ikke være fornøyd med kun å ha makt i dette lille landet. 

Vi er alle i samme båt.

Denne teksten er oversatt av Siri Berge Engerud og ble først publisert av Norsk PEN. Teksten republiseres i Utrop etter avtale med Norsk PEN og skribenten.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
            [post_title] => Et sted med flammer og evig lidelse | Batul Moradi 
            [post_excerpt] => Dette er beskrivelsen av helvete. Stedet hvor mitt folk tror de ender opp etter døden om de begår en synd. Men sannheten er at mitt folk har levd i helvete i flere tiår, og nå brenner flammene mer enn noensinne, skriver Batul Moradi i dette innlegget. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => et-sted-med-flammer-og-evig-lidelse-batul-moradi
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-24 18:51:27
            [post_modified_gmt] => 2021-08-24 16:51:27
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=272001
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=272001 paywall=false title=Et sted med flammer og evig lidelse | Batul Moradi \nstdClass Object
(
    [ID] => 272110
    [post_author] => 3351
    [post_date] => 2021-08-22 19:00:51
    [post_date_gmt] => 2021-08-22 17:00:51
    [post_title] => Anerkjenn moskéenes rolle i integreringsarbeidet! | Vegar Jørgenstuen
    [post_excerpt] => Å styrke trossamfunnenes tilgjengelighet i samfunnet er en viktig del av integreringsarbeidet, skriver Vegar Jørgenstuen i dette innlegget. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => anerkjenn-moskeenes-rolle-i-integreringsarbeidet-vegar-jorgenstuen
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-23 11:36:10
    [post_modified_gmt] => 2021-08-23 09:36:10
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=272110
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Moskéer har eksistert i Norge i mange tiår, men storsamfunnet vet for lite om hvor viktig moskéer og muslimske organisasjoner er for arbeidet for integrering og mot radikalisering.

Gjennom disse møtearenaenes tilstedeværelse har man avverget veksten av radikalisert ungdom og vært med på å henvise flyktninger og innvandrere til de offentlige institusjonene for å søke hjelp gjennom integreringsprosessen. 
Oppgjør med syndefull fortid
Muslimske trossamfunn spiller også den viktigste rollen med å informere barn og unge om korrekt opplæring i tro og praksis som igjen vil forhindre at muslimsk ungdom dyrker egne, og noen ganger uraffinerte, holdninger som kan gi negative konsekvenser for storsamfunnet.

Ifølge en artikkel fra forskning.no er det ikke den typiske moskégjenger som til slutt havner i terrorgrupper, men nesten alltid de som i utgangspunktet aldri var særlig religiøse og som kommer fra kriminelle miljøer. Det er de som selger stoff på gatene og dyrker en voldelig gjengkultur, de som står utenfor samfunnet. Sveinung Sandberg – professor på institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo – sier: «Vi snakker om unge muslimer fra gjengkulturer som har slåssing, dopsalg og maktsøken som sitt varemerke. Å bryte med gjengmiljøet betyr tap av posisjon og prestisje. Ved å gå inn i et voldelig islamistisk miljø, blir overgangen mindre; her får de bruk for sin kompetanse fra gata, samtidig som handlingene deres får en slags moralsk forankring i deres øyne.» 

Dette er tilsynelatende mennesker som vil gjøre opp for sin syndefulle fortid ved å hoppe inn i noe de er manipulert til å tro vil være deres eneste måte å oppnå frelse på. 
Kort vei til terror
Dette er altså muslimske ungdommer som ikke har nevneverdige religiøse erfaringer i livet og som har sklidd ut på siden av samfunnet. De har gjerne ingen jobb, utdanning eller familie å ivareta, og søker i retning religion. 

Om det da ikke finnes åpne trossamfunn som er til stede for å hjelpe dem, finner de støtte hos individer som kan føre dem inn i ekstremistiske miljøer. For mange av dem er det altså slik at deres bakgrunn og erfaringer med vold og kriminalitet, gjør overgangen til terrorgrupper lettere enn for en person med et godt forhold til familie, religion og samfunnet generelt.
La trossamfunn jobbe med unge – det kan de
Basert på denne ovennevnte kan vi formode at radikalisering ikke foregår så sterkt blant muslimer som holder seg til en moské eller et trossamfunn hvor de fokuserer på kunnskapssøking og samhold. Disse arenaene er viktige, og derfor bør de også fortsette å motta statsstøtte. 
Ved fravær av moskeer og muslimske organisasjoner dannes et illevarslende vakuum
Har ikke ungdommene tilknytning til moskéene, så vil følelsen av at de ikke er velkomne forsterkes ytterligere. Dette fordi de ikke får god kunnskap om hvordan de skal takle vanskeligheter i livet. De trenger gode voksne rollemodeller som har samme bakgrunn som dem selv. Rollemodeller som kan vise dem hvordan de kan kanalisere sitt ønske om et religiøst liv på en fornuftig måte og bidra til fellesskapet. 

Ved fravær av moskeer og muslimske organisasjoner dannes et illevarslende vakuum. Og dette tomrommet kan fylles opp av ekstremister som ønsker ungdommen velkomne og gir dem følelsen av aksept og anerkjennelse om de går vekk fra gata og inn i terrorvirksomhet. Å styrke trossamfunns tilgjengelighet i samfunnet er derfor en del av integreringsarbeidet. Slik kan ungdomskriminalitet og videre rekruttering til større kriminalitet begrenses. 

I likhet med blant annet moskéen Islamic Cultural Centre i Oslo som gjennom mange år har avdekket og veiledet ungdom som har vært på vei mot en sint radikaliseringsprosess så kommer Iman Aktivitetssenter til å gjøre det samme i Groruddalen, selv uten statsstøtte. 

Det har jo blitt observert blant muslimer i Norge hvordan moskéene har vært til nytte for ungdom som sklir ut av samfunnet, så det å opprette et aktivitetssenter for ungdommene i Groruddalen er en gave til samfunnet og spesielt minoritetsungdommen. Her kan barn og unge som vanligvis møtes ute, og blir utsatt for rekruttering til gjenger, narkosalg og lignende, møtes for å diskutere fremtiden, trene, samarbeide om skoleoppgaver eller få et sted for felles bønn og religiøs studie – for de som måtte ønsker det.

Jeg vil mene at både politikere og storsamfunnet bør tenke over lettelsen dette gir for alle som jobber for en bedre hverdag for ungdommer, og spesielt minoritetsungdom i Oslo. Det er forståelig at enkelte er skeptiske hvordan slike møteplasser kan være til hjelp for den yngre generasjonen, men skeptikerne bør da disse stole på de som har erfaring med ungdom med minoritetsbakgrunn. 

Å både ønske å legge ned moskéer og andre trossamfunn, og i tillegg forvente mindre radikalisering er nemlig gir beviselig ingen mening. Gi trossamfunnene spillerom i arbeidet med ungdom – det har de lang og positiv erfaring med.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
    [author] => Vegar Jørgenstuen
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Firuz Kutal
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 272110
            [post_author] => 3351
            [post_date] => 2021-08-22 19:00:51
            [post_date_gmt] => 2021-08-22 17:00:51
            [post_content] => Moskéer har eksistert i Norge i mange tiår, men storsamfunnet vet for lite om hvor viktig moskéer og muslimske organisasjoner er for arbeidet for integrering og mot radikalisering.

Gjennom disse møtearenaenes tilstedeværelse har man avverget veksten av radikalisert ungdom og vært med på å henvise flyktninger og innvandrere til de offentlige institusjonene for å søke hjelp gjennom integreringsprosessen. 
Oppgjør med syndefull fortid
Muslimske trossamfunn spiller også den viktigste rollen med å informere barn og unge om korrekt opplæring i tro og praksis som igjen vil forhindre at muslimsk ungdom dyrker egne, og noen ganger uraffinerte, holdninger som kan gi negative konsekvenser for storsamfunnet.

Ifølge en artikkel fra forskning.no er det ikke den typiske moskégjenger som til slutt havner i terrorgrupper, men nesten alltid de som i utgangspunktet aldri var særlig religiøse og som kommer fra kriminelle miljøer. Det er de som selger stoff på gatene og dyrker en voldelig gjengkultur, de som står utenfor samfunnet. Sveinung Sandberg – professor på institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo – sier: «Vi snakker om unge muslimer fra gjengkulturer som har slåssing, dopsalg og maktsøken som sitt varemerke. Å bryte med gjengmiljøet betyr tap av posisjon og prestisje. Ved å gå inn i et voldelig islamistisk miljø, blir overgangen mindre; her får de bruk for sin kompetanse fra gata, samtidig som handlingene deres får en slags moralsk forankring i deres øyne.» 

Dette er tilsynelatende mennesker som vil gjøre opp for sin syndefulle fortid ved å hoppe inn i noe de er manipulert til å tro vil være deres eneste måte å oppnå frelse på. 
Kort vei til terror
Dette er altså muslimske ungdommer som ikke har nevneverdige religiøse erfaringer i livet og som har sklidd ut på siden av samfunnet. De har gjerne ingen jobb, utdanning eller familie å ivareta, og søker i retning religion. 

Om det da ikke finnes åpne trossamfunn som er til stede for å hjelpe dem, finner de støtte hos individer som kan føre dem inn i ekstremistiske miljøer. For mange av dem er det altså slik at deres bakgrunn og erfaringer med vold og kriminalitet, gjør overgangen til terrorgrupper lettere enn for en person med et godt forhold til familie, religion og samfunnet generelt.
La trossamfunn jobbe med unge – det kan de
Basert på denne ovennevnte kan vi formode at radikalisering ikke foregår så sterkt blant muslimer som holder seg til en moské eller et trossamfunn hvor de fokuserer på kunnskapssøking og samhold. Disse arenaene er viktige, og derfor bør de også fortsette å motta statsstøtte. 
Ved fravær av moskeer og muslimske organisasjoner dannes et illevarslende vakuum
Har ikke ungdommene tilknytning til moskéene, så vil følelsen av at de ikke er velkomne forsterkes ytterligere. Dette fordi de ikke får god kunnskap om hvordan de skal takle vanskeligheter i livet. De trenger gode voksne rollemodeller som har samme bakgrunn som dem selv. Rollemodeller som kan vise dem hvordan de kan kanalisere sitt ønske om et religiøst liv på en fornuftig måte og bidra til fellesskapet. 

Ved fravær av moskeer og muslimske organisasjoner dannes et illevarslende vakuum. Og dette tomrommet kan fylles opp av ekstremister som ønsker ungdommen velkomne og gir dem følelsen av aksept og anerkjennelse om de går vekk fra gata og inn i terrorvirksomhet. Å styrke trossamfunns tilgjengelighet i samfunnet er derfor en del av integreringsarbeidet. Slik kan ungdomskriminalitet og videre rekruttering til større kriminalitet begrenses. 

I likhet med blant annet moskéen Islamic Cultural Centre i Oslo som gjennom mange år har avdekket og veiledet ungdom som har vært på vei mot en sint radikaliseringsprosess så kommer Iman Aktivitetssenter til å gjøre det samme i Groruddalen, selv uten statsstøtte. 

Det har jo blitt observert blant muslimer i Norge hvordan moskéene har vært til nytte for ungdom som sklir ut av samfunnet, så det å opprette et aktivitetssenter for ungdommene i Groruddalen er en gave til samfunnet og spesielt minoritetsungdommen. Her kan barn og unge som vanligvis møtes ute, og blir utsatt for rekruttering til gjenger, narkosalg og lignende, møtes for å diskutere fremtiden, trene, samarbeide om skoleoppgaver eller få et sted for felles bønn og religiøs studie – for de som måtte ønsker det.

Jeg vil mene at både politikere og storsamfunnet bør tenke over lettelsen dette gir for alle som jobber for en bedre hverdag for ungdommer, og spesielt minoritetsungdom i Oslo. Det er forståelig at enkelte er skeptiske hvordan slike møteplasser kan være til hjelp for den yngre generasjonen, men skeptikerne bør da disse stole på de som har erfaring med ungdom med minoritetsbakgrunn. 

Å både ønske å legge ned moskéer og andre trossamfunn, og i tillegg forvente mindre radikalisering er nemlig gir beviselig ingen mening. Gi trossamfunnene spillerom i arbeidet med ungdom – det har de lang og positiv erfaring med.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
            [post_title] => Anerkjenn moskéenes rolle i integreringsarbeidet! | Vegar Jørgenstuen
            [post_excerpt] => Å styrke trossamfunnenes tilgjengelighet i samfunnet er en viktig del av integreringsarbeidet, skriver Vegar Jørgenstuen i dette innlegget. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => anerkjenn-moskeenes-rolle-i-integreringsarbeidet-vegar-jorgenstuen
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-23 11:36:10
            [post_modified_gmt] => 2021-08-23 09:36:10
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=272110
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=272110 paywall=false title=Anerkjenn moskéenes rolle i integreringsarbeidet! | Vegar Jørgenstuen\nstdClass Object
(
    [ID] => 272290
    [post_author] => 1645
    [post_date] => 2021-08-26 19:00:02
    [post_date_gmt] => 2021-08-26 17:00:02
    [post_title] => Antirasister bør stemme SV | Gülay Kutal
    [post_excerpt] => Å bekjempe strukturell rasisme er minst like viktig som å bekjempe rasisme i hverdagen, skriver Gülay Kutal i dette innlegget. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => antirasister-bor-stemme-sv-gulay-kutal
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-27 16:53:30
    [post_modified_gmt] => 2021-08-27 14:53:30
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=272290
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Diskriminering i arbeidslivet og på boligmarkedet er godt dokumentert. Historiene om hverdagsrasisme likeså. Rasisme, hatkriminalitet og tilhørende fremmedfiendtlig tankegods handler i ytterste konsekvens om liv og død. Og rasisme har dessverre tatt liv også i Norge. Vi kan rett og slett ikke tillate at denne utviklingen fortsetter.
Støtt de som jobber mot rasisme
SV mener at rasisme er en trussel mot et godt og trygt samfunn, og må bekjempes. Og vi har en konkret plan på hvordan det kan skje. For det første, det må lages en tiltaksplan som skal forebygge og håndtere rasisme i skolen. De oppvoksende generasjoner må ha en fordomsfri holdning til alle slags folk uansett religion, hudfarge, etnisitet og bakgrunn. Vi mener også at norske kommuner og statlige foretak skal ha handlingsplaner mot rasisme og etnisk diskriminering.

Det er mye å lære hvis man skal bekjempe mekanismer som fører til rasisme. Derfor må vi øke støtten til forskning på rasisme og diskriminering. Det er også mange flinke folk, antirasistiske aktører og frivillige organisasjoner som jobber med antirasisme og inkludering. De må få økt økonomisk støtte for å bli enda sterkere i bekjempelsen av rasisme. Samtidig må statsstøtten til organisasjoner og virksomheter som aktivt sprer hets, stoppes!
Styrket lovverk og økt kompetanse
Vi vet at gjennom gode rollemodeller, vil respekten for mennesker med minoritetsbakgrunn øke. Derfor vil vi komme med insentiver for at personer med minoritetsbakgrunn i statlig sektor, rekrutteres til lederstillinger. Vi vil sørge for å få lagd en veileder for å bekjempe diskriminering i rekrutteringsprosesser, spesielt diskriminering som gjør at kandidater velges bort før intervjuprosessene.

Det er dessverre også et faktum at rasisme forekommer på utesteder. Det må bekjempes blant annet ved å senke terskelen for inndragning av skjenkebevilling.
Det er mye å lære hvis man skal bekjempe mekanismer som fører til rasisme
Å bekjempe strukturell rasisme er minst like viktig som å bekjempe rasisme i hverdagen. Derfor mener SV at arbeidet for et styrket vern mot diskriminering i lov- og avtaleverket, og for å styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten i diskrimineringslovgivningen, er kjempeviktig. 

Verneombud og tillitsvalgte må gis økt kompetanse for bedre å avdekke forekomster av diskriminering, og gi god veiledning og oppfølging av dem som opplever diskriminering. Egne handlingsplaner mot antisemittisme og islamofobi må videreføres og stadig forbedres.
Ønsker du en antirasistisk regjering?
Kanskje en av de mest nødvendige tiltak mot strukturell rasisme, er å få en slutt på etnisk profilering i politiet. Derfor vil SV blant annet innføre en kvitteringsordning ved politikontroll. Alle som blir kontrollert av politiet, skal kunne få en kvittering som sier hvorfor man ble stoppet. Kvitteringen vil være et bevis på kontrollen.

Valget avgjør hva slags regjering vi skal ha. Din stemme er viktig. Er du antirasist, må du vite at en stemme for SV vil være en stemme for en antirasistisk regjering!

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
    [author] => Gülay Kutal
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Wake Forest University
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 272290
            [post_author] => 1645
            [post_date] => 2021-08-26 19:00:02
            [post_date_gmt] => 2021-08-26 17:00:02
            [post_content] => Diskriminering i arbeidslivet og på boligmarkedet er godt dokumentert. Historiene om hverdagsrasisme likeså. Rasisme, hatkriminalitet og tilhørende fremmedfiendtlig tankegods handler i ytterste konsekvens om liv og død. Og rasisme har dessverre tatt liv også i Norge. Vi kan rett og slett ikke tillate at denne utviklingen fortsetter.
Støtt de som jobber mot rasisme
SV mener at rasisme er en trussel mot et godt og trygt samfunn, og må bekjempes. Og vi har en konkret plan på hvordan det kan skje. For det første, det må lages en tiltaksplan som skal forebygge og håndtere rasisme i skolen. De oppvoksende generasjoner må ha en fordomsfri holdning til alle slags folk uansett religion, hudfarge, etnisitet og bakgrunn. Vi mener også at norske kommuner og statlige foretak skal ha handlingsplaner mot rasisme og etnisk diskriminering.

Det er mye å lære hvis man skal bekjempe mekanismer som fører til rasisme. Derfor må vi øke støtten til forskning på rasisme og diskriminering. Det er også mange flinke folk, antirasistiske aktører og frivillige organisasjoner som jobber med antirasisme og inkludering. De må få økt økonomisk støtte for å bli enda sterkere i bekjempelsen av rasisme. Samtidig må statsstøtten til organisasjoner og virksomheter som aktivt sprer hets, stoppes!
Styrket lovverk og økt kompetanse
Vi vet at gjennom gode rollemodeller, vil respekten for mennesker med minoritetsbakgrunn øke. Derfor vil vi komme med insentiver for at personer med minoritetsbakgrunn i statlig sektor, rekrutteres til lederstillinger. Vi vil sørge for å få lagd en veileder for å bekjempe diskriminering i rekrutteringsprosesser, spesielt diskriminering som gjør at kandidater velges bort før intervjuprosessene.

Det er dessverre også et faktum at rasisme forekommer på utesteder. Det må bekjempes blant annet ved å senke terskelen for inndragning av skjenkebevilling.
Det er mye å lære hvis man skal bekjempe mekanismer som fører til rasisme
Å bekjempe strukturell rasisme er minst like viktig som å bekjempe rasisme i hverdagen. Derfor mener SV at arbeidet for et styrket vern mot diskriminering i lov- og avtaleverket, og for å styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten i diskrimineringslovgivningen, er kjempeviktig. 

Verneombud og tillitsvalgte må gis økt kompetanse for bedre å avdekke forekomster av diskriminering, og gi god veiledning og oppfølging av dem som opplever diskriminering. Egne handlingsplaner mot antisemittisme og islamofobi må videreføres og stadig forbedres.
Ønsker du en antirasistisk regjering?
Kanskje en av de mest nødvendige tiltak mot strukturell rasisme, er å få en slutt på etnisk profilering i politiet. Derfor vil SV blant annet innføre en kvitteringsordning ved politikontroll. Alle som blir kontrollert av politiet, skal kunne få en kvittering som sier hvorfor man ble stoppet. Kvitteringen vil være et bevis på kontrollen.

Valget avgjør hva slags regjering vi skal ha. Din stemme er viktig. Er du antirasist, må du vite at en stemme for SV vil være en stemme for en antirasistisk regjering!

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
            [post_title] => Antirasister bør stemme SV | Gülay Kutal
            [post_excerpt] => Å bekjempe strukturell rasisme er minst like viktig som å bekjempe rasisme i hverdagen, skriver Gülay Kutal i dette innlegget. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => antirasister-bor-stemme-sv-gulay-kutal
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-27 16:53:30
            [post_modified_gmt] => 2021-08-27 14:53:30
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=272290
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=272290 paywall=false title=Antirasister bør stemme SV | Gülay Kutal\nstdClass Object
(
    [ID] => 272476
    [post_author] => 3815
    [post_date] => 2021-08-28 19:00:53
    [post_date_gmt] => 2021-08-28 17:00:53
    [post_title] => Vi bør heie på de som gjør en ekstra innsats | Ola Svenneby
    [post_excerpt] => Vi heier på våre idrettshelter. Det er også viktig å løfte de som gjøre det ekstra godt på skolen, skriver Ola Svenneby i dette tilsvaret. 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => vi-bor-heie-pa-de-som-gjor-en-ekstra-innsats-ola-svenneby
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-23 15:02:48
    [post_modified_gmt] => 2021-08-23 13:02:48
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=272476
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => I et Utrop-innlegg den 2. august kritiserer Mikkel Frydenlund Sibe og Dorthea Enger fra Senterungdommen Unge Høyre for å være positive til å premiere unge som gjør det ekstra godt på skolen, slik Nydalen videregående skole ved et tilfelle hadde gjort.    

[caption id="attachment_272483" align="alignright" width="400"] «Unge Høyre-lederen er positiv til pengepremier til klassens flinkeste. Slik skal det ikke være å gå på skolen», skrev Mikkel Frydenlund Sibe og Dorthea Enger i Utrop den 2. august.[/caption]

Dersom Nydalen videregående hadde vært en idrettsskole, så ville de blitt heiet fram av Senterpartiet. 

Vi er et merkelig land. Nordmenn elsker å se landsmenn hevde seg nasjonalt og internasjonalt. Vi benker oss foran TV-en for å se Johaug og Klæbo vinne gull. Vi leser spalte opp og spalte ned om hvordan Jo Nesbøs, Edvard Munchs og Karl Ove Knausgårds verker blir solgt verden over. Og vi elsker når norske politikere blir generalsekretærer i NATO. 

Vi er lite land med stor selvtillit. Det er typisk norsk å være god. Her skal det være lov å lykkes og lov til å gjøre det bra. 
Tradisjon for å støtte idrettsutøveres innsats
Det finnes knapt grenser for hvordan samfunnet tilrettelegger for idrettstalentene våre. De har egne fraværsregler, mottar egne stipend og flere av dem reiser både nasjonalt og internasjonalt. Vi har helt egne ungdomsskoler og videregående skoler for å fremme unge idrettstalenter. Norges Toppidrettgymnas (NTG) blir opprettet landet rundt for at lokale talenter skal få utfolde seg og få den anerkjennelsen de fortjener. 

Hvor mange av våre idrettshelter tror vi har gått på NTG eller Wang-toppidrett? Et kjapt søk viser at nærmest samtlige av håndball, fotball og sjakkutøvere er tidligere NTG- eller Wang-elever. Og samfunnet heier dem frem fra tidlig alder. Vi heier dem frem fordi vi vet at hardt arbeid lønner seg. Og vi heier dem frem selv om vi vet at ikke alle kan bli toppidrettsutøvere. Det står i en ganske stor kontrast til hvordan vi behandler de som utmerker seg akademisk. 
Bør løfte frem de som tar ansvar
Nydalen videregående skole i Oslo valgte å gi et gavekort til to elever som utmerket seg faglig. Gavekortet kunne brukes på bøker. Skolen ga også honnør til de som utmerker seg på andre arenaer. Uten at det har fått like mye oppmerksomhet. Honnøren til de faglige flinke vakte reaksjoner. 
Her skal det være lov å lykkes og lov til å gjøre det bra
I kommentarfeltet under saken om sekserelevene ser vi mange som reagerer sterkt. «Karakterer er ikke alt», «dette bidrar til karakterpress» og «det er stygt av skolen å redusere elevers verdi til karakterene deres». Og nå advarer også Senterpartiet mot Nydalen.   

Karakterpresset i skolen er helt reelt. Flertallet av elevene sliter livet av seg uten å få den respekten de fortjener. Den norske skolen er ikke god nok på å hedre de som hevder seg på områder utenom det faglige. De som tar et sosialt ansvar for dem som henger litt utenfor, eller de som er det sosiale limet i klasserommet.

Det er også essensielle verdier for skolen. Og de skal også løftes frem. Men det blir ikke bedre for dem ved å unnlate å hedre de med best snitt.  
Å heie på de som prøver
At en skole tilgodeser noen som har utmerket seg faglig, i tillegg til de som utmerker seg på andre arenaer, er bra. Vi skal heie på alle de som gjør en ekstraordinær innsats – og de som utmerker seg godt. Det er fullt mulig å gjøre begge deler. 

Å hedre de som gjør det ekstraordinært godt er også en viktig erfaring. Særlig før man skal begynne å studere. Jeg hadde en ganske viktig erfaring da jeg selv begynte å studere. Den erfaringen tror jeg de fleste på et eller annet tidspunkt er gjennom:  

Fy søren så mange som er flinkere enn meg. Og fy søren så mange som er smartere enn meg. Å skåne norske elever for den erfaringen er å gjøre dem en bjørnetjeneste.  

Nordmenn er enige i at ikke alle kan bli Johannes Klæbo. Men vi heier på ham likevel. 

Alle kan heller ikke få seks i snitt. Vi bør likevel heie på de som får det. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
    [author] => Ola Svenneby
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Start School Now
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 272476
            [post_author] => 3815
            [post_date] => 2021-08-28 19:00:53
            [post_date_gmt] => 2021-08-28 17:00:53
            [post_content] => I et Utrop-innlegg den 2. august kritiserer Mikkel Frydenlund Sibe og Dorthea Enger fra Senterungdommen Unge Høyre for å være positive til å premiere unge som gjør det ekstra godt på skolen, slik Nydalen videregående skole ved et tilfelle hadde gjort.    

[caption id="attachment_272483" align="alignright" width="400"] «Unge Høyre-lederen er positiv til pengepremier til klassens flinkeste. Slik skal det ikke være å gå på skolen», skrev Mikkel Frydenlund Sibe og Dorthea Enger i Utrop den 2. august.[/caption]

Dersom Nydalen videregående hadde vært en idrettsskole, så ville de blitt heiet fram av Senterpartiet. 

Vi er et merkelig land. Nordmenn elsker å se landsmenn hevde seg nasjonalt og internasjonalt. Vi benker oss foran TV-en for å se Johaug og Klæbo vinne gull. Vi leser spalte opp og spalte ned om hvordan Jo Nesbøs, Edvard Munchs og Karl Ove Knausgårds verker blir solgt verden over. Og vi elsker når norske politikere blir generalsekretærer i NATO. 

Vi er lite land med stor selvtillit. Det er typisk norsk å være god. Her skal det være lov å lykkes og lov til å gjøre det bra. 
Tradisjon for å støtte idrettsutøveres innsats
Det finnes knapt grenser for hvordan samfunnet tilrettelegger for idrettstalentene våre. De har egne fraværsregler, mottar egne stipend og flere av dem reiser både nasjonalt og internasjonalt. Vi har helt egne ungdomsskoler og videregående skoler for å fremme unge idrettstalenter. Norges Toppidrettgymnas (NTG) blir opprettet landet rundt for at lokale talenter skal få utfolde seg og få den anerkjennelsen de fortjener. 

Hvor mange av våre idrettshelter tror vi har gått på NTG eller Wang-toppidrett? Et kjapt søk viser at nærmest samtlige av håndball, fotball og sjakkutøvere er tidligere NTG- eller Wang-elever. Og samfunnet heier dem frem fra tidlig alder. Vi heier dem frem fordi vi vet at hardt arbeid lønner seg. Og vi heier dem frem selv om vi vet at ikke alle kan bli toppidrettsutøvere. Det står i en ganske stor kontrast til hvordan vi behandler de som utmerker seg akademisk. 
Bør løfte frem de som tar ansvar
Nydalen videregående skole i Oslo valgte å gi et gavekort til to elever som utmerket seg faglig. Gavekortet kunne brukes på bøker. Skolen ga også honnør til de som utmerker seg på andre arenaer. Uten at det har fått like mye oppmerksomhet. Honnøren til de faglige flinke vakte reaksjoner. 
Her skal det være lov å lykkes og lov til å gjøre det bra
I kommentarfeltet under saken om sekserelevene ser vi mange som reagerer sterkt. «Karakterer er ikke alt», «dette bidrar til karakterpress» og «det er stygt av skolen å redusere elevers verdi til karakterene deres». Og nå advarer også Senterpartiet mot Nydalen.   

Karakterpresset i skolen er helt reelt. Flertallet av elevene sliter livet av seg uten å få den respekten de fortjener. Den norske skolen er ikke god nok på å hedre de som hevder seg på områder utenom det faglige. De som tar et sosialt ansvar for dem som henger litt utenfor, eller de som er det sosiale limet i klasserommet.

Det er også essensielle verdier for skolen. Og de skal også løftes frem. Men det blir ikke bedre for dem ved å unnlate å hedre de med best snitt.  
Å heie på de som prøver
At en skole tilgodeser noen som har utmerket seg faglig, i tillegg til de som utmerker seg på andre arenaer, er bra. Vi skal heie på alle de som gjør en ekstraordinær innsats – og de som utmerker seg godt. Det er fullt mulig å gjøre begge deler. 

Å hedre de som gjør det ekstraordinært godt er også en viktig erfaring. Særlig før man skal begynne å studere. Jeg hadde en ganske viktig erfaring da jeg selv begynte å studere. Den erfaringen tror jeg de fleste på et eller annet tidspunkt er gjennom:  

Fy søren så mange som er flinkere enn meg. Og fy søren så mange som er smartere enn meg. Å skåne norske elever for den erfaringen er å gjøre dem en bjørnetjeneste.  

Nordmenn er enige i at ikke alle kan bli Johannes Klæbo. Men vi heier på ham likevel. 

Alle kan heller ikke få seks i snitt. Vi bør likevel heie på de som får det. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
            [post_title] => Vi bør heie på de som gjør en ekstra innsats | Ola Svenneby
            [post_excerpt] => Vi heier på våre idrettshelter. Det er også viktig å løfte de som gjøre det ekstra godt på skolen, skriver Ola Svenneby i dette tilsvaret. 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => vi-bor-heie-pa-de-som-gjor-en-ekstra-innsats-ola-svenneby
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-23 15:02:48
            [post_modified_gmt] => 2021-08-23 13:02:48
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=272476
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=272476 paywall=false title=Vi bør heie på de som gjør en ekstra innsats | Ola Svenneby\nstdClass Object
(
    [ID] => 272861
    [post_author] => 3766
    [post_date] => 2021-08-30 19:00:25
    [post_date_gmt] => 2021-08-30 17:00:25
    [post_title] => Gi minoritetsspråklige en reell sjanse til å fullføre videregående!
    [post_excerpt] => Vi engelsklærere ønsker fritak fra eksamen i vg1 engelsk for minoritetsspråklige elever som mangler forkunnskaper i engelsk, skriver fire lektorer i den videregående skolen.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => gi-minoritetsspraklige-en-reell-sjanse-til-a-fullfore-videregaende
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-25 14:15:54
    [post_modified_gmt] => 2021-08-25 12:15:54
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=272861
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Skribentene bak oppropet

Elaine Gowie-Fleischer, leder for English Teacher Network (Facebookgruppe for engelsklærere i vgs) og lektor ved Nadderud vgs.


Eva Bergmo Pettersen, lektor ved Oslo voksenopplæring Rosenhof, avdeling vgs.


Anna Oxaal Kaasen, lektor ved Bjertnes vgs.


Daniela Feistritzer, lektor ved Porsgrunn vgs.

Vi fire lektorer ønsker å komme med et konkret innspill til en midlertidig løsning for minoritetsspråklige elever som helt eller delvis mangler forkunnskaper i engelsk når de begynner på videregående skole (vgs). 

Hensikten med denne midlertidige løsningen er å forbedre elevenes muligheter til å fullføre videregående skole mens en ny, tilpasset læreplan i faget utarbeides. Dette forslaget kan bidra til oppfølgingsarbeidet med Fullføringsreformen. Vi har ingen tid å miste, og med den nye Fullføringsreformen synes vi det er viktig at også disse elevene får realistiske mål å strekke seg etter og bedre fremtidsmuligheter.

Vårt forslag til en midlertidig løsning er at minoritetsspråklige elever med lite eller ingen engelskopplæring før vgs får fritak fra eksamen i vg1 engelsk skoleåret 2021/2022.

Som engelsklærere har vi over tid sett at vg1-engelsk er faget som hindrer minoritetsspråklige elever som mangler opplæring i faget før vgs i å få vitnemål. Erfaringen fra skoleåret som gikk var at når eksamen var avlyst fikk lærerne for disse elevene mulighet til å jobbe videre med helhetlig underveisvurdering av elevenes kompetanse frem til standpunkt. Fritak fra engelskeksamen vil bety at disse elevene kommer nærmere å få vitnemål mens vi utarbeider en tilpasset læreplan i faget (jf. Oppropet 21/4/2021), fordi det vil gi mer rom til underveisvurdering, samarbeid og planlegging.

Vi tror dermed at vårt forslag til en midlertidig løsning vil bidra til konstruktivt arbeid med oppfølging av Fullføringsreformen og en tilpasset læreplan for elever med lite eller ingen engelskopplæring før vgs.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
    [author] => Elaine Gowie-Fleischer, Eva B. Pettersen, Anna O. Kaasen og Daniela Feistritzer
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => CampusFrance
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 272861
            [post_author] => 3766
            [post_date] => 2021-08-30 19:00:25
            [post_date_gmt] => 2021-08-30 17:00:25
            [post_content] => Skribentene bak oppropet

Elaine Gowie-Fleischer, leder for English Teacher Network (Facebookgruppe for engelsklærere i vgs) og lektor ved Nadderud vgs.


Eva Bergmo Pettersen, lektor ved Oslo voksenopplæring Rosenhof, avdeling vgs.


Anna Oxaal Kaasen, lektor ved Bjertnes vgs.


Daniela Feistritzer, lektor ved Porsgrunn vgs.

Vi fire lektorer ønsker å komme med et konkret innspill til en midlertidig løsning for minoritetsspråklige elever som helt eller delvis mangler forkunnskaper i engelsk når de begynner på videregående skole (vgs). 

Hensikten med denne midlertidige løsningen er å forbedre elevenes muligheter til å fullføre videregående skole mens en ny, tilpasset læreplan i faget utarbeides. Dette forslaget kan bidra til oppfølgingsarbeidet med Fullføringsreformen. Vi har ingen tid å miste, og med den nye Fullføringsreformen synes vi det er viktig at også disse elevene får realistiske mål å strekke seg etter og bedre fremtidsmuligheter.

Vårt forslag til en midlertidig løsning er at minoritetsspråklige elever med lite eller ingen engelskopplæring før vgs får fritak fra eksamen i vg1 engelsk skoleåret 2021/2022.

Som engelsklærere har vi over tid sett at vg1-engelsk er faget som hindrer minoritetsspråklige elever som mangler opplæring i faget før vgs i å få vitnemål. Erfaringen fra skoleåret som gikk var at når eksamen var avlyst fikk lærerne for disse elevene mulighet til å jobbe videre med helhetlig underveisvurdering av elevenes kompetanse frem til standpunkt. Fritak fra engelskeksamen vil bety at disse elevene kommer nærmere å få vitnemål mens vi utarbeider en tilpasset læreplan i faget (jf. Oppropet 21/4/2021), fordi det vil gi mer rom til underveisvurdering, samarbeid og planlegging.

Vi tror dermed at vårt forslag til en midlertidig løsning vil bidra til konstruktivt arbeid med oppfølging av Fullføringsreformen og en tilpasset læreplan for elever med lite eller ingen engelskopplæring før vgs.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
            [post_title] => Gi minoritetsspråklige en reell sjanse til å fullføre videregående!
            [post_excerpt] => Vi engelsklærere ønsker fritak fra eksamen i vg1 engelsk for minoritetsspråklige elever som mangler forkunnskaper i engelsk, skriver fire lektorer i den videregående skolen.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => gi-minoritetsspraklige-en-reell-sjanse-til-a-fullfore-videregaende
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-25 14:15:54
            [post_modified_gmt] => 2021-08-25 12:15:54
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=272861
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=272861 paywall=false title=Gi minoritetsspråklige en reell sjanse til å fullføre videregående!\nstdClass Object
(
    [ID] => 273311
    [post_author] => 1963
    [post_date] => 2021-08-29 09:00:16
    [post_date_gmt] => 2021-08-29 07:00:16
    [post_title] => Slik hjelper pressen Resett, HRS og Document, Del II | Dag Herbjørnsrud
    [post_excerpt] => Da statsadvokaten ville ilegge Human Rights Service (HRS) forelegg for brudd på en muslimsk bestemors rett til privatliv, kom Norsk Redaktørforening til juridisk unnsetning, skriver Dag Herbjørnsrud i Del II av sin gjennomgang av hvordan pressen har bistått Resett, HRS og Document de siste tre årene.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => slik-hjelper-pressen-resett-hrs-og-document-del-ii-dag-herbjornsrud
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-12-22 01:12:11
    [post_modified_gmt] => 2021-12-22 00:12:11
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=273311
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Her er del II av Herbjørnsruds redegjørelse for dynamikken mellom de norske presseorganisasjonene og tre av ytre høyres nettsteder. Del I ble publisert torsdag 26. august 2021, og du finner den her. Der beskrives hvordan en hurtig paragrafendring fra Presseforbundet gjorde at Resett slapp behandling i Pressens Faglige Utvalg (PFU) av sin Sumaya Jirde Ali-omtale. Og det gis informasjon om hvordan Document kort tid etterpå ble innlemmet i Redaktørforeningen i 2018, uten debatt eller krav om offentliggjøring av Breiviks bidrag på nettstedet. Torsdag holdt Resett innlegg i nyåpnede "Pressens Hus" i Oslo, som var det et presseorgan, etter de ulike presseorganisasjonene.

Den mest direkte og mest verdifulle hjelpen norsk presse har gitt ytre høyre-nettstedene, er antagelig den som ble gitt Human Rights Service (HRS, rights.no) og dens daglige leder Rita Karlsen i fjor vår. Både Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Pressefotografenes Klubb kom HRS til unnsetning for at de skulle slippe å bli ilagt bøter.

I del I ble to punkter gjennomgått der ytre høyre-nettstedene har tjent på handlinger fra norske presseorganisasjoner. Nedenfor, i denne del II, gjennomgås to nye punkter:

3) Redaktørforeningen og NJ ber Riksadvokaten droppe HRS-forelegg

Norsk Redaktørforening (NR) sendte 20. februar 2020 ut en melding der de støtter klagen fra Human Rights Service til Riksadvokaten. Meldingen er titulert: "NR støtter klage fra HRS".

Redaktørforeningen påpeker her at den gir "full støtte til en klage fra Human Rights Service og Rita Karlsen, etter at de har fått forelegg på henholdsvis 20.000 kroner og 8.000 kroner (...)"

Ved hjelp av foreningens advokat, Vidar Strømme hos Schjødt, tok NR på eget initiativ opp foreleggene og klaget dette inn for Riksadvokaten. HRS slapp slik unna mulige advokatutgifter for titusener av kroner.

[caption id="attachment_133705" align="alignright" width="300"] Hege Storhaug, skribent for HRS[/caption]

Bakgrunnen for saken er at Human Rights Service 1. oktober 2017 startet kampanjen, eller "fotoprosjektet", "HRS dokumenterer den kulturelle revolusjonen i Norge". Det islamfiendtlige nettstedet oppfordret da leserne sine til å sende inn islamrelaterte bilder. Skribent Hege Storhaug startet opp kampanjen gjennom å illustrere sin første tekst med et bilde av fire kvinner ved en bussholdeplass på Tøyen. 

Praksisen, med noe uavklart lovlighet, vakte sterke reaksjoner. Høyres Oslo-representanter på Stortinget var blant dem som gikk ut i mediene og mente statsstøtten til HRS nå burde revurderes.   

Men HRS fortsatte sitt fotoprosjekt. Storhaug publiserte 21. oktober så teksten «Koranklosser utenfor Oslo City». Teksten var illustrert med et bilde HRS hadde tatt ved Oslo City, der en identifiserbar kvinne med tørkle/skaut passerer i forgrunnen, foran betongklossene (NB! Først senere er bildet blitt sladdet av HRS). Kvinnen viste seg å være bestemoren Fatima Ababri (76), med bakgrunn fra Marokko. Hun jobbet som renholder for ISS i Norge fra 1980-tallet og frem til hun pensjonerte seg. 

[caption id="attachment_273454" align="aligncenter" width="946"] 20. februar 2020 sendte Redaktørforeningen brev til Riksadvokaten, med støtte til HRS. NRs hjemmesider påstår: "Slik ble det omstridte bildet presentert." Men dette stemmer ikke. Bildet ble opprinnelig presentert usladdet, ikke slik som her. Foto: Skjermdump fra nored.no[/caption]

Ababri sto raskt frem i Dagbladet, og avisen skrev at hun var "snikfotografert" av en HRS-leser. Familien, hennes barnebarn er født i Norge, hadde gjenkjent henne i delinger på sosiale medier. Hun fortalte at hun ønsket å politianmelde HRS for å få fjernet bildet. Allerede her var Presseforbundets jurist imidlertid raskt på banen og forsvarte HRS, ved å påstå at det “ikke var noe grunnlag” for et slikt krav.

Uttalelsen kom til tross for at Lov om opphavsrett til åndsverk tydelig sier om "Retten til eget bilde" (tidligere paragraf 45, nå 104): "Fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede". 

Det finnes riktignok unntak: Hvis bildet har "allmenn interesse", hvis personen er mindre interessant enn hovedinnholdet, eller hvis bildet viser "folkeforsamlinger". Altså unntak som gjør at pressen kan utføre sitt allmenne oppdrag. Spørsmålet er om bildet med Ababri - brukt i denne teksten hos rights.no, som ikke er med i noen presseorganisasjon, og koblet opp mot tittel/innhold - kan omfattes av unntaket.

Da HRS-bildeleggingen ble anmeldt, fulgte Oslo-politiet en lignende tankegang som den formidlet av pressens organer, og de henla saken. (NB! Denne setningen, samt en setning i foregående avsnitt, er endret: Det var Presseforbundets, og ikke Redaktørforeningens, jurist som uttalte seg til Dagbladet, red. anm.) Men statsadvokat Ingrid Vormeland Salte overprøvde henleggelsen. Oslo statsadvokatembeter påpekte nemlig at bestemoren var identifiserbar gjennom publiseringen - og at det ikke var "tilfeldig" at skautbærende Ababri var fremst og mest synlig i bildet. Hele poenget med fotoprosjektet var jo nettopp å fotografere og "henge ut" muslimer. 

I oktober 2019 ble HRS derav ilagt et forelegg på 20 000 kroner av statsadvokaten, mens daglig leder Rita Karlsen fikk et på 8000 kroner. HRS/Karlsen nektet å vedta foreleggene.

Som en følge av HRS nektet vedta bøtene, og etter Redaktørforeningens utspill, skrev statsadvokat Salte et ni sider langt dokument til Riksadvokaten, i mars 2020. Hun viser der til dommer fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) angående lignende forhold. Salte viser til at det var den eldre kvinnens egen familie som oppdaget bildet på internett. Interessant nok har ingen i norsk presse tidligere gjengitt statsadvokatens argumentasjon, som her (Sitatene er gjengitt fra en tekst hos rights.no):

«Fornærmedes barnebarn (navn), er avhørt i saken, se dok. 11. Han har forklart at han fikk opp den aktuelle artikkelen fra HRS i sin egen «feed» på Facebook. Han gjenkjente da bestemoren på bildet i artikkelen. Han forklarer videre at han viste artikkelen og bildet til sin familie, til sin mor, far og søster, som alle gjenkjente fornærmede på bildet. Det er således på det rene at familiemedlemmer og de som kjenner fornærmede, både i Norge og i Marokko, gjenkjente fornærmede på bildet i den aktuelle artikkelen. Statsadvokaten er derfor av den oppfatning at vilkåret om at personen på bildet må være identifiserbar er oppfylt, idet det nettopp er påvist at fornærmede ble gjenkjent.»

Mange i pressen vil så si at man skal kunne publisere bilder fra det offentlige rom. Men for eksempel magasinet Memo ble dømt i Høyesterett for en sammenlignbar identifisering da avisen brukte et nærbilde av en identifiserbar mann, Ahmad Youssef El Youssef med bakgrunn fra Libanon, våren 2006. Vi kan legge merke til at Memo ble felt i tingretten og frikjent i lagmannsretten, så dette er ikke enkle avveininger for rettsapparatet.

Men Høyesterett tilkjente til slutt, i 2009, Ahmad Youssef El Youssef 100 000 kroner i erstatning for å ha fått bildet av seg plassert over forsidetittelen «– Frykter sosial bombe». Konteksten for bildebruken ble avgjørende. Bildet ble nemlig tatt under en demonstrasjon på Youngstorget, men brukt for å vise "problemer" med innvandringen. Altså ikke så ulikt det HRS gjorde i 2017. Magasinforlaget, eid av Dagbladet, ble også felt i PFU, et utvalg som den gang hadde en annen sammensetning.

I kontrast til Redaktørforeningen, som vi snart skal se, påpeker statsadvokat Salte følgende angående bildet fra betongklossene foran Oslo City: «Fornærmede er avbildet fra siden i forgrunnen i venstre side av bildet gående rett foran og mellom to av betongklossene. Andre personer har ikke samme fremtredende posisjon i bildet som fornærmede.»

Og statsadvokaten fortsetter: «Av samtlige personer på bildet er hun den som trer mest frem, hele hennes person er avbildet og den er i bevegelse. Samtidig har hun ikke hovedfokus i bildet, hvilket er et relevant moment som må tillegges noe vekt i ovennevnte avveining. På den annen side bidrar overskriften i saken til å rette oppmerksomheten mot islam og derigjennom muslimer, som igjen kan ha gjort flere lesere oppmerksomme på kvinnen i bildet som bærer hijab.»

[caption id="attachment_273455" align="aligncenter" width="685"] Bestemoren Fatima Ababri (76) ble snikfotografert og plassert på forsiden av rights.no. Hun og familien sto frem i Dagbladet. Ill: Faksimile fra Dagbladet 27.10.2017[/caption]

Det kommer frem at statsadvokaten ikke tror på Rita Karlsen og HRS sin påstand i avhør om at de «ikke la merke til kvinnen» med skaut på bildet. Statsadvokaten mener publiseringen er brudd på åndsverkloven (1961). Og påpeker følgende:

«Ytringsfriheten må, som vist ovenfor, tåle begrensninger av hensyn til andres privatliv. Dette følger både av ordlyden i EMK artikkel 10.2 ‘for å verne andres omdømme eller rettigheter’ og av statens plikt til å sikre privatlivet, EMK artikkel 8. Statsadvokaten har funnet at fornærmedes rett til privatliv er krenket, og at vernet av retten til eget bilde i åndsverkloven § 45c og EMK artikkel 8 må gå foran HRS’ ytringsfrihet i EMK artikkel 10 og grunnloven § 100.»

Statsadvokatens argumentasjon kan også ses i lys av Høyesteretts konklusjon i Memo-saken, som ble endelig avgjort i 2009. I likhet med statsadvokaten i 2020 viste også Høyesterett da til åndsverkloven og til det at EMK går foran et nettsteds ytringsfrihet: «Høyesterett viste til at retten til eget bilde er beskyttet av EMK artikkel 8, men at dette vernet må praktiseres med de begrensningene som følger av ytringsfriheten etter artikkel 10.»

Det er altså ikke slik, ifølge lovverket, at man fritt kan gå rundt og ta bilder av folk på åpen gate og så publisere disse på private nettsider. Ei heller kan man gjøre slikt under den tittel man vil, slik som på rights.no.
Dette ville vært en svært interessant sak å få avklart i det norske rettssystemet. Men slik skulle det ikke gå.
Statsadvokat Salte mente slik at HRS og Karlsen «forsettelig» hadde overtrådt åndsverkloven. Derav ble de ilagt forelegg:

«Ved denne vurdering er det også sett hen til at fornærmede har opplyst at hun via sin datter har anmodet HRS om å slette det aktuelle bildet, uten at dette har skjedd. Dette er bekreftet av Rita Karlsen i avhør (…), som i tillegg uttalte at det heller ikke var noe tema å redigere bildet slik at fornærmede ble fjernet, eventuelt ta et nytt bilde.»

Det at Karlsen/HRS nektet å endre på bildebruken, kan vitne om, slik statsadvokaten antyder, at det nettopp var et bevisst poeng fra dem å ha en kvinne med skaut på bildet foran det de kaller «koranklosser». Hele poenget med innleggene i "fotoprosjektet" var jo å bildelegge islam og muslimer.

Dermed ikke sagt at saken er enkel. Dette ville vært en svært interessant sak å få avklart i det norske rettssystemet. Men slik skulle det ikke gå. Presseorganisasjonene, og spesielt Norsk Redaktørforening, slo på alle alarmknapper - dette til tross for at HRS ikke er en del av pressekorpset. HRS har slik fått en hjelp fra Redaktørforeningen som andre utenfor pressen aldri har fått: 

Redaktørforeningen reagerte aldri da politiet våren 2019 krevd å få ransake hjemmet til kunstnerne bak teaterstykket "Ways of Seeing" (WoS). Ransakingskravet kom før det ble kjent at justisministerens samboer ble tiltalt for angrepene på eget hjem. Ei heller fikk kunsterne støtte fra norske presseorganisasjoner da politiet tapte i tingretten og anket videre til lagmannsretten. Snarere har Redaktørforeningens generalsekretær, Arne Jensen, i sommer gått aktivt ut med uriktige, slik jeg ser det, påstander i Dagsavisen om at WoS-kunstner Hanan Benammar der skal ha anklaget mediene for å spre "ren løgn".

Redaktørforeningen var også helt stille da politiet straffeforfulgte musikeren Marcus Kabelo Møll Mosele (Kamelen) for å ha uttalt "Fuck politi" under et konsertarrangement han hadde. Mosele ble frifunnet av Lagmannsretten våren 2021, og han har vunnet frem i alle saker der hans ytringsfrihet er blitt forsøkt innskrenket. Men det er kun HRS og Karlsen/Storhaug som har fått støtte fra Jensen og Redaktørforeningen.

[caption id="attachment_273014" align="alignright" width="300"] Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Foto: NR[/caption]

Hvordan argumenterte så Redaktørforeningen for å hindre en avklarende rettsprosess mot Human Rights Service? Jo, generalsekretær Jensen innledet skarpt i brevet til riksadvokat Jørn S. Maurud:

«Norsk Redaktørforening slutter seg til klagen fra Rita Karlsen og Human Rights Service, og vil på det sterkeste anmode Riksadvokaten om å ta klagen til følge.»

Men Jensen sier ikke noe i brevet om den svært relevante konteksten om at bildetagningen av Ababri inngikk i et langvarig "fotoprosjekt" fra HRS, rettet mot muslimer. Noe som kunne vise seg å bli en helt avgjørende kontekst for domstolene. 

Snarere avslutter Redaktørforeningens generalsekretær enda sterkere. Dersom ikke foreleggene ble forkastet, så truet Jensen med følgende: «Det kan ikke norske medier leve med.» 

Riksadvokat Maurud hadde altså hele pressen mot seg før han skulle ta en beslutning. Redaktørforeningen viste også til et eget partsinnlegg fra advokat Strømme i advokatfirmaet Schjødt.

Jensen påstår så følgende i brevet til Riksadvokaten: «Dersom det utstedte forelegget blir stående, og dette blir akseptert som gjeldende rett i Norge, vil det nærmest umuliggjøre helt vanlig reportasjevirksomhet fra offentlige steder og aktuelle begivenheter.»

Påstanden fra Jensen kan vanskelig ses å være tilfelle. Det at Memo ble dømt i PFU i 2006, og så i Høyesterett i 2009, har ikke vanskeliggjort pressens reportasjevirksomhet. Det som gjør forholdet mindre ille her, er at det er mindre grad av identifisering på HRS-bildet enn på Memo-bildet. 

Men det som gjør forholdet mer problematisk nå, er at Memo-bildet ble tatt på en offentlig og medieomtalt demonstrasjon, mens Oslo City-bildet ble tatt i skjul. I tillegg kommer det at bildet øyensynlig ble tatt og brukt langt mer bevisst - som del av et planlagt "fotoprosjekt" mot muslimer i Norge. I tillegg kommer det at bildet, nå med "evig tilgjengelig" internett og Facebook-eksponering, har et langt større nedslagsfelt enn et papirmagasin hadde ved å stå i noen butikkhyller i én uke.

I sitt svar går Jensen god for HRS-forklaringen om at det er «helt tilfeldig» at bestemoren med skaut er plassert på bildet foran klossene. Det påstås også i dag, i august 2021, på Redaktørforeningens hjemmesider at de viser frem det originale HRS-oppslaget ("Slik ble det omstridte bildet presentert"). Men dette stemmer ikke. NRs advokat skriver snarere følgende i sitt notat: "Ansiktet hennes på fotografiet ble sladdet etter at det var kommet klager." 

Også Norsk Journalistlag (NJ), ved leder Hege Iren Frantzen, sendte Riksadvokaten et brev i februar 2020 med ønske om at HRS ikke skulle ilegges forelegg. Det ble også fra NJs side argumentert med at bildet av Jababri er et eksempel som får unntak, siden det "i slike tilfeller ikke er personene på bildet som er grunnen til at det ble tatt".

[caption id="attachment_273456" align="alignright" width="300"] Rita Karlsen, redaktør for rights.no og daglig leder i Human Rights Service (HRS). Foto: HRS[/caption]

Både NJ og NR legger slik til grunn at forklaringen fra Rita Karlsen og HRS om at bestemoren med skaut ikke ble fotografert, og brukt, bevisst i et fotoprosjekt om "den kulturelle revolusjonen" der "(i)slam dominerer mer og mer i det offentlige rommet". Dette er en diskutabel fortolkning og presentasjon av saken.

Det kunne vært avgjørende og avklarende å få en vurdering av denne saken av rettssystemet, om nødvendig helt opp til Høyesterett. Istedenfor ble den vanlige rettsprosessen avbrutt. For etter Redaktørforeningens og presseorganisasjonenes sterke protester var det ikke overraskende at riksadvokat Maurud drøyt to uker etter NJ-brevet vedtok å frafalle foreleggene. Det ble vist til unntaket (punkt b) i loven som viser til tilfeller der personen er "mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet".  

Presset fra pressen var i forkant uvanlig massivt, til tross for at HRS ikke er en del av pressen. Og en slik interessant og kompleks sak, slik også statsadvokaten fremstiller den, er lite egnet for å havne i konflikt med presseorganisasjonene. 

Etter massiv hjelp fra presseorganisasjonene ble statsadvokatens forelegg opphevet. I praksis mottok HRS her juridisk hjelp fra Redaktørforeningen, NJ og pressefotografene i et slikt omfang og med en slik styrke at det her forstås som et samarbeid.  

4) PFU frikjenner Document, irettesetter Fosli-kritiker

Norsk Presseforbunds generalsekretær Elin Floberghagen har såkalt initiativrett overfor Pressens Faglige Utvalg (PFU). Men hun har ikke én gang benyttet seg av denne muligheten til å PFU-behandlet noen av Documents tekster etter at dette nettstedet ble medlem i Redaktørforeningen i juni 2018. Ei brukte generalsekretæren muligheten til å innklage Resetts artikler, som de om poeten Sumaya Jirde Ali, før februar 2018, da det ennå var anledning til å PFU-behandle Resett-tekster.

Grunnet presseorganisasjonenes manglende vilje til å sette ned noen grensepåler overfor ytre høyre-nettstedene, sendte jeg derfor i april 2020 inn en PFU-klage på en Document-tekst. Dette gjorde meg til den første navngitte person som fikk en PFU-klage på Document behandlet. Årsaken til min klage var at nettstedet, helt uten begrunnelse eller henvisning, påsto at undertegnede har «hevdet at sharia-reglene beviser sin praktiske anvendelse og berettigelse». 

Påstanden ble fremmet tross for at undertegnede aldri hadde skrevet noe om sharia, ei heller hadde jeg ment noe slikt. Medlemmene i PFU, og spesielt den aktive Erik Schjenken, syntes imidlertid det var helt greit at Document publiserer en slik faktafeil og usann påstand. Så Document og Rustad ble frikjent for brudd på god presseskikk.

Som en kontrast til denne vurderingen av Documents virksomhet kan vi se hvordan PFU, kort tid etter i fjor, behandlet en klage fra Halvor Fosli mot en bokomtale fra Rogalands Avis. Fosli mislikte at en anmelder hadde skrevet at Foslis løsning for norske muslimer i en tenkt fremtid er «eit par hundre tusen som skal tvangssendast til eitt eller anna vagt ‘dit’». Riktignok ble også Rogalands Avis frikjent av PFU. Men i motsetning til Document fikk avisen følgende korreks: 

«På generelt grunnlag vil utvalget imidlertid minne om viktigheten av at mediene tilstreber et konstruktivt og fruktbart debattklima.»

Et mindretall, bestående av Aftenposten-journalist Gunnar Kagge, gikk enda lenger. Kagge tok dissens og ville felle Rogaland Avis, da han var uenig i lesningen av anmeldelsers innhold i Foslis bok: «Påstanden blir enda vanskeligere på grunn av at den ikke har dekning i Foslis bok.»

Med mulig unntak av Danmark, er det så vidt sees ingen andre presseorganisasjoner i Vest-Europa som har hatt et like nært forhold til ytre høyre-nettsteder som de norske. Som forsøksvis vist i del I og II av denne Utrop-teksten har både høyreradikale Resett, Document og HRS nytt godt av dette - både juridisk, økonomisk og statusmessig. I praksis mener undertegnede at forholdet kan karakteriseres som et, om enn ofte ubevisst, samarbeid. 

Dag Herbjørnsrud er idéhistoriker, samfunnsanalytiker og sakprosaforfatter. Tidligere journalist, kommentator og reportasjeleder i Aftenposten gjennom et tiår. Tidligere ansvarlig redaktør i Ny Tid, også gjennom et tiår.

Les tilsvaret på teksten over, skrevet av Arne Jensen (generalsekretær) og Eirik Hoff Lysholm (styreleder) i Norsk Redaktørforening her.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
    [author] => Dag Herbjørnsrud
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => HRS/NR.
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 273311
            [post_author] => 1963
            [post_date] => 2021-08-29 09:00:16
            [post_date_gmt] => 2021-08-29 07:00:16
            [post_content] => Her er del II av Herbjørnsruds redegjørelse for dynamikken mellom de norske presseorganisasjonene og tre av ytre høyres nettsteder. Del I ble publisert torsdag 26. august 2021, og du finner den her. Der beskrives hvordan en hurtig paragrafendring fra Presseforbundet gjorde at Resett slapp behandling i Pressens Faglige Utvalg (PFU) av sin Sumaya Jirde Ali-omtale. Og det gis informasjon om hvordan Document kort tid etterpå ble innlemmet i Redaktørforeningen i 2018, uten debatt eller krav om offentliggjøring av Breiviks bidrag på nettstedet. Torsdag holdt Resett innlegg i nyåpnede "Pressens Hus" i Oslo, som var det et presseorgan, etter de ulike presseorganisasjonene.

Den mest direkte og mest verdifulle hjelpen norsk presse har gitt ytre høyre-nettstedene, er antagelig den som ble gitt Human Rights Service (HRS, rights.no) og dens daglige leder Rita Karlsen i fjor vår. Både Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Pressefotografenes Klubb kom HRS til unnsetning for at de skulle slippe å bli ilagt bøter.

I del I ble to punkter gjennomgått der ytre høyre-nettstedene har tjent på handlinger fra norske presseorganisasjoner. Nedenfor, i denne del II, gjennomgås to nye punkter:

3) Redaktørforeningen og NJ ber Riksadvokaten droppe HRS-forelegg

Norsk Redaktørforening (NR) sendte 20. februar 2020 ut en melding der de støtter klagen fra Human Rights Service til Riksadvokaten. Meldingen er titulert: "NR støtter klage fra HRS".

Redaktørforeningen påpeker her at den gir "full støtte til en klage fra Human Rights Service og Rita Karlsen, etter at de har fått forelegg på henholdsvis 20.000 kroner og 8.000 kroner (...)"

Ved hjelp av foreningens advokat, Vidar Strømme hos Schjødt, tok NR på eget initiativ opp foreleggene og klaget dette inn for Riksadvokaten. HRS slapp slik unna mulige advokatutgifter for titusener av kroner.

[caption id="attachment_133705" align="alignright" width="300"] Hege Storhaug, skribent for HRS[/caption]

Bakgrunnen for saken er at Human Rights Service 1. oktober 2017 startet kampanjen, eller "fotoprosjektet", "HRS dokumenterer den kulturelle revolusjonen i Norge". Det islamfiendtlige nettstedet oppfordret da leserne sine til å sende inn islamrelaterte bilder. Skribent Hege Storhaug startet opp kampanjen gjennom å illustrere sin første tekst med et bilde av fire kvinner ved en bussholdeplass på Tøyen. 

Praksisen, med noe uavklart lovlighet, vakte sterke reaksjoner. Høyres Oslo-representanter på Stortinget var blant dem som gikk ut i mediene og mente statsstøtten til HRS nå burde revurderes.   

Men HRS fortsatte sitt fotoprosjekt. Storhaug publiserte 21. oktober så teksten «Koranklosser utenfor Oslo City». Teksten var illustrert med et bilde HRS hadde tatt ved Oslo City, der en identifiserbar kvinne med tørkle/skaut passerer i forgrunnen, foran betongklossene (NB! Først senere er bildet blitt sladdet av HRS). Kvinnen viste seg å være bestemoren Fatima Ababri (76), med bakgrunn fra Marokko. Hun jobbet som renholder for ISS i Norge fra 1980-tallet og frem til hun pensjonerte seg. 

[caption id="attachment_273454" align="aligncenter" width="946"] 20. februar 2020 sendte Redaktørforeningen brev til Riksadvokaten, med støtte til HRS. NRs hjemmesider påstår: "Slik ble det omstridte bildet presentert." Men dette stemmer ikke. Bildet ble opprinnelig presentert usladdet, ikke slik som her. Foto: Skjermdump fra nored.no[/caption]

Ababri sto raskt frem i Dagbladet, og avisen skrev at hun var "snikfotografert" av en HRS-leser. Familien, hennes barnebarn er født i Norge, hadde gjenkjent henne i delinger på sosiale medier. Hun fortalte at hun ønsket å politianmelde HRS for å få fjernet bildet. Allerede her var Presseforbundets jurist imidlertid raskt på banen og forsvarte HRS, ved å påstå at det “ikke var noe grunnlag” for et slikt krav.

Uttalelsen kom til tross for at Lov om opphavsrett til åndsverk tydelig sier om "Retten til eget bilde" (tidligere paragraf 45, nå 104): "Fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede". 

Det finnes riktignok unntak: Hvis bildet har "allmenn interesse", hvis personen er mindre interessant enn hovedinnholdet, eller hvis bildet viser "folkeforsamlinger". Altså unntak som gjør at pressen kan utføre sitt allmenne oppdrag. Spørsmålet er om bildet med Ababri - brukt i denne teksten hos rights.no, som ikke er med i noen presseorganisasjon, og koblet opp mot tittel/innhold - kan omfattes av unntaket.

Da HRS-bildeleggingen ble anmeldt, fulgte Oslo-politiet en lignende tankegang som den formidlet av pressens organer, og de henla saken. (NB! Denne setningen, samt en setning i foregående avsnitt, er endret: Det var Presseforbundets, og ikke Redaktørforeningens, jurist som uttalte seg til Dagbladet, red. anm.) Men statsadvokat Ingrid Vormeland Salte overprøvde henleggelsen. Oslo statsadvokatembeter påpekte nemlig at bestemoren var identifiserbar gjennom publiseringen - og at det ikke var "tilfeldig" at skautbærende Ababri var fremst og mest synlig i bildet. Hele poenget med fotoprosjektet var jo nettopp å fotografere og "henge ut" muslimer. 

I oktober 2019 ble HRS derav ilagt et forelegg på 20 000 kroner av statsadvokaten, mens daglig leder Rita Karlsen fikk et på 8000 kroner. HRS/Karlsen nektet å vedta foreleggene.

Som en følge av HRS nektet vedta bøtene, og etter Redaktørforeningens utspill, skrev statsadvokat Salte et ni sider langt dokument til Riksadvokaten, i mars 2020. Hun viser der til dommer fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) angående lignende forhold. Salte viser til at det var den eldre kvinnens egen familie som oppdaget bildet på internett. Interessant nok har ingen i norsk presse tidligere gjengitt statsadvokatens argumentasjon, som her (Sitatene er gjengitt fra en tekst hos rights.no):

«Fornærmedes barnebarn (navn), er avhørt i saken, se dok. 11. Han har forklart at han fikk opp den aktuelle artikkelen fra HRS i sin egen «feed» på Facebook. Han gjenkjente da bestemoren på bildet i artikkelen. Han forklarer videre at han viste artikkelen og bildet til sin familie, til sin mor, far og søster, som alle gjenkjente fornærmede på bildet. Det er således på det rene at familiemedlemmer og de som kjenner fornærmede, både i Norge og i Marokko, gjenkjente fornærmede på bildet i den aktuelle artikkelen. Statsadvokaten er derfor av den oppfatning at vilkåret om at personen på bildet må være identifiserbar er oppfylt, idet det nettopp er påvist at fornærmede ble gjenkjent.»

Mange i pressen vil så si at man skal kunne publisere bilder fra det offentlige rom. Men for eksempel magasinet Memo ble dømt i Høyesterett for en sammenlignbar identifisering da avisen brukte et nærbilde av en identifiserbar mann, Ahmad Youssef El Youssef med bakgrunn fra Libanon, våren 2006. Vi kan legge merke til at Memo ble felt i tingretten og frikjent i lagmannsretten, så dette er ikke enkle avveininger for rettsapparatet.

Men Høyesterett tilkjente til slutt, i 2009, Ahmad Youssef El Youssef 100 000 kroner i erstatning for å ha fått bildet av seg plassert over forsidetittelen «– Frykter sosial bombe». Konteksten for bildebruken ble avgjørende. Bildet ble nemlig tatt under en demonstrasjon på Youngstorget, men brukt for å vise "problemer" med innvandringen. Altså ikke så ulikt det HRS gjorde i 2017. Magasinforlaget, eid av Dagbladet, ble også felt i PFU, et utvalg som den gang hadde en annen sammensetning.

I kontrast til Redaktørforeningen, som vi snart skal se, påpeker statsadvokat Salte følgende angående bildet fra betongklossene foran Oslo City: «Fornærmede er avbildet fra siden i forgrunnen i venstre side av bildet gående rett foran og mellom to av betongklossene. Andre personer har ikke samme fremtredende posisjon i bildet som fornærmede.»

Og statsadvokaten fortsetter: «Av samtlige personer på bildet er hun den som trer mest frem, hele hennes person er avbildet og den er i bevegelse. Samtidig har hun ikke hovedfokus i bildet, hvilket er et relevant moment som må tillegges noe vekt i ovennevnte avveining. På den annen side bidrar overskriften i saken til å rette oppmerksomheten mot islam og derigjennom muslimer, som igjen kan ha gjort flere lesere oppmerksomme på kvinnen i bildet som bærer hijab.»

[caption id="attachment_273455" align="aligncenter" width="685"] Bestemoren Fatima Ababri (76) ble snikfotografert og plassert på forsiden av rights.no. Hun og familien sto frem i Dagbladet. Ill: Faksimile fra Dagbladet 27.10.2017[/caption]

Det kommer frem at statsadvokaten ikke tror på Rita Karlsen og HRS sin påstand i avhør om at de «ikke la merke til kvinnen» med skaut på bildet. Statsadvokaten mener publiseringen er brudd på åndsverkloven (1961). Og påpeker følgende:

«Ytringsfriheten må, som vist ovenfor, tåle begrensninger av hensyn til andres privatliv. Dette følger både av ordlyden i EMK artikkel 10.2 ‘for å verne andres omdømme eller rettigheter’ og av statens plikt til å sikre privatlivet, EMK artikkel 8. Statsadvokaten har funnet at fornærmedes rett til privatliv er krenket, og at vernet av retten til eget bilde i åndsverkloven § 45c og EMK artikkel 8 må gå foran HRS’ ytringsfrihet i EMK artikkel 10 og grunnloven § 100.»

Statsadvokatens argumentasjon kan også ses i lys av Høyesteretts konklusjon i Memo-saken, som ble endelig avgjort i 2009. I likhet med statsadvokaten i 2020 viste også Høyesterett da til åndsverkloven og til det at EMK går foran et nettsteds ytringsfrihet: «Høyesterett viste til at retten til eget bilde er beskyttet av EMK artikkel 8, men at dette vernet må praktiseres med de begrensningene som følger av ytringsfriheten etter artikkel 10.»

Det er altså ikke slik, ifølge lovverket, at man fritt kan gå rundt og ta bilder av folk på åpen gate og så publisere disse på private nettsider. Ei heller kan man gjøre slikt under den tittel man vil, slik som på rights.no.
Dette ville vært en svært interessant sak å få avklart i det norske rettssystemet. Men slik skulle det ikke gå.
Statsadvokat Salte mente slik at HRS og Karlsen «forsettelig» hadde overtrådt åndsverkloven. Derav ble de ilagt forelegg:

«Ved denne vurdering er det også sett hen til at fornærmede har opplyst at hun via sin datter har anmodet HRS om å slette det aktuelle bildet, uten at dette har skjedd. Dette er bekreftet av Rita Karlsen i avhør (…), som i tillegg uttalte at det heller ikke var noe tema å redigere bildet slik at fornærmede ble fjernet, eventuelt ta et nytt bilde.»

Det at Karlsen/HRS nektet å endre på bildebruken, kan vitne om, slik statsadvokaten antyder, at det nettopp var et bevisst poeng fra dem å ha en kvinne med skaut på bildet foran det de kaller «koranklosser». Hele poenget med innleggene i "fotoprosjektet" var jo å bildelegge islam og muslimer.

Dermed ikke sagt at saken er enkel. Dette ville vært en svært interessant sak å få avklart i det norske rettssystemet. Men slik skulle det ikke gå. Presseorganisasjonene, og spesielt Norsk Redaktørforening, slo på alle alarmknapper - dette til tross for at HRS ikke er en del av pressekorpset. HRS har slik fått en hjelp fra Redaktørforeningen som andre utenfor pressen aldri har fått: 

Redaktørforeningen reagerte aldri da politiet våren 2019 krevd å få ransake hjemmet til kunstnerne bak teaterstykket "Ways of Seeing" (WoS). Ransakingskravet kom før det ble kjent at justisministerens samboer ble tiltalt for angrepene på eget hjem. Ei heller fikk kunsterne støtte fra norske presseorganisasjoner da politiet tapte i tingretten og anket videre til lagmannsretten. Snarere har Redaktørforeningens generalsekretær, Arne Jensen, i sommer gått aktivt ut med uriktige, slik jeg ser det, påstander i Dagsavisen om at WoS-kunstner Hanan Benammar der skal ha anklaget mediene for å spre "ren løgn".

Redaktørforeningen var også helt stille da politiet straffeforfulgte musikeren Marcus Kabelo Møll Mosele (Kamelen) for å ha uttalt "Fuck politi" under et konsertarrangement han hadde. Mosele ble frifunnet av Lagmannsretten våren 2021, og han har vunnet frem i alle saker der hans ytringsfrihet er blitt forsøkt innskrenket. Men det er kun HRS og Karlsen/Storhaug som har fått støtte fra Jensen og Redaktørforeningen.

[caption id="attachment_273014" align="alignright" width="300"] Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Foto: NR[/caption]

Hvordan argumenterte så Redaktørforeningen for å hindre en avklarende rettsprosess mot Human Rights Service? Jo, generalsekretær Jensen innledet skarpt i brevet til riksadvokat Jørn S. Maurud:

«Norsk Redaktørforening slutter seg til klagen fra Rita Karlsen og Human Rights Service, og vil på det sterkeste anmode Riksadvokaten om å ta klagen til følge.»

Men Jensen sier ikke noe i brevet om den svært relevante konteksten om at bildetagningen av Ababri inngikk i et langvarig "fotoprosjekt" fra HRS, rettet mot muslimer. Noe som kunne vise seg å bli en helt avgjørende kontekst for domstolene. 

Snarere avslutter Redaktørforeningens generalsekretær enda sterkere. Dersom ikke foreleggene ble forkastet, så truet Jensen med følgende: «Det kan ikke norske medier leve med.» 

Riksadvokat Maurud hadde altså hele pressen mot seg før han skulle ta en beslutning. Redaktørforeningen viste også til et eget partsinnlegg fra advokat Strømme i advokatfirmaet Schjødt.

Jensen påstår så følgende i brevet til Riksadvokaten: «Dersom det utstedte forelegget blir stående, og dette blir akseptert som gjeldende rett i Norge, vil det nærmest umuliggjøre helt vanlig reportasjevirksomhet fra offentlige steder og aktuelle begivenheter.»

Påstanden fra Jensen kan vanskelig ses å være tilfelle. Det at Memo ble dømt i PFU i 2006, og så i Høyesterett i 2009, har ikke vanskeliggjort pressens reportasjevirksomhet. Det som gjør forholdet mindre ille her, er at det er mindre grad av identifisering på HRS-bildet enn på Memo-bildet. 

Men det som gjør forholdet mer problematisk nå, er at Memo-bildet ble tatt på en offentlig og medieomtalt demonstrasjon, mens Oslo City-bildet ble tatt i skjul. I tillegg kommer det at bildet øyensynlig ble tatt og brukt langt mer bevisst - som del av et planlagt "fotoprosjekt" mot muslimer i Norge. I tillegg kommer det at bildet, nå med "evig tilgjengelig" internett og Facebook-eksponering, har et langt større nedslagsfelt enn et papirmagasin hadde ved å stå i noen butikkhyller i én uke.

I sitt svar går Jensen god for HRS-forklaringen om at det er «helt tilfeldig» at bestemoren med skaut er plassert på bildet foran klossene. Det påstås også i dag, i august 2021, på Redaktørforeningens hjemmesider at de viser frem det originale HRS-oppslaget ("Slik ble det omstridte bildet presentert"). Men dette stemmer ikke. NRs advokat skriver snarere følgende i sitt notat: "Ansiktet hennes på fotografiet ble sladdet etter at det var kommet klager." 

Også Norsk Journalistlag (NJ), ved leder Hege Iren Frantzen, sendte Riksadvokaten et brev i februar 2020 med ønske om at HRS ikke skulle ilegges forelegg. Det ble også fra NJs side argumentert med at bildet av Jababri er et eksempel som får unntak, siden det "i slike tilfeller ikke er personene på bildet som er grunnen til at det ble tatt".

[caption id="attachment_273456" align="alignright" width="300"] Rita Karlsen, redaktør for rights.no og daglig leder i Human Rights Service (HRS). Foto: HRS[/caption]

Både NJ og NR legger slik til grunn at forklaringen fra Rita Karlsen og HRS om at bestemoren med skaut ikke ble fotografert, og brukt, bevisst i et fotoprosjekt om "den kulturelle revolusjonen" der "(i)slam dominerer mer og mer i det offentlige rommet". Dette er en diskutabel fortolkning og presentasjon av saken.

Det kunne vært avgjørende og avklarende å få en vurdering av denne saken av rettssystemet, om nødvendig helt opp til Høyesterett. Istedenfor ble den vanlige rettsprosessen avbrutt. For etter Redaktørforeningens og presseorganisasjonenes sterke protester var det ikke overraskende at riksadvokat Maurud drøyt to uker etter NJ-brevet vedtok å frafalle foreleggene. Det ble vist til unntaket (punkt b) i loven som viser til tilfeller der personen er "mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet".  

Presset fra pressen var i forkant uvanlig massivt, til tross for at HRS ikke er en del av pressen. Og en slik interessant og kompleks sak, slik også statsadvokaten fremstiller den, er lite egnet for å havne i konflikt med presseorganisasjonene. 

Etter massiv hjelp fra presseorganisasjonene ble statsadvokatens forelegg opphevet. I praksis mottok HRS her juridisk hjelp fra Redaktørforeningen, NJ og pressefotografene i et slikt omfang og med en slik styrke at det her forstås som et samarbeid.  

4) PFU frikjenner Document, irettesetter Fosli-kritiker

Norsk Presseforbunds generalsekretær Elin Floberghagen har såkalt initiativrett overfor Pressens Faglige Utvalg (PFU). Men hun har ikke én gang benyttet seg av denne muligheten til å PFU-behandlet noen av Documents tekster etter at dette nettstedet ble medlem i Redaktørforeningen i juni 2018. Ei brukte generalsekretæren muligheten til å innklage Resetts artikler, som de om poeten Sumaya Jirde Ali, før februar 2018, da det ennå var anledning til å PFU-behandle Resett-tekster.

Grunnet presseorganisasjonenes manglende vilje til å sette ned noen grensepåler overfor ytre høyre-nettstedene, sendte jeg derfor i april 2020 inn en PFU-klage på en Document-tekst. Dette gjorde meg til den første navngitte person som fikk en PFU-klage på Document behandlet. Årsaken til min klage var at nettstedet, helt uten begrunnelse eller henvisning, påsto at undertegnede har «hevdet at sharia-reglene beviser sin praktiske anvendelse og berettigelse». 

Påstanden ble fremmet tross for at undertegnede aldri hadde skrevet noe om sharia, ei heller hadde jeg ment noe slikt. Medlemmene i PFU, og spesielt den aktive Erik Schjenken, syntes imidlertid det var helt greit at Document publiserer en slik faktafeil og usann påstand. Så Document og Rustad ble frikjent for brudd på god presseskikk.

Som en kontrast til denne vurderingen av Documents virksomhet kan vi se hvordan PFU, kort tid etter i fjor, behandlet en klage fra Halvor Fosli mot en bokomtale fra Rogalands Avis. Fosli mislikte at en anmelder hadde skrevet at Foslis løsning for norske muslimer i en tenkt fremtid er «eit par hundre tusen som skal tvangssendast til eitt eller anna vagt ‘dit’». Riktignok ble også Rogalands Avis frikjent av PFU. Men i motsetning til Document fikk avisen følgende korreks: 

«På generelt grunnlag vil utvalget imidlertid minne om viktigheten av at mediene tilstreber et konstruktivt og fruktbart debattklima.»

Et mindretall, bestående av Aftenposten-journalist Gunnar Kagge, gikk enda lenger. Kagge tok dissens og ville felle Rogaland Avis, da han var uenig i lesningen av anmeldelsers innhold i Foslis bok: «Påstanden blir enda vanskeligere på grunn av at den ikke har dekning i Foslis bok.»

Med mulig unntak av Danmark, er det så vidt sees ingen andre presseorganisasjoner i Vest-Europa som har hatt et like nært forhold til ytre høyre-nettsteder som de norske. Som forsøksvis vist i del I og II av denne Utrop-teksten har både høyreradikale Resett, Document og HRS nytt godt av dette - både juridisk, økonomisk og statusmessig. I praksis mener undertegnede at forholdet kan karakteriseres som et, om enn ofte ubevisst, samarbeid. 

Dag Herbjørnsrud er idéhistoriker, samfunnsanalytiker og sakprosaforfatter. Tidligere journalist, kommentator og reportasjeleder i Aftenposten gjennom et tiår. Tidligere ansvarlig redaktør i Ny Tid, også gjennom et tiår.

Les tilsvaret på teksten over, skrevet av Arne Jensen (generalsekretær) og Eirik Hoff Lysholm (styreleder) i Norsk Redaktørforening her.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
            [post_title] => Slik hjelper pressen Resett, HRS og Document, Del II | Dag Herbjørnsrud
            [post_excerpt] => Da statsadvokaten ville ilegge Human Rights Service (HRS) forelegg for brudd på en muslimsk bestemors rett til privatliv, kom Norsk Redaktørforening til juridisk unnsetning, skriver Dag Herbjørnsrud i Del II av sin gjennomgang av hvordan pressen har bistått Resett, HRS og Document de siste tre årene.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => slik-hjelper-pressen-resett-hrs-og-document-del-ii-dag-herbjornsrud
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-12-22 01:12:11
            [post_modified_gmt] => 2021-12-22 00:12:11
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=273311
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=273311 paywall=false title=Slik hjelper pressen Resett, HRS og Document, Del II | Dag Herbjørnsrud\nstdClass Object
(
    [ID] => 273437
    [post_author] => 3738
    [post_date] => 2021-09-01 19:00:45
    [post_date_gmt] => 2021-09-01 17:00:45
    [post_title] => Isabella
    [post_excerpt] => Babyverden og navneforsker Ivar Utne presenterer navnet Isabella, som har sin opprinnelse i middelalderen og er en italiensk variant av det som opprinnelig var et spansk navn.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => isabella
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-28 13:48:14
    [post_modified_gmt] => 2021-08-28 11:48:14
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=273437
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Månedens navn
Den første dagen i hver måned introduserer Utrop et navn og forteller litt om hvor mange som bærer navnet og hvor det har sin opprinnelse.

Isabella er en italiensk form av Elisabeth, og det ble til i middelalderen. Elisabeth er et bibelsk navn med hebraisk opphav og betyr Gud er fullkommen. Isabella ble til i Italia fra det spanske Isabel. I Spania ble Elisabeth først til Elisabel, fordi det passet bedre med spansk språk. Bel er dessuten likt ordet som betyr vakker på spansk, og det kan også ha gjort at en slik del har passet bra i et navn. Senere falt El- vekk, kanskje helst fordi det er bestemt artikkel for hankjønnsord på spansk og passet dårlig i jentenavn. Slik ble det Isabel. 

På italiensk la de til en til -a fordi det var normalt for jentenavn. Da ble det Isabella. Isabel og Isabella kan også ha andre forklaringer. Isabel blir også sett på som variant av navnet som er Jesabel i norske bibler (Jezebel i spanske), mye omtalt i begge kongebøkene i Det gamle testamentet. Jesabel blir forklart som seksuelt uberørt, men også som (guden) Baal har god helse, og som spørsmålet «hvem er høyheten?» Baal var en før-kristen gud i Midtøsten, og navnet Baal, som er del av navnet Isabel, betyr eier eller ektemann.
Bruk av navnet Isabella i Norge og andre land
Navnet var brukt av noen få på 1700- og 1800-tallet. Samlet for første og øvrige fornavn med ulike skrivemåter (Isabella, Isabelle, Isabell og Isabel) var det 36 i 1801, 56 i 1865 og 104 i 1910. Skrivemåter kunne veksle med den som skrev navnet. Andelen Isabella i skrift økte over tid, og de fleste fikk navnet sitt skrevet slik i 1910-folketellingen.

Blant varianter av navnet begynte Isabella å komme i bruk i Norge fra 1950-årene, Isabell fra 1970-årene og Isabella fra rundt 1985. Isabelle har vært mindre brukt. Alle formene begynte å stige klart fra tidlig i 1980-årene og fram mot 2005. Da navnene var mest populære, var Isabella like mye brukt som Isabel og Isabell til sammen.

I 2018 var Isabella på 87. plass, i 2019 på 85. plass og i 2020 på 87. plass.

Bruken av Isabella og lignende navn fikk økt bruk i Skandinavia fra 1980-tallet, og nådde særlig høyt rundt 2010. I USA nådde det også høyt rundt 2010, med førsteplasser. I England og Wales var det på 6. plass de fleste årene fra 2016 til 2020, som sitt beste der foreløpig. Økningen kom altså i Skandinavia før både USA, og England og Wales.

I hjemlandet for Isabella, Italia, ble det slått av det opphavlig spanske Isabel fra 2016, kanskje fordi Isabella blir oppfattet som gammeldags. I Spania leder fortsatt det opphavlig spanske Isabel, men Isabella har kommet inn blant de hundre vanligste fra 2018. I Portugal har også Isabel vært den vanlige formen fra gammelt av. Der gikk Isabella forbi Isabel fra 2018, med 49. og 56. plass det året. I Spania og Portugal kan bruken av Isabella i USA og kanskje også ellers i Europa har virket inn.

I Sverige og Danmark har Isabella og varianter av navnet blitt mer og mer brukt fra 1980- og 1990-årene, særlig Isabella. I Sverige var bruken for Isabella på sitt beste i 2010 på 26. plass. Den franske formen Isabelle lå høyere i mange år, og var på sitt beste i 2008 og 2010 med 16.-plasser. I 2020 var Isabella på 65. plass i Sverige.

I Danmark var bruken av Isabella størst i 2010 da navnet var på førsteplass. I 2020 var navnet på 24. plass. Bruken i Danmark kan sannsynligvis være styrket av den danske prinsessen Isabella som ble født i 2007, men bruken var omfattende før det.

I England og Wales var Isabella på 6. plass i 2019, og navnet har lenge vært i topp 10 der.

I USA har Isabella vært blant de 1000 vanligste gjennom første halvdelen av 1900-tallet til 1948 og på nytt fra 1990. Navnet var på førsteplass i 2009 og 2010, og har vært i topp 10 siden 2004. Isabella var på 7. plass i 2020.

I Sør-Amerika har Isabel vært mer brukt enn Isabella tidligere, slik som i Spania og Portugal, men Isabella har kommet mer i bruk i noen land de siste årene i noen av landene. I Colombia og Brasil var Isabella på 3. plass for fødte i 2012.

I Australia var Isabella på 13. plass i 2020.
Derfor fungerer Isabella godt nå
Isabella har ubetydelig norsk tradisjon. Når vi ser den mer omfattende bruken i andre land enn i Norge, må vi regne med at dette er en internasjonal mote som har nådd Norge. Siden bruken i USA kom etter den skandinaviske, er det rimelig å regne med at spredningen sent på 1900-tallet har opphav i europeiske land.

Isabella og de andre variantene har flere vokallyder enn konsonantlyder og har i tillegg den godt stemte konsonanten l. Dessuten ender Isabella på -a. Alt dette er trekk som har slått godt an blant foreldre fra rundt år 2000 og senere.

Bruken av Isabella går også inn i en praksis med å hente navn fra Sør-Europa, som Matheo, Natalie, Elena, Celine, Madeleine, og tidigere René, Renée, André, Helén og Yvonne.
Varianter av Isabella
Anelle, Bella, Betsy, Betty, Betzy, Elisabet, Elisabeth, Elise, Elsa, Else, Isa, Isabeau, Isabel, Isabell, Isabelle, Isobel, Izabela, Izabella, Lisa, Lise, Lisette, Liza
Slik uttales Isabella
i-sa-BELL-a, med trykk på e-en som har kort uttale.
Du kjenner Isabella fra
Skuespillere Isabella Rossellini, Isabella Day, Isabella Ferreira, Isabella Murad, Isabella Pappas, Isabella Ragonese og Isabella Gomez, prinsesse Isabella av Danmark, manusforfatter og filmregissør Isabella Eklöf, værmelder Isabella Martinsen
Guttevariant av Isabella
Isabello

Denne teksten ble først publisert på babyverden.no sine sider om navn, og publiseres i Utrop etter avtale med redaktør i Babyverden, Maren Eriksen. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.  
    [author] => Maren Eriksen
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Michael Comte
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 273437
            [post_author] => 3738
            [post_date] => 2021-09-01 19:00:45
            [post_date_gmt] => 2021-09-01 17:00:45
            [post_content] => Månedens navn
Den første dagen i hver måned introduserer Utrop et navn og forteller litt om hvor mange som bærer navnet og hvor det har sin opprinnelse.

Isabella er en italiensk form av Elisabeth, og det ble til i middelalderen. Elisabeth er et bibelsk navn med hebraisk opphav og betyr Gud er fullkommen. Isabella ble til i Italia fra det spanske Isabel. I Spania ble Elisabeth først til Elisabel, fordi det passet bedre med spansk språk. Bel er dessuten likt ordet som betyr vakker på spansk, og det kan også ha gjort at en slik del har passet bra i et navn. Senere falt El- vekk, kanskje helst fordi det er bestemt artikkel for hankjønnsord på spansk og passet dårlig i jentenavn. Slik ble det Isabel. 

På italiensk la de til en til -a fordi det var normalt for jentenavn. Da ble det Isabella. Isabel og Isabella kan også ha andre forklaringer. Isabel blir også sett på som variant av navnet som er Jesabel i norske bibler (Jezebel i spanske), mye omtalt i begge kongebøkene i Det gamle testamentet. Jesabel blir forklart som seksuelt uberørt, men også som (guden) Baal har god helse, og som spørsmålet «hvem er høyheten?» Baal var en før-kristen gud i Midtøsten, og navnet Baal, som er del av navnet Isabel, betyr eier eller ektemann.
Bruk av navnet Isabella i Norge og andre land
Navnet var brukt av noen få på 1700- og 1800-tallet. Samlet for første og øvrige fornavn med ulike skrivemåter (Isabella, Isabelle, Isabell og Isabel) var det 36 i 1801, 56 i 1865 og 104 i 1910. Skrivemåter kunne veksle med den som skrev navnet. Andelen Isabella i skrift økte over tid, og de fleste fikk navnet sitt skrevet slik i 1910-folketellingen.

Blant varianter av navnet begynte Isabella å komme i bruk i Norge fra 1950-årene, Isabell fra 1970-årene og Isabella fra rundt 1985. Isabelle har vært mindre brukt. Alle formene begynte å stige klart fra tidlig i 1980-årene og fram mot 2005. Da navnene var mest populære, var Isabella like mye brukt som Isabel og Isabell til sammen.

I 2018 var Isabella på 87. plass, i 2019 på 85. plass og i 2020 på 87. plass.

Bruken av Isabella og lignende navn fikk økt bruk i Skandinavia fra 1980-tallet, og nådde særlig høyt rundt 2010. I USA nådde det også høyt rundt 2010, med førsteplasser. I England og Wales var det på 6. plass de fleste årene fra 2016 til 2020, som sitt beste der foreløpig. Økningen kom altså i Skandinavia før både USA, og England og Wales.

I hjemlandet for Isabella, Italia, ble det slått av det opphavlig spanske Isabel fra 2016, kanskje fordi Isabella blir oppfattet som gammeldags. I Spania leder fortsatt det opphavlig spanske Isabel, men Isabella har kommet inn blant de hundre vanligste fra 2018. I Portugal har også Isabel vært den vanlige formen fra gammelt av. Der gikk Isabella forbi Isabel fra 2018, med 49. og 56. plass det året. I Spania og Portugal kan bruken av Isabella i USA og kanskje også ellers i Europa har virket inn.

I Sverige og Danmark har Isabella og varianter av navnet blitt mer og mer brukt fra 1980- og 1990-årene, særlig Isabella. I Sverige var bruken for Isabella på sitt beste i 2010 på 26. plass. Den franske formen Isabelle lå høyere i mange år, og var på sitt beste i 2008 og 2010 med 16.-plasser. I 2020 var Isabella på 65. plass i Sverige.

I Danmark var bruken av Isabella størst i 2010 da navnet var på førsteplass. I 2020 var navnet på 24. plass. Bruken i Danmark kan sannsynligvis være styrket av den danske prinsessen Isabella som ble født i 2007, men bruken var omfattende før det.

I England og Wales var Isabella på 6. plass i 2019, og navnet har lenge vært i topp 10 der.

I USA har Isabella vært blant de 1000 vanligste gjennom første halvdelen av 1900-tallet til 1948 og på nytt fra 1990. Navnet var på førsteplass i 2009 og 2010, og har vært i topp 10 siden 2004. Isabella var på 7. plass i 2020.

I Sør-Amerika har Isabel vært mer brukt enn Isabella tidligere, slik som i Spania og Portugal, men Isabella har kommet mer i bruk i noen land de siste årene i noen av landene. I Colombia og Brasil var Isabella på 3. plass for fødte i 2012.

I Australia var Isabella på 13. plass i 2020.
Derfor fungerer Isabella godt nå
Isabella har ubetydelig norsk tradisjon. Når vi ser den mer omfattende bruken i andre land enn i Norge, må vi regne med at dette er en internasjonal mote som har nådd Norge. Siden bruken i USA kom etter den skandinaviske, er det rimelig å regne med at spredningen sent på 1900-tallet har opphav i europeiske land.

Isabella og de andre variantene har flere vokallyder enn konsonantlyder og har i tillegg den godt stemte konsonanten l. Dessuten ender Isabella på -a. Alt dette er trekk som har slått godt an blant foreldre fra rundt år 2000 og senere.

Bruken av Isabella går også inn i en praksis med å hente navn fra Sør-Europa, som Matheo, Natalie, Elena, Celine, Madeleine, og tidigere René, Renée, André, Helén og Yvonne.
Varianter av Isabella
Anelle, Bella, Betsy, Betty, Betzy, Elisabet, Elisabeth, Elise, Elsa, Else, Isa, Isabeau, Isabel, Isabell, Isabelle, Isobel, Izabela, Izabella, Lisa, Lise, Lisette, Liza
Slik uttales Isabella
i-sa-BELL-a, med trykk på e-en som har kort uttale.
Du kjenner Isabella fra
Skuespillere Isabella Rossellini, Isabella Day, Isabella Ferreira, Isabella Murad, Isabella Pappas, Isabella Ragonese og Isabella Gomez, prinsesse Isabella av Danmark, manusforfatter og filmregissør Isabella Eklöf, værmelder Isabella Martinsen
Guttevariant av Isabella
Isabello

Denne teksten ble først publisert på babyverden.no sine sider om navn, og publiseres i Utrop etter avtale med redaktør i Babyverden, Maren Eriksen. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.  
            [post_title] => Isabella
            [post_excerpt] => Babyverden og navneforsker Ivar Utne presenterer navnet Isabella, som har sin opprinnelse i middelalderen og er en italiensk variant av det som opprinnelig var et spansk navn.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => isabella
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-28 13:48:14
            [post_modified_gmt] => 2021-08-28 11:48:14
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=273437
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=273437 paywall=false title=Isabella\nstdClass Object
(
    [ID] => 273778
    [post_author] => 3817
    [post_date] => 2021-08-31 09:00:37
    [post_date_gmt] => 2021-08-31 07:00:37
    [post_title] => Herbjørnsrud og presseorganisasjonene | Eirik Hoff Lysholm og Arne Jensen
    [post_excerpt] => I to lange artikler i Utrop har Dag Herbjørnsrud forsøkt å bygge opp en teori om at «presseorganisasjonene» siden 2018 har «næret et noe besynderlig samarbeid med tre ytre høyre-nettsteder». Det lykkes han dårlig med, rett og slett fordi noe slikt samarbeid ikke finnes, skriver Eirik Hoff Lysholm og Arne Jensen i dette tilsvaret.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => herbjornsrud-og-presseorganisasjonene-eirik-hoff-lysholm-og-arne-jensen
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-12-19 13:19:35
    [post_modified_gmt] => 2021-12-19 12:19:35
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=273778
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Herbjørnsrud skyter med hagle. Innenfor begrepet «presseorganisasjoner» kaster han like godt Nordiske Mediedager (som er en selvstendig stiftelse) og også Ytringsfrihetskommisjonen (som er en statlig oppnevnt kommisjon). De presseorganisasjonene han nevner er Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag. Vi svarer for Norsk Redaktørforening.

Det kan være krevende å følge Herbjørnsruds noe springende resonnementer. Dersom vi legger godviljen til, tolker vi ham slik at det er tre ting som han mener berettiger hans påstand om at Norsk Redaktørforening skal ha «næret et noe besynderlig samarbeid» med henholdsvis Document.no, Resett og Human Rights Service. Før vi svarer konkret rundt de tre nettstedene, understreker vi at det etterlatte inntrykket som skapes i Herbjørnsruds tekst, forutsetter at artikkelforfatter og den ansvarlige redaktør for publiseringen kan dokumentere aktive handlinger som er annerledes fra pressens organisasjoner overfor disse medlemmene enn overfor andre for at man skal kunne forsvare en så generell anklage som det som her framføres. Da blir det ekstra vanskelig når Herbjørnsrud tar seg friheten å tolke åpenbart motstridende handlinger likt.

 	

Document.no


Herbjørnsrud skriver i Utrop den 26. august 2021 at Norsk Redaktørforening «gjorde Document til redaktørmedlem uten debatt». Det er definitivt feil. NRs styre hadde en svært grundig debatt før ansvarlig redaktør Hans Rustad ble tatt opp som medlem. (For ordens skyld: Medlemskapet i NR er personlig, det er altså ikke mediebedriften, men den enkelte redaktør som blir medlem.) At det ikke var en offentlig debatt, er riktig. NR behandler ikke medlemssøknader i offentlighet. De gangene det har vært offentlighet rundt medlemssøknader, er det fordi søkeren selv har gått ut offentlig, som for eksempel tilfellet var med Helge Lurås. Det var for øvrig ingen offentlig debatt da Dag Herbjørnsrud i sin tid ble tatt opp som medlem heller.

Det er en ærlig sak å mene at NR ikke burde tatt opp Hans Rustad (og senere hans nyhetsredaktør Øyvind Thuestad) som medlem. Men dersom det er slik at Herbjørnsrud mener at alle medlemmer av disse organisasjoner, er samarbeidende organer, er det jo som å si at alle partier som stiller til valg, samarbeider med staten. Da kan man jo enkelt skrike opp om at staten samarbeider med det ene eller andre partiet, men gir det et riktig etterlatt inntrykk? I så fall må man stoppe opp ved hvorfor man skal holdes til ansvar for samarbeid med noen få og ikke for «samarbeid» med alle andre? 

 	

Forholdet til Resett


Mens Herbjørnsrud åpenbart mener det er samarbeid å gi redaktøren i Document.no medlemskap i NR, mener han også det er samarbeid å nekte redaktør Helge Lurås i Resett det samme. Herbjørnsrud skriver at endringer i PFUs vedtekter «i praksis åpnet opp for at Resett kunne fortsette som før, i strid med presseetikken.» For Documents redaktør var det altså en fordel å bli innlemmet i NR, mens det for Resetts redaktør var en fordel å bli holdt utenfor. 

Er den aktive handlingen at man slipper inn noen i en forening gjennom forenklet prosess (slik man gjør i de aller fleste tilfeller) eller ved at man bestemmer seg for å kjøre en mer grundig prosess helt opp på styrenivå? Kan i så fall begge handlinger ses som «samarbeid»? Når man så kjører prosessen på styrenivå, er så den aktive handlingen at man innvilger medlemskap eller at man ikke innvilger medlemskap? I de publiserte tekstene tas faktisk alle varianter til inntekt for artikkelforfatterens samarbeidsteori. Hvis noen av de nettstedene Dag Herbjørnsrud skriver om behandles som alle andre, ser han det som støtte av dem. Når to av nettstedene ikke blir behandlet som de andre, ser han det også som en form for støtte, for da kan de ikke dømmes i selvdømmeordningen. Vår påstand er at begge synspunkter umulig kan være riktige samtidig da de er i åpenbar konflikt med hverandre. 

Etter avslaget på den første søknaden fra Helge Lurås i Resett, skriver Herbjørnsrud at «kontakten fortsatte». Nei, det gjorde den ikke. Herbjørnsrud viser til at «I oktober 2019 kunne Kampanje avsløre at Norsk Redaktørforening under fanen «Redaktørnyheter fra Retriever» lenket til artikler fra Resett.» Vel. For det første var det vel ikke mye til «avsløring», siden dette ligger åpent på NRs hjemmesider. Noen «kontakt» eller «samarbeid» med Resett var – og er – det heller ikke. Det dreier seg om en automatisert nyhetsovervåking i regi av Retriever, slik mange norske virksomheter har. Retriever overvåker hundrevis av nettsteder og produserer automatisk lenker på vår hjemmeside ved treff på forhåndsbestemte søkeord, som for eksempel «redaktøransvar», «ytringsfrihet» osv. Herbjørnsrud gir inntrykk av at dette nærmest er en vennetjeneste overfor Resett. Det er det selvsagt ikke. Det er en service overfor våre medlemmer og andre som besøker vår nettside, slik at de enkelt skal kunne følge med på hva som skrives om temaer som kan være interessante for redaktører. Det er for øvrig oppsiktsvekkende, og svært uredelig, at ikke Herbjørnsrud redegjør for hva denne tjenesten er, selv om han vet det. Det inngår dessverre i et bilde av at han har bestemt seg for et narrativ som ikke skal la seg forstyrre av fakta.

Det er ellers – for de fleste – trolig vanskelig å se hvordan to avslag på søknader om medlemskap kan tolkes som «samarbeid», men i Herbjørnsruds verdensbilde er det altså mulig.

 	

NR kom HRS «til unnsetning»


Den 29. august 2021, i den andre av Utrops publiseringer av Herbjørnsruds artikler, heter det: «Da statsadvokaten ville ilegge Human Rights Service (HRS) forelegg for brudd på en muslimsk bestemors rett til privatliv, kom Norsk Redaktørforening til juridisk unnsetning».

Det faktum at verken Herbjørnsrud eller Utrop klarer å bruke riktige ord på hva saken handler om, er symptomatisk for den feilinformasjonen som skal komme. Saken handler ikke om «privatliv», den handler om retten til eget bilde, slik denne er beskrevet i åndsverklovens § 104. Vi har fått ny lov etter publiseringen, men den tidligere regelen i § 45 c er den samme.

Herbjørnsrud skriver at «den mest direkte og mest verdifulle hjelpen norsk presse har gitt ytre høyre-nettstedene, er antagelig den som ble gitt Human Rights Service (HRS, rights.no) og dens daglige leder Rita Karlsen i fjor vår. Både Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Pressefotografenes Klubb kom HRS til unnsetning for at de skulle slippe å bli ilagt bøter.»  Dette tyder på at Herbjørnsrud ikke har forstått forskjellen på politikk og prinsipper. Han tror presseorganisasjonene engasjerte seg i saken for å hjelpe Human Rights Service. Det er da også den eneste begrunnelsen som kan bygge opp under hans hovedresonnement. Poenget er at fra NRs side engasjerte vi oss av to helt andre grunner. 

For det første: Dersom statsadvokatens lovtolkning hadde blitt stående som gjeldende rett, ville publisering av helt alminnelige reportasjebilder fra Oslo sentrum blitt kriminalisert. Det ville medført en betydelig innskrenkning i ytrings- og pressefriheten, og det ville rammet alle redaktørstyrte norske medier. 

For det andre: Forelegget var åpenbart feil. Til det siste legger vi merke til at Herbjørnsrud prøver seg på en noe vidløftig, og klart feilaktig lovtolkning og at han siterer ivrig fra statsadvokatens påtaleskriv. Derimot har han ikke tatt seg bryet med å sitere Riksadvokaten, som var enig med oss og jurister med litt kunnskap om medierett, og som overprøvde den samme statsadvokaten. Riksadvokaten skriver blant annet: «Etter riksadvokatens syn har statsadvokaten tatt et uriktig utgangspunkt ved lovtolkingen og lagt vekt på forhold som ikke er relevant for vurderingen av om handlingsnormen i åndsverkloven 1961 § 45c første ledd bokstav b er overtrådt. Ved tolkingen av straffebud setter lovkravet i Grl. § 96, jf. EMK artikkel § 7 skranker mot å innfortolke vilkår og bygge på slike interesseavveininger som ikke fremgår av en rimelig tolking av lovens ordlyd. Rettsavgjørelser som gjelder krav om erstatning eller oppreisning etter rettsstridig publisering av bilder, har av samme grunn ikke uten videre overføringsverdi til denne saken.» 

Juridisk var altså dette et spørsmål om selve bildet, ikke hva HRS ellers måtte mene og skrive om Islam. Dette var altså ikke en sak om for eksempel ærekrenkelse eller hatefulle ytringer, for slike temaer gjelder andre regler. Når man spør seg om et personbilde er lovlig eller ikke, er det først og fremst innholdet i bildet som skal vurderes. Vernet av personbilder skal ikke være en innfallsport til sensur av andre ytringer som mediet har fremsatt eller kanskje kunne tenkes å fremsette. Det er et hovedpoeng i det siterte fra Riksadvokaten.

Siden det er helt på det rene at denne bestemmelsen bare gjelder bilder, var skadevirkningen av statsadvokatens forelegg desto større; dersom boten ble stående ville man ikke kunne argumentere med at andre aviser kunne publisere liknende bilder som var forbudt for HRS. Vi går ut fra at Herbjørnsrud er enig i at straffbarheten ikke kan avhenge av hvilke politiske holdninger mediet for øvrig gir uttrykk for.

Vi engasjerte oss altså av prinsipielle grunner og på grunn av potensielle konsekvenser for norske nyhetsmedier, og ville gjort det uansett hvem som var blitt utsatt for bøtelegging på et slikt grunnlag. 

Heller ikke her var det snakk om noe «samarbeid», ut over det som ville følge ethvert tilsvarende engasjement i en tilsvarende prinsipiell sak. Vi utvekslet noen eposter med HRS’ advokat. Herbjørnsrud skriver at «ved hjelp av foreningens advokat, Vidar Strømme hos Schjødt, tok NR på eget initiativ opp foreleggene og klaget dette inn for Riksadvokaten. HRS slapp slik unna mulige advokatutgifter for titusener av kroner.» Det siste er neppe riktig. HRS hadde sin egen advokat, Erik H. Vinje, som førte klagesaken for dem. Hva han fakturerte HRS vet vi ikke, men Vidar Strømme representerte kun NR. Nok et eksempel på grunnleggende faktafeil fra Herbjørnsrud.

Vi nevner at advokat Vidar Strømme (nå påtroppende fagdirektør i Norsk Institusjon for Menneskerettigheter) på vår anmodning har gjennomgått det som er skrevet om jussen ovenfor.

Herbjørnsrud skriver for øvrig at «HRS har slik fått en hjelp fra Redaktørforeningen som andre utenfor pressen aldri har fått». Feil igjen. NR var senest i 2015 partshjelper for filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen da PST beslagla hans upubliserte materiale. Rolfsen og hans virksomhet var ikke knyttet til noen av presseorganisasjonene, men Norsk Redaktørforening satset prosessuelle kostnader av helt andre dimensjoner enn i HRS-saken, fordi den var prinsipiell. 

Dag Herbjørnsrud har forsøkt å skape et bilde av et «samarbeid» mellom «presseorganisasjonene» og henholdsvis Document, Resett og Human Rights Service. For å få det til, har han strukket begrepene «samarbeid» og «presseorganisasjonene» utover enhver rimelig språklig forståelse, i tillegg en rekke faktafeil og misforståelser. Likevel får han det ikke til.

For øvrig: Er det ikke til ettertanke at presseorganisasjonene blir beskyldt for å samarbeide med de tre nettstedene i Norge som mest konsekvent skjeller ut de samme organisasjonene?

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
    [author] => Eirik Hoff Lysholm og Arne Jensen
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Illustrasjonsfoto, Dalet
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 273778
            [post_author] => 3817
            [post_date] => 2021-08-31 09:00:37
            [post_date_gmt] => 2021-08-31 07:00:37
            [post_content] => Herbjørnsrud skyter med hagle. Innenfor begrepet «presseorganisasjoner» kaster han like godt Nordiske Mediedager (som er en selvstendig stiftelse) og også Ytringsfrihetskommisjonen (som er en statlig oppnevnt kommisjon). De presseorganisasjonene han nevner er Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag. Vi svarer for Norsk Redaktørforening.

Det kan være krevende å følge Herbjørnsruds noe springende resonnementer. Dersom vi legger godviljen til, tolker vi ham slik at det er tre ting som han mener berettiger hans påstand om at Norsk Redaktørforening skal ha «næret et noe besynderlig samarbeid» med henholdsvis Document.no, Resett og Human Rights Service. Før vi svarer konkret rundt de tre nettstedene, understreker vi at det etterlatte inntrykket som skapes i Herbjørnsruds tekst, forutsetter at artikkelforfatter og den ansvarlige redaktør for publiseringen kan dokumentere aktive handlinger som er annerledes fra pressens organisasjoner overfor disse medlemmene enn overfor andre for at man skal kunne forsvare en så generell anklage som det som her framføres. Da blir det ekstra vanskelig når Herbjørnsrud tar seg friheten å tolke åpenbart motstridende handlinger likt.

 	

Document.no


Herbjørnsrud skriver i Utrop den 26. august 2021 at Norsk Redaktørforening «gjorde Document til redaktørmedlem uten debatt». Det er definitivt feil. NRs styre hadde en svært grundig debatt før ansvarlig redaktør Hans Rustad ble tatt opp som medlem. (For ordens skyld: Medlemskapet i NR er personlig, det er altså ikke mediebedriften, men den enkelte redaktør som blir medlem.) At det ikke var en offentlig debatt, er riktig. NR behandler ikke medlemssøknader i offentlighet. De gangene det har vært offentlighet rundt medlemssøknader, er det fordi søkeren selv har gått ut offentlig, som for eksempel tilfellet var med Helge Lurås. Det var for øvrig ingen offentlig debatt da Dag Herbjørnsrud i sin tid ble tatt opp som medlem heller.

Det er en ærlig sak å mene at NR ikke burde tatt opp Hans Rustad (og senere hans nyhetsredaktør Øyvind Thuestad) som medlem. Men dersom det er slik at Herbjørnsrud mener at alle medlemmer av disse organisasjoner, er samarbeidende organer, er det jo som å si at alle partier som stiller til valg, samarbeider med staten. Da kan man jo enkelt skrike opp om at staten samarbeider med det ene eller andre partiet, men gir det et riktig etterlatt inntrykk? I så fall må man stoppe opp ved hvorfor man skal holdes til ansvar for samarbeid med noen få og ikke for «samarbeid» med alle andre? 

 	

Forholdet til Resett


Mens Herbjørnsrud åpenbart mener det er samarbeid å gi redaktøren i Document.no medlemskap i NR, mener han også det er samarbeid å nekte redaktør Helge Lurås i Resett det samme. Herbjørnsrud skriver at endringer i PFUs vedtekter «i praksis åpnet opp for at Resett kunne fortsette som før, i strid med presseetikken.» For Documents redaktør var det altså en fordel å bli innlemmet i NR, mens det for Resetts redaktør var en fordel å bli holdt utenfor. 

Er den aktive handlingen at man slipper inn noen i en forening gjennom forenklet prosess (slik man gjør i de aller fleste tilfeller) eller ved at man bestemmer seg for å kjøre en mer grundig prosess helt opp på styrenivå? Kan i så fall begge handlinger ses som «samarbeid»? Når man så kjører prosessen på styrenivå, er så den aktive handlingen at man innvilger medlemskap eller at man ikke innvilger medlemskap? I de publiserte tekstene tas faktisk alle varianter til inntekt for artikkelforfatterens samarbeidsteori. Hvis noen av de nettstedene Dag Herbjørnsrud skriver om behandles som alle andre, ser han det som støtte av dem. Når to av nettstedene ikke blir behandlet som de andre, ser han det også som en form for støtte, for da kan de ikke dømmes i selvdømmeordningen. Vår påstand er at begge synspunkter umulig kan være riktige samtidig da de er i åpenbar konflikt med hverandre. 

Etter avslaget på den første søknaden fra Helge Lurås i Resett, skriver Herbjørnsrud at «kontakten fortsatte». Nei, det gjorde den ikke. Herbjørnsrud viser til at «I oktober 2019 kunne Kampanje avsløre at Norsk Redaktørforening under fanen «Redaktørnyheter fra Retriever» lenket til artikler fra Resett.» Vel. For det første var det vel ikke mye til «avsløring», siden dette ligger åpent på NRs hjemmesider. Noen «kontakt» eller «samarbeid» med Resett var – og er – det heller ikke. Det dreier seg om en automatisert nyhetsovervåking i regi av Retriever, slik mange norske virksomheter har. Retriever overvåker hundrevis av nettsteder og produserer automatisk lenker på vår hjemmeside ved treff på forhåndsbestemte søkeord, som for eksempel «redaktøransvar», «ytringsfrihet» osv. Herbjørnsrud gir inntrykk av at dette nærmest er en vennetjeneste overfor Resett. Det er det selvsagt ikke. Det er en service overfor våre medlemmer og andre som besøker vår nettside, slik at de enkelt skal kunne følge med på hva som skrives om temaer som kan være interessante for redaktører. Det er for øvrig oppsiktsvekkende, og svært uredelig, at ikke Herbjørnsrud redegjør for hva denne tjenesten er, selv om han vet det. Det inngår dessverre i et bilde av at han har bestemt seg for et narrativ som ikke skal la seg forstyrre av fakta.

Det er ellers – for de fleste – trolig vanskelig å se hvordan to avslag på søknader om medlemskap kan tolkes som «samarbeid», men i Herbjørnsruds verdensbilde er det altså mulig.

 	

NR kom HRS «til unnsetning»


Den 29. august 2021, i den andre av Utrops publiseringer av Herbjørnsruds artikler, heter det: «Da statsadvokaten ville ilegge Human Rights Service (HRS) forelegg for brudd på en muslimsk bestemors rett til privatliv, kom Norsk Redaktørforening til juridisk unnsetning».

Det faktum at verken Herbjørnsrud eller Utrop klarer å bruke riktige ord på hva saken handler om, er symptomatisk for den feilinformasjonen som skal komme. Saken handler ikke om «privatliv», den handler om retten til eget bilde, slik denne er beskrevet i åndsverklovens § 104. Vi har fått ny lov etter publiseringen, men den tidligere regelen i § 45 c er den samme.

Herbjørnsrud skriver at «den mest direkte og mest verdifulle hjelpen norsk presse har gitt ytre høyre-nettstedene, er antagelig den som ble gitt Human Rights Service (HRS, rights.no) og dens daglige leder Rita Karlsen i fjor vår. Både Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Pressefotografenes Klubb kom HRS til unnsetning for at de skulle slippe å bli ilagt bøter.»  Dette tyder på at Herbjørnsrud ikke har forstått forskjellen på politikk og prinsipper. Han tror presseorganisasjonene engasjerte seg i saken for å hjelpe Human Rights Service. Det er da også den eneste begrunnelsen som kan bygge opp under hans hovedresonnement. Poenget er at fra NRs side engasjerte vi oss av to helt andre grunner. 

For det første: Dersom statsadvokatens lovtolkning hadde blitt stående som gjeldende rett, ville publisering av helt alminnelige reportasjebilder fra Oslo sentrum blitt kriminalisert. Det ville medført en betydelig innskrenkning i ytrings- og pressefriheten, og det ville rammet alle redaktørstyrte norske medier. 

For det andre: Forelegget var åpenbart feil. Til det siste legger vi merke til at Herbjørnsrud prøver seg på en noe vidløftig, og klart feilaktig lovtolkning og at han siterer ivrig fra statsadvokatens påtaleskriv. Derimot har han ikke tatt seg bryet med å sitere Riksadvokaten, som var enig med oss og jurister med litt kunnskap om medierett, og som overprøvde den samme statsadvokaten. Riksadvokaten skriver blant annet: «Etter riksadvokatens syn har statsadvokaten tatt et uriktig utgangspunkt ved lovtolkingen og lagt vekt på forhold som ikke er relevant for vurderingen av om handlingsnormen i åndsverkloven 1961 § 45c første ledd bokstav b er overtrådt. Ved tolkingen av straffebud setter lovkravet i Grl. § 96, jf. EMK artikkel § 7 skranker mot å innfortolke vilkår og bygge på slike interesseavveininger som ikke fremgår av en rimelig tolking av lovens ordlyd. Rettsavgjørelser som gjelder krav om erstatning eller oppreisning etter rettsstridig publisering av bilder, har av samme grunn ikke uten videre overføringsverdi til denne saken.» 

Juridisk var altså dette et spørsmål om selve bildet, ikke hva HRS ellers måtte mene og skrive om Islam. Dette var altså ikke en sak om for eksempel ærekrenkelse eller hatefulle ytringer, for slike temaer gjelder andre regler. Når man spør seg om et personbilde er lovlig eller ikke, er det først og fremst innholdet i bildet som skal vurderes. Vernet av personbilder skal ikke være en innfallsport til sensur av andre ytringer som mediet har fremsatt eller kanskje kunne tenkes å fremsette. Det er et hovedpoeng i det siterte fra Riksadvokaten.

Siden det er helt på det rene at denne bestemmelsen bare gjelder bilder, var skadevirkningen av statsadvokatens forelegg desto større; dersom boten ble stående ville man ikke kunne argumentere med at andre aviser kunne publisere liknende bilder som var forbudt for HRS. Vi går ut fra at Herbjørnsrud er enig i at straffbarheten ikke kan avhenge av hvilke politiske holdninger mediet for øvrig gir uttrykk for.

Vi engasjerte oss altså av prinsipielle grunner og på grunn av potensielle konsekvenser for norske nyhetsmedier, og ville gjort det uansett hvem som var blitt utsatt for bøtelegging på et slikt grunnlag. 

Heller ikke her var det snakk om noe «samarbeid», ut over det som ville følge ethvert tilsvarende engasjement i en tilsvarende prinsipiell sak. Vi utvekslet noen eposter med HRS’ advokat. Herbjørnsrud skriver at «ved hjelp av foreningens advokat, Vidar Strømme hos Schjødt, tok NR på eget initiativ opp foreleggene og klaget dette inn for Riksadvokaten. HRS slapp slik unna mulige advokatutgifter for titusener av kroner.» Det siste er neppe riktig. HRS hadde sin egen advokat, Erik H. Vinje, som førte klagesaken for dem. Hva han fakturerte HRS vet vi ikke, men Vidar Strømme representerte kun NR. Nok et eksempel på grunnleggende faktafeil fra Herbjørnsrud.

Vi nevner at advokat Vidar Strømme (nå påtroppende fagdirektør i Norsk Institusjon for Menneskerettigheter) på vår anmodning har gjennomgått det som er skrevet om jussen ovenfor.

Herbjørnsrud skriver for øvrig at «HRS har slik fått en hjelp fra Redaktørforeningen som andre utenfor pressen aldri har fått». Feil igjen. NR var senest i 2015 partshjelper for filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen da PST beslagla hans upubliserte materiale. Rolfsen og hans virksomhet var ikke knyttet til noen av presseorganisasjonene, men Norsk Redaktørforening satset prosessuelle kostnader av helt andre dimensjoner enn i HRS-saken, fordi den var prinsipiell. 

Dag Herbjørnsrud har forsøkt å skape et bilde av et «samarbeid» mellom «presseorganisasjonene» og henholdsvis Document, Resett og Human Rights Service. For å få det til, har han strukket begrepene «samarbeid» og «presseorganisasjonene» utover enhver rimelig språklig forståelse, i tillegg en rekke faktafeil og misforståelser. Likevel får han det ikke til.

For øvrig: Er det ikke til ettertanke at presseorganisasjonene blir beskyldt for å samarbeide med de tre nettstedene i Norge som mest konsekvent skjeller ut de samme organisasjonene?

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
            [post_title] => Herbjørnsrud og presseorganisasjonene | Eirik Hoff Lysholm og Arne Jensen
            [post_excerpt] => I to lange artikler i Utrop har Dag Herbjørnsrud forsøkt å bygge opp en teori om at «presseorganisasjonene» siden 2018 har «næret et noe besynderlig samarbeid med tre ytre høyre-nettsteder». Det lykkes han dårlig med, rett og slett fordi noe slikt samarbeid ikke finnes, skriver Eirik Hoff Lysholm og Arne Jensen i dette tilsvaret.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => herbjornsrud-og-presseorganisasjonene-eirik-hoff-lysholm-og-arne-jensen
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-12-19 13:19:35
            [post_modified_gmt] => 2021-12-19 12:19:35
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=273778
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=273778 paywall=false title=Herbjørnsrud og presseorganisasjonene | Eirik Hoff Lysholm og Arne Jensen\nstdClass Object
(
    [ID] => 273915
    [post_author] => 3818
    [post_date] => 2021-09-01 09:00:45
    [post_date_gmt] => 2021-09-01 07:00:45
    [post_title] => Lite treffende kritikk fra Herbjørnsrud | Elin Floberghagen
    [post_excerpt] => Det er vanskelig å kjenne seg igjen i Herbjørnsruds kritikk, og innlegget hans består av ganske drøye påstander, skriver Elin Floberghagen i dette tilsvaret.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => lite-treffende-kritikk-fra-herbjornsrud-elin-floberghagen
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-31 15:53:52
    [post_modified_gmt] => 2021-08-31 13:53:52
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=273915
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Dag Herbjørnsrud kommer i to lange innlegg med kritikk av blant annet Norsk Presseforbund (NP), og det han mener er et «besynderlig samarbeid med tre ytre høyre-nettsteder».

Noen ganger fremsettes det kritikk som man kjenner seg igjen i, andre ganger ikke. Dette tilhører dessverre den siste kategorien. Likevel er det svært uheldig at det kan sette seg et feilaktig inntrykk av Norsk Presseforbund og PFU etter innleggene fra Herbjørnsrud. Her svarer jeg derfor punktvis på det viktigste.
1.
Herbjørnsrud skriver at NP «fikk stanset Sumaya Jirde Alis klage mot Resett», da vi endret PFUs vedtekter. Dette stemmer ikke. Det som skjedde var følgende: I november 2017, lenge før Jirde Alis klage, drøftet styret i Norsk Presseforbund en sak som handlet om å endre vedtektene, slik at det heretter bare var de mediene som var tilknyttet oss som kunne klages inn for PFU. Dette ble gjort fordi det da var ganske mange ulike nettsteder som publiserte innhold, men som ikke hadde forpliktet seg til å følge Vær Varsom-plakaten eller PFU. Norsk Presseforbund er opptatt av å verne om journalistikken og ønsker ikke at andre som publiserer ikke-journalistisk innhold skal svekke medienes troverdighet.

Selvdømmeordningen er nettopp en selvdømmeordning, hundre prosent drevet og finansiert av våre medlemmer. Derfor mente – og mener – vi at det er naturlig å kreve en formell tilknytning. Styret gav tilslutning til endringen, og ba generalsekretæren komme tilbake med endringer av vedtektene i mars 2018. De klagene som kom inn i perioden frem til styremøtet i mars, ble stilt i bero for å avvente formelt vedtak, noe vi naturligvis meddelte klagerne. Dersom styret i mars hadde vedtatt å fortsette etter tidligere praksis, ville disse fått ordinær behandling. Jirde Alis klage mot Resett hadde åpenbart fortjent behandling i PFU, men denne klagen ble uansett behandlet likt med alle andre klager som kom inn i perioden.

Både formelt og reelt er saken enkel: PFU behandler klager mot medier som har forpliktet seg til å følge de presseetiske normene og som er tilknyttet Norsk Presseforbund.
2.
Herbjørnsrud rir to hester, når han på den ene siden kritiserer at PFU ikke behandler klager mot Resett, men på den andre også kritiserer at vi behandler klager mot Document. Det er lite konsistent kritikk, men forskjellen på disse to er at Documents redaktør er medlem i Norsk Redaktørforening, og dermed også tilknyttet Norsk Presseforbund. Resett har derimot ingen tilknytning til Norsk Presseforbund. Vi legger oss ikke bort i hvem som blir medlemmer i presseorganisasjonene, men når de har blitt medlem behandles de på lik linje som alle andre.
3.
Herbjørnsrud kritiserer meg for ikke å ha brukt generalsekretærens initiativrett mot Document. Til det er å si at initiativretten benyttes svært sjelden, og kun én gang de siste fire årene. Så sant det kommer inn relevante klager, er det som regel ikke naturlig å ta saker på initiativ. Det er for øvrig heller ikke slik at NPs generalsekretær følger med på hva alle norske medier publiserer. Vi er ikke noe overvåkningsorgan som til enhver tid sjekker medienes publiseringer. Derfor er vi avhengig av at de som mener seg utsatt for presseetisk skade, selv kan klage.

I Documents tilfelle er det behandlet en rekke klager mot dem de siste tre årene. Her er litt statistikk;

Siden mars 2018, da Document ble tilknyttet selvdømmeordningen, er mediet klaget inn 18 ganger. Noen av disse klagene ble avvist av formelle grunner (som at klageren ikke var direkte berørt av medieomtalen). Av totalt 13 klager til behandling, har PFU så langt konkludert med brudd på god presseskikk i seks saker. Tre saker er ennå ikke behandlet, men skal opp for utvalget i løpet av høsten. Og hele fire ganger er Document felt for brudd på Vær Varsom-plakatens 4.17, som handler om ansvaret for å slette kommentarer som bryter med god presseskikk.

Jeg mener statistikken viser at NP og PFU tar hets i kommentarfelt på alvor, og at det slås ned på medier som ikke røkter kommentarfeltene godt nok. Det den ikke viser er et samarbeid med ytre høyre-nettsteder. NP er ingen politisk organisasjon. Vi driver PFU og vurderer klager mot alle som er tilknyttet ordningen.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
    [author] => Elin Floberghagen
    [thumbnail] => 
    [caption] => ///ADDITIONAL INFORMATION: OCRegisterNewsroom ?ê 3/28/16 ?ê LEONARD ORTIZ, ORANGE COUNTY REGISTER - _DSC6846.NEF - The newsroom at the Orange County Register on Monday, Mar. 28, 2016. (Photo by Leonard Ortiz/Digital First Media/Orange County Register via Getty Images)
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Pew Research, Illustrasjonsfoto
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 273915
            [post_author] => 3818
            [post_date] => 2021-09-01 09:00:45
            [post_date_gmt] => 2021-09-01 07:00:45
            [post_content] => Dag Herbjørnsrud kommer i to lange innlegg med kritikk av blant annet Norsk Presseforbund (NP), og det han mener er et «besynderlig samarbeid med tre ytre høyre-nettsteder».

Noen ganger fremsettes det kritikk som man kjenner seg igjen i, andre ganger ikke. Dette tilhører dessverre den siste kategorien. Likevel er det svært uheldig at det kan sette seg et feilaktig inntrykk av Norsk Presseforbund og PFU etter innleggene fra Herbjørnsrud. Her svarer jeg derfor punktvis på det viktigste.
1.
Herbjørnsrud skriver at NP «fikk stanset Sumaya Jirde Alis klage mot Resett», da vi endret PFUs vedtekter. Dette stemmer ikke. Det som skjedde var følgende: I november 2017, lenge før Jirde Alis klage, drøftet styret i Norsk Presseforbund en sak som handlet om å endre vedtektene, slik at det heretter bare var de mediene som var tilknyttet oss som kunne klages inn for PFU. Dette ble gjort fordi det da var ganske mange ulike nettsteder som publiserte innhold, men som ikke hadde forpliktet seg til å følge Vær Varsom-plakaten eller PFU. Norsk Presseforbund er opptatt av å verne om journalistikken og ønsker ikke at andre som publiserer ikke-journalistisk innhold skal svekke medienes troverdighet.

Selvdømmeordningen er nettopp en selvdømmeordning, hundre prosent drevet og finansiert av våre medlemmer. Derfor mente – og mener – vi at det er naturlig å kreve en formell tilknytning. Styret gav tilslutning til endringen, og ba generalsekretæren komme tilbake med endringer av vedtektene i mars 2018. De klagene som kom inn i perioden frem til styremøtet i mars, ble stilt i bero for å avvente formelt vedtak, noe vi naturligvis meddelte klagerne. Dersom styret i mars hadde vedtatt å fortsette etter tidligere praksis, ville disse fått ordinær behandling. Jirde Alis klage mot Resett hadde åpenbart fortjent behandling i PFU, men denne klagen ble uansett behandlet likt med alle andre klager som kom inn i perioden.

Både formelt og reelt er saken enkel: PFU behandler klager mot medier som har forpliktet seg til å følge de presseetiske normene og som er tilknyttet Norsk Presseforbund.
2.
Herbjørnsrud rir to hester, når han på den ene siden kritiserer at PFU ikke behandler klager mot Resett, men på den andre også kritiserer at vi behandler klager mot Document. Det er lite konsistent kritikk, men forskjellen på disse to er at Documents redaktør er medlem i Norsk Redaktørforening, og dermed også tilknyttet Norsk Presseforbund. Resett har derimot ingen tilknytning til Norsk Presseforbund. Vi legger oss ikke bort i hvem som blir medlemmer i presseorganisasjonene, men når de har blitt medlem behandles de på lik linje som alle andre.
3.
Herbjørnsrud kritiserer meg for ikke å ha brukt generalsekretærens initiativrett mot Document. Til det er å si at initiativretten benyttes svært sjelden, og kun én gang de siste fire årene. Så sant det kommer inn relevante klager, er det som regel ikke naturlig å ta saker på initiativ. Det er for øvrig heller ikke slik at NPs generalsekretær følger med på hva alle norske medier publiserer. Vi er ikke noe overvåkningsorgan som til enhver tid sjekker medienes publiseringer. Derfor er vi avhengig av at de som mener seg utsatt for presseetisk skade, selv kan klage.

I Documents tilfelle er det behandlet en rekke klager mot dem de siste tre årene. Her er litt statistikk;

Siden mars 2018, da Document ble tilknyttet selvdømmeordningen, er mediet klaget inn 18 ganger. Noen av disse klagene ble avvist av formelle grunner (som at klageren ikke var direkte berørt av medieomtalen). Av totalt 13 klager til behandling, har PFU så langt konkludert med brudd på god presseskikk i seks saker. Tre saker er ennå ikke behandlet, men skal opp for utvalget i løpet av høsten. Og hele fire ganger er Document felt for brudd på Vær Varsom-plakatens 4.17, som handler om ansvaret for å slette kommentarer som bryter med god presseskikk.

Jeg mener statistikken viser at NP og PFU tar hets i kommentarfelt på alvor, og at det slås ned på medier som ikke røkter kommentarfeltene godt nok. Det den ikke viser er et samarbeid med ytre høyre-nettsteder. NP er ingen politisk organisasjon. Vi driver PFU og vurderer klager mot alle som er tilknyttet ordningen.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
            [post_title] => Lite treffende kritikk fra Herbjørnsrud | Elin Floberghagen
            [post_excerpt] => Det er vanskelig å kjenne seg igjen i Herbjørnsruds kritikk, og innlegget hans består av ganske drøye påstander, skriver Elin Floberghagen i dette tilsvaret.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => lite-treffende-kritikk-fra-herbjornsrud-elin-floberghagen
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-31 15:53:52
            [post_modified_gmt] => 2021-08-31 13:53:52
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=273915
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=273915 paywall=false title=Lite treffende kritikk fra Herbjørnsrud | Elin Floberghagen\nstdClass Object
(
    [ID] => 271970
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2021-08-19 20:02:18
    [post_date_gmt] => 2021-08-19 18:02:18
    [post_title] => Inkluderende sminke kommer til Norge
    [post_excerpt] => Rihanna sitt hudpleiemerket Fenty Skin kommer nå til Norge. Hudpleieproduktet sies å være spesielt tilrettelagt for mørk hudfarge.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => inkluderende-sminke-kommer-til-norge
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-19 16:03:24
    [post_modified_gmt] => 2021-08-19 14:03:24
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=271970
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Lanseringen skjer neste uke, 26. august, ifølge kk.no.

Etter lanseringen av sminkemerket i mai meldte MinMote om at produktene ble revet ut av hyllene.

Eric Rivelsrud, daglig leder for Fredrik & Louisa, forteller til KK at lanseringen gikk over all forventning. Han forventer at også hudpleien vil få bein å gå på neste uke.

– På nett har vi hatt over 10 000 ordre på Fenty Beauty i sommer. Merkevaren er vår nest største siden lanseringen til tross for at det kun er makeup-produkter foreløpig, og vi går stadig tom for bestselgere grunnet kontinuerlig høy etterspørsel.
Har inkluderingsfokus
Sminken som er blitt hyllet for sitt fokus på mangfold og inkludering, og for nærmest å ha satt en ny bransjestandard.

Ateh Jewel, som har vært journalist på skjønnhetsprodukter, hevder overfor nettstedet stylist.co.uk at Fentys markedsføring skiller seg også i forhold til mange tradisjonelle skjønnhetsannonsekampanjer.

– Jeg tror det som gjorde Fenty så spennende var det faktum at det var første gang et skjønnhetsmerke var uapologetisk om å være et produkt for mørke hudtoner.

Dija Ayodele, grunnleggeren av Black Skin Directory, sier seg enig i at Fenty Beautys markedsføring er inkluderende, men at de ikke er det første skjønnhetsmerket som tilbyr ulike produkter til et mørkere hudtoner.

– Fenty har lyktes på sosiale medier ved å vise at de er det første store kommersielle hudpleieproduktet for mørkere nyanser.

 

 

 

 

 
    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => Sminkemerket Fenty er spesielt tilrettelagt mørkere hudtoner, og lanseres nå i Norge.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Paul Van Der Werf
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 271970
            [post_author] => 626
            [post_date] => 2021-08-19 20:02:18
            [post_date_gmt] => 2021-08-19 18:02:18
            [post_content] => Lanseringen skjer neste uke, 26. august, ifølge kk.no.

Etter lanseringen av sminkemerket i mai meldte MinMote om at produktene ble revet ut av hyllene.

Eric Rivelsrud, daglig leder for Fredrik & Louisa, forteller til KK at lanseringen gikk over all forventning. Han forventer at også hudpleien vil få bein å gå på neste uke.

– På nett har vi hatt over 10 000 ordre på Fenty Beauty i sommer. Merkevaren er vår nest største siden lanseringen til tross for at det kun er makeup-produkter foreløpig, og vi går stadig tom for bestselgere grunnet kontinuerlig høy etterspørsel.
Har inkluderingsfokus
Sminken som er blitt hyllet for sitt fokus på mangfold og inkludering, og for nærmest å ha satt en ny bransjestandard.

Ateh Jewel, som har vært journalist på skjønnhetsprodukter, hevder overfor nettstedet stylist.co.uk at Fentys markedsføring skiller seg også i forhold til mange tradisjonelle skjønnhetsannonsekampanjer.

– Jeg tror det som gjorde Fenty så spennende var det faktum at det var første gang et skjønnhetsmerke var uapologetisk om å være et produkt for mørke hudtoner.

Dija Ayodele, grunnleggeren av Black Skin Directory, sier seg enig i at Fenty Beautys markedsføring er inkluderende, men at de ikke er det første skjønnhetsmerket som tilbyr ulike produkter til et mørkere hudtoner.

– Fenty har lyktes på sosiale medier ved å vise at de er det første store kommersielle hudpleieproduktet for mørkere nyanser.

 

 

 

 

 
            [post_title] => Inkluderende sminke kommer til Norge
            [post_excerpt] => Rihanna sitt hudpleiemerket Fenty Skin kommer nå til Norge. Hudpleieproduktet sies å være spesielt tilrettelagt for mørk hudfarge.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => inkluderende-sminke-kommer-til-norge
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-19 16:03:24
            [post_modified_gmt] => 2021-08-19 14:03:24
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=271970
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=271970 paywall=false title=Inkluderende sminke kommer til Norge\nstdClass Object
(
    [ID] => 270260
    [post_author] => 626
    [post_date] => 2021-08-13 08:27:18
    [post_date_gmt] => 2021-08-13 06:27:18
    [post_title] => Filmatiserer førstegenerasjonstamilenes sykehjemsfrykt
    [post_excerpt] => Norsk-tamilske eldre opplever å havne sykehjem ofte som utfordrende, mener regissør Stephen Selvarajah.
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => filmatiserer-forstegenerasjonstamilenes-sykehjemsfrykt
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-08-13 04:29:45
    [post_modified_gmt] => 2021-08-13 02:29:45
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=270260
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Filmen Part 5, som har regisserte i løpet av i år, tar opp et tema som han mener bør bli problematisert blant norsk-tamiler.



– Nå er det flere av førstegenerasjonsinnvandrerne som nærmer seg 60-årsalderen. Her har mange levd strevsomme liv, hvor de har jobbet hardt og stått på. Flere havner i alderen hvor man begynner å bli eldre og havner på sykehjem.

I filmen tar man opp problemstillingen basert på enkelthendelser i det tamilske miljøet. Hovedpersonen strever med tankene om å la sin forelder komme på sykehjem.

– Her er det mange som kjenner seg igjen i disse vanskelige vurderinger. Skal man ha foreldrene hjemme eller sende dem til et sted hvor de får store vansker med å kommunisere, og hvor det meste virker fremmed?

Thurupan Sivasubramaniam, som er del av filmproduksjonsteamet, viser til at dette er et omdiskutert emne.

– Filmen tar opp en veldig konkret problemstilling som angår mange, som handler om generasjonskløfter blant tamilene, og motsetningsforhold mellom tradisjon og hverdagen i en ny kulturell virkelighet.
Kulturelt isolerte
I tradisjonell tamilsk kultur er det vanlig med flergenerasjonshusholdninger, noe som ofte er tilfelle i Norge.

– Samtidig er det stadig flere som ser seg nødt til å sende foreldre til sykehjem, fordi moderne norsk livsstil krever fokus på jobb og egen familie.

For de eldre, spesielt de eldre med kort botid i Norge som kom gjennom familiegjenforening, er det å bli sendt til sykehjem lite gunstig.

– Eldre med kortest botid snakker som regel veldig lite norsk, og kan ikke kommunisere språklig eller kulturelt med de ansatte. For dem vil et sykehjemsopphold føre til isolasjon. Så er jo også hele konseptet med sykehjem ukjent, siden man kommer fra en kultur hvor man forventer at barna passer på deg når man blir eldre.
Eldres verdighet
Navnet Part 5 forklarer han med at det er siste fasen i livet, fra pensjonsalderen og årene etter.

– I filmen viser vi til en generasjons- og kulturkonflikt som skjer i tamilske miljøer andre steder, ikke bare Norge. Når folk tar med eldre familiemedlemmer til et vestlig land, for så å sende de til et sykehjem når ting ikke går etter planen, er et fenomen mange kan relatere til.

– Hvorfor ser du det som viktig å problematisere dette i filmen?

– Selv tenker jeg at det er viktig at folk passer på sine eldre hjemme, og strekker seg til. I noen tilfeller kan det være for vanskelig, og det er akseptabelt med sykehjem som løsning. Men i de tilfellene hvor man har tatt med eldre slektninger fra hjemlandet er det uverdig. For her handler det om verdighet, om at disse eldre villet kunne leve et bedre liv på Sri Lanka enn isolert på et norsk sykehjem

 
    [author] => Claudio Castello
    [thumbnail] => 
    [caption] => Filmregissør Stephen Selvarajah tar opp eldre tamilers frykt for sykehjem i ny film.
    [photographer] => Array
        (
            [0] => Privat
        )

    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 270260
            [post_author] => 626
            [post_date] => 2021-08-13 08:27:18
            [post_date_gmt] => 2021-08-13 06:27:18
            [post_content] => Filmen Part 5, som har regisserte i løpet av i år, tar opp et tema som han mener bør bli problematisert blant norsk-tamiler.



– Nå er det flere av førstegenerasjonsinnvandrerne som nærmer seg 60-årsalderen. Her har mange levd strevsomme liv, hvor de har jobbet hardt og stått på. Flere havner i alderen hvor man begynner å bli eldre og havner på sykehjem.

I filmen tar man opp problemstillingen basert på enkelthendelser i det tamilske miljøet. Hovedpersonen strever med tankene om å la sin forelder komme på sykehjem.

– Her er det mange som kjenner seg igjen i disse vanskelige vurderinger. Skal man ha foreldrene hjemme eller sende dem til et sted hvor de får store vansker med å kommunisere, og hvor det meste virker fremmed?

Thurupan Sivasubramaniam, som er del av filmproduksjonsteamet, viser til at dette er et omdiskutert emne.

– Filmen tar opp en veldig konkret problemstilling som angår mange, som handler om generasjonskløfter blant tamilene, og motsetningsforhold mellom tradisjon og hverdagen i en ny kulturell virkelighet.
Kulturelt isolerte
I tradisjonell tamilsk kultur er det vanlig med flergenerasjonshusholdninger, noe som ofte er tilfelle i Norge.

– Samtidig er det stadig flere som ser seg nødt til å sende foreldre til sykehjem, fordi moderne norsk livsstil krever fokus på jobb og egen familie.

For de eldre, spesielt de eldre med kort botid i Norge som kom gjennom familiegjenforening, er det å bli sendt til sykehjem lite gunstig.

– Eldre med kortest botid snakker som regel veldig lite norsk, og kan ikke kommunisere språklig eller kulturelt med de ansatte. For dem vil et sykehjemsopphold føre til isolasjon. Så er jo også hele konseptet med sykehjem ukjent, siden man kommer fra en kultur hvor man forventer at barna passer på deg når man blir eldre.
Eldres verdighet
Navnet Part 5 forklarer han med at det er siste fasen i livet, fra pensjonsalderen og årene etter.

– I filmen viser vi til en generasjons- og kulturkonflikt som skjer i tamilske miljøer andre steder, ikke bare Norge. Når folk tar med eldre familiemedlemmer til et vestlig land, for så å sende de til et sykehjem når ting ikke går etter planen, er et fenomen mange kan relatere til.

– Hvorfor ser du det som viktig å problematisere dette i filmen?

– Selv tenker jeg at det er viktig at folk passer på sine eldre hjemme, og strekker seg til. I noen tilfeller kan det være for vanskelig, og det er akseptabelt med sykehjem som løsning. Men i de tilfellene hvor man har tatt med eldre slektninger fra hjemlandet er det uverdig. For her handler det om verdighet, om at disse eldre villet kunne leve et bedre liv på Sri Lanka enn isolert på et norsk sykehjem

 
            [post_title] => Filmatiserer førstegenerasjonstamilenes sykehjemsfrykt
            [post_excerpt] => Norsk-tamilske eldre opplever å havne sykehjem ofte som utfordrende, mener regissør Stephen Selvarajah.
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => filmatiserer-forstegenerasjonstamilenes-sykehjemsfrykt
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-08-13 04:29:45
            [post_modified_gmt] => 2021-08-13 02:29:45
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=270260
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=270260 paywall=false title=Filmatiserer førstegenerasjonstamilenes sykehjemsfrykt\nstdClass Object
(
    [ID] => 273993
    [post_author] => 1105
    [post_date] => 2021-09-01 09:32:47
    [post_date_gmt] => 2021-09-01 07:32:47
    [post_title] => Kollektivet
    [post_excerpt] => 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => kollektivet-34-2021
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2021-09-01 09:35:44
    [post_modified_gmt] => 2021-09-01 07:35:44
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?p=273993
    [menu_order] => 0
    [post_type] => post
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => 


    [author] => Redaksjonen
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => 
    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 273993
            [post_author] => 1105
            [post_date] => 2021-09-01 09:32:47
            [post_date_gmt] => 2021-09-01 07:32:47
            [post_content] => 


            [post_title] => Kollektivet
            [post_excerpt] => 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => kollektivet-34-2021
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2021-09-01 09:35:44
            [post_modified_gmt] => 2021-09-01 07:35:44
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?p=273993
            [menu_order] => 0
            [post_type] => post
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=273993 paywall=false title=Kollektivet\nstdClass Object
(
    [ID] => 152919
    [post_author] => 1
    [post_date] => 2019-07-05 11:01:52
    [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:01:52
    [post_title] => Om Oss
    [post_excerpt] => 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => om-oss-2
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2019-07-11 06:30:54
    [post_modified_gmt] => 2019-07-11 04:30:54
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152919
    [menu_order] => 0
    [post_type] => page
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Utrop er ikke-partipolitisk og er religiøs uavhengig avis. Vi arbeider i tråd med Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Utrop driver seriøs og kritisk journalistikk, og fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt. Hovedaktiviteten er å publisere nyheter, aktualiteter og debatt som angår det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet.

Utrop går ut i feltet, intervjuer og tar aktiv del i samfunnsspørsmål. Utrop fungerer som en arena der lesere kan holde oppdatert om samfunnsutviklingen, dele sine erfaringer og få kunnskap og nettverk.

Utrops mål er å samle mennesker med all etnisk bakgrunn, også nordmenn under et flerkulturelt grunnlag og på like vilkår for å få til et tolerant samfunn med respekt for mangfoldet.

Utrop vil bidra til et samfunn fritt for rasisme og fordommer, til et demokratisk, liberalt og pluralistisk samfunn, basert på likeverd mellom kjønn, legning og etnisk- og religiøs bakgrunn og humanistisk etikk, menneskesyn og virkelighetsforståelse.

Utrop er en selvstendig mediebedrift basert på et ideelt grunnlag og uten noen form for kommersielle hensikter, men som alle andre mediebedrifter er vi avhengig av annonseinntekter for overlevelsen av avisen.

Utrops redaksjonelle aktiviteter er et resultat av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og innholdet er uten bindinger til utenforstående interesser.

Innsending av stoff er samtidig et aksept for Utrops publiseringsvilkår: Generelle vilkår

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet Copyright © Utrop.no

Utrop står ikke ansvarlig for meningsytringer som kommer frem i debattartikler, intervjuer og andre individuelt innsendte artikler.
    [author] => utrop
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => 
    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 152919
            [post_author] => 1
            [post_date] => 2019-07-05 11:01:52
            [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:01:52
            [post_content] => Utrop er ikke-partipolitisk og er religiøs uavhengig avis. Vi arbeider i tråd med Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Utrop driver seriøs og kritisk journalistikk, og fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt. Hovedaktiviteten er å publisere nyheter, aktualiteter og debatt som angår det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet.

Utrop går ut i feltet, intervjuer og tar aktiv del i samfunnsspørsmål. Utrop fungerer som en arena der lesere kan holde oppdatert om samfunnsutviklingen, dele sine erfaringer og få kunnskap og nettverk.

Utrops mål er å samle mennesker med all etnisk bakgrunn, også nordmenn under et flerkulturelt grunnlag og på like vilkår for å få til et tolerant samfunn med respekt for mangfoldet.

Utrop vil bidra til et samfunn fritt for rasisme og fordommer, til et demokratisk, liberalt og pluralistisk samfunn, basert på likeverd mellom kjønn, legning og etnisk- og religiøs bakgrunn og humanistisk etikk, menneskesyn og virkelighetsforståelse.

Utrop er en selvstendig mediebedrift basert på et ideelt grunnlag og uten noen form for kommersielle hensikter, men som alle andre mediebedrifter er vi avhengig av annonseinntekter for overlevelsen av avisen.

Utrops redaksjonelle aktiviteter er et resultat av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og innholdet er uten bindinger til utenforstående interesser.

Innsending av stoff er samtidig et aksept for Utrops publiseringsvilkår: Generelle vilkår

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet Copyright © Utrop.no

Utrop står ikke ansvarlig for meningsytringer som kommer frem i debattartikler, intervjuer og andre individuelt innsendte artikler.
            [post_title] => Om Oss
            [post_excerpt] => 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => om-oss-2
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2019-07-11 06:30:54
            [post_modified_gmt] => 2019-07-11 04:30:54
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152919
            [menu_order] => 0
            [post_type] => page
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=152919 paywall=false title=Om Oss\nstdClass Object
(
    [ID] => 152921
    [post_author] => 1
    [post_date] => 2019-07-05 11:03:56
    [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:03:56
    [post_title] => Annonsér
    [post_excerpt] => 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => annonser-2
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2026-02-19 14:51:34
    [post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:51:34
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152921
    [menu_order] => 0
    [post_type] => page
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Annonsering i Utrop

1/4 side:

Liggende: 228 x 80 mm eller stående: 111 x 162 mm 

1/2 side:

Liggende: 228 x 162 mm eller stående: 111 x 330 mm

1/1 side:

228 x 330 mm

Web-banner på www.utrop.no

Bannerstørrelser (bredde x høyde i piksler)

Utrop.no: 768x150, 250x150, 180x400, 468x400.

Besøkstall

Kontakt oss for oppdaterte tall.
Prisene gjelder for annonsering på utrop.no eller mixcity.no. Annonsering på begge sidene gir en rabattert pakkepris.
Tekstannonse i Utrop sine nyhetsbrev
Kontakt oss for pris: annonse@utrop.no 
Utrop kan også inkludere bilde/logo i annonsen (pris etter avtale).

Annonsering over en sammenhengende periode gir rabattert pris. Vi kan også tilby spesialplassering av annonsen og annonsering via Facebook til våre lesere.
    [author] => utrop
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => 
    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 152921
            [post_author] => 1
            [post_date] => 2019-07-05 11:03:56
            [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:03:56
            [post_content] => Annonsering i Utrop

1/4 side:

Liggende: 228 x 80 mm eller stående: 111 x 162 mm 

1/2 side:

Liggende: 228 x 162 mm eller stående: 111 x 330 mm

1/1 side:

228 x 330 mm

Web-banner på www.utrop.no

Bannerstørrelser (bredde x høyde i piksler)

Utrop.no: 768x150, 250x150, 180x400, 468x400.

Besøkstall

Kontakt oss for oppdaterte tall.
Prisene gjelder for annonsering på utrop.no eller mixcity.no. Annonsering på begge sidene gir en rabattert pakkepris.
Tekstannonse i Utrop sine nyhetsbrev
Kontakt oss for pris: annonse@utrop.no 
Utrop kan også inkludere bilde/logo i annonsen (pris etter avtale).

Annonsering over en sammenhengende periode gir rabattert pris. Vi kan også tilby spesialplassering av annonsen og annonsering via Facebook til våre lesere.
            [post_title] => Annonsér
            [post_excerpt] => 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => annonser-2
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2026-02-19 14:51:34
            [post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:51:34
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152921
            [menu_order] => 0
            [post_type] => page
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=152921 paywall=false title=Annonsér\nstdClass Object
(
    [ID] => 152923
    [post_author] => 1
    [post_date] => 2019-07-05 11:04:53
    [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:04:53
    [post_title] => Abonnér
    [post_excerpt] => 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => abonner
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2026-02-19 14:50:34
    [post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:50:34
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152923
    [menu_order] => 0
    [post_type] => page
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] =>  Utrop driver seriøs og kritisk journalistikk, og fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt som angår det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet. Utrops mål er å samle mennesker med all etnisk bakgrunn, også nordmenn under et flerkulturelt grunnlag og på like vilkår for å få til et tolerant samfunn med respekt for mangfoldet.

Hos Utrop får du unike perspektiver som er fakta- og kunnskapsbaserte. Ved å abonnere bidrar du også til like muligheter for alle.
Klikk her for å tegne abonnement 
    [author] => utrop
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => 
    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 152923
            [post_author] => 1
            [post_date] => 2019-07-05 11:04:53
            [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:04:53
            [post_content] =>  Utrop driver seriøs og kritisk journalistikk, og fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt som angår det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet. Utrops mål er å samle mennesker med all etnisk bakgrunn, også nordmenn under et flerkulturelt grunnlag og på like vilkår for å få til et tolerant samfunn med respekt for mangfoldet.

Hos Utrop får du unike perspektiver som er fakta- og kunnskapsbaserte. Ved å abonnere bidrar du også til like muligheter for alle.
Klikk her for å tegne abonnement 
            [post_title] => Abonnér
            [post_excerpt] => 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => abonner
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2026-02-19 14:50:34
            [post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:50:34
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152923
            [menu_order] => 0
            [post_type] => page
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=152923 paywall=false title=Abonnér\nstdClass Object
(
    [ID] => 152925
    [post_author] => 1
    [post_date] => 2019-07-05 11:06:12
    [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:06:12
    [post_title] => Kontaktinformasjon
    [post_excerpt] => 
    [post_status] => publish
    [comment_status] => closed
    [ping_status] => closed
    [post_password] => 
    [post_name] => kontaktinformasjon-2
    [to_ping] => 
    [pinged] => 
    [post_modified] => 2019-11-08 05:55:16
    [post_modified_gmt] => 2019-11-08 04:55:16
    [post_content_filtered] => 
    [post_parent] => 0
    [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152925
    [menu_order] => 0
    [post_type] => page
    [post_mime_type] => 
    [comment_count] => 0
    [filter] => raw
    [content] => Ansvarlig redaktør:
Majoran Vivekananthan
majoran(a)utrop.no

Postadresse:
Storgata 39
0182 Oslo
Norge/Norway

Besøksadresse:
Storgata 39, 5. etg (L).


Tlf:
+47 22 04 14 61

Annonse:
annonse(a)utrop.no

Kundeservice abonnement:
Oppsigelse og faktura må sendes per mail.
abo@utrop.no

Abonnementet løper til det sies opp. Vi refunderer ikke ved oppsigelse. Prisendringer forhåndsvarsles gjennom annonse i Utrop. Den nye prisen gjøres gjeldende også for abonnement som før prisendringen er forskuddsbetalt etter tidligere pris.

Debattredaktør:
Kim Ericsson
kim(a)utrop.no

Journalister:
Claudio Castello
claudio(a)utrop.no

Eva Holte
Eva@utrop.no

Kristian Mendoza
kristian(a)utrop.no

Salgs- og markedskoordinator:
Ola Gjethammer
ola(a)utrop.no

Vil du være med i Utrop-teamet? 

Tegne, skrive eller hjelpe oss på andre måter?
Send oss et ord på:
majoran(a)utrop.no
    [author] => utrop
    [thumbnail] => 
    [caption] => 
    [photographer] => 
    [video] => Array
        (
        )

    [post_meta] => stdClass Object
        (
            [ID] => 152925
            [post_author] => 1
            [post_date] => 2019-07-05 11:06:12
            [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:06:12
            [post_content] => Ansvarlig redaktør:
Majoran Vivekananthan
majoran(a)utrop.no

Postadresse:
Storgata 39
0182 Oslo
Norge/Norway

Besøksadresse:
Storgata 39, 5. etg (L).


Tlf:
+47 22 04 14 61

Annonse:
annonse(a)utrop.no

Kundeservice abonnement:
Oppsigelse og faktura må sendes per mail.
abo@utrop.no

Abonnementet løper til det sies opp. Vi refunderer ikke ved oppsigelse. Prisendringer forhåndsvarsles gjennom annonse i Utrop. Den nye prisen gjøres gjeldende også for abonnement som før prisendringen er forskuddsbetalt etter tidligere pris.

Debattredaktør:
Kim Ericsson
kim(a)utrop.no

Journalister:
Claudio Castello
claudio(a)utrop.no

Eva Holte
Eva@utrop.no

Kristian Mendoza
kristian(a)utrop.no

Salgs- og markedskoordinator:
Ola Gjethammer
ola(a)utrop.no

Vil du være med i Utrop-teamet? 

Tegne, skrive eller hjelpe oss på andre måter?
Send oss et ord på:
majoran(a)utrop.no
            [post_title] => Kontaktinformasjon
            [post_excerpt] => 
            [post_status] => publish
            [comment_status] => closed
            [ping_status] => closed
            [post_password] => 
            [post_name] => kontaktinformasjon-2
            [to_ping] => 
            [pinged] => 
            [post_modified] => 2019-11-08 05:55:16
            [post_modified_gmt] => 2019-11-08 04:55:16
            [post_content_filtered] => 
            [post_parent] => 0
            [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152925
            [menu_order] => 0
            [post_type] => page
            [post_mime_type] => 
            [comment_count] => 0
            [filter] => raw
        )

    [premiumArticle_raw] => Array
        (
        )

    [paywall] => 
)
POST id=152925 paywall=false title=Kontaktinformasjon\n