REQUEST_URI=/2021/37/hrs-mister-statstilskuddet
activeUser=false
adminPreview=false
loggedUser=false
proArtReAcc=false
hashKey=false
session digitalAccess=NULL
postList count=45
stdClass Object
(
[ID] => 158222
[post_author] => 1208
[post_date] => 2019-07-11 05:29:35
[post_date_gmt] => 2019-07-11 03:29:35
[post_title] => Footer
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => footer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-07-25 05:00:21
[post_modified_gmt] => 2019-07-25 03:00:21
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=158222
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Kontaktinfo:
Telefon : 22 04 14 60
Utrop.no © utrop@utrop.no
Published using EasyPublishNow by Portu Media & Communication AS.
[author] => jasohan paramalingam
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=158222 paywall=false title=Footer\nstdClass Object
(
[ID] => 277357
[post_author] => 1105
[post_date] => 2021-09-23 08:33:08
[post_date_gmt] => 2021-09-23 06:33:08
[post_title] => Forside av utgave 37-2021
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => forside-av-utgave-37-2021
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-23 08:33:11
[post_modified_gmt] => 2021-09-23 06:33:11
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=277357
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] =>
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=277357 paywall=false title=Forside av utgave 37-2021\nstdClass Object
(
[ID] => 276557
[post_author] => 3836
[post_date] => 2021-09-19 19:00:05
[post_date_gmt] => 2021-09-19 17:00:05
[post_title] => Ikke godta Taliban! | Parviz Panjshiri
[post_excerpt] => Den norske regjeringen må ikke anerkjenne Taliban-regjeringen, en regjering helt uten kvinner, skriver Parviz Panjshiri i dette innlegget.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ikke-godta-taliban-parviz-panjshiri
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-17 12:56:07
[post_modified_gmt] => 2021-09-17 10:56:07
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276557
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I Afghanistan har det nå gått over en måned siden Taliban tok makten, omtrent uten motstand. Taliban har tatt fra kvinner rettigheten til å komme ut på jobb og å delta i politikken i landet. De hevder politikk ikke er noe kvinner har kunnskap om, og ikke noe en kvinne kan ta tak i. Kvinner sin hovedoppgave er å føde barn.
En blanding av etnisiteter
Hele verden er vitne til hjerteskjærende bilder fra Afghanistan og hvordan 33 provinser ga seg med en gang da Taliban kom til makten. Men en provins kjemper fortsatt for hele landet og kvinners rettigheter. Nemlig Provinsen Panjshir. Offisielt har Taliban vunnet også denne staten nå, men motstanden er sterk i befolkningen der.
Afghanistan er et land med flere etnisiteter blandet annet Hazara, Tajik, Pashtoon, Uzbek og andre mindre etnisiteter som Qaimaqi m.fl. Gjennom historien har etnisiteten Pashtun dominert, og makten har vært hovedsakelig hos dem. De har diskriminert og ekskludert andre etnisiteter, og desværre ikke gjort noe for å bygge en sterkt og selvstendig stat.
Al-Qaeda og Taliban truer igjen
Afghanistan har vært i krig så lenge jeg husker og så lenge min mor husker. I 1989 gikk sovjet ut av Afghanistan, hovedsakelig på grunn av kommandør Ahmad Shah Massoud som tilhørte etnisiteten Tajik. Massoud kom også fra Panjshir, og han var sentral i Mujahedin, styrkene som kjempet mot Sovjetunionen. Da Mujahedin etterfølgende tok makten, så det ut som landet endelig kunne få en regjering som var rettferdig fordelt. Det så det ut til at vi kunne få en demokratisk stat der både kvinner og menn hadde like rettigheter.
Dessverre var vi igjen truet av Al-Qaeda og Taliban som mange mener har sin opprinnelse i Pakistan. Mange opplever også at Pakistan alltid har hatt en drøm om å invadere Afghanistan. Mye tyder på at denne drømmen nå er forsterket, med drahjelp fra Taliban. Taliban er hovedsakelig analfabeter, så det er vanskelig å forestille seg at de skulle kunnet ta over Afghanistan uten hjelp fra Pakistan, naboen i øst.
Parlament uten kvinner
Akkurat nå bedriver Taliban, hvorav mange er pashtunere med pakistansk pass, etnisk rensning av tajikere i Panjshir. De har drept menn, barn og kvinner. De har tatt over husene våre i Panjshir. De har kuttet strøm og blokkert leveranser av mat til befolkningen. Det har nå gått over en uke siden Panjshir ble tatt av Taliban og befolkningen har rømt til fjellene. Min kusine og hennes barn flyktet for noen dager siden fra Panjshir, og gått gjennom fjellene i flere dager før de nådde hovedstaden Kabul.
Afghanistan har vært i krig så lenge jeg husker og så lenge min mor husker.
Taliban hevder de har blitt bedre enn tidligere, noe de har bevist at de ikke har nå i løpet av tre uker. Taliban presenterte for nylig hvem som skal være med i det nye parlamentet i Afghanistan. To ting som skremmer meg er at det kun er folk fra én etnisitet, nemlig pashtunere, og det er ingen kvinner i parlamentet.
Ikke anerkjenn Taliban!
Den siste provinsen som fortsatt kjemper mot Taliban er Panjshir, og et område ved navn Andarab. Panjshir-provinsen ble invadert av russerne hele ni ganger, men kommandant Ahmad Shah Massoud og hans Mujahedin klarte å ta tilbake provinsen.
Akkurat nå pågår etnisk rensing i regi av Taliban, som beskriver halvparten av befolkningen – kvinner – som inhabile. Jeg ber nå, kjære statsminister Erna Solberg, om ikke å anerkjenne Det islamske emiratet Afghanistan. Jeg ber i stedet om humanitær bistand og om at dere hjelper motstandsbevegelsen, med Ahmad Massoud i spissen, i kampen mot Taliban.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
[author] => Parviz Panjshiri
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => 24-7 Press Release
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276557 paywall=false title=Ikke godta Taliban! | Parviz Panjshiri\nstdClass Object
(
[ID] => 275525
[post_author] => 1247
[post_date] => 2021-09-17 09:00:39
[post_date_gmt] => 2021-09-17 07:00:39
[post_title] => Frankrike gir tusenvis statsborgerskap etter korona-innsats
[post_excerpt] => Opptil 12.000 utenlandske arbeidere som har stått i frontlinjen under koronapandemien, får nå fransk statsborgerskap.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => frankrike-gir-tusenvis-statsborgerskap-etter-korona-innsats
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-16 12:23:59
[post_modified_gmt] => 2021-09-16 10:23:59
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=275525
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Dette gjelder utenlandskfødte helsearbeidere, sikkerhetsvakter, butikkarbeidere, renovasjonsarbeidere og andre som har stått i førstelinjen.
De får statsborgerskap som takk for innsatsen de har gjort under koronakrisen, opplyste franske myndigheter torsdag.
Over 16.000 mennesker skal ha søkt om fransk pass det siste året under en særskilt ordning som åpnet for at arbeidere i viktige yrker kunne søke om statsborgerskap etter bare to år i Frankrike. Vanligvis må man ha bodd minst fem år i landet før man kan søke om dette. Av disse har nå 12.012 blitt franskmenn.
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => Svenske leger med innvandrerbakgrunn utsettes for rasistiske og støtende kommentarer på jobb, viser en ny enkett fra Läkarförbundet (illustrasjonsbilde).
[photographer] => Array
(
[0] => Unsplash/Aalok Atreya
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=275525 paywall=false title=Frankrike gir tusenvis statsborgerskap etter korona-innsats\nstdClass Object
(
[ID] => 276182
[post_author] => 1247
[post_date] => 2021-09-17 08:00:22
[post_date_gmt] => 2021-09-17 06:00:22
[post_title] => Migranter bortført fra hotell i Mexico
[post_excerpt] => Væpnede menn har bortført rundt 20 migranter, flesteparten fra Haiti og Venezuela, fra et hotell i Mexico, opplyser myndighetene.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => migranter-bortfort-fra-hotell-i-mexico
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-23 07:01:33
[post_modified_gmt] => 2021-09-23 05:01:33
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276182
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Et søk ble igangsatt umiddelbart for å finne ut hva som hadde skjedd og for å finne dem, heter det i en uttalelse fra påtalemyndighetens kontor i delstaten San Luis Potosi.
Væpnede menn hadde ankommet i tre kjøretøy før daggry tirsdag morgen og tatt seg inn i Hotel Sol y Luna i byen Matehuala. Derfra tok de med seg menn og kvinner som overnattet på hotellet. Gjerningsmennene skal også ha tatt med seg hotellets gjestebok.
Antallet bortførte var natt til onsdag norsk tid ennå ikke klart, men myndighetene hadde funnet ID-papirer på noen av rommene.
Mer kostbare opplegg for å smugle migranter som ankommer Mexico og som vil ta seg videre til USA, omfatter ofte overnatting på små hoteller på ferden nordover.
Organiserte gjenger krever gjerne en avgift fra hver migrant som tar seg gjennom hver gjengs territorium. Hvis avgiften ikke blir betalt, eller hvis en rivaliserende smuglergruppe ser på migrantene som en mulighet, risikerer migrantene å bli bortført.
https://www.youtube.com/watch?v=lFGZIAIPhnc
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276182 paywall=false title=Migranter bortført fra hotell i Mexico\nstdClass Object
(
[ID] => 277346
[post_author] => 1247
[post_date] => 2021-09-23 07:38:04
[post_date_gmt] => 2021-09-23 05:38:04
[post_title] => HRS mister statstilskuddet
[post_excerpt] => I budsjettet for neste år foreslår den avtroppende regjeringen å kutte statsstøtten til omstridte Human Rights Service. Dermed sier alle partiene på Stortinget nei til HRS, unntaket er FrP.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => hrs-mister-statstilskuddet
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-23 17:21:45
[post_modified_gmt] => 2021-09-23 15:21:45
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=277346
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Onsdag kveld opplyste Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich til NTB at regjeringen har besluttet å fjerne statsstøtten til Human Rights Service (HRS) i statsbudsjettet for neste år.
– Det har ikke vært noen prioritet for oss å støtte HRS, og vi foreslo også å fjerne støtten i 2019, sier Frølich.
Det får Listhaug til å tenne på alle pluggene.
– Frp har sikret HRS støtte i alle de siste åtte årene, og nå ser vi konsekvensen av sosialistenes inntog i regjeringskontorene: De skal støtte dem de liker og kutte støtten til dem de ikke liker, sier hun i en kommentar til NTB.
Også informasjonsleder i HRS Hege Storhaug reagerer kraftig.
– Dette er en skammens dag fordi det handler om å kneble ytringsfriheten og stilne brysomme stemmer, sier hun til NTB.
– Dette handler om at vi har kritisert islam, konstaterer hun.
– Hvilke konsekvenser vil dette få for dere?
– Det har jeg ingen aning om.
Budsjettlekkasjen fra Høyre kommer to dager etter at både Ap, SP og SV varslet at HRS-støtten vil bli fjernet.
Budsjettlekkasjen fra Høyre kommer to dager etter at politikere fra både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV varslet at HRS-støtten vil bli fjernet når de inntar regjeringskontorene.
Ap: Påfallende
– Jeg synes det er påfallende at Høyre varsler kutt i støtte til HRS nå. De har sørget for å videreføre støttet helt til nå, når de skal ut av regjering, sier Aps Lene Vågslid, som leder Stortingets justiskomité, til VG.
Så sent som i mars i år behandlet Stortinget et forslag fra Ap om å fjerne støtten. Da stemte alle de borgerlige partiene imot.
– Nå har regjeringen vurdert saken på nytt fordi vi går inn i en ny stortingsperiode. Det er naturlig å avskaffe støtten nå, sier Frølich, som mener HRS ikke lenger tilfredsstiller grunnleggende krav, men opptrer mer som en meningsbærer enn en kunnskapsformidler.
– Innimellom tar de opp relevante problemstillinger, men det er det mange som gjør uten millionstøtte fra staten, sier han.
26,2 millioner
HRS har fått statsstøtte i en årrekke. I 2020 var støtten på 1,8 millioner kroner.
Siden 2005 har organisasjonen mottatt i alt 26,2 millioner statlige kroner, under både røde og blå regjeringer.
– Tidlig satte organisasjonen relevante integreringspolitiske spørsmål på agendaen da få andre gjorde det. Vi er imidlertid mange som har opplevd at organisasjonen har endret seg i en negativ og useriøs retning, sier Frølich.
Fram til 2015 produserte HRS en rekke rapporter om blant annet kjønnslemlestelse, demografiske utfordringer og vold mot kvinner. Men de siste årene har virksomheten vært konsentrert om å skrive blogginnlegg.
Grunnleggende krav
Linda Noor i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk sier til Vårt Land at hun er glad for at HRS-støtten kuttes.
Men hun frykter samtidig at det vil føre til et hardere ordskifte.
– Jeg tror vi vil se en enda mer polemisk og ytterliggående retorikk fra deres side, nå som de ikke må forholde seg til statsstøtten og sine politiske beskyttere i Frp på samme måte lenger, sier hun.
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => Hege Storhaug, skribent for HRS
[photographer] => Array
(
[0] => Tore Sætre/www.setre.net
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=277346 paywall=false title=HRS mister statstilskuddet\nstdClass Object
(
[ID] => 276256
[post_author] => 1247
[post_date] => 2021-09-16 19:00:29
[post_date_gmt] => 2021-09-16 17:00:29
[post_title] => Rettssak mot ytre høyre-leder Matteo Salvini utsatt
[post_excerpt] => Rettssaken mot Matteo Salvini, den italienske ytre høyre-lederen som er tiltalt for ulovlig frihetsberøvelse av migranter til havs, er utsatt til oktober.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => rettssak-mot-ytre-hoyre-leder-matteo-salvini-utsatt
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-16 12:07:18
[post_modified_gmt] => 2021-09-16 10:07:18
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276256
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Saken mot lederen for populistpartiet Lega Nord skulle begynt i Palermo onsdag, men dommeren utsatte den i stedet til 23. oktober.
Den tidligere innenriksministeren er tiltalt for frihetsberøvelse og misbruk av makten sin da han i august 2019 hindret over 100 migranter fra å gå i land fra et spansk redningsskip. I stedet måtte de bli om bord under kummerlige forhold. Først etter seks dager – etter at påtalemyndigheten utstedte en ordre – fikk de forlate skipet.
Salvini har tatt kraftig til motmæle og sier hans «stengte havner»-politikk beskyttet landet. Den hadde som mål å hindre migranter i å legge ut på den farefulle ferden over Middelhavet.
I fjor stemte det italienske senatet for å frata Salvini immuniteten hans og åpnet dermed for at han kan stilles for retten.
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => – Vi må gi den kristne pakistanske kvinnen Asia Bibi og hennes familie et fristed, enten her eller et annet land i Vesten, er tonen fra Italias statsminister Matteo Salvini.
[photographer] => Array
(
[0] => www.difesa.it
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276256 paywall=false title=Rettssak mot ytre høyre-leder Matteo Salvini utsatt\nstdClass Object
(
[ID] => 277178
[post_author] => 1247
[post_date] => 2021-09-22 10:00:54
[post_date_gmt] => 2021-09-22 08:00:54
[post_title] => Bilder av grensevakter med pisk-lignende reimer i USA vekker oppsikt
[post_excerpt] => Bilder av ridende vakter med det som minner om en pisk langs grensa mellom USA og Mexico, der tusenvis av migranter har samlet seg, vekker oppsikt.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => bilder-av-grensevakter-med-pisk-lignende-reimer-i-usa-vekker-oppsikt
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-22 17:51:22
[post_modified_gmt] => 2021-09-22 15:51:22
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=277178
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => USAs minister for innenlands sikkerhet, Alejandro Mayorkas, sier han blir forferdet av å se bildene. Flere påpeker at bildene av en hvit maktperson på hest som kontrollerer mørkhudede personer er som et glimt tilbake til slavetiden.
Bildene er tatt sør i Texas, der det for tiden er en migrantkrise ettersom flere tusen migranter, mange av dem fra Haiti, har samlet seg for å komme seg inn i USA.
– Enhver form for mishandling av migranter er uakseptabelt. De bildene jeg har sett, uroer meg dypt, sier Mayorkas.
Det er satt i gang en granskning av hendelsen som er dokumentert i bildene. Visepresident Kamala Harris sier hun vil ta opp hendelsen.
– Det jeg ser avbildet, er individer på hesterygg som behandler mennesker på en måte som er grusom. Jeg støtter fullt ut en grundig granskning av hva det er som har skjedd. Mennesker skal ikke behandles slik, slår Harris fast.
Nyhetsbyrået AP skriver at bildene de har sett, tyder på at det ikke ble brukt pisk mot migrantene, men at det er reimene som brukes til å kontrollere hestene som minner om en pisk.
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
[0] => stdClass Object
(
[td_video] => https://www.youtube.com/watch?v=a1QymixCFE0
)
)
[paywall] =>
)
POST id=277178 paywall=false title=Bilder av grensevakter med pisk-lignende reimer i USA vekker oppsikt\nstdClass Object
(
[ID] => 276331
[post_author] => 1247
[post_date] => 2021-09-16 10:02:08
[post_date_gmt] => 2021-09-16 08:02:08
[post_title] => Tysk politi: Mulig trusler mot synagoge
[post_excerpt] => Tysk politi har rykket ut til en synagoge i byen Hagen etter å ha fått melding om en mulig trusselsituasjon, melder Reuters og lokale medier.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => tysk-politi-mulig-trusler-mot-synagoge
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-23 07:01:38
[post_modified_gmt] => 2021-09-23 05:01:38
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276331
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Det er ikke kjent hva slags trusler det er snakk om, men politiet sier ifølge Reuters at de har «tatt grep» for å håndtere situasjonen.
Ifølge lokale medier har et stort antall væpnet politi rykket ut til synagogen.
Jødene feirer nå høytiden yom kippur, og synagogen var onsdag kveld full av troende.
– Vi har informasjon om en mulig trusselsituasjon knyttet til en jødisk institusjon i Hagen. Sikkerhetstiltak er iverksatt og vi har tett kontakt med det jødiske samfunnet, skriver Dortmund-politiet på Twitter.
https://www.youtube.com/watch?v=tGPEz9up_5Y
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276331 paywall=false title=Tysk politi: Mulig trusler mot synagoge\nstdClass Object
(
[ID] => 277277
[post_author] => 626
[post_date] => 2021-09-22 17:05:46
[post_date_gmt] => 2021-09-22 15:05:46
[post_title] => VG-kommentator bekymret for vaksinetall blant innvandrere
[post_excerpt] => Shazia Majid påpeker at fortsatt mange utnlandskfødte Oslo-borgere er uvaksinerte eller kun delvaksinerte.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => vg-kommentator-bekymret-for-vaksinetall-blant-innvandrere
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-22 17:06:10
[post_modified_gmt] => 2021-09-22 15:06:10
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=277277
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I sin kommentar i VG viser hn til at Oslo sist av alle fylker i andel fullvaksinerte voksne.
– Under 80 prosent er registrert ferdig vaksinert. Det er lavere andel enn i Troms og Finnmark. Mens Innlandet har kommet lengst (...) Og slik blir det så lenge (særlig) innvandrere står registrert med bosted i Oslo, men ikke bor her. Eller har blitt fullvaksinerte i utlandet og ikke har registrert det hos norske helsemyndigheter.
Opptil 70.000 Oslo-boere oppført som uvaksinerte per 20. september. Samtidig som flere tusen mangler 2. dose, skriver hun videre.
– Hele 52 prosent av Osloensere med fødeland Polen er registrert som uvaksinerte. Ingen annen innvandrergruppe kommer i nærheten. Bak Polen følger personer med fødeland Somalia (37 prosent), Sverige og Pakistan.
Høye tall for uvaksinerte
VG-kommentatoren mener detter urovekkende høye tall for gruppene som er uvaksinert.
– Men også fordi mange med innvandrerbakgrunn jobber i førstelinjen, og i serviceyrker hvor de har utstrakt kontakt med andre.
– Blant de mest fremtredende forklaringene på den lave vaksinegraden, særlig for polske (arbeids) innvandrere, har vært at de ikke lenger er i landet. Eller at de tok vaksinen i hjemlandet i sommer.
Ulike årsaker
Årskene til de lave tallene er sammensatte, og kan handle om alt fra lav samfunnstillit til vaksineskepsis.
– Polen er et av landene i Europa som sliter mest med å få folk til å vaksinere seg. Det har vært fysiske angrep mot vaksinesentre i landet. Og Polen er blant land som har kommet kortest i fullvaksineringen. I det pakistanske og somaliske miljøet er det mer vaksineangst enn tradisjonell vaksineskepsis. Folk er redd for bivirkninger, eller har for lite, og motstridende informasjon.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Shazia Majid er kommentator i VG og har besøkt en av Oslos mest voldelige skoler. Hvorfor skårer skolen likevel så høyt på trivsel blant elevene?
[photographer] => Array
(
[0] => VG
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=277277 paywall=false title=VG-kommentator bekymret for vaksinetall blant innvandrere\nstdClass Object
(
[ID] => 276303
[post_author] => 1247
[post_date] => 2021-09-16 11:00:37
[post_date_gmt] => 2021-09-16 09:00:37
[post_title] => Ayaan Hirsi Ali avvist som vitne i dansk riksrettssak
[post_excerpt] => Danmarks tidligere innvandringsminister Inger Støjberg får ikke kalle inn islamkritikeren Ayaan Hirsi Ali som vitne i riksrettssaken.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ayaan-hirsi-ali-avvist-som-vitne-i-dansk-riksrettssak
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-16 10:13:13
[post_modified_gmt] => 2021-09-16 08:13:13
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276303
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Begjæringen om å kalle inn Ali er avvist av de 26 dommerne i riksrettssaken mot Støjberg, opplyser rettens leder, Thomas Rørdam, onsdag. De mener den nederlandsk-amerikanske aktivisten med somalisk bakgrunn ikke kan tilføre saken noe nytt.
– Ayaan Hirsi Ali har ikke vært involvert i det konkrete saksforløpet og vil dermed ikke kunne bidra med opplysninger om dette, heter det i kjennelsen.
Det hun måtte kunne fortelle om tvangsekteskap, sosial og kulturell tvang og lignende, anses ikke for å være av betydning for om Støjberg blir dømt eller ikke. En dommer mener Alis vitnemål kan utgjøre en forskjell, men flertallet kom altså til motsatt konklusjon.
Støjberg er tiltalt for å ha gitt en ulovlig instruks da hun var innvandringsminister i 2016 om å skille par på asylmottak dersom minst en av partene var under 18 år. Det strider mot retten til å bli hørt og vurdert individuelt.
Støjberg har erklært seg ikke skyldig og ber om å bli frifunnet.
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => Ayaan Hirsi Ali har lenge vært kjent for sin kritikk av konservativ og radikal islam og islamisme
[photographer] => Array
(
[0] => Gage Skidmore
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276303 paywall=false title=Ayaan Hirsi Ali avvist som vitne i dansk riksrettssak\nstdClass Object
(
[ID] => 276519
[post_author] => 626
[post_date] => 2021-09-17 12:45:50
[post_date_gmt] => 2021-09-17 10:45:50
[post_title] => Hvorfor mister Arbeiderpartiet taket på Østkanten?
[post_excerpt] => SV, Rødt og Senterpartiet vant terreng på Oslos østkant, mens Ap faller i oppslutning. Utdanningsnivå og endring av stemmegiving kan være årsakene.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => hvorfor-mister-arbeiderpartiet-taket-pa-ostkanten
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-17 12:46:15
[post_modified_gmt] => 2021-09-17 10:46:15
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276519
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Ifølge Agenda Magasin ble Arbeiderpartiet det største partiet i drabantbyene på østkanten der andelen innvandrere er høyre, men inntektene og utdanningsnivået lavere.
SV, Rødt og Senterpartiet har størst framgang, viser tallene som Agenda viser til.
– Rødt og SV har størst vekst i de østlige bydelene. I Alna, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand har SV og Rødt til sammen 9 til 11 prosentpoeng framgang fra 2017-valget. Også Senterpartiet vokser på østkanten, og de tre partienes framgang tilsvarer Arbeiderpartiets tilbakegang.
Velgervaner og utdanning
Utdanningsnivå i kombinasjon med fokus på årets valg som et klimavalg kan være en forklaring på Aps velgerflukt.
– Klima er også noe som oftere engasjerer velgere med lengre utdannelse, mens områdene på østkanten kjennetegnes av en befolkning med kort utdannelse.
En annen forklaring kan være at innvandrere på Oslo øst har endret stemmegivning.
– I Alna, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand har 30 prosent av innbyggere innvandrere med lang botid. Gjennomsnittet i Oslo er på 19 prosent. VGs Shazia Majid skrev at skolevalgene viste at innvandrerungdom ikke stemte på Arbeiderpartiet lengre, men på SV og Rødt. Barn av innvandrere fulgte ikke foreldrenes fotspor. Arbeiderpartiets nedgang i bydeler med mange innvandrere kan tyde på at heller ikke foreldrene stemmer på Arbeiderpartiet lengre.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Er poppis blant muslimske velgere: Arbeiderpartiet kan få åtte av ti stemmer fra innvandrervelgere med landbakgrunn i et muslimsk land, ifølge ferske tall fra SSB.
[photographer] => Array
(
[0] => Arbeiderpartiet
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276519 paywall=false title=Hvorfor mister Arbeiderpartiet taket på Østkanten?\nstdClass Object
(
[ID] => 276304
[post_author] => 1247
[post_date] => 2021-09-16 09:00:22
[post_date_gmt] => 2021-09-16 07:00:22
[post_title] => Paven besøkte romfolk i Slovakia
[post_excerpt] => Pave Frans oppfordret romfolk til å gå inn for å bli bedre integrert da han tirsdag brukte en av sine fire dager i Slovakia til å avlegge dem et besøk.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => paven-besokte-romfolk-i-slovakia
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-16 09:55:42
[post_modified_gmt] => 2021-09-16 07:55:42
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276304
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Pavens besøk i bosettingen Lunik IX i Øst-Slovakia illustrerte hvor utsatt sigøynerne er for diskriminering i Øst-Europa. Politi og soldater voktet veien inn, og beboerne ble holdt unna de få sitteplassene der Frans talte.
Besøket var likevel et høydepunkt i pavens besøk til Ungarn og Slovakia, hans første utenlandstur siden en tarmoperasjon i juli.
Lunik IX er den største av rundt 600 loslitte og segregerte bosetninger der de fattigste av Slovakias 400.000 rom bor, ofte uten rennende vann eller kloakksystemer, gass eller strøm.
Frans viste til at Slovakias sigøynersamfunn lenge har vært utsatt for fordommer, diskriminering og nedsettende omtale, også i den katolske kirken.
Men han oppfordret dem likevel til å tenke på framtiden, jobbe seg over hindringer og integreres bedre for å skape et bedre liv for sine barn.
Romfolk i Øst- og Sentral-Europa har lenge vært utsatt for rasisme og diskriminering og store hindringer når det gjelder skole og arbeid. Mange beskylder dem for kriminalitet, mens de selv har liten tillit til landenes institusjoner som har sviktet dem.
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => Nyvalgte paven har tatt navnet Frans.
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276304 paywall=false title=Paven besøkte romfolk i Slovakia\nstdClass Object
(
[ID] => 276461
[post_author] => 1247
[post_date] => 2021-09-17 20:00:53
[post_date_gmt] => 2021-09-17 18:00:53
[post_title] => Overvåkingstjenesten kalte inn norske muslimer etter 11. september
[post_excerpt] => I tiden etter terrorangrepene i USA i 2001 kalte Politiets overvåkingstjeneste (POT) noen titalls norske muslimer til samtaler.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => overvakingstjenesten-kalte-inn-norske-muslimer-etter-11-september
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-17 12:43:42
[post_modified_gmt] => 2021-09-17 10:43:42
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276461
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Møtene foregikk blant annet på hotellet Oslo Plaza, melder NRK.
POT var forløperen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som ifølge kanalen nå for første gang bekrefter at muslimer ble innkalt til samtaler.
– I den situasjonen vi var i, med det fokuset vi hadde hatt, hadde vi lite kontakt med og tilgang til informasjon fra islamistiske miljøer. Vi famla nok, som mange andre av våre søstertjenester, med å identifisere hvem vi skulle snakke med, sier stabssjef Erik Haugland i PST.
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => 14 personer med tilknytning til terrorgruppen IS er etterlyst av PST.
[photographer] => Array
(
[0] => Politiets sikkerhetstjeneste
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276461 paywall=false title=Overvåkingstjenesten kalte inn norske muslimer etter 11. september\nstdClass Object
(
[ID] => 276501
[post_author] => 1247
[post_date] => 2021-09-17 19:00:21
[post_date_gmt] => 2021-09-17 17:00:21
[post_title] => Tusenvis av migranter har trengt seg sammen under bro i Texas
[post_excerpt] => Det er krise i Del Rio på grensa mellom USA og Mexico, der mer enn 9.000 migranter sitter samlet i en midlertidig leir, skriver New York Times.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => tusenvis-av-migranter-har-trengt-seg-sammen-under-bro-i-texas
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-17 12:38:59
[post_modified_gmt] => 2021-09-17 10:38:59
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276501
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => De fleste av migrantene kommer fra Haiti, og har trengt seg sammen under en bro, ifølge avisa.
Migrantstrømmen over elva Rio Grande har overveldet de amerikanske myndighetene og ført til betydelige forsinkelser i behandlingen av ankomstene, selv om det jobbes på spreng.
Det var bare noen hundre migranter i leiren tidligere i uka, og antallet har økt i voldsom fart. Både føderale og lokale myndigheter venter at ytterligere tusener vi krysse den grunne elva de neste dagene.
Grensepolitiet vil sende flere betjenter til regionen for å «umiddelbart gjøre noe med» trykket av migranter og for å «sikre en trygg, human og ordentlig prosess».
Det er svært varmt i området, folk sover rett på bakken og sanitærforholdene blir stadig verre. Ifølge New York Times har migrantene kun tilgang til 22 mobile toaletter, og det finnes ikke rennende vann.
Texas' guvernør, republikaneren Greg Abbott, har beordret delstatspolitiet og nasjonalgarden til å hjelpe grensepolitiet. Han mener at de føderale myndighetene ikke har gjort nok for å bremse migranttrykket.
– Biden-administrasjonen er i full oppløsning, og håndterer krisen ved grensa like dårlig som evakueringen fra Afghanistan, sa han.
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => Stadig farligere å oppholde seg på grensen mellom USA og Mexico.
[photographer] => Array
(
[0] => Wikimedia Commons
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276501 paywall=false title=Tusenvis av migranter har trengt seg sammen under bro i Texas\nstdClass Object
(
[ID] => 277217
[post_author] => 626
[post_date] => 2021-09-22 13:13:38
[post_date_gmt] => 2021-09-22 11:13:38
[post_title] => Forsker: Slik kan utfordringer med flerspråklighet løses
[post_excerpt] => Tidligere tiders imperier og kongeriker møtte utfordringene med språklig mangfold på forbilledlig vis, mener språkforsker Aneta Pavlenko,
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => forsker-slik-kan-utfordringer-med-flerspraklighet-loses
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-22 13:14:00
[post_modified_gmt] => 2021-09-22 11:14:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=277217
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Ser vi til historien, vil vi se at mange imperier og store kongeriker hadde utfordringer med språklig mangfold, men håndterte disse med å opprette flerspråklige administrasjoner og inkludere nye språk. Noen av dem står fortsatt uten motstykke i dag.
Dette er argumentet til språkforsker Aneta Pavlenko, som har blitt invitert til å holde årets prestisjetunge Einar Haugen-forelesning ved Universitetet i Oslo.
– Vi bør se til fortiden for å håndtere dagens utfordringer med flerspråklighet, sier hun til hf.uio.no.
I sitt digitale foredrag fredag 24. september tar Pavlenko publikum med på en reise i tidsmaskinen, med stopp i Ptolemaios’ Egypt, Romerriket, normanske Sicilia, middelalderens England og Spania, storhertugdømmet Litauen, det koloniale Pennsylvania og russiske og østerriksk-ungarske imperier.
– Fra et historisk perspektiv er dagens flerspråklighet verken ‘større’ eller ‘mer utfordrende’ enn tidligere, og vi har heller ikke blitt mer tolerante når det gjelder flere språk i det offentlige rom, sier Pavlenko.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Språkforsker språkforsker Aneta Pavlenko, som holder årets Einar Haugen-forelesning 24. september.
[photographer] => Array
(
[0] => hf.uio.no
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=277217 paywall=false title=Forsker: Slik kan utfordringer med flerspråklighet løses\nstdClass Object
(
[ID] => 276502
[post_author] => 1247
[post_date] => 2021-09-17 10:00:59
[post_date_gmt] => 2021-09-17 08:00:59
[post_title] => Facebook sletter kontoer tilknyttet den tyske Querdenken-bevegelsen
[post_excerpt] => Facebook har slettet minst 150 brukerkontoer tilknyttet Querdenken-bevegelsen, som omfatter koronavirusfornektere, ytre-høyre-aktivister og vaksinemotstandere.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => facebook-sletter-kontoer-tilknyttet-den-tyske-querdenken-bevegelsen
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-17 12:34:17
[post_modified_gmt] => 2021-09-17 10:34:17
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276502
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Det er Facebooks første målrettede aksjon mot en gruppe som forårsaker «koordinert sosial skade», sa leder for selskapets sikkerhetspolitikk, Nathaniel Gleicher, til nyhetsbyrået DPA torsdag.
Totalt 150 Querdenken-kontoer ble slettet i aksjonen, som blant annet rammet Querdenken-grunnlegger Michael Ballweg.
Ifølge Gleicher brøt gruppen flere ganger Facebooks brukerregler, blant annet ved å spre skadelig helseinformasjon og hatefulle ytringer, og ved å oppfordre til vold, mobbing og trakassering.
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => Norsk-somaliske Abdi Abdulkadir skrev på Facebook om at Koranen måtte leses kritisk. Innlegget ble sensurert og han fikk rettet kraftige personangrep mot seg.
[photographer] => Array
(
[0] => Unsplash/Thought Catalog
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276502 paywall=false title=Facebook sletter kontoer tilknyttet den tyske Querdenken-bevegelsen\nstdClass Object
(
[ID] => 276859
[post_author] => 1247
[post_date] => 2021-09-21 08:00:41
[post_date_gmt] => 2021-09-21 06:00:41
[post_title] => Mange flere utestengt fra au pair-ordningen under pandemien
[post_excerpt] => Tall fra Utlendingsdirektoratet viser at mange flere enn tidligere ble utestengt fra å benytte seg av au pair-ordningen under pandemien.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => mange-flere-utestengt-fra-au-pair-ordningen-under-pandemien
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-20 15:25:25
[post_modified_gmt] => 2021-09-20 13:25:25
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276859
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Det er Dagens Næringsliv som har samlet inn tallene der det går fram at UDI fjor fattet 45 vedtak om midlertidig utestengelse fra au pair-ordningen. Til sammenligning ble det fattet bare ni tilsvarende vedtak året før.
En midlertidig utestengelse varer i minimum to år. Mens det totale antallet utestengte au pair-verter var 32 i første halvår i 2019, hadde det tilsvarende tallet under pandemien økt til 63 per 1. juli 2020.
– Det kan være vilkår som arbeidstid og arbeidsoppgaver, lønn/lommepenger, ikke gått på norskkurs eller ikke bodd med familien, skriver områdeleder i oppholdsavdelingen Steinar Munch Rotevatn UDI til DN.
Han forklarer at økningen i antallet i fjor skyldes flere saker kombinert med at det under pandemien ble prioritert å følge opp gamle saker.
Flere organisasjoner som følger au pairenes situasjon i Norge, forteller om flere henvendelser og strengere forhold for flere under pandemien. Den katolske kirkens nødhjelpsorganisasjon Caritas hadde en kraftig økning i antall henvendelser fra au pairer som hadde det vanskelig hos sine vertsfamilier.
I alt var det om lag 1.092 au pairer i Norge i 2021.
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => Stortinget anmoder overfor regjeringen å skjerpe inn reglene for bruk av au pair, for å minske muligheten for utnyttelse. (Foto: Illustrasjon).
[photographer] => Array
(
[0] => Flickr/TempusVolat
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276859 paywall=false title=Mange flere utestengt fra au pair-ordningen under pandemien\nstdClass Object
(
[ID] => 276862
[post_author] => 1247
[post_date] => 2021-09-20 09:00:36
[post_date_gmt] => 2021-09-20 07:00:36
[post_title] => USA stenger grenseovergang og vil fly migranter til Haiti
[post_excerpt] => USA har stengt en grenseovergang i Texas der tusenvis av migranter har strømmet inn i landet. Samtidig skal et stort antall migranter sendes tilbake til Haiti.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => usa-stenger-grenseovergang-og-vil-fly-migranter-til-haiti
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-20 09:37:43
[post_modified_gmt] => 2021-09-20 07:37:43
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276862
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Ifølge en tjenestemann skal USA sende et «massivt» antall migranter fra grensa i Texas til Haiti med fly. Operasjonen vil starte søndag, sier tjenestemannen.
Haiti er en av USAs nære naboer, og et land som sliter med utstrakt fattigdom og etterdønningene av flere naturkatastrofer. Et stort antall av migrantene som har samlet seg ved grensa mellom Mexico og USA kommer fra Haiti.
Migrantstrømmen over Rio Grande har overveldet amerikanske myndigheter. Fredag ble grenseovergangen ved Del Rio stengt.
Det er opprettet en midlertidig migrantleir på mexicansk side av broen over elva, som forbinder Acuña og Del Rio. Varmen er intenst og det meldes om svært dårlige forhold i leiren.
[author] => NTB
[thumbnail] =>
[caption] => Stadig farligere å oppholde seg på grensen mellom USA og Mexico.
[photographer] => Array
(
[0] => Wikimedia Commons
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276862 paywall=false title=USA stenger grenseovergang og vil fly migranter til Haiti\nstdClass Object
(
[ID] => 276863
[post_author] => 1247
[post_date] => 2021-09-20 15:00:07
[post_date_gmt] => 2021-09-20 13:00:07
[post_title] => Belgia vil stille ti for retten for Brussel-bombene
[post_excerpt] => Ti personer vil bli stilt for retten for sin deltakelse i selvmordsbombeangrepene i Brussel i 2016.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => belgia-vil-stille-ti-for-retten-for-brussel-bombene
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-20 15:17:01
[post_modified_gmt] => 2021-09-20 13:17:01
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276863
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => 32 personer ble drept da tre selvmordsbombere gikk til angrep på flyplassen og metroen i Brussel.
Seks av de ti som vil bli stilt for retten, står nå tiltalt for Paris-angrepet i 2015. Blant dem er 32-åringen Salah Abdeslam, den antatte hovedmannen bak Brussel-bombene. Han er også den eneste overlevende av gruppa som drepte 130 mennesker i Paris-angrepet.
Terrorgruppen IS tok på seg ansvaret for begge angrepene.
Rettssaken i Paris er allerede i gang, mens rettssaken i Brussel trolig starter i september 2022 og vil vare et år. Det blir den største kriminelle straffesaken i belgisk historie. Rettssaken vil skje i en høysikkerhetsdomstol i Natos tidligere hovedkvarter.
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => To eksplosjoner på flyplassen i Brussel. Flere er døde
[photographer] => Array
(
[0] => Wikimedia Commons. Illustrasjonsbilde.
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276863 paywall=false title=Belgia vil stille ti for retten for Brussel-bombene\nstdClass Object
(
[ID] => 276866
[post_author] => 626
[post_date] => 2021-09-20 13:50:59
[post_date_gmt] => 2021-09-20 11:50:59
[post_title] => Abdullah Alsabeegh aktuell som varaordfører I Oslo
[post_excerpt] => Homoaktivist, tidligere sjef for Gamle Oslo, og en flyktning fra Bahrain kan bli ny varaordfører.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => abdullah-alsabeegh-aktuell-som-varaordforer-i-oslo
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-20 13:51:27
[post_modified_gmt] => 2021-09-20 11:51:27
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276866
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Jon Reidar Øyan, Line Steine Oma og Abdullah Alsabeegh peker seg ut som de mest aktuelle kandidatene til å bli Oslos neste varaordfører, ifølge NRK.
Bystyret må velge ny varaordfører etter Kamzy Gunaratnam når hun forflytter seg de få hundre meterne fra Fridtjof Nansens plass til Løvebakken.
Etter det NRK erfarer skal alle de tre kandidatene være villige til å ta på seg vervet som varaordfører.
Norsk-bahrainsk kandidat
Abdullah Alsabeegh har flyktningbakgrunn fra Bahrain og vokste opp på Holmlia i Oslo. Han ble innvalgt i Oslo bystyre i perioden 2011–2015, og gjenvalg for perioden 2015-2019, og 2019-2023.
Alsabeehg ble etter valget i 2019 utnevnt av byrådsleder Raymond Johansen som byrådssekretær, og utgjorde politisk ledelse i to byrådsavdelinger; Byrådsavdelingen for kultur, idrett og frivillighet, samt byrådsavdelingen for arbeid, integrering og sosiale tjenester.
Under valgkampen engasjerte han seg spesielt for styrking av fagutdanningen.
– Vi må satse på mer praksisrettet skole, og styrke rådgivningstjenesten for å få flere til å søke yrkesfag. Arbeiderpartiet vil innføre læreplassgaranti for å hjelpe flere til å fullføre. Så må vi sørge for et seriøst arbeidsliv, sier Alsabeehg i et intervju til Utrops nettutgave 19.08.
Kvinneforkjemper aktuell
Øyan er mest kjent som tidligere leder i Landsforeningen for lesbiske og homofile (nåværende FRI) og leder for Aps homonettverk. Han var også politisk rådgiver i flere departementer og statssekretær i Stoltenberg-regjeringen.
Steine Oma tidligere leder for bydelsutvalget i Gamle Oslo og ble rikskjent da hun sto fram som varsler i metoo-sakene mot Trond Giske.
– Jeg har lyst. Det ville vært fantastisk å få representere hele Oslo som varaordfører, sier hun til NRK.
Andre navn i kabalen er nestleder i bystyregruppa, Andreas Halse, og nåværende direktør i Norsk Eiendom, Tone Tellevik Dahl.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Abdullah Alsabeehg, fraksjonsleder for Ap i Oslo bystyre, blir en av tre flerkulturell fjes i den nye bystyregruppen for Oslo Ap.
[photographer] => Array
(
[0] => Arbeiderpartiet
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276866 paywall=false title=Abdullah Alsabeegh aktuell som varaordfører I Oslo\nstdClass Object
(
[ID] => 276937
[post_author] => 626
[post_date] => 2021-09-20 18:26:02
[post_date_gmt] => 2021-09-20 16:26:02
[post_title] => Kjønns- og innvandringsforskere opplever mest hets
[post_excerpt] => Mer enn en av tre innvandrings- og kjønnsforskere har opplevd ubehagelige kommentarer knyttet til forskningen sin.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => kjonns-og-innvandringsforskere-opplever-mest-hets
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-20 15:29:30
[post_modified_gmt] => 2021-09-20 13:29:30
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276937
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Nesten halvparten av norske forskere sier at de har begrenset seg i formidlingen av forskningsfunn til offentligheten, ifølge kjonnsforskning.no.
Det var et av hovedfunnene i rapporten «Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia» som ble publisert av Institutt for samfunnsforskning før sommeren. Rapporten er skrevet av Marte Mangset, Arnfinn H. Midtbøen, Kjersti Thorbjørnsrud, Dag Wollebæk og Audun Fladmoe.
Frykter hets
Ti prosent av forskerne oppgir imidlertid at frykt for hets og kritikk er årsaken til at de begrenser formidlingen.
– Blant alle forskere sier femten prosent at de har opplevd ubehagelige kommentarer knyttet til forskningen sin, og tre prosent har opplevd å motta trusler, forteller forsker Marte Mangset til kjonnsforskning.no.
Hard ordskifte
Forskere innen innvandrings- eller kjønnsfeltet er blant dem som formidler mest fra egen forskning.
– Denne gruppen forskere er mer bekymret enn andre for hets og trusler og for å bli nedvurdert som forsker. For tiden jobber vi også med analyser av kvalitative intervjuer med forskere på feltene kjønn, innvandring og klima, utdyper hun.
Én av fire forskere oppga at de følte seg utrygge i etterkant.
– For eksempel ser vi at debatten om kjønnsidentitet, transpersoner, og kjønnsskifte er preget av ekstra harde fronter. Lignende tendenser kan vi også se på innvandringsfeltet.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Førsteamanuensis ved OsloMet,
Marte Mangset, sier befolkningen er mer kritiske til forskeres ytringsfrihet.
[photographer] => Array
(
[0] => oslomet.no
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276937 paywall=false title=Kjønns- og innvandringsforskere opplever mest hets\nstdClass Object
(
[ID] => 277179
[post_author] => 1247
[post_date] => 2021-09-22 09:00:05
[post_date_gmt] => 2021-09-22 07:00:05
[post_title] => Norge gir 80 Nato-ansatte afghanere opphold
[post_excerpt] => Norge vil ta imot og bosette om lag 80 afghanske borgere som har jobbet for Nato før de internasjonale styrkene trakk seg ut i august.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => norge-gir-80-nato-ansatte-afghanere-opphold
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-22 10:06:37
[post_modified_gmt] => 2021-09-22 08:06:37
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=277179
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I forbindelse med at Kabul tok over makten i Afghanistan, evakuerte Norge både egne borgere og lokalt ansatte afghanere. Samtidig ble flere Nato-ansatte evakuert, og det er 80 av disse regjeringen nå vil gi opphold, melder VG.
– Det var tidlig et ønske om at Nato-land og partnerland skulle gi beskyttelse til de som ikke jobbet spesifikt for et enkeltland i Afghanistan. Der har vi alle et ansvar, hvor Norge tidlig sa seg villig til å bidra, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til VG.
Blant dem som får opphold er det også familiemedlemmer av de Nato-ansatte.
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => Mange innvandrere planlegger å reise til hjemlandet i påsken.
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=277179 paywall=false title=Norge gir 80 Nato-ansatte afghanere opphold\nstdClass Object
(
[ID] => 276743
[post_author] => 1105
[post_date] => 2021-09-18 10:41:04
[post_date_gmt] => 2021-09-18 08:41:04
[post_title] => Lokal folkeaksjon for Kabul-flyktningene
[post_excerpt] => På bare to dager fikk Råde Røde Kors nok klær til å dekke behovet til de 200 flyktningene fra Afghanistan som bor på Nasjonalt ankomstsenter.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => lokal-folkeaksjon-for-kabul-flyktningene
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-18 04:43:05
[post_modified_gmt] => 2021-09-18 02:43:05
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276743
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I månedsskiftet august – september ble 860 afghanere evakuert fra Kabul til Norge. Rundt 200 av dem ble sendt til Nasjonalt ankomstsenter i Råde, og ettersom de forlot hjemlandet i forbindelse med til dels dramatiske hendelser etter at Taliban tok makten i landet 15. august, har mange ankommet Norge med få eiendeler.
Blant annet har det vært mangel på klær. Det ville det lokale Røde Kors gjøre noe med, og annonserte på lokale nettsider at de ønsket bidrag fra innbyggerne i Råde. Responsen lot ikke vente på seg.
Les mer i dagsavisen.no
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276743 paywall=false title=Lokal folkeaksjon for Kabul-flyktningene\nstdClass Object
(
[ID] => 276749
[post_author] => 1105
[post_date] => 2021-09-18 13:43:48
[post_date_gmt] => 2021-09-18 11:43:48
[post_title] => Fredrik Solvang bryter ut i gråt i brutalt ærlig intervju: – Var veldig alene
[post_excerpt] => Fredrik Solvang slet med selvforakt og følte seg helt alene som følge av rasisme.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => fredrik-solvang-bryter-ut-i-grat-i-brutalt-aerlig-intervju-var-veldig-alene
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-18 04:50:29
[post_modified_gmt] => 2021-09-18 02:50:29
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276749
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Det blir en tårevåt sending av «Lindmo» fredag kveld da blant andre Fredrik Solvang (44) og skuespiller Tinashe Williamson (36) gjester sofaen i NRK-studioet.
En usedvanlig åpen og ærlig Solvang, som de fleste kjenner som en streng og lukket debattleder i «Debatten», forteller for første gang om hvordan han følte seg alene som barn. Hvordan han utviklet en langvarig selvforakt etter møte med rasisme og den lange prosessen med å forsone seg selv med sine egne trekk.
Les mer i nettavisen.no
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276749 paywall=false title=Fredrik Solvang bryter ut i gråt i brutalt ærlig intervju: – Var veldig ale\nstdClass Object
(
[ID] => 276786
[post_author] => 1105
[post_date] => 2021-09-19 10:08:29
[post_date_gmt] => 2021-09-19 08:08:29
[post_title] => Strittet imot da han skulle pågripes. Nå er 28-åringen tiltalt for vold mot politiet etter Sian-markeringen
[post_excerpt] => En 28 år gammel Oslo-mann er nå tiltalt for vold mot politiet etter at det kom til bruduljer under Stopp islamiseringen av Norge (Sian) sin markering på Kontraskjæret i august.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => strittet-imot-da-han-skulle-pagripes-na-er-28-aringen-tiltalt-for-vold-mot-politiet-etter-sian-markeringen
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-18 15:10:56
[post_modified_gmt] => 2021-09-18 13:10:56
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276786
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I alt sju motdemonstranter ble pågrepet på stedet og kjørt inn i sentralarresten, men det var lenge uklart hva som egentlig skjedde på stedet.
Den nå tiltalte 28-åringen var en del av motdemonstrantene som var møtt opp på Kontraskjæret for å markere sin avsky mot Sians standpunkter.
Les mer i ao.no
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276786 paywall=false title=Strittet imot da han skulle pågripes. Nå er 28-åringen tiltalt for vold mot p\nstdClass Object
(
[ID] => 276792
[post_author] => 1105
[post_date] => 2021-09-19 09:11:44
[post_date_gmt] => 2021-09-19 07:11:44
[post_title] => Kranfører Rafal: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt
[post_excerpt] => Hva skjer når en polsk arbeidsinnvandrer krever det han har lovmessig krav på fra bemanningsbyrået? Da kranfører Rafal Janeczek (33) begynte å kreve lønn mellom oppdrag, ble jobben i bemanningsbyrået til et mareritt.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => kranforer-rafal-bemanningsbyraet-har-odelagt-livet-mitt
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-18 15:14:07
[post_modified_gmt] => 2021-09-18 13:14:07
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276792
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => OSLO: Natt til 15. mars 2019 begynner riene å komme. Rafal Janeczeks kone Katarzyna er høygravid med gutten som skal bli deres tredje barn.
Klokken 04.47 sender Rafal en tekstmelding til sin arbeidsleder i bemanningsbyrået Kranfører AS: «I’m going to the hospital with wife. Baby is coming». Den nært forestående fødselen innebærer at han ikke kan bemanne krana han er utstasjonert på på byggeprosjektet på Jessheim påfølgende dag.
To minutter etter kommer svaret fra sjefen: «We don’t have anybody else».
Sjefen ringer og ber Rafal skaffe vikar. Rafal forklarer at han ikke har tid til det nå, de må skynde seg til sykehuset.
Les mer i frifagbevegelse.no
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276792 paywall=false title=Kranfører Rafal: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt\nstdClass Object
(
[ID] => 277182
[post_author] => 1105
[post_date] => 2021-09-22 09:40:38
[post_date_gmt] => 2021-09-22 07:40:38
[post_title] => Vil mobilisere lokale menigheter mot ensomhet og utenforskap
[post_excerpt] => KRISTIANSAND: - Menigheter kan stå i fare for å lage en «kjernefamilieegoisme», mener Øivind Augland, leder for nettverket Beveg Kristiansand. Nå går menigheter sammen for å bekjempe ensomhet og fattigdom i byen.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => vil-mobilisere-lokale-menigheter-mot-ensomhet-og-utenforskap
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-22 03:46:53
[post_modified_gmt] => 2021-09-22 01:46:53
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=277182
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => VIL BEVEGE BYEN: Beveg Kristiansand består av 40 menigheter fra ulike kirkesamfunn i sørlandsbyen. Fra venstre: Øivind Augland (Hånes frikirke), Ane Ugland Albæk (St. Ansgars menighet), Rune Tobiassen (Østsida frikirke), Øyvind Valvik (Filadelfia), Fred Henry Berg og Silje Wik Vesterfjell (Kristiansand domkirkes menighet) og Ole Lunde (næringslivsleder). (Anne Lise Valdez)
Les mer i vl.no
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=277182 paywall=false title=Vil mobilisere lokale menigheter mot ensomhet og utenforskap\nstdClass Object
(
[ID] => 277188
[post_author] => 1105
[post_date] => 2021-09-22 11:47:36
[post_date_gmt] => 2021-09-22 09:47:36
[post_title] => Her ble partiet Sentrum større enn KrF og MDG
[post_excerpt] => Selv om det ferske partiet Sentrum bare fikk 0,3 prosent av stemmene i Norge, gjorde det sitt beste valg i én utvalgt bydel i Drammen, og slo dermed flere av de etablerte partiene.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => her-ble-partiet-sentrum-storre-enn-krf-og-mdg
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-22 03:49:59
[post_modified_gmt] => 2021-09-22 01:49:59
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=277188
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Målet var plass på Stortinget og minst 15.000 velgere. I stedet landet partiet Sentrum på 7.545 stemmer under stortingsvalget, noe som utgjorde 0,3 prosent av totaltallet nasjonalt.
Beboere på Fjell i Drammen har imidlertid tatt godt imot det nye partiet. Sentrum fikk 3,7 prosent av stemmene, og slo dermed de godt etablerte partiene som KrF med 3,6 prosent, Venstre som fikk 3,3 prosent og MDG som fikk 2,1 prosent av stemmene i bydelen.
Les mer i dagsavisen.no
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=277188 paywall=false title=Her ble partiet Sentrum større enn KrF og MDG\nstdClass Object
(
[ID] => 277043
[post_author] => 1105
[post_date] => 2021-09-21 09:51:51
[post_date_gmt] => 2021-09-21 07:51:51
[post_title] => Utenlandsklingende navn fikk mest stryk
[post_excerpt] => Oslo-kandidater til Stortinget med navn som klinger utenlandsk, ble strøket mest av sine egne velgere.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => utenlandsklingende-navn-fikk-mest-stryk
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-21 03:54:23
[post_modified_gmt] => 2021-09-21 01:54:23
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=277043
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Ved stortingsvalget har man muligheten til å endre på stemmeseddelen.
Hvis man ikke liker en kandidat, kan man stryke vedkommende. Man har også muligheten til å endre rekkefølgen. Formålet med dette er at velgere skal få påvirke hvilken kandidat de ønsker å sende til Stortinget.
Les mer i ao.no
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=277043 paywall=false title=Utenlandsklingende navn fikk mest stryk\nstdClass Object
(
[ID] => 277194
[post_author] => 1105
[post_date] => 2021-09-22 13:51:22
[post_date_gmt] => 2021-09-22 11:51:22
[post_title] => FriFagbevegelse med nyheter på polsk, litauisk og engelsk
[post_excerpt] => Ny satsing mot arbeidsinnvandrere.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => frifagbevegelse-med-nyheter-pa-polsk-litauisk-og-engelsk
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-22 03:53:46
[post_modified_gmt] => 2021-09-22 01:53:46
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=277194
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Nå kan polske og litauiske arbeidere lese nyheter på sitt eget språk, skriver FriFagbevegelse i en pressemelding.
– Dette er både viktig og nyskapende, sier Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør for FriFagbevegelse.
I nettavisens seksjon «FriFagbevegelse for foreign workers» oversettes nyhetsartikler og reportasjer om norsk arbeidsliv til polsk, litauisk og engelsk.
Les mer i journalisten.no
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=277194 paywall=false title=FriFagbevegelse med nyheter på polsk, litauisk og engelsk\nstdClass Object
(
[ID] => 276896
[post_author] => 626
[post_date] => 2021-09-20 15:29:34
[post_date_gmt] => 2021-09-20 13:29:34
[post_title] => Regjeringen åpner for studier i kinesisk, japansk og arabisk
[post_excerpt] => – I vår globale verden trenger vi flere med høy kompetanse i kinesisk, japansk og arabisk, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => regjeringen-apner-for-studier-i-kinesisk-japansk-og-arabisk
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-20 15:30:02
[post_modified_gmt] => 2021-09-20 13:30:02
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276896
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Utdanningsministeren viser til at dette er krevende studier og språk det tar lang tid å beherske godt.
– Ofte må studentene tilbringe lange perioder i utlandet etter utdanningen eller ta hele studiet i utlandet for å komme på det nivået en arbeidsgiver forventer. Derfor inviterer vi nå universitetene og høyskolene til å søke om å opprette fireårige studier i disse språkfagene, sier han til regjeringen.no.
Formålet er å bedre gjennomstrømmingen og sikre at studentene får den sluttkompetansen de trenger.
Hovedmodellen i Norge og resten av Europa er treårige bachelorgrader og toårige mastergrader. Men for akkurat disse språkfagene ble det på bakgrunn av Humaniorameldingen bestemt at det skulle åpnes for et lengre bachelorløp for de universitetene og høyskolene som ønsker å gi et slikt tilbud.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276896 paywall=false title=Regjeringen åpner for studier i kinesisk, japansk og arabisk\nstdClass Object
(
[ID] => 276590
[post_author] => 1105
[post_date] => 2021-09-17 13:10:06
[post_date_gmt] => 2021-09-17 11:10:06
[post_title] => Asylsøkertallene øker i Europa
[post_excerpt] => I juli søkte 45.000 mennesker asyl i EU, Norge og Sveits, det høyeste tallet siden pandemien rammet.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => asylsokertallene-oker-i-europa
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-17 13:10:26
[post_modified_gmt] => 2021-09-17 11:10:26
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276590
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] =>
Det foreløpige juli-tallet ble lagt fram av EUs asylstøttekontor (EASO) torsdag. Det er en oppgang på drøyt 10 prosent fra juni, da det ble registrert 40.600 nye asylsøknader.
Økningen i asylankomster gjelder særlig personer fra Afghanistan, ifølge EASO. I juli kom det rundt 7.300 asylsøkere til EU, Norge og Sveits fra Afghanistan. Måneden før var det 6.000 afghanere som søkte om beskyttelse. Det er fortsatt flest asylsøkere fra Syria, rundt 8.500, ifølge EASO.
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => IOM
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276590 paywall=false title=Asylsøkertallene øker i Europa\nstdClass Object
(
[ID] => 276604
[post_author] => 3764
[post_date] => 2021-09-17 19:40:13
[post_date_gmt] => 2021-09-17 17:40:13
[post_title] => Det blir mindre testing, isolasjon, smittesporing og karantene fra 27. september
[post_excerpt] => Det betyr at færre må gå i karantene. Kommunene skal ikke drive med så mye smittesporing.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => det-blir-mindre-testing-isolasjon-smittesporing-og-karantene-fra-27-september
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-17 16:40:54
[post_modified_gmt] => 2021-09-17 14:40:54
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276604
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Stadig flere er fullvaksinert og smitten ser ut til å flate ut. Det vil likevel være behov for noe testing, isolering, smittesporing og karantene en stund til. Vi innfører derfor nedjustert TISK i kommunene fra 27. september, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Nedjustert TISK betyr økt bruk av selvtester. Vi kan teste oss hjemme eller dra på teststasjon. Færre må gå i karantene. Kommunene vil kun drive målrettet smittesporing til de mest smitteutsatte. TISK står for testing, isolasjon, smittesporing og karantene.
Fra natt til lørdag er barn under 16 år unntatt for registreringsplikt. Det betyr at de ikke må registrere seg i innreiseregistreringssystemet (IRRS).
Influensavaksine
Høsten og vinteren er sesong for forkjølelse og influensa. Det er vanskelig å vite om du har korona, er forkjøla eller har influensa. Derfor ber helse- og omsorgsministeren oss om å vaske hendene godt. Vi må også være hjemme når vi er syke. Da beskytter vi andre. Har vi symptomer på korona, må vi teste oss.
Alle som er i risikogrupper kan få årets influensavaksine gratis. Influensavaksinen beskytter ikke mot korona. Vaksinene kommer til Norge i uke 40.
[author] => Sissel Ofstad
[thumbnail] => 
[caption] => Alle som bor sammen med en som har korona må i ventekarantene.
[photographer] => Array
(
[0] => Scanstockphoto
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276604 paywall=false title=Det blir mindre testing, isolasjon, smittesporing og karantene fra 27. september\nstdClass Object
(
[ID] => 276638
[post_author] => 3764
[post_date] => 2021-09-19 09:17:35
[post_date_gmt] => 2021-09-19 07:17:35
[post_title] => En normal hverdag med økt beredskap
[post_excerpt] => Regjeringen vil ikke si når Norge åpner igjen. Men dette vet vi om hva en normal hverdag med økt beredskap betyr. Vi vil ikke merke så mye at det er pandemi.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => en-normal-hverdag-med-okt-beredskap
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-19 04:18:39
[post_modified_gmt] => 2021-09-19 02:18:39
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276638
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Når vi vender tilbake til en normal hverdag, forsvinner de fleste nasjonale reglene. Vi må likevel fortsatt huske å holde hendene rene og holde oss hjemme når vi er syke, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Vi trenger ikke å holde en meter lenger. Vi kan ha og gå på arrangementer. Det blir ikke krav om bordplassering på restauranter og kafeer. Innslippstopp forsvinner. Men vi må fortsatt isolere oss hvis vi får korona.
Det blir også endringer på innreisereglene til Norge. Regelen som sier at utlendinger ikke får komme til Norge, forsvinner.
– Det betyr ikke at vi fjerner alle reglene for hva reisende skal gjøre når de ankommer landet, slik som testing og karantene. Men det vil også komme enkelte lettelser i disse reglene. En oppmykning på dette området vil skje under nøye overvåkning slik at vi har mulighet til å fange opp importsmitte, sier Høie.
Fra kontroll til beredskap
Regjeringen vil gå fra kontroll til beredskap i sin strategi. Det betyr at kommuner vil sette inn tiltak når det er behov. Men det skal ikke være tiltak over hele landet. Bare der det er behov.
– Lokale og nasjonale myndigheter vil følge nøye med på utviklingen, slik at det raskt kan settes inn tiltak hvis situasjonen endrer seg. Regjeringen, helsemyndighetene, sykehusene og kommunene vil ha økt overvåking og beredskap sammenlignet med en normalsituasjon. Kommunene kan også vedta lokale forskrifter som gjeninnfører tiltak som oppheves nasjonalt, sier Høie.
Det kan komme nye virusvarianter. Kanskje beskytter ikke koronavaksinen godt nok mot disse. Derfor må kommunene være i beredskap.
ORDLISTE
beredskap: ha utstyr, personer, ting klart til å bruke når vi trenger det i ulykker
vende: snu, gå
forsvinne: bli borte, være over, slutte, stoppe
fjerne: ta vekk
lettelse i reglene: ikke så strenge, ikke så mange regler
oppmykning: gjøre mykere, ikke være så streng
overvåkning: se mye på en situasjon, observere
fange opp: få vite, se og høre
vedta: bestemme
oppheve: slutte
[author] => Sissel Ofstad
[thumbnail] => 
[caption] => En 23 år gammel mann er i Hordaland tingrett frikjent for rasistiske tilrop, men dømt for vold mot en annen mann.
[photographer] => Array
(
[0] => Unsplash
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276638 paywall=false title=En normal hverdag med økt beredskap\nstdClass Object
(
[ID] => 276864
[post_author] => 3764
[post_date] => 2021-09-20 12:08:32
[post_date_gmt] => 2021-09-20 10:08:32
[post_title] => Ny avtale skal gi flere ungdommer læreplass
[post_excerpt] => – Den nye samfunnskontrakten skal sikre læreplass til de som har problemer med å få læreplass. Dette er for eksempel elever som har bestått, men har svake karakterer. Arbeidet med å hindre all diskriminering i rekruttering av lærlinger er viktig. Hvilken skole du går på eller hvor du kommer fra skal ikke ha noe å si for om du få læreplass eller ikke, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ny-avtale-skal-gi-flere-ungdommer-laereplass
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-20 12:08:55
[post_modified_gmt] => 2021-09-20 10:08:55
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276864
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Hvert år står mange norske ungdommer uten en læreplass. Det gjør det vanskelig å fullføre videregående opplæring. Det er et problem for elevene og samfunnet. Tall fra 2020 viser at 76 prosent av de som søkte fikk lærekontrakt. De startet i lære i løpet av året. Det betyr at nesten 7 000 søkere sto uten læreplass. 4 400 av dem var ungdommer.
– Målet er at alle som er kvalifiserte søkere til en læreplass skal få et tilbud om dette. Lærlingeordningen er, og skal fortsatt være, førstevalget for de som ønsker seg et fag- eller svennebrev. Derfor trenger vi flere læreplasser, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).
For å få flere læreplasser skal det komme flere lærebedrifter og samarbeid lokalt.
Du kan lese samfunnskontrakten her.
ORDLISTE
bestått: har klart oppgaven/eksamen, fullført
svake karakterer: dårlige karakterer
hindre: stanse, stoppe
rekruttering: søkeprosess, alt som skjer når vi søker jobb, skoleplass
fullføre: klare, bestå, få vitnemål
[author] => Sissel Ofstad
[thumbnail] => 
[caption] => Ja takk til at flere innvandrere får bli kokker mens de lærer seg norsk, er budskapet fra NHO (Foto: Illustrasjon).
[photographer] => Array
(
[0] => Neil Moralee
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276864 paywall=false title=Ny avtale skal gi flere ungdommer læreplass\nstdClass Object
(
[ID] => 277214
[post_author] => 3764
[post_date] => 2021-09-22 10:33:04
[post_date_gmt] => 2021-09-22 08:33:04
[post_title] => Gratis skolefritidsordning til flere 1.klassinger
[post_excerpt] => Barn i familier med lite penger får tilbud om gratis SFO. Dette gjelder over 800 barn i 19 kommuner.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => gratis-skolefritidsordning-til-flere-1-klassinger
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-22 10:33:33
[post_modified_gmt] => 2021-09-22 08:33:33
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=277214
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => 19 kommuner vil gi gratis SFO. Regjeringen sa ja til dette og ga 12 millioner til kommunene.
Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) sier at SFO bidrar til inkludering og integrering. Det er et viktig og sosialt sted for barn.
Kommunene som får penger til gratis SFO er; Bodø, Flesberg, Gjerdrum, Hadsel, Harstad, Høyanger, Lindesnes, Lødingen, Moss, Narvik, Nordreisa, Notodden, Rindal, Røros, Sarpsborg, Skjåk, Stord, Trondheim og Åseral.
- august 2021 kom den nasjonale rammeplanen for SFO. Vil du lese mer om den? Trykk her.
[author] => Sissel Ofstad
[thumbnail] => 
[caption] => Reproduserer forskjeller: På østkanten er det de få heldige som går på SFO, mens det store flertallet på vestkantskolene bruker tilbudet. SFO er for dyrt, mener Roy Pedersen, leder i LO i Oslo (lite bilde)
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=277214 paywall=false title=Gratis skolefritidsordning til flere 1.klassinger\nstdClass Object
(
[ID] => 276983
[post_author] => 3838
[post_date] => 2021-09-22 19:00:43
[post_date_gmt] => 2021-09-22 17:00:43
[post_title] => – Gutta, vi må prate | Mikkel Sibe
[post_excerpt] => Hva skjer når du ikke lenger orker å bære maska som du føler at du er pålagt å bære av samfunnet?, skriver Mikkel Sibe i dette innlegget.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => gutta-vi-ma-prate-mikkel-sibe
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-20 16:09:42
[post_modified_gmt] => 2021-09-20 14:09:42
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276983
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Jeg er sliten. Ikke fysisk, men mentalt. Du er ikke bra nok. Du er bra nok, men utfordringen ligger i å innse det. Man tror det kanskje ikke, men flere av oss gutta har det sånn.
Stille om menn i terapi
Mange er slitne, og mange sliter psykisk. Ikke alle, men mange. Derimot sier vi ofte ingenting, fordi vi mister vår maskuline maske. I det øyeblikket vi sier at vi trenger noen å prate med, kan vi føle på at vi er svakere enn det samfunnet forventer at vi skal være. Åpenhet om psykisk helse, åpenhet om at også menn kan være slitne, trette og lei. Det tror jeg er en nøkkel for at også flere menn kunne ville prate.
Det er viktig å legge til at dette selvfølgelig ikke gjelder alle, men at det ofte snakkes om viktigheten av å ha en god mental helse. At, om man har en god mental helse, kan man få det bedre i hverdagen, føle på en større form for mestringsfølelse og at man får det bedre med seg selv. Hvorfor snakkes det da så lite om, når det gjelder menn og mental helse, eller menn i terapi?
«Det går bra, bror»
Som folk flest, er det ikke alle som har utfordringer, men av de som har det, er det ikke alle som orker å si noe. Det kan være traumer fra barndommen, opplevelser ingen bør oppleve eller helt andre ting man bare ikke ønsker å prate om. Men hva skjer egentlig, når boblen sprekker og man ikke lenger klarer å holde alt inne. Når traumene, utfordringene eller problemene blir en del av deg.
Fordi at, som gutt, eller mann om du vil, er mange av oss oppvokst med en viss form for maskulinitet. Vi skal være tøffe, sterke og kule. Men hva skjer når du innser at du ikke lenger orker. Når du ikke lenger orker å bære maska som du føler at du er pålagt å bære av samfunnet. Du orker ikke lenger å være noen du ikke er. Er det da man blir kalt svak, eller er det da du trenger noen som plukker deg opp og sier «det går bra, bror»?.
Vi må ikke frykte å be om hjelp
For er det slik at menn sjeldnere går i terapi? Ifølge Bypsykologene, er svaret ja. Vi menn har lett for å dømme oss selv, og fortelle oss selv at det å gå i terapi, ja det ligger det en svakhet i. Selv mener jeg, at det å gå i terapi aldri er svakt. Det å sette deg ned med noen, og innrømme at du er sliten. Det er ikke svakt, men heller sterkt vil jeg selv si. Det er viktig at også menn får uttrykke det de føler, for ikke å bli innesluttet med egne følelser.
Jeg ser også sjeldnere åpenhet om vanskelige temaer blant gutter. I guttegjengen er det kanskje ikke så mange som prater om at man sliter med noe, smått eller stort. Som gutt eller mann, kan det til tider være vanskelig å tro på at noen vil ta seg tid til å lytte. Men, vil dette da si at vi gutta alltid har det bra, og at verden bare er et stort solskinn? Det korte svaret på det er nei. Altfor ofte blir vi overøst med en forståelse om hvordan vi bør se ut, at vi må være maskuline og at det å vise følelser er svakt. Slikt mener jeg at vi bør få en slutt på.
I det øyeblikket vi sier at vi trenger noen å prate med, kan vi føle på at vi er svakere enn det samfunnet forventer at vi skal være.
For det er jo sånn, at det å si «jeg trenger hjelp» eller «jeg trenger noen å prate med», det skal det ikke være en frykt rundt. Det skal være en aksept for at hjelpen er der når du trenger den. For noen er det kanskje nok å få noen å prate med, mens andre må ta tak i utfordringer steg for steg.
«Vi gutta» må si ifra
Som mann, er mange av oss også blitt så vant med hvordan vi skal være mann, i rak motsetning til hvordan mange av oss kanskje ønsker å være. Som nevnt tidligere, er det ofte enkelt å føle på at man må se «sånn» ut og kle seg «sånn». Man må ha en respektabel jobb, samtidig som man kan fikse en bil. Dette er selvfølgelig bare stereotypier, dog stereotypier hvor det som mann ligger forventninger til at man skal kunne disse rollene. Sagt på en annen måte; det er lett å spørre seg spørsmålet om man egentlig er mann nok, om man lever opp til mannsidealet.
Jeg tror at vi alle trenger noen å prate med en gang iblant. Derimot er det ikke alle som ønsker å gå til en psykolog eller en terapeut. Det kan det være mange grunner til. Noen har kanskje dårlig erfaring, andre har kanskje forestillinger, og noen ser ikke dette som en viabel utvei.
Det er da det er godt at det blant annet finnes ‘fontenehus’, frivillige arbeidsfellesskap, blant annet for dem som har opplevd utfordringer med mentalhelsen. Lavterskeltilbud, hvor man kan få hjelp uten å direkte skulle løse en utfordring. Man kan komme sammen og få folk rundt seg med like utfordringer, like opplevelser og muligheter for støtte med det man synes er vanskelig. Om det er å søke jobb, utdanning eller bare være i samvær med andre mennesker. Bare det å vite at du ikke er alene, vite at du har et apparat rundt deg som ønsker deg alt vel. Det tror jeg er en god alternativ løsning.
Jeg har uttalt meg om dette temaet tidligere, da overfor den større studentmassen i studentavisen Universitas. Som jeg da påpekte: «Hva skjer egentlig om man ikke ønsker eller ikke klarer å leve opp til mannsidealet?» Sannheten er, at vi menn også kan gråte og være lei oss. Vi kan, på lik linje med alle andre, ha problemer og trenge noen å prate med. Spørsmålet er bare om det er lagt til rette for, eller finnes en aksept rundt, en mannlig åpenhet.
Det er på tide at vi gutta begynner å si ifra, uten at det sees på som svakt eller flaut. Vi må si ifra når ting ikke er greit, og samarbeide som et samfunn for å skape en større aksept rundt at menn også kan ha det vondt og at det er ok for menn å trykke inn alarmknappen.
Jeg tror det er viktig at andre menn går foran og leder vei, og at også media har et ansvar for å vise til at det er lov å oppsøke hjelp. Gutta, la oss si ifra når ting ikke er greit i livet. La oss snakke sammen i guttegjengen. Det er tungt å ha det tøft, og det blir ikke enklere om vi i tillegg skal ha det tøft alene.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
[author] => Mikkel Sibe
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => 123 RF
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276983 paywall=false title=– Gutta, vi må prate | Mikkel Sibe\nstdClass Object
(
[ID] => 276773
[post_author] => 2130
[post_date] => 2021-09-20 19:00:15
[post_date_gmt] => 2021-09-20 17:00:15
[post_title] => – Jeg heier på mangfold! | Malin Ali
[post_excerpt] => Vi må løfte frem de som skiller seg ut – og støtte deres styrke til å være seg selv, skriver Malin Ali i dette innlegget.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => jeg-heier-pa-mangfold-malin-ali
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-10-21 16:12:13
[post_modified_gmt] => 2021-10-21 14:12:13
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276773
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I Dagbladet kan vi den 16. september lese om Lena som har 24 tatoveringer og 19 piercinger på kroppen. Ei dame som liker å skille seg ut, men valgene hennes har ført til mye hets.
De destruktive kommentarene
Det er trist at noen mennesker er nedlatende mot andre, og rettferdiggjør dette ved å referere til uskrevne normer og regler som er satt for hvordan ting skal være. For det er fint at noen skiller seg ut og ikke er som «alle» andre.
Alle har ulike meninger, erfaringer og ståsteder, og det må respekteres. Jeg kan ikke forstå behovet mange har for å rope høyt om hva de mener er «stygt» eller «lite pent». Når vi bemerker til andre at noe er fint, gir det glede. Det kommer ingenting positivt ut av det motsatte. Har man ikke noe fint å si, kan man holde meningene sine for seg selv.
De som tør å skille seg ut
Jeg heier på mangfold, og at alle skal få velge selv hvordan de vil se ut, kle seg og pynte seg selv og sin egen kropp. Selv om noen går en annen vei enn den jeg selv ville valgt, mener jeg at det ikke finnes noe finere enn mennesker som tør å være seg selv.
Jeg heier på mangfold, og at alle skal få velge selv hvordan de vil se ut, kle seg og pynte seg selv og sin egen kropp.
Det er mennesket bak tatoveringene som er viktig. En tatovert kropp skader ikke andre, derfor er det ikke riktig at noe så enkelt som blekk og smykkepynt i ansiktet skal ha betydning for hvordan andre velger å se et menneske. Dømmer du andre mennesker på et så tynt grunnlag, avslører du bare din egen usikkerhet
Vi må ta egne valg som er riktige for oss selv, og akseptere at andre gjør sine valg som er riktige for dem.
Tommel opp for sterke og modige personligheter som tør å skille seg ut og være seg selv.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
[author] => Malin Ali
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => ACS
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276773 paywall=false title=– Jeg heier på mangfold! | Malin Ali\nstdClass Object
(
[ID] => 276835
[post_author] => 3837
[post_date] => 2021-09-21 19:00:22
[post_date_gmt] => 2021-09-21 17:00:22
[post_title] => Anti-establishment er ikke nok – det kreves mer! | Ada M. Smith
[post_excerpt] => Fri flyt av mennesker og deres arbeidskraft er positiv for den globale velferden, skriver Ada M. Smith i dette innlegget.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => anti-establishment-er-ikke-nok-det-kreves-mer-ada-m-smith
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-19 11:48:07
[post_modified_gmt] => 2021-09-19 09:48:07
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=276835
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Liberalisme
Liberalismen og dens bakgrunn, bevegelse og liberale helter har frigjort verden på en måte de fleste politikere og samfunnsbevisste mennesker i dag ser ut til å ha helt glemt bort. Vi kan ikke glemme bort at liberalismen har frigjort store befolkninger, skapt grunnlover og universelle friheter vi aldri ville fått uten nettopp liberalismens fremgang på 17-, 18- og 1900-tallet.
Liberalismen får liksom ikke den kredit og heder den bør få, for nettopp å legge til rette for disse allmenne rettigheter vi har opparbeidet oss i samfunnet. Dette er trist å se. Liberalistiske partier får stort sett små utslag i de fleste land i nyere tider. Et parti som Liberalistene her i Norge er et slikt parti, som fortjener uendelig mye større støtte i befolkningen enn det de får. Partiet er riktignok ungt, så det finnes fortsatt håp i massevis.
Liberalisme er rent og hederlig, en plass for gentlemenn og kvinner! Innenfor liberalismens sfære har alle de samme rettighetene. Rettigheter basert på individet, ikke på grupper, som så ofte leder til særinteresser og korrupsjon innen både politikk og næringsliv.
Pandemi
Med den pågående pandemien vokser dessverre også mørkere hjørner av det menneskelige sinn frem, med konspirasjonsteorier som haleheng, og for mange, som den viktigste saken å bekjempe (koronatiltak)!
Pandemi er drit, skikkelig drit, det går ut over industri, økonomi, folkehelsen og ikke minst enkeltindividet. Enkeltindividene rammes hardest vil jeg påstå. De som har behov for sosial kontakt med andre, men som nærmest har vært fastlåst til hjemmet alt for lenge. Det forundrer meg ikke om vi vil se en stor økning i psykiske helseplager i befolkningen som følge av denne forferdelige perioden vi har vært gjennom.
Reisen kan noen ganger bli litt for kort, fra opprør mot tiltak, til forvridd galskap. Som for eksempel regjeringens pandemitiltak, som stadig flere vanlige folk, og, ennå verre, konspirasjonsteoretikere er så sterkt i mot. Jeg forstår fullt ut sinnet og agget mot regjeringens tiltak. Avstanden er dog som nevnt veldig kort til andre ville teorier, om «new world order», Illuminati, 5G, miljøet rundt den russiske Tsar og hva enn det ikke er som er dratt opp av tinnfoliehatten det siste halvannet året.
Ekte liberalisme
Utfordringen med denne utviklingen av konspirerende miljøer, er at liberalismen, som i sin grunnform er broderskap mot tyranni, vil ende opp med å rekruttere «liberalister». «Liberalister» som på ingen måte har annet utgangspunkt i sitt engasjement enn at de er mot «noe», eller antiestablishment om du vil. Det holder ikke, det er ikke på langt nær godt nok. Du blir ikke liberalist kun ved å være mot ting, du må stå for egne idéer, forslag og politikk, det er ekte liberalisme.
Lakmustesten for ekte liberalister er som oftest innvandringsdebatten, eller andre politiske områder hvor man kan benytte klassiske liberalistiske utgangspunkter for sine beslutninger. Da er som oftest disse «liberalistene» ikke liberalister lenger. Da er de gjerne tvert om mer mørkebrune i skjortekanten. «De kan jo ikke komme her og leve på våre velferdsordninger!», et typisk utsagn. «Hadde vi bare ikke hatt NAV, skulle de bare komme for min del!», et annet. Hvor er så den klassiske liberalistiske holdningen her?
I en liberalistisk verden kan selvsagt ethvert fritt individ, hvor enn det måtte befinne seg på kloden ha rett til å bevege seg fritt der hvor han/hun/hen måtte ønske å bevege seg. Sagt på en annen måte, vi har ingen rett til å nekte noen å komme til Norge. Dette er en klassisk liberal holdning, og vet du hva, den kan også lønne seg, rent økonomisk!
Innvandring
Migrasjon har foregått siden tidenes morgen. Får ekte liberale krefter vinne frem, vil migrasjonen forhåpentligvis også ønskes velkommen i fremtidens multikulturelle landskap, både nasjonalt og globalt. I det store bildet er jo passet en moderne oppfinnelse, og det vil si at folk stort sett har reist fritt globalt frem til rundt 1. verdenskrig. Så, altså at krig og elendighet kan føre til proteksjonisme, og at vi skal verne oss mot andre fiendtlige stater, kan til nød forstås. Der bør fiendtlighetene også stoppe. Det finnes ingen grunn til å hindre fredelige individer til å flytte eller bosette seg der de ønsker.
Mange påstår å være liberalister, men NAV, det skal kun være for oss ekte nordmenn. Vi som er arvingene av de som har bygd landet, vi skal ha hele kaken for oss selv. Rett skal være rett, mange av de som flytter fra U-land kommer til Norge fattige. Og derfor vil de være en belastning for norske velferdsbudsjetter. Men, det betyr jo ikke at de blir værende der, tvert om! Uansett føder disse nye nordmenn igjen, som blir bedre integrert og inkludert i det norske multikulturelle samfunnet. Andregenerasjons innvandrere, eller frihetsvandrere om du vil, tar utdannelse, skaffer seg jobber og bidrar i statskassen de og.
Selvfølgelig må vi forvente og godta at det kommer innvandrere til riket, som kommer med en inngangspris, betalt av det norske samfunnet, de kommer tross alt stort sett ubemidlet de fleste. Deretter vil de bidra ved at de handler, kjøper ting, med avgifter til staten (avgifter, fysj...), de etablerer seg og bygger et bedre, fritt og liberalt liv for seg og sine. Det er en pris verdt i seg selv for frihetskampen, for den kan vel ikke bare gjelde for oss nordmenn?
Skulle man følge tankerekken om at man ikke kan ta imot innvandrere, fordi disse koster penger, ja da må man vel se nærmere på andre lignende tankerekker og? Er et norskfødt barn uten kostnad? Nekter vi alenemødre å beholde sine barn fordi de blir en belastning på statens bekostning? Hvor langt skal vi dra slike resonnementer? Faktum er at vi må tolerere at vi alle i mer eller mindre grad gjennom livet er en belastning på den norske stat, vi får lov til å eksistere likevel!
Frihandel
Som nevnt tidligere, kan innvandring vise seg å være lønnsomt. Utfordringen i samfunnsdebatten er at Fremskrittspartiet har fått lov til å sette «standarden» for innvandringsdebatten. De har fått lov å eie debatten, i den forstand at de har overtalt alle de etablerte partiene om at innvandring kun er en utgiftspost. Dette viser jo ofte forskning at ikke stemmer.
En liberalistisk fattigdomsbekjemper er klassisk frihandel. Det vil si frihandel helt uten reguleringer eller avgifter, eller proteksjonisme for den saks skyld. Det vil si at land i Afrika, som et eksempel, i og med at de har større andel fattige områder, fritt vil kunne selge sine varer til oss. Dette får de ikke lov til i dag, i og med at EU og andre handelsområder setter forbud mot salg av varer fritt fra disse fattige områder. Flotte varer de kunne solgt til oss i vesten. De forblir i fattigdom, de kommer seg ikke ut av den heller, men mottar bistand fra land som Norge og andre. «Ja, vi vet dere ikke får selge til oss, men her er en slump sølvpenger fra oss, bruk de nå endelig riktig da!?». Forskning viser at bistand ikke fungerer, det kan til og med være destruktiv og skadelig for de områdene som mottar bistand. Frihandel der i mot, vil øke velstanden.
Dersom man hadde satt verden under full frihandel, på varer, altså selg hva du lager til hvor som helst i verden, ville vi sett en stor oppblomstring økonomisk i verden. Undersøkelser antyder 2% økt GDP (altså økt global omsetning). Det høres muligens lite ut sier du, men dette representerer trillioner amerikanske dollar. Kan ikke sies å være småpenger det. Men, vent til du hører hva fri flyt av folk ville medført!
Innvandring og økonomi
Undersøkelser viser at dersom mennesker fritt fikk flytte med sin egen arbeidskraft ville BNP økt mellom 60-150% globalt, det utgjør så store summer at det er helt hinsides å fatte! Likevel får FrP og hele resten av den norske elitistiske politikergjengen lov til å påstå at innvandring koster penger!
Annen forskning viser for øvrig også at de emigrantene som flytter på seg, er av det driftige slaget, «døgeniktene», som intet ville bidratt, de blir faktisk igjen i sine respektive land. De gidder ikke flytte på seg, selv med fattigdommen rundt seg. Nå må det selvsagt også sies at veldig mange overhodet ikke har råd til en reise mot Europa. Likevel, det er ofte de driftige som flytter på seg. De som starter business når de kommer til Norge, f.eks en kebabsjappe, hvor de selv jobber antall timer langt over hva arbeidstilsynet ville satt pris. Flere av disse jobber til og med i to og tre jobber, med en helt annen arbeidsmoral enn det vi nordmenn står for. Disse bidrar uten tvil til fellesskapet og ikke minst til statskassen.
Migrasjon har som nevnt alltid vært en del av vårt samfunn, og i undersøkelser tidligere utført viser det seg f.eks at utvandrede nordmenn og svensker faktisk økonomisk sett gjør det bedre enn gjennomsnittet av nordmenn og svensker generelt. De søkte lykken, og de oppnådde den, bedre enn det vi klarer i dag! Hvorfor skal vi nekte andre denne jakten på lykken, slik vi gjør i dag gjennom stengte landegrenser?
Et annet spennende faktum, er at det multikulturelle samfunn fører til positive overraskelser. Det er godt synlig i store konsern som for eksempel Apple og Microsoft. Mennesker med ulike kulturelle bakgrunner møtes på samme utviklingsbane, og med utgangspunkt i to ulike kulturer, klarer de å skape nye flotte innovasjoner, til felles for hele menneskeheten. Dette går igjen og igjen i teknologisk utvikling. Dette taler uten tvil for fri innvandring, når vi allerede vet at det er mange av de smarte hodene som flytter på seg.
Fri innvandring, eller fri bevegelse om du vil, etter søken på lykken, er det riktige og liberalistiske utgangspunkt. La oss inderlig håper flere snart får øyne opp for denne hederlige og liberalistiske holdning.
Skribentens navn er et pseudonym. Utrop kjenner skribentens identitet.
Denne teksten ble første gang publisert i Ytringsforum den 18. september, og republiseres i Utrop etter avtale med skribenten.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
[author] => Ada M. Smith
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Unicef
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=276835 paywall=false title=Anti-establishment er ikke nok – det kreves mer! | Ada M. Smith\nstdClass Object
(
[ID] => 277289
[post_author] => 626
[post_date] => 2021-09-22 19:10:18
[post_date_gmt] => 2021-09-22 17:10:18
[post_title] => Idrettsbyråd besøkte Stovner bokseklubb
[post_excerpt] => Stovner bokseklubb går til faste lokaler. Tidligere denne uken kom byråd for kultur idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal, på besøk.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => idrettsbyrad-besokte-stovner-bokseklubb
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2021-09-22 17:10:48
[post_modified_gmt] => 2021-09-22 15:10:48
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=277289
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Overfor NRK viser han til at gjennom ny Oslo-budsjett vil Stovner Bokseklubb sikres permanente lokaler.
– Vi setter av 4,6 millioner til klubben. Stovner er en klubb i mitt hjerte. Av 5,5 milliarder vi skal bruke de neste årene treffer disse pengene aller best.
Klubbmedlem Deniz Mert Tikiz sier til NRK at man frem til nå har måttet trene ute ved flere anledninger.
– Jeg synes det er bedre å få sted hvor vi kan bokse inne, forteller han NRKs nyhetsreporter.
Stolt av klubben
Gamal skriver i en Facebook-post at han er stolt og rørt av arbeidet Stovner gjør.
– Stovner bokseklubb er en skikkelig varm og inkluderende klubb, som er der for ungdommen, uansett hva slags utfordringer de møter. Både i og utenfor bokseringen (...) Og dere har fightet lenge for disse lokalene og for kidsa i dalen. Dere fortjener egentlig en hel arena, men håper det er kult med egne permanente lokaler enn så lenge.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Bydelsmødrene er viktige for bydelene, sier byråd for arbeid, sosiale tjenester og mangfold, Omar Samy Gamal. Men pengene de har søkt om får de ikke.
[photographer] => Array
(
[0] => Oslo Kommune / Sturlason
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=277289 paywall=false title=Idrettsbyråd besøkte Stovner bokseklubb\nstdClass Object
(
[ID] => 152919
[post_author] => 1
[post_date] => 2019-07-05 11:01:52
[post_date_gmt] => 2019-07-05 09:01:52
[post_title] => Om Oss
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => om-oss-2
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-07-11 06:30:54
[post_modified_gmt] => 2019-07-11 04:30:54
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152919
[menu_order] => 0
[post_type] => page
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Utrop er ikke-partipolitisk og er religiøs uavhengig avis. Vi arbeider i tråd med Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.
Utrop driver seriøs og kritisk journalistikk, og fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt. Hovedaktiviteten er å publisere nyheter, aktualiteter og debatt som angår det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet.
Utrop går ut i feltet, intervjuer og tar aktiv del i samfunnsspørsmål. Utrop fungerer som en arena der lesere kan holde oppdatert om samfunnsutviklingen, dele sine erfaringer og få kunnskap og nettverk.
Utrops mål er å samle mennesker med all etnisk bakgrunn, også nordmenn under et flerkulturelt grunnlag og på like vilkår for å få til et tolerant samfunn med respekt for mangfoldet.
Utrop vil bidra til et samfunn fritt for rasisme og fordommer, til et demokratisk, liberalt og pluralistisk samfunn, basert på likeverd mellom kjønn, legning og etnisk- og religiøs bakgrunn og humanistisk etikk, menneskesyn og virkelighetsforståelse.
Utrop er en selvstendig mediebedrift basert på et ideelt grunnlag og uten noen form for kommersielle hensikter, men som alle andre mediebedrifter er vi avhengig av annonseinntekter for overlevelsen av avisen.
Utrops redaksjonelle aktiviteter er et resultat av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og innholdet er uten bindinger til utenforstående interesser.
Innsending av stoff er samtidig et aksept for Utrops publiseringsvilkår: Generelle vilkår
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet Copyright © Utrop.no
Utrop står ikke ansvarlig for meningsytringer som kommer frem i debattartikler, intervjuer og andre individuelt innsendte artikler.
[author] => utrop
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=152919 paywall=false title=Om Oss\nstdClass Object
(
[ID] => 152921
[post_author] => 1
[post_date] => 2019-07-05 11:03:56
[post_date_gmt] => 2019-07-05 09:03:56
[post_title] => Annonsér
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => annonser-2
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2026-02-19 14:51:34
[post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:51:34
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152921
[menu_order] => 0
[post_type] => page
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Annonsering i Utrop
1/4 side:
Liggende: 228 x 80 mm eller stående: 111 x 162 mm
1/2 side:
Liggende: 228 x 162 mm eller stående: 111 x 330 mm
1/1 side:
228 x 330 mm
Web-banner på www.utrop.no
Bannerstørrelser (bredde x høyde i piksler)
Utrop.no: 768x150, 250x150, 180x400, 468x400.
Besøkstall
Kontakt oss for oppdaterte tall.
Prisene gjelder for annonsering på utrop.no eller mixcity.no. Annonsering på begge sidene gir en rabattert pakkepris.
Tekstannonse i Utrop sine nyhetsbrev
Kontakt oss for pris: annonse@utrop.no
Utrop kan også inkludere bilde/logo i annonsen (pris etter avtale).
Annonsering over en sammenhengende periode gir rabattert pris. Vi kan også tilby spesialplassering av annonsen og annonsering via Facebook til våre lesere.
[author] => utrop
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=152921 paywall=false title=Annonsér\nstdClass Object
(
[ID] => 152923
[post_author] => 1
[post_date] => 2019-07-05 11:04:53
[post_date_gmt] => 2019-07-05 09:04:53
[post_title] => Abonnér
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => abonner
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2026-02-19 14:50:34
[post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:50:34
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152923
[menu_order] => 0
[post_type] => page
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => 
Utrop driver seriøs og kritisk journalistikk, og fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt som angår det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet. Utrops mål er å samle mennesker med all etnisk bakgrunn, også nordmenn under et flerkulturelt grunnlag og på like vilkår for å få til et tolerant samfunn med respekt for mangfoldet.
Hos Utrop får du unike perspektiver som er fakta- og kunnskapsbaserte. Ved å abonnere bidrar du også til like muligheter for alle.
[author] => utrop
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=152923 paywall=false title=Abonnér\nstdClass Object
(
[ID] => 152925
[post_author] => 1
[post_date] => 2019-07-05 11:06:12
[post_date_gmt] => 2019-07-05 09:06:12
[post_title] => Kontaktinformasjon
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => kontaktinformasjon-2
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-11-08 05:55:16
[post_modified_gmt] => 2019-11-08 04:55:16
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152925
[menu_order] => 0
[post_type] => page
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Ansvarlig redaktør:
Majoran Vivekananthan
majoran(a)utrop.no
Postadresse:
Storgata 39
0182 Oslo
Norge/Norway
Besøksadresse:
Storgata 39, 5. etg (L).
Tlf:
+47 22 04 14 61
Annonse:
annonse(a)utrop.no
Kundeservice abonnement:
Oppsigelse og faktura må sendes per mail.
abo@utrop.no
Abonnementet løper til det sies opp. Vi refunderer ikke ved oppsigelse. Prisendringer forhåndsvarsles gjennom annonse i Utrop. Den nye prisen gjøres gjeldende også for abonnement som før prisendringen er forskuddsbetalt etter tidligere pris.
Debattredaktør:
Kim Ericsson
kim(a)utrop.no
Journalister:
Claudio Castello
claudio(a)utrop.no
Eva Holte
Eva@utrop.no
Kristian Mendoza
kristian(a)utrop.no
Salgs- og markedskoordinator:
Ola Gjethammer
ola(a)utrop.no
Vil du være med i Utrop-teamet?
Tegne, skrive eller hjelpe oss på andre måter?
Send oss et ord på:
majoran(a)utrop.no
[author] => utrop
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=152925 paywall=false title=Kontaktinformasjon\n
.png)
