REQUEST_URI=/2022/43/traumepedagogikk-inn-i-skolen-daniela-feistritzer
activeUser=false
adminPreview=false
loggedUser=false
proArtReAcc=false
hashKey=false
session digitalAccess=NULL
postList count=57
stdClass Object
(
[ID] => 158222
[post_author] => 1208
[post_date] => 2019-07-11 05:29:35
[post_date_gmt] => 2019-07-11 03:29:35
[post_title] => Footer
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => footer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-07-25 05:00:21
[post_modified_gmt] => 2019-07-25 03:00:21
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=158222
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Kontaktinfo:
Telefon : 22 04 14 60
Utrop.no © utrop@utrop.no
Published using EasyPublishNow by Portu Media & Communication AS.
[author] => jasohan paramalingam
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=158222 paywall=false title=Footer\nstdClass Object
(
[ID] => 324207
[post_author] => 1105
[post_date] => 2022-10-27 07:10:32
[post_date_gmt] => 2022-10-27 05:10:32
[post_title] => Forside av utgave 43-2022
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => forside-av-utgave-43-2022
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-27 07:10:35
[post_modified_gmt] => 2022-10-27 05:10:35
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=324207
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] =>
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=324207 paywall=false title=Forside av utgave 43-2022\nstdClass Object
(
[ID] => 324020
[post_author] => 1488
[post_date] => 2022-10-25 18:22:10
[post_date_gmt] => 2022-10-25 16:22:10
[post_title] => Vi som er lei av hijab-debatten
[post_excerpt] => Det er like greit at NRK avlyser den planlagte hijab-debatten fremfor å - enda en gang - la ytterpunktene komme til ordet hvor vi ikke lærer noe nytt. Vi er lei av hijab-debatten.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => vi-som-er-lei-av-hijab-debatten
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-25 21:31:26
[post_modified_gmt] => 2022-10-25 19:31:26
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=324020
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => NRK skaper kontrovers med sin beslutning om å innstille kveldens debatt, som skulle handle om det religiøse plagget.
I et Instagram-innlegg tirsdag skriver Fredrik Solvang at det skjer på bakgrunn av mange reaksjoner på Instagram, der mange var kritiske til planene om en hijab-debatt.
– Vi har fått så mange tilbakemeldinger at det ikke er relevant eller greit å debattere hijab i lys av Iran-demonstrasjonene, at vi ikke går videre med planleggingen fram mot kveldens Debatten, heter det i innlegget.
Flere i sosiale medier-kommentariatet kaller beslutningen for en avlysning, men inntil videre forsikrer NRK at dette egentlig handle om en innstilling av temaet. Beslutningen ble gjort etter redaksjonelle vurderinger.
Fungerende redaksjonssjef i Debatten, Gunnhild Viken, sier følgende til VG om beslutningen:
– Vi har lagt bort dette tema for i dag rett og slett fordi vi ikke i mål med et godt nok panel til det vi ønsket å debattere. Men det som skjer i Iran er både stort og viktig og dette er et tema vi gjerne vil komme tilbake til.
Det er mulig at Fredrik Solvang ordla seg kronglete i sin opprinnelige Insta-innlegg som gir rom for mange ulike tolkninger. Det at en så profilert debattant uttrykker seg så tvetydig er uendelig.
Kontroversiell
Temaet har en langvarig og kontroversiell historie i offentligheten, og debattert i mange kanaler mange ganger. For de aller fleste debattantene i Norge er hijab essensen i en debatt om islam. Kritikk kan oppfattes som angrep på personen. For motstandere representerer plagget kjønnssegregering, fundamentalisme og kvinneundertrykking.
Men temaet trenger ikke å være så kontroversiell. La kvinnene bestemme over sin egen kropp, seksualitet og klesplagg. Om det gjelder muslimske kvinner i Iran eller Norge. Retten skal gjelde både til å ta på seg hijab så vel som å ta av.
Enkelte samfunnsdebattanter er kritiske til avlysningen, deres kritikk basert på at NRK som statskanal "sympatiserer med visse grupper i samfunnet". Nå vil de få enda mer vann på mølla etter en slik redaksjonell beslutning. Men det disse aktørene egentlig forventer er ikke en debatt for å bli belyst om temaet, men kanskje heller et arena for å "ta" støttespillere og demonisere hijab.
Vanskelige temaer som skaper friksjon
Her på Utrop har vi årelang erfaring med å se, kommentere og rapportere om hvordan temaer som innvandring, flukt og integreringspolitikk skaper offentlig friksjon. Kommentarfeltet vårt er spekket med sterk uenighet om redaksjonelle prioriteringer.
En måte å løse slike friksjonsskapende temaer er å la de det handler om prege ordskiftet, og komme med sitt ståsted. Et eksempel er Utrops intervju med norsk-egyptiske Hanan Abdelrahman som svarer Frps Arne-Rune Gjelsviks oppfordring om at kvinner burde ta av hijaben for å støtte kvinner i Iran.
Intervjuet med Frank Rossavik om hans siste utgivelse "De korrekte: Identitetspolitikk, kansellering og presset mot det liberale samfunn" går også mye på kjernen av spørsmålsstillingen rundt NRKs omgjøring av debattprogrammet om hijab.
– Ytringsfrihetens rolle og hensikt er å være en metode for at man kommer videre og kan leve sammen. Å kunne diskutere seg frem til en viss enighet og fellesforståelse av konflikter er veldig viktig, både for begrense konfliktene og finne løsninger, sier han blant annet i intervjuet.
NRK-redaksjonen har latt brukermedvirkningen bestemme. I seg selv er dette demokratisk og riktig. Samtidig burde NRKs ansatte være presise og tydelige når de kommuniserer utad.
[author] => Claudio Castello og Majoran Vivekananthan
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Petter Holstad
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=324020 paywall=false title=Vi som er lei av hijab-debatten\nstdClass Object
(
[ID] => 323660
[post_author] => 1866
[post_date] => 2022-10-21 13:00:30
[post_date_gmt] => 2022-10-21 11:00:30
[post_title] => Statsministeren takker kommunene for flyktninginnsats
[post_excerpt] => Norge har nå tatt imot over 30.000 ukrainske flyktninger, mer enn noen gang på så kort tid. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) takker kommunene for innsatsen.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => statsministeren-takker-kommunene-for-flyktninginnsats
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-21 13:00:52
[post_modified_gmt] => 2022-10-21 11:00:52
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323660
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Landets kommuner har gjort en enorm jobb med å gi ukrainere som flykter fra krig et hjem i Norge. Det har vært utfordringer, men alt i alt har dette gått veldig bra. Jeg er imponert over innsatsen kommunene har gjort sammen med frivillige, arbeidsgivere, skoler og lokalsamfunn, sier Støre.
Han holdt fredag formiddag et digitalt møte med landers 356 kommuner der han takket dem for innsatsen.
– Kommunene er helt avgjørende for hvor solid og god vår totale beredskap er. Vi har et felles ansvar, og arbeidet med økt beredskap vil kreve mye av oss alle. Jeg er imponert over det arbeidet dere legger ned, og vil understreke behovet for å arbeide systematisk med økt beredskap framover, sier Støre.
(©NTB)
[author] => NTB /Utrop
[thumbnail] => 
[caption] => Ap-leder Jonas Gahr Støre mener det er høyrepolitikk og økte forskjeller, fremfor innvandring, som er hovedårsak til et økende antall fattige i Norge.
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323660 paywall=false title=Statsministeren takker kommunene for flyktninginnsats\nstdClass Object
(
[ID] => 323390
[post_author] => 626
[post_date] => 2022-10-18 11:00:30
[post_date_gmt] => 2022-10-18 09:00:30
[post_title] => Ahus tilbyr muslimske og human-etiske samtalepartnere
[post_excerpt] => Akershus universitetssykehus (Ahus) tilbyr nå egne muslimske og human-etiske samtalepartnere til pasienter og pårørende.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ahus-tilbyr-muslimske-og-human-etiske-samtalepartnere
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-19 13:48:04
[post_modified_gmt] => 2022-10-19 11:48:04
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323390
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Formålet er å kunne tilby samtaler og gi åndelig og eksistensiell omsorg til mennesker med ulik tro og ulikt livssyn, ifølge ahus.no.
Sykehuset ser det som viktig i et samfunn som blir mer og mer mangfoldig å styrke pasienters rett til likeverdige helsetjenester.
Samtalepartner Rania Al-Nahi fikk våren 2021 praktisere rollen som muslimsk samtalepartner hos studentprestene ved UiO. Nå blir hun en av de som skal gi samtalehjelp på Ahus.
[caption id="attachment_148886" align="aligncenter" width="684"]
Flerkultur må gjenspeiles på sykehusene, sier samtalepartner Rania Jalal Al-Nahi (Foto: Arkiv).[/caption]
– I dag har vi et mangfoldig og flerkulturelt samfunn, og det må gjenspeiles på sykehusene. Behovet for åndelig og eksistensiell omsorg er økende, sier Al-Nahi til ahus.no.
– Det handler om å møtes med en felles kulturbakgrunn og å bli møtt på egne premisser. Skjer det noe, som død, livskriser eller sykdom, er det mange som har behov for noen å snakke med og som kan dekke både det åndelige og det eksistensielle behovet ditt.
Viktig å snakke om tro
Frem til nå har Ahus samarbeidet med Oslo universitetssykehus om samtalepartnere fra ulike tros- og livssyn.
Al-Nahi får støtte fra Djamel Selhi, som i likhet med henne skal tilby muslimske samtaletjenester.
– Behovet for å snakke med noen som deler din tro og kultur er spesielt viktig på sykehus, hvor mennesker møter svært krevende livshendelser, understreker han overfor ahus.no.
Klar visjon
Samtalepartnerne skal i første omgang jobbe på sykehuset i en prosjektperiode fram til 2024.
Ahus har samarbeidet med Oslo universitetssykehus (OUS) om samtalepartnere for ulike tros- og livssyn fra 2013. Nå skal alt organiseres internt.
– Vi kjente et behov for et tydelig og tilgjengelig tilbud i møte med det livssynsmangfoldet som pasientene våre representerer. Vi er opptatt av at pasientene skal bli møtt på egne premisser, og med dette prosjektet er det nettopp det som er målet, sier Hilde Halsteinli Unsvåg, seksjonsleder for sykehusprestene ved Akershus universitetssykehus (Ahus).
Hege Linnestad jobber med mangfold, likeverd og migrasjonshelse i avdeling samhandling og helsefremming ved Ahus, og var også med på å starte tilbudet hos OUS i 2013.
– Ahus har en fin visjon som også forplikter: Faglig sterk, menneskelig nær. Våre samtalepartnere er mennesker med bred kompetanse på livssyn og også ledelse, etikk, samtalepraksis og omsorgsarbeid. Det handler også om å møte folk der de er, både åndelig og eksistensielt. Det er likeverd i praksis.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Stadig flere innlegges på Ahus med korona-komplikasjoner.
[photographer] => Array
(
[0] => Wikimedia Commons
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323390 paywall=false title=Ahus tilbyr muslimske og human-etiske samtalepartnere\nstdClass Object
(
[ID] => 323397
[post_author] => 626
[post_date] => 2022-10-19 17:14:08
[post_date_gmt] => 2022-10-19 15:14:08
[post_title] => Ny rapport avdekker fordommer og hatprat mot nasjonale minoriteter
[post_excerpt] => NIM-rapport viser kunnskapsmangel overfor hatytringer og diskriminering av nasjonale minoriteter. Nå vil innvandrerråd ta problematikken videre.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ny-rapport-avdekker-fordommer-og-hatprat-mot-nasjonale-minoriteter
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-20 11:33:53
[post_modified_gmt] => 2022-10-20 09:33:53
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323397
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har sammen med KIFO kartlagt nordmenns holdninger til samer og andre nasjonale minoriteter i Norge i en fersk rapport.
Tallene viser at nasjonale minoriteter også rammes av hatytringer, ifølge rapporten:
– To tredjedeler av respondentene oppfatter at befolkningen har et negativt syn på romer og romani/tatere, mens mellom fem og elleve prosent oppfatter det samme om jøder, samer, kvener/norskfinner og skogfinner. De antatte årsakene til negative synspunkter varierer avhengig av gruppe, men knytter seg ofte til stereotypier, fordommer og kunnskapsmangel.
Om hatprat skriver rapporten:
– Hatprat aksepteres i størst grad når det er rettet mot romer og romani/tatere (ti prosent), men også av flere når det er rettet mot samer (sju prosent) og kvener/norskfinner (fem prosent). Ytringene aksepteres i større grad av menn enn kvinner, blant personer med lav utdannelse vs. høy utdannelse og av personer som opplever egen kontakt med gruppen som negativ.
Urovekkende situasjon
Sannhets- og forsoningskommisjonens leder Dagfinn Høybråten sier blant annet at undersøkelsen tyder på en urovekkende forekomst av fordommer, diskriminering og hatefulle ytringer.
– Kommisjonen har møtt tusenvis av mennesker og samlet inn mer enn 600 personlige historier om den hardhendte fornorskningen og urett som samer, kvener og skogfinner har opplevd. Vi gjenkjenner sporene av denne assimileringspolitikken i det bildet undersøkelsen fra NIM tegner, sier han i en kommentar til NTB.
Rådet for flerkulturelle minoriteter i Oslo har på sin side valgt å ha en fagdag for å ta opp rapportfunnene, og andre tilknyttede problemstillinger.
– Oslo skal være en by for alle. Nasjonale minoriteter og urfolk rammes av hatefulle ytringer og handlinger både ute i samfunnet og på sosiale media. Hatytringer er et samfunnsproblem som krever felles innsats og flere ulike tiltak for å bekjempe. Vi ser at de planene og rapportene som finnes i Oslo i dag ikke dekker utfordringene til denne gruppen, skriver rådet i en pressmelding.
Kunnskapshull må tettes
Rina Mariann Hansen, byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, var en av de som talte under fagdagen.
Hun mener rapport supplerer kartleggingen KIFO gjorde for Oslo kommune som viser at mange i Oslo opplever rasisme og diskriminering i møte med kommunale tjenester og i møte med kommunen som arbeidsgiver.
– En svakhet ved rapporten er at den i liten grad sier noe om erfaringene til urfolk og nasjonale minoriteter. Det kunnskapshullet må vi tette. NIM dokumenter at kunnskapen om samer og nasjonale minoriteter i befolkningen er lav og at mange har fordommer mot minoriteter - og da spesielt mot romfolk og romani/tatere.
Dette må vi gjøre noe med, fremhever byråden.
– Vi har nå et bedre kunnskapsgrunnlag for den jobben vi må gjøre for å fremme aksept, respekt og anerkjennelse for mangfold og minoriteter. Rapportene gir oss et godt grunnlag for å følge opp de handlingsplanene vi har for å motvirke hatefulle holdninger og ytringer. Det å sørge for at Oslo er en by fri for diskriminering og at vi gir innbyggerne våre likeverdige tjenester er en viktig oppgave byrådet.
Vil ta med seg innspill
– Hvordan vil kommunen jobbe utfra de tiltakene som er foreslått under fagmøtet?
– Vi tar med oss innspillene fra møte inn i oppfølgingen av handlingsplanen mot hatefulle ytringer og holdninger. Blant tiltakene i planen er bevisstgjøring om lederansvar i kommunens bydeler og etater, og opplæring av ansatte om mangfold og inkludering. Det skal utarbeides en veileder for bydeler og etater om aktivitets og redegjørelsesplikten i diskrimineringsloven. Skoler og fritidsklubber skal tilbys ressurser i det holdningsskapende arbeidet gjennom veiviserprogram med samiske og jødiske veivisere. Rådet for flerkulturelle minoriteter representere et tilfang av erfaringer og kunnskap om urfolk og nasjonale minoriteter som er viktig for byrådet å ha med i vårt videre arbeid.
Kunnskap og økt bevissthet
Aida Kreso, spesialrådgiver i Oslo kommune, sier til Utrop at fagdagen handler om at man skal få mer kunnskap og økt bevissthet om nasjonale minoriteter og urfolk som bor i Oslo.
– En stor andel av innbyggere som tilhører nasjonale minoriteter og urfolk bor i Oslo, men de er ofte ikke tatt med i rapportene og handlingsplanene. Ofte mangler kommuneansatte nok kompetanse i møte med disse gruppene.
Å fokusere på de ulike gruppenes situasjon og utfordringer med diskriminering er viktig, ifølge henne.
– Vi trenger helt klart en kompetanseheving, og mer fokus på hatytringene og diskrimineringen som disse gruppene møter i vår egen by, og resten av landet.
Gir grunn til bekymring
Situasjonsbeskrivelsen gir også leder i Rådet for flerkulturelle minoriteter, Noziswe Baqwa, grunn til bekymring.
[caption id="attachment_323491" align="alignnone" width="495"]
– Handlingsplaner må følges opp av politisk handling, sier Nosizwe Baqwa, leder i Rådet for innvandrerorganisasjoner (Foto: Claudio Castello).[/caption]
– Vi ser at negative holdninger til minoriteter og sápmi-folk øker. Vi tenker dette handler om ignoranse og mangel på kunnskap om realitetene til de fem nasjonale minoriteter og deres levde liv i dette landet, deres historiske forankring og selvfølgelig også urfolkets situasjon.
Rådet er svært opptatt av handlingsplanen mot diskriminering og rasisme som har blitt utarbeidet av Oslo kommune
– Handlingsplanen ligger høyt på våre prioriteringer, og fagmøter som denne, skal belyse urfolkets og nasjonale minoriteters situasjon.
Hverdagsrasisme og tilskuer-effekt
Under NIMs presentasjon av rapporten tok man også tilskuer-effekten, den psykologiske implikasjonen av å være tilskuer til rasistiske krenkelser, herunder hatytringer.
Ifølge Baqwa har andre land en fordel når det gjelder håndtering av tilskuer-effekt i slike situasjoner.
– I Norge har vi ikke de samme ressurser og muligheter for å lære seg håndtering av hverdagsrasisme, slik at vi ikke blir apatiske og kan motvirke slik oppførsel. Realiteten er slik at når man er vitne til en traumatisk hendelse så utviskes følelsen av ansvar. Forskning viser til motstrategier. Jeg tenker dette er noe Oslo kommune burde kunne sett nærmere på.
Uenighet om hatytringer
– I dagens polariserte debattklima er det også sterke uenigheter i hva folk subjektivt ser på som en hatytring. Hvordan kan vi gå videre?
– En ting er lovverket, for det er helt tydelig begrensninger på ytringsfriheten, og hatytringer som går på nasjonalitet, etnisitet, kjønnsidentitet, religion og funksjonsgrad, blant annet. Hvis man tenker på ytringer på en skala fra en til ti, er de fra en til åtte også skadelige, selv om de kan tolkes som lovlige.
Hun tror fokuset bør ligge på motarbeidelsen av rasistiske og diskriminerende holdninger.
– Vi må spesielt jobbe politisk og på arenaer som skolene, og løfte opp dette som et samfunnsproblem.
Handlingsplaner må etterfølges av handling
Lokale og nasjonale handlingsplaner som NIM har foreslått på feltet kan sette en viktig presedens, ifølge Baqwa.
– Samtidig må gode handlingsplaner etterfølges av konkret politisk handling. Handlingsplaner alene fører ikke holdningsendringer. Vi trenger flere fagmøter, flere treffarenaer hvor folk kan lære sammen.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Flere var samlet nylig da Oslo kommune holdt fagmøte om haytringer mot nasjonale minoriteter.
[photographer] => Array
(
[0] => Claudio Castello
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323397 paywall=false title=Ny rapport avdekker fordommer og hatprat mot nasjonale minoriteter\nstdClass Object
(
[ID] => 323670
[post_author] => 3870
[post_date] => 2022-10-21 13:56:33
[post_date_gmt] => 2022-10-21 11:56:33
[post_title] => Redd Barna oppfordrer til å hente IS-familier hjem: – Forholdene i leirene sammenlignes allerede med tortur
[post_excerpt] => Frankrike henter hjem 40 barn og 15 kvinner fra Syria. Redd Barna ber Norge hente hjem de siste norske kvinnene som har vært gift med IS-krigere, og deres barn, hjem fra flyktningleirene Al Hol og Roj.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => redd-barna-oppfordrer-til-a-hente-familier-hjem-forholdene-i-leirene-sammenlignes-allerede-med-tortur
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-21 14:13:28
[post_modified_gmt] => 2022-10-21 12:13:28
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323670
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Ifølge organisasjonen har ikke de norske IS-tilknyttede kvinnene bedt om bistand fra norske myndigheter.
Redd Barna mener likevel at kvinnene må hentes hjem med tvang, sammen med barna, av hensyn til barnas beste.
– Vi oppfordrer alle land som fremdeles har borgere som sitter fast i de syriske leirene, inkludert Norge, om å få fortgang i arbeidet med å hente sine hjem. Vinteren kommer, og forholdene i leirene sammenlignes allerede med tortur, sier Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna.
[caption id="attachment_287448" align="alignnone" width="497"]
Gunnvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna, vil at norske myndigheter skal hente IS-familier fra Syria (Foto: Redd Barna).[/caption]
Rundt 11.000 utenlandske barn og kvinner er igjen i flyktningleirene Roj og Al Hol, hvor risikoen for barn bare øker på grunn av eskalerende vold og et raskt spredende kolerautbrudd over hele regionen.
– Forholdene i leirene er ekstremt farlig oppvekstmiljø, og barna lever under forhold som utgjør en alvorlig trussel mot deres psykiske og fysiske helse. For hver dag som går vil det bli vanskeligere å rehabilitere barna til et normalt liv, sier Knag fylkesnes.
– Mange som har returnert, er blitt straffeforfulgt i de landene de er blitt returnert til
Forholdene i leirene har vært kritiske i flere år.
I 2021 ba Aisha Shazadi Kausar, som var gift med en norsk IS-kriger, Utenriksdepartementet om hjelp til å komme hjem til Norge.
– Situasjonen har endret seg drastisk det siste året. Omgivelsene er ikke lenger trygge nok så barna kan vokse opp uten å utvikle alvorlige fysiske og psykiske problem, sa Kausar til Aftenposten.
Hun forklarte også overfor Aftenposten at hun angrer dypt. Utenriksdepartementet vedtok at hun og sønnen skulle få komme hjem til Norge, men i april endret hun mening.
Om snuoperasjonen til Kausar, sa Utenriksminister Anniken Huitfeldt til Aftenposten:
– Nei, jeg vet ikke hvorfor. Men på generelt grunnlag kan jeg si at det er klart at mange som har returnert, er blitt straffeforfulgt i de landene de er blitt returnert til.
[author] => Anna Aronsen Oftedal og Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Y. Boechat
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323670 paywall=false title=Redd Barna oppfordrer til å hente IS-familier hjem: – Forholdene i leirene sa\nstdClass Object
(
[ID] => 323666
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-21 15:00:28
[post_date_gmt] => 2022-10-21 13:00:28
[post_title] => TV 2 klaget inn til PFU etter rasisme-anklager fra journalist
[post_excerpt] => Finansmannen Eirik Furuseth har klaget inn TV 2 til PFU etter at han i sommer mottok meldinger han oppfattet som truende av TV 2-journalist Fredrik Græsvik.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => tv-2-klaget-inn-til-pfu-etter-rasisme-anklager-fra-journalist
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-24 09:35:26
[post_modified_gmt] => 2022-10-24 07:35:26
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323666
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Det opplyser Furuseth til VG.
I kjølvannet av masseskytingen i Oslo 25. juni publiserte Furuseth et innlegg på Facebook hvor han kritiserte TV 2s dekning av angrepet.
Græsvik sendte deretter flere meldinger til Furuseth hvor han blant annet beskyldte Furuseth for det han oppfattet som rasisme og homohets. Deretter sendte journalisten en e-post til Furuseths arbeidsgiver med forespørsel om intervju om Furuseths angivelige meninger.
Furuseth mener at han har blitt utsatt for maktmisbruk og trakassering fra en mektig medieaktør. Både TV 2 og Græsvik beklaget hendelsen i etterkant.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => TV2s Fredrik Græsvik sendte deretter flere meldinger til finansmann Eirik Furuseth hvor han blant annet beskyldte Furuseth for det han oppfattet som rasisme.
[photographer] => Array
(
[0] => Jarle H. Moe/Nordiske Mediedager
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323666 paywall=false title=TV 2 klaget inn til PFU etter rasisme-anklager fra journalist\nstdClass Object
(
[ID] => 323549
[post_author] => 626
[post_date] => 2022-10-20 14:58:10
[post_date_gmt] => 2022-10-20 12:58:10
[post_title] => Siavash: – Jeg er utsatt for usaklig personangrep
[post_excerpt] => Rødts Siavash Mobasheri ville fremme et forslag om at Oslo bystyre skulle boikotte fotball-VM i Qatar. I stedet endte det opp med en persondiskusjon.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => siavash-jeg-er-utsatt-for-usaklig-personangrep
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-20 14:59:46
[post_modified_gmt] => 2022-10-20 12:59:46
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323549
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Rødt foreslo i bystyret at det ikke gis tillatelse på kommunal grunn til å sette opp skjermer eller supportersoner som skal vise mesterskapet i Qatar, ifølge Avisa Oslo.
– En boikott av fotball-VM er et tydelig signal til Oslos befolkning, og ikke minst til titusener av barn og unge som brenner for fotball, om at Oslo kommune ikke godtar at fotballen blir brukt til å legitimere systematiske og grove brudd på menneskerettighetene, sa Mobasheri i sin interpellasjon.
Forslaget ble nedstemt av samtlige partier, selv om mange av interpellantene sa seg prinsippielt enige i å ta avstand fra VM-arrangørlandets menneskerettighetsbrudd i blant annet behandlingen av migrantarbeidere, og tilreisende fans med lhbt-bakgrunn.
Om en måned vil fotball-VM vises frem på flere fotballpuber, og offentlige fansoner på Youngstorget og Kontraskjæret. Flere puber har samtidig gått inn for privat boikott av mesterskapet grunnet de overnevnte menneskerettighetsbruddene.
Venstre-politiker ut mot forslag
Flere av politikerne som nedstemte forslaget argumenterte for at det er private aktører som viser mesterskapet, og ikke kommunen, som bør bestemme om boikott.
Under sin interpellasjon sa Venstres gruppeleder Hallstein Braaten Bjercke at forslaget fra Mobasheri var lettvint og "krevde en helt annen innsats", selv om han i utgangspunktet var enig med Rødt om boikott av VM i Qatar.
[caption id="attachment_323564" align="alignnone" width="492"]
Venstres gruppeleder Hallstein Braaten Bjercke mente Mobasheris forslag var lettvint (Foto: Skjermdump/Oslo kommune).[/caption]
Venstre-politikeren uttalte videre at Mobasheri "bør kunne starte med seg selv".
– Han bør slutte med å gå på Kontraskjæret med landslagsdrakten til et av verdens verste diktaturer, slik han gjorde i 2018.
– Usaklig personagrep
Rødt-politikeren oppfatter henvisningen til at han gikk med iransk landslagstrøye under visningen av VM på fansonen som usaklig og personfokusert.
– Han (Bjercke) viste til et bilde der undertegnede i fotball-VM i 2018 hadde på meg landslagsdrakta til opprinnelseslandet mitt Iran, og insinuerte at jeg støttet et av verdens verste diktaturer ved å støtte fotballandslaget til Iran. Gruppelederen i Oslo Venstre kommer med dette drøye angrepet midt i en tid der vi eksiliranere er sterkt berørt av det som skjer i Iran. Vi er mange som har familier eller venner som akkurat nå blir slått ned, torturert og drept av det brutale islamske regimet i Iran, skriver Mobasheri på Facebook.
Landslagsstøtte er ikke politisk støtte
Videre skriver han:
– Bare fordi jeg går med landslagsdrakta til Iran eller støtter iranske idrettsutøvere, betyr selvsagt ikke at det er en støtte til regimet i Iran. De aller fleste av idrettsutøverne blir faktisk undertrykt av regimet i Iran.
Har beklager melding
Venstres gruppeleder sier til Utrop at han forstår at Mobasheri ble berørt av sin uttalelse og at han har beklaget den overfor han.
– Vi skal sammen demonstrere mot det forferdelige diktaturet i Iran. Jeg vet veldig godt at Siavash ikke støtter regimet i Iran. Mitt hovedpoenget i gårsdagens debatt var at hans forslag er et populistisk og lettvint forsøk på å løse noe som krever en helt annen type politisk innsats.
Liberale demokratier bør komme sammen, mener Bjercke.
– Idrettsforbundene våre, byene våre, politikerne våre og utøverne våre bør sammen arbeide for å presse de internasjonale idrettstoppene til å velge arrangørland som representerer verdier vi ønsker å fremme for verden. Utesteder og arrangører i Oslo som velger å vise Qatar-VM driver ikke med slavearbeid og korrupsjon, de vil bare vise fotball og tjene penger til bedriftene sine.
Folk skal bestemme egen pengebruk
Venstre-gruppeleder mener dette handler om Rødts politikk.
– Her foreslår man å regulere hva slags innhold private aktører som leier av kommunen skal vise på skjermene sine, synes jeg også det er betimelig å minne om at byens innbyggere selv fint klarer å ta stilling til hvor de ønsker å bruke sine penger. Når Siavash har lagt ut bilde på sine åpne sosiale medier av at han er på Kontraskjæret, og ser på VM i Putins Russland synes jeg det var et paradoks det var verdt å påpeke under gårsdagens debatt om boikott. Men jeg burde ikke gjort et poeng ut av at han hadde på seg Irans landslagsdrakt. Jeg forstår at det er det iranske folket, og ikke regimet han ønsker å vise støtte til med en slik handling.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Ole Mjelstad
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323549 paywall=false title=Siavash: – Jeg er utsatt for usaklig personangrep\nstdClass Object
(
[ID] => 323878
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-24 11:00:34
[post_date_gmt] => 2022-10-24 09:00:34
[post_title] => Usikkert om russiske desertører får asyl i Norge
[post_excerpt] => En rekke russiske menn har søkt asyl i Norge fordi de ikke vil bli sendt til krigen i Ukraina, men det er ikke sikkert de får beskyttelse.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => usikkert-om-russiske-desertorer-far-asyl-i-norge
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-24 11:11:47
[post_modified_gmt] => 2022-10-24 09:11:47
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323878
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => En rekke russiske menn har søkt asyl i Norge fordi de ikke vil bli sendt til krigen i Ukraina, men det er ikke sikkert de får beskyttelse.
Fagleder Ingrid Olram i Utlendingsdirektoratet (UDI) sier til Vårt Land at det er russere som har satt opp unndragelse fra militærtjeneste som grunn til at de søker asyl, men hun vet ikke hvor mange det gjelder. Av personvernhensyn føres det ikke statistikk over hvorfor noen søker asyl.
Russere som kommer hit for slippe unna militæret risikerer straff hvis de reiser hjem, i tillegg til at de kan bli tvunget til å delta i krigen.
Å nekte militærtjeneste er vanligvis ikke grunn nok til å få beskyttelse i Norge, opplyser UDI. Det kan likevel være unntak dersom tjenesten medfører deltakelse i krigsforbrytelser eller at man risikerer ekstra straff på grunn av ting som etnisitet, religion eller politisk oppfatning.
Generalsekretær Pål Nesse i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener det er flere faktorer som taler for å gi asyl til russiske desertører.
– Nekter man militæret i Russland, kan man få ti års fengselsstraff. Det kan også betraktes som brudd på menneskerettighetene, fordi man skal ha tilgjengelig en alternativ militærtjeneste dersom man for eksempel er pasifist. Det synes ikke reelt i dette tilfellet, sier han.
– Det tredje momentet er at det begås krigsforbrytelser av den russiske hæren, som også er i strid med folkeretten.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => POSITIV: Generalsekretær i NOAS, Pål Nesse, mener at det er bra at aktører som Vy og Ruter strekker seg ekstra langt for ukrainske flyktninger selv om flere flyktninger kunne trengt et gratis kollektivtilbud. Foto: NRC
[photographer] => Array
(
[0] => nrc.no
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323878 paywall=false title=Usikkert om russiske desertører får asyl i Norge\nstdClass Object
(
[ID] => 323695
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-21 17:00:39
[post_date_gmt] => 2022-10-21 15:00:39
[post_title] => Sunak og Johnson leder foreløpig an i toryenes ledervalg
[post_excerpt] => Foreløpige tall viser at Rishi Sunak leder kampen om partiledervervet i Det konservative parti i Storbritannia. Tungvektere lener seg likevel mot Boris Jonhson.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => sunak-og-johnson-leder-forelopig-an-i-toryenes-ledervalg
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-21 17:01:06
[post_modified_gmt] => 2022-10-21 15:01:06
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323695
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Foreløpige tall viser at Rishi Sunak leder kampen om partiledervervet i Det konservative parti i Storbritannia. Tungvektere lener seg likevel mot Boris Jonhson.
52 medlemmer av Det konservative parti har så langt pekt på tidligere finansminister Rishi Sunak til å bli partileder og Storbritannias neste statsminister. Mens 34 toryer vil ha Boris Johnson tilbake i Downing Street, ifølge Sky News.
Toryene må igjen velge ny partileder etter at statsminister Liz Truss torsdag varslet at hun går av etter bare seks uker i jobben. Hun har den siste tiden møtt krass kritikk for sin håndtering av den økonomiske krisen landet befinner seg i.
Også Penny Mordaunt løftes fram som mulig arvtaker, da 17 toryer stiller seg bak henne i lederkampen.
Regjeringsmedlemmer vil ha Johnson
Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace lener seg mot å støtte Boris Johnson i toryenes lederkamp, ifølge Sky News.
Dermed utelukker han seg selv fra å bli britenes neste statsminister.
Han er det andre medlemmet av avtroppende Liz Truss’ regjering som viser støtte til den tidligere statsministeren, etter at næringsminister Jacob Rees-Mogg fredag formiddag tvitret at han vil se Johnson i Downing Street igjen.
Toryene faller på målinger
Støtten til Det konservative parti i Storbritannia har falt til 14 prosent, som er et historisk lavt nivå, viser en måling gjennomført på torsdag.
Kun 14 prosent ville stemt på toryene, mens 11 prosent av stemmene hadde gått til Liberaldemokratene, ifølge målingen fra PeoplePolling på vegne av GB News.
Den viser også at dersom det hadde vært valg i dag ville Labour vunnet med 53 prosent av stemmene.
Truss bes takke nei til etterlønn
Liberaldemokratene mener Truss ikke bør få etterlønnen på om lag 1,4 millioner kroner som tidligere britiske statsministre får.
– Liz Truss vil for alltid bli husket som «50-dagersstatsministeren». Hun burde på ingen måte få lov til å motta den samme årlige betalingen på 115.000 pund som sine forgjengere, som alle tjenestegjorde i over to år, sier partiets talsperson Christine Jardine.
Jardine mener at Truss’ ettermæle er en økonomisk katastrofe, og at det derfor er urimelig om hun skal forlate posten med en såpass høy lønn.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => Storbritannias statsminister Rishi Sunak vil innføre et innvandringstak om han blir gjenvalgt.
[photographer] => Array
(
[0] => Chris McAndrew
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323695 paywall=false title=Sunak og Johnson leder foreløpig an i toryenes ledervalg\nstdClass Object
(
[ID] => 323656
[post_author] => 1874
[post_date] => 2022-10-21 11:00:10
[post_date_gmt] => 2022-10-21 09:00:10
[post_title] => Regjeringen stiller likestillings- og mangfoldskrav til norske bedrifter
[post_excerpt] => Regjeringen vil at selskapene med staten på eiersiden skal sette mål om hvordan jobbe «systematisk og planmessig» med likestilling, inkludering og mangfold.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => regjeringen-stiller-likestillings-og-mangfoldskrav-til-norske-bedrifter
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-21 12:46:59
[post_modified_gmt] => 2022-10-21 10:46:59
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323656
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Det skjer så lite fra år til år at vi rett og slett må få en liten push på dette, sier likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) til Dagens Næringsliv.
Sammen med næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) vil Trettebergstuen benytte statens eierskapsmelding til å fremme likestillings-, mangfolds- og inkluderingsarbeid i norske bedrifter. Selskaper som har staten på eiersiden må alle legge fram planer for hvordan de vil jobbe med likestilling, mangfold og inkludering.
– Vi har en rekke forventninger, som vi følger opp. Og hvis vi ser at selskapene ikke forholder seg til forventningene og ikke jobber systematisk med dette, så tar vi det opp. Og hvis det fortsatt ikke er noen endring, så tar vi det opp på nytt, og gjør oss noen tanker, sier Vestre.
(©NTB)
[author] => NTB/Utrop
[thumbnail] => 
[caption] => Kultur-og likestillingsministeren Anette Trettebergstuen (Ap) under åpningen av panelsamtalen om ytringsfrihet og ytringsansvar.
[photographer] => Array
(
[0] => Katrina Svarca
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323656 paywall=false title=Regjeringen stiller likestillings- og mangfoldskrav til norske bedrifter\nstdClass Object
(
[ID] => 323534
[post_author] => 626
[post_date] => 2022-10-26 09:00:43
[post_date_gmt] => 2022-10-26 07:00:43
[post_title] => – Hva betyr statsbudsjettet for barn på flukt?
[post_excerpt] => Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 åpner for at færre barn vil bli tilbudt en trygg vei til Norge, skriver Redd Barna-rådgiver.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => hva-betyr-statsbudsjettet-for-barn-pa-flukt
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-26 09:01:16
[post_modified_gmt] => 2022-10-26 07:01:16
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323534
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Statsbudsjettforslaget fører til at regjeringen vil redusere antallet kvoteflyktninger fra 3000 til 2000.
Rådgiver i Redd Barna, Camilla Scharffscher Engeset, skriver i et innlegg i Akershus Amtstidende:
– Tall fra FN viser at det for første gang i historien er over 100 millioner flyktninger og fordrevne i verden. Redd Barna mener tvert imot at antallet kvoteflyktninger burde økes til 5000.
Engeset ser dette som problematisk, spesielt i en situasjon hvor mange barn flykter.
– Regjeringen argumenterer for å ta imot færre kvoteflyktninger fordi det er kommet mange flyktninger fra Ukraina. Men dette burde ikke gå utover andre mennesker på flukt (...) Europas asylpolitikk gjort at det har blitt stadig farligere å være barn på flukt. Barn på flukt i Europa møtes med stengte grenser og alvorlige brudd på deres rettigheter.
Spurte utenriksministeren om barn på flukt
Grete Wold (SV) stilte et skriftlig spørsmål til utenriksminister Anniken Huitfeldt tidligere i oktober, ifølge regjeringen.no:
– I Hurdalsplattformen står det at Norge skal være en pådriver for at rettigheter for barn på flukt ivaretas. Hva gjør regjeringen for å sikre dette i dag?
I svaret fra Huitfeldt fremgår følgende:
– Norge er en pådriver for barns rettigheter, dette gjelder også for barn på flukt. Beskyttelse av barn er et sentralt tema i Strategi for norsk humanitær politikk. Det samme gjelder beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold. Regjeringen er kjent med at det begås overgrep mot sårbare migranter og flyktninger mange steder i verden, og deler representantens syn på at vi må jobbe spesielt for at rettighetene til barn på flukt blir ivaretatt.
Utenriksministeren viste også til rapporten fra Redd Barna om barn på flukt:
– Redd Barnas rapport om vold og overgrep mot barn på flukt er vond lesning. Norge støtter Redd Barnas arbeid. Arbeidet til organisasjoner som Redd Barna og Unicef er viktig for å kunne kartlegge og dokumentere situasjonen.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => – Vi er spesielt bekymret for at flere barn kan oppleve å bli fengslet på grensen til Europa, sier spesialrådgiver i Redd Barna, Camilla Scharffscher Engeset.
[photographer] => Array
(
[0] => reddbarna.no
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323534 paywall=false title=– Hva betyr statsbudsjettet for barn på flukt?\nstdClass Object
(
[ID] => 323862
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-24 10:07:00
[post_date_gmt] => 2022-10-24 08:07:00
[post_title] => Gharahkhani om Iran: – Kampen fortsetter
[post_excerpt] => Stortingspresident Masud Gharahkhani reagerer på at iranere på vei til Norge blir utsatt for press på grunn av hans innblanding i demonstrasjonene mot regimet.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => gharahkhani-om-iran-kampen-fortsetter
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-24 10:07:20
[post_modified_gmt] => 2022-10-24 08:07:20
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323862
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Stortingspresident Masud Gharahkhani reagerer på at iranere på vei til Norge blir utsatt for press på grunn av hans innblanding i demonstrasjonene mot regimet.
Fikk i dag høre at det iranske regimet tar enkelte til side på flyplassen i Teheran. De som er på vei til Norge blir fortalt at jeg ikke bør blande meg i landets indre anliggende. De blir
advart, skriver Gharahkhani i et Facebook-innlegg.
Siden det oppsto store protester i Iran for drøyt en måned siden, har Gharahkhani uttrykt sin støtte til iranere og særlig iranske kvinner gjentatte ganger. Han er selv født i landet og kom til
Norge som flyktning i 1987.
– Til det iranske regimet vil jeg si følgende: De unge som nå kjemper for frihet og demokrati mot regimets brutalitet har min støtte. Jeg er heldig som bor i verdens fremste demokrati: Mitt
land Norge! De unge vil seire i sin kamp for frihet og demokrati. Kampen fortsetter, skriver han.
Over store deler av Iran har det vært protester etter at en ung kvinne døde i politiets varetekt i midten av september. Hun var blitt pågrepet av moralpolitiet for brudd på reglene for hvordan
iranske kvinner skal kle seg. Svært mange demonstranter skal være drept.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => Satser på menneskene: Masud Gharahkhani ønsker å være en ordfører som møter folk der de er.
[photographer] => Array
(
[0] => Henrik Kreilisheim
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323862 paywall=false title=Gharahkhani om Iran: – Kampen fortsetter\nstdClass Object
(
[ID] => 323896
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-24 13:00:58
[post_date_gmt] => 2022-10-24 11:00:58
[post_title] => Salman Rushdie har mistet synet på ett øye
[post_excerpt] => Den britisk-indiske forfatteren Salman Rushdie har mistet synet på det ene øyet og kan ikke bruke en hånd fordi nervene i armen er slitt av.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => salman-rushdie-har-mistet-synet-pa-ett-oye
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-24 13:30:19
[post_modified_gmt] => 2022-10-24 11:30:19
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323896
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Det skriver den spanske avisen El Pais på bakgrunn av et intervju med Rushdies litterære agent Andrew Wylie.
Rushdie, som er mest kjent for boka «Sataniske vers», ble påført flere alvorlige knivstikk i forbindelse med en forelesning i delstaten New York i august.
– Han fikk tre alvorlige knivstikk i nakken og ytterligere 15 i brystet og overkroppen. Så det var et brutalt angrep, sier Wylie.
Han vil ikke svare på om Rushdie fortsatt befinner seg på sykehus.
– Jeg kan ikke gi noen informasjon om hvor han befinner seg. Han kommer til å overleve, det er det eneste som er viktig, sier han.
Salman Rushdie befant seg på scenen da en mann blant publikum plutselig gikk til angrep på ham.
Forfatteren har i over 30 år levde med dødstrussel etter at Irans tidligere åndelige leder, ayatolla Khomeini i 1989 utstedte en såkalt fatwa mot ham som følge av «Sataniske vers». Han ble tvunget til å leve under kontinuerlig politibeskyttelse i ni år.
Hans japanske oversetter Hitori Igarashi ble drept i 1991. Hans norske forlegger William Nygaard ble i 1993 skutt flere ganger utenfor sitt hjem, men overlevde.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Ken Conley
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323896 paywall=false title=Salman Rushdie har mistet synet på ett øye\nstdClass Object
(
[ID] => 323571
[post_author] => 626
[post_date] => 2022-10-20 11:00:34
[post_date_gmt] => 2022-10-20 09:00:34
[post_title] => Russere må vente på å få behandlet asylsøknader
[post_excerpt] => Nesten 300 russere har søkt om asyl i Norge etter å ha forlatt Russland. behandlingen av sakene deres er stilt i bero inntil videre, opplyser UDI.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => russere-ma-vente-pa-a-fa-behandlet-asylsoknader
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-20 13:45:46
[post_modified_gmt] => 2022-10-20 11:45:46
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323571
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Utlendingsdirektoratet (UDI) venter på at det utarbeides en ny praksis for behandling av russiske asylsøknader, melder TV 2.
Blant dem som venter på svar er militærnektere som har flyktet fra Russland til Norge etter at president Vladimir Putin innførte delvis mobilisering i september for å få flere soldater til krigen mot Ukraina.
– Jeg kan bekrefte at noen har brukt dette som grunnlag, men jeg kan ikke si hvor mange det gjelder. Og så er det også andre grunnlag for å søke asyl i Norge, opplyser Wenche Fone, som er direktør for beskyttelse i UDI.
Hun sier ingen av sakene er behandlet ennå. Dermed er det ingen som har fått opphold, men det er heller ingen som har fått avlssag.
Russerne blir registrert som asylsøkere når de kommer og plassert på mottak. Der må de vente på ubestemt tid før søknaden blir behandlet. Ifølge Fone er det umulig å si når saksbehandlingen kan begynne. Hun sier det er avhengig av forholdene i Russland og Ukraina.
– Det kommer an på hva Putin gjør.
UDI venter på andre EU-land, og vil koordinere behandlingen av russiske asylsøkere gjennom samarbeid i EUs asylbyrå, sier hun.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323571 paywall=false title=Russere må vente på å få behandlet asylsøknader\nstdClass Object
(
[ID] => 323650
[post_author] => 1866
[post_date] => 2022-10-21 09:00:00
[post_date_gmt] => 2022-10-21 07:00:00
[post_title] => Russere og ukrainere kan havne på samme asylmottak
[post_excerpt] => Ukrainsk forening advarer sterkt mot å plassere russiske asylsøkere på samme mottak som Ukrainske flyktninger.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => russere-og-ukrainere-kan-havne-pa-samme-asylmottak
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-21 12:48:07
[post_modified_gmt] => 2022-10-21 10:48:07
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323650
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] =>
Til nå i år er det kommet nesten 300 russiske asylsøkere til Norge. Disse vil bli utplassert til mottak i hele Norge og kan havne sammen med flyktninger fra Ukraina.
– Det er ganske farlig. Ukrainere klarer ikke å ha en normal og rolig dialog med russere, sier Olena Vorontsova, leder for Ukrainsk organisasjon Agder til Fædrelandsvennen.
Av de ukrainske flyktningene som har kommet til landet, er det flest kvinner og barn.
– Av russerne er det helt sikkert flest menn. Jeg håper Norge bosetter de langt fra hverandre, sier Vorontsova.
Etter at Russland gikk til krig mot Ukraina 24. februar, har Norge tatt i mot vel 30.000 flyktninger fra Ukraina.
Omar Sadiq, regiondirektør Sør i Utlendingsdirektoratet (UDI), bekrefter at russiske og ukrainske flyktninger kan havne på samme mottak.
– Våre mottak er for alle nasjonaliteter, og alle får lik behandling.
(©NTB)
[author] => NTB /Utrop
[thumbnail] => 
[caption] => 40 prosent av ukrainere bosatt i Finnmark, Troms og Nordland er i jobb etter 23 måneder i landet.
[photographer] => Array
(
[0] => Jurgita Jureviciene
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323650 paywall=false title=Russere og ukrainere kan havne på samme asylmottak\nstdClass Object
(
[ID] => 323989
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-25 13:00:32
[post_date_gmt] => 2022-10-25 11:00:32
[post_title] => SV sier nei til regjeringens forslag om studieavgift for utenlandske studenter
[post_excerpt] => Regjeringen vil at studenter fra land utenfor EU skal betale for å studere i Norge. Men regjeringen er avhengig av støtte fra SV, som ikke støtter forslaget.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => sv-sier-nei-til-regjeringens-forslag-om-studieavgift-for-utenlandske-studenter
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-25 13:00:56
[post_modified_gmt] => 2022-10-25 11:00:56
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323989
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Regjeringen vil at studenter fra land utenfor EU skal betale for å studere i Norge. Men regjeringen er avhengig av støtte fra SV, som ikke støtter forslaget.
– Dette er ille, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) til Adresseavisen.
I forslaget til statsbudsjett går regjeringen inn for studieavgift for studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits. Men regjeringen må ha SV med på laget for å få flertall. Få ser for seg at det er mulig å få til en avtale om hele statsbudsjettet med andre partier enn SV.
Norge er et av få land i verden hvor alle internasjonale studenter fram til nå har sluppet å betale studieavgift og regjeringen regner med at Norge kan spare 1,2 milliarder kroner i året om forslaget realiseres.
Regjeringen legger opp til at avgiften minst skal dekke kostnadene for studieplassen og vil gjelde nye studenter fra høsten 2023. Ved NTNU må internasjonale sivilingeniørstudenter regne med å betale 175.000 kroner i året i studieavgift.
Viser til Hurdalsplattformen
Men SV sier nei. I Norge skal utdanning fortsatt være gratis for alle, mener partiet.
– Det er løftebrudd, sier Haltbrekken. Han viser til det politiske grunnlaget for regjeringen, Hurdalsplattformen. Det er bare ett år siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble enige om en avtale for samarbeidet i regjering. Her står det:
«Høgare utdanning i Noreg skal vere gratis, òg for internasjonale studentar.»
– Klarere kan det ikke sies, slår SV-politikeren fast.
Ber Ap og Sp lytte
Norsk studentorganisasjon sier de er glade for å høre at SV er med på laget, men tar ikke seieren på forskudd.
– Vi er veldig glade for å se at vi har med oss SV på laget, men vi tar ikke seieren på forskudd. Vi oppfordrer AP og SP til å snu, og håper SV står på kravet løpet ut, sier leder Maika Godal
Dam.
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => Faglærte fra land utenfor EØS-området som er i Norge på spesialistvisum, er låst til et bestemt yrke eller arbeidsgiver gjennom oppholdstillatelsen. Siden de ikke kan ta andre jobber, blir de ikke ansett som «reelle arbeidssøkere» av Nav. Dermed har de ikke rett på dagpenger.
[photographer] => Array
(
[0] => Flickr
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323989 paywall=false title=SV sier nei til regjeringens forslag om studieavgift for utenlandske studenter\nstdClass Object
(
[ID] => 323995
[post_author] => 626
[post_date] => 2022-10-25 15:00:50
[post_date_gmt] => 2022-10-25 13:00:50
[post_title] => Hammich og Pilipovic tatt ut til taekwondo-VM
[post_excerpt] => Landslagstrener for taekwondo i Norges Kampsportforbund, Juan Antonio Ramos, har tatt ut laget som skal delta i senior-VM.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => hammich-og-pilipovic-tatt-ut-til-taekwondo-vm
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-25 15:01:14
[post_modified_gmt] => 2022-10-25 13:01:14
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323995
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Årets VM skal avholdes i Guadalajara, Mexico, i november. Etter planen skulle dette VM vært arrangert i Kina i fjor, men ble flyttet på grunn av pandemien.
Grorud-jenta Amina Hammich, som blant annet har tatt medaljer på juniornivå, er med i troppen.
Sammen med Milos Pilipovic og flere andre skal de kjempe for de norske fargene under VM.
– Alle utøverne på VM-laget har i år vunnet medaljer i store internasjonale konkurranser; i ranking-stevner (G-stevner), i EM og junior VM. Vi har dermed som målsetting at de skal være med å kjempe om VM-medaljer, sier Dag Jacobsen, sportssjef i Norges Kampsportforbund.
VM-laget:
Amina Hammich, kvinner – 53 kilo, Grorud Taekwondo klubb
Karoline Gjelsvik, kvinner – 62 kilo, TIF Viking Bergen
Mari Romundset Nilsen, kvinner -67 kilo, landslaget og Aure Kampsport Klubb
Sebastian Thune, herrer -74 kilo, landslaget og Grorud Taekwondo klubb
Richard Ordemann, herrer -80 kilo, landslaget og Tøyen Taekwondo klubb
Milos Pilipovic, herrer +87 kilo, landslaget og Grorud Taekwondo klubb
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Amina Hammich fra Grorud vant Norges første medalje i junior-VM i taekwondo siden 2004.
[photographer] => Array
(
[0] => Grorud Taekwondo Klubb
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323995 paywall=false title=Hammich og Pilipovic tatt ut til taekwondo-VM\nstdClass Object
(
[ID] => 324118
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-26 11:00:16
[post_date_gmt] => 2022-10-26 09:00:16
[post_title] => SD-lederen uønsket når nobelprisene deles ut i Sverige
[post_excerpt] => Ambassadørene fra Russland og Belarus slipper ikke inn på seremonien når årets nobelpriser skal deles ut i Stockholm 10. desember.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => sd-lederen-uonsket-nar-nobelprisene-deles-ut-i-sverige
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-26 11:00:41
[post_modified_gmt] => 2022-10-26 09:00:41
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=324118
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Ambassadørene fra Russland og Belarus slipper ikke inn på seremonien når årets nobelpriser skal deles ut i Stockholm 10. desember.
– Som følge av krigen i Ukraina har Nobelstiftelsen valgt å ikke invitere ambassadørene fra Russland og Belarus til nobelprisseremonien i Stockholm, heter det i en kunngjøring fra stiftelsen.
Tidligere tirsdag ble det kjent at lederen for Sveriges nest største parti, Jimmie Åkesson i Sverigedemokraterna, heller ikke i år får være med på seremonien, noe samtlige andre svenske partiledere får.
– Nobelprisene hviler på en respekt for vitenskap, kultur, humanisme og internasjonalisme. Den respekten er også grunnlaget for innsatsen som feires og anerkjennes når nobelprisvinnere og gjester fra hele verden inviteres til prisutdelingen og bankett 10. desember, skriver stiftelsen.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => Jimmie Åkesson i Sverigedemokraterna
[photographer] => Array
(
[0] => News Oresund
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=324118 paywall=false title=SD-lederen uønsket når nobelprisene deles ut i Sverige\nstdClass Object
(
[ID] => 324010
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-26 08:00:25
[post_date_gmt] => 2022-10-26 06:00:25
[post_title] => – Italia er fullt og helt del av Europa og den vestlige verden
[post_excerpt] => Italias nye statsminister Giorgia Meloni understreker i sin første tale til nasjonalforsamlingen i Roma at Italia er en del av Europa og den vestlige verden.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => italia-er-fullt-og-helt-del-av-europa-og-den-vestlige-verden
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-26 08:00:51
[post_modified_gmt] => 2022-10-26 06:00:51
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=324010
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Italias nye statsminister Giorgia Meloni understreker i sin første tale til nasjonalforsamlingen i Roma at Italia er en del av Europa og den vestlige verden.
Meloni er Italias første kvinnelige statsminister og skal nå lede det som regnes som den mest høyreorienterte regjeringen i Italia siden annen verdenskrig.
Hun insisterte på at hennes målsetting ikke er å bremse eller sabotere europeisk integrasjon, bare å gjøre den mer i stand til å møte kriser.
I talen understreket Meloni også at Italia fortsatt vil være et Nato-medlem som er til å stole på når det gjelder Ukraina.
Det har vært bekymring for dette på grunn av hennes to koalisjonspartneres prorussiske holdninger.
– Å gi etter for Putins utpressing når det gjelder energi, vil ikke løse problemet, men bare gjøre det verre ved å åpne for flere krav og mer utpressing. Dermed blir framtidige energiøkninger enda større enn dem vi har opplevd de siste månedene, sa hun.
Meloni leder det høyreradikale partiet Italias brødre, som har sine røtter i italiensk fascisme. Hennes to koalisjonspartnere er høyrepartiene Fremmad Italia, ledet av Silvio Berlusconi, og
Ligaen, som ledes av Matteo Salvini.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => Giorgia Meloni. leder for ytre-høyrepartiet Italias Brødre. kan bli landets neste statsminister.
[photographer] => Array
(
[0] => quirinale.it
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=324010 paywall=false title=– Italia er fullt og helt del av Europa og den vestlige verden\nstdClass Object
(
[ID] => 322973
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-17 09:00:32
[post_date_gmt] => 2022-10-17 07:00:32
[post_title] => USA og Mexico innleder samarbeid om venezuelanske migranter
[post_excerpt] => Biden-administrasjonen har gått med på å ta imot opptil 24.000 migranter fra Venezuela, mens Mexico vil ta imot noen venezuelanere som blir utvist fra USA.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => usa-og-mexico-innleder-samarbeid-om-venezuelanske-migranter
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-27 07:16:45
[post_modified_gmt] => 2022-10-27 05:16:45
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=322973
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Biden-administrasjonen har gått med på å ta imot opptil 24.000 migranter fra Venezuela, mens Mexico vil ta imot noen venezuelanere som blir utvist fra USA.
Enigheten om Venezuela, som ble kunngjort av de mexicanske og amerikanske utenriksdepartementene onsdag, kommer etter en usedvanlig stor økning i venezuelanere som tar seg til Mexicos grense mot USA. Mange ankommer etter en vanskelig og farlig reise.
I en relatert kunngjøring fra USAs departement for innenlands sikkerhet heter det at det vil gjøres tilgjengelig nesten 65.000 midlertidige arbeidsvisum for lavutdannede yrkesgrupper, rundt dobbelt så mange som i et vanlig år.
Minst 20.000 av dem er reservert for folk fra Haiti og andre mellomamerikanske land.
Stor oppgang
Venezuelanere som blir utvalgt, vil ankomme USA med fly. De har nylig forbigått guatemalanere og honduranere, og det er nå bare folk fra Mexico som blir hyppigere stanset ved USAs grenser.
I august ble over 25.000 venezuelanere stanset, en stor oppgang fra drøyt 17.500 måneden før og fire ganger så mange som i august 2021.
Det anslås at 6,8 millioner har forlatt Venezuela siden økonomien gikk ad undas i 2014, de fleste av dem til Karibia og andre latinamerikanske land.
USAs relativt sterke økonomi etter koronapandemien og dårlige forhold til myndighetene i Venezuela, som gjør det vanskelig å sende migranter derfra tilbake, gjør USA mer attraktivt.
Ordningen ligner en USA har for ukrainske krigsflyktninger. USA gir to års opphold til opptil 100.000 ukrainere som flykter fra krigen, og har foreløpig tatt imot titusenvis, nesten 17.000 av dem i august.
Farlig ferd
Under press fra Biden-administrasjonen innførte Mexico i januar restriksjoner på flyreiser for å begrense den venezuelanske migrasjonen til USA, men mange valgte da heller å reise via
Darien-jungelområdet mellom Colombia og Panama.
Jungelen er tilholdssted for ville dyr og insekter. Det er mangel på trygt drikkevann, og området er tilholdssted for en rekke væpnede grupper som både driver med narkotikasmugling og menneskehandel. På colombiansk side har gerilja tidligere lagt ut landminer.
(©NTB)
https://www.youtube.com/watch?v=fixUVNIXZQs
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=322973 paywall=false title=USA og Mexico innleder samarbeid om venezuelanske migranter\nstdClass Object
(
[ID] => 324002
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-25 13:37:14
[post_date_gmt] => 2022-10-25 11:37:14
[post_title] => NRK avlyser hijab-debatt
[post_excerpt] => Debatten på NRK avlyser temaet de skulle debattere tirsdag kveld, opplyser programleder Fredrik Solvang.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => nrk-avlyser-hijab-debatt
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-25 13:37:37
[post_modified_gmt] => 2022-10-25 11:37:37
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=324002
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => NRKs Debatten avlyser temaet de skulle debattere tirsdag kveld, opplyser programleder Fredrik Solvang.
I et Instagram-innlegg tirsdag skriver han at det skjer på bakgrunn av mange reaksjoner på Instagram, der mange var kritiske til planene om en hijab-debatt.
– Vi har fått så mange tilbakemeldinger at det ikke er relevant eller greit å debattere hijab i lys av Iran-demonstrasjonene, at vi ikke går videre med planleggingen fram mot kveldens Debatten, heter det i innlegget.
– Så vi må finne nytt tema til i kveld, kommenterer Solvang.
På Instagram mandag spurte Solvang om hvilke stemmer de burde ha dersom de skulle
diskutere hijab i Norge i lys av Mahsa Aminis død og hijabpåbudet i Iran og andre islamistiske land.
Tirsdag formiddag var det kommet over 330 kommentarer på innlegget, mange av dem reagerer negativt og mener bruddene på menneskerettigheter og kvinners rettigheter handler om så mye mer en bare hijab.
På Instagram skrev Solvang at de ikke skulle redusere frihetskampen og en gryende revolusjon i Iran til et spørsmål om for eller mot hijab, men at de mente de måtte ta tak i det som utløste protestene, nemlig håndhevelsen av et religiøst påbud om å dekke til håret.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Thor Brødreskift/Nordiske Mediedager
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=324002 paywall=false title=NRK avlyser hijab-debatt\nstdClass Object
(
[ID] => 322974
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-14 17:00:06
[post_date_gmt] => 2022-10-14 15:00:06
[post_title] => FN mener Finland brøt barns rettigheter i syriske flyktningleirer
[post_excerpt] => En FN-komité mener Finland har krenket rettighetene til finske barn som har levd i syriske leirer opprettet for familier til mistenkte IS-medlemmer.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => fn-mener-finland-brot-barns-rettigheter-i-syriske-flyktningleirer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-14 17:00:28
[post_modified_gmt] => 2022-10-14 15:00:28
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=322974
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => En FN-komité mener Finland har krenket rettighetene til finske barn som har levd i syriske leirer opprettet for familier til mistenkte IS-medlemmer.
Finland har ansvaret og muligheten til å beskytte de finske barna i disse leirene mot en overhengende fare for deres liv ved å iverksette tiltak for å sende dem hjem, heter det i en uttalelse fra FNs barnerettighetskomité onsdag.
Komiteen sier at funnene av langvarig internering av barn under livstruende forhold, er ensbetydende med en umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff.
Uttalelsen speiler en tidligere avgjørelse om Frankrikes ansvar overfor franske barn i leirene.
Al-Hol-leiren
Komiteen består av 18 uavhengige eksperter. De har i oppgave å overvåke at barnekonvensjonen overholdes. Ekspertene avga sine funn etter å ha vurdert en sak anlagt på vegne av seks finske barn som holdes i al-Hol-leiren nordøst i Syria.
Etter at deres pårørende brakte saken inn for komiteen i 2019, har tre av barna kunnet forlate leiren på eget initiativ sammen med sin mor, og til slutt komme til Finland.
De øvrige tre barna, som er mellom fem og seks år gamle, er fortsatt internert i lukkede leirer i en krigslignende sone, sa komiteen.
Begjæringen fra deres pårørende omtalte også 33 andre finske barn som ble holdt i leiren uten tilgang til juridisk bistand.
IS-koner og barn
Al-Hol-leiren, som huser rundt 56.000 mennesker, er den største av en rekke leirer i regionen. Leirene er opprettet for familiemedlemmer av mistenkte IS-medlemmer, hovedsakelig kvinner og barn.
De fleste er syrere eller irakere, men anslagsvis 10.000 er koner og barn av IS-medlemmer fra andre land, hvorav mange fortsatt antas å være sterkt radikalisert.
Gjentatte oppfordringer til vestlige land om å ta hjem sine statsborgere har stort sett falt for døve ører.
– Umenneskelige forhold
Situasjonen til barna i leirene har blitt rapportert som umenneskelig. De mangler helt grunnleggende ting som vann, mat og helsehjelp, og er i konstant fare for å dø, advarte komitémedlem Ann Skelton.
To barn dør i gjennomsnitt hver uke i al-Hol på grunn av forholdene der, advarte Redd Barna i en rapport i fjor, mens FN har meldt om over hundre drap i leiren på bare halvannet år.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Y. Boechat
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=322974 paywall=false title=FN mener Finland brøt barns rettigheter i syriske flyktningleirer\nstdClass Object
(
[ID] => 323077
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-14 09:00:49
[post_date_gmt] => 2022-10-14 07:00:49
[post_title] => Nær 30.000 flyktninger bosatt i Norge siden krigens start i Ukraina
[post_excerpt] => Til sammen 28.300 flyktninger er bosatt eller på vei til å bli bosatt i Norge siden krigen i Ukraina brøt ut.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => naer-30-000-flyktninger-bosatt-i-norge-siden-krigens-start-i-ukraina
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-14 09:59:13
[post_modified_gmt] => 2022-10-14 07:59:13
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323077
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Til sammen 28.300 flyktninger er bosatt eller på vei til å bli bosatt i Norge siden krigen i Ukraina brøt ut.
I en pressemelding skriver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) at det har blitt bosatt like mange flyktninger i løpet av sju måneder siden krigen i Ukraina startet, som de fem foregående årene til sammen.
– Vi bosetter som aldri før. Antallet bosatte og den korte ventetiden vitner om en formidabel innsats av kommunene. Bosettingsviljen er stor og arbeidet går raskere enn noensinne, sier IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn.
Så langt er 22.261 flyktninger allerede bosatt og 6.342 på vei til å bli bosatt i en kommune. De fleste av flyktningene kommer fra Ukraina og har kollektiv beskyttelse.
Direktoratet opplyser at ventetiden fra oppholdstillatelse til bosetting aldri har vært kortere, og at det i gjennomsnitt tar halvannen måned.
IMDi forventer fortsatt høyt bosettingsbehov neste år, og er forberedt på å ta imot flere.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), innrømmer at integrering av innvandrere er utfordrende.
[photographer] => Array
(
[0] => Stephen Gerard Simmersholm
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323077 paywall=false title=Nær 30.000 flyktninger bosatt i Norge siden krigens start i Ukraina\nstdClass Object
(
[ID] => 323078
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-14 11:00:10
[post_date_gmt] => 2022-10-14 09:00:10
[post_title] => EU-domstol: Hijab-forbud er tillatt – hvis også andre symboler forbys
[post_excerpt] => Arbeidsgivere kan forby hijab på arbeidsplassen, slår EU-domstolen fast. Men da må andre religiøse symboler bli omfattet av det samme forbudet.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => eu-domstol-hijab-forbud-er-tillatt-hvis-ogsa-andre-symboler-forbys
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-14 11:00:33
[post_modified_gmt] => 2022-10-14 09:00:33
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323078
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Arbeidsgivere kan forby hijab på arbeidsplassen, slår EU-domstolen fast. Men da må andre religiøse symboler bli omfattet av det samme forbudet.
Kjennelsen i EUs øverste domstol kommer etter at en muslimsk kvinne i Belgia saksøkte et selskap for diskriminering på grunn av religion da hun ble nektet praksis i selskapet fordi hun brukte hijab.
Selskapets interne regler forbød religiøse, filosofiske og politiske uttrykk, både visuelt og i ord.
Så lenge et slikt forbud omfatter alle religioner, filosofier og politiske syn, er det ikke diskriminerende, slår EU-domstolen fast.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => Ikke på skolebenken: Religiøse familier i Tyrkia kan heller ikke fremtiden sende sine døtre på skolen iført hijab
[photographer] => Array
(
[0] => Flickr
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323078 paywall=false title=EU-domstol: Hijab-forbud er tillatt – hvis også andre symboler forbys\nstdClass Object
(
[ID] => 323079
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-14 13:00:40
[post_date_gmt] => 2022-10-14 11:00:40
[post_title] => Amnesty: Flyktninger og migranter mishandles i Latvia
[post_excerpt] => Flyktninger som prøver å komme seg Belarus til Latvia, utsettes for vold og mishandling, hevder Amnesty. Latviske myndigheter avviser anklagene som «absurde».
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => amnesty-flyktninger-og-migranter-mishandles-i-latvia
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-27 07:16:51
[post_modified_gmt] => 2022-10-27 05:16:51
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323079
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Flyktninger som prøver å komme seg fra Belarus til Latvia, utsettes for vold og mishandling, hevder Amnesty. Latviske myndigheter avviser anklagene som «absurde».
– Ikke en eneste sak er blitt identifisert der latviske myndigheter har brukt fysisk makt eller maktmidler, skriver det latviske innenriksdepartementet i en epost til nyhetsbyrået AP.
Torsdag publiserte Amnesty International rapporten «Latvia: Return home or never leave the Woods». Der hevder organisasjonen at latviske tjenestemenn bruker vold og brutale midler for å hindre flyktninger og migranter i å krysse grensa fra Belarus. Mange blir utsatt for grove menneskerettsbrudd, deriblant vilkårlig fengsling og til og med tortur, ifølge rapporten.
Rapporten, som avdekker hendelser mellom juli 2021 og april 2022, er basert på utsagn fra 17 flyktninger og migranter som har kommet seg til Latvia eller har forsøkt å krysse grensa fra Belarus. I tillegg baserer den seg på rettsprotokoller samt video- og bildemateriale.
Kraftig oppsving
De siste årene har det vært et markant oppsving i folk som prøver å komme seg til Polen, Latvia og Litauen fra Belarus. Latvia innførte unntakstilstand i fjor som følge av den store
flyktningtilstrømmingen. Dermed ble retten til å søke asyl i fire områder ved grensa til Belarus suspendert.
Samtidig har Latvia tatt imot 35.000 ukrainske flyktninger.
Amnesty anklager Latvia for å bruke unntakstilstanden som påskudd til å bryte regelen om at alle asylsøkere har rett til en individuell behandling.
– Retten til å søke asyl gjelder uansett hva, sier seniorrådgiver Lisa Blinkenberg ved Amnestys avdeling i Danmark.
«Ondsinnet» migrasjon
Latviske myndigheter mener på sin side at man ikke kan sidestille flyktninger og migranter.
– Vi avviser Amnestys forsøk på å sette likhetstegn mellom Belarus’ ondsinnede bruk av migrasjon, som innebærer en trussel mot EUs ytre grenser, med genuine asylsøkere og mennesker i en sårbar situasjon, skriver departementet.
Ifølge myndighetene ble det, da unntakstilstanden ble innført i august, kunngjort at alle asylsøkere ville få individuell behandling.
– Det er ingen land som er forpliktet til å la enhver som ønsker å komme inn landet, få gjøre det, og i hvert fall ikke alle dem som prøver å krysse grensa ulovlig, skriver departementet.
Elektriske støt
I rapporten forteller flyktningene blant annet at de er blitt utsatt for elektriske støt. Folk er også blitt stuet sammen i kalde telt uten å få oppfylt basale behov. Noen er blitt fratatt sine
mobiltelefoner og har derfor ikke kunnet kommunisere med omverdenen.
Amnesty appellerer nå til de andre EU-landene om å fordømme Latvias flyktningpraksis. Amnesty krever også et bedre system for monitorering.
– EU må være svært oppmerksom på dette. EU-domstolen har tidligere fordømt slike krenkelser i Litauen, og vi håper at domstolen vil handle i denne saken også, sier Blinkenberg.
EU har tidligere anklaget Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko for bevisst å bruke flyktninger og migranter som et middel for å presse EU til å oppheve sanksjonene mot landet.
Også Polen og Litauen har blitt anklaget av Amnesty for dårlig behandling av migrantene.
(©NTB)
https://www.youtube.com/watch?v=-gCM5aNgNr0
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323079 paywall=false title=Amnesty: Flyktninger og migranter mishandles i Latvia\nstdClass Object
(
[ID] => 323273
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-17 15:00:50
[post_date_gmt] => 2022-10-17 13:00:50
[post_title] => Tyrkia hardt ut mot Hellas’ anklager om 92 nakne migranter ved grenseelv
[post_excerpt] => Tyrkia anklager Hellas for å dele falske nyheter etter at grekerne beskyldte tyrkerne for å ha tvunget 92 nakne mennesker til å krysse grenseelva Evros.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => tyrkia-hardt-ut-mot-hellas-anklager-om-92-nakne-migranter-ved-grenseelv
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-27 07:16:57
[post_modified_gmt] => 2022-10-27 05:16:57
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323273
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Tyrkia anklager Hellas for å dele falske nyheter etter at grekerne beskyldte tyrkerne for å ha tvunget 92 nakne mennesker til å krysse grenseelva Evros.
– Vi fordømmer en slik grusom og nedverdigende behandling og ber om en full etterforskning av denne hendelsen, sier FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og beskriver rapportene og bildene av de 92 menneskene som sjokkerende.
Greske myndigheter opplyste lørdag at gresk grensepoliti i samarbeid med EUs grensevaktbyrå Frontex hadde reddet 92 nakne migranter ved Evros dagen før.
Frontex bekrefter søndag at de var involvert og sier at det i hovedsak var mennesker fra krigsherjede Syria og Afghanistan.
– De ble funnet nesten nakne, og noen av dem hadde synlig skader, sier talsperson Paulina Bakula til nyhetsbyrået AFP.š
Minister tvitret bilde
Hellas’ migrasjonsminister Notis Mitarakis tvitret lørdag et fotografi av migrantene og anklager tyrkiske myndigheter for å sende folk over grensa. Bildet viser en større gruppe menn som forsøker å skjule underlivet mens de beveger seg på rekke gjennom
et naturlandskap. Ansiktene er sladdet, og flere av mennene huker seg ned på bakken.
– Tyrkias behandling av de 92 migrantene som vi reddet på grensa i dag, er en skam for sivilisasjonen. Vi forventer at Ankara etterforsker hendelsen og i det minste beskytter sine grenser til EU, tvitret han.
Tyrkias kommunikasjonsminister Fahrettin Altun mener Mitarakis deler falsk informasjon og ber Hellas om å slutte med sin «dårlige behandling av flyktninger».
– Hellas har nok en gang vist hele verden at de ikke respekterer flyktningers verdighet ved å publisere bilder av disse undertrykte personene som de har deportert etter å ha avtvunget dem deres personlige eiendeler, tvitret Altun søndag på tyrkisk,
gresk og engelsk.
Fikk mat og klær
Ingen av de 92 hadde klær eller bagasje, ifølge det greske departementet. Noen av dem har fortalt til greske tjenestemenn at de ble transportert til elva i tre kjøretøyer som tilhørte tyrkiske myndigheter. Deretter ble de angivelig plassert i gummibåter som skulle ta dem til Hellas. Etter ankomsten har de fått mat og klær, opplyser gresk politi.
Hellas’ minister for borgerbeskyttelse, Takis Teodorikakos, anklager Tyrkia for «instrumentalisere ulovlig innvandring». Han sier til den greske TV-kanalen Skai at flere av migrantene fortalte Frontex at de ble brakt til elva i tyrkiske militærkjøretøy.
– Bruk tiden deres på å respektere menneskerettighetene, ikke på manipulasjon og uærlighet, tvitret Tyrkias viseinnenriksminister Ismail Catakli.
«Gravplass» i Egeerhavet
Hellas blir selv jevnlig utsatt for anklager fra organisasjoner og medier om at de driver med såkalte ulovlige pushback. Det går ut på å tvinge migranter og flyktninger tilbake til Tyrkia med makt. Det benekter Hellas, som sier de handler i tråd med folkeretten og beskytter landets grenser.
I forrige måned brukte president Recep Tayyip Erdogan sin tale i FN til å beskylde Hellas for å forvandle Egeerhavet til en «gravplass» med sin «undertrykkende» migrasjonspolitikk.
Greske grensevakter har den siste tiden rapportert om en kraftig økning av båtflyktninger som kommer via det østlige Egeerhavet.
Hellas har på sin side anklaget Tyrkia, som huser verdens største flyktningbefolkning, for å presse flyktninger og migranter inn i Hellas for på den måten å legge press på EU.
Den greske regjeringen ønsker å nærmest forsegle grensa ved Evros som følge av det økende antallet mennesker som krysser grensa fra Tyrkia. Det 35 kilometer lange grensegjerdet langs elva skal forlenges med 80 kilometer.
(©NTB)
https://www.youtube.com/watch?v=Axa4-fGVKP0
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323273 paywall=false title=Tyrkia hardt ut mot Hellas’ anklager om 92 nakne migranter ved grenseelv\nstdClass Object
(
[ID] => 323540
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-20 09:00:01
[post_date_gmt] => 2022-10-20 07:00:01
[post_title] => Imam tiltalt for hatefulle ytringer
[post_excerpt] => Politiet henla først anmeldelsen mot imam Noor Ahmad i Drammen, men snudde brått. Nå er han tiltalt for hatefulle ytringer.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => imam-tiltalt-for-hatefulle-ytringer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-20 13:41:11
[post_modified_gmt] => 2022-10-20 11:41:11
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323540
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Imamen ved Minhaj-ul-Quran i Drammen er tiltalt for to hatefulle ytringer mot jøder, skriver Drammens Tidende.
I mai i fjor la han ut et innlegg på Facebook som ifølge retten betyr dette på norsk:
«Hitler sparte noen jøder så verden kunne se hvor brutalt dette folket er, og hvorfor det er nødvendig å drepe dem».
Han la også ut et annet innlegg med lignende innhold.
Politiet henla anmeldelsen i sommer, med begrunnelsen at intet straffbart forhold ble funnet bevist. En av anmelderne, Hans-Christian Holm, valgte å klage. Og nå har politiet altså snudd.
Tiltalte har avslått å kommentere saken overfor Drammens Tidende.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => Adam og Eva ble skapt i Paradiset. Paradiset er ikke på jorda, det er i himmelen. De ble sendt til jorda fordi de spiste av treet, sier imam Noor Ahmad
[photographer] => Array
(
[0] => Xueqi Pang
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323540 paywall=false title=Imam tiltalt for hatefulle ytringer\nstdClass Object
(
[ID] => 323286
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-17 11:00:39
[post_date_gmt] => 2022-10-17 09:00:39
[post_title] => Få med innvandrerbakgrunn stiller til valg
[post_excerpt] => 16 prosent av de stemmeberettigede hadde innvandrerbakgrunn i 2019, mens bare tre prosent av representantene hadde innvandrerbakgrunn, viser tall fra SSB.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => fa-med-innvandrerbakgrunn-stiller-til-valg
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-17 11:14:56
[post_modified_gmt] => 2022-10-17 09:14:56
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323286
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => 16 prosent av de stemmeberettigede hadde innvandrerbakgrunn i 2019, mens bare tre prosent av representantene hadde innvandrerbakgrunn, viser tall fra SSB.
Siden 1983 har Statistisk sentralbyrå (SSB) målt valgdeltakelsen blant innvandrere.
I målingen for kommunevalget 2019 kommer det fram at ni prosent av de opptelte stemmen kom fra personer med innvandrerbakgrunn. Bare tre prosent av de som stilte til valg, hadde innvandrerbakgrunn.
Samlet sett hadde 16 prosent av de stemmeberettigede innvandrerbakgrunn.
SSB har også sett på partivalg blant personer med ulik landbakgrunn.
Ap står sterkere blant personer med innvandrerbakgrunn enn i befolkningen ellers. Aller sterkest står partiet blant menn med bakgrunn fra Asia og Afrika. Blant disse stemte seks av ti Arbeiderpartiet i fjorårets valg. Blant kvinnene fra samme områder stemte fire av ti på Ap.
Venstresiden under ett har også større oppslutning i innvandrerbefolkningen enn den øvrige befolkningen. Blant velgerne med innvandrerbakgrunn oppga 51 prosent at de stemte enten Ap, SV eller Rødt, mens andelen var 33 prosent i befolkningen ellers.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => Nye SSB-tall viser at flere flyktninger ble bosatt i løpet av fjoråret.
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323286 paywall=false title=Få med innvandrerbakgrunn stiller til valg\nstdClass Object
(
[ID] => 323425
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-19 11:00:07
[post_date_gmt] => 2022-10-19 09:00:07
[post_title] => Srilankisk forfatter vinner Bookerprisen
[post_excerpt] => Den srilankiske forfatteren Shehan Karunatilaka er årets vinner av den prestisjetunge Bookerprisen.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => srilankisk-forfatter-vinner-bookerprisen
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-19 11:27:37
[post_modified_gmt] => 2022-10-19 09:27:37
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323425
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Den srilankiske forfatteren Shehan Karunatilaka er årets vinner av den prestisjetunge Bookerprisen.
47-åringen får prisen for den mørke og komiske boken «The Seven Moons of Maali Almeida», som handler om drapet på en journalist.
– Boken handler om et mørkt liv etter døden der grensene utviskes, ikke bare mellom ulike sjangre, men også mellom liv og død, kropp og sjel, øst og vest, sier dommerpanelets leder Neil MacGregor.
Dommerne roser forfatteren for «spennvidden og evnen, vågemotet, frekkheten og munterheten» i boken.
– Det er en bok som tar forfatteren med på en berg-og-dal-banetur gjennom liv og død, helt fram til det forfatteren beskriver som det mørke hjertet i verden, der leseren til sin overraskelse oppdager glede, ømhet, kjærlighet og lojalitet, sier MacGregor.
Handlingen er lagt til det borgerkrigsherjede Sri Lanka på slutten av 1980-tallet. Der er krigsfotografen, gambleren og skaphomsen Maali Almeida blitt drept. Han legger ut på en reise i livet etter døden for å finne ut hvem han ble drept av, og for å avsløre konfliktens brutalitet. Han har sju måner på seg til å gjøre dette.
Den fem personer store juryen måtte lese seg gjennom 170 bøker før de valgte en vinner. Prisen er på 50.000 pund (600.000 kroner).
Bookerprisen er en britisk litteraturpris som helt siden 1969 har gått til årets beste roman utgitt i Storbritannia eller Irland.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => Forfatter Shehan Karunatilaka er årets vinner av Bookerprisen.
[photographer] => Array
(
[0] => Deshan Tennekoon
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323425 paywall=false title=Srilankisk forfatter vinner Bookerprisen\nstdClass Object
(
[ID] => 323315
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-18 13:00:41
[post_date_gmt] => 2022-10-18 11:00:41
[post_title] => Justisministeren ber folk være årvåkne for mistenkelig aktivitet
[post_excerpt] => Justisministeren ber folk være årvåkne og melde fra om mulig etterretning, men grenseovergangen på Storskog blir fortsatt holdt åpen.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => mehl-ber-folk-vaere-arvakne-for-mistenkelig-aktivitet-men-stenger-ikke-grensen
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-18 13:01:00
[post_modified_gmt] => 2022-10-18 11:01:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323315
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Justisministeren ber folk være årvåkne og melde fra om mulig etterretning, men grenseovergangen på Storskog blir fortsatt holdt åpen.
Mandag ble fire russere varetektsfengslet i Nordland etter å ha blitt stoppet i kontroll i Mosjøen tirsdag i forrige uke. De skal ha fotografert et objekt underlagt fotoforbud.
Fra før av er to andre russere varetektsfengslet i to ulike saker, hvor de skal ha filmet med drone og tatt bilder ved flyplasser. Dette skjer på toppen av flere uker med en rekke
droneobservasjoner rundt om i landet.
– Politiet gjør en viktig jobb og er årvåkne, og det er ikke overraskende at vi får denne type saker. Det er viktig for regjeringen å prioritere beredskap nå fordi vi befinner oss i en ny
trusselsituasjon, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NTB.
Mandag holdt hun en hasteinnkalt pressekonferanse hvor hun snakket om dronepågripelsene og den nåværende beredskapssituasjonen.
Ber om tips
Både hun og PST har bedt folk om å være oppmerksomme på mistenkelige hendelser. PST har mottatt en rekke nye dronetips etter at de i helgen gikk ut med denne oppfordringen.
– På generelt grunnlag vil jeg si at det er viktig at vi har årvåkenhet i samfunnet på aktivitet som kan fremstå mistenkelig. Dette bør rapporteres til politiet lokalt. Politiet har tett dialog
med PST, sa Mehl på pressekonferansen.
Hun mener sakene understreker viktigheten av all beredskapen som er satt i gang siden krigens utbrudd. Til sammen seks russiske statsborgere er altså varetektsfengslet i Norge etter å ha blitt tatt med droner eller fotoutstyr i forrige uke.
De fire som ble varetektsfengslet mandag, ble pågrepet allerede tirsdag i forrige uke. Det gikk altså nærmere en uke før det ble kjent for offentligheten.
– Hvorfor tar det så lang tid før disse pågripelsene blir offentlig kjent?
– Det er politiet som må vurdere når de ønsker å gå ut med sakene, og det er viktig at etterforskningen går først, så det kan være av hensyn til etterforskningen, sier Mehl til NTB.
Stenger ikke grensen
Hun sier Norge følger nøye med på utviklingen, men at foreløpig er det ikke aktuelt å stenge grensen.
– Akkurat nå mener vi det er riktig å stå på at grensen er noe åpen, selv om det er gjort sterke begrensninger i blant annet russeres muligheter til å få turistvisum i Norge, svarte Mehl på spørsmål fra NTB på pressekonferansen.
Hun påpeker at myndighetene har fulgt med på utviklingen på grensen i lang tid, og spesielt etter at Finland gjorde innstramminger for noen uker siden.
– Vi ser ikke at det har vært en stor endring i antallet som reiser over grensen, sa Mehl.
Hun sier også at å eventuelt stenge grensen, er en komplisert beslutning.
– Dersom vi stenger grensen helt, så øker det risikoen for grensepasseringer utenom grenseovergangene. Da kan vi få mindre kontroll, så vi må ha med oss mange ulike hensyn når vi skal vurdere om det er riktig å stenge Storskog helt, sier hun.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => Justisminister: Emilie Enger Mehl (Sp).
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323315 paywall=false title=Justisministeren ber folk være årvåkne for mistenkelig aktivitet\nstdClass Object
(
[ID] => 324136
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-26 15:00:20
[post_date_gmt] => 2022-10-26 13:00:20
[post_title] => Spionmistenkt i Tromsø skaper overskrifter internasjonalt
[post_excerpt] => Pågripelsen av den mistenkte spionen i Tromsø har ikke gått upåaktet hen internasjonalt, og flere av verdens største aviser og mediehus har fått med seg saken.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => spionmistenkt-i-tromso-skaper-overskrifter-internasjonalt
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-26 16:06:28
[post_modified_gmt] => 2022-10-26 14:06:28
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=324136
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Pågripelsen av den mistenkte spionen i Tromsø har ikke gått upåaktet hen internasjonalt, og flere av verdens største aviser og mediehus har fått med seg saken.
I Storbritannia har både BBC , Sky News og The Independent omtalt saken.
Flere aviser trekker samtidig fram de etter hvert mange drone-pågripelsene som har funnet sted i Norge de siste ukene.
– Landet, et sentral Nato-medlem som har erstattet Russland som den største gassleverandøren i Europa, har vært bekymret over observasjoner av droner nær kritisk infrastruktur innen olje og gass, skriver BBC.
Flere av de største avisene og mediehusene i Europa, som franske Le
Monde , tyske Deutsche Welle og italienske La Repubblica skriver også om hvordan den 37 år gamle mannen ble pågrepet tidligere denne uken på vei til jobb på Universitetet i Tromsø.
Mannen er varetektsfengslet i fire uker. Han nekter straffskyld, ifølge sin forsvarer. 37-åringen har ikke russisk eller norsk statsborgerskap, men derimot brasiliansk statsborgerskap, noe det brasilianske mediehuset G1 også har fått med seg.
PST mistenker at han er russer og er i Norge med falsk identitet. De mener mannen er en såkalt «illegalist», altså en person som har bygd seg opp en identitet som vanlig borger mens han i det stille jobber for utenlandsk etterretning.
Nyheten har også funnet veien til den uavhengige russiske avisen Novaja Gazeta , samt amerikanske CNN.
Enkelte andre utenlandske aviser har også navngitt og brukt bilde av mannen.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] => 14 personer med tilknytning til terrorgruppen IS er etterlyst av PST.
[photographer] => Array
(
[0] => Politiets sikkerhetstjeneste
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=324136 paywall=false title=Spionmistenkt i Tromsø skaper overskrifter internasjonalt\nstdClass Object
(
[ID] => 323424
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-19 09:00:50
[post_date_gmt] => 2022-10-19 07:00:50
[post_title] => Migrasjon på agendaen i samtale mellom Biden og Lopez Obrador
[post_excerpt] => Migrasjon var et sentralt samtaletema da Mexicos president Andres Manuel Lopez Obrador snakket med sin amerikanske motpart Joe Biden tirsdag.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => migrasjon-pa-agendaen-i-samtale-mellom-biden-og-lopez-obrador
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-19 09:56:32
[post_modified_gmt] => 2022-10-19 07:56:32
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323424
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Migrasjon var et sentralt samtaletema da Mexicos president Andres Manuel Lopez Obrador snakket med sin amerikanske motpart Joe Biden tirsdag.
Samtaletemaene dreide seg om migrasjon, sikkerhet og økonomisk utvikling, uttaler Lopez Obrador etter tirsdagens telefonsamtale. Han beskriver samtalen med Biden som hyggelig.
Biden bekreftet i samtalen at han skal delta på det nordamerikanske toppmøtet i Mexico med Lopez Obrador og Canadas statsminister Justin Trudeau, forteller den mexicanske lederen.
Noen dato for trepartsmøtet er ennå ikke kunngjort, men det ventes at det vil skje i desember.
Mexico står overfor en formell klage fra USA og Canada, knyttet til den nordamerikanske handelsavtalen. Washington og Ottawa mener Mexicos forsøk på å styrke statens rolle i energiindustrien er ødeleggende for utenlandske investorer og hindrer utvikling av ren energi.
Lopez Obrador sa tidligere tirsdag at Mexicos forhold til USA, landets største handelspartner, er «svært bra» og at de to landene «står på like fot».
Tirsdagens telefonsamtale fant sted uken etter at Washington kunngjorde et nytt program som gir lovlig innreise for 24.000 venezuelanske migranter som sitter på grensen mellom Mexico og USA, mens Mexico får tilbake alle som tar seg over grensen til USA på ulovlig vis.
(©NTB)
[author] => NTB
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => The White House from Washington, DC
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323424 paywall=false title=Migrasjon på agendaen i samtale mellom Biden og Lopez Obrador\nstdClass Object
(
[ID] => 323870
[post_author] => 626
[post_date] => 2022-10-31 17:10:34
[post_date_gmt] => 2022-10-31 16:10:34
[post_title] => Hele mediedekningen av 22. juli er nå kartlagt
[post_excerpt] => For første gang er 11 års mediedekning av 22. juli-terroren systematisk analysert i en ny rapport fra Retriever. I 2021 skjedde det et skifte.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => hele-mediedekningen-av-22-juli-kartlagt-for-forste-gang
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-31 17:10:43
[post_modified_gmt] => 2022-10-31 16:10:43
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323870
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Nesten 500.000 avisartikler er publisert om den høyreekstreme terroraksjonen i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011 helt fra hendelsen og frem til sommeren 2022.
Stiftelsen Fritt Ord ga sensommeren 2021 medieanalysebyrået Retriever i oppdrag å undersøke mediedekningen av de høyreekstreme terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. Rapporten ble utgitt 26. oktober og er finansiert av Fritt Ord. Den tar for seg all norsk mediedekning av 22. juliterroren fra sommeren 2011 til sommeren 2022.
Ordskifte og tiårsmarkering
Følgende spørsmål blir blant annet sett på:
- Hvordan utspilte diskusjonen om 22. juli seg i norske medier våren og sommeren 2021?
- Hva og hvem har preget medieomtalen i tiden etter 22. juli 2011 og frem til rettssaken mot Anders Behring Breivik startet den 16. april 2012?
- I hvilken grad slipper AUF til med sine stemmer gjennom tiårsperioden 2011–2021, og hvordan blir de møtt? I hvilken grad har begrepene «ytringsansvar» og «22. juli-kortet»/«Utøya-kortet» påvirket AUFs tilstedeværelse i media?
Ordskiftene om 22. juli-terroren rundt tiårsmarkeringen i 2021 ble svært omfattende og viktige. De kan karakteriseres som et vannskille. Nye perspektiver og nye erkjennelser kom frem som følge av nye forskningsrapporter, bøker og en ny mediedebatt.
AUF-ernes egen deltakelse var spesielt viktig. Debatten ble intens og preget av en rekke påstander om henholdsvis AUF-politikeres og høyreekstreme/høyreradikales plass i mediene i perioden, samt hvordan begreper som “ytringsansvar” og “Utøyakortet” ble brukt.
Ytre høyre fikk mer oppmerksomhet
Ifølge rapporten er redaktørene og kommentatorene tilfredse med mediedekningen av 22. juli, kompleksiteten og omfanget av 22. juli-terroren tatt i betraktning. – Informasjonsbehovet og sorgbearbeidelse var dominerende i mediene i den akutte fasen. De fleste redaktører hevder at AUF har blitt behandlet som ofre og med respekt, men samtidig erkjennes det at visse saker ikke burde ha blitt publisert. Mange hevder at høyreekstremisme som fenomen og høyreekstreme stemmer har fått mer oppmerksomhet i samfunnet. Videre skriver rapporten: – Antall oppslag om høyreekstremisme økte fra 498 oppslag i tiåret før 22. juli-terroren til 6075 oppslag i tiåret etter terroren. Kartleggingen av hvor ofte høyreradikale og høyreekstreme stemmer kommer til orde, viser at det har vært betydelig innpass av stemmer som tilhører grupperinger innenfor denne retningen.Omtalen av AUF endret
Omtalen i 2021 av AUF har endret seg betydelig. Det var mest fokus på AUF de to første årene etter terroren: – Godt over halvparten av alle oppslag som omtaler AUF etter terroren, publiseres i 2011 og 2012. Mellom 2012 og 2020 er det mer beskjeden omtale av ungdomspartiet. Omtalen knytter seg først og fremst til årsmarkeringene, opplyser rapporten. Rapporten fremhever at det skjedde et skifte i 2021 da Norge markerte at det var ti år siden terroren. I 2021 påpekte AUF-ere at de har møtt mye motstand når de har uttalt seg i offentligheten etter 22. juli. De påpeker at de har blitt anklaget og mistenkeliggjort for å bruke terroren til sin politiske fordel, fremhever rapporten.Tiårsmarkeringen mangedoblet debatten rundt høyreekstremisme
Tiårsmarkeringen sparket også i gang debatten om høyreekstremisme. Rapporten opplyser om at antall oppslag om høyreekstremisme øker fra 498 oppslag i tiåret før 22. juli-terroren til 6075 oppslag i tiåret etter terroren. Halvparten av disse er meningsbærende innlegg som leserinnlegg, kronikker og kommentarer (622 oppslag). Dette utgjør over en fjerdedel av de totalt 2184 meningsbærende innlegg i årene mellom 2011 og 2020. Rapporten viser til at debatten om høyreekstremisme i 2021 også ble mer aktuell med Manshaus høyreekstremistiske terror-angrep i august 2019. I 2020 ble også rasisme satt på agendaen gjennom Black Lives Matter-bevegelsen. – Mye av det offentlige ordskiftet i tiden rundt tiårsmarkeringen om høyresidens ansvar i bekjempelsen av høyreekstremisme. Debatten har en tydelig polarisert struktur da venstresiden hevder at høyresiden har et særskilt ansvar, mens politikere fra Høyre og Frp ytrer at dette først og fremst er et felles prosjekt.Hendelsesrapportering om høyreekstremisme
– 53 prosent av oppslagene i 2011–2021 er nyhetsoppslag som i stor grad drives av hendelsesrapporterting fra terroraksjoner på norsk og internasjonal jord, trusselvurderinger fra PST, samt søkelys på høyreekstreme strømninger på det europeiske kontinentet, skriver rapporten. Til sammenligning er åtte prosent av omtalen om høyreekstremisme fra og med 2011 er kunnskapsstoff og mer dyptgående nyhetsartikler som reportasjer. [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli ble ikke gjennomført i et psykotisk tilstand ifølge den nyeste rapporten om siktede Anders Behrings Breiviks tilregnelighet.
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323870 paywall=false title=Hele mediedekningen av 22. juli er nå kartlagt\nstdClass Object
(
[ID] => 323355
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-18 11:00:03
[post_date_gmt] => 2022-10-18 09:00:03
[post_title] => Matapour varetektsfengsles i fire nye uker – slipper ut av isolasjon
[post_excerpt] => Terrorsiktede Zaniar Matapour (43) er i Hordaland tingrett varetektsfengslet i fire nye uker – for første gang uten isolasjon og medieforbud.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => matapour-varetektsfengsles-i-fire-nye-uker-slipper-ut-av-isolasjon
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-19 07:18:34
[post_modified_gmt] => 2022-10-19 05:18:34
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323355
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Terrorsiktede Zaniar Matapour (43) er i Hordaland tingrett varetektsfengslet i fire nye uker – for første gang uten isolasjon og medieforbud.
Matapour, som er siktet for terrorskyting utenfor to utesteder i Oslo natt til 25. juni, har vært varetektsfengslet i full isolasjon siden pågripelsen samme natt. Mandag ble det kjent at han samtykket til videre fengsling, uten å sitte i isolasjon.
– Han samtykker til videre fengsling, såfremt politiet reduserer begjæringen fra åtte til fire uker. Jeg legger til grunn at Hordaland tingrett behandler begjæringen i kontorforretning i dag, sa Matapours forsvarer, advokat Bernt Heiberg, til NTB før tingrettens kjennelse.
– Han vil fortsatt sitte varetektsfengslet med brev- og besøksforbud, sa Heiberg.
Endret opprinnelig begjæring
Politiadvokat Ingvild Myrold i Oslo politidistrikt bekreftet overfor NTB at hun endret den opprinnelige begjæringen på åtte uker til fire uker, slik at fengslingen kunne gå som kontorforretning.
Straffeprosessloven setter en øvre begrensning på tolv uker når det gjelder fullstendig isolasjon under varetekt, men åpner for at siktede kan holdes isolert enda lenger «dersom tungtveiende hensyn gjør det nødvendig».
Fire siktede
Matapour er en av totalt fire personer som er siktet i forbindelse med terrorskytingen i Oslo 25. juni. To menn er pågrepet og siktet for medvirkning. Samtidig har politiet også siktet Arfan Bhatti, som er internasjonalt etterlyst, for medvirkning til terrorhandling.
De pågrepne har så langt nektet å la seg avhøre av etterforskere fra politiet.
To personer ble drept og ytterligere 21 skadd da Matapour åpnet ild mot London pub og Per på hjørnet. Til sammen har over 260 personer status som fornærmet etter skytingen, som politiet mener ble utført med terrorhensikt.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => 92 nye personer har fremmet erstatningskrav etter terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022. Skytingen var blant annet rettet mot det skeive utestedet London Pub.
[photographer] => Array
(
[0] => Sissel Ofstad
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323355 paywall=false title=Matapour varetektsfengsles i fire nye uker – slipper ut av isolasjon\nstdClass Object
(
[ID] => 323908
[post_author] => 626
[post_date] => 2022-10-24 15:00:52
[post_date_gmt] => 2022-10-24 13:00:52
[post_title] => Yama og Kadafi leder nyhetsteam til Qatar-VM
[post_excerpt] => Yama Wolasmal og Kadafi Zaman fronter hvert sitt nyhetsteam som reiser til Qatar.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => yama-og-kadafi-leder-nyhetsteam-til-qatar-vm
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-24 15:01:13
[post_modified_gmt] => 2022-10-24 13:01:13
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323908
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Ifølge medier24.no har NRK og TV 2 presentert sine team som skal dekke det kontroversielle fotball-VM i Qatar.
NRKs nyhetsjournalister på plass i Doha blir Yama Wolasmal, Haron Hussain, Andreas Hagen og Malin Jørnholt.
TV 2s nyhetsteam blir Bent Skjærstad, Kadafi Zaman, Fayroz Chamdid, Arilas Ould-Saada og Trine Melheim Næss.
Wolasmal - som til daglig er NRKs korrespondent i Midtøsten - lover en balansert dekning.
– Dette er mitt første samarbeid med Sporten. Vi retter selvsagt søkelyset på kontroversene knyttet til Qatar-VM, men jeg vil også prøve å få frem hvor mye folk i Midtøsten faktisk gleder seg til dette mesterskapet. Og hva det betyr for over 400 millioner mennesker som bor i regionen jeg dekker, sier Wolasmal til Medier24.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => NRK- og tidligere TV2-journalist Yama Wolasmal går hardt ut mot nettstedet Resett for at de koblet hans far til radikal islamisme i en av deres artikler.
[photographer] => Array
(
[0] => Skjermdump/YouTube
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323908 paywall=false title=Yama og Kadafi leder nyhetsteam til Qatar-VM\nstdClass Object
(
[ID] => 323531
[post_author] => 626
[post_date] => 2022-10-25 10:00:29
[post_date_gmt] => 2022-10-25 08:00:29
[post_title] => Furuset IF får strømhjelp fra lokal moské
[post_excerpt] => Når strømkrisen rammer lokal idrettlag, står ahmadiyya-muslimsk meninghet med hjelp.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => furuset-if-far-nodhjelp-i-stromkrisen-fra-lokal-moske
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-25 13:05:00
[post_modified_gmt] => 2022-10-25 11:05:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323531
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Etter det ble kjent at Furuset IF sliter på grunn av de skyhøye strømprisene, har Ahmadiyya-moskéen kastet seg rundt.
Umer Tariq er frivillig i Ahmadiyya muslimsk trossamfunn, og forteller til Vårt Oslo at Furuset idrettsforening gjør en viktig jobb– Vi er en religiøs organisasjon, så det å hjelpe naboer og medmennesker er viktig for oss, forteller Tariq.
Les mer i Vårt Oslo [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Ahmadiyya-muslimene tatt opp i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) for første gang. Illustrasjonsbildet er fra menighetens moské på Furuset.
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323531 paywall=false title=Furuset IF får strømhjelp fra lokal moské\nstdClass Object
(
[ID] => 323891
[post_author] => 1105
[post_date] => 2022-10-24 15:00:23
[post_date_gmt] => 2022-10-24 13:00:23
[post_title] => Hotelldirektør hardt ut mot det han kaller rasistiske kommentarer
[post_excerpt] => Gjesten sendte e-post og klaget blant annet på at kelneren var direkte og brukte «litt merkelig språk». Hotelldirektøren sier de med stolthet kaller hverandre habib, bror, kollega og venn.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => hotelldirektor-hardt-ut-mot-det-han-kaller-rasistiske-kommentarer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-24 15:40:06
[post_modified_gmt] => 2022-10-24 13:40:06
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323891
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Det er en rasistisk tone her
Gjesten reagerte blant annet på hvordan kelneren hadde tiltalt gjestene, og skriver at han «forstår at han er utenlandsk, men han var ikke så tilbakeholden og «mild» som en forventer at en servitør skal være.» Denne tilbakemeldinga falt ikke i god jord hos Hotelldirektør Magnus Müller Lysholm som har delt både tilbakemeldingen de fikk og svaret i sosiale medier. Der står det blant annet: Les mer i nrk.no [author] => Redaksjonen [thumbnail] =>
[caption] => Hotellet Bårdshaug får skryt etter håndteringen av nettanmeldelse som ble tolket som rasisme.
[photographer] => Array
(
[0] => baardshaug.no
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323891 paywall=false title=Hotelldirektør hardt ut mot det han kaller rasistiske kommentarer\nstdClass Object
(
[ID] => 324110
[post_author] => 626
[post_date] => 2022-10-26 09:37:21
[post_date_gmt] => 2022-10-26 07:37:21
[post_title] => Politiet må betale oppreisning til ansatt for diskriminering
[post_excerpt] => Etter sju år i politiet, var hun plutselig ikke ønsket da hun søkte på en ny stilling.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => politiet-ma-betale-oppreisning-til-ansatt-for-diskriminering
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-26 09:37:44
[post_modified_gmt] => 2022-10-26 07:37:44
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=324110
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Sjefene skyldte først på etnisitet, deretter på psykisk sykdom tilbake i tid. Klare lovbrudd, mener Diskrimineringsnemnda.
60.000 kroner er beløpet politiet måtte betale den ansatte i oppreisning. I saker som avgjøres av Diskrimineringsnemnda, er dette en høy sum.
– Det er en av de groveste diskrimineringssakene jeg har vært borti, sier forbundssekretær Lisa Granlund i Norsk Tjenestemannslag (NTL), der kvinnen er organisert.
Les mer i FriFagbevegelse
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Her, hos Politiets Utlendingsenhet (PU), skulle den nå tiltalte overbetjenten ha vært et forbildefigur
[photographer] => Array
(
[0] => Claudio Castello
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=324110 paywall=false title=Politiet må betale oppreisning til ansatt for diskriminering\nstdClass Object
(
[ID] => 323274
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-18 07:00:42
[post_date_gmt] => 2022-10-18 05:00:42
[post_title] => Rohingyaledere drept i Bangladesh
[post_excerpt] => To rohingyaledere er drept i flyktningleirer i Bangladesh, angivelig av opprørsgruppen ARSA.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => rohingyaledere-drept-i-bangladesh
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-18 07:36:00
[post_modified_gmt] => 2022-10-18 05:36:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323274
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => To rohingyaledere er drept i flyktningleirer i Bangladesh, angivelig av opprørsgruppen ARSA.
Ifølge politiet i Bangladesh ble de to leirlederne drept av en mobb lørdag kveld.
Nærmere en million rohingyaflyktninger fra Myanmar bor i overfylte leirer i Bangladesh.
De siste månedene har sikkerhetssituasjonen i leirene forverret seg kraftig, ifølge politiet fordi kriminelle gjenger forsøker å ta kontroll over narkotikaomsetning. Det skjer blant annet gjennom trusler og drap på leirledere. 14 rohingyaer er drept i de siste tre månedene.
Opprørsgruppe
Ifølge politikilder var de medlemmer av opprørsgruppen Arakan Rohingya Salvation Army (ARSA) som sto bak drapene på de to lederne lørdag.
– Dette er målrettede drap utført av ARSA, sier en sentral politikilde.
Nevøen til en av de drepte mennene anklager også ARSA for å ha stått bak.
– ARSA drepte onkelen min i går. Han pleide å be dem om å slutte med narkotikahandel. Han sørget for frivillig patruljering i leirene, forteller han.
Drepte øverste leder
Flere ARSA-medlemmer ble tidligere i år tiltalt for å drapet på rohingyaenes øverste leder Mohib Ullah i september 2021, men opprørsgruppen nekter for å ha stått bak.
Politiet i Bangladesh slo hardt ned på ARSA etter drapet på Ullah og pågrep over 8.000 antatte medlemmer av opprørsgruppen.
Folkemord
ARSA sto bak flere angrep på militære kontrollposter i Myanmar før regjeringshæren i landet i 2017 innledet en storoffensiv i Rakhine-delstaten og drev rundt 800.000 rohingyaer på flukt til Bangladesh.
FN-granskere har konkludert med at Myanmars øverste generaler bør straffeforfølges for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten etter overgrepene den muslimske rohingya-minoriteten øst i landet.
(©NTB)
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
[0] => stdClass Object
(
[td_video] => https://www.youtube.com/watch?v=gz3xin71k8U
)
)
[paywall] =>
)
POST id=323274 paywall=false title=Rohingyaledere drept i Bangladesh\nstdClass Object
(
[ID] => 323844
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-24 09:37:22
[post_date_gmt] => 2022-10-24 07:37:22
[post_title] => Rishi Sunak ligger an til å bli statsminister i Storbritannia etter Johnson-exit
[post_excerpt] => Boris Johnson varsler at han trekker seg fra lederkampen i Det konservative partiet. Dermed ligger det an til at Rishi Sunak blir britenes neste statsminister.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => rishi-sunak-ligger-an-til-a-bli-statsminister-i-storbritannia-etter-johnson-exit
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-24 09:37:41
[post_modified_gmt] => 2022-10-24 07:37:41
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323844
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Boris Johnson varsler at han trekker seg fra lederkampen i Det konservative partiet. Dermed ligger det an til at Rishi Sunak blir britenes neste statsminister.
Sunak var også en av de aktuelle arvtakerne da Johnson gikk av for seks uker siden, men han tapte avstemningen blant partimedlemmene. Liz Truss trakk det lengste strået.
Hennes regjeringstid ble imidlertid den korteste i britisk historie, og etter Truss’ avgang torsdag var det krefter i partiet som ønsket comeback for Johnson. Søndag kveld sa imidlertid den tidligere statsministeren at han trekker seg.
I en uttalelse som er delt med flere medier søndag, sier Johnson at til tross for at han har støtte fra tilstrekkelig mange parlamentsmedlemmer til å stille, har han kommet til en konklusjon om at dette ikke er det riktige å gjøre, ettersom «du ikke kan styre effektivt med mindre du har et forent parti bak deg i Parlamentet».
Over helgen skal Johnson ha forsøkt å inngå avtaler med de to andre kandidatene i lederkampen, både Sunak og Penny Mordaunt, men uten å lykkes.
– Jeg er redd det beste å gjøre er ikke å tillate min nominasjon å gå videre og isteden gi min støtte til den som vinner fram, skal Johnson ha skrevet i en meldingsgruppe på WhatsApp.
– Jeg tror jeg har mye å gi, men jeg er redd for at det ikke er tiden for det nå, skal han også ha sagt.
Liberaldemokratene sier at den konservative lederkonkurransen har blitt «en total farse».
– Dette er en ydmykende nedtur for Boris Johnson og alle de konservative parlamentsmedlemmene som ønsket ham som statsminister igjen, sier partiets nestleder Daisy Cooper.
Hun sier at britene vil være rasende over at det kommer en tredje konservativ statsminister på kort tid. Cooper tar dessuten til orde for nyvalg.
Det er opp til Det konservative partiets parlamentsrepresentanter å nominere kandidater til ny leder, og så langt har Sunak fått flest stemmer.
Den som sikrer seg ledervervet, kommer også til å bli ny statsminister.
Det trengs støtte fra minst 100 konservative parlamentarikere for å kunne stille som kandidat. Det er Sunak som foreløpig leder kampen da 140 parlamentarikere gir sin støtte til ham, ifølge Sky News oversikt.
Johnson har hittil fått 59 nominasjoner, og Mordaunt har 24. Selv hevder Johnson at han hadde støtte fra 102 parlamentarikere, men at han valgte å trekke seg likevel.
Toryen Nadhim Zahawi sa søndag morgen at han vil støtte Johnson i lederkampen, men sier søndag kveld at hans støtte heller går til Sunak, melder BBC.
42 år gamle Rishi Sunak var finansminister i Johnsons regjering fra 2020 og fram til i sommer.
Sunak trakk seg fra posten etter «partygate»-skandalen, der Johnson ble presset til å gå fra både egne regjeringsmedlemmer og parlamentsmedlemmer i Det konservative partiet.
Bakteppet var skandaler knyttet til høy pengebruk, vennetjenester og festing da landet var under strenge koronarestriksjoner.
Sunak var også en av de som ble bøtelagt etter skandalen.
Den enorme formuen har også blitt brukt imot ham. Ifølge Sunday Times er han og kona til sammen gode for mer enn 700 millioner pund, over 8 milliarder kroner. Og i april 2022 kom det fram i The Guardian og flere andre aviser at kona, Akshata Murty, ikke betalte skatt i Storbritannia.
Søndag kveld sier en kilde tett på Sunak til BBC at han ikke tar for gitt at han vinner nominasjonskampen selv om Johnson nå trekker seg.
– Rishi vil fortsette å snakke med kolleger i morgen tidlig før nominasjonsstemmene går inn, og diskutere hvordan man best kan forene partiet og ta landet videre, sier kilden.
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Storbritannias statsminister Rishi Sunak vil innføre et innvandringstak om han blir gjenvalgt.
[photographer] => Array
(
[0] => Chris McAndrew
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323844 paywall=false title=Rishi Sunak ligger an til å bli statsminister i Storbritannia etter Johnson-exi\nstdClass Object
(
[ID] => 323861
[post_author] => 1247
[post_date] => 2022-10-24 11:01:19
[post_date_gmt] => 2022-10-24 09:01:19
[post_title] => Iran-demonstrasjoner i Tyskland og USA
[post_excerpt] => Titusener gikk lørdag ut i gatene i Berlin, Washington og Los Angeles for å demonstrere i solidaritet med demonstrantene i Iran.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => iran-demonstrasjoner-i-tyskland-og-usa
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-24 11:01:40
[post_modified_gmt] => 2022-10-24 09:01:40
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323861
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Titusener gikk lørdag ut i gatene i Berlin, Washington og Los Angeles for å demonstrere i solidaritet med demonstrantene i Iran.
Demonstrasjonene i Iran den siste tiden er utløst av 22 år gamle Mahsa Amins dødsfall. Hun døde i moralpolitiets varetekt etter å ha blitt pågrepet for å ha hatt på seg hijaben på feil måte.
Siden er det meldt om mange drepte i demonstrasjoner i landet.
På National Mall i den amerikanske hovedstaden gikk tusener av kvinner og menn i alle aldre ut i gatene og ropte slagord som «vær redd. Vær redd. Vi står sammen om dette» og «si navnet hennes! Mahsa!» mens de gikk i retningen mot Det hvite hus. Arrangementet ble organisert av grasrotgrupper fra hele USA og tiltrakk seg iranere fra hovedstadsområdet. Noen kom fra så langt unna som Toronto i Canada.
I Los Angeles, der den største iranske befolkningen utenfor Iran bor, dannet demonstrasjoner en saktegående rekke langs en stengt gate gjennom byens sentrum. De viftet med iranske flagg, ba om at den iranske regjeringen må gå, og ropte «vi vil ha frihet».
I Berlin samlet nesten 40.000 mennesker seg for å vise solidaritet med kvinner og aktivister. Noen demonstranter sa de hadde kommet fra andre steder i Tyskland, og sågar fra andre land i Europa, for å delta og vise støtte.
Også i Teheran fortsatte demonstrasjonene lørdag
(©NTB)
[author] => NTB [thumbnail] =>
[caption] => Regimet i Iran henretter flere folk enn tidligere. Foto fra en demontrasjon utenfor Irans ambassade.
[photographer] => Array
(
[0] => Anna Aronsen Oftedal
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323861 paywall=false title=Iran-demonstrasjoner i Tyskland og USA\nstdClass Object
(
[ID] => 323821
[post_author] => 3866
[post_date] => 2022-10-26 08:05:06
[post_date_gmt] => 2022-10-26 06:05:06
[post_title] => 1942 – annus horribilis | Ervin Kohn
[post_excerpt] => For 80 år siden gjorde både norske og tyske myndigheter det klart: Norge skulle bli kvitt alle jøder, skriver Ervin Kohn i dette innlegget.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => 1942-annus-horribilis-ervin-kohn
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-26 08:05:20
[post_modified_gmt] => 2022-10-26 06:05:20
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323821
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Den jødiske befolkningen i Norge har siden tidenes morgen vært en foraktet og diskriminert minoritet. I dag, den 26. oktober, for 80 år siden, skjedde to ting som var sentrale i det norske Holocaust. Nemlig loven av 1942 om inndragning av den jødiske minoritetens eiendeler; bankinnskudd, varelagre, personlige smykker, kjøkkenutstyr, symaskiner, møbler, mm. Og forordningen om å arrestere alle mannlige jøder over 15 år.
Ville gjøre Norge «jøderent»
Dette annus horribilis, året 1942, startet imidlertid allerede den 20. januar med forordningen om å stemple alle jøders legitimasjonspapirer med en stor rød J. I forbindelse med J-stemplingen fikk politiet også jødene til å fylle ut skjemaet Spørreskjema for jøder. På HL-senterets (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) nettside kan man se eksempel på en slik J-stempling av identitetskortet til blikkenslager Leopold Rothman. I 1940 var han 23 år gammel og deltok i den militære motstandskampen etter tyskernes overfall av Norge. Leopold var en av dem som ble arrestert 26. oktober 1942 og internert i konsentrasjonsleiren Berg ved Tønsberg. Senere var han blant de 532 som ble deportert med skipet Donau. Han ble drept i Auschwitz 13. januar 1943. Året 1942 fortsatte med gjeninnføringen av «Jødeparagrafen» 13. mars. Paragraf 2 i Grunnloven som forbød jøder adgang til Norge. Det var på dette tidspunktet ikke lenger tvil om intensjonen til myndighetene, både de norske, og de tyske okkupasjonsmyndighetene. Norge skulle igjen bli «jøderent». Fri for jøder.Norske byråkrater spilte bærende roller
Det norske Holocaust besto av to deler. Ikke bare den fysiske likvidasjonen, men først en økonomisk likvidasjon. Jødene ble frastjålet alt de eide, både inntekt og formue, boliger, leiligheter, forsikringspoliser og innbo. Det var aldri meningen at jødene skulle komme tilbake.Det var aldri meningen at jødene skulle komme tilbakeNoen har tenkt at det viktigste for norske myndigheter var at jødene forsvant fra landet. Det er flere forhold som taler imot dette. Det var forbundet med dødsstraff å hjelpe jøder å flykte. Omtrent halvparten av den jødiske minoriteten i Norge klarte å flykte til Sverige, med hjelp av gode nordmenn. Likvidasjonen heter en bok som kom i fjor høst, skrevet av historiker Synne Corell. Hun skriver om norske byråkrater som var delaktige i Det norske Holocaust. Alle de arresterte jødene rakk nemlig ikke å komme med på transportskipet Donau i 1942. Flere enn 100 ble internert på Bredtvet. Sverige tilbød seg å ta imot disse, men norske byråkrater frarådet dette. Bredtvet-fangene ble deportert med skipet Gotenland 23. februar 1943. Dette viser at «å bli kvitt jødene» ikke var nok.
Målet var total likvidasjon av den jødiske minoriteten
En høyt plassert embedsmann skrev om Bredtvet-fangene som Sverige tilbød seg å ta imot, ifølge Corell: «...det er ikke noen grunn til å forpeste Sverige med (dem)». Allerede 20. november 1942 ble de 20 første norske jødene deportert med MS Monte Rosa. De hadde sittet på Grini, og ingen av disse overlevde. De aller fleste av de norske jødene som ble deportert til Auschwitz, 532, ble sendt med DS Donau 26. november 1942. Dette var med andre ord nøyaktig én måned etter loven om inndragning av de jødiske landsmenns eiendeler og formuer. Det er mye som taler for at den økonomiske likvidasjonen av den jødiske minoriteten i Norge var ett av leddene i en plan om en total likvidasjon av den jødiske minoriteten i landet. Det var aldri meningen at de skulle komme tilbake. Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider. [author] => Ervin Kohn [thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Faksimile, «Over grensen», norsk spillefilm, 1997
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323821 paywall=false title=1942 – annus horribilis | Ervin Kohn \nstdClass Object
(
[ID] => 323811
[post_author] => 3926
[post_date] => 2022-10-25 19:00:32
[post_date_gmt] => 2022-10-25 17:00:32
[post_title] => Voldsutsatte kvinner i Norge har ikke tilstrekkelig rettsvern | Raha Moafi
[post_excerpt] => Vi møter fortvilte kvinner som velger å holde ut i voldelige forhold, i frykt for å miste oppholdstillatelsen sin, skriver Raha Moafi i dette innlegget.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => voldsutsatte-kvinner-i-norge-har-ikke-tilstrekkelig-rettsvern-raha-moafi
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-25 19:00:45
[post_modified_gmt] => 2022-10-25 17:00:45
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323811
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Utrop bringer i samarbeid med Jussbuss en tekst hver måned, der jusstudenter vil bidra med rettighetsopplysning og meningsartikler om aktuelle temaer innen utlendingsrett.
Etter dagens regelverk er botidskravet, i saker om permanent oppholdstillatelse, på tre år for noen grupper, og fem år for andre grupper. Der dette for noen vil være et helt legitimt krav, vil det for andre være et helt uutholdelig et.
Kan få opphold på selvstendig grunnlag
I saker der kvinner har kommet til Norge på bakgrunn av familieinnvandring, er deres oppholdstillatelse avhengig av en annen person. For noen kvinner kan det innebære at de velger å stå i hva enn som skjer, selv vold, for fortsatt å ha oppholdstillatelsen sin, og dermed kunne oppfylle kravet til botid senere. Disse kvinnene utsettes ikke bare for fysisk mishandling, men også psykisk; ektefellen kan alltids true med at de vil skille seg fra dem. For mange kvinner finnes det håp i at de muligens kan få opphold på selvstendig grunnlag. Hvis man har vært i Norge på familieinnvandring med ektefelle eller samboer, og man selv eller barna har blitt mishandlet i forholdet, kan man få en ny oppholdstillatelse. Det er dette som kalles opphold på selvstendig grunnlag.Gi voldsutsatte kvinner tilstrekkelig rettsvern
Problemet er at dette er en bestemmelse som ikke gir tilstrekkelig vern for kvinner som utsettes for vold. Terskelen for å oppfylle vilkårene for å få denne oppholdstillatelsen er tilsynelatende lav, men praktiseres i dag svært strengt. Kvinner i voldelige forhold blir ikke trodd. I 2016 var avslagsprosenten for søknader etter mishandlingsbestemmelsen 36 % [Prop. 68 L (2017–2018), tabell nummer 3.1]. Når det er kjent at så mange søknader blir avslått, blir et relasjonsbrudd før kvinnene vet noe om de får bli i landet på selvstendig grunnlag, en alt for stor risikoTiden er overmoden for at Norge skal gi voldsutsatte kvinner tilstrekkelig rettsvernI vår saksbehandling ser vi fortvilte kvinner som velger å holde ut i voldelige og undertrykkende forhold, i frykt for å miste oppholdstillatelsen sin. Dessuten er det få kvinner som kjenner til dette oppholdsgrunnlaget, noe som forsterker tanken på å forbli i det voldelige forholdet. Med andre ord er rettssikkerheten til voldsutsatte kvinner uten en selvstendig oppholdstillatelse ikke godt nok ivaretatt i Norge. Tiden er overmoden for at Norge skal gi voldsutsatte kvinner tilstrekkelig rettsvern. Det er derfor viktig at en oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag, ivaretar den hensikt den er ment for, og at praksisen på området må endres. Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider. [author] => Raha Moafi [thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Immigra Trust
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323811 paywall=false title=Voldsutsatte kvinner i Norge har ikke tilstrekkelig rettsvern | Raha Moafi \nstdClass Object
(
[ID] => 323747
[post_author] => 3765
[post_date] => 2022-10-23 19:00:46
[post_date_gmt] => 2022-10-23 17:00:46
[post_title] => En bussjåfør er mye mer enn en mann med godt humør | Hege Haugvik
[post_excerpt] => «Vi er mange rundt omkring i verden som sliter med ensomhet, sorg, identitetskrise, fremmedfølelse og språkforvirring i utlendigheten vår.»
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => en-bussjafor-er-mye-mer-enn-en-mann-med-godt-humor-hege-haugvik
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2023-06-04 13:04:37
[post_modified_gmt] => 2023-06-04 11:04:37
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323747
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Oss imellom er spalten der du kan legge vekk akademiske og intellektuelle konvensjoner – og fortelle om en personlig opplevelse. En opplevelse som kanskje også vekker tanker hos andre om hvordan vi opplever og forholder oss til virkeligheten vår i det mangfoldig sammensatte Norge. Vi publiserer en ny tekst hver søndag klokka 19 – send ditt bidrag til kim@utrop.no
Det er fredag 13. mai 2022, men for meg er det slett ingen ulykkesdag. Tvert imot. Jeg er på vei til Norge for første gang på over to år, og selv ikke fredag den 13. skal klare å ødelegge den euforiske gleden jeg føler der jeg sitter på flyet som skal føre meg til moderlandet.
Jeg ville ikke innrømme for hele verden hvor ensom jeg var
Pandemi og helseutfordringer er årsaken til at det har tatt så lang tid, og for ei innvandrerkvinne bosatt i verdens flateste land med verdens korteste kystlinje, er det bare så altfor, altfor lenge siden fjell, fjord og familie. Det hadde tydeligvis familien i moderlandet skjønt, så da jeg fylte femti mot slutten av det forrige året, sponset de flybillett til Bergen. Der bor kusina mi, hun som er skyld i at jeg har mast og skrevet om integrering de siste 10-15 årene. «Du må begynne å blogge om hverdagen din i Belgia!» maste hun i hver telefonsamtale mens jeg tøt ørene hennes fulle med klaging og syting om hverdagens utfordringer med språklæring og kulturlæring. Jeg, derimot, lurte seriøst på hvem i alle dager som ville gidde å lese om de kulturelle og språklige nederlagene jeg opplevde omtrent daglig. Dessuten hadde jeg ikke noe særlig lyst til å innrømme disse problemene offentlig, for jeg hadde en sterk mistanke om at jeg var alene om dem. At jeg var eksepsjonelt treg som ikke klarte å lære dette hersens franske språket fort nok. Jeg ville ikke innrømme for hele verden hvor ensom jeg var, og at jeg drømte om ei venninne jeg kunne skravle og drikke kaffe med. På fremmedspråket mitt. At jeg var så desperat at jeg omtrent vurderte å stoppe fremmede kvinner på gata som så hyggelige ut, for å spørre dem om de ville være venninna mi. Jeg ville heller ikke innrømme at jeg på et tidspunkt sluttet å telle avslagene på jobbsøknadene med den evinnelige begrunnelsen om at jeg ikke var flytende nok i fransk, mens det jeg egentlig trengte for å komme opp på neste nivå språkmessig, var nettopp det de ikke ville gi meg: En jobb.Vipps-løs i Norge
Heldigvis ga hun seg ikke, hun der kusina mi. Takket være henne har jeg, gjennom blogg, romanutgivelse og foredrag, forstått at det faktisk ikke nødvendigvis er meg det er noe galt med, men at vi er mange rundt omkring i verden som sliter med ensomhet, sorg, identitetskrise, fremmedfølelse og språkforvirring i utlendigheten, uansett årsak til migrering. Da flyet mitt endelig lander på norsk jord, kjenner jeg en salig ærbødighet spre seg i hele den stakkars kroppen som er utsultet på brunost, vafler og kjær familie. Tungebåndet gleder seg til å løpe løpsk på morsmålet sitt. Nå skal det snakkes og fortelles om alt som har skjedd i alles liv siden sist, på norsk (!!) og latteren skal runge langt innover fjord og fjell. Idet jeg går ned trappene fra flykabinen og føttene mine endelig treffer mitt elskede, norske moderland, vurderer jeg et veldig raskt øyeblikk å kysse bakken, men klarer heldigvis å hanke meg inn i siste liten. Jeg har fortsatt vettet i behold til tross for snart 20 år i utlendighet. På Flesland blir jeg møtt med norske flagg, melkesjokolade og gode klemmer fra fine folk. Og så går det slag i slag med skravling, latter og rødvin til krampa tar oss på morgenkvisten. Etter en begivenhetsrik helg med god, gammeldags, norsk fest som varte til lenge etter at sola hadde stått opp, kom mandagen og vertskapet måtte på jobb. Selv skulle jeg inn til byen og treffe ei kjær niese som det også er altfor lenge siden jeg har sett. Pandemi har nok tært litt ekstra på oss i utlendigheten. Inn til byen må jeg ta buss, og i denne digitale tidsalderen er det ikke bare, bare å kjøpe billett på en norsk applikasjon når du kommer fra utlandet og hverken har norsk bankkonto eller Vipps. Jeg skal ikke gå i detalj, men altså hallo Bergen by, det er umulig å kjøpe billett på appen deres dersom du kommer fra et annet sted i verden og ikke har tenkt på å ta med bank ID-brikken til banken der du kommer fra fordi du aldri bruker den lenger siden bankappen til din lokale bank brukes til slikt, som selvsagt ikke funker i Norge. Så der. Noe må gjøres.Mer enn en mann med godt humør
Vel, jeg befant meg et sted, om ikke akkurat i gokk, så i hvert fall langt unna steder hvor jeg kunne få hjelp til å kjøpe billett på annet vis, og den stakkars niesen min prøvde fortvilet å hjelpe den gamle tanta si via telefon. Men vi kom ingen vei, og ble til slutt enige om at beste strategi var å rett og slett stille seg på bussholdeplassen, skru på sjarmen, og sende noen fortvilte bønner til universet om at førstkommende buss ble kjørt av en bussjåfør i godt humør. Jeg tok på meg litt ekstra parfyme for å være på den sikre siden. Og jeg ble bønnhørt. Bussjåføren var ikke bare i godt humør, og lot meg reise gratis inn til Bergen sentrum, men han viste seg dessuten å være en sånn som meg: Innvandrer! Han ba meg sette meg slik at vi kunne prate mens han drevent førte bussen gjennom det intense regnværet mellom de syv fjell, og jeg kjente beundringen stige mens jeg hørte ham fortelle gebrokkent på mitt morsmål om sin ferd til moderlandet mitt. Han forteller om familien sin, barna sine og hvor stolte han er av dem, om hvor godt han trives i Norge og hvor mye han elsker å feire 17. mai. Og om hvor mye han elsker jobben sin. «Jeg får treffe så mange hyggelige mennesker, jeg liker det, og jeg liker å hjelpe dem som trenger det hvis jeg kan,» sier han, noe undertegnede er et levende og ferskt eksempel på. «Du vet det», fortsetter han, «der jeg kommer fra hadde jeg en jobb hvor jeg kunne hjelpe mennesker på en annen måte, for der var jeg advokat. Jeg likte det veldig godt.» «Kan du ikke jobbe som advokat her?» bryter jeg inn, selv om jeg selvfølgelig allerede vet svaret. «Nei, jeg er for gammel til å lære norsk så godt at jeg kan bruke det som advokat … Det er vanskelig å bruke språket på en abstrakt måte med det nivået jeg har, men det gjør ingenting. Jeg er trygg her i Norge. Familien min er trygg. Og det er det viktigste.» Med disse ordene har vi kommet vi frem til siste stopp, og jeg ser niesen min på bussholdeplassen. Idet jeg går av klar for å gi tantebarnet mitt en skikkelig god gjensynsklem, takker jeg inderlig for hjelpen og ønsker ham god 17. mai-feiring. Han ler et hjertelig «det skulle bare mangle», vinker og smiler før han slipper på nye passasjerer som sannsynligvis er helt uvitende om at en bussjåfør er så uendelig mye mer enn en mann med godt humør. Andre tekster i samme serie: Mirjana Zivanovic, «Enkelte ting vil aldri kunne bli hyggelige» Philip Rynning Coker, «Tilbud på etnisk miks» Tamina Sheriffdeen Rauf, «Min dag som vandrende terrorist» Farid Shariati, «Reisen som aldri tok slutt» Edita Ticevic, «Din egen vei er den riktige vei» Abdullah Alsabeehg, «Et køsystem med uante ringvirkninger» Zaineb Abdulsatar, «Kjære mamma og pappa» Gülay Kutal, «Nå er det jeg som er blitt stamgjest» Hege Haugvik, «Å fargelegge utenfor streken» Malgorzata Wild, «Du kan aldri komme hjem igen» Lida Weerts, «Mens vi nyter varme, hygge og luksus, fryser flyktninger i skogen» Naserah Yousuf, «1980-tallet i Norge var bra – også for oss som var ny i landet» Kristian Mateo Norheim, «Dra hjem dit du kommer fra!» «til Karmøy?» Line Herikstad, «Pass deg, ellers kommer jeg og integrerer deg!» Zafar Anjum, «Mitt eget Lille Pakistan» Zeeshan Ali, «Fargerike sommerfugler» Afroz Akram Shah, «Likhetene i ulikhetene» Mansoor Hussain, «Jeg trenger ikke ditt glansbilde av mangfold» Zeeshan Ali, «Det ensomme Banyantre» Aleksandra Markovic, «Regelryttere + regelbrytere = harmoni» Zafar Anjum, «Det hjalp meg å konsentrere energien i retning Norge» Philip Rynning Coker, «–Vi er to svartinger som gråter, her» Kristin Marynia Sagberg Widén, «Forskjeller i empati til ulike flyktninger er forklarbare, men ikke akseptable» Hozayfa Alabrash, «Jobben på en sjokoladefabrikk ga meg ny innsikt» Mahmod Ahmad, «Min egen historie – nå til andres nytte» Athar Ali, «Når barnevernet møter minoriteter» Aslam Ahsan, «Fra utedo til kongens gull» Walaa Abuelmagd, «Vi er bra sammen» Abdullah Alsabeehg, «Gi blod» Evee Wang, «Mammas hjemmelagde dumplings gikk rett i søpla» Mujtaba Falahati Marvast, «Den lever» Philip Rynning Coker, «Brenner jeg broer hvis jeg blir for svart?» Nasir Ahmed, «Når de som hjalp oss i oppveksten trenger oss, må vi stille opp» Bojana Todorov, «I mitt hjemland viser vi følelser» Daniela Feistritzer, «Jeg hører til på denne planeten – hva med deg?» Alfredo Biamont, «En uskyldig samtale» Ravleen Kaur Pandher, «Vi trenger ikke konkurranser om hvem som er norsk nok» Bojana Todorov, «Jeg har møtt veggen i det norske helsevesenet» Aleksandra Markovic, «På Balkan vet vi hva det vil si å splittes» Adel Khan Farooq, «Drømmen om Legoland» Daniela Feistritzer, «Fra språkforvirret ungdom til flerspråklig konferansetolk» Zafar Anjum, «Dette driver vi pakistanere med i Norge» Sadug Alfeli, «Da jeg lyttet til det aller mørkeste – og kjente på et nytt håp» Gülay Kutal, «’Sånn gjør vi ikke i Norge!’» Hege Haugvik, «Den evi(nneli)ge integreringen» Adel Khan Farooq, «’Nå så vi endelig ut som ‹dem› på sedlene» Anonym (19), «Ser du meg nå?» Hanan Abdelrahman, «Hilsen fra et gammelt bilvrak på Mortensrud til tre stramme Jaguarer på Frogner» Sadug Alfeli, «12-åring med Converse-sko i Teheran» Adel Khan Farooq, «Når puben på hjørnet er familien» Malin Ali, «Del av din velstand!» Avin Rostami, «I Norge har vi overskudd til å bry oss om de som lider i andre land» Adel Khan Farooq, «Jeg lever i et motsetningsforhold til den identiteten jeg har sprunget ut av» Malin Ali, «Nordmenn flest har ett og annet å lære om eldreomsorg» Iman Elmi, «Jeg er heldig» Zeeshan Ali, «Ingen» Iman Elmi, «Alenemamma» Malin Ali, «Du velger» Malin Ali, «Godt nyttår – godt debattklima!» Kjell Østby, «Når flyktninger krysser våre spor» Bojana Todorov, «Nostalgien vi alle en gang møter» Farid Shariati, «Vil jeg bli norsk?» Daniela Feistritzer, «Min nye venn K» Kristian Mateo Norheim, «Må jeg søke etter min biologiske familie?» Edita Ticevic, «Fargerik begonia» Zafar Anjum, «Fra jobbsøknad til asylsøknad» Gülay Kutal, «Det kan være overveldende når et flerkulturelt og engasjert hjerte møter verden» Mahmod Ahmad, «Isbading kan få deg til å tenke» Sadug Alfeli, «Ensom i folkemengden» Zeeshan Ali, «Ankomstgåte» Agata Lazor, «Jeg trenger ikke fremstå integrert, jeg er min egen variant av ekte norsk» Netsanet Assefa, «En huske som aldri stopper» Gülay Kutal, «Tilhørighet og utenforskap – gjennom byvandring og innvandreruniversitet» Philip Rynning Coker, «Amina, han refererte til Fanon!» Jutta Vanessa Tørkel, «Jeg savner meg» Delir Karim, «En kvinnes hår legger en plan» Hozayfa Alabrash, «Jeg skjønte at jeg ikke skulle dø – for det var ikke planen» Anonym, «Blind rasisme pakket inn i en potetgullpose» Ravleen Kaur Pandher, «En hyllest til min supermamma» Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider. [author] => Hege Haugvik [thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Firuz Kutal
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323747 paywall=false title=En bussjåfør er mye mer enn en mann med godt humør | Hege Haugvik \nstdClass Object
(
[ID] => 323729
[post_author] => 3324
[post_date] => 2022-10-24 08:00:01
[post_date_gmt] => 2022-10-24 06:00:01
[post_title] => Tre ekte Oslo-gutter | Hatem Ben Mansour
[post_excerpt] => Vi er heldige som har tre ordførerkandidater som er fra byen vår, skriver Hatem Ben Mansour i denne kommentaren til Demokratenes Reinert Skadsem.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => tre-ekte-oslo-gutter-hatem-ben-mansour
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-24 16:33:18
[post_modified_gmt] => 2022-10-24 14:33:18
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323729
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Reinert Skadsem fra det høyreradikale og selverklærte nasjonalistiske partiet Demokratene prøver å spille innvandrere og minoritetsgrupper opp mot hverandre, og fremviser et rasistisk grunnsyn i Utrop den 18. oktober når han stiller spørsmål om polakker ikke er representert blant rødgrønne toppkandidater fordi de har feil hudfarge, og mener Omar Gamal, Rauand Ismail og Abdullah Alsabeehg ikke speiler Oslos befolkning fordi de har en flerkulturell bakgrunn.
Kandidater som kan relatere til innflyttere og innvandrere
Hadde du truffet en mørkhåret polakk og Rauand Ismail, MDGs potensielle ordførerkandidat, tror jeg ikke nødvendigvis du hadde sett store forskjellen i fargetoner. Skadsem synes å se på «hvithet» ikke ut fra mengde melanin, men en abstrakt forståelse av ulikhet som er til forveksling lik utdaterte biologiske raseteorier. Nasjonalisten Skadsem har nok først og fremst et problem med at ordførerkandidatene ikke har europeiske aner. Ulike grupper har innvandret til Norge og derfor ser vi melaninrike minoritetspersoner med asiatiske og afrikanske aner som nå kan bli toppkandidater i SV, AP og MDG. Dette er grupper som har kommet til landet de siste 50 årene. Ordførerkandidatene er alle oppvokst i Oslo, den yngste født i 1999. På samme tid har Oslos befolkning økt med 40 prosent på grunn av tilflytting. Omar (SV), Rauand (MDG) og Abdullah (AP) er nok ikke minoritet i Oslo fordi de har innvandrerbakgrunn, men kanskje fordi de er vokst opp i byen. Det er et sunnhetstegn for lokaldemokratiet at flere ordførerkandidater har en langvarig lokal forankring. Vi er heldige som har tre ordførerkandidater som er fra byen vår, og som barn av innvandrere kan relatere til utfordringer innflyttere og innvandrere fra så vel Otta som Polen kan møte.Unge, norsk-polske politikere er på vei
At det er få polske kandidater er ikke overraskende når polsk innvandring til Norge satt fart først etter at polske borgere kunne reise visumfritt i EU/EØS fra 2004, og vokste fra å være den sjette største innvandrergruppen i Norge i 2006 til den største året etter i 2007. I Oslo er polakker den tredje største.Det er et sunnhetstegn for lokaldemokratiet at flere ordførerkandidater har en langvarig lokal forankringAt de fleste polske innvandrerne i Norge har innvandret i løpet av de siste 18 årene gjør at det er få voksne med polsk bakgrunn som har hatt sin oppvekst i Oslo, men det er nok ikke lenge før vi vil se flere unge, norsk-polske politikere.
Kandidater med sterk forankring til byen
Forresten er nok minoritetsbefolkningen i Oslo nærmere halvparten enn en tredjedel om vi teller med oss som har én innvandrerforelder, eller barnebarna til de første asiatiske og afrikanske arbeidsinnvandrerne. Reinert Skadsem og Demokratenes fordomsfulle, ekskluderende og rasistiske tankegods har lite tilhørighet til Oslo, som byen har vist gjentatte ganger; fra 17. mai for alle i 1983 til Black Lives Matter-demonstrasjonen i 2020 og markeringen på Rådhusplassen 28. juni etter skuddene mot London Pub og Pers på hjørnet. De rødgrønnes ordførerkandidater i Oslo er flerkulturelle som Tigerstaden, og først og fremst tre Oslo-gutter med en sterk forankring til byen vår. Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider. [author] => Hatem Ben Mansour [thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Faksimile, Chris Aadland/MDG, Helge Brekke, Oslo kommune/Sturlason
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323729 paywall=false title=Tre ekte Oslo-gutter | Hatem Ben Mansour \nstdClass Object
(
[ID] => 323711
[post_author] => 2295
[post_date] => 2022-10-23 08:00:13
[post_date_gmt] => 2022-10-23 06:00:13
[post_title] => Et angrep på ytringsfriheten er et angrep på oss alle | Ingrid Rosendorf Joys
[post_excerpt] => Ytringsfriheten er en absolutt forutsetning for religions- og livssynsfriheten, skriver Ingrid Rosendorf Joys i dette innlegget.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => et-angrep-pa-ytringsfriheten-er-et-angrep-pa-oss-alle-ingrid-rosendorf-joys
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-23 08:00:28
[post_modified_gmt] => 2022-10-23 06:00:28
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323711
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Den 22. august ble Salman Rushdie knivstukket da han skulle holde en tale i delstaten New York. Rushdie overlevde, men ble fraktet til sykehuset med svært alvorlige skader.
Den 19. september 2022 ble rådsmedlemmene fra de femten medlemsorganisasjonene i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), som til sammen representerer om lag 80 % av Norges befolkning, enig om en felles uttalelse om attentatet.
I religionens navn
Uttalelsen bestod av tre komponenter. En absolutt fordømmelse av angrepet på den iranskfødte forfatteren. En erklæring om at tros- og livssynssamfunn i Norge står sammen når noen av oss blir rammet av vold. Og en uforbeholden støtte til ytringsfriheten. Hvorfor setter Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn av tid på et hektisk rådsmøte til å diskutere akkurat dette angrepet i et land på andre siden av Atlanteren? Verden er full av vold og drap og i dette tilfellet fikk ikke angrepet, heldigvis, noe fatalt utfall. Det er flere grunner til det. En av dem er at de som står bak angrepene på Rushdie og hans forleggere, inkludert norske William Nygaard, hevder å gjøre det i sin religions navn. Da oppleves det som relevant for norske tros- og livssynssamfunn å tydeliggjøre at dette er uakseptabelt.Livssynshumanister og religiøse kommer sammen
For det andre er Salman Rushdie tilknyttet britiske livssynhumanister og det oppleves derfor som et angrep på dem. Tros- og livssynssamfunn i Norges støtter hverandre og viser solidaritet når ett samfunn blir rammet av angrep, her hjemme eller i utlandet. I 2019 ble muslimer i New Zealand utsatt for et brutalt terrorangrep. Da møtte de andre tros- og livssynssamfunnene opp utenfor ICC-moskeen, og biskop i Oslo katolske bispedømme, Bernt Eidsvig holdt et innlegg før fredagsbønnen. Da hovedsakelig katolikker kort tid etter ble utsatt for terror på Sri Lanka, var det tid andre tros- og livssynssamfunn, inkludert muslimene, å vise solidaritet med dem. Likeledes møtte alle opp under #tryggibønn-parolen da Al-Noor-moskeen i Bærum ble angrepet. Dette oppropet, med parolen #tryggitale, er en måte for tros- og livssynssamfunnene å vise solidaritet med livssynshumanistene på. De er en del av det store tros- og livssynsfellesskapet i Norge. Det er uvanlig at livssynshumanister og religiøse samarbeider så nært og godt, men det er utvilsomt en veldig god ting. Også for storsamfunnet.De som er uenige med oss, kan gi uttrykk for det
Sist, men ikke minst, er det viktig for norske tros- og livssynssamfunn å demonstrere at vi bedre enn noen andre forstår at ytringsfriheten er en absolutt forutsetning for religions- og livssynsfriheten. De to menneskerettighetene er nært forbundet og den ene kan ikke eksistere uten den andre. Man kan ikke ha frihet til å ytre seg uten frihet til å tro, men man kan heller ikke ha reell trosfrihet uten retten til å ytre seg fritt. Menneskerettighetene er universelle. De gjelder alle. Man kan ikke ha ytringsfrihet for noen, men ikke andre. Det innebærer at religioner og livssyn, som mange steder i verden verken får praktisere eller ytre seg fritt, må tåle å bli utsatt for sterk kritikk, endog blasfemi, i land med ytringsfrihet. Norge er heldigvis et slikt land. Tros- og livssynssamfunn i Norge har det godt og nyter godt av både ytringsfrihet og religions- og livssynsfrihet. Prisen vi må betale, i likhet med alle andre virksomheter her til lands, er at de som er uenige med oss, eller misliker oss, kan gi uttrykk for det. Også på måter som oppleves som krenkende.Trygg i bønn, trygg i tale
Alternativene til å utholde dette ubehaget er ikke verdt å vurdere. At myndighetene skal opptre som et slags smakspoliti for hvilke tankesett og verdensanskuelser som skal skjermes fra kritikk og slippe å bli utfordret er skremmende. I land hvor dette er tilfelle, og det er dessverre ingen mangel på dem, er det nettopp minoritetene som kommer dårligst ut. Alle STLs femten medlemssamfunn er minoriteter – enten her hjemme, i andre land, eller begge deler. Det bør derfor ikke overraske at STLs rådsrepresentanter vil verne om en menneskerettighet som er særlig viktig for minoriteter. Slik alle skal være trygg i bønn, skal alle også være trygg i tale. Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider. [author] => Ingrid Rosendorf Joys [thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Faksimlie, Slumdog milionaire
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323711 paywall=false title=Et angrep på ytringsfriheten er et angrep på oss alle | Ingrid Rosendorf Joys�\nstdClass Object
(
[ID] => 323628
[post_author] => 3596
[post_date] => 2022-10-22 19:00:54
[post_date_gmt] => 2022-10-22 17:00:54
[post_title] => Norske innvandrerforeninger kan bidra til fred | Sercan Leylek
[post_excerpt] => Det er dystre tider, men vi skal ikke glemme effekten av diplomati. Innvandrerforeninger kan spille en rolle, skriver Sercan Leylek i dette innlegget.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => norske-innvandrerforeninger-kan-bidra-til-fred-sercan-leylek
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-22 19:01:11
[post_modified_gmt] => 2022-10-22 17:01:11
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323628
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Verdens rikeste mann, Elon Musk, fremmet den 3. oktober, via Twitter, et mye omtalt fredsforslag til Ukraina og Russland. I det punktvis fremstilte, kort formulerte forslaget skulle Ukraina blant annet gi Krimhalvøya til Russland og love å styre utenom medlemskap i Nato og/eller EU – for å oppnå fred. Forslaget ble møtt med hard kritikk både i sosiale medier og mainstream-medier. Musk ble blant annet møtt med bannskap på Twitter, servert av en ukrainsk ambassadør.
Kan ikke la krigen ødelegge jorda
Man kan selvfølgelig undre seg over Elon Musks sanne intensjoner, med tanke på at han er så rik som han er. En Aftenposten-kronikk indikerer eksempelvis at Musk har geopolitiske ambisjoner med sitt forslag. Når det er sagt, er det ingen tvil om at veien til permanent løsning i Ukraina-krisen er fred, så å si. Vi kan ikke bare la en konflikt med risiko for utvikling til atomkrig fortsette, og vi kan ikke la den ødelegge planeten vår, når vi ellers er relativt enige om at vi skal kutte utslipp og gjøre verden til en bærekraftig organisme.Vinn-vinn
Elon Musks uventede forslag på Twitter er på mange måter en positiv utvikling, fordi noen endelig satte i gang en debatt som minnet folket om fred. Derfor tenker jeg at vi må fortsette å snakke om diplomatiske løsninger – også oss gjennomsnittlige mennesker. Derfor: Her er mitt eget beskjedne forslag til fredsavtale for Ukraina, Russland og vestlige makter: – Russland trekker all sin militærmakt tilbake fra Ukraina. Hver eneste russiske soldat vil trekke seg tilbake, inkludert fra Krim. – Ukraina lover at de ikke vil søke medlemskap i Nato, EU eller noen annen vestlig militærallianse de neste 10 årene. – Denne fredsavtalen revurderes av ukrainske og russiske diplomater hvert tiende år.Diplomati og forhandlinger er veien til fredDiplomati og forhandlinger er veien til fred. En slik avtale vil oppfylle Putins politiske mål ved å sikre at Ukraina ikke blir medlem av NATO. Vi er snart i ferd med å glemme det, men denne krigen startet på grunn av akkurat denne problemstillingen. For det andre er det også en seier for Ukraina å få russiske soldater trukket tilbake fra Ukraina, ikke minst fra Krim.
Innvandrerforeninger i Norge kan lede vei
Ovennevnte bringer selvfølgelig det ubehagelige spørsmålet: Hva har tusenvis av mennesker dødd for siden 24. februar i år? Og svaret er like ubehagelig: – For ingen verdens ting. Da er det ekstra underlig å observere at den norske staten betaler millioner av kroner til fredsorganisasjoner, ulike ikke-statlige organisasjoner og flere andre foreninger – hvorav ytterst få nå utforsker mulighetene for fredelige løsninger med noen særlig grad av entusiasme. Jeg får heller en følelse av at folket nå «venter og ser». Innvandrerforeninger har her en helt spesiell mulighet for å kreve fredsarbeid og diplomatiske løsninger fra norske myndigheter – fordi den pågående krigen ofte rammer innvandrerbefolkningen hardest. Den humanistiske dimensjonen av krigen er jo også viktig, men de finansielle konsekvensene er også avgjørende her. Alle vil få en kald vinter på grunn av høy strømpriser, men innvandrerbefolkningen vil ofte få det enda kaldere – det har pandemien lært oss. Mange industribedrifter og virksomheter innen service ble rammet av pandemien, og dette gikk ekstra hardt ut over innvandrerne – de som i stor grad jobber i disse bransjene. Det er ingen tvil om at den pågående krigen også vil påvirke de samme bransjene. Derfor har innvandrerforeninger nå en gyllen mulighet – en mulighet de er godt kvalifiserte for – til å heve stemmen og oppfordre til engasjement for en fredelig løsning på krigen i Ukraina. Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider. [author] => Sercan Leylek [thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => IOM
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323628 paywall=false title=Norske innvandrerforeninger kan bidra til fred | Sercan Leylek \nstdClass Object
(
[ID] => 323551
[post_author] => 3576
[post_date] => 2022-10-22 08:00:48
[post_date_gmt] => 2022-10-22 06:00:48
[post_title] => Løgn til medier er problematisk uansett hvem den kommer fra | Qasim Ali
[post_excerpt] => Mediene bør prioritere verifisering av informasjon, skriver Qasim Ali i dette innlegget.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => logn-til-medier-er-problematisk-uansett-hvem-den-kommer-fra-qasim-ali
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-22 08:01:05
[post_modified_gmt] => 2022-10-22 06:01:05
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323551
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Å fremsette løgner offentlig som fører til at man fremstår som et offer er i seg selv et moralsk problem, både på et personlig og mellommenneskelig plan.
Når slike løgner er knyttet til aktivisme- og organisasjonsvirksomhet, som helt eller delvis er finansiert gjennom en svært sjenerøs tilskuddsindustri, blir det derimot et demokratisk problem.
Det er mange som i årenes løp har stått fram med fantastiske, utrolige og sympativekkende historier. Enkelte, så som Amal Aden, hevder – udokumentert – å ha mottatt hundrevis av trusler. Andre, så som Yousef Al-Nahi, skal gjennom heroisk innsats ha avradikalisert flere tiltalls islamister.
Dette er nesten – bokstavelig talt – ikke til å tro! Felles for slike historier er at det høyst nødvendige journalistiske regnskapet har sviktet i møte med historier som nettopp burde ha fordret et slikt regnskap.
[caption id="attachment_323611" align="alignright" width="500"]
Det er problematisk å videreformidle udokumentert informasjon, slik for eksempel Goffeng og Rolness gjør her, skriver Qasim Ali.[/caption]
I en tid der norske mediehus er opptatt av fake news-fenomenet på sosiale medier, bør man i det minste kunne forvente at etablerte nyhetskanaler er troverdige. Hva har journalistene som ukritisk har videreformidlet opplysninger gjort for å verifisere disse?
En annen observasjon er at de samme som omfavnet Amal Aden, blant andre Espen Goffeng og Kjetil Rollnes, nå er blant de som går hardt ut mot organiasjonen Salams påståtte uryddigheter. Det er bare å merke seg dissonansen. Enkelte får støtte for å ha brakt usannheter og andre får det ikke.
Dette er en revidert versjon av en tekst publisert på Qasim Alis Facebook-sider den 16. oktober 2022. Teksten gjengis i Utrop etter avtale med skribenten.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
[author] => Qasim Ali
[thumbnail] => 
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => KPMG
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323551 paywall=false title=Løgn til medier er problematisk uansett hvem den kommer fra | Qasim Ali \nstdClass Object
(
[ID] => 323511
[post_author] => 3790
[post_date] => 2022-10-21 19:00:03
[post_date_gmt] => 2022-10-21 17:00:03
[post_title] => Traumepedagogikk inn i skolen! | Daniela Feistritzer
[post_excerpt] => Praktisk traumepedagogikk må inn i alle ledd i skolen for å forebygge frafall og sykemelding, skriver Daniela Feistritzer i dette innlegget.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => traumepedagogikk-inn-i-skolen-daniela-feistritzer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-21 19:00:18
[post_modified_gmt] => 2022-10-21 17:00:18
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323511
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Skoleledelsen bør satse på elevenes og skolepersonalets psykiske helse ved å kurse hele personalet i grunnleggende traumekunnskap og hvordan møte traumatiserte elever og kolleger.
Mer enn noensinne lever vi i en verden preget av usikkerhet som rammer oss alle, også her i det trygge Norge. For å unngå unødvendig frafall og sykemeldinger, ønsker jeg å utvide mitt forslag fra debattinnlegget jeg skrev om «Livsmestring og folkehelse, hva gjør vi med traumer i undervisningen?», publisert i Utrop den 20. juni 2022, og oppfordre Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, skoleeiere og skoleledere til å få bukt med manglende traumeforståelse hos alle skoleansatte, for å skape et helsefremmende og helende skolemiljø.
Gjør som Storbritannia
I Storbritannia arbeides det allerede i slike baner, og i begynnelsen av oktober deltok jeg på et webinar om ‘Trauma – pedagogy in practice’ i regi av det britiske Chartered College of Teaching i samarbeid med den britiske Association for Child and Adolescent Mental Health (ACAMH) som viste meg både hvorfor det er viktig å omfavne alle ledd i skolen og hvordan dette gjøres i praksis. På lik linje med kurset om Traumeforståelse og traumebevisst omsorg i skolen, i regi av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), som jeg deltok i og beskrev i juni, er nøkkelordene gode relasjoner og et trygt skolemiljø. Men i Storbritannia går man lengre, enn i Norge hvor fokuset ligger utelukkende hos elevenes skolemiljø. I Storbritannia understrekes det eksplisitt at det er skoleledelsens ansvar å kurse alle ansatte, og at traumer kan berøre både elever og ansatte. Elever og ansatte har et menneskelig iboende behov for å føle seg trygge. Denne tryggheten skapes ved at alle ansatte, dvs. kantinepersonell, renhold, bibliotekansatte, ekspedisjonen, vaktmestre, lærere og ledere, i tillegg til elevtjenesten, får grunnleggende traumekunnskap og kunnskap om hvordan de kan møte traumatiserte elever og kolleger. Denne kunnskapen anses grunnleggende, spesielt nå hvor vi alle går en svært usikker framtid i møte, og hvor sannsynligheten for å oppleve traumatiserende situasjoner kan øke i befolkningen.Lær traumatiserte kollegaer og elever å kjenne
Jeg har hatt god erfaring med å undervise om traumer og psykisk helse ved tolkeutdanningen på universitetet. Selv om tematikken i starten kunne oppleves skummel, ubehagelig og skambelagt for noen, var det alltid godt oppmøte og studentene opplevde det som lærerikt og nyttig å lære om dette tema. Det er viktig å alminneliggjøre dette temaet, og forklare ordene traumer, triggere og resilience. Det er nemlig ikke slik som mange tror, at traumer bare er en psykisk skade. Traume er det greske ordet for både fysisk og psykisk skade. Fysiske skader er kroppslige skader, som ofte er synlige og de inntreffer gjerne etter en ulykke. Psykiske skader er individets opplevelse av det som skjedde. Når hendelsen overskrider den enkeltes tålegrense, blir den ikke bearbeidet og lagret som en avsluttet hendelse. Den blir isteden lagret levende, dvs. ubearbeidet, og kan i noen tilfeller utløse traumatiske reaksjoner. Dette kan skje fordi nervesystemet kan være i økt fareberedskap, og situasjoner som ikke nødvendigvis er farlige oppleves som farlige i møte med triggere. Triggere kan være sanseopplevelser som ligner på sanseopplevelser da den farlige hendelsen fant sted. Vi mennesker er alltid omgitt av sanseopplevelser, som lukter, lyder og annet, og dersom disse ligner på de som var til stede under den farlige hendelsen, så vil nervesystemet automatisk aktiveres og skape en traumatisk reaksjon. Foredragsholdere ved det britiske webinaret understreket derfor, at det var så grunnleggende viktig at alle skoleansatte var kjent med denne dynamikken. Ved å vite om nervesystemets beredskap, blir det innlysende hvor viktig det er å bidra til et trygt skole- og arbeidsmiljø. Ved å vite hvordan traumatiserte elever og kolleger kan reagere i møte med triggere, kan man med enkle grep hjelpe vedkommende tilbake til her og nå.Kan ikke skille fagformidling fra psykiske helse
Jeg vet at lærere ofte tror at dette ville skape merarbeid, i en allerede overlesset og travel arbeidsdag. Men jeg mener tvert om at det motsatte vil være tilfellet. Det vil skape en lettere undervisningshverdag med elever og kollegaer som føler jeg møtt og forstått. Det skal faktisk ikke så mye til for å bistå en trigget person. Det kan være nok med et smil, med en time-out fra undervisningen, eller med å la vedkommende spille Tetris. Det blir like naturlig som vi åpner døren for en person som sitter i rullestol.Undervisning er holistiskI denne sammenheng er det også viktig å formidle kunnskap om resilience, som den norske traumeforsker og psykiater, Sverre Varvin, beskriver som menneskenes motstandsdyktighet dvs. at man klarer seg/mestrer livet tross vanskelige erfaringer. Men for å klare oss, trenger vi mennesker ytre forhold som er trygge og forutsigbare. Skoleansatte må opplyses, da kommer usikkerhetens troll til lyset og sprekker. Ved å innføre dette temaet i skolen og snakke om det vil også nåværende forsvarsreaksjoner hos lærere og skoleledere forsvinne. Jeg leser og hører fortsatt om lærere som opplever det som grenseoverskridende at folkehelse og livsmestring er en viktig del av læreplanene, og at det forventes at lærere skal utvikle den helhetlige eleven, og dermed bidra i undervisningen til at barn og unge utvikler et positivt selvbilde, en trygg identitet, og at de lærer å mestre livets mange utfordringer. Jeg tenker det er på tide å opplyse dem. Undervisning er holistisk, vi kan ikke skille fagformidling fra elevens psykiske helse. Om det var slik, kunne lærere erstattes av podcaster og youtube video. Undervisningen må skreddersys til den enkelte elevens evner og forutsetninger, og dette forutsetter også at vi skaper en læringsarena der alle opplever seg trygge. Samtidig som vi ikke kan skille trygghet fra psykisk helse heller.
Fysiske og psykiske skader bør få samme oppmerksomhet
Det er viktig at alle forstår at dette ikke er skummelt, og at lærere ikke skal innta terapeutens rolle. Lærere og skolepersonalet ellers skal bidra til å skape et trygt og terapeutisk skolemiljø. Jeg tenker at det ikke skal så mye til for å få det til, dersom det skapes en forståelse rundt at skolen kan tilrettelegge for psykiske skader, på lik linje som skolen allerede gjør for mennesker med fysiske skader. Om en elev eller en kollega har brukket et bein, da er vedkommende til behandling hos en spesialist, samtidig som den følger med i undervisningen og er på jobb. Med den samme selvfølgeligheten bør vi møte elever og ansatte som er til psykologisk behandling, mens de samtidig går og arbeider på skolen. Det er terapeuten som behandler, men det er alle ansatte i skolen som kan ha en terapeutisk og helbredende virkning ved å bidra til å skape et trygt skolemiljø.Norge kan med fordel satse akkurat nå
Et trygt skolemiljø starter med en synlig og psykologisk trygg rektor på toppen som viser gjennom kontinuerlige handlinger at skolen drives på en ansvarlig, trygg og god måte. Bård Fyhn som forsker på psykologisk trygghet i team ved Norges Handelshøyskole (NHH) skriver i Skolelederens septemberutgave 2022, at det er rektor og ledergruppen som med hjelp av empati og motivasjon kan materialisere den psykologiske tryggheten til effektivt samarbeid i skolen. Jeg er derfor enig i det jeg hørte på webinaret, at det er ledergruppen som bør stå ansvarlig for at praktisk traumepedagogikk blir formidlet og etterlevd i skolen. Men for å lykkes med dette, er det viktig at rektor, som er skolens forbilde, er robust og har kunnskap til å lede, sammen med ledergruppen, de ansatte til å erkjenne betydningen og merverdien av å lære om dette temaet. Storbritannia og webinaret jeg har deltatt i, viser at dette allerede gjøres andre steder i verden. Norge bør også satse på det, spesielt nå hvor psykisk helse er dypt forankret i læreplanen, i opplæringsloven og i arbeidsmiljøloven; og hvor verdens situasjon har blitt så usikker. Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider. [author] => Daniela Feistritzer [thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => New American Economy
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323511 paywall=false title=Traumepedagogikk inn i skolen! | Daniela Feistritzer \nstdClass Object
(
[ID] => 324115
[post_author] => 626
[post_date] => 2022-10-26 13:00:43
[post_date_gmt] => 2022-10-26 11:00:43
[post_title] => Nominert til mangfoldig bokpris
[post_excerpt] => "Leser søker bok" er nominert til ALMA-prisen for fjerde gang.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => nominert-til-mangfoldig-bokpris
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-26 14:39:19
[post_modified_gmt] => 2022-10-26 12:39:19
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=324115
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Litteraturpriset till Astrid Lindgrens minne, på engelsk Astrid Lindgren Memorial Award, forkortet ALMA, er en internasjonal utmerkelse for arbeid med barnebøker.
ALMA-prisen ble opprettet etter forfatterens bortgang i 2002 av den svenske stat, og administreres av kulturrådet i Sverige.
Prisen har blitt delt ut hvert år siden 2003, men aldri blitt vunnet av noen fra Norge. Formålet er å styrke og øke interessen for bokmangfold og barne- og ungdomslitteratur fra hele verden.
Her hjemme har foreningen blant annet gitt støtte til norsk-argentineren Veronica Salinas, som har gitt ut romanen «OG» (2016), og bildebøkene «Sulten»(2015), «Skyggen» (2017).
– Vi er svært stolte av at juryen anerkjenner det viktige arbeidet "Leser søker bok" gjør for å demokratisere litteraturen og gjøre gode bøker tilgjengelig for alle. Det er skikkelig stas å bli nominert til den gjeve ALMA-prisen for fjerde året på rad, sier daglig leder Monica Helvig i Leser søker Bok via en pressemelding.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Monica Helvig i Leser søker Bok er stolt over nominasjonen.
[photographer] => Array
(
[0] => Elisabeth Wathne/Moment studio
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=324115 paywall=false title=Nominert til mangfoldig bokpris\nstdClass Object
(
[ID] => 323576
[post_author] => 626
[post_date] => 2022-10-20 19:22:49
[post_date_gmt] => 2022-10-20 17:22:49
[post_title] => Oslo World: Les Filles de Illighadad avlyser og erstattes av norsk munnharpetrio
[post_excerpt] => Les Filles de Illighadad avlyser og erstattes av norsk munnharpetrio, etter at bandets frontfigur inngikk et arrangert ekteskap.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => oslo-world-les-filles-de-illighadad-avlyser-og-erstattes-av-norsk-munnharpetrio
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2022-10-20 19:23:12
[post_modified_gmt] => 2022-10-20 17:23:12
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=323576
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Les Filles de Illighadad har nå satt en pause for all virksomhet frem til 2024, ifølge Oslo Worlds nettsider.
Ifølge dem er årsaken det arrangerte ekteskapet Fatou Seidi, bandets frontfigur og initiativtager, nylig inngikk. Hennes mann har motsatt seg turnévirksomheten til bandet.
En veldig tragisk situasjon, sier Alexandra Archetti Stølen, festivalsjef i Oslo World.
[caption id="attachment_195434" align="alignnone" width="497"]
Festivalsjef Alexandra Archetti Stølen er trist over konsertavlysningen.[/caption]
– Fatou startet dette bandet, og hun har hele veien hatt ambisjoner om å bli en av de største innenfor tuareg-musikken, som fremdeles er et veldig mannsdominert felt.
Kvinnesyn som rammer artistlivet
En trio bestående av Anders Røine, Thov Wetterhus og Kenneth Lien, Norges tre fremste munnharpister, er hentet inn på kort varsel som erstatning, ifølge festivalen.
Festivalsjefen sier dette kvinnesynet rammer ikke bare festivalen, men også artistvirksomheten.
– Dette rammer Fatou, og alle de andre i bandet som prøver å leve av musikken. Det er også en påminner om at vi jobber innenfor et område hvor det fremdeles er mange utfordringer som føles fjernt i det vestlige musikerlivet, hvor du kan reise over de fleste grenser, gifte deg med hvem du vil og være dem du vil.
[author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Konserten med Les Filles de Illighadad, under årets Oslo World-fesitival er avlyst.
[photographer] => Array
(
[0] => Alvaro Lopez
)
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=323576 paywall=false title=Oslo World: Les Filles de Illighadad avlyser og erstattes av norsk munnharpetrio\nstdClass Object
(
[ID] => 152919
[post_author] => 1
[post_date] => 2019-07-05 11:01:52
[post_date_gmt] => 2019-07-05 09:01:52
[post_title] => Om Oss
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => om-oss-2
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-07-11 06:30:54
[post_modified_gmt] => 2019-07-11 04:30:54
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152919
[menu_order] => 0
[post_type] => page
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Utrop er ikke-partipolitisk og er religiøs uavhengig avis. Vi arbeider i tråd med Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.
Utrop driver seriøs og kritisk journalistikk, og fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt. Hovedaktiviteten er å publisere nyheter, aktualiteter og debatt som angår det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet.
Utrop går ut i feltet, intervjuer og tar aktiv del i samfunnsspørsmål. Utrop fungerer som en arena der lesere kan holde oppdatert om samfunnsutviklingen, dele sine erfaringer og få kunnskap og nettverk.
Utrops mål er å samle mennesker med all etnisk bakgrunn, også nordmenn under et flerkulturelt grunnlag og på like vilkår for å få til et tolerant samfunn med respekt for mangfoldet.
Utrop vil bidra til et samfunn fritt for rasisme og fordommer, til et demokratisk, liberalt og pluralistisk samfunn, basert på likeverd mellom kjønn, legning og etnisk- og religiøs bakgrunn og humanistisk etikk, menneskesyn og virkelighetsforståelse.
Utrop er en selvstendig mediebedrift basert på et ideelt grunnlag og uten noen form for kommersielle hensikter, men som alle andre mediebedrifter er vi avhengig av annonseinntekter for overlevelsen av avisen.
Utrops redaksjonelle aktiviteter er et resultat av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og innholdet er uten bindinger til utenforstående interesser.
Innsending av stoff er samtidig et aksept for Utrops publiseringsvilkår: Generelle vilkår
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet Copyright © Utrop.no
Utrop står ikke ansvarlig for meningsytringer som kommer frem i debattartikler, intervjuer og andre individuelt innsendte artikler.
[author] => utrop
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=152919 paywall=false title=Om Oss\nstdClass Object
(
[ID] => 152921
[post_author] => 1
[post_date] => 2019-07-05 11:03:56
[post_date_gmt] => 2019-07-05 09:03:56
[post_title] => Annonsér
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => annonser-2
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2026-02-19 14:51:34
[post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:51:34
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152921
[menu_order] => 0
[post_type] => page
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Annonsering i Utrop
1/4 side:
Liggende: 228 x 80 mm eller stående: 111 x 162 mm
1/2 side:
Liggende: 228 x 162 mm eller stående: 111 x 330 mm
1/1 side:
228 x 330 mm
Web-banner på www.utrop.no
Bannerstørrelser (bredde x høyde i piksler)
Utrop.no: 768x150, 250x150, 180x400, 468x400.
Besøkstall
Kontakt oss for oppdaterte tall.
Prisene gjelder for annonsering på utrop.no eller mixcity.no. Annonsering på begge sidene gir en rabattert pakkepris.
Tekstannonse i Utrop sine nyhetsbrev
Kontakt oss for pris: annonse@utrop.no Utrop kan også inkludere bilde/logo i annonsen (pris etter avtale). Annonsering over en sammenhengende periode gir rabattert pris. Vi kan også tilby spesialplassering av annonsen og annonsering via Facebook til våre lesere. [author] => utrop [thumbnail] => [caption] => [photographer] => [video] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=152921 paywall=false title=Annonsér\nstdClass Object ( [ID] => 152923 [post_author] => 1 [post_date] => 2019-07-05 11:04:53 [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:04:53 [post_title] => Abonnér [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => abonner [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2026-02-19 14:50:34 [post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:50:34 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152923 [menu_order] => 0 [post_type] => page [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>
.png)
