REQUEST_URI=/2023/16/annonser-2
activeUser=false
adminPreview=false
loggedUser=false
proArtReAcc=false
hashKey=false
session digitalAccess=NULL
postList count=27
stdClass Object
(
[ID] => 158222
[post_author] => 1208
[post_date] => 2019-07-11 05:29:35
[post_date_gmt] => 2019-07-11 03:29:35
[post_title] => Footer
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => footer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-07-25 05:00:21
[post_modified_gmt] => 2019-07-25 03:00:21
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=158222
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Kontaktinfo:
Telefon : 22 04 14 60
Utrop.no © utrop@utrop.no
Published using EasyPublishNow by Portu Media & Communication AS.
[author] => jasohan paramalingam
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 158222
[post_author] => 1208
[post_date] => 2019-07-11 05:29:35
[post_date_gmt] => 2019-07-11 03:29:35
[post_content] => Kontaktinfo:
Telefon : 22 04 14 60
Utrop.no © utrop@utrop.no
Published using EasyPublishNow by Portu Media & Communication AS.
[post_title] => Footer
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => footer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-07-25 05:00:21
[post_modified_gmt] => 2019-07-25 03:00:21
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=158222
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=158222 paywall=false title=Footer\nstdClass Object
(
[ID] => 338492
[post_author] => 1105
[post_date] => 2023-04-20 11:58:12
[post_date_gmt] => 2023-04-20 09:58:12
[post_title] => Forside av utgave 16-2023
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => forside-av-utgave-16-2023
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2023-04-20 11:58:16
[post_modified_gmt] => 2023-04-20 09:58:16
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=338492
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] =>
[author] => Redaksjonen
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 338492
[post_author] => 1105
[post_date] => 2023-04-20 11:58:12
[post_date_gmt] => 2023-04-20 09:58:12
[post_content] =>
[post_title] => Forside av utgave 16-2023
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => forside-av-utgave-16-2023
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2023-04-20 11:58:16
[post_modified_gmt] => 2023-04-20 09:58:16
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=338492
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=338492 paywall=false title=Forside av utgave 16-2023\nstdClass Object
(
[ID] => 337159
[post_author] => 1845
[post_date] => 2023-03-31 20:40:07
[post_date_gmt] => 2023-03-31 18:40:07
[post_title] => Kjære TV 2: Hun sa aldri at barna blir slått i Saudi-Arabia
[post_excerpt] => – Det er et fantastisk land. Det er et trygt land, og de tar godt vare på kvinner og barn, sier Cristiano Ronaldos samboer om Saudi-Arabia, familiens nye hjemland. I sin gjengivelse av intervjuet har TV 2 snudd helt om på det hun sier.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => kjaere-tv-2-hun-sa-aldri-at-barna-blir-slatt-i-saudi-arabia
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2023-04-11 13:46:07
[post_modified_gmt] => 2023-04-11 11:46:07
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=337159
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => «Ronaldos samboer: – Barna blir slått» lyder overskriften til en nyhetsartikkel fra TV2 Sport.
Saken er delt på kanalens Facebook-side med teksten:
«Åpner opp om barnas hverdag i Saudi-Arabia»
Vedlagt er et bilde fra da fotballstjernen Cristiano Ronaldo ble ønsket velkommen av hans nye fotballag; saudiarabiske Al Nassr. I januar tok han derfor med seg familien og flyttet til Riyadh, Saudi-Arabias hovedstad.
På bildet står han sammen med eldstesønnen Cristiano Ronaldo Jr., samboeren Georgina Rodriguez, og en mann iført et tradisjonelt saudiarabisk hodeplagg for menn i Saudi-Arabia.
«Hvem er det som slår barna?», spør jeg meg selv, og trykker noe motvillig på clickbait-saken.
Når jeg trykker meg inn i saken er ordet «hverdag» byttet ut med «skolehverdag».
«Blir barna slått av lærerne på skolen?», spør jeg meg selv før jeg leser videre.
Lenger ned i saken står det at barna til Ronaldo og Georgina Rodriguez blir mobbet på skolen på grunn av farens stjernestatus. Videre står det at barna ofte kommer gråtende hjem fordi de har blitt slått på skolen.
«Barna blir regelmessig slått på skolen, men de gjør aldri noe tilbake», mener TV 2 at Rodriguez sa da hun var gjest hos det spanske talkshowet El Hormiguero. TV2 refererer til den sveitsiske nyhets- og sportssiden «Blick» som har omtalt talkshow-intervjuet.
Jeg finner fram talkshow-episoden, ser på hele intervjuet og får sjokk. Min mening er at TV 2 har snudd helt om på det Rodriguez sier i sin fremstilling av saken.
[caption id="attachment_337189" align="alignleft" width="696"]
Slik fremstiller TV 2 Rodriguez intervju i det spanske talkshowet «El hormiguero». Sitatene er satt i feil kontekst. Da hun ble spurt om Saudi Arabia sa hun at det var et fantastisk land som er veldig trygt for barn.[/caption]
Hun snakker ikke om Saudi-Arabia
I talkshow-intervjuet snakker Rodriguez absolutt ikke om noen vanskelig hverdag i Saudi-Arabia hvor barna blir regelmessig slått på skolen. I den delen av intervjuet som TV 2 referer til, er ikke tilværelsen i Saudi-Arabia samtaleemne i det hele tatt. Landet er ikke en gang nevnt. Temaet er barneoppdragelse.
Intervjueren spør henne om hvordan det er å oppdra fem barn, og om de slåss. Tre av barna er nemlig rundt fem-seks år gamle.
— Iblant, men etterpå, når de blir slått på skolen, så forsvarer de seg ikke, svarer Rodriguez, og nevner et nylig eksempel hvor et av barna hennes ble slått på skolen uten å slå tilbake.
Hun snakker om et av barna på fem-seks år, og ikke 12-åringen som er avbildet i saken.
På en spøkefull måte spør hun hvorfor barnet, som har «varmet opp» hjemme, ikke slo tilbake. Deretter forklarer hun at hun har oppdratt barna sine til å ikke slå tilbake. Publikum i salen ler.
Femåringer slår hverandre i alle land
Hun sier aldri at barna har blitt slått på skolen i Saudi-Arabia, hvor de kun har bodd i to-tre måneder. Eksempelet hun referer til, er sannsynligvis en hendelse derfra, fordi hun sier «her om dagen», men man skal ikke se bort ifra at hun óg refererer til hendelser hvor småbarna har blitt slått på skolen i Storbritannia hvor de har bodd inntil nylig.
[caption id="attachment_337164" align="alignnone" width="696"]
Rodriguez forteller spøkefullt om små barn som slår hverandre og hvordan hun oppdrar sine barn til å ikke så. Dette har TV 2 vridd om[/caption]
Det er uansett ikke vesentlig hvor det skjedde, fordi Rodriguez tok ikke dette opp som et problem. Det er helt vanlig at en femåring slår en annen femåring. Små barn slår hverandre i alle land over hele verden. Sannsynligheten er stor for at hun sikter til hendelser fra både Saudi Arabia og Storbritannia.
Hvordan ble en morsom historie om oppdragelse gjort om til en trist mobbehistorie?
Hun sier aldri at barna blir slått regelmessig på skolen, slik som TV 2 hevder. Hun sier heller ikke at barna blir mobbet på skolen på grunn av farens stjernestatus, slik TV 2 mener hun «avslører» i talkshow-intervjuet. Denne avsløringen sliter jeg også med å finne kilden til.
I søket etter kilden til denne «avsløringen» om at barna blir mobbet, fant jeg kun et intervju fra 2017 hvor Ronaldo sier at noen ertet eldstesønnen med kommentarer som «Det er en annen fotballspiller som er bedre enn faren din». Da bodde familien forøvrig i Spania.
Det er vanskelig for meg å vurdere den sveitsiske nyhets- og sportssiden Blick, som TV 2 refererer til, men majoriteten av nettsidene som har spredt disse feilaktige opplysningene fremstår som svært useriøse ryktesider.
Konsekvensene: Islamofobi, fremmedfrykt og rasisme
Det er først senere i TV-sendingen at Rodriguez blir spurt om familiens nye tilværelse i Saudi-Arabia. Til dette spørsmålet svarer hun:
— Det er et fantastisk land. Det er et trygt land, og de tar godt vare på kvinner og barn.
Jeg trykker meg ut av saken igjen, og ser kommentarfeltet til TV2-saken på Facebook. Som alltid er det noen som ikke har lest saken, men likevel har et stort behov for å ytre sin mening i kommentarfeltet. Dette er to av flere rasistiske og islamfiendtlige kommentarer jeg fant.
«Muslimske land er sånn. Vold og drap er en del av hverdagen»
«Kanskje folk begynner å se djevelskapen som foregår i disse landene. Forby at den religionen her til lands også.»
Alle journalister som sjekker kommentarfeltet i ny og ne vet at det alltid er noen som kommenterer en sak uten å ha lest den. Dette er ofte svært tydelig i innholdet i kommentaren.
Med andre ord har vi journalister et ansvar: Å se til at overskrift og ingress ikke villeder publikum i en retning som bidrar til spredning av feilinformasjon, fremmedfrykt og hatefulle fordommer.
Likevel skriver mange journalister misvisende overskrifter for å lokke publikum til å trykke på saken. På grunn av en stadig kamp om leserne, har de fleste av oss skrevet overskrifter som i større grad har bidratt til å trigge nysgjerrighet fremfor viktig informasjon.
Jeg og Utrop har selv balansert på en hårfin linje her. Vi har alle gjort feil. Men det må finnes en grense. Og den grensa mener jeg TV 2 har trådt over i sin fremstilling av denne saken.
En av mange nyhetssaker som problematiserer muslimske land
Som nevnt er ikke kritikken min kun rettet mot overskrift og ingress. Følgende er skrevet av noen som tilsynelatende har lest saken.
«Må huske at barn fra Saudi Arabia er like slemme som de voksne der da. Greit å ha kontroll på de tror jeg, eller så blir de sikkert terrorister»
«(…) Vold er desverre en kommunikasjonsform i Islam. Det ser vi også blant voksne.»
TV 2 har ikke konkret fremmet disse budskapene, men de har publisert en negativt vinklet sak basert på feilaktige opplysninger, om et arabisk og muslimskt land som tydeligvis bekrefter fordommene til personene bak disse rasistiske og islamfiendtlige hatytringene i TV 2 artikkelens kommentarfelt.
Desverre er TV 2 bare en av mange nyhetskanaler som overdriver problematiseringen av muslimske land. Rasistene får dermed fordommene sine bekreftet altfor ofte.
Oppsummert, mener jeg at Tv2-saken helt unødvendig problematiserer at småbarn iblant slår hverandre på skolen, noe som skjer på alle skoler i alle land. Den problematiserer noe som Rodriguez ikke har nevnt som et problem, og verst av alt:
TV 2-saken fremstiller Ronaldo-familiens nye hverdag i Saudi-Arabia som vanskelig, til tross for at Rodriguez kun hadde positive ting å si om landet.
Hun virkelig roste Saudi-Arabia for å være et trygt land for barn. Hennes budskap om Saudi Arabia er med andre ord snudd helt på hodet i denne saken.
Vil vi bidra til å spre fremmedfrykt?
Jeg mener at denne TV 2-artikkelen slik som den er fremstilt med tittel og ingress, bidrar til å tegne et unødvendig skrekkbilde av Saudi-Arabia og arabisk kultur. Jeg mener at artikler som dette forstererker rasistiske fordommer mot arabere og muslimer.
Det er mye å kritisere Saudi-Arabia for, blant annet forbud mot homofili, og begrensede kvinnerettigheter. (Her vil jeg også påpeke at jeg ikke er overrasket over manglende mediefokus på at saudiarabiske kvinner faktisk har fått mer rettigheter de siste årene.)
Jeg har tidligere kritisert Saudi-Arabia for bombing av sivile i Jemen og jeg har kritisert Norge og USA for å ha solgt missiler som har blitt brukt i denne krigføringen. Det er flere problematiske sider ved Saudi-Arabia, men en femåring som slår en annen femåring er ikke en av de.
Jeg håper virkelig at TV 2, og andre medier, i tiden fremover vil påse at sitater er riktig oversatt, korrekt gjengitt og satt i riktig kontekst. Og så håper jeg at alle redaksjoner vil tenke over om de vil bidra til å spre fremmedfrykt, rasisme, islamofobi og andre hatefulle fordommer, med misvisende clickbait-overskrifter.
TV 2 svarer : — En relevant faktaopplysning å ta med
Utrop har informert TV 2 om kritikken og har fått følgende svar fra Publiseringssjef i TV 2 Sport, Kyrre Øverland:
— Vi stiller oss noe undrende til vinklingen på kritikken som fremkommer i kommentar på Utrop.no. Hovedpoenget i saken var at Ronaldos barn har blitt slått på skolen. Om det skjedde i Portugal, Kina, Sverige eller Saudi-Arabia er egentlig ikke så interessant. Men for øyeblikket er familien bosatt i Saudi-Arabia, og det var en relevant faktaopplysning å ta med i publiseringen.
[author] => Anna Aronsen Oftedal
[thumbnail] => 
[caption] => Slik fremstiller TV 2 hva Georgina Rodriguez sa i det spanske talkshowet El Hormiguero. I virkeligheten sa hun noe helt annet.
[photographer] => Array
(
[0] => Skjermdump / TV 2 Sport
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 337159
[post_author] => 1845
[post_date] => 2023-03-31 20:40:07
[post_date_gmt] => 2023-03-31 18:40:07
[post_content] => «Ronaldos samboer: – Barna blir slått» lyder overskriften til en nyhetsartikkel fra TV2 Sport.
Saken er delt på kanalens Facebook-side med teksten:
«Åpner opp om barnas hverdag i Saudi-Arabia»
Vedlagt er et bilde fra da fotballstjernen Cristiano Ronaldo ble ønsket velkommen av hans nye fotballag; saudiarabiske Al Nassr. I januar tok han derfor med seg familien og flyttet til Riyadh, Saudi-Arabias hovedstad.
På bildet står han sammen med eldstesønnen Cristiano Ronaldo Jr., samboeren Georgina Rodriguez, og en mann iført et tradisjonelt saudiarabisk hodeplagg for menn i Saudi-Arabia.
«Hvem er det som slår barna?», spør jeg meg selv, og trykker noe motvillig på clickbait-saken.
Når jeg trykker meg inn i saken er ordet «hverdag» byttet ut med «skolehverdag».
«Blir barna slått av lærerne på skolen?», spør jeg meg selv før jeg leser videre.
Lenger ned i saken står det at barna til Ronaldo og Georgina Rodriguez blir mobbet på skolen på grunn av farens stjernestatus. Videre står det at barna ofte kommer gråtende hjem fordi de har blitt slått på skolen.
«Barna blir regelmessig slått på skolen, men de gjør aldri noe tilbake», mener TV 2 at Rodriguez sa da hun var gjest hos det spanske talkshowet El Hormiguero. TV2 refererer til den sveitsiske nyhets- og sportssiden «Blick» som har omtalt talkshow-intervjuet.
Jeg finner fram talkshow-episoden, ser på hele intervjuet og får sjokk. Min mening er at TV 2 har snudd helt om på det Rodriguez sier i sin fremstilling av saken.
[caption id="attachment_337189" align="alignleft" width="696"] Slik fremstiller TV 2 Rodriguez intervju i det spanske talkshowet «El hormiguero». Sitatene er satt i feil kontekst. Da hun ble spurt om Saudi Arabia sa hun at det var et fantastisk land som er veldig trygt for barn.[/caption]
Hun snakker ikke om Saudi-Arabia
I talkshow-intervjuet snakker Rodriguez absolutt ikke om noen vanskelig hverdag i Saudi-Arabia hvor barna blir regelmessig slått på skolen. I den delen av intervjuet som TV 2 referer til, er ikke tilværelsen i Saudi-Arabia samtaleemne i det hele tatt. Landet er ikke en gang nevnt. Temaet er barneoppdragelse.
Intervjueren spør henne om hvordan det er å oppdra fem barn, og om de slåss. Tre av barna er nemlig rundt fem-seks år gamle.
— Iblant, men etterpå, når de blir slått på skolen, så forsvarer de seg ikke, svarer Rodriguez, og nevner et nylig eksempel hvor et av barna hennes ble slått på skolen uten å slå tilbake.
Hun snakker om et av barna på fem-seks år, og ikke 12-åringen som er avbildet i saken.
På en spøkefull måte spør hun hvorfor barnet, som har «varmet opp» hjemme, ikke slo tilbake. Deretter forklarer hun at hun har oppdratt barna sine til å ikke slå tilbake. Publikum i salen ler.
Femåringer slår hverandre i alle land
Hun sier aldri at barna har blitt slått på skolen i Saudi-Arabia, hvor de kun har bodd i to-tre måneder. Eksempelet hun referer til, er sannsynligvis en hendelse derfra, fordi hun sier «her om dagen», men man skal ikke se bort ifra at hun óg refererer til hendelser hvor småbarna har blitt slått på skolen i Storbritannia hvor de har bodd inntil nylig.
[caption id="attachment_337164" align="alignnone" width="696"] Rodriguez forteller spøkefullt om små barn som slår hverandre og hvordan hun oppdrar sine barn til å ikke så. Dette har TV 2 vridd om[/caption]
Det er uansett ikke vesentlig hvor det skjedde, fordi Rodriguez tok ikke dette opp som et problem. Det er helt vanlig at en femåring slår en annen femåring. Små barn slår hverandre i alle land over hele verden. Sannsynligheten er stor for at hun sikter til hendelser fra både Saudi Arabia og Storbritannia.
Hvordan ble en morsom historie om oppdragelse gjort om til en trist mobbehistorie?
Hun sier aldri at barna blir slått regelmessig på skolen, slik som TV 2 hevder. Hun sier heller ikke at barna blir mobbet på skolen på grunn av farens stjernestatus, slik TV 2 mener hun «avslører» i talkshow-intervjuet. Denne avsløringen sliter jeg også med å finne kilden til.
I søket etter kilden til denne «avsløringen» om at barna blir mobbet, fant jeg kun et intervju fra 2017 hvor Ronaldo sier at noen ertet eldstesønnen med kommentarer som «Det er en annen fotballspiller som er bedre enn faren din». Da bodde familien forøvrig i Spania.
Det er vanskelig for meg å vurdere den sveitsiske nyhets- og sportssiden Blick, som TV 2 refererer til, men majoriteten av nettsidene som har spredt disse feilaktige opplysningene fremstår som svært useriøse ryktesider.
Konsekvensene: Islamofobi, fremmedfrykt og rasisme
Det er først senere i TV-sendingen at Rodriguez blir spurt om familiens nye tilværelse i Saudi-Arabia. Til dette spørsmålet svarer hun:
— Det er et fantastisk land. Det er et trygt land, og de tar godt vare på kvinner og barn.
Jeg trykker meg ut av saken igjen, og ser kommentarfeltet til TV2-saken på Facebook. Som alltid er det noen som ikke har lest saken, men likevel har et stort behov for å ytre sin mening i kommentarfeltet. Dette er to av flere rasistiske og islamfiendtlige kommentarer jeg fant.
«Muslimske land er sånn. Vold og drap er en del av hverdagen»
«Kanskje folk begynner å se djevelskapen som foregår i disse landene. Forby at den religionen her til lands også.»
Alle journalister som sjekker kommentarfeltet i ny og ne vet at det alltid er noen som kommenterer en sak uten å ha lest den. Dette er ofte svært tydelig i innholdet i kommentaren.
Med andre ord har vi journalister et ansvar: Å se til at overskrift og ingress ikke villeder publikum i en retning som bidrar til spredning av feilinformasjon, fremmedfrykt og hatefulle fordommer.
Likevel skriver mange journalister misvisende overskrifter for å lokke publikum til å trykke på saken. På grunn av en stadig kamp om leserne, har de fleste av oss skrevet overskrifter som i større grad har bidratt til å trigge nysgjerrighet fremfor viktig informasjon.
Jeg og Utrop har selv balansert på en hårfin linje her. Vi har alle gjort feil. Men det må finnes en grense. Og den grensa mener jeg TV 2 har trådt over i sin fremstilling av denne saken.
En av mange nyhetssaker som problematiserer muslimske land
Som nevnt er ikke kritikken min kun rettet mot overskrift og ingress. Følgende er skrevet av noen som tilsynelatende har lest saken.
«Må huske at barn fra Saudi Arabia er like slemme som de voksne der da. Greit å ha kontroll på de tror jeg, eller så blir de sikkert terrorister»
«(…) Vold er desverre en kommunikasjonsform i Islam. Det ser vi også blant voksne.»
TV 2 har ikke konkret fremmet disse budskapene, men de har publisert en negativt vinklet sak basert på feilaktige opplysninger, om et arabisk og muslimskt land som tydeligvis bekrefter fordommene til personene bak disse rasistiske og islamfiendtlige hatytringene i TV 2 artikkelens kommentarfelt.
Desverre er TV 2 bare en av mange nyhetskanaler som overdriver problematiseringen av muslimske land. Rasistene får dermed fordommene sine bekreftet altfor ofte.
Oppsummert, mener jeg at Tv2-saken helt unødvendig problematiserer at småbarn iblant slår hverandre på skolen, noe som skjer på alle skoler i alle land. Den problematiserer noe som Rodriguez ikke har nevnt som et problem, og verst av alt:
TV 2-saken fremstiller Ronaldo-familiens nye hverdag i Saudi-Arabia som vanskelig, til tross for at Rodriguez kun hadde positive ting å si om landet.
Hun virkelig roste Saudi-Arabia for å være et trygt land for barn. Hennes budskap om Saudi Arabia er med andre ord snudd helt på hodet i denne saken.
Vil vi bidra til å spre fremmedfrykt?
Jeg mener at denne TV 2-artikkelen slik som den er fremstilt med tittel og ingress, bidrar til å tegne et unødvendig skrekkbilde av Saudi-Arabia og arabisk kultur. Jeg mener at artikler som dette forstererker rasistiske fordommer mot arabere og muslimer.
Det er mye å kritisere Saudi-Arabia for, blant annet forbud mot homofili, og begrensede kvinnerettigheter. (Her vil jeg også påpeke at jeg ikke er overrasket over manglende mediefokus på at saudiarabiske kvinner faktisk har fått mer rettigheter de siste årene.)
Jeg har tidligere kritisert Saudi-Arabia for bombing av sivile i Jemen og jeg har kritisert Norge og USA for å ha solgt missiler som har blitt brukt i denne krigføringen. Det er flere problematiske sider ved Saudi-Arabia, men en femåring som slår en annen femåring er ikke en av de.
Jeg håper virkelig at TV 2, og andre medier, i tiden fremover vil påse at sitater er riktig oversatt, korrekt gjengitt og satt i riktig kontekst. Og så håper jeg at alle redaksjoner vil tenke over om de vil bidra til å spre fremmedfrykt, rasisme, islamofobi og andre hatefulle fordommer, med misvisende clickbait-overskrifter.
TV 2 svarer : — En relevant faktaopplysning å ta med
Utrop har informert TV 2 om kritikken og har fått følgende svar fra Publiseringssjef i TV 2 Sport, Kyrre Øverland:
— Vi stiller oss noe undrende til vinklingen på kritikken som fremkommer i kommentar på Utrop.no. Hovedpoenget i saken var at Ronaldos barn har blitt slått på skolen. Om det skjedde i Portugal, Kina, Sverige eller Saudi-Arabia er egentlig ikke så interessant. Men for øyeblikket er familien bosatt i Saudi-Arabia, og det var en relevant faktaopplysning å ta med i publiseringen.
[post_title] => Kjære TV 2: Hun sa aldri at barna blir slått i Saudi-Arabia
[post_excerpt] => – Det er et fantastisk land. Det er et trygt land, og de tar godt vare på kvinner og barn, sier Cristiano Ronaldos samboer om Saudi-Arabia, familiens nye hjemland. I sin gjengivelse av intervjuet har TV 2 snudd helt om på det hun sier.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => kjaere-tv-2-hun-sa-aldri-at-barna-blir-slatt-i-saudi-arabia
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2023-04-11 13:46:07
[post_modified_gmt] => 2023-04-11 11:46:07
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=337159
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=337159 paywall=false title=Kjære TV 2: Hun sa aldri at barna blir slått i Saudi-Arabia\nstdClass Object
(
[ID] => 335745
[post_author] => 626
[post_date] => 2023-03-29 13:51:53
[post_date_gmt] => 2023-03-29 11:51:53
[post_title] => Flere samiske pasienter har fått feilbehandling
[post_excerpt] => Samiske pasienter har fått alvorlig feilbehandling som følge av feiltolking og misforståelser, viser ny forskning.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => flere-samiske-pasienter-har-fatt-feilbehandling
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2023-03-29 13:51:58
[post_modified_gmt] => 2023-03-29 11:51:58
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=335745
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Stina Hirsti, fagansvarlig i Humana omsorg og assistanse, har forsket på helsetjenester til den samiske befolkningen.
– Dersom vi som ansvarlige behandlere har grunnleggende kunnskap om samisk fortellertradisjon og bildebruk og forstår samisk kontekst, er det så mye lettere å få den informasjonen man trenger for å yte omsorg og helsehjelp. Vi må faktisk også være litt kreative og nysgjerrige for å tolke pasientens uttrykk korrekt, sier Hristi til Humana Norge.
Forskjellig tolkning av stillhet
Et eksempel er dette med at man kan oppleve at en samisk pasient ikke svarer på et direkte spørsmål, sier hun.
– I flere samiske samfunn forståes stillhet som at vedkommende er dypt uenig: Det betyr at man ikke uten videre kan lene seg på den vanlige forståelsen om at stillhet betyr at man gir et stilltiende samtykke. Samtidig kan det i andre samiske samfunn bety at pasienten bare bruker tid på å reflektere over hva det egentlig spørres om for så å koble det opp til en historie.
Tone Dinesen, universitetslektor ved UiT Harstad, er klar på at man må ha kunnskap om samisk historie, kommunikasjonsformer og i tillegg ha kompetanse i kommunikasjon og relasjonsbygging.
– Å innlede med dagligdags og validerende kommunikasjon er en langt bedre start på en samtale mellom behandler og pasient, mener hun.
– Og dette er ikke spesielt for samiske pasienter. Helsepersonell som starter med å bygge relasjon og oppnå tillit, har et helt annet utgangspunkt for å forstå pasientens helseutfordringer. Uten pasientens tillit kan vi ikke utføre jobben vår, sier hun til Humana Norge.
– Kulturforståelse er viktig
Utrop har snakket med Øyvind Giæver, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, som sier han ikke kjenner de konkrete sakene om feilbehandling det vises til, og kan derfor ikke kommentere dem spesifikt.
[caption id="attachment_336837" align="aligncenter" width="858"]
Øyvind Giæver, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, sier seg enig i viktigheten i møte med samiske pasienter (Foto. Skjermdump/YouTube).[/caption]
– Samtidig er vi enig i at kulturforståelse er viktig i møte med samiske pasienter, og vi jobber langs flere akser for å bidra til at samiske pasienter skal ha et likeverdig tjenestetilbud.
– Hva har helsemyndighetene gjort når det gjelder språkkomunikasjon med samiske pasienter?
– Vi har Nasjonalt samisk helsenettverk, der sentrale aktører innenfor samisk helse og helseforskning deltar, slik at det skal være lav terskel og kort vei for å melde inn utfordringer. I tillegg har vi dialogmøter med Sametinget og tilpasset helseinformasjon i digitale kanaler, herunder oversettelser og kulturtilpasning av innhold til de tre samiske språkene.
Samisk brukerrepresentasjon
Av andre tiltak nevner han:
- Brukerrepresentasjon i Helsedirektoratets Brukerråd, representant oppnevnt av Sametinget
- Representant til Helsedirektoratets råd for rus- og psykisk helse-feltet (Brukerrop), oppnevnt av Sametinget
- Tilskuddsmidler til Senter for samisk helseforskning (SSHF)
- Ivaretakelse av samiske perspektiver inn i direktoratets øvrige arbeid, for eksempel nasjonale handlingsplaner
[caption] => Helsepersonell må være mer bevisst på å sette seg inn i andre kulturkontekster, mener Stina Hirsti, fagansvarlig i Humana omsorg.
[photographer] => Array
(
[0] => Humana omsorg og assistanse
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 335745
[post_author] => 626
[post_date] => 2023-03-29 13:51:53
[post_date_gmt] => 2023-03-29 11:51:53
[post_content] => Stina Hirsti, fagansvarlig i Humana omsorg og assistanse, har forsket på helsetjenester til den samiske befolkningen.
– Dersom vi som ansvarlige behandlere har grunnleggende kunnskap om samisk fortellertradisjon og bildebruk og forstår samisk kontekst, er det så mye lettere å få den informasjonen man trenger for å yte omsorg og helsehjelp. Vi må faktisk også være litt kreative og nysgjerrige for å tolke pasientens uttrykk korrekt, sier Hristi til Humana Norge.
Forskjellig tolkning av stillhet
Et eksempel er dette med at man kan oppleve at en samisk pasient ikke svarer på et direkte spørsmål, sier hun. – I flere samiske samfunn forståes stillhet som at vedkommende er dypt uenig: Det betyr at man ikke uten videre kan lene seg på den vanlige forståelsen om at stillhet betyr at man gir et stilltiende samtykke. Samtidig kan det i andre samiske samfunn bety at pasienten bare bruker tid på å reflektere over hva det egentlig spørres om for så å koble det opp til en historie. Tone Dinesen, universitetslektor ved UiT Harstad, er klar på at man må ha kunnskap om samisk historie, kommunikasjonsformer og i tillegg ha kompetanse i kommunikasjon og relasjonsbygging. – Å innlede med dagligdags og validerende kommunikasjon er en langt bedre start på en samtale mellom behandler og pasient, mener hun. – Og dette er ikke spesielt for samiske pasienter. Helsepersonell som starter med å bygge relasjon og oppnå tillit, har et helt annet utgangspunkt for å forstå pasientens helseutfordringer. Uten pasientens tillit kan vi ikke utføre jobben vår, sier hun til Humana Norge.– Kulturforståelse er viktig
Utrop har snakket med Øyvind Giæver, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, som sier han ikke kjenner de konkrete sakene om feilbehandling det vises til, og kan derfor ikke kommentere dem spesifikt. [caption id="attachment_336837" align="aligncenter" width="858"] Øyvind Giæver, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, sier seg enig i viktigheten i møte med samiske pasienter (Foto. Skjermdump/YouTube).[/caption]
– Samtidig er vi enig i at kulturforståelse er viktig i møte med samiske pasienter, og vi jobber langs flere akser for å bidra til at samiske pasienter skal ha et likeverdig tjenestetilbud.
– Hva har helsemyndighetene gjort når det gjelder språkkomunikasjon med samiske pasienter?
– Vi har Nasjonalt samisk helsenettverk, der sentrale aktører innenfor samisk helse og helseforskning deltar, slik at det skal være lav terskel og kort vei for å melde inn utfordringer. I tillegg har vi dialogmøter med Sametinget og tilpasset helseinformasjon i digitale kanaler, herunder oversettelser og kulturtilpasning av innhold til de tre samiske språkene.
Samisk brukerrepresentasjon
Av andre tiltak nevner han:- Brukerrepresentasjon i Helsedirektoratets Brukerråd, representant oppnevnt av Sametinget
- Representant til Helsedirektoratets råd for rus- og psykisk helse-feltet (Brukerrop), oppnevnt av Sametinget
- Tilskuddsmidler til Senter for samisk helseforskning (SSHF)
- Ivaretakelse av samiske perspektiver inn i direktoratets øvrige arbeid, for eksempel nasjonale handlingsplaner
Lyser ut konkurranse
Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for å skaffe innkvartering til alle som søker asyl til Norge, eller i påvente av utreise for de som har fått avslag på sin søknad. Denne innkvarteringen foregår i ulike mottakstyper, avhengig av alder, familiesammensetting, helsetilstand og andre relevante forhold. Utlysningen blir publisert innen kort tid, og der vil også tilbudsfristen bli oppgitt. – For å få tilbud fra flest mulig aktuelle aktører går vi nå bredt ut i hele markedet. Samtidig bygger vi ned akuttinnkvarteringer som er beregnet for kort varighet, og som da blir erstattet med mer langsiktige tilbud. Det dreier seg derfor i denne omgang bare om ordinære mottak der vi stiller flere krav til innhold enn ved rene akuttinnkvarteringer, sier Fløtre. [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => – Grunnet fortsatt jevn tilstrømming av asylsøkere vil vi nå øke mottakskapasiteten ytterligere, sier Borghild Fløtre i UDI.
[photographer] => Array
(
[0] => udi.no
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 338380
[post_author] => 626
[post_date] => 2023-04-19 17:00:08
[post_date_gmt] => 2023-04-19 15:00:08
[post_content] => Totalt dreier seg om opptil 50 nye mottak.
– Før Ukraina-krigen så hadde vi jevnt over mindre enn 3000 mottaksplasser i drift,
mens vi nå ligger på rundt 11.000 ordinære mottaksplasser. Innen 2023 er omme vil vi
etter alt å dømme ha tatt imot rundt 45.000 flyktninger derav 40.000 ukrainere, og på
grunn av fortsatt jevn tilstrømning av asylsøkere og økt belegg på våre mottak vil vi nå
øke mottakskapasiteten ytterligere, opplyser direktør for Mottak og Retur i UDI,
Borghild Fløtre.
Det kan bli behov for opptil 10 mottak per region, altså totalt inntil 50 nye
flyktningmottak og mellom 2500 og 7500 mottaksplasser.
Lyser ut konkurranse
Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for å skaffe innkvartering til alle som søker asyl til Norge, eller i påvente av utreise for de som har fått avslag på sin søknad. Denne innkvarteringen foregår i ulike mottakstyper, avhengig av alder, familiesammensetting, helsetilstand og andre relevante forhold. Utlysningen blir publisert innen kort tid, og der vil også tilbudsfristen bli oppgitt. – For å få tilbud fra flest mulig aktuelle aktører går vi nå bredt ut i hele markedet. Samtidig bygger vi ned akuttinnkvarteringer som er beregnet for kort varighet, og som da blir erstattet med mer langsiktige tilbud. Det dreier seg derfor i denne omgang bare om ordinære mottak der vi stiller flere krav til innhold enn ved rene akuttinnkvarteringer, sier Fløtre. [post_title] => UDI skal etablere inntil 50 nye flyktningmottak [post_excerpt] => Jevnt økende ankomster av asylsøkere til Norge gir UDI behov for å øke sin samlede kapasitet av mottaksplasser. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => udi-skal-etablere-inntil-50-nye-flyktningmottak-2 [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-04-19 17:00:13 [post_modified_gmt] => 2023-04-19 15:00:13 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=338380 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=338380 paywall=false title=UDI skal etablere inntil 50 nye flyktningmottak\nstdClass Object ( [ID] => 337003 [post_author] => 626 [post_date] => 2023-04-19 20:30:06 [post_date_gmt] => 2023-04-19 18:30:06 [post_title] => Bok om flyktningleir ble bestselger [post_excerpt] => I to uker på rad lå "Moria" på den nasjonale bestselgerlista til Bokhandlerforeningen. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => bok-om-flyktningleir-ble-bestselger [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-04-19 20:30:12 [post_modified_gmt] => 2023-04-19 18:30:12 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=337003 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] => Katrin Glatz Brubakks historier fra sine opphold på Lesvos er utgangspunktet for boka "Moria", som har høstet eventyrlige gode kritikker, med seks på terningen i Adresseavisen og en femmer i Stavanger Aftenblad. [caption id="attachment_337007" align="alignnone" width="1227"]
Glatz Brubakk samarbeidet med med journalist Guro Kulset Merakerås om boken (Foto: meramedia.no).[/caption]
– Formålet har vært å løfte debatten om hvordan Europa behandler mennesker på flukt, sier hjelpearbeider og psykolog Katrin Glatz Brubakk til Utrop.
Glatz Brubakk har vært på Lesvos 12 ganger siden 2015. Også under pandemien, med forsterket grensekontroll, fant hun veien.
– Vi måtte da forholde oss til greske karanteneregler og helserestriksjoner, men det var fortsatt mulig å få gjort hjelpearbeid for de som ankom Lesvos.
For henne er hovedmotivasjonen først og fremst vise det som foregår i EUs yttergrense.
– Situasjonen i Moria har jo ikke blitt løst. De gamle leirene blir erstattet av nye som minner om høysikkerhetsfengsler, og pushback-politikken fortsetter med uforminsket styrke.
– Informasjonsflyt kommer ikke frem
Førsteuken etter utgivelse var "Moria" på niendeplass på bestselgerlista til Bokhandlerforeningen, før man havnet på 22. plass – Vi er overrasket og henrykt over at den kom inn på listen. Temaet er tungt, og noe av det mest utfordrende har vært å skrive på en måte som gjør at folk vil lese. Derfor er vi veldig glade for at salgstallene viser at vi har greid nettopp dette. Inntrykket er at utgivelsen fyller et tomrom. Et av problemene mener Glatz Brubakk er at informasjonsflyten om Moria ikke når frem hovedstrømsdebattene. – Spesielt i den siste tiden har det vært stille om dette temaet. Journalisters og hjelpearbeideres adgang til området er begrenset. For å slippe inn må de signere taushetserklæringer som setter sterke føringer på journalistisk arbeid. Man kan ikke skrive om forholdene, f. eks. om dårlig mat, eller at det ikke finnes tilstrekkelige skoleaktiviteter for barn og unge.Ville skrive med mer følelser
Glatz Brubakk samarbeidet med journalist Guro Kulset Merakerås for å løfte boka til å bli mer enn et aktivistskrift. – Hadde jeg skrevet boka alene kunne tittelen inneholdt kraftuttrykk, skrevet i affekt over den urettferdige behandlingen folk får. Samarbeidet med en faktaorientert og analytisk journalist har gjort boka til noe annet. Kulset Merakerås forteller at leserne sålangt har kommet med gode tilbakemeldinger. – Salget av boka tyder på at interessen for temaet er stor, selv om situasjonen i Egeerhavet har havnet i skyggen av andre kriser de siste årene. Folk sier de lærer om et tema de ikke kan så mye om, og spesielt setter de pris på at de kommer nært på enkeltmenneskers historier, samtidig som disse blir satt i en større sammenheng.– Handler om tåleevne
Utgivelsen forteller om hva som har skjedd siden 2015 og forsøker å forklare hvorfor dette kunne skje - fra et psykologisk perspektiv. – Hvorfor tåler vi at "andre" som ikke er som oss utsettes for denne formen for behandling. Hvorfor snur vi oss bort ifra lidelse?, sier Glatz Brubakk, som svarer på spørsmålene i boka. – For oss handler dette først og fremst om å løfte en debatt. Vi kan som samfunn ikke la være å snakke om dette, sier Kulset Merakerås.Unngår ordet migrant
Forfatterne unngår også bevisst betegnelsen "migrant" i utgivelsen. – I innvandringsdebatten i Norge og andre land blir folk omtalt som "migranter", et ord som gir assosiasjoner til at de skal nærmest oversvømme oss og "overta" landet. Jeg tenker slik språkbruk bidrar til mindre humanisering, og nettopp til større tåleevne for at folk som flykter utsettes for urett. – Vi må tenke på humane og gode løsninger i flyktningpolitikken vår, så boken kan sees som et innspill. For dette handler om mennesker som har måttet flykte fra det de har kjært. Tenk om det hadde vært du eller jeg som hadde sittet i båtene? Moriaboka forteller historier om mennesker og setter disse i en politisk ramme. Vi håper boka bidrar til at det blir lettere å se hele bildet og se det klart og tydelig, sier Glatz Brubakk. Sagt om boken Rystende godt fra et ferieparadis i helvete. Saklig, usentimental, velskrevet og svært kunnskapsrik formidling. [...] Likevel leser du med gråten i halsen. Fartein Horgar, Adresseavisen Møtet med enkeltskjebner er sterk lesing og holder meg fanget gjennom hele boka. Samtidig tar forfatteren i hvert kapittel et skritt tilbake og løfter psykologiske, politiske og historiske perspektiv som setter de enkelte historiene og leiren inn i en større sammenheng. Det er en styrke. Det gjør at vi får en fin balanse mellom personlige følelser og en mer analytisk holdning, og jeg lærte mye om psykologi og europeisk samtidshistorie underveis. Andrew Kroglund, Vårt Land [author] => Claudio Castello [thumbnail] => [caption] => [photographer] => [video] => Array ( ) [post_meta] => stdClass Object ( [ID] => 337003 [post_author] => 626 [post_date] => 2023-04-19 20:30:06 [post_date_gmt] => 2023-04-19 18:30:06 [post_content] => Katrin Glatz Brubakks historier fra sine opphold på Lesvos er utgangspunktet for boka "Moria", som har høstet eventyrlige gode kritikker, med seks på terningen i Adresseavisen og en femmer i Stavanger Aftenblad. [caption id="attachment_337007" align="alignnone" width="1227"] Glatz Brubakk samarbeidet med med journalist Guro Kulset Merakerås om boken (Foto: meramedia.no).[/caption]
– Formålet har vært å løfte debatten om hvordan Europa behandler mennesker på flukt, sier hjelpearbeider og psykolog Katrin Glatz Brubakk til Utrop.
Glatz Brubakk har vært på Lesvos 12 ganger siden 2015. Også under pandemien, med forsterket grensekontroll, fant hun veien.
– Vi måtte da forholde oss til greske karanteneregler og helserestriksjoner, men det var fortsatt mulig å få gjort hjelpearbeid for de som ankom Lesvos.
For henne er hovedmotivasjonen først og fremst vise det som foregår i EUs yttergrense.
– Situasjonen i Moria har jo ikke blitt løst. De gamle leirene blir erstattet av nye som minner om høysikkerhetsfengsler, og pushback-politikken fortsetter med uforminsket styrke.
– Informasjonsflyt kommer ikke frem
Førsteuken etter utgivelse var "Moria" på niendeplass på bestselgerlista til Bokhandlerforeningen, før man havnet på 22. plass – Vi er overrasket og henrykt over at den kom inn på listen. Temaet er tungt, og noe av det mest utfordrende har vært å skrive på en måte som gjør at folk vil lese. Derfor er vi veldig glade for at salgstallene viser at vi har greid nettopp dette. Inntrykket er at utgivelsen fyller et tomrom. Et av problemene mener Glatz Brubakk er at informasjonsflyten om Moria ikke når frem hovedstrømsdebattene. – Spesielt i den siste tiden har det vært stille om dette temaet. Journalisters og hjelpearbeideres adgang til området er begrenset. For å slippe inn må de signere taushetserklæringer som setter sterke føringer på journalistisk arbeid. Man kan ikke skrive om forholdene, f. eks. om dårlig mat, eller at det ikke finnes tilstrekkelige skoleaktiviteter for barn og unge.Ville skrive med mer følelser
Glatz Brubakk samarbeidet med journalist Guro Kulset Merakerås for å løfte boka til å bli mer enn et aktivistskrift. – Hadde jeg skrevet boka alene kunne tittelen inneholdt kraftuttrykk, skrevet i affekt over den urettferdige behandlingen folk får. Samarbeidet med en faktaorientert og analytisk journalist har gjort boka til noe annet. Kulset Merakerås forteller at leserne sålangt har kommet med gode tilbakemeldinger. – Salget av boka tyder på at interessen for temaet er stor, selv om situasjonen i Egeerhavet har havnet i skyggen av andre kriser de siste årene. Folk sier de lærer om et tema de ikke kan så mye om, og spesielt setter de pris på at de kommer nært på enkeltmenneskers historier, samtidig som disse blir satt i en større sammenheng.– Handler om tåleevne
Utgivelsen forteller om hva som har skjedd siden 2015 og forsøker å forklare hvorfor dette kunne skje - fra et psykologisk perspektiv. – Hvorfor tåler vi at "andre" som ikke er som oss utsettes for denne formen for behandling. Hvorfor snur vi oss bort ifra lidelse?, sier Glatz Brubakk, som svarer på spørsmålene i boka. – For oss handler dette først og fremst om å løfte en debatt. Vi kan som samfunn ikke la være å snakke om dette, sier Kulset Merakerås.Unngår ordet migrant
Forfatterne unngår også bevisst betegnelsen "migrant" i utgivelsen. – I innvandringsdebatten i Norge og andre land blir folk omtalt som "migranter", et ord som gir assosiasjoner til at de skal nærmest oversvømme oss og "overta" landet. Jeg tenker slik språkbruk bidrar til mindre humanisering, og nettopp til større tåleevne for at folk som flykter utsettes for urett. – Vi må tenke på humane og gode løsninger i flyktningpolitikken vår, så boken kan sees som et innspill. For dette handler om mennesker som har måttet flykte fra det de har kjært. Tenk om det hadde vært du eller jeg som hadde sittet i båtene? Moriaboka forteller historier om mennesker og setter disse i en politisk ramme. Vi håper boka bidrar til at det blir lettere å se hele bildet og se det klart og tydelig, sier Glatz Brubakk. Sagt om boken Rystende godt fra et ferieparadis i helvete. Saklig, usentimental, velskrevet og svært kunnskapsrik formidling. [...] Likevel leser du med gråten i halsen. Fartein Horgar, Adresseavisen Møtet med enkeltskjebner er sterk lesing og holder meg fanget gjennom hele boka. Samtidig tar forfatteren i hvert kapittel et skritt tilbake og løfter psykologiske, politiske og historiske perspektiv som setter de enkelte historiene og leiren inn i en større sammenheng. Det er en styrke. Det gjør at vi får en fin balanse mellom personlige følelser og en mer analytisk holdning, og jeg lærte mye om psykologi og europeisk samtidshistorie underveis. Andrew Kroglund, Vårt Land [post_title] => Bok om flyktningleir ble bestselger [post_excerpt] => I to uker på rad lå "Moria" på den nasjonale bestselgerlista til Bokhandlerforeningen. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => bok-om-flyktningleir-ble-bestselger [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-04-19 20:30:12 [post_modified_gmt] => 2023-04-19 18:30:12 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=337003 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=337003 paywall=false title=Bok om flyktningleir ble bestselger\nstdClass Object ( [ID] => 335892 [post_author] => 626 [post_date] => 2023-03-18 09:00:49 [post_date_gmt] => 2023-03-18 08:00:49 [post_title] => Vafler mot muslimhat [post_excerpt] => ICC Alna på Haugerud holdt åpen moskedag for naboer og vaffelsevering under FNs dag mot islamofobi. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => vafler-mot-muslimhat [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-03-18 09:00:53 [post_modified_gmt] => 2023-03-18 08:00:53 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=335892 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] => Formålet med arrangementet var å holde dialog, hvor de fremmøtte fikk en kort omvisning, stille spørsmål og hilse på menneskene i ICC Alna. For nyvalgt styreleder i ICC Alna, Arshad Jamil, er det å ha dialog med andre noe som styrker hans religiøse identitet. – Jeg er opptatt av at vi skal ha dialog på alle plan. Religiøse ledere har hatt god dialog i mange år, nå er det på tide at dialogen også føres på grasrotnivå. For oss er dette et opplegg for nabolaget, hvor folk kunne komme innom og slå av en hyggelig prat. Når mennesker møter mennesker, blir vi tryggere på hverandre og motvirker fordommer, forteller han til Utrop.Vafler og kaffe
Godt humør, kaffe og vafler var viktige ingredienser under markeringen på ICC Alna. Opptil 30-40 kom på markeringen, ifølge han. [caption id="attachment_335950" align="alignnone" width="495"]
Vafler og kaffe ble servert under eventen (Foto: ICC Alna).[/caption]
– Vi satte opp en liten utstilling, satt opp et rom med visning av videoklipp og et rom med koranresitasjon og bønnerop som folk kunne sitte og høre på. Det viktigste var likevel at besøkende kunne stille spørsmål om hva som helst.
– Hvordan tok dere opp spørsmål rundt islamofobi?
– Det er viktig at mennesker møter andre mennesker. Ved at vi åpner våre dører og inviterer våre naboer inn, er i seg selv et forebyggende tiltak mot islamofobi. Selv om muslimske ledere har levert i større og mindre grad i 30 år nå, viser likevel rapporter fra HL-senteret at muslimhat i Norge er økende.
Snakket om årsaker
Jamil forteller at det óg er viktig å snakke om årsakene til islamofobi i Norge. – Troligvis finner vi ikke ett enkelt svar på dette. For meg og for tredjegenerasjon norske muslimer er det viktig at vi føler oss representert av våre folkevalgte. Jeg etterlyser derfor et inkluderende narrativ fra våre folkevalgte. Ifølge han gjør mange en god jobb, men han opplever likevel at folkevalgte ikke snakker for norske muslimer. – Folkevalgte må bli flinkere til dette slik at også norske muslimer, som føler på et krysspress og gjennomgår identitetsutfordringer, føler seg som en del av dette samfunnet. Det er viktig for å motarbeide utenforskap. [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Naboer møtte ansatte på ICC Alna under markeringen av FNs dag mot islamhat.
[photographer] => Array
(
[0] => ICC Alna
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 335892
[post_author] => 626
[post_date] => 2023-03-18 09:00:49
[post_date_gmt] => 2023-03-18 08:00:49
[post_content] => Formålet med arrangementet var å holde dialog, hvor de fremmøtte fikk en kort omvisning, stille spørsmål og hilse på menneskene i ICC Alna.
For nyvalgt styreleder i ICC Alna, Arshad Jamil, er det å ha dialog med andre noe som styrker hans religiøse identitet.
– Jeg er opptatt av at vi skal ha dialog på alle plan. Religiøse ledere har hatt god dialog i mange år, nå er det på tide at dialogen også føres på grasrotnivå. For oss er dette et opplegg for nabolaget, hvor folk kunne komme innom og slå av en hyggelig prat. Når mennesker møter mennesker, blir vi tryggere på hverandre og motvirker fordommer, forteller han til Utrop.
Vafler og kaffe
Godt humør, kaffe og vafler var viktige ingredienser under markeringen på ICC Alna. Opptil 30-40 kom på markeringen, ifølge han. [caption id="attachment_335950" align="alignnone" width="495"] Vafler og kaffe ble servert under eventen (Foto: ICC Alna).[/caption]
– Vi satte opp en liten utstilling, satt opp et rom med visning av videoklipp og et rom med koranresitasjon og bønnerop som folk kunne sitte og høre på. Det viktigste var likevel at besøkende kunne stille spørsmål om hva som helst.
– Hvordan tok dere opp spørsmål rundt islamofobi?
– Det er viktig at mennesker møter andre mennesker. Ved at vi åpner våre dører og inviterer våre naboer inn, er i seg selv et forebyggende tiltak mot islamofobi. Selv om muslimske ledere har levert i større og mindre grad i 30 år nå, viser likevel rapporter fra HL-senteret at muslimhat i Norge er økende.
Snakket om årsaker
Jamil forteller at det óg er viktig å snakke om årsakene til islamofobi i Norge. – Troligvis finner vi ikke ett enkelt svar på dette. For meg og for tredjegenerasjon norske muslimer er det viktig at vi føler oss representert av våre folkevalgte. Jeg etterlyser derfor et inkluderende narrativ fra våre folkevalgte. Ifølge han gjør mange en god jobb, men han opplever likevel at folkevalgte ikke snakker for norske muslimer. – Folkevalgte må bli flinkere til dette slik at også norske muslimer, som føler på et krysspress og gjennomgår identitetsutfordringer, føler seg som en del av dette samfunnet. Det er viktig for å motarbeide utenforskap. [post_title] => Vafler mot muslimhat [post_excerpt] => ICC Alna på Haugerud holdt åpen moskedag for naboer og vaffelsevering under FNs dag mot islamofobi. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => vafler-mot-muslimhat [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-03-18 09:00:53 [post_modified_gmt] => 2023-03-18 08:00:53 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=335892 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=335892 paywall=false title=Vafler mot muslimhat\nstdClass Object ( [ID] => 336954 [post_author] => 1845 [post_date] => 2023-03-29 14:15:32 [post_date_gmt] => 2023-03-29 12:15:32 [post_title] => Ny rapport: Familievernet trenger mer kunnskap om flerkulturelle familier [post_excerpt] => En ny rapport har undersøkt familievernets tilpasning til en mer flerkulturell og mangfoldig befolkning. Konklusjonen er klar: Det trengs mer kunnskap. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => ny-rapport-familievernet-trenger-mer-kunnskap-om-flerkulturelle-familier [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-03-29 14:17:54 [post_modified_gmt] => 2023-03-29 12:17:54 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=336954 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] => Nova har på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) undersøkt hvilken kunnskap Familieverntjenesten har om minoritetsbefolkningen i Norge, og hvordan de møter det mangfoldige Norge. Resultatene ble lansert forrige uke i rapporten «Alt som (ikke) ramler inn døra ...», og skal bidra til et kunnskapsgrunnlag som på sikt kan gi et mer likeverdig tjenestetilbud for hele befolkningen. – Rapporten gir viktig kunnskap til oss som er ansvarlige for styringen av familievernet nasjonalt. Funnene viser at vi har en vei å gå for å oppnå målet om en likeverdig tjeneste, sier Wenche Mobråten, divisjonsdirektør for kunnskap i Bufdir, i en pressemelding.Familievernet er ikke barnevernet
Rapporten er blant annet basert på intervjuer av ansatte i familievernet, og folk som har latt være å bruke tjenesten. Flere har vanskelig med å skille Familievernet fra Barnevernet, viser undersøkelsen. Dette påvirker tilliten til familievernet - særlig blant familier med etnisk minoritetsbakgrunn. Familievernet er et gratis lavterskeltilbud, som skal gi råd og veilede familier gjennom en konflikt eller en annen vanskelig situasjon i familien. Dette innebærer også hjelp til parforhold. [caption id="attachment_336963" align="alignnone" width="696"]
Illustrasjonsbilde[/caption]
Rapporten konkluderer også med at det er behov for å utvide kunnskapen om tilbudet i familievernet. Det gjelder spesielt for de som ikke kjenner tjenesten, eller oppfatter at lavterskeltilbudet ikke er for dem.
– De siste årene har vi jobbet mye for å øke kunnskapen til det forebyggende tilbudet til familievernet i befolkninga. Det er òg satt i gang en rekke gode prosjekter og tiltak for tilpasning av tjenestetilbudet, sier Mobråten.
Hun beskriver at rapporten gir en viktig innsikt i hvilke tiltak som kan fungere bedre for familievernet fremover
– Vi er i gang, men det er en stor gruppe mennesker vi skal nå, og arbeidet må holde fram over tid, mener hun.
Noen av anbefalingene fra rapporten er:
- Mangfoldsarbeid bør inkluderes helhetlig i tjenestens i kompetansemodell, og det bør etableres et minste felles multiplum for minoritetskunnskap blant terapeuter.
- Det bør være rutiner for rekruttering av ansatte som sikrer representativitet i en mangfoldig befolkning.
- For å oppnå økt kjennskap, foreslår forskerne at ansatte i familievernet deltar på arenaer hvor de kan møte ulike minoritetsgrupper, og at de samarbeider med frivillige organisasjoner og trossamfunn.
- Forskerne mener det er behov for å øke bevisstheten rundt bruk av tolk i tjenesten.
[caption] => Illustrasjonsbilde: En ny rapport anbefaler familievernet å søke mer kunnskap om minoritetsfamilier i Norge. Rapporten viser også at flere vet for lite om hva familievernet tilbyr.
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 336954
[post_author] => 1845
[post_date] => 2023-03-29 14:15:32
[post_date_gmt] => 2023-03-29 12:15:32
[post_content] => Nova har på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) undersøkt hvilken kunnskap Familieverntjenesten har om minoritetsbefolkningen i Norge, og hvordan de møter det mangfoldige Norge.
Resultatene ble lansert forrige uke i rapporten «Alt som (ikke) ramler inn døra ...», og skal bidra til et kunnskapsgrunnlag som på sikt kan gi et mer likeverdig tjenestetilbud for hele befolkningen.
– Rapporten gir viktig kunnskap til oss som er ansvarlige for styringen av familievernet nasjonalt. Funnene viser at vi har en vei å gå for å oppnå målet om en likeverdig tjeneste, sier Wenche Mobråten, divisjonsdirektør for kunnskap i Bufdir, i en pressemelding.
Familievernet er ikke barnevernet
Rapporten er blant annet basert på intervjuer av ansatte i familievernet, og folk som har latt være å bruke tjenesten. Flere har vanskelig med å skille Familievernet fra Barnevernet, viser undersøkelsen. Dette påvirker tilliten til familievernet - særlig blant familier med etnisk minoritetsbakgrunn. Familievernet er et gratis lavterskeltilbud, som skal gi råd og veilede familier gjennom en konflikt eller en annen vanskelig situasjon i familien. Dette innebærer også hjelp til parforhold. [caption id="attachment_336963" align="alignnone" width="696"] Illustrasjonsbilde[/caption]
Rapporten konkluderer også med at det er behov for å utvide kunnskapen om tilbudet i familievernet. Det gjelder spesielt for de som ikke kjenner tjenesten, eller oppfatter at lavterskeltilbudet ikke er for dem.
– De siste årene har vi jobbet mye for å øke kunnskapen til det forebyggende tilbudet til familievernet i befolkninga. Det er òg satt i gang en rekke gode prosjekter og tiltak for tilpasning av tjenestetilbudet, sier Mobråten.
Hun beskriver at rapporten gir en viktig innsikt i hvilke tiltak som kan fungere bedre for familievernet fremover
– Vi er i gang, men det er en stor gruppe mennesker vi skal nå, og arbeidet må holde fram over tid, mener hun.
Noen av anbefalingene fra rapporten er:
- Mangfoldsarbeid bør inkluderes helhetlig i tjenestens i kompetansemodell, og det bør etableres et minste felles multiplum for minoritetskunnskap blant terapeuter.
- Det bør være rutiner for rekruttering av ansatte som sikrer representativitet i en mangfoldig befolkning.
- For å oppnå økt kjennskap, foreslår forskerne at ansatte i familievernet deltar på arenaer hvor de kan møte ulike minoritetsgrupper, og at de samarbeider med frivillige organisasjoner og trossamfunn.
- Forskerne mener det er behov for å øke bevisstheten rundt bruk av tolk i tjenesten.
– Stigmatiserende tone
Hovedfunnet ifølge forskerne var at en stor andel artikler hadde en stigmatiserende og diskriminerende tone overfor folk med innvandrerbakgrunn. Et av eksemplene var Aftenposten-artikkelen som brukte begrepet "innvandrersmitte" høsten 2020. Aftenposten endret tittelen etter interne og eksterne reaksjoner. – Vi ser at dette er konstant i måten minoriteter ble omtalt. Stigmatiseringen skjedde også på en implisitt måte, spesielt med referanser til innvandrernes kultur, religion og forholdene i opprinnelseslandet, som årsak til høyere smittetall. Spesielt betydningen av kultur ble fremhevet, og innvandrere ble fremstilt som en gruppe uten egne kontrollmekanismer i en krisesituasjon, sier forskerne til Utrop. Innvandreres kultur og identitet ble fremstilt som statisk og uforanderlig, sier forskerne. – Kulturen ble også fremstilt på en måte at den kunne ha negative konsekvenser for samfunnet ellers, og at statlig intervensjon var riktig virkemiddel.Inviterte bransjen
– Har dere invitert ulike bransjeaktører, eller snakket med dem, for å ta opp hvordan de omtalte innvandrerbefolkningen? – Forskningen vår er nylig publisert og eventet vi nettopp avholdt er det første som tar opp liknende problemstillinger. Vi inviterte mange, men ser at oppmøtet ikke var helt på topp. Vi har også prøvd å nå ut til flere journalister med minoritetsbakgrunn, sier Archetti. Ifølge henne startet samarbeidet studiet på uavhengig grunnlag, uten statsstøtte, midt under pandemien. – Så fikk vi etter hvert forskningsmidler fra Medietilsynet, og kunne starte på ordentlig sommeren 2021. Som forskere og universitetsansatte har vi også andre prosjekter å forholde oss til. [caption id="attachment_337836" align="alignnone" width="696"]
Banafsheh Ranji og Cristina Archetti presenterer funnene sine under en workshop på Pressens Hus.[/caption]
Importsmitte som særnorsk fenomen
– Har dere sett på andre komparative studier fra utlandet? – Vi har sett hvordan innvandrerbefolkningen har blitt portrettert i andre lands medier, og merket oss liknende mønstre. Innvandrere har også blitt fremstilt negativt, og som "smittebærere". Vi så dette i stor del i vestlige medier, noe som igjen viser at det finnes systemiske oppfatninger. For oss virket dette som et særnorsk fenomen. Hovedpoenget her er at selv om vi har sett lignende dekning, skilte den norske dekningen seg spesielt ut for sin diskriminerende karakter. Archetti, som selv er italiensk og har familie i Storbritannia, fulgte også med på pandemidekningen i de to landene. – Sakene som ble skrevet om innvandrere handlet, spesielt i begynnelsen av pandemien, om rasismen folk med bakgrunn fra Øst-Asia ble møtt med. Jeg ser at man i Norge hadde en særfokus på innvandrere og deres smittesituasjon hele veien. Ingen andre land i Europa brukte uttrykket "importsmitte" så mye som norsk presse, mens i Italia og Storbritannia ble ordet knapt nevnt. I Italia ble familiebakgrunn heller ikke nevnt, i motsetning til Norge. I andre land ville man heller nevnt opprinnelig nasjonalitet.320 artikler
Forskerne har sett på 320 artikler, alt fra nyhetssaker til kommentarstoff i ulike riksmedier. – Vi knyttet artiklene opp mot søkerordene "norskfødt", "utenlandskfødt" og "importsmitte". Vi fant ut at 240 av disse handlet spesifikt om pandemien, og analyserte artikler i VG, Aftenposten og Klassekampen, sier Ranji. – Hvor mange hadde en negativ og hvor mange hadde en positiv omtale? – For oss er det vanskelig å kategorisere enhver artikkel. Først etter å ha lest et visst antall kunne vi se en tendens og en akkumulativ effekt. Noen artikler kunne ha en positiv omtale, men likevel knyttes opp mot en artikkelserie, hvor fremstillingen av innvandrerbefolkninger var kritisk og negativ. Så har vi også artikler om "gode innvandrere" som "forsøker å forklare reglene for andre". Inntrykket leserne kunne sitte med er at et stort flertall av innvandrerne ikke fulgte reglene, sier Archetti.– For lite helsefokus
– Helseaspektet var ofte fraværende, sier Ranji og forklarer: – Innvandrere hadde proporsjonalt høyere smittefrekvens enn blant flertallet, mens majoriteten hadde alltid høyere smittetall i absolutte tall. Likevel skrev man lite om at innvandrerbefolkningen generelt sett har dårligere underliggende helse og er fattigere enn majoriteten. Artiklene nevnte nesten ikke psykiske faktorer som flukttraumer, og hvordan dette påvirker helhetlig fysisk helse. – Var det for mye snakk om kultur og for lite om helse? – Vi så jo at den generelle helsediskusjonen var knyttet opp mot det kulturelle. Kultur ble sett på som biologisk.Lite overrasket over omtalen
Forskerne snakket også med innvandrere som del av studiet. – Folk var i det hele tatt lite overrasket over måten de ble omtalt på. For dem var en slik mediedekning noe som de så som systemisk og "vanlig". Folk var klar over at skillelinjer og motsetninger i samfunnet kunne bli større under en krisesituasjon som en pandemi. Flere sa at "nå får vi skylden igjen", sier Archetti. En av konsekvensene av et slikt krisenarrativ, ifølge Ranji, er nettopp mer stigmatisering, blant annet gjennom presseomtalen. – Innvandrere ble til tider hovedansvarliggjort for smittesituasjonen. Til sammenlikning ble norske myndigheter hyllet for sine tiltak, og ikke minst for sine tiltak overfor innvandrerbefolkningen. Vi så jo også at dette er del av en større problematikk, hvor et begrep som "innvandrer" i norsk presse er uklar og tvetydig.Vil inspirere til mer varsomhet
Forskerne vil gjennom studiet inspirere journalister til å dekke nye kriser med mer varsomhet og hensyn. – Egentlig ser vi at fremstillingen av minoritetsgrupper er den samme i en situasjon som uten krisepreg. Å kunne se omtalen gjennom "innvandrerøyne" vil være til hjelp. Uansett hvor mange journalister med minoritetsbakgrunn som rekrutteres, så er det viktigst å få inn minoritetsblikk inn i redaksjoner, hvor flertallet har majoritetsbakgrun, sier Archetti. Et av problemene med mangfold er ikke viljen om å være mangfoldig, men hvordan dette gjøres. – Vi snakker om "mangfold", men har lite forståelse for hva dette faktisk betyr. "Mangfold" oppnås ikke bare ved å ansette personer med etnisk minoritetsbakgrunn. Du kan ikke oppnå ekte mangfold hvis du ikke er villig til å endre tilnærmingen din og måten å se på. Når vi snakker bevisst om mangfold handler det om åpenhet for andre blikk, andre historier og andre omtalemåter. Ikke om å være ekspert i andre kulturer. Å kunne endre blikk, og endre narrativet vi har tatt for gitt er kanskje den største utfordringen. Her handler det mer enn bare journalistikk, men om strukturer i samfunnet. Stukturer som pressen og andre aktører bør kunne stille spørsmål til. [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Forskerne Cristina Archetti (UiO) og Banafsheh Ranji (NTNU) forsker på medienes fremstilling av innvandrere under pandemien
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 337108
[post_author] => 626
[post_date] => 2023-04-14 11:56:41
[post_date_gmt] => 2023-04-14 09:56:41
[post_content] => Hvilke underliggende faktorer kan sammenfalle slik at vi ender opp med å produsere diskriminerende og ekskluderende innhold?, var et av spørsmålene som forskerne Cristina Archetti (UiO) og Banafsheh Ranji (NTNU) tok opp under et arrangement på Pressens Hus.
Archetti er professor i journalistikk og politisk kommunikasjon ved Institutt for medier og kommunikasjon. Ranji har postdoktorat i sosiologi.
Forskerne leder studien «Medieframstilling av innvandrere og dens påvirkning på integrering», som fokuserer på hvordan norsk journalistikks måte å representere innvandrere på under Covid-pandemien virket inn på innvandrernes hverdagsliv.
– Stigmatiserende tone
Hovedfunnet ifølge forskerne var at en stor andel artikler hadde en stigmatiserende og diskriminerende tone overfor folk med innvandrerbakgrunn. Et av eksemplene var Aftenposten-artikkelen som brukte begrepet "innvandrersmitte" høsten 2020. Aftenposten endret tittelen etter interne og eksterne reaksjoner. – Vi ser at dette er konstant i måten minoriteter ble omtalt. Stigmatiseringen skjedde også på en implisitt måte, spesielt med referanser til innvandrernes kultur, religion og forholdene i opprinnelseslandet, som årsak til høyere smittetall. Spesielt betydningen av kultur ble fremhevet, og innvandrere ble fremstilt som en gruppe uten egne kontrollmekanismer i en krisesituasjon, sier forskerne til Utrop. Innvandreres kultur og identitet ble fremstilt som statisk og uforanderlig, sier forskerne. – Kulturen ble også fremstilt på en måte at den kunne ha negative konsekvenser for samfunnet ellers, og at statlig intervensjon var riktig virkemiddel.Inviterte bransjen
– Har dere invitert ulike bransjeaktører, eller snakket med dem, for å ta opp hvordan de omtalte innvandrerbefolkningen? – Forskningen vår er nylig publisert og eventet vi nettopp avholdt er det første som tar opp liknende problemstillinger. Vi inviterte mange, men ser at oppmøtet ikke var helt på topp. Vi har også prøvd å nå ut til flere journalister med minoritetsbakgrunn, sier Archetti. Ifølge henne startet samarbeidet studiet på uavhengig grunnlag, uten statsstøtte, midt under pandemien. – Så fikk vi etter hvert forskningsmidler fra Medietilsynet, og kunne starte på ordentlig sommeren 2021. Som forskere og universitetsansatte har vi også andre prosjekter å forholde oss til. [caption id="attachment_337836" align="alignnone" width="696"] Banafsheh Ranji og Cristina Archetti presenterer funnene sine under en workshop på Pressens Hus.[/caption]
Importsmitte som særnorsk fenomen
– Har dere sett på andre komparative studier fra utlandet? – Vi har sett hvordan innvandrerbefolkningen har blitt portrettert i andre lands medier, og merket oss liknende mønstre. Innvandrere har også blitt fremstilt negativt, og som "smittebærere". Vi så dette i stor del i vestlige medier, noe som igjen viser at det finnes systemiske oppfatninger. For oss virket dette som et særnorsk fenomen. Hovedpoenget her er at selv om vi har sett lignende dekning, skilte den norske dekningen seg spesielt ut for sin diskriminerende karakter. Archetti, som selv er italiensk og har familie i Storbritannia, fulgte også med på pandemidekningen i de to landene. – Sakene som ble skrevet om innvandrere handlet, spesielt i begynnelsen av pandemien, om rasismen folk med bakgrunn fra Øst-Asia ble møtt med. Jeg ser at man i Norge hadde en særfokus på innvandrere og deres smittesituasjon hele veien. Ingen andre land i Europa brukte uttrykket "importsmitte" så mye som norsk presse, mens i Italia og Storbritannia ble ordet knapt nevnt. I Italia ble familiebakgrunn heller ikke nevnt, i motsetning til Norge. I andre land ville man heller nevnt opprinnelig nasjonalitet.320 artikler
Forskerne har sett på 320 artikler, alt fra nyhetssaker til kommentarstoff i ulike riksmedier. – Vi knyttet artiklene opp mot søkerordene "norskfødt", "utenlandskfødt" og "importsmitte". Vi fant ut at 240 av disse handlet spesifikt om pandemien, og analyserte artikler i VG, Aftenposten og Klassekampen, sier Ranji. – Hvor mange hadde en negativ og hvor mange hadde en positiv omtale? – For oss er det vanskelig å kategorisere enhver artikkel. Først etter å ha lest et visst antall kunne vi se en tendens og en akkumulativ effekt. Noen artikler kunne ha en positiv omtale, men likevel knyttes opp mot en artikkelserie, hvor fremstillingen av innvandrerbefolkninger var kritisk og negativ. Så har vi også artikler om "gode innvandrere" som "forsøker å forklare reglene for andre". Inntrykket leserne kunne sitte med er at et stort flertall av innvandrerne ikke fulgte reglene, sier Archetti.– For lite helsefokus
– Helseaspektet var ofte fraværende, sier Ranji og forklarer: – Innvandrere hadde proporsjonalt høyere smittefrekvens enn blant flertallet, mens majoriteten hadde alltid høyere smittetall i absolutte tall. Likevel skrev man lite om at innvandrerbefolkningen generelt sett har dårligere underliggende helse og er fattigere enn majoriteten. Artiklene nevnte nesten ikke psykiske faktorer som flukttraumer, og hvordan dette påvirker helhetlig fysisk helse. – Var det for mye snakk om kultur og for lite om helse? – Vi så jo at den generelle helsediskusjonen var knyttet opp mot det kulturelle. Kultur ble sett på som biologisk.Lite overrasket over omtalen
Forskerne snakket også med innvandrere som del av studiet. – Folk var i det hele tatt lite overrasket over måten de ble omtalt på. For dem var en slik mediedekning noe som de så som systemisk og "vanlig". Folk var klar over at skillelinjer og motsetninger i samfunnet kunne bli større under en krisesituasjon som en pandemi. Flere sa at "nå får vi skylden igjen", sier Archetti. En av konsekvensene av et slikt krisenarrativ, ifølge Ranji, er nettopp mer stigmatisering, blant annet gjennom presseomtalen. – Innvandrere ble til tider hovedansvarliggjort for smittesituasjonen. Til sammenlikning ble norske myndigheter hyllet for sine tiltak, og ikke minst for sine tiltak overfor innvandrerbefolkningen. Vi så jo også at dette er del av en større problematikk, hvor et begrep som "innvandrer" i norsk presse er uklar og tvetydig.Vil inspirere til mer varsomhet
Forskerne vil gjennom studiet inspirere journalister til å dekke nye kriser med mer varsomhet og hensyn. – Egentlig ser vi at fremstillingen av minoritetsgrupper er den samme i en situasjon som uten krisepreg. Å kunne se omtalen gjennom "innvandrerøyne" vil være til hjelp. Uansett hvor mange journalister med minoritetsbakgrunn som rekrutteres, så er det viktigst å få inn minoritetsblikk inn i redaksjoner, hvor flertallet har majoritetsbakgrun, sier Archetti. Et av problemene med mangfold er ikke viljen om å være mangfoldig, men hvordan dette gjøres. – Vi snakker om "mangfold", men har lite forståelse for hva dette faktisk betyr. "Mangfold" oppnås ikke bare ved å ansette personer med etnisk minoritetsbakgrunn. Du kan ikke oppnå ekte mangfold hvis du ikke er villig til å endre tilnærmingen din og måten å se på. Når vi snakker bevisst om mangfold handler det om åpenhet for andre blikk, andre historier og andre omtalemåter. Ikke om å være ekspert i andre kulturer. Å kunne endre blikk, og endre narrativet vi har tatt for gitt er kanskje den største utfordringen. Her handler det mer enn bare journalistikk, men om strukturer i samfunnet. Stukturer som pressen og andre aktører bør kunne stille spørsmål til. [post_title] => Hvordan ble egentlig minoriteter fremstilt under pandemien? [post_excerpt] => Norske mediers dekning under pandemien var diskriminerende mot innvandrere, mener forskere bak ny rapport. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => hvordan-ble-egentlig-minoriteter-fremstilt-under-pandemien [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-04-14 11:56:46 [post_modified_gmt] => 2023-04-14 09:56:46 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=337108 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=337108 paywall=false title=Hvordan ble egentlig minoriteter fremstilt under pandemien?\nstdClass Object ( [ID] => 338095 [post_author] => 626 [post_date] => 2023-04-18 15:30:31 [post_date_gmt] => 2023-04-18 13:30:31 [post_title] => Delte ut bøker med klart budskap til Stortinget: – En historie som du ikke får lese noe annet sted [post_excerpt] => Etter å ha lest «Moria — på innsiden av Europas største flyktningeleir»: ble en gruppe engasjerte forfattere og oversettere enige: Alle Stortingets 169 politikere burde få boka. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => delte-ut-boker-med-klart-budskap-til-stortinget-en-historie-som-du-ikke-far-lese-noe-annet-sted [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-04-18 15:30:35 [post_modified_gmt] => 2023-04-18 13:30:35 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=338095 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] => Mer enn 200 mennesker har bidratt for å kjøpe inn og sende bøkene til Stortinget. På torsdag skjedde det. Tilstede på utdelingen var NTNU-psykolog og feltarbeider i Leger Uten grenser, Katrin Glatz Brubakk som har skrevet boka sammen med journalist og forfatter Guro Kulset Merakerås, I et følgebrev til politikerne skriver Leger Uten Grenser blant annet dette til politikerne: "Hvordan vi behandler mennesker på flukt er et valg. Et valg du er med på å ta. Denne boken forteller en historie som du ikke får lese noe annet sted fordi leirene lukkes, frivillige kriminaliseres og pressen nektes adgang. Leger Uten Grenser vil oppfordre deg til å lese boken som et grunnlag for de videre diskusjonene og avgjørelsene om Europas og Norges flyktningpolitikk."Salgsinntektene til humanitær innsats
I en pressemelding fra Leger Uten Grenser peker Brubakk på at gårdagens nyhet om en dobling av antall båtflyktninger i første kvartal i 2023 bør gjøre det klart og tydelig at vi har behov for å lære av tidligere feil. – Det finnes ingen enkel eller fullgod løsning, men vi må la menneskerettighetene ligge til grunn for måten vi behandler mennesker på. Forfatterne har valgt å gi salgsinntektene fra første opplag til Leger Uten Grensers humanitære arbeid. Organisasjonens generalsekretær, Lindis Hurum Organisasjonens deltok også i utdelingen. Hun understreker at det er en uavhengig bok, men at Leger Uten Grenser sterkt vil oppfordre politikere og andre til å lese den. – Leger Uten Grenser mener at vi må ta imot folk som kommer til vårt kontinent på en verdig og god måte i henhold til internasjonale konvensjoner. Når det er så mange som er på flukt i verden, og bare er det en veldig liten andel kommer til Europa. Vi burde være rustet til å ta imot dem på en bedre måte enn i dag, uavhengig av om de skal få opphold eller ikke. Moria er et grelt eksempel på at vi ikke greier det i dag, sier Lindis Hurum, som mener at lesestoffet som politikerne nå har fått er en knyttneve av ei bok.SV-politiker fikk personlig hilsen
SVs Lars Haltbrekken fikk en personlig hilsen fra en av giverne i sin bok: "Hei Lars Haltbrekken. Jeg stemte på deg ved sist stortingsvalg. Å søke trygghet er en menneskerett. Det må bli mulig å søke asyl uten å sette livet på spill. Vi trenger ny flyktningpolitikk nå!" SVs mann takket for gaven og øyner et håp om at utdelingen på Stortinget kan gjøre en politisk forskjell. – De som leser denne boka vil skjønne at det er behov for en human flyktninge- og asylpolitikk. Det har ikke Norge i dag. Vi forventer at stortingsflertallet som så langt har blokkert en mer human flyktnings- og asylpolitikk, går i seg sjøl etter å ha lest boka, sier han.– Situasjonen i Moria del av en større problemstilling
Ola Elvestuen (V) sa til NRK etter utdelingen at Moria er en del av en større problemstilling. Han uttrykte håp om å lære mer om hvordan støtten fra Norge har virket og hvordan utviklingen har vært de siste årene ved å lese boken. [caption id="attachment_338150" align="alignnone" width="429"]
Venstres Ola Elvestuen var en av de som tok imot boken.[/caption]
– Dette er et viktig innspill i den store diskusjonen som pågår her i Norge og som må pågå i hele Europa.
Ragnhild Male Hartviksen (Ap) sa til NRK:
– Dette er et tema det er viktig at vi ikke glemmer. Jeg ser frem til å lese! Det passet ekstra godt at dere delte ut boka akkurat i dag.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Katrin Glatz Brubakk og Lindis Hurum utdelte boken om Moria blant stortingspolitkerne i Vandrehallen.
[photographer] => Array
(
[0] => Leger Uten Grenser
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 338095
[post_author] => 626
[post_date] => 2023-04-18 15:30:31
[post_date_gmt] => 2023-04-18 13:30:31
[post_content] => Mer enn 200 mennesker har bidratt for å kjøpe inn og sende bøkene til Stortinget. På torsdag skjedde det.
Tilstede på utdelingen var NTNU-psykolog og feltarbeider i Leger Uten grenser, Katrin Glatz Brubakk som har skrevet boka sammen med journalist og forfatter Guro Kulset Merakerås,
I et følgebrev til politikerne skriver Leger Uten Grenser blant annet dette til politikerne:
"Hvordan vi behandler mennesker på flukt er et valg. Et valg du er med på å ta. Denne boken forteller en historie som du ikke får lese noe annet sted fordi leirene lukkes, frivillige
kriminaliseres og pressen nektes adgang. Leger Uten Grenser vil oppfordre deg til å lese
boken som et grunnlag for de videre diskusjonene og avgjørelsene om Europas og Norges
flyktningpolitikk."
Salgsinntektene til humanitær innsats
I en pressemelding fra Leger Uten Grenser peker Brubakk på at gårdagens nyhet om en dobling av antall båtflyktninger i første kvartal i 2023 bør gjøre det klart og tydelig at vi har behov for å lære av tidligere feil. – Det finnes ingen enkel eller fullgod løsning, men vi må la menneskerettighetene ligge til grunn for måten vi behandler mennesker på. Forfatterne har valgt å gi salgsinntektene fra første opplag til Leger Uten Grensers humanitære arbeid. Organisasjonens generalsekretær, Lindis Hurum Organisasjonens deltok også i utdelingen. Hun understreker at det er en uavhengig bok, men at Leger Uten Grenser sterkt vil oppfordre politikere og andre til å lese den. – Leger Uten Grenser mener at vi må ta imot folk som kommer til vårt kontinent på en verdig og god måte i henhold til internasjonale konvensjoner. Når det er så mange som er på flukt i verden, og bare er det en veldig liten andel kommer til Europa. Vi burde være rustet til å ta imot dem på en bedre måte enn i dag, uavhengig av om de skal få opphold eller ikke. Moria er et grelt eksempel på at vi ikke greier det i dag, sier Lindis Hurum, som mener at lesestoffet som politikerne nå har fått er en knyttneve av ei bok.SV-politiker fikk personlig hilsen
SVs Lars Haltbrekken fikk en personlig hilsen fra en av giverne i sin bok: "Hei Lars Haltbrekken. Jeg stemte på deg ved sist stortingsvalg. Å søke trygghet er en menneskerett. Det må bli mulig å søke asyl uten å sette livet på spill. Vi trenger ny flyktningpolitikk nå!" SVs mann takket for gaven og øyner et håp om at utdelingen på Stortinget kan gjøre en politisk forskjell. – De som leser denne boka vil skjønne at det er behov for en human flyktninge- og asylpolitikk. Det har ikke Norge i dag. Vi forventer at stortingsflertallet som så langt har blokkert en mer human flyktnings- og asylpolitikk, går i seg sjøl etter å ha lest boka, sier han.– Situasjonen i Moria del av en større problemstilling
Ola Elvestuen (V) sa til NRK etter utdelingen at Moria er en del av en større problemstilling. Han uttrykte håp om å lære mer om hvordan støtten fra Norge har virket og hvordan utviklingen har vært de siste årene ved å lese boken. [caption id="attachment_338150" align="alignnone" width="429"] Venstres Ola Elvestuen var en av de som tok imot boken.[/caption]
– Dette er et viktig innspill i den store diskusjonen som pågår her i Norge og som må pågå i hele Europa.
Ragnhild Male Hartviksen (Ap) sa til NRK:
– Dette er et tema det er viktig at vi ikke glemmer. Jeg ser frem til å lese! Det passet ekstra godt at dere delte ut boka akkurat i dag.
[post_title] => Delte ut bøker med klart budskap til Stortinget: – En historie som du ikke får lese noe annet sted
[post_excerpt] => Etter å ha lest «Moria — på innsiden av Europas største flyktningeleir»: ble en gruppe engasjerte forfattere og oversettere enige: Alle Stortingets 169 politikere burde få boka.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => delte-ut-boker-med-klart-budskap-til-stortinget-en-historie-som-du-ikke-far-lese-noe-annet-sted
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2023-04-18 15:30:35
[post_modified_gmt] => 2023-04-18 13:30:35
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=338095
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=338095 paywall=false title=Delte ut bøker med klart budskap til Stortinget: – En historie som du ikke f�\nstdClass Object
(
[ID] => 338252
[post_author] => 1845
[post_date] => 2023-04-18 17:55:28
[post_date_gmt] => 2023-04-18 15:55:28
[post_title] => — Påstandene er falske
[post_excerpt] => Cristiano Ronaldos samboer beskriver Saudi-Arabia som et «fantastisk» og «trygt» land som «tar godt vare på kvinner og barn». Ifølge TV 2 åpner hun opp om en vanskelig overgang til Midtøsten hvor barna blir slått og mobbet. Utrop har vært i kontakt med Rodriguez som avviser de falske påstandene.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => pastandene-er-falske
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2023-04-19 16:51:09
[post_modified_gmt] => 2023-04-19 14:51:09
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=338252
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Familien til fotballstjernen Cristiano Ronaldo har bodd i den saudiarabiske hovedstaden Riyadh siden januar, etter at Ronaldo signerte kontrakt med fotballklubben Al-Nassr.
For to uker siden publiserte TV 2 en sak med overskrift:
«Ronaldos samboer: — Barna blir slått» etterfulgt av ingressen: «Georgina Rodriguez (29) Åpner opp om barnas skolehverdag i Saudi Arabia»
[caption id="attachment_338271" align="alignnone" width="696"]
Rodriguez sa at Saudi-Arabia er et fantastisk land som er veldig trygt for kvinner og barn å bo i. Nå går hun hardt ut mediene som har feilsitert henne.[/caption]
Ifølge TV 2-artikkelen blir barna til Ronaldo og Georgina Rodriguez mobbet på skolen på grunn av farens stjernestatus. Videre står det at barna ofte kommer gråtende hjem fordi de har blitt slått på skolen.
«Barna blir regelmessig slått på skolen, men de gjør aldri noe tilbake», mente TV 2 at Rodriguez sa da hun var gjest hos det spanske talkshowet El Hormiguero. TV 2 refererer til den sveitsiske nyhets- og sportssiden Blick som har omtalt talkshow-intervjuet
Utrop har faktasjekket intervjuet TV 2 refererte til, og omtalt funnene i kommentaren: Kjære TV 2: Hun sa aldri at barna blir slått i Saudi-Arabia
Konklusjonen er klar: Rodriguez har aldri snakket om at barna blir mobbet eller at de regelmessig blir slått på skolen i Saudi-Arabia. Hun har heller aldri sagt at barna ofte kommer gråtende hjem fra skolen, eller at barna blir mobbet på grunn av farens stjernestatus.
[caption id="attachment_338338" align="alignnone" width="696"]
TV 2 har referert til nyhetssiden "Blick" som har feilsitert Rodriguez'. Selv avviser hun påstandene om at barna hennes blir mobbet på skolen.[/caption]
TV 2-saken er også publisert på kanalens Facebook-side hvor flere lesere har postet svært rasistiske og islamfiendtlige kommentarer, som gir islam skylden for den påståtte volden. Disse kommentarene omtales nærmere lenger ned i saken.
En femåring ble slått av en annen femåring
Rodriguez var invitert til talkshowet El Hormiguero for å snakke om sitt nye Netflix-program Soy Georgina ( Jeg er Georgina ). Under talkshowet var hennes liv, karriere og forhold til Ronaldo og deres fem barn i fokus. Da hun ble sammen med Ronaldo hadde han allerede en seks år gammel sønn, og ventet tvillinger med surrogatmor. Et par måneder senere ble Rodriguez gravid og paret fikk dermed tre barn i løpet av 2017. De har med andre ord tre femåringer. Intervjueren er derfor nysgjerrig på hvordan hun oppdrar ungeflokken, og om småbarna slåss. — Iblant, men etterpå, når de blir slått på skolen, så forsvarer de seg ikke, svarer Rodriguez, og nevner et nylig eksempel hvor et av barna hennes ble slått på skolen uten å slå tilbake Hun snakker åpenbart om femåringene, og ikke 12-åringen som er i fokus på bildet vedlagt TV 2-saken. På en spøkefull måte spør hun hvorfor barnet, som har «varmet opp» hjemme ved å slåss med søsknene sine, ikke forsvarte seg selv. Deretter forklarer hun at hun har oppdratt barna sine til å ikke slå tilbake. Publikum i salen ler. Det er først noen minutter senere at intervjueren spør henne om familiens nye hverdag i Saudi-Arabia: – Det er et fantastisk land. Det er et trygt land, og de tar godt vare på kvinner og barn, svarer Rodriguez. [caption id="attachment_337164" align="alignnone" width="696"] Rodriguez forteller spøkefullt om små barn som slår hverandre og hvordan hun oppdrar sine barn til å ikke så. Dette fremstiller TV 2 som en voldelig hverdag i Saudi-Arabia.[/caption]
Går ut mot falske rykter: — Barna er veldig glade på deres nye skole i Riyadh
Nylig gikk Rodriguez selv ut mot feilsiteringen. I påsken la hun følgende på sin Instagram-story. — Noen nyhetssider publiserte noen negative historier om våre barns skolehverdag og jeg vil si at disse påstandene er absolutt falske. Hun beskriver at parets barn studerer på en fantastisk skole med fantastiske lærere. — Vi setter virkelig pris på arbeidet de gjør for oss som en familie, som foreldre og på et personlig nivå. Rodriguez avviser påstandene om at barna blir mobbet og regelmessig slått på skolen. — Barna våre har funnet kjærlige venner og er veldig glade på deres nye skole i Riyadh.
Utrop har vært i kontakt med Rodriguez' sitt management som svarte at de ikke kommenterer saken videre i media, men takket Utrop for at vi tar tak i saken og arbeider for å fremme sannheten.
Medieforsker: – Klikkjag har overstyrt etikken her
Utrop har tatt kontakt med medieforsker og professor i journalistikk Elisabeth Eide som mener TV 2-sakens introduksjon er misvisende. – Henvisningen "Åpner opp om ...", får leserne til å tro at dette er erfaringer som er spesielle for Saudi-Arabia, mens det egentlig er en nokså universell erfaring at unger slåss i skolehverdagen. Det virker her som om kjendiseri og klikkjag til en viss grad har overstyrt etikken her, skriver Eide i en e-post til Utrop. [caption id="attachment_313650" align="alignleft" width="300"]
MEDIEFORSKER: Elisabeth Eide er medieforsker og Professor ved journalistikkutdanningen, OsloMet.[/caption]
Videre skriver hun at TV 2 underforstått plasserer Ronaldos familie i en ramme med mer generell kritikk av Saudi-Arabia.
– Kritikk av Saudi-Arabia er det absolutt grunnlag for. Men en kan ikke plassere disse erfaringene i denne rammen.
TV 2 mente Rodriguez var sitert korrekt
Utrop kontaktet TV 2 før kommentaren ble publisert og informerte om feilinformasjonen de hadde publisert. Første svar fra publiseringssjef i TV 2 Sport Kyrre Øvrebø, lød slik: – TV 2 Sport har etter beste evne ettergått informasjonen vi har publisert, og kan ikke på nåværende tidspunkt se at vi ikke har sitert originalkilden korrekt. En uke senere tok Utrop kontakt på nytt med spørsmål om TV 2 vil vurdere saken annerledes etter at originalkilden, Rodriguez, selv har beskrevet påstandene om at barna blir mobbet på skolen som falske. Det tar enda en uke før TV 2 korrigerer uttalelsene til Rodriguez med hjelp fra eget tekstekontor. Resultatet er at artikkelen, to uker etter publisering, er endret betraktelig. Uten noen melding om at en tidligere versjon av saken inneholdt feilinformasjon. Uttalelsen om at barna har blir slått på skolen, er fortsatt fremstilt som om det skulle ha blitt sagt da hun snakket om familiens nye hverdag i Saudi-Arabia. Lenger ned i TV 2 artikkelen har de nå inkludert en setning om at Rodriguez også har beskrevet landet som trygt å bo i.– Overskriften har god dekning
Sakens overskrift er nå endret til «Ronaldos samboer:– Barn slått på skolen». Likevel anerkjenner ikke Øvrebø at TV 2 s originale tittel er misvisende. — Du tillegger saken vår en del påstander, men sakens kjerne er om Ronaldos barn har blitt slått på skolen eller ikke. Det er vår tittel og ingress. Våre undersøkelser viser at dette har god dekning i hva Rodriguez forteller i talkshowet, skriver Øvrebø i en e-post til Utrop. Videre innrømmer han at TV 2s oversettelse i første omgang likevel ikke var helt presis. — I denne saken gjorde vi det unødvendig komplisert ved å sitere et sveitsisk nettsted, som igjen siterte det spanske talkshowet. [caption id="attachment_338257" align="alignleft" width="300"]
Publiseringssjef i TV 2 Sport, mener at TV 2 har opptrådt preseetisk riktig da de fremmet de falske påstandene om Ronaldos barn,[/caption]
Han beskriver at noen nyanser forsvant på veien:
– For eksempel er omfanget av slåingen noe usikker. I originalsaken brukte vi et ord som "regelmessig" og "kommer ofte gråtende hjem", mens hun selv har brukt uttrykket "noen ganger". Dette var vi nå oppdatert saken med.
– Nå som dere har fått hjelp til å oversette det originale intervjuet. Hvorfor har dere latt sitatene stå i feil kontekst?
– Det er en påstand fra din side som jeg er uenig i.
– De må akseptere enkelte medieoppslag om barna
– Hvorfor er det en nyhetssak at en femåring har blitt slått av en annen femåring på en barneskole i et annet land, når dette ikke er noe foreldrene har snakket om som et problem? – Ronaldo er en internasjonal superstjerne, og det meste han foretar seg har offentlig interesse. Hans kone Rodriguez har bygget sin egen karriere på sosiale medier, og hun bygger sin egen posisjon i offentligheten på å dele bilder og informasjon om familiens indre liv. Derfor må de også kunne forvente, og akseptere, enkelte medieoppslag om barna. Så er det en påstand fra Utrop at ikke foreldrene har snakket om dette som et problem, som går an å være uenig i. Enhver mor som får et gråtende barn hjem fra skolen som har blitt slått, vil trolig definere det som et problem på et eller annet nivå. Utrop har vært i kontakt med Rodriguez' manager som uttrykker at de setter stor pris på at vi tar tak i de falske påstandene om at barna har blitt mobbet og slått regelmessig på skolen.Islamfiendtlige og rasistiske kommentarer
TV 2-saken introduseres fortsatt slik på Facebook: «Ronaldos samboer: – Barna blir slått» «Åpner opp om barnas hverdag i Saudi-Arabia» I kommentarfeltet er det flere lesere som gir islam skylden for den påståtte volden. Her er noen av de mange islamfiendtlige og rasistiske kommentarene: «(…) Vold er dessverre en kommunikasjonsform i Islam. Det ser vi også blant voksne»
«Muslimske land er sånn. Vold og drap er en del av hverdagen»
«Må huske at barn fra Saudi Arabia er like slemme som de voksne der da. Greit å ha kontroll på de tror jeg, eller så blir de sikkert terrorister»
«Kanskje folk begynner å se djevelskapen som foregår i disse landene. Forby at den religionen her til lands også (...)»
«(...)Islam i et menneske er som rabies i en hund»
Øvrebø avfeier at TV 2-artikkelen har bidratt til å spre fremmedfrykt og muslimhets.
— Det er en betydelig tilleggsbeskyldning som får stå for utrop.no sin regning. Vår sak, slik den foreligger nå, er i tråd med god presseskikk. Så er dette med kommentarfelt en utfordring for alle redaksjoner. Ting kan lett misoppfattes, eller spore av. Originalsaken brakte med seg en del på kanten-kommentarer, ingen tvil om det.
Videre skriver Øvrebø at TV 2 har slettet kommentarer som kan oppfattes som støtende. Utrop har tatt en ny titt på kommentarfeltet, og kan bekrefte at kun én av de vedlagte kommentarene er slettet.
Mener at Rodriguez siktet til andre
— Når det gjelder Instagram-innlegget til Rodriguez, så er det en generell kritikk av at "noen" medier har publisert "noen" falske, negative saker om barnas skolesituasjon. Til dette er det å si at flere internasjonale medier har publisert helt andre saker enn oss. Noen kan gi inntrykk av at barna blir mishandlet i et slags saudiarabisk skolesystem, skriver Øvrebø og lenker til en video fra den spanske nyhetssiden Telemundo som ikke nevner Saudi-Arabia i det hele tatt. – Mener dere at overskriften «Ronaldos samboer: - Barna blir slått» med ingress «Georgina Rodriguez åpner opp om barnas skolehverdag i Saudi-Arabia» ikke gir inntrykk av at barna blir mishandlet i et slags saudiarabisk skolesystem? – Ja. Det er du som trekker den slutningen i ditt hode. De bor i Saudi-Arabia. De kunne bodd i Spania eller Norge, og vi ville skrevet det. Hvem/hva/hvor er vanlige spørsmål å besvare i tittel/ingress. Overskriften er etter revidert oversettelse endret fra "barna" til "barn", redegjort for i tidligere svar. Øvrebø henviser til noen artikler som han mener går langt lenger enn TV 2. En av artiklene han henviser til er nigerianske Daily post som har samme overskrift og ingress som TV 2 originalt hadde. Utrop finner ingen trekk ved artiklene som dramatiserer slåingen mer enn det TV 2 gjorde. — Uansett har vi gjort våre erfaringer, sett kritisk på oss selv og hatt våre egne læringspunkter. Disse tar vi med oss videre i arbeidet for god journalistikk og presseskikk, skriver publiseringssjefen. Utrop har stilt TV 2 spørsmål om hvordan de vurderer artikkelen i forhold til Vær Varsom Plakatens (Journalistenes regelbok) punkter om å:- Gjengi kilder korrekt (VVP 3.7)
- Sørge for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. (VVP 4.4)
- Legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. (VVP 4.11)
- Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering.(…)»
— Bra at det settes kritisk søkelys på mediene
Utrop har også tatt kontakt med generalsekretær i Pressens Faglige Utvalg (PFU), Elin Floberghagen, med spørsmål om hvordan TV 2 har oppfylt de presseetiske kravene nedfelt i Vær Varsom Plakaten. — Mediene har ansvar for å sørge for at de publiserer korrekt informasjon, og ellers følger Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Det gjelder alle medier, og all journalistikk. Dersom de som omtales mener at det er begått presseetiske overtramp, kan de klage til PFU. Det gjelder også Rodriguez, skriver hun i en e-post til Utrop. Floberghagen kan ikke uttale seg om Rodriguez ville fått medhold, dersom hun hadde klaget inn saken til PFU — Det avgjøres av PFU etter en konkret klage og vurdering. Jeg kan ikke gå nærmere inn i denne saken, men det er bra at det settes kritisk søkelys på mediene selv og på journalistikken. Det er en viktig del av presseetikken. Les Utrops kommentar om saken her [author] => Anna Aronsen Oftedal [thumbnail] =>
[caption] => I TV 2-sakens kommentarfelt på Facebook kryr det av islamfiendtlige og rasistiske kommentarer. «(…) Vold er dessverre en kommunikasjonsform i Islam.» skriver en leser.
[photographer] => Array
(
[0] => Skjermdump TV 2
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 338252
[post_author] => 1845
[post_date] => 2023-04-18 17:55:28
[post_date_gmt] => 2023-04-18 15:55:28
[post_content] => Familien til fotballstjernen Cristiano Ronaldo har bodd i den saudiarabiske hovedstaden Riyadh siden januar, etter at Ronaldo signerte kontrakt med fotballklubben Al-Nassr.
For to uker siden publiserte TV 2 en sak med overskrift:
«Ronaldos samboer: — Barna blir slått» etterfulgt av ingressen: «Georgina Rodriguez (29) Åpner opp om barnas skolehverdag i Saudi Arabia»
[caption id="attachment_338271" align="alignnone" width="696"] Rodriguez sa at Saudi-Arabia er et fantastisk land som er veldig trygt for kvinner og barn å bo i. Nå går hun hardt ut mediene som har feilsitert henne.[/caption]
Ifølge TV 2-artikkelen blir barna til Ronaldo og Georgina Rodriguez mobbet på skolen på grunn av farens stjernestatus. Videre står det at barna ofte kommer gråtende hjem fordi de har blitt slått på skolen.
«Barna blir regelmessig slått på skolen, men de gjør aldri noe tilbake», mente TV 2 at Rodriguez sa da hun var gjest hos det spanske talkshowet El Hormiguero. TV 2 refererer til den sveitsiske nyhets- og sportssiden Blick som har omtalt talkshow-intervjuet
Utrop har faktasjekket intervjuet TV 2 refererte til, og omtalt funnene i kommentaren: Kjære TV 2: Hun sa aldri at barna blir slått i Saudi-Arabia
Konklusjonen er klar: Rodriguez har aldri snakket om at barna blir mobbet eller at de regelmessig blir slått på skolen i Saudi-Arabia. Hun har heller aldri sagt at barna ofte kommer gråtende hjem fra skolen, eller at barna blir mobbet på grunn av farens stjernestatus.
[caption id="attachment_338338" align="alignnone" width="696"] TV 2 har referert til nyhetssiden "Blick" som har feilsitert Rodriguez'. Selv avviser hun påstandene om at barna hennes blir mobbet på skolen.[/caption]
TV 2-saken er også publisert på kanalens Facebook-side hvor flere lesere har postet svært rasistiske og islamfiendtlige kommentarer, som gir islam skylden for den påståtte volden. Disse kommentarene omtales nærmere lenger ned i saken.
En femåring ble slått av en annen femåring
Rodriguez var invitert til talkshowet El Hormiguero for å snakke om sitt nye Netflix-program Soy Georgina ( Jeg er Georgina ). Under talkshowet var hennes liv, karriere og forhold til Ronaldo og deres fem barn i fokus. Da hun ble sammen med Ronaldo hadde han allerede en seks år gammel sønn, og ventet tvillinger med surrogatmor. Et par måneder senere ble Rodriguez gravid og paret fikk dermed tre barn i løpet av 2017. De har med andre ord tre femåringer. Intervjueren er derfor nysgjerrig på hvordan hun oppdrar ungeflokken, og om småbarna slåss. — Iblant, men etterpå, når de blir slått på skolen, så forsvarer de seg ikke, svarer Rodriguez, og nevner et nylig eksempel hvor et av barna hennes ble slått på skolen uten å slå tilbake Hun snakker åpenbart om femåringene, og ikke 12-åringen som er i fokus på bildet vedlagt TV 2-saken. På en spøkefull måte spør hun hvorfor barnet, som har «varmet opp» hjemme ved å slåss med søsknene sine, ikke forsvarte seg selv. Deretter forklarer hun at hun har oppdratt barna sine til å ikke slå tilbake. Publikum i salen ler. Det er først noen minutter senere at intervjueren spør henne om familiens nye hverdag i Saudi-Arabia: – Det er et fantastisk land. Det er et trygt land, og de tar godt vare på kvinner og barn, svarer Rodriguez. [caption id="attachment_337164" align="alignnone" width="696"] Rodriguez forteller spøkefullt om små barn som slår hverandre og hvordan hun oppdrar sine barn til å ikke så. Dette fremstiller TV 2 som en voldelig hverdag i Saudi-Arabia.[/caption]
Går ut mot falske rykter: — Barna er veldig glade på deres nye skole i Riyadh
Nylig gikk Rodriguez selv ut mot feilsiteringen. I påsken la hun følgende på sin Instagram-story. — Noen nyhetssider publiserte noen negative historier om våre barns skolehverdag og jeg vil si at disse påstandene er absolutt falske. Hun beskriver at parets barn studerer på en fantastisk skole med fantastiske lærere. — Vi setter virkelig pris på arbeidet de gjør for oss som en familie, som foreldre og på et personlig nivå. Rodriguez avviser påstandene om at barna blir mobbet og regelmessig slått på skolen. — Barna våre har funnet kjærlige venner og er veldig glade på deres nye skole i Riyadh.
Utrop har vært i kontakt med Rodriguez' sitt management som svarte at de ikke kommenterer saken videre i media, men takket Utrop for at vi tar tak i saken og arbeider for å fremme sannheten.
Medieforsker: – Klikkjag har overstyrt etikken her
Utrop har tatt kontakt med medieforsker og professor i journalistikk Elisabeth Eide som mener TV 2-sakens introduksjon er misvisende. – Henvisningen "Åpner opp om ...", får leserne til å tro at dette er erfaringer som er spesielle for Saudi-Arabia, mens det egentlig er en nokså universell erfaring at unger slåss i skolehverdagen. Det virker her som om kjendiseri og klikkjag til en viss grad har overstyrt etikken her, skriver Eide i en e-post til Utrop. [caption id="attachment_313650" align="alignleft" width="300"] MEDIEFORSKER: Elisabeth Eide er medieforsker og Professor ved journalistikkutdanningen, OsloMet.[/caption]
Videre skriver hun at TV 2 underforstått plasserer Ronaldos familie i en ramme med mer generell kritikk av Saudi-Arabia.
– Kritikk av Saudi-Arabia er det absolutt grunnlag for. Men en kan ikke plassere disse erfaringene i denne rammen.
TV 2 mente Rodriguez var sitert korrekt
Utrop kontaktet TV 2 før kommentaren ble publisert og informerte om feilinformasjonen de hadde publisert. Første svar fra publiseringssjef i TV 2 Sport Kyrre Øvrebø, lød slik: – TV 2 Sport har etter beste evne ettergått informasjonen vi har publisert, og kan ikke på nåværende tidspunkt se at vi ikke har sitert originalkilden korrekt. En uke senere tok Utrop kontakt på nytt med spørsmål om TV 2 vil vurdere saken annerledes etter at originalkilden, Rodriguez, selv har beskrevet påstandene om at barna blir mobbet på skolen som falske. Det tar enda en uke før TV 2 korrigerer uttalelsene til Rodriguez med hjelp fra eget tekstekontor. Resultatet er at artikkelen, to uker etter publisering, er endret betraktelig. Uten noen melding om at en tidligere versjon av saken inneholdt feilinformasjon. Uttalelsen om at barna har blir slått på skolen, er fortsatt fremstilt som om det skulle ha blitt sagt da hun snakket om familiens nye hverdag i Saudi-Arabia. Lenger ned i TV 2 artikkelen har de nå inkludert en setning om at Rodriguez også har beskrevet landet som trygt å bo i.– Overskriften har god dekning
Sakens overskrift er nå endret til «Ronaldos samboer:– Barn slått på skolen». Likevel anerkjenner ikke Øvrebø at TV 2 s originale tittel er misvisende. — Du tillegger saken vår en del påstander, men sakens kjerne er om Ronaldos barn har blitt slått på skolen eller ikke. Det er vår tittel og ingress. Våre undersøkelser viser at dette har god dekning i hva Rodriguez forteller i talkshowet, skriver Øvrebø i en e-post til Utrop. Videre innrømmer han at TV 2s oversettelse i første omgang likevel ikke var helt presis. — I denne saken gjorde vi det unødvendig komplisert ved å sitere et sveitsisk nettsted, som igjen siterte det spanske talkshowet. [caption id="attachment_338257" align="alignleft" width="300"] Publiseringssjef i TV 2 Sport, mener at TV 2 har opptrådt preseetisk riktig da de fremmet de falske påstandene om Ronaldos barn,[/caption]
Han beskriver at noen nyanser forsvant på veien:
– For eksempel er omfanget av slåingen noe usikker. I originalsaken brukte vi et ord som "regelmessig" og "kommer ofte gråtende hjem", mens hun selv har brukt uttrykket "noen ganger". Dette var vi nå oppdatert saken med.
– Nå som dere har fått hjelp til å oversette det originale intervjuet. Hvorfor har dere latt sitatene stå i feil kontekst?
– Det er en påstand fra din side som jeg er uenig i.
– De må akseptere enkelte medieoppslag om barna
– Hvorfor er det en nyhetssak at en femåring har blitt slått av en annen femåring på en barneskole i et annet land, når dette ikke er noe foreldrene har snakket om som et problem? – Ronaldo er en internasjonal superstjerne, og det meste han foretar seg har offentlig interesse. Hans kone Rodriguez har bygget sin egen karriere på sosiale medier, og hun bygger sin egen posisjon i offentligheten på å dele bilder og informasjon om familiens indre liv. Derfor må de også kunne forvente, og akseptere, enkelte medieoppslag om barna. Så er det en påstand fra Utrop at ikke foreldrene har snakket om dette som et problem, som går an å være uenig i. Enhver mor som får et gråtende barn hjem fra skolen som har blitt slått, vil trolig definere det som et problem på et eller annet nivå. Utrop har vært i kontakt med Rodriguez' manager som uttrykker at de setter stor pris på at vi tar tak i de falske påstandene om at barna har blitt mobbet og slått regelmessig på skolen.Islamfiendtlige og rasistiske kommentarer
TV 2-saken introduseres fortsatt slik på Facebook: «Ronaldos samboer: – Barna blir slått» «Åpner opp om barnas hverdag i Saudi-Arabia» I kommentarfeltet er det flere lesere som gir islam skylden for den påståtte volden. Her er noen av de mange islamfiendtlige og rasistiske kommentarene: «(…) Vold er dessverre en kommunikasjonsform i Islam. Det ser vi også blant voksne»
«Muslimske land er sånn. Vold og drap er en del av hverdagen»
«Må huske at barn fra Saudi Arabia er like slemme som de voksne der da. Greit å ha kontroll på de tror jeg, eller så blir de sikkert terrorister»
«Kanskje folk begynner å se djevelskapen som foregår i disse landene. Forby at den religionen her til lands også (...)»
«(...)Islam i et menneske er som rabies i en hund»
Øvrebø avfeier at TV 2-artikkelen har bidratt til å spre fremmedfrykt og muslimhets.
— Det er en betydelig tilleggsbeskyldning som får stå for utrop.no sin regning. Vår sak, slik den foreligger nå, er i tråd med god presseskikk. Så er dette med kommentarfelt en utfordring for alle redaksjoner. Ting kan lett misoppfattes, eller spore av. Originalsaken brakte med seg en del på kanten-kommentarer, ingen tvil om det.
Videre skriver Øvrebø at TV 2 har slettet kommentarer som kan oppfattes som støtende. Utrop har tatt en ny titt på kommentarfeltet, og kan bekrefte at kun én av de vedlagte kommentarene er slettet.
Mener at Rodriguez siktet til andre
— Når det gjelder Instagram-innlegget til Rodriguez, så er det en generell kritikk av at "noen" medier har publisert "noen" falske, negative saker om barnas skolesituasjon. Til dette er det å si at flere internasjonale medier har publisert helt andre saker enn oss. Noen kan gi inntrykk av at barna blir mishandlet i et slags saudiarabisk skolesystem, skriver Øvrebø og lenker til en video fra den spanske nyhetssiden Telemundo som ikke nevner Saudi-Arabia i det hele tatt. – Mener dere at overskriften «Ronaldos samboer: - Barna blir slått» med ingress «Georgina Rodriguez åpner opp om barnas skolehverdag i Saudi-Arabia» ikke gir inntrykk av at barna blir mishandlet i et slags saudiarabisk skolesystem? – Ja. Det er du som trekker den slutningen i ditt hode. De bor i Saudi-Arabia. De kunne bodd i Spania eller Norge, og vi ville skrevet det. Hvem/hva/hvor er vanlige spørsmål å besvare i tittel/ingress. Overskriften er etter revidert oversettelse endret fra "barna" til "barn", redegjort for i tidligere svar. Øvrebø henviser til noen artikler som han mener går langt lenger enn TV 2. En av artiklene han henviser til er nigerianske Daily post som har samme overskrift og ingress som TV 2 originalt hadde. Utrop finner ingen trekk ved artiklene som dramatiserer slåingen mer enn det TV 2 gjorde. — Uansett har vi gjort våre erfaringer, sett kritisk på oss selv og hatt våre egne læringspunkter. Disse tar vi med oss videre i arbeidet for god journalistikk og presseskikk, skriver publiseringssjefen. Utrop har stilt TV 2 spørsmål om hvordan de vurderer artikkelen i forhold til Vær Varsom Plakatens (Journalistenes regelbok) punkter om å:- Gjengi kilder korrekt (VVP 3.7)
- Sørge for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. (VVP 4.4)
- Legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. (VVP 4.11)
- Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering.(…)»
— Bra at det settes kritisk søkelys på mediene
Utrop har også tatt kontakt med generalsekretær i Pressens Faglige Utvalg (PFU), Elin Floberghagen, med spørsmål om hvordan TV 2 har oppfylt de presseetiske kravene nedfelt i Vær Varsom Plakaten. — Mediene har ansvar for å sørge for at de publiserer korrekt informasjon, og ellers følger Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Det gjelder alle medier, og all journalistikk. Dersom de som omtales mener at det er begått presseetiske overtramp, kan de klage til PFU. Det gjelder også Rodriguez, skriver hun i en e-post til Utrop. Floberghagen kan ikke uttale seg om Rodriguez ville fått medhold, dersom hun hadde klaget inn saken til PFU — Det avgjøres av PFU etter en konkret klage og vurdering. Jeg kan ikke gå nærmere inn i denne saken, men det er bra at det settes kritisk søkelys på mediene selv og på journalistikken. Det er en viktig del av presseetikken. Les Utrops kommentar om saken her [post_title] => — Påstandene er falske [post_excerpt] => Cristiano Ronaldos samboer beskriver Saudi-Arabia som et «fantastisk» og «trygt» land som «tar godt vare på kvinner og barn». Ifølge TV 2 åpner hun opp om en vanskelig overgang til Midtøsten hvor barna blir slått og mobbet. Utrop har vært i kontakt med Rodriguez som avviser de falske påstandene. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => pastandene-er-falske [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-04-19 16:51:09 [post_modified_gmt] => 2023-04-19 14:51:09 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=338252 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=338252 paywall=false title=— Påstandene er falske\nstdClass Object ( [ID] => 338294 [post_author] => 626 [post_date] => 2023-04-19 09:00:25 [post_date_gmt] => 2023-04-19 07:00:25 [post_title] => Little Amal for første gang til Norge [post_excerpt] => Olavsfest inviterer hele Norge til Trondheim for å ta imot "flyktningdukken" Little Amal. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => little-amal-for-forste-gang-til-norge [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-04-19 12:01:33 [post_modified_gmt] => 2023-04-19 10:01:33 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=338294 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] => Kunstverket, som skal forestille en syrisk flyktningjente på tre og en halv meter, har reist over hele verden og blitt et internasjonalt symbol på menneskerettigheter. Siden starten på den lange reisen fra den syrisk/tyrkiske grensen i 2021, har Amal forflyttet seg 8 000 kilometer, blitt tatt imot av rundt en million mennesker i 90 byer i 13 land over hele kloden. Når Olavsfest inviterer henne til Trondheim, blir dette det første gang hun besøker Norge og Skandinavia, ifølge Olavsfest.Symbol på menneskerettigheter
Å ønske Amal velkommen handler om feiring, inkludering og vennskap, men også om å sette globale menneskerettigheter på dagsorden i lys av verdens flyktning- og klimakrise, ifølge Olavsfest. – Hun er blitt et internasjonalt symbol på menneskerettigheter og blir en viktig attraksjon på en festival som har TILLIT som tema. Hvordan møter vi som samfunn og medmennesker de som kommer utenfra? Med tillit eller mistillit, spør Olavsfest-direktør Steinar Larsen. Amal vil ankomme Trondheim på åpningsdagen av Olavsfest 28. juli, og blir helt sentral under årets åpningsarrangement. Hun vil dessuten delta på en rekke arrangementer under hele festivaluka. – Vi i Olavsfest setter utrolig stor pris på at Little Amal velger å komme til Trondheim under årets festival. Amal symboliserer jo en syrisk flyktningjente på ti år, som vandrer verden rundt på leting etter sin mor, sier Olavsfest-direktør Steinar Larsen.– Handler om hvordan vi tar imot folk
Flyktningene som kommer til landet vårt er en positiv ressurs. Spørsmålet er hvordan vi å ta imot flyktningene som kommer hit og hvordan vi gjør det i praksis, mener han. – Årets tema for Olavsfest er «tillit». At Little Amal besøker oss, gir oss unike muligheter til å reflektere rundt dette spørsmålet. Vi samarbeider med ulike aktører i vår egen by og region, men også med aktører i resten av landet og over landegrensene. Olavsfest er en internasjonal festival og arena for refleksjon rundt menneskerettigheter og verdispørsmål. Ved at Little Amal besøker oss, løfter vi dette perspektivet ytterligere. Om Little Amal - Little Amal er produsert av London-baserte The Walk Productions, i samarbeid med Handspring Puppet Company fra Sør-Afrika. - Har besøkt 13 land, en million mennesker i levende live og over 90 byer og tettsteder. - En halv million barn har deltatt på undervisningsopplegget som er laget i forbindelse med prosjektet. - Over 12 000 mennesker har vært involvert lokalt i arrangementene. - Little Amal har oppnådd 43 millioner views på TikTok. Nettsiden er besøkt av 650.000. [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Flykningdukken Little Amal skal i år besøke Trondheim og Olavfest.
[photographer] => Array
(
[0] => walkwithamal.org
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 338294
[post_author] => 626
[post_date] => 2023-04-19 09:00:25
[post_date_gmt] => 2023-04-19 07:00:25
[post_content] => Kunstverket, som skal forestille en syrisk flyktningjente på tre og en halv meter, har reist over hele verden og blitt et internasjonalt symbol på menneskerettigheter.
Siden starten på den lange reisen fra den syrisk/tyrkiske grensen i 2021, har Amal forflyttet seg 8 000 kilometer, blitt tatt imot av rundt en million mennesker i 90 byer i 13 land over hele kloden. Når Olavsfest inviterer henne til Trondheim, blir dette det første gang hun besøker Norge og Skandinavia, ifølge Olavsfest.
Symbol på menneskerettigheter
Å ønske Amal velkommen handler om feiring, inkludering og vennskap, men også om å sette globale menneskerettigheter på dagsorden i lys av verdens flyktning- og klimakrise, ifølge Olavsfest. – Hun er blitt et internasjonalt symbol på menneskerettigheter og blir en viktig attraksjon på en festival som har TILLIT som tema. Hvordan møter vi som samfunn og medmennesker de som kommer utenfra? Med tillit eller mistillit, spør Olavsfest-direktør Steinar Larsen. Amal vil ankomme Trondheim på åpningsdagen av Olavsfest 28. juli, og blir helt sentral under årets åpningsarrangement. Hun vil dessuten delta på en rekke arrangementer under hele festivaluka. – Vi i Olavsfest setter utrolig stor pris på at Little Amal velger å komme til Trondheim under årets festival. Amal symboliserer jo en syrisk flyktningjente på ti år, som vandrer verden rundt på leting etter sin mor, sier Olavsfest-direktør Steinar Larsen.– Handler om hvordan vi tar imot folk
Flyktningene som kommer til landet vårt er en positiv ressurs. Spørsmålet er hvordan vi å ta imot flyktningene som kommer hit og hvordan vi gjør det i praksis, mener han. – Årets tema for Olavsfest er «tillit». At Little Amal besøker oss, gir oss unike muligheter til å reflektere rundt dette spørsmålet. Vi samarbeider med ulike aktører i vår egen by og region, men også med aktører i resten av landet og over landegrensene. Olavsfest er en internasjonal festival og arena for refleksjon rundt menneskerettigheter og verdispørsmål. Ved at Little Amal besøker oss, løfter vi dette perspektivet ytterligere. Om Little Amal - Little Amal er produsert av London-baserte The Walk Productions, i samarbeid med Handspring Puppet Company fra Sør-Afrika. - Har besøkt 13 land, en million mennesker i levende live og over 90 byer og tettsteder. - En halv million barn har deltatt på undervisningsopplegget som er laget i forbindelse med prosjektet. - Over 12 000 mennesker har vært involvert lokalt i arrangementene. - Little Amal har oppnådd 43 millioner views på TikTok. Nettsiden er besøkt av 650.000. [post_title] => Little Amal for første gang til Norge [post_excerpt] => Olavsfest inviterer hele Norge til Trondheim for å ta imot "flyktningdukken" Little Amal. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => little-amal-for-forste-gang-til-norge [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-04-19 12:01:33 [post_modified_gmt] => 2023-04-19 10:01:33 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=338294 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=338294 paywall=false title=Little Amal for første gang til Norge\nstdClass Object ( [ID] => 334028 [post_author] => 626 [post_date] => 2023-03-28 17:50:09 [post_date_gmt] => 2023-03-28 15:50:09 [post_title] => Nytt verktøy veileder ved opplevd rasisme [post_excerpt] => Under FNs internasjonale dag mot rasisme (21. mars) lanserte Likestillingssenteret KUN en ny digital veileder på en konferanse i Bodø. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => nytt-verktoy-skal-kartlegge-rasisme [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-03-29 10:02:33 [post_modified_gmt] => 2023-03-29 08:02:33 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=334028 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] => Ved hjelp av enkle tastetrykk beskriver veilederen hva man kan gjøre, hvilke rettigheter man har, og hvor man kan få hjelp når man opplever ulike former for rasisme og diskriminering i Norge.
Ingjerd Hansen, seniorrådgiver og nestleder ved Likestillingssenteret KUN, sier til Utrop:
– KUN har, gjennom vårt arbeid på ulike prosjekter, sett at det er lite kunnskap om rasisme, og kanskje særlig opp mot lov- og regelverk, men også hvor det er mulig å få bistand dersom man opplever dette.
KUN hadde ansvar for flere innspillsmøter i ulike byer i forbindelse med regjeringens handlingsplan mot rasisme.
– Vi fikk historier fra personer som hadde opplevd rasisme, som helt klart fremstod som brudd på enten likestillings- og diskrimineringsloven, eller straffeloven, men det ble formidlet som at dette var noe de måtte finne seg i. Andre hadde forsøkt å ta saken videre, uten å nå frem. Det kunne være på skole, overfor arbeidsgiver, i møte med helsevesen eller politi.
Fokus på minoriteters opplevelser
KUN ønsket derfor å utvikle en veileder som kan gi informasjon til de som opplever rasisme, forteller Hansen. [caption id="attachment_336861" align="alignnone" width="494"]
Innlederne under lanseringen i Bodø: (f.v) Anna Bjørshol fra Bufdir, Ingjerd Hansen fra KUN, psykolog Winnie Jomisko Nyheim, skuespiller Hamza Kader, konferansier Salamatu Winningah, Nertila Stringa fra KUN, og Ida Skramstad fra KUN (Foto. kun.no).[/caption]
– Hva er lovlig, hva er ulovlig, og hva er straffbart. Det er tre ulike kategorier. Hvilke rettigheter har man? Når dette står i veilederen, så mener vi også at den er viktig for arbeidsgivere, skoler, politi og andre, for å tydeliggjøre hva som finnes av lover og retningslinjer.
Mye rasisme er hverken ulovlig eller straffbart, men kan være svært ødeleggende, både på individ, gruppe og samfunnsnivå, mener hun.
– Vi ønsket også å si noe om dette. Veilederen har derfor en egen del om minoritetsstress, og betydningen av å ikke bære på opplevelsene alene, uansett om det er brudd på loven eller ikke.
Hjelpeverktøy
– Hvordan skal den fungere i praksis? – Man kan altså bruke veilederen både for å finne hjelp selv, men også for å informere det offentlige om de rettighetene og lovvrket som gjelder. Et eksempel er at dersom man ønsker å anmelde hatefulle ytringer, så finner man et ferdig skriv man kan ta med til politiet, som forteller politiet tydelig at dersom noe anmeldes som hatkriminalitet så skal det kodes som dette og prioriteres, i tråd med riksadvokatens prioriteringsskriv til politidistriktene. – Etterforskningen får så vise om det er hatkriminalitet eller ikke. Det står også noe om lovverket som må vurderes i slike saker, som er langt mer enn den kjente §185 om hatefulle ytringer. Det er også linker til hvor man kan tipse om rasisme, selv om man ikke ønsker å gå videre med saken selv.Finansiert av Bufdir
– Hvordan er veilederen finansiert? – Vi har fått finansiering av Bufdir, og veilederen er laget av KUN som prosjektleder, men med faglig bistand fra OMOD og Egalia. Ulike deler er gjennomlest for kvalitetssikring, blant annet av politiet. De som er ansatt i Egalia er blant Norges fremste jurister på diskrimineringslovverket. Nordic Black Theatre har laget promofilmene. Veilederen i seg selv vil ikke avdekke skjult rasisme, sier hun. – Vi har ikke en toveis kanal for kommunikasjon. Men, den kan forhåpentlig føre til at flere ikke bærer på opplevd rasisme alene, men kontakter organisasjoner og offentlige instanser som kan gi råd og veiledning.Fotballen stilte opp
– Hvilke signaler sender det at lokale aktører som Glimt og kulturinstitusjoner er med på laget? – For oss var det viktig at Bodø/Glimt var med på lanseringen, og at de ser at den har relevans for det arbeidet de gjør som en klubb som tar både samfunnsansvar, men også ansvar for alle som er tilknyttet dem. Det er viktig for oss å kunne bidra med dette verktøyet, som gjør dem bedre i den jobben de skal gjøre. KUN er også glade for at både Bodø kommune og Nordland fylkeskommune var godt representert på lanseringen – Vi håper mange vil linke til veilederen på sine nettsider. Den er et svar på et stort savn som mange har meldt inn: Hva gjør man - både ved opplevd rasisme, men også når man får kjennskap til at rasisme skjer - som trener, kollega og medstudent.Egen veileder for urfolk
En egen veileder for arbeidsliv, og for nasjonale minoriteter og urfolk, skal også komme på plass, ifølge KUN. – Sametinget og politidirektoratet jobber nå med en veileder dersom man vil anmelde samehets. Vi følger deres arbeid, men ønsker å utvide ut over det til også å se på det som er brudd på annet lovverk enn straffeloven, og det som er lovlig, men likevel kan være vondt og ødeleggende. Vi må imidlertid få finansiert dette før vi kan gå videre. Veileder for arbeidsliv vil ha oppstart i april, siden Bufdir har gitt støtte til finansiering av denne. Den skal lanseres i slutten av dette året - evt. helt i starten av neste år. [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Historier fra personer som hadde opplevd rasisme var bakgrunnen for rasisme-veilederen, ifølge KUNs Ingjerd Hansen.
[photographer] => Array
(
[0] => kun.no
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 334028
[post_author] => 626
[post_date] => 2023-03-28 17:50:09
[post_date_gmt] => 2023-03-28 15:50:09
[post_content] => Ved hjelp av enkle tastetrykk beskriver veilederen hva man kan gjøre, hvilke rettigheter man har, og hvor man kan få hjelp når man opplever ulike former for rasisme og diskriminering i Norge.
Ingjerd Hansen, seniorrådgiver og nestleder ved Likestillingssenteret KUN, sier til Utrop:
– KUN har, gjennom vårt arbeid på ulike prosjekter, sett at det er lite kunnskap om rasisme, og kanskje særlig opp mot lov- og regelverk, men også hvor det er mulig å få bistand dersom man opplever dette.
KUN hadde ansvar for flere innspillsmøter i ulike byer i forbindelse med regjeringens handlingsplan mot rasisme.
– Vi fikk historier fra personer som hadde opplevd rasisme, som helt klart fremstod som brudd på enten likestillings- og diskrimineringsloven, eller straffeloven, men det ble formidlet som at dette var noe de måtte finne seg i. Andre hadde forsøkt å ta saken videre, uten å nå frem. Det kunne være på skole, overfor arbeidsgiver, i møte med helsevesen eller politi.
Fokus på minoriteters opplevelser
KUN ønsket derfor å utvikle en veileder som kan gi informasjon til de som opplever rasisme, forteller Hansen. [caption id="attachment_336861" align="alignnone" width="494"] Innlederne under lanseringen i Bodø: (f.v) Anna Bjørshol fra Bufdir, Ingjerd Hansen fra KUN, psykolog Winnie Jomisko Nyheim, skuespiller Hamza Kader, konferansier Salamatu Winningah, Nertila Stringa fra KUN, og Ida Skramstad fra KUN (Foto. kun.no).[/caption]
– Hva er lovlig, hva er ulovlig, og hva er straffbart. Det er tre ulike kategorier. Hvilke rettigheter har man? Når dette står i veilederen, så mener vi også at den er viktig for arbeidsgivere, skoler, politi og andre, for å tydeliggjøre hva som finnes av lover og retningslinjer.
Mye rasisme er hverken ulovlig eller straffbart, men kan være svært ødeleggende, både på individ, gruppe og samfunnsnivå, mener hun.
– Vi ønsket også å si noe om dette. Veilederen har derfor en egen del om minoritetsstress, og betydningen av å ikke bære på opplevelsene alene, uansett om det er brudd på loven eller ikke.
Hjelpeverktøy
– Hvordan skal den fungere i praksis? – Man kan altså bruke veilederen både for å finne hjelp selv, men også for å informere det offentlige om de rettighetene og lovvrket som gjelder. Et eksempel er at dersom man ønsker å anmelde hatefulle ytringer, så finner man et ferdig skriv man kan ta med til politiet, som forteller politiet tydelig at dersom noe anmeldes som hatkriminalitet så skal det kodes som dette og prioriteres, i tråd med riksadvokatens prioriteringsskriv til politidistriktene. – Etterforskningen får så vise om det er hatkriminalitet eller ikke. Det står også noe om lovverket som må vurderes i slike saker, som er langt mer enn den kjente §185 om hatefulle ytringer. Det er også linker til hvor man kan tipse om rasisme, selv om man ikke ønsker å gå videre med saken selv.Finansiert av Bufdir
– Hvordan er veilederen finansiert? – Vi har fått finansiering av Bufdir, og veilederen er laget av KUN som prosjektleder, men med faglig bistand fra OMOD og Egalia. Ulike deler er gjennomlest for kvalitetssikring, blant annet av politiet. De som er ansatt i Egalia er blant Norges fremste jurister på diskrimineringslovverket. Nordic Black Theatre har laget promofilmene. Veilederen i seg selv vil ikke avdekke skjult rasisme, sier hun. – Vi har ikke en toveis kanal for kommunikasjon. Men, den kan forhåpentlig føre til at flere ikke bærer på opplevd rasisme alene, men kontakter organisasjoner og offentlige instanser som kan gi råd og veiledning.Fotballen stilte opp
– Hvilke signaler sender det at lokale aktører som Glimt og kulturinstitusjoner er med på laget? – For oss var det viktig at Bodø/Glimt var med på lanseringen, og at de ser at den har relevans for det arbeidet de gjør som en klubb som tar både samfunnsansvar, men også ansvar for alle som er tilknyttet dem. Det er viktig for oss å kunne bidra med dette verktøyet, som gjør dem bedre i den jobben de skal gjøre. KUN er også glade for at både Bodø kommune og Nordland fylkeskommune var godt representert på lanseringen – Vi håper mange vil linke til veilederen på sine nettsider. Den er et svar på et stort savn som mange har meldt inn: Hva gjør man - både ved opplevd rasisme, men også når man får kjennskap til at rasisme skjer - som trener, kollega og medstudent.Egen veileder for urfolk
En egen veileder for arbeidsliv, og for nasjonale minoriteter og urfolk, skal også komme på plass, ifølge KUN. – Sametinget og politidirektoratet jobber nå med en veileder dersom man vil anmelde samehets. Vi følger deres arbeid, men ønsker å utvide ut over det til også å se på det som er brudd på annet lovverk enn straffeloven, og det som er lovlig, men likevel kan være vondt og ødeleggende. Vi må imidlertid få finansiert dette før vi kan gå videre. Veileder for arbeidsliv vil ha oppstart i april, siden Bufdir har gitt støtte til finansiering av denne. Den skal lanseres i slutten av dette året - evt. helt i starten av neste år. [post_title] => Nytt verktøy veileder ved opplevd rasisme [post_excerpt] => Under FNs internasjonale dag mot rasisme (21. mars) lanserte Likestillingssenteret KUN en ny digital veileder på en konferanse i Bodø. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => nytt-verktoy-skal-kartlegge-rasisme [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-03-29 10:02:33 [post_modified_gmt] => 2023-03-29 08:02:33 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=334028 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=334028 paywall=false title=Nytt verktøy veileder ved opplevd rasisme\nstdClass Object ( [ID] => 335322 [post_author] => 626 [post_date] => 2023-03-28 10:00:26 [post_date_gmt] => 2023-03-28 08:00:26 [post_title] => Forfatter: – Venstresiden må ta et oppgjør med jødehatet [post_excerpt] => Har norsk venstreside et problem med det jødiske? Ja, svarer Torkel Brekke i sin nyeste utgivelse. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => forfatter-venstresiden-ma-ta-et-oppgjor-med-jodehatet [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-04-25 13:10:24 [post_modified_gmt] => 2023-04-25 11:10:24 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=335322 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] => I boken Ingen er uskyldig: Antisemittisme på venstresiden viser forfatteren hvordan deler av venstresiden har dyrket konspirasjonsteorier om jøder og hvordan sovjetisk Holocaust-revisjonisme ble spredt i norsk offentlighet.
Han undersøker hvordan vold mot sivile israelere rettferdiggjøres og hvordan deler av norsk fagbevegelse og organisasjonsliv beveget seg fra etterkrigstidens sympati for Israel og jødene til en retorikk med antisemittistisk preg.
Jobbet med ekstremisme
Forfatteren har i mange år har jobbet med ekstremisme og diskriminering av religiøse minoriteter, blant annet innenfor rammene av Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved UiO. – En annen bakgrunn er at jeg over lang tid har snakket med jøder i Norge og i andre land om hvordan de opplever en del av de debattene om blant annet boikott av Israel og anklager om apartheid, sier han til Utrop. – Hvorfor sier du at venstresiden må ta et oppgjør med jødehat? – Fordi jødehat er en dyp strøm i vestlig kultur, og helt siden høyre og venstre oppsto som politiske begreper med den franske revolusjon, har man hatt jødehat på begge sider. Og så har man etter Holocaust naturlig nok hatt et sterkt fokus på nazismens og det ytre høyres jødehat. Det fokuset må fortsette. Men det må ikke frita venstresiden fra ansvar fra å se seg i speilet.Israel-kritikk og antisemittisme
Brekke beskriver at mye av vår tids antantisemittisme stammer fra Sovjetunionen og kommunistblokken. – Fra 1960-tallet fremmet Sovjetunionen anti-sionistiske og antisemittiske tanker som del av en global konflikt mot vesten. Sovjeterne påsto at Israel var en imperialistisk utpost for Vesten. Dette var ren retorikk siden Israel ble grunnlagt av sosialistiske sionister, og ble styrt av Israels arbeiderparti helt til 1977. Senere har denne gamle kommunistiske antisemittismen fått nytt liv i den globale boikottbevegelsen fra tidlig på 2000-tallet. Sionisme-bevegelsen oppsto mot slutten av 1800-tallet som et svar på diskriminering av jøder og økende antisemittisme i Europa. Bevegelsens mål var å skape et nasjonalt hjem for jøder og bygger på det jødiske folkets ønske og håp om å vende tilbake til sitt gamle hjemland i landet Israel, ifølge Store Norske Leksikon. Etter at sionistene lyktes med å opprette staten Israel i det som var Palestina, omtales ofte sionistisk politikk som en videre utvidelse av Israel i form av å bygge ulovlige bosetninger i okkuperte palestinske områder. Politikere på venstresiden har ofte fremmet kritikk mot utbygging av slike bosetninger på okkupert palestinsk land og annen undertrykkelse av palestinere utført av israelske myndigheter. Blant denne kritikken har flere hevdet at det finnes antisemittiske budskap. Forfatteren mener jødehatet kommer frem i norsk venstreside på ulike vis. Blant annet ved oppfordring om å boikotte israelske varer. – I boken forsøker jeg blant annet å vise at LO har tatt opp i seg retorikken og verdensbildet til den globale boikottbevegelsen, spesielt ved kongressene i 2017 og 2022. Norsk fagbevegelse har valgt en posisjon overfor Israel som både er løsrevet fra virkeligheten og framstår som moralposering. Så blir det et definisjonsspørsmål om man skal kalle slike uttrykk for antisemittiske eller «bare» antisionistiske og anti-israelske.Kobles direkte til nazisme
Ifølge Brekke er venstresidens jødehat underkommunisert av mange grunner. – Først handler det om at vi er vant til å koble antisemittisme med nazismen. Venstresiden har jo en tendens til å tenke at det de mener og gjør per definisjon er godt. Man må omstille hodet litt for å fatte at antisemittisme også finnes til venstre. Det er nok også underkommunisert fordi det etter Holocaust er tabu å snakke nedsettende om jøder som jøder. Tabuet betyr at det fiendtlige språket blir kodet, det pakkes inn. Dermed må man ofte ha et skikkelig nivå av kunnskaper for å forstå hva som blir sagt. Samtidig finnes det skiller mellom venstresidens og høyresidens jødehat, sier han. – Av og til er dette slående likt, og av og til er det forskjellig. Men disse forskjellene er jo noe av poenget med boka, så det er vanskelig å oppsummere kort. Hvis man skal forenkle veldig, kan man si at en del antisemitter på høyresiden fortsatt snakker åpent om jødenes negative egenskaper og roller, mens venstresiden bruker koder som «sionist» i stedet for et åpent språk.– Saklig kritikk av Israel er nødvendig
– Hvor mener du man skal skille mellom kritikk av Israel og jøder, og jødehat? – Saklig kritikk av Israel er ikke bare legitimt, men nødvendig. Alle stater skal kritiseres. Men for å skille kan man se etter tre D-er i kritikken: delegitimering, demonisering og doble standarder. Forfatteren forklarer dette nærmere: – Hvis noen mener at Israel ikke er en stat med livets rett (delegitimering), hvis noen framstiller israelere eller jøder som unikt ondskapsfulle (demonisering), eller når noen anvender helt andre standarder i den moralske og politiske vurderingen av Israel enn de bruker på øvrige stater (doble standarder), har man god grunn til å spørre om det ligger antisemittisme under kritikken. 3D-testen er selvsagt ikke vitenskapelig perfekt på noen måte, men den er nyttig.– Han forholder seg svært selektivt til faglitteraturen på feltet
Lars Gule er en venstreorientert filosof, og aktiv forkjemper for palestinske rettigheter. Han er styremedlem i BDS Norge-bevegelsen som blant annet tar til orde for boikott av Israel. [caption id="attachment_64007" align="alignnone" width="495"]
Filosof Lars Gule er en av de som blir fremstilt i boken som antisemitter. Han har reagert kraftig på stemplingen (Foto: Arkiv).[/caption]
I boka til Brekke blir han brukt som et eksempel på hvordan synet på Israel og sionismen på ytre venstre «kan flyte over i antisemittisme».
I et intervju med Klassekampen reagerer Lars Gule på påstandene og kritikken som blir rettet mot ham og andre på Venstresiden. Han mener boka lider under store metodiske svakheter.
– Han forholder seg svært selektivt til faglitteraturen på feltet. Etter mitt syn er hovedtesene i boka uholdbare faglig sett, sier Gule til Klassekampen.
Vil skape debatt
Brekke sier at hensikten med boka er å utfordre og skape debatt. – Spørsmålet om mer nyansert debatt forutsetter at det allerede var en debatt om antisemittisme på venstresiden, men det er det jo ikke. Videre sier han at det finnes liknende mekanismer i hatet som andre grupper, som blant andre rom-folk og muslimer opplever. – Jeg har i mange år drevet forskning om hat mot muslimer, og det er en rekke paralleller. Samtidig er det visse grunnleggende og viktige forskjeller. Jødene har en særstilling i den kristne verdens kultur, og antisemittismen er en stor understrøm som dessverre aldri blir borte, men som må bekjempes i stadig nye former, ifølge han.– Vi sprer ikke jødehat
I boken kommer også Brekke med anklager om antisemittisme mot LO. Anklagene handler særlig om Israel-politikken som LO har stått for siden 2017. Forfatteren hevder LO-kongressens vedtak om boikott av Israel for å presse staten til å ivareta folkeretten, kan tolkes som et uttrykk for antisemittisme. – Jeg mener en generell boikott av Israel er antisemittisk, sier Brekke til FriFagbevegelse. LO-leder Liv Tørres reagerer kraftig på påstander om at LO sprer hat mot jøder. [caption id="attachment_336758" align="alignnone" width="497"]
LO-leder Liv Tørres reagerer også kraftig på påstandene om antisemittisme i LO (lo.no).[/caption]
– Nei, det gjør vi slett ikke, understreker hun overfor FriFagbevegelse.
Tørres påpeker at Israels økende brudd på folkeretten og menneskerettighetene gjennom mange år, har ført til økende kritikk, sinne og krav om sanksjoner i norsk fagbevegelse.
Hun understreker at LO på det sterkeste fordømmer antisemittisme, og i alle sammenhenger tar avstand fra ekstremisme, rasisme og antisemittisme.
Les intervju med Lars Gule om utgivelsen
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => 
[caption] => Forfatter og religionshistoriker Torkel Brekke tar opp venstresidens jødehat i ny bok.
[photographer] => Array
(
[0] => CF-Wesenberg/kolonihaven.no
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 335322
[post_author] => 626
[post_date] => 2023-03-28 10:00:26
[post_date_gmt] => 2023-03-28 08:00:26
[post_content] => I boken Ingen er uskyldig: Antisemittisme på venstresiden viser forfatteren hvordan deler av venstresiden har dyrket konspirasjonsteorier om jøder og hvordan sovjetisk Holocaust-revisjonisme ble spredt i norsk offentlighet.
Han undersøker hvordan vold mot sivile israelere rettferdiggjøres og hvordan deler av norsk fagbevegelse og organisasjonsliv beveget seg fra etterkrigstidens sympati for Israel og jødene til en retorikk med antisemittistisk preg.
Jobbet med ekstremisme
Forfatteren har i mange år har jobbet med ekstremisme og diskriminering av religiøse minoriteter, blant annet innenfor rammene av Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved UiO. – En annen bakgrunn er at jeg over lang tid har snakket med jøder i Norge og i andre land om hvordan de opplever en del av de debattene om blant annet boikott av Israel og anklager om apartheid, sier han til Utrop. – Hvorfor sier du at venstresiden må ta et oppgjør med jødehat? – Fordi jødehat er en dyp strøm i vestlig kultur, og helt siden høyre og venstre oppsto som politiske begreper med den franske revolusjon, har man hatt jødehat på begge sider. Og så har man etter Holocaust naturlig nok hatt et sterkt fokus på nazismens og det ytre høyres jødehat. Det fokuset må fortsette. Men det må ikke frita venstresiden fra ansvar fra å se seg i speilet.Israel-kritikk og antisemittisme
Brekke beskriver at mye av vår tids antantisemittisme stammer fra Sovjetunionen og kommunistblokken. – Fra 1960-tallet fremmet Sovjetunionen anti-sionistiske og antisemittiske tanker som del av en global konflikt mot vesten. Sovjeterne påsto at Israel var en imperialistisk utpost for Vesten. Dette var ren retorikk siden Israel ble grunnlagt av sosialistiske sionister, og ble styrt av Israels arbeiderparti helt til 1977. Senere har denne gamle kommunistiske antisemittismen fått nytt liv i den globale boikottbevegelsen fra tidlig på 2000-tallet. Sionisme-bevegelsen oppsto mot slutten av 1800-tallet som et svar på diskriminering av jøder og økende antisemittisme i Europa. Bevegelsens mål var å skape et nasjonalt hjem for jøder og bygger på det jødiske folkets ønske og håp om å vende tilbake til sitt gamle hjemland i landet Israel, ifølge Store Norske Leksikon. Etter at sionistene lyktes med å opprette staten Israel i det som var Palestina, omtales ofte sionistisk politikk som en videre utvidelse av Israel i form av å bygge ulovlige bosetninger i okkuperte palestinske områder. Politikere på venstresiden har ofte fremmet kritikk mot utbygging av slike bosetninger på okkupert palestinsk land og annen undertrykkelse av palestinere utført av israelske myndigheter. Blant denne kritikken har flere hevdet at det finnes antisemittiske budskap. Forfatteren mener jødehatet kommer frem i norsk venstreside på ulike vis. Blant annet ved oppfordring om å boikotte israelske varer. – I boken forsøker jeg blant annet å vise at LO har tatt opp i seg retorikken og verdensbildet til den globale boikottbevegelsen, spesielt ved kongressene i 2017 og 2022. Norsk fagbevegelse har valgt en posisjon overfor Israel som både er løsrevet fra virkeligheten og framstår som moralposering. Så blir det et definisjonsspørsmål om man skal kalle slike uttrykk for antisemittiske eller «bare» antisionistiske og anti-israelske.Kobles direkte til nazisme
Ifølge Brekke er venstresidens jødehat underkommunisert av mange grunner. – Først handler det om at vi er vant til å koble antisemittisme med nazismen. Venstresiden har jo en tendens til å tenke at det de mener og gjør per definisjon er godt. Man må omstille hodet litt for å fatte at antisemittisme også finnes til venstre. Det er nok også underkommunisert fordi det etter Holocaust er tabu å snakke nedsettende om jøder som jøder. Tabuet betyr at det fiendtlige språket blir kodet, det pakkes inn. Dermed må man ofte ha et skikkelig nivå av kunnskaper for å forstå hva som blir sagt. Samtidig finnes det skiller mellom venstresidens og høyresidens jødehat, sier han. – Av og til er dette slående likt, og av og til er det forskjellig. Men disse forskjellene er jo noe av poenget med boka, så det er vanskelig å oppsummere kort. Hvis man skal forenkle veldig, kan man si at en del antisemitter på høyresiden fortsatt snakker åpent om jødenes negative egenskaper og roller, mens venstresiden bruker koder som «sionist» i stedet for et åpent språk.– Saklig kritikk av Israel er nødvendig
– Hvor mener du man skal skille mellom kritikk av Israel og jøder, og jødehat? – Saklig kritikk av Israel er ikke bare legitimt, men nødvendig. Alle stater skal kritiseres. Men for å skille kan man se etter tre D-er i kritikken: delegitimering, demonisering og doble standarder. Forfatteren forklarer dette nærmere: – Hvis noen mener at Israel ikke er en stat med livets rett (delegitimering), hvis noen framstiller israelere eller jøder som unikt ondskapsfulle (demonisering), eller når noen anvender helt andre standarder i den moralske og politiske vurderingen av Israel enn de bruker på øvrige stater (doble standarder), har man god grunn til å spørre om det ligger antisemittisme under kritikken. 3D-testen er selvsagt ikke vitenskapelig perfekt på noen måte, men den er nyttig.– Han forholder seg svært selektivt til faglitteraturen på feltet
Lars Gule er en venstreorientert filosof, og aktiv forkjemper for palestinske rettigheter. Han er styremedlem i BDS Norge-bevegelsen som blant annet tar til orde for boikott av Israel. [caption id="attachment_64007" align="alignnone" width="495"] Filosof Lars Gule er en av de som blir fremstilt i boken som antisemitter. Han har reagert kraftig på stemplingen (Foto: Arkiv).[/caption]
I boka til Brekke blir han brukt som et eksempel på hvordan synet på Israel og sionismen på ytre venstre «kan flyte over i antisemittisme».
I et intervju med Klassekampen reagerer Lars Gule på påstandene og kritikken som blir rettet mot ham og andre på Venstresiden. Han mener boka lider under store metodiske svakheter.
– Han forholder seg svært selektivt til faglitteraturen på feltet. Etter mitt syn er hovedtesene i boka uholdbare faglig sett, sier Gule til Klassekampen.
Vil skape debatt
Brekke sier at hensikten med boka er å utfordre og skape debatt. – Spørsmålet om mer nyansert debatt forutsetter at det allerede var en debatt om antisemittisme på venstresiden, men det er det jo ikke. Videre sier han at det finnes liknende mekanismer i hatet som andre grupper, som blant andre rom-folk og muslimer opplever. – Jeg har i mange år drevet forskning om hat mot muslimer, og det er en rekke paralleller. Samtidig er det visse grunnleggende og viktige forskjeller. Jødene har en særstilling i den kristne verdens kultur, og antisemittismen er en stor understrøm som dessverre aldri blir borte, men som må bekjempes i stadig nye former, ifølge han.– Vi sprer ikke jødehat
I boken kommer også Brekke med anklager om antisemittisme mot LO. Anklagene handler særlig om Israel-politikken som LO har stått for siden 2017. Forfatteren hevder LO-kongressens vedtak om boikott av Israel for å presse staten til å ivareta folkeretten, kan tolkes som et uttrykk for antisemittisme. – Jeg mener en generell boikott av Israel er antisemittisk, sier Brekke til FriFagbevegelse. LO-leder Liv Tørres reagerer kraftig på påstander om at LO sprer hat mot jøder. [caption id="attachment_336758" align="alignnone" width="497"] LO-leder Liv Tørres reagerer også kraftig på påstandene om antisemittisme i LO (lo.no).[/caption]
– Nei, det gjør vi slett ikke, understreker hun overfor FriFagbevegelse.
Tørres påpeker at Israels økende brudd på folkeretten og menneskerettighetene gjennom mange år, har ført til økende kritikk, sinne og krav om sanksjoner i norsk fagbevegelse.
Hun understreker at LO på det sterkeste fordømmer antisemittisme, og i alle sammenhenger tar avstand fra ekstremisme, rasisme og antisemittisme.
Les intervju med Lars Gule om utgivelsen
[post_title] => Forfatter: – Venstresiden må ta et oppgjør med jødehatet
[post_excerpt] => Har norsk venstreside et problem med det jødiske? Ja, svarer Torkel Brekke i sin nyeste utgivelse.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => forfatter-venstresiden-ma-ta-et-oppgjor-med-jodehatet
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2023-04-25 13:10:24
[post_modified_gmt] => 2023-04-25 11:10:24
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=335322
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=335322 paywall=false title=Forfatter: – Venstresiden må ta et oppgjør med jødehatet\nstdClass Object
(
[ID] => 336183
[post_author] => 626
[post_date] => 2023-03-24 09:00:31
[post_date_gmt] => 2023-03-24 08:00:31
[post_title] => Ny rapport: Papirløse barn lever med angst
[post_excerpt] => Papirløse barn lever med angst, og får ikke nok helsehjelp eller skolegang, ifølge ny rapport fra Kirkens Bymisjon.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ny-rapport-papirlose-barn-lever-med-angst
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2023-03-24 09:00:35
[post_modified_gmt] => 2023-03-24 08:00:35
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=336183
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => For første gang er barn spurt om hvordan det er å leve i en papirløs familie, ifølge Kirkens Bymisjon.
Svarene viser at det har konsekvenser på en rekke områder, både om barnet selv er papirløst, eller minst en av foreldrene.
Til rapporten gjennomførte man 18 målgruppeintervjuer, som inkluderte 12 foreldre, som alle er eller har vært papirløse. Åtte av de 12 berørte familiene er i en situasjon hvor en av foreldrene og ett eller flere barn har opphold, og intervjuobjektene har bodd i Norge imellom ti og tjue år, ifølge Kirkens Bymisjon.
Janne Olise Raanes, avdelingsdirektør i Kirkens Bymisjon, sier rapporten påpeker brudd på barnekonvensjonen.
[caption id="attachment_128482" align="alignnone" width="495"]
Papirløse barn sviktes av staten Norge, mener Janne Olise Raanes i Kirkens Bymisjon (Foto: Kirkens Bymisjon).[/caption]
– For første gang har disse barna fått fortelle hvordan det er å hver dag bli fratatt barnerettighetene sine, og det er hjerteskjærende å lese. Det bør også berøre denne regjeringen og dette Stortinget. Det er barn som lider nå, og hver dag blir de sviktet av staten Norge, understreker Raanes.
Lever under stress
Hun forteller at barna lever under et enormt stress, og frykter å bli sendt ut av landet. – Da er det ikke enkelt å konsentrere seg i klasserommet. I tillegg til egne bekymringer, har barn lett for å ta på seg foreldrenes. Det er for mye å bære for de små. Et av de intervjuede barna sier ifølge rapporten: «Det var sånn skikkelig skummelt å være i den rettssaken da vi mistet opphold. (…) Hvorfor er jeg her, tenkte jeg, jeg har ikke gjort noe galt. Det er ikke jeg som har forfalsket identitet, det er en av foreldrene mine. Ingen hørte på meg».Utdanning og helsehjelp
Kirkens Bymisjon anbefaler en rekke tiltak, blant annet tilgang til barnehage og videregående skole og bedre helsehjelp.
Generelt må det offentlige hente inn mer kunnskap om disse barna, mener organisasjonen.
– Vi vet ikke engang hvor mange de er, og det er oppsiktsvekkende i seg selv. Nå er de usynlige i samfunnet. Vi må se dem, og vi må gi dem det de har krav på. For ingen barn må vise fram noe papir for å ha barnerettigheter. Det har de i kraft av å være barn, sier Raanes.
– Viktig rapport
Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), har lest gjennom rapporten. [caption id="attachment_153429" align="alignnone" width="495"]
– Regjeringen må finne alternative virkemidler enn utvisning av foreldre som har brutt utlendingsloven, sier Jon Ole Martinsen ved NOAS (Foto: Arkiv).[/caption]
– Rapporten er viktig, og gir kunnskap og innsikt i barns liv, der hvor man selv ikke har tillatelse, eller en av foreldrene ikke har tillatelse til å komme med gode anbefalinger om å ta barns liv på alvor. Noe som bekreftes gjennom denne er at regjeringen må finne alternative virkemidler enn utvisning av foreldre som har brutt utlendingsloven, sier han til Utrop.
– Hvilke alternative virkemidler sikter dere til?
– Et regjeringsoppevnt utvalg leverte en annen rapport til den nåværende regjeringen i januar 2022 som kom med en klar anbefaling om at man istedenfor utvisning for brudd på utlendingsloven kan heller gis tilleggstid før permanent oppholdstillatelse. Vi ser dette som et mye bedre virkemiddel, som ivaretar statens behov for en reaksjon, ved at den det dreier seg om får da ha noen flere år i Norge før man kan få en permanent oppholdstilllatelse, og etterhvert statsborgerskap. Heller dette enn at barn lider ved at familier blir splittet.
Gjenkjenner traumer
Ifølge han gir rapporten god dokumentasjon over vanskelighetene som familiene rammes av. – Spesielt tenker vi på splittelse når en av foreldrene er uten opphold i landet. NOAS har jobbet med mange familiesplittelses-saker, som siktes til i rapporten. – Og da særlig gjenkjenner vi oss igjen i hvordan traumer rundt potensiell familiesplittelse og usikker situasjon påføres barn. Vi har barn som vokser opp i usikre forhold, noe som igjen får konsekvenser for deres liv. Erfaringene som det gis uttrykk for er det vi har sett i årevis når det gjelder barn som selv lever i uten tillatelse, eller når en av foreldrene gjør det. Barn lider og fratas barndommen sin.Innsikt til politisk utforming
For Martinsen er det viktig om rapporten kan gi politikere innsikt. – Vi trenger denne kunnskapen som gir innsikt, og som gir grunnlag til politiske beslutninger om barns liv. For dette handler om barn blant oss, som trenger å få sine rettigheter styrket. Vi trenger at politiske beslutningstakere agerer og ikke venter med å sette igang de nødvendige regelverksendringene. Noen funn fra rapporten- Papirløse barnefamilier får ikke dekket helt nødvendige basisbehov som bolig, mat, klær, medisiner og leker.
- Papirløse mødre og unge enslige mindreårige som lever i skjul, er spesielt utsatt for utnyttelse og vold i nære relasjoner.
- Barna vurderes ikke som selvstendige individer med egne rettigheter.
- Noen familier holder seg i skjul og kontakter ikke det offentlige eller andre instanser. De frykter for å bli rapportert og utvist. Det eneste stedet de tør å oppsøke, er helsesentrene.
[caption] => Familier med minoritetsbakgrunn blir ikke godt nok ivaretatt av barnevernet, mener innsenderen
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 336183
[post_author] => 626
[post_date] => 2023-03-24 09:00:31
[post_date_gmt] => 2023-03-24 08:00:31
[post_content] => For første gang er barn spurt om hvordan det er å leve i en papirløs familie, ifølge Kirkens Bymisjon.
Svarene viser at det har konsekvenser på en rekke områder, både om barnet selv er papirløst, eller minst en av foreldrene.
Til rapporten gjennomførte man 18 målgruppeintervjuer, som inkluderte 12 foreldre, som alle er eller har vært papirløse. Åtte av de 12 berørte familiene er i en situasjon hvor en av foreldrene og ett eller flere barn har opphold, og intervjuobjektene har bodd i Norge imellom ti og tjue år, ifølge Kirkens Bymisjon.
Janne Olise Raanes, avdelingsdirektør i Kirkens Bymisjon, sier rapporten påpeker brudd på barnekonvensjonen.
[caption id="attachment_128482" align="alignnone" width="495"] Papirløse barn sviktes av staten Norge, mener Janne Olise Raanes i Kirkens Bymisjon (Foto: Kirkens Bymisjon).[/caption]
– For første gang har disse barna fått fortelle hvordan det er å hver dag bli fratatt barnerettighetene sine, og det er hjerteskjærende å lese. Det bør også berøre denne regjeringen og dette Stortinget. Det er barn som lider nå, og hver dag blir de sviktet av staten Norge, understreker Raanes.
Lever under stress
Hun forteller at barna lever under et enormt stress, og frykter å bli sendt ut av landet. – Da er det ikke enkelt å konsentrere seg i klasserommet. I tillegg til egne bekymringer, har barn lett for å ta på seg foreldrenes. Det er for mye å bære for de små. Et av de intervjuede barna sier ifølge rapporten: «Det var sånn skikkelig skummelt å være i den rettssaken da vi mistet opphold. (…) Hvorfor er jeg her, tenkte jeg, jeg har ikke gjort noe galt. Det er ikke jeg som har forfalsket identitet, det er en av foreldrene mine. Ingen hørte på meg».Utdanning og helsehjelp
Kirkens Bymisjon anbefaler en rekke tiltak, blant annet tilgang til barnehage og videregående skole og bedre helsehjelp.
Generelt må det offentlige hente inn mer kunnskap om disse barna, mener organisasjonen.
– Vi vet ikke engang hvor mange de er, og det er oppsiktsvekkende i seg selv. Nå er de usynlige i samfunnet. Vi må se dem, og vi må gi dem det de har krav på. For ingen barn må vise fram noe papir for å ha barnerettigheter. Det har de i kraft av å være barn, sier Raanes.
– Viktig rapport
Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), har lest gjennom rapporten. [caption id="attachment_153429" align="alignnone" width="495"] – Regjeringen må finne alternative virkemidler enn utvisning av foreldre som har brutt utlendingsloven, sier Jon Ole Martinsen ved NOAS (Foto: Arkiv).[/caption]
– Rapporten er viktig, og gir kunnskap og innsikt i barns liv, der hvor man selv ikke har tillatelse, eller en av foreldrene ikke har tillatelse til å komme med gode anbefalinger om å ta barns liv på alvor. Noe som bekreftes gjennom denne er at regjeringen må finne alternative virkemidler enn utvisning av foreldre som har brutt utlendingsloven, sier han til Utrop.
– Hvilke alternative virkemidler sikter dere til?
– Et regjeringsoppevnt utvalg leverte en annen rapport til den nåværende regjeringen i januar 2022 som kom med en klar anbefaling om at man istedenfor utvisning for brudd på utlendingsloven kan heller gis tilleggstid før permanent oppholdstillatelse. Vi ser dette som et mye bedre virkemiddel, som ivaretar statens behov for en reaksjon, ved at den det dreier seg om får da ha noen flere år i Norge før man kan få en permanent oppholdstilllatelse, og etterhvert statsborgerskap. Heller dette enn at barn lider ved at familier blir splittet.
Gjenkjenner traumer
Ifølge han gir rapporten god dokumentasjon over vanskelighetene som familiene rammes av. – Spesielt tenker vi på splittelse når en av foreldrene er uten opphold i landet. NOAS har jobbet med mange familiesplittelses-saker, som siktes til i rapporten. – Og da særlig gjenkjenner vi oss igjen i hvordan traumer rundt potensiell familiesplittelse og usikker situasjon påføres barn. Vi har barn som vokser opp i usikre forhold, noe som igjen får konsekvenser for deres liv. Erfaringene som det gis uttrykk for er det vi har sett i årevis når det gjelder barn som selv lever i uten tillatelse, eller når en av foreldrene gjør det. Barn lider og fratas barndommen sin.Innsikt til politisk utforming
For Martinsen er det viktig om rapporten kan gi politikere innsikt. – Vi trenger denne kunnskapen som gir innsikt, og som gir grunnlag til politiske beslutninger om barns liv. For dette handler om barn blant oss, som trenger å få sine rettigheter styrket. Vi trenger at politiske beslutningstakere agerer og ikke venter med å sette igang de nødvendige regelverksendringene. Noen funn fra rapporten- Papirløse barnefamilier får ikke dekket helt nødvendige basisbehov som bolig, mat, klær, medisiner og leker.
- Papirløse mødre og unge enslige mindreårige som lever i skjul, er spesielt utsatt for utnyttelse og vold i nære relasjoner.
- Barna vurderes ikke som selvstendige individer med egne rettigheter.
- Noen familier holder seg i skjul og kontakter ikke det offentlige eller andre instanser. De frykter for å bli rapportert og utvist. Det eneste stedet de tør å oppsøke, er helsesentrene.
– Har metodiske svakheter
Gule har reagert kraftig i intervjuet, og mener boken lider under store metodiske svakheter. – Brekke har for eksempel ikke snakket med flere av dem han skriver om, og han forholder seg svært selektivt til faglitteraturen på feltet. Etter mitt syn er hovedtesene i boka uholdbare faglig sett, sier Gule til Klassekampen. Gule mener videre at en stor svakhet ved Brekkes argumentasjon er at han ikke benytter en tydelig definisjon av antisemittisme. – Kombinert med at han unngår å referere til seriøs Midtøsten-forskning, fører dette til at hele prosjektet framstår som propagandistisk. Og legitim kritikk av staten Israel blir slått i hartkorn med antisemittisme.– Sprer konspirasjonsteorier
Utrop har snakket med forfatteren om boken og fremstillingen av blant andre Gule. – Lars Gule reagerer sterkt på din fremstilling av ham i boken. Hvordan stiller du deg til hans reaksjon i Klassekampen? – Jeg deltar ikke i debatter på sosiale medier, slik han gjør, så jeg kjenner ikke til andre reaksjoner enn det han har sagt til Klassekampen. Jeg merker meg der at han ikke påpeker noen feil i det jeg skriver om ham. Videre sier forfatteren: – Jeg viser blant annet at han sprer konspirasjonsteorier når han hevder offentlig at jøder selv sto bak de voldelige angrepene på jøder i den arabiske verden på 1940- og 50-tallet, som gjorde at de arabiske landene ble tømt for jøder. Slike konspirasjonsteorier henger sammen med andre ideer og fordommer, og de er farlige. De som sprer slike usannheter bidrar til et vanskeligere klima for norske jøder, sier forfatteren.– Ensidig kildeutvalg
Utrop har kontaktet Gule, som svarer følgende: – I intervjuet med Klassekampen uttaler jeg meg om mangelen på stringent metode og et ensidig kildeutvalg. Så skal jeg komme tilbake til det han skriver om meg personlig - og som er påviselig feil eller skjemmet av urimelige tolkninger. Det er slikt som kunne vært unngått dersom Brekke hadde tatt kontakt med meg. Gule avviser at han sprer konspirasjonsteorier om «at jøder selv sto bak de voldelige angrepene på jøder i den arabiske verden på 1940- og 50-tallet...» – Dette er påstander som har vært presentert mange ganger - også av jøder i Israel som mener seg rammet av bombene som gikk av i Bagdad i 1950-51. Ellers er bombeangrepene i Kairo i 1954 (Lavon-affæren) godt kjent.– Gjengir uriktig kontekst rundt terroranklager
Gule ser det også som "litt merkelig" at Brekke sier han ikke følger debatten på sosiale medier. – Samtidig har han altså plukket dette opp fra Facebook, men uten å gjengi kontekst. Mangel på kontekst kjennetegner også andre gjengivelser og «tolkninger» av hva jeg har skrevet. Han sier at det er feil når Brekke skriver: «Gule har hevdet at bomben skulle brukes mot et hotell og bare var tenkt som en symbolsk aksjon for å markere at det var ti år siden krigen i 1967.» (s. 194). – Faktum: Jeg ble forspurt om å gjennomføre en aksjon i Israel og ble foreslått tre ulike mål. Det forelå således ingen konkrete planer om et terrorangrep.Foreslo angrep mot statue
Forslagene var et hotell i Jerusalem som angivelig ble brukt av militær etterretning til møter, et «borgerlig» boligområde utenfor sentrum av Jerusalem, og en fotgjengerundergang i Tel Aviv, ifølge Gule. – Hotellet kunne være et militært mål dersom det foregikk møter der når jeg eventuelt var der. De to andre forslagene var sivile og ble umiddelbart avslått av meg. Og fordi det knapt ville være mulig å avgjøre om det foregikk militær møteaktivitet i hotellet, var dette mer enn tvilsomt. Derfor foreslo jeg et mer symbolsk mål, for eksempel en statue av Theodor Herzl. For et terrorangrep mot et hotell ville selvsagt ikke være noen symbolsk aksjon. Her framstiller dermed Brekke de faktiske forholdene feil og motsier seg selv.– Traff ingen andre nordmenn
Videre forteller Gule til Utrop: – Jeg skulle tenke gjennom muligheten for å gjennomføre en slik aksjon mens jeg reiste hjem til Norge, og folkene i DFLP sa at jeg selv måtte bestemme mål på stedet. Dersom jeg bestemte meg for å reise til Israel, skulle jeg ringe et telefonnummer på Kypros. Det var én måned til tiårsmarkeringen av krigen i 1967. Dette ville gi meg tid til å tenke gjennom det hele. Det var altså ikke noe som var avgjort da jeg ble arrestert på flyplassen i Beirut. Ifølge Gule har han aldri sagt at han møtte andre nordmenn som fikk geriljatrening i Midøsten. – Derimot har jeg fortalt om to svensker som kom med en ambulanse og medisiner til palestinerne, som jeg møtte på hotellet jeg bodde en stund i Beirut. Påstandene om 25 nordmenn som fikk geriljatrening er grepet ut av luften og verserte i noen aviser en kort stund i 1977 (s. 195).Feil om flykapring
Videre hevder Gule at Brekke insinuerer at en PLO-talsmann trodde han skulle være med på en flykapring (s. 195). – Brekke skjønner ikke at mannens uttalelser er et statement for å markere forskjellen på PLO/Fatah og PFLP, og intet har med at jeg skulle kapre noe fly. Det skjønner man selvsagt også hvis man tenker seg om, noe Brekke ikke gjør. For sprengstoff og fenghetter, samt brev til israelske aviser, lå i en ryggsekk som ikke var tilgjengelig for noen inne i flykabinen. Men slike selvmotsigelser er tydeligvis ikke viktige for Brekke.Avviser at BDS er jødehat
I boken blir BDS Norge presentert som "en organisasjon som er stemplet som antisemittisk i flere land" (s. 196). Initialene står for "boycot, divestment and sanctions". – BDS Norge er en egen norsk organisasjon og vi er så visst ikke stemplet som antisemittisk i andre land. Derimot er den internasjonale BDS-bevegelsen det. Kanskje en mindre feil, men en helt unødvendig glipp som kunne vært unngått dersom Brekke hadde visst hva han skrev om - eller hadde snakket med meg. – Flere skjevheter kunne vært påpekt, men dette rekker for å vise at Brekke har skrevet feil om meg. Det er altså et generelt skjevt kildetilfang, total mangel på metodisk stringens pluss feilaktig gjengivelser av hva som skjedde med meg i Libanon i 1977 og masse «guilt by association» som gjør boka til ren propaganda for Israel og sionistisk ideologi.– Avsporer fokuset
Forfatter Brekke mener på sin side at Gule kommer med avsporinger. – Det er fullstendig urimelig at en anti-sionistisk aktivist med så stor offentlig profil gjennom flere tiår skal mene at han er tråkket på tærne av at jeg har brukt hans offentlige skriverier og handlinger i en debattbok om antisemittisme. Dette avsporer og fjerner fokuset fra det som er viktig, som at langt over halvparten av norske jøder skjuler sin jødiske identitet fordi de er utrygge i Norge, blant annet som konsekvens av den type retorikk som Gule har stått for i snart 50 år, sier han til Utrop. [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Lars Gule
[photographer] => Array
(
[0] => Grazyna Skarpås
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 336424
[post_author] => 626
[post_date] => 2023-03-28 12:39:15
[post_date_gmt] => 2023-03-28 10:39:15
[post_content] => I boka «Ingen er uskyldig» av religionshistoriker Torkel Brekke blir Lars Gule trukket fram som eksempel på en person med antisemittiske holdninger på norsk venstreside. Nå avviser Gule påstandene.
– Jeg synes ikke det er greit å bli omtalt som antisemitt, sier Gule til Klassekampen.
Forfatteren viser til Gules rolle styremedlem i BDS Norge-bevegelsen, som blant annet tar til orde for boikott av Israel. Gule sluttet seg også til den palestinske organisasjonen Democratic Front for Liberation of Palestine. I 1977 ble han stoppet på flyplassen i Beirut med sprengstoff i ryggsekken.
– Har metodiske svakheter
Gule har reagert kraftig i intervjuet, og mener boken lider under store metodiske svakheter. – Brekke har for eksempel ikke snakket med flere av dem han skriver om, og han forholder seg svært selektivt til faglitteraturen på feltet. Etter mitt syn er hovedtesene i boka uholdbare faglig sett, sier Gule til Klassekampen. Gule mener videre at en stor svakhet ved Brekkes argumentasjon er at han ikke benytter en tydelig definisjon av antisemittisme. – Kombinert med at han unngår å referere til seriøs Midtøsten-forskning, fører dette til at hele prosjektet framstår som propagandistisk. Og legitim kritikk av staten Israel blir slått i hartkorn med antisemittisme.– Sprer konspirasjonsteorier
Utrop har snakket med forfatteren om boken og fremstillingen av blant andre Gule. – Lars Gule reagerer sterkt på din fremstilling av ham i boken. Hvordan stiller du deg til hans reaksjon i Klassekampen? – Jeg deltar ikke i debatter på sosiale medier, slik han gjør, så jeg kjenner ikke til andre reaksjoner enn det han har sagt til Klassekampen. Jeg merker meg der at han ikke påpeker noen feil i det jeg skriver om ham. Videre sier forfatteren: – Jeg viser blant annet at han sprer konspirasjonsteorier når han hevder offentlig at jøder selv sto bak de voldelige angrepene på jøder i den arabiske verden på 1940- og 50-tallet, som gjorde at de arabiske landene ble tømt for jøder. Slike konspirasjonsteorier henger sammen med andre ideer og fordommer, og de er farlige. De som sprer slike usannheter bidrar til et vanskeligere klima for norske jøder, sier forfatteren.– Ensidig kildeutvalg
Utrop har kontaktet Gule, som svarer følgende: – I intervjuet med Klassekampen uttaler jeg meg om mangelen på stringent metode og et ensidig kildeutvalg. Så skal jeg komme tilbake til det han skriver om meg personlig - og som er påviselig feil eller skjemmet av urimelige tolkninger. Det er slikt som kunne vært unngått dersom Brekke hadde tatt kontakt med meg. Gule avviser at han sprer konspirasjonsteorier om «at jøder selv sto bak de voldelige angrepene på jøder i den arabiske verden på 1940- og 50-tallet...» – Dette er påstander som har vært presentert mange ganger - også av jøder i Israel som mener seg rammet av bombene som gikk av i Bagdad i 1950-51. Ellers er bombeangrepene i Kairo i 1954 (Lavon-affæren) godt kjent.– Gjengir uriktig kontekst rundt terroranklager
Gule ser det også som "litt merkelig" at Brekke sier han ikke følger debatten på sosiale medier. – Samtidig har han altså plukket dette opp fra Facebook, men uten å gjengi kontekst. Mangel på kontekst kjennetegner også andre gjengivelser og «tolkninger» av hva jeg har skrevet. Han sier at det er feil når Brekke skriver: «Gule har hevdet at bomben skulle brukes mot et hotell og bare var tenkt som en symbolsk aksjon for å markere at det var ti år siden krigen i 1967.» (s. 194). – Faktum: Jeg ble forspurt om å gjennomføre en aksjon i Israel og ble foreslått tre ulike mål. Det forelå således ingen konkrete planer om et terrorangrep.Foreslo angrep mot statue
Forslagene var et hotell i Jerusalem som angivelig ble brukt av militær etterretning til møter, et «borgerlig» boligområde utenfor sentrum av Jerusalem, og en fotgjengerundergang i Tel Aviv, ifølge Gule. – Hotellet kunne være et militært mål dersom det foregikk møter der når jeg eventuelt var der. De to andre forslagene var sivile og ble umiddelbart avslått av meg. Og fordi det knapt ville være mulig å avgjøre om det foregikk militær møteaktivitet i hotellet, var dette mer enn tvilsomt. Derfor foreslo jeg et mer symbolsk mål, for eksempel en statue av Theodor Herzl. For et terrorangrep mot et hotell ville selvsagt ikke være noen symbolsk aksjon. Her framstiller dermed Brekke de faktiske forholdene feil og motsier seg selv.– Traff ingen andre nordmenn
Videre forteller Gule til Utrop: – Jeg skulle tenke gjennom muligheten for å gjennomføre en slik aksjon mens jeg reiste hjem til Norge, og folkene i DFLP sa at jeg selv måtte bestemme mål på stedet. Dersom jeg bestemte meg for å reise til Israel, skulle jeg ringe et telefonnummer på Kypros. Det var én måned til tiårsmarkeringen av krigen i 1967. Dette ville gi meg tid til å tenke gjennom det hele. Det var altså ikke noe som var avgjort da jeg ble arrestert på flyplassen i Beirut. Ifølge Gule har han aldri sagt at han møtte andre nordmenn som fikk geriljatrening i Midøsten. – Derimot har jeg fortalt om to svensker som kom med en ambulanse og medisiner til palestinerne, som jeg møtte på hotellet jeg bodde en stund i Beirut. Påstandene om 25 nordmenn som fikk geriljatrening er grepet ut av luften og verserte i noen aviser en kort stund i 1977 (s. 195).Feil om flykapring
Videre hevder Gule at Brekke insinuerer at en PLO-talsmann trodde han skulle være med på en flykapring (s. 195). – Brekke skjønner ikke at mannens uttalelser er et statement for å markere forskjellen på PLO/Fatah og PFLP, og intet har med at jeg skulle kapre noe fly. Det skjønner man selvsagt også hvis man tenker seg om, noe Brekke ikke gjør. For sprengstoff og fenghetter, samt brev til israelske aviser, lå i en ryggsekk som ikke var tilgjengelig for noen inne i flykabinen. Men slike selvmotsigelser er tydeligvis ikke viktige for Brekke.Avviser at BDS er jødehat
I boken blir BDS Norge presentert som "en organisasjon som er stemplet som antisemittisk i flere land" (s. 196). Initialene står for "boycot, divestment and sanctions". – BDS Norge er en egen norsk organisasjon og vi er så visst ikke stemplet som antisemittisk i andre land. Derimot er den internasjonale BDS-bevegelsen det. Kanskje en mindre feil, men en helt unødvendig glipp som kunne vært unngått dersom Brekke hadde visst hva han skrev om - eller hadde snakket med meg. – Flere skjevheter kunne vært påpekt, men dette rekker for å vise at Brekke har skrevet feil om meg. Det er altså et generelt skjevt kildetilfang, total mangel på metodisk stringens pluss feilaktig gjengivelser av hva som skjedde med meg i Libanon i 1977 og masse «guilt by association» som gjør boka til ren propaganda for Israel og sionistisk ideologi.– Avsporer fokuset
Forfatter Brekke mener på sin side at Gule kommer med avsporinger. – Det er fullstendig urimelig at en anti-sionistisk aktivist med så stor offentlig profil gjennom flere tiår skal mene at han er tråkket på tærne av at jeg har brukt hans offentlige skriverier og handlinger i en debattbok om antisemittisme. Dette avsporer og fjerner fokuset fra det som er viktig, som at langt over halvparten av norske jøder skjuler sin jødiske identitet fordi de er utrygge i Norge, blant annet som konsekvens av den type retorikk som Gule har stått for i snart 50 år, sier han til Utrop. [post_title] => Kaller jødehat-bok propagandistisk : — Ingen planer om terror [post_excerpt] => Filosof Lars Gule reagerer kraftig på at han blir omtalt som antisemitt i Torkel Brekkes bok. – Forelå ingen konkrete planer om et terrorangrep, sier han til Utrop. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => kaller-jodehat-bok-propagandistisk-ingen-planer-om-terror [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-03-29 15:08:56 [post_modified_gmt] => 2023-03-29 13:08:56 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=336424 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=336424 paywall=false title=Kaller jødehat-bok propagandistisk : — Ingen planer om terror\nstdClass Object ( [ID] => 336536 [post_author] => 626 [post_date] => 2023-03-29 07:28:26 [post_date_gmt] => 2023-03-29 05:28:26 [post_title] => Samfunnsdebattant kritisk til Ramadan-belysning i Oslo [post_excerpt] => Sosiolog Kjetil Rolness mener forslaget om Oslo-belysning under Ramadan handler om å "sanke muslimske stemmer". – Konspiratorisk, mener Minotenk-leder. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => samfunnsdebattant-kritisk-til-ramadan-belysning-i-oslo [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-03-29 07:28:31 [post_modified_gmt] => 2023-03-29 05:28:31 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=336536 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>For noen dager siden markerte Londons ordfører Sadiq Khan inngangen til Ramadan-måneden, med en historisk begivenhet. For første gang fikk London-gaten Coventry Street Ramadan-belsyning.
Oslo-Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg hat tatt til orde for at noe lignende bør skje i Oslo allerede til neste år.
– Uansett om du tror eller uansett hva du tror på, så bør Oslo være en inkluderende by der alle kan føle seg hjemme. Jeg synes Oslo kommune bør gå foran å ta et initiativ overfor ulike minoritetsmiljøer og næringslivet og få til fine markeringer også av andre tradisjoner enn bare julen, sier han til VG.Støttes av Johansen
Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) gir forslaget fra Lae Solberg entusiastisk støtte: – Dette var kult, skriver byrådsleder Raymond Johansen om Ramadan-belysningen i en SMS til Aftenposten. – Det er noe vi støtter fullt ut, sier han.Samfunnsdebattant kritisk
Samfunnsdebattant Kjetil Rolness mener forslaget "er et forsøk på å sanke muslimske stemmer ved høstens kommunevalg" (Foto: Claudio Castello)[/caption]
Ifølge et utdrag av innlegget skriver Rolness:
Snikislamifisering? Neida. Nå skal det skje i full åpenhet, på offentlig sted, i kommunal regi.
Dette forslaget fra Høyre(!) er ikke bare et skamløst forsøk på å sanke muslimske stemmer ved høstens kommunevalg. Det vitner om en total manglende evne til prinsipiell og logisk tenkning (...) Hvorfor skal man "pynte" byen for én religion? (Atpå til en religion som i sin konservative versjon bryter med norske fellesverdier og i sin ekstreme versjon sprer vold og død?) Skal ikke det offentlige være livssynsnøytral? Og hvorfor skal man prioritere en høytid som bare 10 prosent av byens befolkning feirer? Men som alle blir tvunget til å forholde seg til i bybildet?
– Konspiratoriske holdninger
Linda Noor, leder i Minotenk, sier til Utrop at Rolness bruker begrepet snikislamisering som om det faktisk er et fenomen.
[caption id="attachment_221555" align="alignnone" width="495"]
Linda Noor i Minotenk sier Rolness` post på Facebook er preget av konspiratorisk tenkning (Foto: Privat)[/caption]
– I seg selv vil dette plassere Rolness i et konspiratorisk landskap. Hele bybildet pynter til høytiden jul og det skader ingen om en liten gate blir pyntet med noen lys i forbindelse med Ramadan, slik som i London, sier hun til Utrop.
Noor sier det er ikke hele London som er dekorert, men kun et lite område.
– Jeg tenker de som ikke tåler å se Ramadan-lys, turbaner på Turban-dagen eller Pride-flagg, får jobbe litt med seg selv, og stille seg noen kritiske spørsmål om hvor skaden ligger i dette. Det synes jeg Rolness bør utfordres på. Muslimer utgjør en stor del av befolkningen i enkelte bydeler, og det er ingen grunn til at det skal være usynlig.
Arshad Jamil fra Islamic Cultural Centre reagerer sterkt på tonen i Facebook-innlegget (Foto: Claudio Castello).[/caption]
– Belysning eller ei, det som er langt viktigere for samfunnet er å bekjempe holdninger som folk som Rolness har. Å kalle muslimer for “disse”, reagerer jeg mer på enn at han er imot å sette opp Ramadan-lys. De ser ikke verdien av å være inkluderende og hvilken økonomisk gevinst det er for samfunnet når man kan motvirke utenforskap, sier han til Utrop.
Videre sier han:
– Integrering kan ikke tvinges på folk, det er et indre driv og trigges av å bli inkludert, å bli verdsatt og bli likebehandlet.
Utrop har kontaktet samfunnsdebattant Kjetil Rolness for tilsvar, uten å lykkes
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] => Linda Noor i Minotenk sier Rolness` post på Facebook er preget av konspiratorisk tenkning (Foto: Privat)[/caption]
– I seg selv vil dette plassere Rolness i et konspiratorisk landskap. Hele bybildet pynter til høytiden jul og det skader ingen om en liten gate blir pyntet med noen lys i forbindelse med Ramadan, slik som i London, sier hun til Utrop.
Noor sier det er ikke hele London som er dekorert, men kun et lite område.
– Jeg tenker de som ikke tåler å se Ramadan-lys, turbaner på Turban-dagen eller Pride-flagg, får jobbe litt med seg selv, og stille seg noen kritiske spørsmål om hvor skaden ligger i dette. Det synes jeg Rolness bør utfordres på. Muslimer utgjør en stor del av befolkningen i enkelte bydeler, og det er ingen grunn til at det skal være usynlig.
– Integrering kan ikke påtvinges
Arshad Jamil fra paraplyorganisasjon Muslimsk Dialognettverk reagerer også kraftig på innlegget. [caption id="attachment_183558" align="alignnone" width="494"] Arshad Jamil fra Islamic Cultural Centre reagerer sterkt på tonen i Facebook-innlegget (Foto: Claudio Castello).[/caption]
– Belysning eller ei, det som er langt viktigere for samfunnet er å bekjempe holdninger som folk som Rolness har. Å kalle muslimer for “disse”, reagerer jeg mer på enn at han er imot å sette opp Ramadan-lys. De ser ikke verdien av å være inkluderende og hvilken økonomisk gevinst det er for samfunnet når man kan motvirke utenforskap, sier han til Utrop.
Videre sier han:
– Integrering kan ikke tvinges på folk, det er et indre driv og trigges av å bli inkludert, å bli verdsatt og bli likebehandlet.
Utrop har kontaktet samfunnsdebattant Kjetil Rolness for tilsvar, uten å lykkes
[caption] =>
[photographer] => Array
(
[0] => Skjermdump/YouTube
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 336536
[post_author] => 626
[post_date] => 2023-03-29 07:28:26
[post_date_gmt] => 2023-03-29 05:28:26
[post_content] => For noen dager siden markerte Londons ordfører Sadiq Khan inngangen til Ramadan-måneden, med en historisk begivenhet. For første gang fikk London-gaten Coventry Street Ramadan-belsyning.
Oslo-Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg hat tatt til orde for at noe lignende bør skje i Oslo allerede til neste år.
– Uansett om du tror eller uansett hva du tror på, så bør Oslo være en inkluderende by der alle kan føle seg hjemme. Jeg synes Oslo kommune bør gå foran å ta et initiativ overfor ulike minoritetsmiljøer og næringslivet og få til fine markeringer også av andre tradisjoner enn bare julen, sier han til VG.Støttes av Johansen
Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) gir forslaget fra Lae Solberg entusiastisk støtte: – Dette var kult, skriver byrådsleder Raymond Johansen om Ramadan-belysningen i en SMS til Aftenposten. – Det er noe vi støtter fullt ut, sier han.Samfunnsdebattant kritisk
Samfunnsdebattant Kjetil Rolness mener forslaget "er et forsøk på å sanke muslimske stemmer ved høstens kommunevalg" (Foto: Claudio Castello)[/caption]
Ifølge et utdrag av innlegget skriver Rolness:
Snikislamifisering? Neida. Nå skal det skje i full åpenhet, på offentlig sted, i kommunal regi.
Dette forslaget fra Høyre(!) er ikke bare et skamløst forsøk på å sanke muslimske stemmer ved høstens kommunevalg. Det vitner om en total manglende evne til prinsipiell og logisk tenkning (...) Hvorfor skal man "pynte" byen for én religion? (Atpå til en religion som i sin konservative versjon bryter med norske fellesverdier og i sin ekstreme versjon sprer vold og død?) Skal ikke det offentlige være livssynsnøytral? Og hvorfor skal man prioritere en høytid som bare 10 prosent av byens befolkning feirer? Men som alle blir tvunget til å forholde seg til i bybildet?
– Konspiratoriske holdninger
Linda Noor, leder i Minotenk, sier til Utrop at Rolness bruker begrepet snikislamisering som om det faktisk er et fenomen.
[caption id="attachment_221555" align="alignnone" width="495"] Linda Noor i Minotenk sier Rolness` post på Facebook er preget av konspiratorisk tenkning (Foto: Privat)[/caption]
– I seg selv vil dette plassere Rolness i et konspiratorisk landskap. Hele bybildet pynter til høytiden jul og det skader ingen om en liten gate blir pyntet med noen lys i forbindelse med Ramadan, slik som i London, sier hun til Utrop.
Noor sier det er ikke hele London som er dekorert, men kun et lite område.
– Jeg tenker de som ikke tåler å se Ramadan-lys, turbaner på Turban-dagen eller Pride-flagg, får jobbe litt med seg selv, og stille seg noen kritiske spørsmål om hvor skaden ligger i dette. Det synes jeg Rolness bør utfordres på. Muslimer utgjør en stor del av befolkningen i enkelte bydeler, og det er ingen grunn til at det skal være usynlig.
Arshad Jamil fra Islamic Cultural Centre reagerer sterkt på tonen i Facebook-innlegget (Foto: Claudio Castello).[/caption]
– Belysning eller ei, det som er langt viktigere for samfunnet er å bekjempe holdninger som folk som Rolness har. Å kalle muslimer for “disse”, reagerer jeg mer på enn at han er imot å sette opp Ramadan-lys. De ser ikke verdien av å være inkluderende og hvilken økonomisk gevinst det er for samfunnet når man kan motvirke utenforskap, sier han til Utrop.
Videre sier han:
– Integrering kan ikke tvinges på folk, det er et indre driv og trigges av å bli inkludert, å bli verdsatt og bli likebehandlet.
Utrop har kontaktet samfunnsdebattant Kjetil Rolness for tilsvar, uten å lykkes
[post_title] => Samfunnsdebattant kritisk til Ramadan-belysning i Oslo
[post_excerpt] => Sosiolog Kjetil Rolness mener forslaget om Oslo-belysning under Ramadan handler om å "sanke muslimske stemmer". – Konspiratorisk, mener Minotenk-leder.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => samfunnsdebattant-kritisk-til-ramadan-belysning-i-oslo
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2023-03-29 07:28:31
[post_modified_gmt] => 2023-03-29 05:28:31
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=336536
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=336536 paywall=false title=Samfunnsdebattant kritisk til Ramadan-belysning i Oslo\nstdClass Object
(
[ID] => 336870
[post_author] => 2982
[post_date] => 2023-03-29 08:25:56
[post_date_gmt] => 2023-03-29 06:25:56
[post_title] => Kristen Oslo-fotograf nekter å ta bilder av skeive
[post_excerpt] => Et skeivt, flerkulturelt par fikk nylig avslag hos en ung Oslo-fotograf. Begrunnelsen er at hun ikke ønsker å «promotere homofilt samliv». Diskrimineringsombudet sier avslaget overfor kvinnene er ulovlig. Indremisjonsforbundet (IMF) forsvarer fotonekten.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => kristen-oslo-fotograf-nekter-a-ta-bilder-av-skeive
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2023-03-29 14:41:35
[post_modified_gmt] => 2023-03-29 12:41:35
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=336870
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => [caption id="attachment_336874" align="alignright" width="300"] Linda Noor i Minotenk sier Rolness` post på Facebook er preget av konspiratorisk tenkning (Foto: Privat)[/caption]
– I seg selv vil dette plassere Rolness i et konspiratorisk landskap. Hele bybildet pynter til høytiden jul og det skader ingen om en liten gate blir pyntet med noen lys i forbindelse med Ramadan, slik som i London, sier hun til Utrop.
Noor sier det er ikke hele London som er dekorert, men kun et lite område.
– Jeg tenker de som ikke tåler å se Ramadan-lys, turbaner på Turban-dagen eller Pride-flagg, får jobbe litt med seg selv, og stille seg noen kritiske spørsmål om hvor skaden ligger i dette. Det synes jeg Rolness bør utfordres på. Muslimer utgjør en stor del av befolkningen i enkelte bydeler, og det er ingen grunn til at det skal være usynlig.
– Integrering kan ikke påtvinges
Arshad Jamil fra paraplyorganisasjon Muslimsk Dialognettverk reagerer også kraftig på innlegget. [caption id="attachment_183558" align="alignnone" width="494"] Arshad Jamil fra Islamic Cultural Centre reagerer sterkt på tonen i Facebook-innlegget (Foto: Claudio Castello).[/caption]
– Belysning eller ei, det som er langt viktigere for samfunnet er å bekjempe holdninger som folk som Rolness har. Å kalle muslimer for “disse”, reagerer jeg mer på enn at han er imot å sette opp Ramadan-lys. De ser ikke verdien av å være inkluderende og hvilken økonomisk gevinst det er for samfunnet når man kan motvirke utenforskap, sier han til Utrop.
Videre sier han:
– Integrering kan ikke tvinges på folk, det er et indre driv og trigges av å bli inkludert, å bli verdsatt og bli likebehandlet.
Utrop har kontaktet samfunnsdebattant Kjetil Rolness for tilsvar, uten å lykkes
Begrunnelse, del I: Nå i mars sendte fotografen i Oslo dette avslaget til det skeive, kvinnelige paret (fortsettelse nedenfor) Ill: Skjermdump/Privat.[/caption]
I 2023 blir skeive nektet varer og tjenester i Norge, kan Utrop i dag avdekke. En relativt profilert kvinnelig fotograf i hovedstaden nektet senest nå i mars å ta bilder av et skeivt par. Begrunnelsen er at hun er kristen og «har et verdisett og en trosretning hvor jeg ikke kan stå innenfor det å oppfordre til homofilt samliv».
Den etnisk norske fotografen skriver til det kvinnelige paret – der den ene kvinnen har familiebakgrunn fra Iran – at selv om det gjør «veldig vondt for meg å si nei til dere, så kommer religionen min på første plass dessverre» (se skjermbilde).
Den yngre Oslofotografen, med bakgrunn fra det sørvestlige Norge, viser seg å ha en rolle i Indremisjonsforbundet (IMF). Dette er en evangelisk-luthersk sammenslutning, stiftet i 1898, med omtrent 850 underliggende forsamlinger og foreninger. Mottoet er «Med Guds Ord til folket». Det kristne forbundet har sine indremisjonskretser på Vestlandet, Sørlandet og i Finnmark.
Utrop har kontaktet IMFs pressekontakt, som forsvarer fotografens valg om å ikke fotografere det skeive paret. Intervjuet kan leses lenger ned i saken.
Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon tror fotografens ekskludering av det skeive paret kan stride med diskrimineringsforbudet.
– Dette fremstår som direkte forskjellsbehandling på grunn av seksuell orientering, som mest sannsynlig vil være i strid med diskrimineringsforbudet i likestillings- og diskrimineringsloven. Og det er muligens også et brudd på straffeloven § 186, om å nekte noen varer eller tjenester på grunn av blant annet deres seksuelle orientering, sier Thon til Utrop.
[caption id="attachment_336876" align="alignright" width="696"]
Reagerer: Diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon reagerer på fotoavslaget overfor de skeive kvinnene. Foto: LDO[/caption]
Skulle gi bildene som gaver
Det flerkulturelle paret møttes under pandemien, og de ønsket nå i vår å feire sitt toårsjubileum med profesjonelle kjærestebilder. Målet var å ta fotografier som de nå kunne gi i gave til venner og familie. Det skeive paret er opprørte over at slik forskjellsbehandling skjer i 2023, men de ble likevel ikke helt overrasket. Som skeive er de ofte på vakt. Og de er vant til å tenke over at de kan møte på personer som ikke godtar deres seksuelle orientering. Men de trodde ikke at de skulle bli diskriminert i søken etter noen personlige fotografier. – Vi ble svært lei oss da vi fikk dette svaret på melding fra fotografen. Samboeren min tok det veldig tungt. Skal vi føle oss annerledes på dette området også? Nå må jeg også tenke på hvordan jeg skal gå frem når jeg skal finne noen til å ta bilder av oss. Man tenker jo ikke at man bør dét her i Norge, sier kvinnen med iransk familiebakgrunn. Det var hun som først tok kontakt med fotografen. Fotografen sa først ja til kvinnen om å avtale en privat fotosession. Først etter en del meldinger frem og tilbake ble det presisert at paret er to kvinner. Det er da fotografen med ett svarer at hennes kristne religion gjør at hun ikke vil ta bildene likevel. Paret velger å fortelle om saken til Utrop siden de ikke ønsker at andre skeive skal komme i samme situasjon. De er redde for at unge skeive som er usikre på egen identitet, kan ta skade av å oppleve det samme. Derfor mener de det er viktig å løfte frem saken om at dette også kan skje i dag. – Fotografen er en ung person. Du forventer ikke å møte på dette i 2023. Tenk om jeg hadde vært veldig ung og sårbar – da kunne et slikt avslag vært det som fikk personen til å nå bristepunktet. Det verste er at fotografen fronter mangfold, men ikke for seksuell legning, sier kvinnen med iransk familiebakgrunn. [caption id="attachment_336877" align="alignright" width="828"]
Kjærlighet i solnedgang: Under pandemien ble det flerkulturelle paret sammen. Her er de på Storøyodden badeplass, Fornebu, i andre halvdel av april 2021. Foto: Privat[/caption]
– Jeg kan ikke portrettere noe som feirer likekjønnede samliv og ekteskap
Utrop har snakket med fotografen, som sympatiserer med Indremisjonsforbundet (IMF). Hun identifiserer seg som kristen og baserer sine verdier og livssyn på Bibelen. – Hva tenker du om lovligheten i det å avslå å ta bilder på grunn av dine kunders private legning? [caption id="attachment_336883" align="alignright" width="300"]
Begrunnelse, del II: Her fortsetter begrunnelsen og meldingen fra fotografen. Ill.: Skjermdump/Privat.[/caption]
– I mitt kunstneriske virke bedriver jeg tjenester for å feire noe jeg har sympati for. På grunn av min overbevisning kan jeg ikke portrettere noe som feirer likekjønnede samliv og ekteskap, sier fotografen til Utrop.
Hun påpeker at hun likevel verdsetter skeive.
– Det betyr ikke at jeg ikke verdsetter homofile, for det gjør jeg, men jeg ønsker ikke å medvirke til festlighetene ved likekjønnede ekteskap og samliv. Det strider imot min overbevisning. Jeg tenker altså at dette kommer inn under samvittighetsfrihet og integritet som kunstner, og at dette er lovlig for meg å takke nei til. Samvittighetsfriheten står sterkt i Norge. Da jeg takket nei til dette oppdraget var det i god tro på at jeg har frihet til dette.
Fotografen presiserer at hun synes det var vanskelig å avslå henvendelsen. Og hun påstår at avslaget ble gjort på en «kjærlig og behjelpelig måte». Fotografen påpeker at hun i meldingen (se skjermbilde) tilbød seg å hjelpe å finne en annen fotograf.
– Ikke i tråd med Bibelen
Når Utrop ringer Indremisjonsforbundet (IMF) for kommentar, svarer medieleder Petter Olsen at det får være opp til hver enkelt IMF-sympatisør om de fronter skeive i egen bedrift eller ikke. Han ser ikke at det kan være noe problematisk ved å nekte tjenester til skeive: [caption id="attachment_336878" align="alignright" width="300"]
Talsperson: Indremisjonsforbundets medieleder Petter Olsen. Foto: IMF[/caption]
– Det er helt opp til hver enkelt å avgjøre dette. Det ville vært underlig i et liberalt demokratisk samfunn at noen andre skal bestemme hvilke oppdrag man skal ta på seg. Ellers ville det ikke vært et liberalt og demokratisk samfunn, sier Olsen til Utrop.
– Hva synes IMF om slike saker?
– IMF holder ekteskapet høyt og tenker om ekteskapet at det er under én mann og én kvinne, og at et forhold mellom homofile, eller imellom heterofile samboere, ikke er i tråd med det Bibelen sier, uttaler Olsen.
Olsen tar ikke avstand fra fotografens avslag overfor det skeive paret. Han presiserer at heterofile samboerskap heller ikke er i tråd med det Bibelen sier om ekteskap, i likhet med skeive forhold.
– Du mener at heterofile i samboerskap ikke utøver forholdet sitt slik Bibelen sier?
– Ja, helt riktig, mener Olsen.
Utrop har ikke fått avklart hvorvidt Indremisjonsforbundet eller dets medlemmer derved også nekter tjenester overfor heterofile som er samboere.
– Kan være brudd på paragraf 186
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Bjørn Erik Thon, mener saken fremstår som direkte forskjellsbehandling på grunn av seksuell orientering. – Når det gjelder argumentet om hensynet til fotografens religionsfrihet kan gjøre forskjellsbehandlingen lovlig likevel, er nok lite sannsynlig. Men siden det ikke har vært helt tilsvarende saker oppe for domstolene eller for nemnda, så kan vi ikke garantere det, selv om dette argumentet mest trolig ikke vil vinne frem, sier Thon. – Hva kan det avslåtte, skeive paret gjøre? – Vi i ombudet tilbyr gratis juridisk veiledning i saker som dreier seg om diskriminering og likestilling. Alle som opplever seg diskriminert, kan ta kontakt med oss. De kan også ta saken til Diskrimineringsnemnda, som er et lavterskeltilbud for behandling av diskrimineringssaker. Det er også mulig å politianmelde saken, sier Thon. – Hvor ofte dukker slike saker opp? – Vi får omtrent 2500 henvendelser i året som dreier seg om diskriminering, men denne saken er nokså spesiell. Vi har hatt få lignende saker til behandling hos oss. Et par lignende saker har vært avgjort av høyesterett i Storbritannia og i USA, men de sakene ble avgjort på et noe annet grunnlag, slik at forholdet til den næringsdrivendes religions- eller livssynsfrihet ikke kom på spissen, svarer Thon.– Må være forankret i hjemmel
Menneskerettsforsker, rettssosiolog og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Hadi Strømmen Lile, påpeker at man ikke kan diskriminere basert på seksuell orientering. Enkelte, få yrkesgrupper har vel å merke i dag unntak fra loven. Men han påpeker at et argument om «samvittighetsfrihet» må være forankret i lovhjemmel. Dette betyr at unntaket må stå i en lov eller bestemmelse, noe det ikke finnes for eksempelvis fotografer. Lile trekker frem leger som et eksempel. Disse har unntak når det gjelder omskjæring av guttebarn, som betyr at de kan avstå fra omskjæring på grunn av samvittighet. Så lenge det ikke hindrer et forsvarlig tilbud, skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å gjøre eller assistere omskjæring av guttebarn, forklarer han. – Slik jeg forstår det, er det ingen bestemmelser som tillater folk ikke å gå tjenester til mennesker med seksuell orientering på grunn av samvittighetsgrunner. Dette blir diskriminering basert på seksuell orientering, jamfør straffelovens paragraf 186 og Likestillings- og diskrimineringsloven paragraf 6. Om fotografen mener hun kan diskriminere på grunn av samvittighet, må det stå forankret i en lovhjemmel eller bestemmelse. Hvis man tilbyr en tjeneste, som å klippe hår eller å fotografere, og som man tar betalt for, kan man ikke nekte noen personer tjenesten, avslutter Lile. Hanne Farideh Lyseth, generalsekretær i Skeiv Verden, er svært overrasket over saken: – Dette er ikke en problemstilling som er vanlig. Det er ikke noe vi hører mye om, men selvfølgelig er det ikke lov å diskriminere på bakgrunn av kjønn, minoritetsbakgrunn, seksuell orientering eller funksjonsnedsettelse, uttaler Lyseth til Utrop. [caption id="attachment_336879" align="aligncenter" width="300"]
Hanne Farideh Lyseth, generalsekretær i Skeiv Verden. Foto: Privat/Skeiv Verden[/caption]
DETTE SIER LOVVERKET
I) Straffelovens paragraf 186, «Diskriminering»
«Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens| a. | hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, | |||||
| b. | religion eller livssyn, | |||||
| c. | seksuelle orientering, | |||||
| d. | kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller | |||||
| e. | nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging. | |||||
II) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering
Kapittel 1 Innledende bestemmelser § 2. Saklig virkeområde «Loven gjelder på alle samfunnsområder.» Kapittel 2 Forbud mot å diskriminere § 6. Forbud mot å diskriminere «Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.» [author] => Mariel Nkechi Sand Nwosu [thumbnail] =>
[caption] => Nektes fotografering: –Samboeren min tok det veldig tungt da fotografen nektet å ta bilde av oss fordi vi er skeive, sier kvinnen med iransk familiebakgrunn til Utrop. Her er det kvinnelige paret på Storøyodden badeplass, Fornebu. Utrop anonymiserer både paret og fotografen i henhold til VVP/presseetikken. Foto: Privat/Utrop.
[photographer] => Array
(
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 336870
[post_author] => 2982
[post_date] => 2023-03-29 08:25:56
[post_date_gmt] => 2023-03-29 06:25:56
[post_content] => [caption id="attachment_336874" align="alignright" width="300"] Begrunnelse, del I: Nå i mars sendte fotografen i Oslo dette avslaget til det skeive, kvinnelige paret (fortsettelse nedenfor) Ill: Skjermdump/Privat.[/caption]
I 2023 blir skeive nektet varer og tjenester i Norge, kan Utrop i dag avdekke. En relativt profilert kvinnelig fotograf i hovedstaden nektet senest nå i mars å ta bilder av et skeivt par. Begrunnelsen er at hun er kristen og «har et verdisett og en trosretning hvor jeg ikke kan stå innenfor det å oppfordre til homofilt samliv».
Den etnisk norske fotografen skriver til det kvinnelige paret – der den ene kvinnen har familiebakgrunn fra Iran – at selv om det gjør «veldig vondt for meg å si nei til dere, så kommer religionen min på første plass dessverre» (se skjermbilde).
Den yngre Oslofotografen, med bakgrunn fra det sørvestlige Norge, viser seg å ha en rolle i Indremisjonsforbundet (IMF). Dette er en evangelisk-luthersk sammenslutning, stiftet i 1898, med omtrent 850 underliggende forsamlinger og foreninger. Mottoet er «Med Guds Ord til folket». Det kristne forbundet har sine indremisjonskretser på Vestlandet, Sørlandet og i Finnmark.
Utrop har kontaktet IMFs pressekontakt, som forsvarer fotografens valg om å ikke fotografere det skeive paret. Intervjuet kan leses lenger ned i saken.
Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon tror fotografens ekskludering av det skeive paret kan stride med diskrimineringsforbudet.
– Dette fremstår som direkte forskjellsbehandling på grunn av seksuell orientering, som mest sannsynlig vil være i strid med diskrimineringsforbudet i likestillings- og diskrimineringsloven. Og det er muligens også et brudd på straffeloven § 186, om å nekte noen varer eller tjenester på grunn av blant annet deres seksuelle orientering, sier Thon til Utrop.
[caption id="attachment_336876" align="alignright" width="696"] Reagerer: Diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon reagerer på fotoavslaget overfor de skeive kvinnene. Foto: LDO[/caption]
Skulle gi bildene som gaver
Det flerkulturelle paret møttes under pandemien, og de ønsket nå i vår å feire sitt toårsjubileum med profesjonelle kjærestebilder. Målet var å ta fotografier som de nå kunne gi i gave til venner og familie. Det skeive paret er opprørte over at slik forskjellsbehandling skjer i 2023, men de ble likevel ikke helt overrasket. Som skeive er de ofte på vakt. Og de er vant til å tenke over at de kan møte på personer som ikke godtar deres seksuelle orientering. Men de trodde ikke at de skulle bli diskriminert i søken etter noen personlige fotografier. – Vi ble svært lei oss da vi fikk dette svaret på melding fra fotografen. Samboeren min tok det veldig tungt. Skal vi føle oss annerledes på dette området også? Nå må jeg også tenke på hvordan jeg skal gå frem når jeg skal finne noen til å ta bilder av oss. Man tenker jo ikke at man bør dét her i Norge, sier kvinnen med iransk familiebakgrunn. Det var hun som først tok kontakt med fotografen. Fotografen sa først ja til kvinnen om å avtale en privat fotosession. Først etter en del meldinger frem og tilbake ble det presisert at paret er to kvinner. Det er da fotografen med ett svarer at hennes kristne religion gjør at hun ikke vil ta bildene likevel. Paret velger å fortelle om saken til Utrop siden de ikke ønsker at andre skeive skal komme i samme situasjon. De er redde for at unge skeive som er usikre på egen identitet, kan ta skade av å oppleve det samme. Derfor mener de det er viktig å løfte frem saken om at dette også kan skje i dag. – Fotografen er en ung person. Du forventer ikke å møte på dette i 2023. Tenk om jeg hadde vært veldig ung og sårbar – da kunne et slikt avslag vært det som fikk personen til å nå bristepunktet. Det verste er at fotografen fronter mangfold, men ikke for seksuell legning, sier kvinnen med iransk familiebakgrunn. [caption id="attachment_336877" align="alignright" width="828"] Kjærlighet i solnedgang: Under pandemien ble det flerkulturelle paret sammen. Her er de på Storøyodden badeplass, Fornebu, i andre halvdel av april 2021. Foto: Privat[/caption]
– Jeg kan ikke portrettere noe som feirer likekjønnede samliv og ekteskap
Utrop har snakket med fotografen, som sympatiserer med Indremisjonsforbundet (IMF). Hun identifiserer seg som kristen og baserer sine verdier og livssyn på Bibelen. – Hva tenker du om lovligheten i det å avslå å ta bilder på grunn av dine kunders private legning? [caption id="attachment_336883" align="alignright" width="300"] Begrunnelse, del II: Her fortsetter begrunnelsen og meldingen fra fotografen. Ill.: Skjermdump/Privat.[/caption]
– I mitt kunstneriske virke bedriver jeg tjenester for å feire noe jeg har sympati for. På grunn av min overbevisning kan jeg ikke portrettere noe som feirer likekjønnede samliv og ekteskap, sier fotografen til Utrop.
Hun påpeker at hun likevel verdsetter skeive.
– Det betyr ikke at jeg ikke verdsetter homofile, for det gjør jeg, men jeg ønsker ikke å medvirke til festlighetene ved likekjønnede ekteskap og samliv. Det strider imot min overbevisning. Jeg tenker altså at dette kommer inn under samvittighetsfrihet og integritet som kunstner, og at dette er lovlig for meg å takke nei til. Samvittighetsfriheten står sterkt i Norge. Da jeg takket nei til dette oppdraget var det i god tro på at jeg har frihet til dette.
Fotografen presiserer at hun synes det var vanskelig å avslå henvendelsen. Og hun påstår at avslaget ble gjort på en «kjærlig og behjelpelig måte». Fotografen påpeker at hun i meldingen (se skjermbilde) tilbød seg å hjelpe å finne en annen fotograf.
– Ikke i tråd med Bibelen
Når Utrop ringer Indremisjonsforbundet (IMF) for kommentar, svarer medieleder Petter Olsen at det får være opp til hver enkelt IMF-sympatisør om de fronter skeive i egen bedrift eller ikke. Han ser ikke at det kan være noe problematisk ved å nekte tjenester til skeive: [caption id="attachment_336878" align="alignright" width="300"] Talsperson: Indremisjonsforbundets medieleder Petter Olsen. Foto: IMF[/caption]
– Det er helt opp til hver enkelt å avgjøre dette. Det ville vært underlig i et liberalt demokratisk samfunn at noen andre skal bestemme hvilke oppdrag man skal ta på seg. Ellers ville det ikke vært et liberalt og demokratisk samfunn, sier Olsen til Utrop.
– Hva synes IMF om slike saker?
– IMF holder ekteskapet høyt og tenker om ekteskapet at det er under én mann og én kvinne, og at et forhold mellom homofile, eller imellom heterofile samboere, ikke er i tråd med det Bibelen sier, uttaler Olsen.
Olsen tar ikke avstand fra fotografens avslag overfor det skeive paret. Han presiserer at heterofile samboerskap heller ikke er i tråd med det Bibelen sier om ekteskap, i likhet med skeive forhold.
– Du mener at heterofile i samboerskap ikke utøver forholdet sitt slik Bibelen sier?
– Ja, helt riktig, mener Olsen.
Utrop har ikke fått avklart hvorvidt Indremisjonsforbundet eller dets medlemmer derved også nekter tjenester overfor heterofile som er samboere.
– Kan være brudd på paragraf 186
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Bjørn Erik Thon, mener saken fremstår som direkte forskjellsbehandling på grunn av seksuell orientering. – Når det gjelder argumentet om hensynet til fotografens religionsfrihet kan gjøre forskjellsbehandlingen lovlig likevel, er nok lite sannsynlig. Men siden det ikke har vært helt tilsvarende saker oppe for domstolene eller for nemnda, så kan vi ikke garantere det, selv om dette argumentet mest trolig ikke vil vinne frem, sier Thon. – Hva kan det avslåtte, skeive paret gjøre? – Vi i ombudet tilbyr gratis juridisk veiledning i saker som dreier seg om diskriminering og likestilling. Alle som opplever seg diskriminert, kan ta kontakt med oss. De kan også ta saken til Diskrimineringsnemnda, som er et lavterskeltilbud for behandling av diskrimineringssaker. Det er også mulig å politianmelde saken, sier Thon. – Hvor ofte dukker slike saker opp? – Vi får omtrent 2500 henvendelser i året som dreier seg om diskriminering, men denne saken er nokså spesiell. Vi har hatt få lignende saker til behandling hos oss. Et par lignende saker har vært avgjort av høyesterett i Storbritannia og i USA, men de sakene ble avgjort på et noe annet grunnlag, slik at forholdet til den næringsdrivendes religions- eller livssynsfrihet ikke kom på spissen, svarer Thon.– Må være forankret i hjemmel
Menneskerettsforsker, rettssosiolog og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Hadi Strømmen Lile, påpeker at man ikke kan diskriminere basert på seksuell orientering. Enkelte, få yrkesgrupper har vel å merke i dag unntak fra loven. Men han påpeker at et argument om «samvittighetsfrihet» må være forankret i lovhjemmel. Dette betyr at unntaket må stå i en lov eller bestemmelse, noe det ikke finnes for eksempelvis fotografer. Lile trekker frem leger som et eksempel. Disse har unntak når det gjelder omskjæring av guttebarn, som betyr at de kan avstå fra omskjæring på grunn av samvittighet. Så lenge det ikke hindrer et forsvarlig tilbud, skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å gjøre eller assistere omskjæring av guttebarn, forklarer han. – Slik jeg forstår det, er det ingen bestemmelser som tillater folk ikke å gå tjenester til mennesker med seksuell orientering på grunn av samvittighetsgrunner. Dette blir diskriminering basert på seksuell orientering, jamfør straffelovens paragraf 186 og Likestillings- og diskrimineringsloven paragraf 6. Om fotografen mener hun kan diskriminere på grunn av samvittighet, må det stå forankret i en lovhjemmel eller bestemmelse. Hvis man tilbyr en tjeneste, som å klippe hår eller å fotografere, og som man tar betalt for, kan man ikke nekte noen personer tjenesten, avslutter Lile. Hanne Farideh Lyseth, generalsekretær i Skeiv Verden, er svært overrasket over saken: – Dette er ikke en problemstilling som er vanlig. Det er ikke noe vi hører mye om, men selvfølgelig er det ikke lov å diskriminere på bakgrunn av kjønn, minoritetsbakgrunn, seksuell orientering eller funksjonsnedsettelse, uttaler Lyseth til Utrop. [caption id="attachment_336879" align="aligncenter" width="300"] Hanne Farideh Lyseth, generalsekretær i Skeiv Verden. Foto: Privat/Skeiv Verden[/caption]
DETTE SIER LOVVERKET
I) Straffelovens paragraf 186, «Diskriminering»
«Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens| a. | hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, | |||||
| b. | religion eller livssyn, | |||||
| c. | seksuelle orientering, | |||||
| d. | kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller | |||||
| e. | nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging. | |||||
II) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering
Kapittel 1 Innledende bestemmelser § 2. Saklig virkeområde «Loven gjelder på alle samfunnsområder.» Kapittel 2 Forbud mot å diskriminere § 6. Forbud mot å diskriminere «Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.» [post_title] => Kristen Oslo-fotograf nekter å ta bilder av skeive [post_excerpt] => Et skeivt, flerkulturelt par fikk nylig avslag hos en ung Oslo-fotograf. Begrunnelsen er at hun ikke ønsker å «promotere homofilt samliv». Diskrimineringsombudet sier avslaget overfor kvinnene er ulovlig. Indremisjonsforbundet (IMF) forsvarer fotonekten. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => kristen-oslo-fotograf-nekter-a-ta-bilder-av-skeive [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-03-29 14:41:35 [post_modified_gmt] => 2023-03-29 12:41:35 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=336870 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=336870 paywall=false title=Kristen Oslo-fotograf nekter å ta bilder av skeive\nstdClass Object ( [ID] => 336398 [post_author] => 626 [post_date] => 2023-03-24 07:00:16 [post_date_gmt] => 2023-03-24 06:00:16 [post_title] => Rekordmange søkere til NRK FleRe [post_excerpt] => Hele 290 personer har søkt om å få bli en av årets FleRe-stipendiater i NRK, som er over dobbelt så mange som i fjor. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => rekordmange-sokere-til-nrk-flere [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-03-28 15:38:54 [post_modified_gmt] => 2023-03-28 13:38:54 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=336398 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] => NRK FleRe er talentprogrammet som skal øke den flerkulturelle kompetansen i NRK. Iram Ansari, mangfoldsrådgiver i NRK og leder for NRK FleRe, sier seg stolt over søkermassen.– Søkerbunken viser at det er mange flinke folk der ute som har mye å bidra med. Nå har vi jo kun et begrenset antall plasser til stipendiater her i NRK, så jeg håper at de talentene vi må velge bort blir fanget opp av andre i mediebransjen og får en mulighet til å vise hvilket potensial de har, sier Ansari til NRK.
Trenger folk med flerkulturell kompetanse
Hvert år rekrutteres fem til sju personer som får opplæring i journalistikk og presseetikk. Etter en opplæringsperiode på fem måneder skal talentene ha praksis og lage redaksjonelt innhold til en eller flere avdelinger i NRK.
– NRK skal samle og engasjere alle som bor i Norge. Det betyr at vi trenger folk med flerkulturell kompetanse. Det å ha medarbeidere som kan flere språk og som har andre perspektiver på samfunnet vi lever i, og ikke minst har nettverk i minoritetsgrupper vi har i Norge, er utrolig viktig dersom vi skal lage verdens beste innhold og for å styrke demokratiet, sier lederen for NRK FleRe.
Skal fungere som talentfabrikk
Til høsten er Trine Bråthen tilbake som faglærer i NRK FleRe. Bråthen har vært faglærer i flere omganger helt siden oppstarten av talentprogrammet. – Jeg går jevnlig rundt og er stolt over alle FleRe-talentene som gjør så mye bra for NRK. Det er helt riktig å kalle FleRe en talentfabrikk - som ikke bare leverer ansatte til NRK, men til en rekke andre redaksjoner og arbeidsplasser også, sier Bråthen til NRK. Kristine Hirsti, som har 14 års fartstid i NRK som reporter og vaktsjef, blir hennes kollega. – Jeg gleder meg stort til å jobbe med unge og inspirerende mennesker i FleRe. Og ikke minst ser jeg frem til å øke min egen mangfoldskompetanse, noe jeg anser som svært verdifullt i 2023, understreker Hirsti overfor NRK. [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => NRK FleRE-sjef Iram Ansari kan tenke seg flere kolleger med minoritetsbakgrunn.
[photographer] => Array
(
[0] => Claudio Castello
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 336398
[post_author] => 626
[post_date] => 2023-03-24 07:00:16
[post_date_gmt] => 2023-03-24 06:00:16
[post_content] => NRK FleRe er talentprogrammet som skal øke den flerkulturelle kompetansen i NRK.
Iram Ansari, mangfoldsrådgiver i NRK og leder for NRK FleRe, sier seg stolt over søkermassen.
– Søkerbunken viser at det er mange flinke folk der ute som har mye å bidra med. Nå har vi jo kun et begrenset antall plasser til stipendiater her i NRK, så jeg håper at de talentene vi må velge bort blir fanget opp av andre i mediebransjen og får en mulighet til å vise hvilket potensial de har, sier Ansari til NRK.
Trenger folk med flerkulturell kompetanse
Hvert år rekrutteres fem til sju personer som får opplæring i journalistikk og presseetikk. Etter en opplæringsperiode på fem måneder skal talentene ha praksis og lage redaksjonelt innhold til en eller flere avdelinger i NRK.
– NRK skal samle og engasjere alle som bor i Norge. Det betyr at vi trenger folk med flerkulturell kompetanse. Det å ha medarbeidere som kan flere språk og som har andre perspektiver på samfunnet vi lever i, og ikke minst har nettverk i minoritetsgrupper vi har i Norge, er utrolig viktig dersom vi skal lage verdens beste innhold og for å styrke demokratiet, sier lederen for NRK FleRe.
Skal fungere som talentfabrikk
Til høsten er Trine Bråthen tilbake som faglærer i NRK FleRe. Bråthen har vært faglærer i flere omganger helt siden oppstarten av talentprogrammet. – Jeg går jevnlig rundt og er stolt over alle FleRe-talentene som gjør så mye bra for NRK. Det er helt riktig å kalle FleRe en talentfabrikk - som ikke bare leverer ansatte til NRK, men til en rekke andre redaksjoner og arbeidsplasser også, sier Bråthen til NRK. Kristine Hirsti, som har 14 års fartstid i NRK som reporter og vaktsjef, blir hennes kollega. – Jeg gleder meg stort til å jobbe med unge og inspirerende mennesker i FleRe. Og ikke minst ser jeg frem til å øke min egen mangfoldskompetanse, noe jeg anser som svært verdifullt i 2023, understreker Hirsti overfor NRK. [post_title] => Rekordmange søkere til NRK FleRe [post_excerpt] => Hele 290 personer har søkt om å få bli en av årets FleRe-stipendiater i NRK, som er over dobbelt så mange som i fjor. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => rekordmange-sokere-til-nrk-flere [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-03-28 15:38:54 [post_modified_gmt] => 2023-03-28 13:38:54 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=336398 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=336398 paywall=false title=Rekordmange søkere til NRK FleRe\nstdClass Object ( [ID] => 338230 [post_author] => 626 [post_date] => 2023-04-18 09:00:05 [post_date_gmt] => 2023-04-18 07:00:05 [post_title] => Jacek, Senait, Elsa og Roj kan vinne Hjemmet-kåring [post_excerpt] => For femte året på rad kårer ukebladet Hjemmet «Norges hyggeligste kassadame/kassamann». Flere av finalistene har flerkulturell bakgrunn. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => jacek-senait-elsa-og-roj-kan-vinne-hjemmet-karing [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-04-18 10:24:56 [post_modified_gmt] => 2023-04-18 08:24:56 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=338230 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] => Kåringen har 13 finalister, som jobber i dagligvarebutikker spredt over hele Norge. Jacek Jankowski er polskfødt, studerer økonomi, 24 år, og jobber ved Rema 1000 Arnebråtveien i Oslo. Tidligere i vår var kassamannen Jacek avbildet i oppslag i flere aviser fordi han spontant tilbød seg å betale varene til en eldre dame, som hadde mistet betalingskortet sitt. – Jeg ble ikke overrasket over at Jacek gjorde hva han gjorde. Han er en snill og god, ung mann, som tenker på andre, er høflig og omsorgsfull, sier butikksjef Olav S. Moen til Story House Egmont.Tilbød seg å betale for kunde
Artisten Unni Wilhelmsen stod i køen da Jacek tilbød seg å ordne opp for damen, som ikke kunne betale varene sine. Hun spredte på sosiale medier hva hun var vitne til. – Slik jeg ser det, er det imponerende av en ung student, som fortsatt bor hjemme og ikke har veldig god råd, å tilby seg å betale varene for en kunde. Vi er så heldige å ha flere slike flotte kassapersoner. Situasjoner, da folk av ulike grunner ikke får betalt, skjer innimellom, og alltid ordner det seg, sier butikksjefen.Solstråle fra Eritrea
Kolleger og kunder sier at Senait Hailemariam (49) fra Eritrea er den største solstrålen som finnes. I 25 år har hun gledet kundene på Meny Tveita i Oslo. Senait er tobarnsmor og kjører hver dag fra Kløfta til Tveita for å jobbe, og alltid gir hun alt hun har, ifølge kollegene, som for øvrig kommer fra 25 ulike nasjoner. – Jeg er så ekstremt glad for å høre at Senait er kommet til finalen, for hun fortjener det så inderlig. For mange år siden kom hun til Norge fra Eritrea, og heldigvis for oss, begynte hun å jobbe her. Hun er en fantastisk dame, som viser omsorg for alle, det være seg kolleger, sjefer eller kunder. Og hun kjenner stort sett alle kundene våre, sier assisterende butikksjef Pia Myrvold til Story House Egmont.– Hilser alle kundene
Roj Nakhla (39) kom til Norge fra Syria for ni år siden og er blitt en særdeles populær kassadame på KIWI Bødalen i Asker. – At Roj igjen er blant finalistene er slett ikke rart, for hun er utrolig mot alle som handler hos oss, gir alltid det lille ekstra. Hun tør å bry seg om andre og spør hvordan folk har det, sier butikksjef Eirik Nyhus til Story House Egmont. Han kan ikke få fullrost den glade og blide kassadamen, som privat er gift og har en hund. – Jeg vil påstå at hun er den perfekte kassadamen. Hun hilser på alle, ingen blir glemt, og for meg som sjef er det flott at hun er så positiv.Fra Mexico til bygdelivet
Elsa Daniela Duperou Espinesa (33) jobber på Coop Marked Storås i Orkland i Trøndelag. Hun kom til en bitte liten bygd i Norge fra storbyen Mexico, men elsker livet på bygda og i butikken. I tre år har hun jobbet i den lokale matbutikken, og nå er hun butikksjef. – Jeg elsker å stå i kassen og snakke med kundene våre, det er så trivelig, sier hun Story House Egmont. Tobarnsmoren er takknemlig for alt det nye livet i Orklandskommunen har bydd på, ikke minst den allsidige og sosiale jobben. Hver dag våkner hun opp og gleder seg til å gå løs på arbeidsoppgavene. – Vi er seks ansatte i butikken, og jeg ser på min plass i finalen som en heder til alle som jobber her. De blir utrolig morsomt å se hva som skjer i finalen, sier hun. [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Fire av årets 13 finalister i kåringen «Norges hyggeligste kassadame/kassamann» har bakgrunn fra utenfor Norge (Øverst: Elsa og Jacek. Nederst: Senait og Roj).
[photographer] => Array
(
[0] => Story House Egmont
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 338230
[post_author] => 626
[post_date] => 2023-04-18 09:00:05
[post_date_gmt] => 2023-04-18 07:00:05
[post_content] => Kåringen har 13 finalister, som jobber i dagligvarebutikker spredt over hele Norge.
Jacek Jankowski er polskfødt, studerer økonomi, 24 år, og jobber ved Rema 1000 Arnebråtveien i Oslo.
Tidligere i vår var kassamannen Jacek avbildet i oppslag i flere aviser fordi han spontant tilbød seg å betale varene til en eldre dame, som hadde mistet betalingskortet sitt.
– Jeg ble ikke overrasket over at Jacek gjorde hva han gjorde. Han er en snill og god, ung mann, som tenker på andre, er høflig og omsorgsfull, sier butikksjef Olav S. Moen til Story House Egmont.
Tilbød seg å betale for kunde
Artisten Unni Wilhelmsen stod i køen da Jacek tilbød seg å ordne opp for damen, som ikke kunne betale varene sine. Hun spredte på sosiale medier hva hun var vitne til. – Slik jeg ser det, er det imponerende av en ung student, som fortsatt bor hjemme og ikke har veldig god råd, å tilby seg å betale varene for en kunde. Vi er så heldige å ha flere slike flotte kassapersoner. Situasjoner, da folk av ulike grunner ikke får betalt, skjer innimellom, og alltid ordner det seg, sier butikksjefen.Solstråle fra Eritrea
Kolleger og kunder sier at Senait Hailemariam (49) fra Eritrea er den største solstrålen som finnes. I 25 år har hun gledet kundene på Meny Tveita i Oslo. Senait er tobarnsmor og kjører hver dag fra Kløfta til Tveita for å jobbe, og alltid gir hun alt hun har, ifølge kollegene, som for øvrig kommer fra 25 ulike nasjoner. – Jeg er så ekstremt glad for å høre at Senait er kommet til finalen, for hun fortjener det så inderlig. For mange år siden kom hun til Norge fra Eritrea, og heldigvis for oss, begynte hun å jobbe her. Hun er en fantastisk dame, som viser omsorg for alle, det være seg kolleger, sjefer eller kunder. Og hun kjenner stort sett alle kundene våre, sier assisterende butikksjef Pia Myrvold til Story House Egmont.– Hilser alle kundene
Roj Nakhla (39) kom til Norge fra Syria for ni år siden og er blitt en særdeles populær kassadame på KIWI Bødalen i Asker. – At Roj igjen er blant finalistene er slett ikke rart, for hun er utrolig mot alle som handler hos oss, gir alltid det lille ekstra. Hun tør å bry seg om andre og spør hvordan folk har det, sier butikksjef Eirik Nyhus til Story House Egmont. Han kan ikke få fullrost den glade og blide kassadamen, som privat er gift og har en hund. – Jeg vil påstå at hun er den perfekte kassadamen. Hun hilser på alle, ingen blir glemt, og for meg som sjef er det flott at hun er så positiv.Fra Mexico til bygdelivet
Elsa Daniela Duperou Espinesa (33) jobber på Coop Marked Storås i Orkland i Trøndelag. Hun kom til en bitte liten bygd i Norge fra storbyen Mexico, men elsker livet på bygda og i butikken. I tre år har hun jobbet i den lokale matbutikken, og nå er hun butikksjef. – Jeg elsker å stå i kassen og snakke med kundene våre, det er så trivelig, sier hun Story House Egmont. Tobarnsmoren er takknemlig for alt det nye livet i Orklandskommunen har bydd på, ikke minst den allsidige og sosiale jobben. Hver dag våkner hun opp og gleder seg til å gå løs på arbeidsoppgavene. – Vi er seks ansatte i butikken, og jeg ser på min plass i finalen som en heder til alle som jobber her. De blir utrolig morsomt å se hva som skjer i finalen, sier hun. [post_title] => Jacek, Senait, Elsa og Roj kan vinne Hjemmet-kåring [post_excerpt] => For femte året på rad kårer ukebladet Hjemmet «Norges hyggeligste kassadame/kassamann». Flere av finalistene har flerkulturell bakgrunn. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => jacek-senait-elsa-og-roj-kan-vinne-hjemmet-karing [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-04-18 10:24:56 [post_modified_gmt] => 2023-04-18 08:24:56 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=338230 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=338230 paywall=false title=Jacek, Senait, Elsa og Roj kan vinne Hjemmet-kåring\nstdClass Object ( [ID] => 336939 [post_author] => 626 [post_date] => 2023-03-29 14:40:47 [post_date_gmt] => 2023-03-29 12:40:47 [post_title] => Prestisjefylt pris til Alia Farid [post_excerpt] => Alia Farid «får fortiden og nåtiden til å snakke sammen». Nå mottar hun pris. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => prestisjefylt-pris-til-alia-farid [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-03-29 14:40:51 [post_modified_gmt] => 2023-03-29 12:40:51 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=336939 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] => – Kunst er en viktig del av det å reflektere og forstå sammenhenger, sier Alia Farid en pressemelding fra Henie Onstad Kunstsenter. De har nå kunngjort at hun tildeles den norske og internasjonale kunstprisen Lise Wilhelmsen Art Award. Farid arbeider med en rekke ulike medier, inkludert tekst, tegning, film og skulptur, og gjennom sitt kunstnerskap ønsker hun å løfte frem undertrykte fortellinger. Kunstneren er kuwaitisk- puertoricansk og har kommende separatutstillinger i Storbritannia og Frankrike. Hun er en av de nominerte kunstnere til året utgave av Artes Mundi-prisen. – Uten kunst ville livet blitt endimensjonalt. Jeg bor i et samfunn som er ambivalent til å støtte kunst og kultur, så det å få anerkjennelse gjennom å motta Lise Wilhelmsen Art Award, betyr utrolig mye for meg, sier Farid.«Får fortiden og nåtiden til å snakke sammen»
I sin begrunnelse uttalte juryen: «Alia Farids komplekse arbeid får fortiden og nåtiden til å snakke sammen. Hun henter fram utelatte historier som ofte står i kontrast til de innarbeidete narrativene, og behandler dem på en poetisk måte. Farid utforsker spørsmål om konflikt og kontroll, og om hvordan makt og vold utøves mot naturen og mennesker. Vi har stor tro på Alia Farids fremtidige arbeid, og mener LWAAP kan bidra til å utvikle hennes kunstneriske virke og sterke engasjementet på et viktig tidspunkt i karrieren.» Lise Wilhelmsen Art Award deles ut annethvert år, og skal markere en betydelig milepæl i en kunstners karriere. Mottakeren utnevnes av en internasjonal jury. Prisen består av tre deler: et honorar på 100 000 amerikanske dollar, en utstilling ved Henie Onstad Kunstsenter inkludert en publikasjon, og innkjøp av kunstnerens verk til Henie Onstad-samlingen. – Det er med stor glede vi annonserer Alia Farid som mottaker av prisen. Hennes eksepsjonelle arbeid innen flere medier setter søkelys på mange av de viktigste temaene i vår samtid. Verkene er svært sterke visuelt, og har en innebygd materialitet, som ofte kommer til uttrykk i verk i store formater, sier Caroline Ugelstad, direktør for samling og utstillinger og sjefskurator ved Henie Onstad Kunstsenter, på vegne av juryen.Om kunstneren
Alia Farid (f. 1985) bor og arbeider i Kuwait og Puerto Rico. Hun har hatt separatutstillinger i Kunsthalle Basel, Contemporary Art Museum St. Louis, Kunstinstituut Melly i Rotterdam og Portikus i Frankfurt am Main. Nylige og kommende gruppeutstillinger inkluderer deltagelse i Whitney-biennalen, São Paulo-biennalen, Gwangju-biennalen, Sharjah-biennalen, Theater of Operations: The Gulf Wars 1991–2011 ved MoMA PS1, Yokohama-triennalen og Asia Pacific-triennalen. Hun har kommende separatutstillinger ved Chisenhale Gallery i London og CAC Passerelle i Brest, Frankrike, og er på kortlisten over nominerte kunstnere til årets Artes Mundi-pris. (Kilde: Henie Onstad Kunstsenter) [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Alia Farid tildeles Lise Wilhelmsen Art Award.
[photographer] => Array
(
[0] => Johanne Nyborg/Henie Onstad Kunstsenter
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 336939
[post_author] => 626
[post_date] => 2023-03-29 14:40:47
[post_date_gmt] => 2023-03-29 12:40:47
[post_content] => – Kunst er en viktig del av det å reflektere og forstå sammenhenger, sier Alia Farid en pressemelding fra Henie Onstad Kunstsenter.
De har nå kunngjort at hun tildeles den norske og internasjonale kunstprisen Lise Wilhelmsen Art Award.
Farid arbeider med en rekke ulike medier, inkludert tekst, tegning, film og skulptur, og gjennom sitt kunstnerskap ønsker hun å løfte frem undertrykte fortellinger.
Kunstneren er kuwaitisk- puertoricansk og har kommende separatutstillinger i Storbritannia og Frankrike. Hun er en av de nominerte kunstnere til året utgave av Artes Mundi-prisen.
– Uten kunst ville livet blitt endimensjonalt. Jeg bor i et samfunn som er ambivalent til å støtte kunst og kultur, så det å få anerkjennelse gjennom å motta Lise Wilhelmsen Art Award, betyr utrolig mye for meg, sier Farid.
«Får fortiden og nåtiden til å snakke sammen»
I sin begrunnelse uttalte juryen: «Alia Farids komplekse arbeid får fortiden og nåtiden til å snakke sammen. Hun henter fram utelatte historier som ofte står i kontrast til de innarbeidete narrativene, og behandler dem på en poetisk måte. Farid utforsker spørsmål om konflikt og kontroll, og om hvordan makt og vold utøves mot naturen og mennesker. Vi har stor tro på Alia Farids fremtidige arbeid, og mener LWAAP kan bidra til å utvikle hennes kunstneriske virke og sterke engasjementet på et viktig tidspunkt i karrieren.» Lise Wilhelmsen Art Award deles ut annethvert år, og skal markere en betydelig milepæl i en kunstners karriere. Mottakeren utnevnes av en internasjonal jury. Prisen består av tre deler: et honorar på 100 000 amerikanske dollar, en utstilling ved Henie Onstad Kunstsenter inkludert en publikasjon, og innkjøp av kunstnerens verk til Henie Onstad-samlingen. – Det er med stor glede vi annonserer Alia Farid som mottaker av prisen. Hennes eksepsjonelle arbeid innen flere medier setter søkelys på mange av de viktigste temaene i vår samtid. Verkene er svært sterke visuelt, og har en innebygd materialitet, som ofte kommer til uttrykk i verk i store formater, sier Caroline Ugelstad, direktør for samling og utstillinger og sjefskurator ved Henie Onstad Kunstsenter, på vegne av juryen.Om kunstneren
Alia Farid (f. 1985) bor og arbeider i Kuwait og Puerto Rico. Hun har hatt separatutstillinger i Kunsthalle Basel, Contemporary Art Museum St. Louis, Kunstinstituut Melly i Rotterdam og Portikus i Frankfurt am Main. Nylige og kommende gruppeutstillinger inkluderer deltagelse i Whitney-biennalen, São Paulo-biennalen, Gwangju-biennalen, Sharjah-biennalen, Theater of Operations: The Gulf Wars 1991–2011 ved MoMA PS1, Yokohama-triennalen og Asia Pacific-triennalen. Hun har kommende separatutstillinger ved Chisenhale Gallery i London og CAC Passerelle i Brest, Frankrike, og er på kortlisten over nominerte kunstnere til årets Artes Mundi-pris. (Kilde: Henie Onstad Kunstsenter) [post_title] => Prestisjefylt pris til Alia Farid [post_excerpt] => Alia Farid «får fortiden og nåtiden til å snakke sammen». Nå mottar hun pris. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => prestisjefylt-pris-til-alia-farid [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-03-29 14:40:51 [post_modified_gmt] => 2023-03-29 12:40:51 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=336939 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=336939 paywall=false title=Prestisjefylt pris til Alia Farid\nstdClass Object ( [ID] => 337817 [post_author] => 626 [post_date] => 2023-04-12 13:54:17 [post_date_gmt] => 2023-04-12 11:54:17 [post_title] => Chilensk hip-hop stjerne til Riddu Riđđu [post_excerpt] => Ana Tijoux er kåret til årets beste spansktalende rapper, og har Mapuche-bakgrunn fra Chile. I juli skal hun tilbake til Riddu Riđđu-festivalen i Kåfjord. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => chilensk-hip-hop-stjerne-til-riddu-riddu [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-04-12 13:54:22 [post_modified_gmt] => 2023-04-12 11:54:22 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=337817 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] => Tijoux ble nylig kåret til beste rapper på spansk av magasinet The Rolling Stones, og erklært den viktigste latinamerikanske rapperen i internasjonal kontekst av Newsweek magazine. Hun vokste opp i politisk eksil i Frankrike etter at foreldrene flyktet fra militærdiktaturet i Chile på 70-tallet. Som tenåring returnerte hun til Chile. Tijoux har tidligere beskrevet at det er hip-hop’en som har gitt henne sin kulturelle identitet: – Hip-hop er landet for folk som ikke har et land.– Urfolk fra hele verden kan relatere
Tijoux har siden 2007 bygd sin solokarriere med tekster om diskriminering av minoriteter, brudd på menneskerettigheter og sosiale forskjeller. Hun har opptrådt i Norge før: I 2006, under Riddu Riđđu, og i Oslo World i 2011. Konserten hennes i Oslo, hvor Utrop var tilstede, ble til en politisk markering til støtte for studentprotester i Chile. Festivalsjef Sajje Solbakk sier til Riddu Riđđus nettside: – Dette kommer til å bli en vanvittig fest! Ana Tijoux har en stor internasjonal fanskare med god grunn; Hun skriver sterke, politiske tekster som urfolk fra hele verden kan relatere til. Disse leverer disse hun med beats som gjør det umulig å stå stille! Denne konserten blir garantert en snakkes i etterkant [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Chilenske Ana Tijoux kommer til Kåfjord og Riddu Riđđu i juli.
[photographer] => Array
(
[0] => riddu.no
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 337817
[post_author] => 626
[post_date] => 2023-04-12 13:54:17
[post_date_gmt] => 2023-04-12 11:54:17
[post_content] => Tijoux ble nylig kåret til beste rapper på spansk av magasinet The Rolling Stones, og erklært den viktigste latinamerikanske rapperen i internasjonal kontekst av Newsweek magazine.
Hun vokste opp i politisk eksil i Frankrike etter at foreldrene flyktet fra militærdiktaturet i Chile på 70-tallet. Som tenåring returnerte hun til Chile. Tijoux har tidligere beskrevet at det er hip-hop’en som har gitt henne sin kulturelle identitet:
– Hip-hop er landet for folk som ikke har et land.
– Urfolk fra hele verden kan relatere
Tijoux har siden 2007 bygd sin solokarriere med tekster om diskriminering av minoriteter, brudd på menneskerettigheter og sosiale forskjeller. Hun har opptrådt i Norge før: I 2006, under Riddu Riđđu, og i Oslo World i 2011. Konserten hennes i Oslo, hvor Utrop var tilstede, ble til en politisk markering til støtte for studentprotester i Chile. Festivalsjef Sajje Solbakk sier til Riddu Riđđus nettside: – Dette kommer til å bli en vanvittig fest! Ana Tijoux har en stor internasjonal fanskare med god grunn; Hun skriver sterke, politiske tekster som urfolk fra hele verden kan relatere til. Disse leverer disse hun med beats som gjør det umulig å stå stille! Denne konserten blir garantert en snakkes i etterkant [post_title] => Chilensk hip-hop stjerne til Riddu Riđđu [post_excerpt] => Ana Tijoux er kåret til årets beste spansktalende rapper, og har Mapuche-bakgrunn fra Chile. I juli skal hun tilbake til Riddu Riđđu-festivalen i Kåfjord. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => chilensk-hip-hop-stjerne-til-riddu-riddu [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-04-12 13:54:22 [post_modified_gmt] => 2023-04-12 11:54:22 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=337817 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=337817 paywall=false title=Chilensk hip-hop stjerne til Riddu Riđđu\nstdClass Object ( [ID] => 337760 [post_author] => 626 [post_date] => 2023-04-20 10:00:49 [post_date_gmt] => 2023-04-20 08:00:49 [post_title] => Fargesprakende feiring av mangfoldet [post_excerpt] => Fargefestivalen som skal avholdes på Valhall Arena i Oslo i mai er inspirert av indisk kultur. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => fargesprakende-feiring-av-mangfoldet [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-04-20 14:07:40 [post_modified_gmt] => 2023-04-20 12:07:40 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=337760 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] => Oslo Colour Festival hadde i fjor 2500 deltakere, hvor mer enn 400 frivillige samlet seg på denne fargesprakende feiringen av mangfold, inkludering og samhold. – Festivalen, som vi avholdt første gang i 2022, trekker sin inspirasjon fra Holi-festivalen i India, som er en feiring av kjærlighet og farger. Dette bringer vi med oss inn i Oslos fargefestival, sier mediesjef Navneet Pandey til Utrop. [caption id="attachment_338389" align="alignnone" width="495"]
Festivalen i Oslo trekker sin inspirasjon fra Holi-festivalen i India, ifølge mediesjef Navneet Pandey (Foto: Fartein Rudjord).[/caption]
I år forventer han opptil 4000 eller flere på plass.
– Vi kommer til å ha dans og kulturinnslag preget av norsk-indisk fusjon, samt matservering, som første del av programmet. I de neste to timene skal vi ha fargefest.
Feirer mangfoldet
Sentralt i fargefestivalen står det å feire mangfoldet, ifølge Pandey. – I India er Holi allerede preget av det indiske mangfoldet. India er ikke bare et land, men nesten en verdensdel bestående av ulike etniske grupper som er egne nasjoner. Nå vi skal feire her i Oslo så fokuserer vi på mangfoldet i Norge. Vi skal vise frem ulike kulturer som holder til her i landet, og hvordan de fremstår samlet. Vi skal vise frem mangfold på kjønn, alder og bakgrunn. I Holi feirer hele familien sammen. Våren står også sentralt i feiringen, sier han videre. – I India markere Holi starten på de varme årstidene. Fargen som folk bruker kommer fra blomster og planter. I Oslo i mai vil det også blitt varmere. – Fargebruken er også et uttrykk for enhet i Holi. Alle, uansett etnisk bakgrunn, kjønn, og økonomisk status farger ansiktet og kroppen. For oss i Oslo Colour Festival er det viktig å ta med seg dette samholdet videre, og ikke minst lære samhold til de yngste generasjonene.En kreativ møteplass
Navnit Kaur Kahlon var konferansier under fjorårets festival. For henne er det viktig å ha festivalen som en kreativ møteplass, hvor folk fra ulike kulturer skal komme sammen. [caption id="attachment_338510" align="alignnone" width="495"]
Navnit Kaur Kahlon er også i år frivillig i Oslo Colour Festival (Foto: oslocolourfestival.no).[/caption]
Kahlon har erfaring med likestillings- og mangfoldsarbeid i ulike idélle organisasjoner. I år er hun også frivillig i Oslo Colour Festival.
– For meg er dette noe jeg har et lidenskapelig forhold til. Å være med på arenaer hvor man knytter folk sammen og vise fordelene ved å ha et mangfoldig miljø er superspennende. I fjor jobbet jeg mer med nettverksbygging, mens i år jobber jeg med markedsføring, sier hun til Utrop.
I Holi og fargefestivalen i Oslo er budskapet det samme, sier hun.
– Vi skal bringe folk sammen, uavhengig av hvem man er. I India har alle kulturer sin versjon av Holi. Selv tilhører jeg sikh-samfunnet, mens Navneet er hindu. Samtidig er entusiasmen for Holi den samme.
Kommuniserer på norsk
Kahlon sier det har vært morsomt og lærerikt å etablere en norsk versjon av denne indiske fargefestivalen. – Jeg har blitt kjent med personer fra ulike kanter av India, her i Norge. Vi har flere hundretalls frivillige som har blitt godt sammensveiset. Ofte samler man i kulturarrangementer gjerne folk fra samme tilhørighet. område eller religion. Her har vi folk som snakker såpass ulike språk, at om vi skal kommunisere sammen gjør vi det enten på norsk eller engelsk. India er så stort at fra nord til sør føles det som om man har gått et helt kontinent.Ikke helt indisk
Fargefestivalen i Oslo blir videreført, men ikke i helt samme "indiske stil", sier Kahlon. – Festivalen blir litt vår egen, litt norsk også, og det er jo meningen, siden vi bor her og er alle litt norske. Festivalen på Valhall vil vare i noen timer, mens i India går Holi-feiringen i en hel dag. – I India er det slik at når man går ut av huset så møter man naboen eller ukjente som vil kaste litt fargepulver på deg. Fargepulveret er organisk og blomsterbasert, som det har vært fra gammelt av. Folk er hyggelige og spør om de kan få lov til å kaste farge. Under Holi-feiringen nylig var jeg for opptatt til å kunne feire, og takket nei til å bli farget. Men jeg deltok i gleden. Folk tok ikke seg nært av dette.Smak og dans
Her i Norge vil vi være begrenset av tid og kultur. Likevel skal man beholde essensen rundt festivalen, – Vi gjør ting annerledes her, så vi har tenkt å kombinere de to kulturene. Holi-delen vi tar med oss skal handle spesielt om kultur, mat og musikk. Ha opptredener og lære folk om indisk mat og kultur. Fargefeiringen og opptredene kommer enten til å være innedørs i en telt eller ute, alt etter været. – For oss er dette en festival som har som formål å bringe glede, og hvor vi skal være inkluderende, hvor alle skal føle seg som en del av festivalen, og at de kan gjøre den til sin egen. Så har vi jo også et ønske om at festivalen skal utvikle seg videre i de kommende årene, sier hun. [author] => Claudio Castello [thumbnail] =>
[caption] => Oslo Colour Festival og indisk kultur skal også prege Oslo denne våren
[photographer] => Array
(
[0] => Oslo Colour Festival
)
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[ID] => 337760
[post_author] => 626
[post_date] => 2023-04-20 10:00:49
[post_date_gmt] => 2023-04-20 08:00:49
[post_content] => Oslo Colour Festival hadde i fjor 2500 deltakere, hvor mer enn 400 frivillige samlet seg på denne fargesprakende feiringen av mangfold, inkludering og samhold.
– Festivalen, som vi avholdt første gang i 2022, trekker sin inspirasjon fra Holi-festivalen i India, som er en feiring av kjærlighet og farger. Dette bringer vi med oss inn i Oslos fargefestival, sier mediesjef Navneet Pandey til Utrop.
[caption id="attachment_338389" align="alignnone" width="495"] Festivalen i Oslo trekker sin inspirasjon fra Holi-festivalen i India, ifølge mediesjef Navneet Pandey (Foto: Fartein Rudjord).[/caption]
I år forventer han opptil 4000 eller flere på plass.
– Vi kommer til å ha dans og kulturinnslag preget av norsk-indisk fusjon, samt matservering, som første del av programmet. I de neste to timene skal vi ha fargefest.
Feirer mangfoldet
Sentralt i fargefestivalen står det å feire mangfoldet, ifølge Pandey. – I India er Holi allerede preget av det indiske mangfoldet. India er ikke bare et land, men nesten en verdensdel bestående av ulike etniske grupper som er egne nasjoner. Nå vi skal feire her i Oslo så fokuserer vi på mangfoldet i Norge. Vi skal vise frem ulike kulturer som holder til her i landet, og hvordan de fremstår samlet. Vi skal vise frem mangfold på kjønn, alder og bakgrunn. I Holi feirer hele familien sammen. Våren står også sentralt i feiringen, sier han videre. – I India markere Holi starten på de varme årstidene. Fargen som folk bruker kommer fra blomster og planter. I Oslo i mai vil det også blitt varmere. – Fargebruken er også et uttrykk for enhet i Holi. Alle, uansett etnisk bakgrunn, kjønn, og økonomisk status farger ansiktet og kroppen. For oss i Oslo Colour Festival er det viktig å ta med seg dette samholdet videre, og ikke minst lære samhold til de yngste generasjonene.En kreativ møteplass
Navnit Kaur Kahlon var konferansier under fjorårets festival. For henne er det viktig å ha festivalen som en kreativ møteplass, hvor folk fra ulike kulturer skal komme sammen. [caption id="attachment_338510" align="alignnone" width="495"] Navnit Kaur Kahlon er også i år frivillig i Oslo Colour Festival (Foto: oslocolourfestival.no).[/caption]
Kahlon har erfaring med likestillings- og mangfoldsarbeid i ulike idélle organisasjoner. I år er hun også frivillig i Oslo Colour Festival.
– For meg er dette noe jeg har et lidenskapelig forhold til. Å være med på arenaer hvor man knytter folk sammen og vise fordelene ved å ha et mangfoldig miljø er superspennende. I fjor jobbet jeg mer med nettverksbygging, mens i år jobber jeg med markedsføring, sier hun til Utrop.
I Holi og fargefestivalen i Oslo er budskapet det samme, sier hun.
– Vi skal bringe folk sammen, uavhengig av hvem man er. I India har alle kulturer sin versjon av Holi. Selv tilhører jeg sikh-samfunnet, mens Navneet er hindu. Samtidig er entusiasmen for Holi den samme.
Kommuniserer på norsk
Kahlon sier det har vært morsomt og lærerikt å etablere en norsk versjon av denne indiske fargefestivalen. – Jeg har blitt kjent med personer fra ulike kanter av India, her i Norge. Vi har flere hundretalls frivillige som har blitt godt sammensveiset. Ofte samler man i kulturarrangementer gjerne folk fra samme tilhørighet. område eller religion. Her har vi folk som snakker såpass ulike språk, at om vi skal kommunisere sammen gjør vi det enten på norsk eller engelsk. India er så stort at fra nord til sør føles det som om man har gått et helt kontinent.Ikke helt indisk
Fargefestivalen i Oslo blir videreført, men ikke i helt samme "indiske stil", sier Kahlon. – Festivalen blir litt vår egen, litt norsk også, og det er jo meningen, siden vi bor her og er alle litt norske. Festivalen på Valhall vil vare i noen timer, mens i India går Holi-feiringen i en hel dag. – I India er det slik at når man går ut av huset så møter man naboen eller ukjente som vil kaste litt fargepulver på deg. Fargepulveret er organisk og blomsterbasert, som det har vært fra gammelt av. Folk er hyggelige og spør om de kan få lov til å kaste farge. Under Holi-feiringen nylig var jeg for opptatt til å kunne feire, og takket nei til å bli farget. Men jeg deltok i gleden. Folk tok ikke seg nært av dette.Smak og dans
Her i Norge vil vi være begrenset av tid og kultur. Likevel skal man beholde essensen rundt festivalen, – Vi gjør ting annerledes her, så vi har tenkt å kombinere de to kulturene. Holi-delen vi tar med oss skal handle spesielt om kultur, mat og musikk. Ha opptredener og lære folk om indisk mat og kultur. Fargefeiringen og opptredene kommer enten til å være innedørs i en telt eller ute, alt etter været. – For oss er dette en festival som har som formål å bringe glede, og hvor vi skal være inkluderende, hvor alle skal føle seg som en del av festivalen, og at de kan gjøre den til sin egen. Så har vi jo også et ønske om at festivalen skal utvikle seg videre i de kommende årene, sier hun. [post_title] => Fargesprakende feiring av mangfoldet [post_excerpt] => Fargefestivalen som skal avholdes på Valhall Arena i Oslo i mai er inspirert av indisk kultur. [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => fargesprakende-feiring-av-mangfoldet [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2023-04-20 14:07:40 [post_modified_gmt] => 2023-04-20 12:07:40 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?p=337760 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=337760 paywall=false title=Fargesprakende feiring av mangfoldet\nstdClass Object ( [ID] => 152919 [post_author] => 1 [post_date] => 2019-07-05 11:01:52 [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:01:52 [post_title] => Om Oss [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => om-oss-2 [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-07-11 06:30:54 [post_modified_gmt] => 2019-07-11 04:30:54 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152919 [menu_order] => 0 [post_type] => page [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] => Utrop er ikke-partipolitisk og er religiøs uavhengig avis. Vi arbeider i tråd med Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Utrop driver seriøs og kritisk journalistikk, og fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt. Hovedaktiviteten er å publisere nyheter, aktualiteter og debatt som angår det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet. Utrop går ut i feltet, intervjuer og tar aktiv del i samfunnsspørsmål. Utrop fungerer som en arena der lesere kan holde oppdatert om samfunnsutviklingen, dele sine erfaringer og få kunnskap og nettverk. Utrops mål er å samle mennesker med all etnisk bakgrunn, også nordmenn under et flerkulturelt grunnlag og på like vilkår for å få til et tolerant samfunn med respekt for mangfoldet. Utrop vil bidra til et samfunn fritt for rasisme og fordommer, til et demokratisk, liberalt og pluralistisk samfunn, basert på likeverd mellom kjønn, legning og etnisk- og religiøs bakgrunn og humanistisk etikk, menneskesyn og virkelighetsforståelse. Utrop er en selvstendig mediebedrift basert på et ideelt grunnlag og uten noen form for kommersielle hensikter, men som alle andre mediebedrifter er vi avhengig av annonseinntekter for overlevelsen av avisen. Utrops redaksjonelle aktiviteter er et resultat av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og innholdet er uten bindinger til utenforstående interesser. Innsending av stoff er samtidig et aksept for Utrops publiseringsvilkår: Generelle vilkår Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet Copyright © Utrop.no Utrop står ikke ansvarlig for meningsytringer som kommer frem i debattartikler, intervjuer og andre individuelt innsendte artikler. [author] => utrop [thumbnail] => [caption] => [photographer] => [video] => Array ( ) [post_meta] => stdClass Object ( [ID] => 152919 [post_author] => 1 [post_date] => 2019-07-05 11:01:52 [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:01:52 [post_content] => Utrop er ikke-partipolitisk og er religiøs uavhengig avis. Vi arbeider i tråd med Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Utrop driver seriøs og kritisk journalistikk, og fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt. Hovedaktiviteten er å publisere nyheter, aktualiteter og debatt som angår det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet. Utrop går ut i feltet, intervjuer og tar aktiv del i samfunnsspørsmål. Utrop fungerer som en arena der lesere kan holde oppdatert om samfunnsutviklingen, dele sine erfaringer og få kunnskap og nettverk. Utrops mål er å samle mennesker med all etnisk bakgrunn, også nordmenn under et flerkulturelt grunnlag og på like vilkår for å få til et tolerant samfunn med respekt for mangfoldet. Utrop vil bidra til et samfunn fritt for rasisme og fordommer, til et demokratisk, liberalt og pluralistisk samfunn, basert på likeverd mellom kjønn, legning og etnisk- og religiøs bakgrunn og humanistisk etikk, menneskesyn og virkelighetsforståelse. Utrop er en selvstendig mediebedrift basert på et ideelt grunnlag og uten noen form for kommersielle hensikter, men som alle andre mediebedrifter er vi avhengig av annonseinntekter for overlevelsen av avisen. Utrops redaksjonelle aktiviteter er et resultat av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og innholdet er uten bindinger til utenforstående interesser. Innsending av stoff er samtidig et aksept for Utrops publiseringsvilkår: Generelle vilkår Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet Copyright © Utrop.no Utrop står ikke ansvarlig for meningsytringer som kommer frem i debattartikler, intervjuer og andre individuelt innsendte artikler. [post_title] => Om Oss [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => om-oss-2 [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-07-11 06:30:54 [post_modified_gmt] => 2019-07-11 04:30:54 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152919 [menu_order] => 0 [post_type] => page [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=152919 paywall=false title=Om Oss\nstdClass Object ( [ID] => 152921 [post_author] => 1 [post_date] => 2019-07-05 11:03:56 [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:03:56 [post_title] => Annonsér [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => annonser-2 [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2026-02-19 14:51:34 [post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:51:34 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152921 [menu_order] => 0 [post_type] => page [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] => Annonsering i Utrop 1/4 side: Liggende: 228 x 80 mm eller stående: 111 x 162 mm 1/2 side: Liggende: 228 x 162 mm eller stående: 111 x 330 mm 1/1 side: 228 x 330 mm Web-banner på www.utrop.no Bannerstørrelser (bredde x høyde i piksler) Utrop.no: 768x150, 250x150, 180x400, 468x400. Besøkstall Kontakt oss for oppdaterte tall.Prisene gjelder for annonsering på utrop.no eller mixcity.no. Annonsering på begge sidene gir en rabattert pakkepris.
Tekstannonse i Utrop sine nyhetsbrev
Kontakt oss for pris: annonse@utrop.no Utrop kan også inkludere bilde/logo i annonsen (pris etter avtale). Annonsering over en sammenhengende periode gir rabattert pris. Vi kan også tilby spesialplassering av annonsen og annonsering via Facebook til våre lesere. [author] => utrop [thumbnail] => [caption] => [photographer] => [video] => Array ( ) [post_meta] => stdClass Object ( [ID] => 152921 [post_author] => 1 [post_date] => 2019-07-05 11:03:56 [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:03:56 [post_content] => Annonsering i Utrop 1/4 side: Liggende: 228 x 80 mm eller stående: 111 x 162 mm 1/2 side: Liggende: 228 x 162 mm eller stående: 111 x 330 mm 1/1 side: 228 x 330 mm Web-banner på www.utrop.no Bannerstørrelser (bredde x høyde i piksler) Utrop.no: 768x150, 250x150, 180x400, 468x400. Besøkstall Kontakt oss for oppdaterte tall.Prisene gjelder for annonsering på utrop.no eller mixcity.no. Annonsering på begge sidene gir en rabattert pakkepris.
Tekstannonse i Utrop sine nyhetsbrev
Kontakt oss for pris: annonse@utrop.no Utrop kan også inkludere bilde/logo i annonsen (pris etter avtale). Annonsering over en sammenhengende periode gir rabattert pris. Vi kan også tilby spesialplassering av annonsen og annonsering via Facebook til våre lesere. [post_title] => Annonsér [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => annonser-2 [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2026-02-19 14:51:34 [post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:51:34 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152921 [menu_order] => 0 [post_type] => page [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [premiumArticle_raw] => Array ( ) [paywall] => ) POST id=152921 paywall=false title=Annonsér\nstdClass Object ( [ID] => 152923 [post_author] => 1 [post_date] => 2019-07-05 11:04:53 [post_date_gmt] => 2019-07-05 09:04:53 [post_title] => Abonnér [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => closed [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => abonner [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2026-02-19 14:50:34 [post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:50:34 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152923 [menu_order] => 0 [post_type] => page [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw [content] =>
