REQUEST_URI=/2008/16/krisepakker-i-motende-tog
activeUser=false
adminPreview=false
loggedUser=false
proArtReAcc=false
hashKey=false
session digitalAccess=NULL
postList count=30
stdClass Object
(
[ID] => 158222
[post_author] => 1208
[post_date] => 2019-07-11 05:29:35
[post_date_gmt] => 2019-07-11 03:29:35
[post_title] => Footer
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => footer
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-07-25 05:00:21
[post_modified_gmt] => 2019-07-25 03:00:21
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=158222
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Kontaktinfo:
Telefon : 22 04 14 60
Utrop.no © utrop@utrop.no
Published using EasyPublishNow by Portu Media & Communication AS.
[author] => jasohan paramalingam
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1564030679:1208
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 1208
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
[1] => a:0:{}
[2] => a:0:{}
[3] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 2561
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[_wpas_done_all] => Array
(
[0] => 1
)
[post_views_count] => Array
(
[0] => 1
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:7:{s:10:"googleplus";i:0;s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:8:"linkedin";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[ssb_cache_timestamp] => Array
(
[0] => 465634
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 2561
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"37550b67d263a3ce789993dc25046c5f";a:2:{s:7:"expires";i:1693255856;s:7:"payload";a:6:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:322169;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:324340;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:307082;}i:3;a:1:{s:2:"id";i:323531;}i:4;a:1:{s:2:"id";i:326290;}i:5;a:1:{s:2:"id";i:327126;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=158222 paywall=false title=Footer\nstdClass Object
(
[ID] => 199949
[post_author] => 3529
[post_date] => 2008-10-30 05:40:26
[post_date_gmt] => 2008-10-30 04:40:26
[post_title] => Forside av utgave 16-2008
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => forside-av-utgave-16-2008
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-12-04 08:34:55
[post_modified_gmt] => 2019-12-04 07:34:55
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=199949
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => 
[author] => a a
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1575444762:3004
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3004
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3004
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3004
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
[1] => a:0:{}
[2] => a:0:{}
)
[amazonS3_cache] => Array
(
[0] => a:5:{s:49:"//img.utrop.no/wp-content/uploads/2008/10/16.jpeg";a:2:{s:2:"id";s:6:"199842";s:11:"source_type";s:13:"media-library";}s:49:"//www.utrop.no/wp-content/uploads/2008/10/16.jpeg";a:2:{s:2:"id";s:6:"199842";s:11:"source_type";s:13:"media-library";}s:32:"//www.utrop.no/wp-admin/post.php";a:1:{s:9:"timestamp";i:1575434504;}s:52:"//img.utrop.no/wp-content/uploads/2019/08/bottom.jpg";a:2:{s:2:"id";s:6:"174088";s:11:"source_type";s:13:"media-library";}s:52:"//www.utrop.no/wp-content/uploads/2019/08/bottom.jpg";a:2:{s:2:"id";s:6:"174088";s:11:"source_type";s:13:"media-library";}}
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_advads_ad_settings] => Array
(
[0] => a:1:{s:11:"disable_ads";i:0;}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_wp_old_date] => Array
(
[0] => 2019-12-04
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"8f6677c9d6b0f903e98ad32ec61f8deb";a:2:{s:7:"expires";i:1696732371;s:7:"payload";a:3:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:201388;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:256157;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:200030;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=199949 paywall=false title=Forside av utgave 16-2008\nstdClass Object
(
[ID] => 15679
[post_author] => 1411
[post_date] => 2008-11-01 17:32:00
[post_date_gmt] => 2008-11-01 17:32:00
[post_title] => Språk alene gir ikke integrering
[post_excerpt] => Denne uken gikk startskuddet for prosjektet Krafttak for norskopplæring, et av de største løftene for norskopplæringen noensinne i Norge. Prosjektet innebærer en investering over tre år på rundt 85 millioner kroner.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => sprak-alene-gir-ikke-integrering
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:31:48
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:31:48
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/107128/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => 
Målsetningen for prosjektet er at alle voksne innvandrere i Oslo som har behov, skal få tilbud om opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Krafttaket skal også heve kvaliteten på norskopplæringen og sikre at flere innvandrere fullfører kurset og består de ulike språkprøvene. Et sentralt virkemiddel er etterutdanning av lærere og skoleledere.
Tar ikke norsk
I dag vet man at det ofte er de som trenger det mest som i minst grad benytter seg av språkopplæringen. Den typiske person som ikke benytter seg av rettighetene er en kvinne på 35 år med lav utdannelse og mange barn. Prosjektet satser derfor på egne kvinneklasser med barnepass, samt oppsøkende informasjonsvirksomhet på blant annet helsestasjoner, NAV-kontorer og skoler. På samme måte som Introduksjonsprogrammet og Kvalifiseringsprogrammet, som jeg har omtalt på denne plass tidligere, er “Krafttaket” et tegn på at det norske systemet får en stadig bedre forståelse av utfordringene i det nye flerkulturelle Norge. Vi er selvsagt glad for denne satsingen fra Utdanningsetaten. Gode språkkunnskaper er en forutsetning for å motvirke dannelsen av en underklasse av minoriteter i det flerkulturelle Norge.
Må gå videre
Men styrking av norskopplæringen alene er ikke nok. For at prosjektet skal fungere som en vei til fullverdig deltakelse i det norske samfunnet, må det ses i sammenheng med det videre utdanningsløpet. Det bør være et mål at deltakerne ikke bare lærer norsk, men at de oppfordres og utfordres til å bruke kunnskapene til videre kvalifisering og utdanning i større grad enn det som er tilfellet i dag. Altfor mange har en kortsiktig tankegang om å skaffe seg en jobb fortest mulig. Dermed forblir de mange mulighetene som finnes i Norge uprøvd. En del tenker at de skal vende tilbake til hjemlandet, men det skjer i praksis sjelden.
Erfaringer fra tidligere har vist at systemet favoriserer de som har en viss utdanning fra hjemlandet. De som kommer med liten eller ingen skolegang faller utenfor. Arbeidsmarkedet er tøft og krever stadig høyere formelle kvalifikasjoner. Slik er virkeligheten i vårt kunnskapssamfunn. Kommunen bør i samarbeid med statlige organer utvikle en strategi for å motivere de som går på norskkurs til videre utdanning. Det kan gjøres gjennom tilrettelagt informasjon om det norske utdanningssystemet og arbeidsmarkedet. Slik kan prosjektet bli et forbilde for andre kommuner som ønsker å satse langsiktig på å heve minoritetenes status og muligheter i samfunnet.
Frivillige vet mer
I frivillig sektor, for eksempel hos Norsk Folkehjelp Oslo, finnes det allerede programmer som jobber overfor grupper som tradisjonelt har valgt bort både norsk og videre utdanning. Her har kommunen en kilde til kunnskap om hvilke tiltak som fungerer for å skape selvtillit og tro på fremtiden.
[author] => Alfredo Biamont
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[post_views_count] => Array
(
[0] => 1
)
[amazonS3_cache] => Array
(
[0] => a:4:{s:51:"//www.utrop.no/wp-content/uploads/2008/11/4844.jpeg";a:2:{s:2:"id";i:54844;s:11:"source_type";s:13:"media-library";}s:59:"//www.utrop.no/wp-content/uploads/2008/11/4844-300x269.jpeg";i:54844;s:52:"//www.utrop.no/wp-content/uploads/2018/09/33393.jpeg";i:83393;s:51:"//img.utrop.no/wp-content/uploads/2008/11/4844.jpeg";a:2:{s:2:"id";i:54844;s:11:"source_type";s:13:"media-library";}}
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220294:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:2:{i:54844;O:7:"WP_Post":24:{s:2:"ID";i:54844;s:11:"post_author";s:4:"1208";s:9:"post_date";s:19:"2019-06-12 05:07:08";s:13:"post_date_gmt";s:19:"2019-06-12 05:07:08";s:12:"post_content";s:0:"";s:10:"post_title";s:4:"4844";s:12:"post_excerpt";s:6:" ";s:11:"post_status";s:7:"inherit";s:14:"comment_status";s:6:"closed";s:11:"ping_status";s:6:"closed";s:13:"post_password";s:0:"";s:9:"post_name";s:4:"4844";s:7:"to_ping";s:0:"";s:6:"pinged";s:0:"";s:13:"post_modified";s:19:"2019-06-12 05:07:08";s:17:"post_modified_gmt";s:19:"2019-06-12 05:07:08";s:21:"post_content_filtered";s:0:"";s:11:"post_parent";i:15679;s:4:"guid";s:57:"https://www.utrop.no/wp-content/uploads/2008/11/4844.jpeg";s:10:"menu_order";i:0;s:9:"post_type";s:10:"attachment";s:14:"post_mime_type";s:10:"image/jpeg";s:13:"comment_count";s:1:"0";s:6:"filter";s:3:"raw";}i:54845;O:7:"WP_Post":24:{s:2:"ID";i:54845;s:11:"post_author";s:4:"1208";s:9:"post_date";s:19:"2019-06-12 05:07:09";s:13:"post_date_gmt";s:19:"2019-06-12 05:07:09";s:12:"post_content";s:0:"";s:10:"post_title";s:4:"4845";s:12:"post_excerpt";s:6:" ";s:11:"post_status";s:7:"inherit";s:14:"comment_status";s:6:"closed";s:11:"ping_status";s:6:"closed";s:13:"post_password";s:0:"";s:9:"post_name";s:4:"4845";s:7:"to_ping";s:0:"";s:6:"pinged";s:0:"";s:13:"post_modified";s:19:"2019-06-12 05:07:09";s:17:"post_modified_gmt";s:19:"2019-06-12 05:07:09";s:21:"post_content_filtered";s:0:"";s:11:"post_parent";i:15679;s:4:"guid";s:57:"https://www.utrop.no/wp-content/uploads/2008/11/4845.jpeg";s:10:"menu_order";i:0;s:9:"post_type";s:10:"attachment";s:14:"post_mime_type";s:10:"image/jpeg";s:13:"comment_count";s:1:"0";s:6:"filter";s:3:"raw";}}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[_category_permalink] => Array
(
[0] => a:1:{s:8:"category";i:458;}
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"8f6677c9d6b0f903e98ad32ec61f8deb";a:2:{s:7:"expires";i:1695503360;s:7:"payload";a:3:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:313620;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:332752;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:194385;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15679 paywall=false title=Språk alene gir ikke integrering\nstdClass Object
(
[ID] => 15699
[post_author] => 1411
[post_date] => 2008-10-29 13:07:00
[post_date_gmt] => 2008-10-29 12:07:00
[post_title] => Språkjungel
[post_excerpt] => Før jeg reiste til Norge, sa en av mine beste venner til meg: Du skal reise til Norge? Gratulerer Alfredo, du skal bli polyglott! Den gangen forsto jeg ikke vitsen. Da jeg kom til Norge visste jeg ikke at jeg hadde kommet til et land som ikke bare er fullt av skoger, fjell og fjorder, men at jeg også hadde kommet til en slags språkjungel.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => sprakjungel
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:43:36
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:43:36
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/162228/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Av og til underviser jeg norsk for nybegynnere, jeg gjør den jobben som mange i likhet med meg tar når de blir arbeidsledig. Mitt undervisningsopplegg er bare noen elementære og grunnleggende tips om norsk grammatikk. Men en ting som alle mine elever blir overrasket over er hvor mange ulike dialekter som finnes i Norge
Det første jeg forklarer er at norsk ikke er bare ett språk, det er to, bokmål og nynorsk, pluss samisk, som er urfolkets språk i Norge. Men hvorfor to norske språk? Jo, sier jeg: fordi de tre skandinaviske land, de tre brødre som krangler hele tida, har en felles historisk fortid. På grunn av den geografiske nærheten ligger nynorsk og svensk veldig nær hverandre, og fordi Norge var i union eller underlagt Danmark i over fire hundre år, er bokmål egentlig dansk. – Dansk? spør alle sammen. – Ja, dansk!
Egentlig er det lettere for meg å forstå nynorsk og muntlig svensk fordi vi kan se svensk tv i Norge. Men det er litt vanskelig å lese svensk og nynorsk, det vet jeg etter å ha vært konfrontert med pensum da jeg studerte til sosionom. Omvendt er dansk kjempelett å lese og skrive, men det er nesten umulig å forstå muntlig dansk. Noen ganger treffer jeg svensker på reise og vi kan kommunisere bra, men det er et mareritt å snakke med danskene, jeg forstår ingenting. Og jeg blir flau når jeg må si at jeg kommer fra Norge, der vi jo snakker dansk!
Jeg forklarer også til elevene at 80 prosent av befolkningen i Norge bruker bokmål, og nesten 20 prosent nynorsk. Og at mer enn 20 prosent av nyhetene på radio og TV må være på nynorsk. Av norskpensumet og eksamen på videregående skole er en tredjedel på nynorsk. En stor belastning for mange, spesielt utlendinger som må pugge to språk samtidig.
Og dialektene i Norge er ekte dialekter, nesten hvert sitt språk. Det tenker jeg særlig på når jeg ser på Latin-Amerika, hvor du kan reise gjennom 23 land – noen land er nesten 10 000 kilometer fra hverandre – men der kan alle forstå hverandre perfekt. Selvfølgelig det er noen spesielle tonefall og lokale særegenheter, eller noen som snakker veldig fort, slik som folk fra Karibien. Men ikke mer. Norske dialekter har mer ulikheter, til tross for at disse finnes i ett og samme land.
En gang reiste jeg til Bodø, og på hotellet var det noen som banket på døra og sa: – Ka træng dokker? Eller noe lignende. Jeg sa: – Hva, jeg forstår ingenting! Jeg har mange venner fra Vestlandet, men heldigvis snakker alle spansk. Det ville vært tungt å snakke nynorsk med dem. Noen ganger får jeg angst og skyldfølelse, fordi jeg ikke kan snakke med disse vennene på deres morsmål. Jeg skammer meg fordi en av dem fortalte meg at da kom han til Oslo hadde han problemer med noen snobber som sa han at de ikke forstår hans dialekt.
Alle mine gode norsklærere var nordlendinger, derfor oppdaget jeg tidlig ulikhetene i norsk språk. Når jeg gikk på gatene i Oslo, spurte meg selv hvorfor ikke alle disse folkene snakker som min lærer?
Etter en stund på norskopplæring fikk jeg en kjempeoverraskelse. Jeg besøkte en venninne for å vise henne at jeg kunne litt norsk. Men da jeg forsøkte å snakke med henne, kunne jeg ikke forstå henne. Hva er det som skjer?! tenkte jeg. Er jeg så dum at jeg ikke har lært noen ting? Senere fikk jeg vite at dialekten hennes var helt spesiell. Spesielt vanskelig, tenkte jeg.
I dag kan jeg, med noen vanskeligheter selvfølgelig, kommunisere med nordlendinger eller vestlendinger. Men jeg må være ærlig og jeg må si det som det er: Det er nesten umulig for meg å forstå dialektene fra Stavanger eller Kristiansand.
Til slutt i mitt kurs for nybegynnere sier jeg til mine elever at de ikke må bekymre seg for dialektene. Til slutt forstår dere at det er norsk alt sammen. Jeg sier også: Ikke bekymre dere for at dere ikke snakker perfekt norsk, det er veldig få folk som snakker perfekt norsk i Norge. I alle tilfeller kan dere spørre: Hvilken norsk?
Jeg understreker hele tida at vi utlendinger også har rett til vår egen dialekt. Derfor trenger dere ikke være redd eller bli nedtrykt når en eller annen snobb kommer og sier at du skal snakke perfekt norsk, eller forsøker å si at han ikke forstår. Bli heller ikke pessimistisk når folk stadig prøver å vise deg hvordan du skal få perfekt uttale. Ingen er perfekt.
Min venn hadde rett, egentlig kan jeg si i dag at jeg er en slags polyglott. Jeg kan snakke bokmål og nynorsk, jeg kan forstå svensk, jeg kan lese dansk og i tillegg lærte jeg også engelsk i Norge. Dessuten kan jeg forstå, mer eller mindre, de ”hundre” dialekter som finnes i Norge.
[author] => Alfredo Biamont
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_wpas_done_all] => Array
(
[0] => 1
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:7:{s:10:"googleplus";i:0;s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:8:"linkedin";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[ssb_cache_timestamp] => Array
(
[0] => 434488
)
[amazonS3_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:52:"//www.utrop.no/wp-content/uploads/2018/09/33393.jpeg";i:83393;}
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220899:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"8f6677c9d6b0f903e98ad32ec61f8deb";a:2:{s:7:"expires";i:1689900142;s:7:"payload";a:3:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:191776;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:330258;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:308023;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15699 paywall=false title=Språkjungel\nstdClass Object
(
[ID] => 15692
[post_author] => 1257
[post_date] => 2008-10-30 08:37:00
[post_date_gmt] => 2008-10-30 07:37:00
[post_title] => Volden har seiret på Sri Lanka
[post_excerpt] => En norsk dokumentarfilm fra Sri Lanka viser hvordan uforsonlighet kan rydde veien for det minst ønskelige alternativ: krig med alle midler.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => volden-har-seiret-pa-sri-lanka
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:38:48
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:38:48
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=161274
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Filmen heter ”Min datter terroristen” og er laget av NRK-veteranen Beate Arnestad. Hun befant seg på Sri Lanka i årene 2003-2006, mens fredsforhandlingene fremdeles pågikk og situasjonen var relativt rolig. Men at hun skulle komme seg inn på Tamiltigrenes (LTTE) sitt område og få dybdeintervjuet to selvmordsbombere er allikevel intet mindre enn et journalistisk scoop.
– Etter 9/11 har det vært mye fokus på selvmordsbombere, og ingen er dyktigere til dette enn LTTE”, sier regissøren til Utrop. – De kommer inn overalt, og de greide også å ta livet av den indiske statsminister Rajiv Gandhi i 1991.
“Svarte tigre”
– Jeg hadde tre år til disposisjon på Sri Lanka, og bestemte meg for å lage en film som krevde skikkelig research. Det tok meg halvannet års beinhardt arbeid å få komme innpå LTTE. Dette er det ingen som har fått til før. LTTE plukket ut 20-30 kadrer som jeg kunne velge mellom, og blant disse valgte jeg to unge jenter som hadde et spesielt nært vennskap. 30 % av disse ”Black Tigers”, som de kalles, er nemlig kvinner. I tillegg var det viktig for meg at de var katolikker. Det er altså ikke bare muslimer og hinduer som lar seg verve til slike dødbringende oppdrag.
Sri Lanka er et unikt sammensatt land, men det er ikke noe multikulturelt paradis. De i all hovedsak buddhistiske singaleserne har dominert landet politisk siden uavhengigheten fra britene i 1948, mens tamilene, som har sitt kjerneområde i nord, gjerne er hinduer med sterke bånd til India. Det finnes også tamilskspråklige muslimer, mens særlig deler av kystbefolkningen har latt seg kristne opp igjennom historien.
Åpen dialog
– Det er viktig å få fram at jeg hele tiden var alene med disse to, og at de samtalene vi hadde var åpne og frie. Hovedkonklusjonen må være at de overhodet ikke var som jeg hadde trodd på forhånd. Innenfor sine begrensede perspektiv framsto de som selvbevisste individer og var fulle av humor, forteller hun. Arnestad understreker at filmen på ingen måte er noen støtte til LTTE. Det den gjør, er å gi ansikt til anonyme selvmordsbombere ved å se dem i sammenheng med deres egen livssituasjon.
Arnestad forklarer at disse unge menneskene har lite informasjon om utenverdenen. De har alltid levd i krig, og mange av dem har vært barnesoldater. Tamilene har mistet utrolig mye, og selvmordsbomberne har høy status blant dem, for folk vet at de kan utrette mer enn de fleste. Allikevel gjør det inntrykk å se hvor blindt jentene stoler på sin leder, og ingen av dem blunker når de sier at de ikke ville nølt om de skulle få ordre om å ta livet av den andre.
Alvorlig
– Situasjonen er så alvorlig at det er som om folk vet at de skal dø snart uansett, og jeg spør meg selv om det kan være slik at det kan føles godt å få en endelig dato. Mange tamiler jeg har snakket med rundt omkring sier at disse jentenes skjebne langt fra er unik, og at deres mangel på alternativer forklarer hvorfor de lar seg verve til noe så drastisk.
Filmen har fått fortjent oppmerksomhet og er blitt vist på festivaler over hele verden, men srilankiske myndigheter har beskyldt den for å hylle selvmordsbomberne, og både i USA og Russland gikk de langt for å forsøke å stoppe den. Dette har de heldigvis ikke lyktes med, men de har oppnådd å avsløre sin egen mangel på demokratisk sinnelag. Mer uforklarlig er det at TV2 i sin tid tok den av plakaten i siste liten.
Nylig inntraff en tragisk hendelse som har reist ytterligere spørsmål om ytringsfriheten på Sri Lanka. Til tross for at LTTEs kjerneområde nå nærmest er hermetisk lukket, så fikk Beate Arnestad bare for noen dager siden beskjed om at moren til den ene jenta var blitt likvidert av regjeringsstyrker. Det er sannsynlig at hun var blitt identifisert ved hjelp av bilder fra filmen. Arnestad ser naturligvis svært alvorlig på dette, og sier at hun ønsker å forfølge denne saken, men at hun foreløpig ikke vet hvordan.
Dette er saken på lettnorsk
Filmen ”Min datter terroristen” (2007) er blitt vist over hele verden. Den er laget av journalist Beate Arnestad. Filmen handler om to unge kvinner fra Tamiltigrene (LTTE). LTTE er en militær organisasjon som kriger for at tamilene på Sri Lanka skal få frihet. Det er singaleserne som har makten på store deler av Sri Lanka. Men tamilene kontrollerer noen områder. De to damene vil angripe regjeringen med selvmordsbomber. Journalist Arnestad har intervjuet de to kvinnene. Hun sier at kvinnene vet lite om verden utenfor Sri Lanka. De vil angripe hvis de får beskjed om det av sin sjef i LTTE.
Filmen er blitt forbudt på Sri Lanka. Myndighetene mener den er for positiv til terrorisme. Nylig ble moren til den ene av kvinnene drept av soldatene til regjeringen. Det skjedde fordi hun lot seg intervjue av Arnestad.
[author] => Fredrik Giertsen
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220680:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[amazonS3_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"//www.utrop.no/wp-admin/post.php";a:1:{s:9:"timestamp";i:1569220727;}}
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_wp_old_date] => Array
(
[0] => 2008-10-29
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"37550b67d263a3ce789993dc25046c5f";a:2:{s:7:"expires";i:1689207728;s:7:"payload";a:6:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:320525;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:190263;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:332434;}i:3;a:1:{s:2:"id";i:313817;}i:4;a:1:{s:2:"id";i:341016;}i:5;a:1:{s:2:"id";i:323328;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15692 paywall=false title=Volden har seiret på Sri Lanka\nstdClass Object
(
[ID] => 15684
[post_author] => 694
[post_date] => 2008-10-10 08:31:14
[post_date_gmt] => 2008-10-10 06:31:14
[post_title] => Utviste nektes innreise til hjemlandet
[post_excerpt] => Norske myndigheter tvangsutsender personer som ikke har lovlig opphold. Hjemlandet varsles ikke om returen. Etter ni år i Norge måtte Ali-Issak Bashir (45) snu på grensen til Somaliland i Nord-Somalia. Hittil i år er 16 personer nektet innreise i det landet norske myndigheter forsøkte å sende dem til.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => utviste-nektes-innreise-til-hjemlandet
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:33:44
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:33:44
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=160810
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => En tirsdagsmorgen i midten av april i år hamrer det på døra til rommet hvor Ali-Issak Bashir bor sammen med to andre beboere på Hobøl asylmottak i Østfold. Klokka er rundt 09, og Bashir ligger i sengen og sover. Halvveis i svime tusler han mot døren. Idet han åpner, registrerer han at den eller de som banket på, har stukket en nøkkel i døra. Det er politiet. De spør om han er Ali-Issak Bashir. Han svarer bekreftende, og får beskjed om at han må følge med dem til Trandum.
Tilbudt penger
Dagen etter befinner han seg sammen med fire sivile politifolk og to andre somaliere ombord i et fly med kurs for Kenya. Fremme på flyplassen i Nairobi blir Ali Bashir vitne til hektisk telefonaktivitet blant de sivile politibetjentene.
– De snakket mye i telefonen og med kenyanske politifolk. Det ser ut som forhandlinger. Så ser jeg at en av de norske politibetjentene gir penger til en av de kenyanske politimennene. Deretter blir jeg ropt bort til dem. Den kenyanske politimannen spør meg på engelsk hvor i Somalia jeg kommer fra. Jeg svarte at jeg kommer fra Sør-Somalia. Så spør den kenyanske politimannen om jeg kan reise til Sør-Somalia dersom jeg får penger, mens de norske politifolkene står og lytter. Jeg nekter. I Sør-Somalia er det bare krig og kaos, forteller Bashir.
Samme kveld returnerer hele følget på sju personer til Norge. På flyplassen fikk de norske politifolkene melding om at myndighetene i Somaliland nektet å ta imot de tre somalierne.
To klaner
Ali-Issak Bashir kom til Norge i 1999. Han rømte fra det han karakteriserer som et helvete med borgerkrig og sult. Han fikk oppholdstillatelse, studerte, jobbet og hadde livet under kontroll. Problemene startet da han etter tre år søkte om familiegjenforening. Bashir ble innkalt til politiet, som lurte på hvilken klan han hadde tilhørt i hjemlandet. Bashir forklarte politiet at han tilhørte to forskjellige klaner. – Det er ikke uvanlig å tilhøre to klaner i Somalia, selv om det ikke virker logisk her i Norge, sier han.
Smertefull beskjed
Han endret forklaring da han skjønte at politiet ikke trodde ham. Han sa at han tilhørte samme klan som sin halvbror, som også bor i Norge. Dette stemte ikke. – Jeg ønsket ikke at broren min skulle få problemer på grunn av meg, forklarer han.
Den uriktige opplysningen ble avslørt, og all offentlig støtte til Ali ble stanset. Han fikk beskjed om at han måtte forlate landet. I desperasjon setter Ali Bashir seg på bussen til Sverige. Der blir han i seks måneder før svenske myndigheter sender ham tilbake til Norge. Etter litt frem og tilbake, ender han opp på asylmottaket i Østfold.
Usikker tilværelse
I dag lever Ali Bashir en omflakkende tilværelse. Han bor og spiser hos venner. Økonomien er dårlig. Innimellom blir det noen spillejobber med bandet Samadoon, men fremtiden i Norge er høyst usikker. Politiet vil ikke gi ham arbeidstillatelse, og han frykter at han på nytt skal bli forsøkt tvangsutsendt.
– Jeg synes det er urettferdig at jeg skal bli sendt tilbake etter å ha vært ni år i Norge. Men Somalia er fortsatt hjemlandet mitt. Dersom det blir ro og fred, reiser jeg tilbake frivillig. Men jeg tror det blir lenge til, sier Bashir.
I Etiopa og Somalia har Ali Bashir til sammen 15 barn som er avhengig av at faren sender penger. Det blir det lite av nå.
– To identiteter
Ifølge UDI ble Ali-Issak Bashir utvist allerede i 2002 for angivelig å ha oppgitt to forskjellige identiteter. I 1998 skal Bashir ifølge UDI ha søkt om familiegjenforening med kona i Norge under navnet ”Muhammed Ali”. Søknaden ble innvilget, og året etter kom han til Norge. Ikke lenge etter ankomsten til Norge mener UDI at han søkte om asyl med sin nåværende identitet. Han skal videre ha fått oppholdstillatelse som Ali-Issak Bashir.
Etter det Utrop erfarer var det den norske ambassaden i Nairobi som tipset UDI om at Ali-Issak Bashir kan ha oppgitt to forskjellige identiteter til myndighetene.
Etter det Utrop kjenner til, skal bakgrunnen for tipset være at en kvinne som søkte familiegjenforening med Ali-Issak Bashir, pekte på et foto av Muhammed Ali. Hun søkte familiegjenforening ved den norske ambassaden i Kenya, og ble da forelagt en del fotografier med spørsmål om hvem som var mannen hennes.
Siden myndighetene mente å vite at Ali-Issak Bashir hadde løyet om identiteten og gitt falsk forklaring under asylintervjuet, ble han utvist. Ali-Issak Bashir stiller seg uforstående til påstandene om at han skal ha oppgitt to forskjellige identiteter til norske myndigheter.
For farlig for FN
Sosialantropolog og Somalia-ekspert Jan M. Haakonsen sier situasjonen i Somalia har vært usikker og ustabil i 20 år. FN har ikke noen medarbeidere stasjonert i landet, fordi de anser det som for utrygt.
– NRK beskrev tidligere i år Sør-Somalia som verdens farligste land, og mange er nok enige i det, sier han.
Ifølge Haakonsen er to tredjedeler av befolkningen i hovedstaden Mogadishu på flukt på grunn av de stadige trefningene mellom islamistiske geriljagrupper og tropper fra det midlertidige regimet.
Dette er saken på lettnorsk
Norske myndigheter sender ut personer som ikke har oppholdstillatelse i Norge. De varsler ikke hjemlandet. 16 personer fikk ikke reise inn i det landet de ble sendt til. Ali-Issak Bashir og to andre somaliere ble sendt med fly til Kenya. Fire norske politifolk fulgte dem til Nairobi. Bashir sier at en norsk politimann ga penger til en kenyansk politimann på flyplassen. Han sier at politiet ville betale han for å reise til Sør-Somalia, men han ville ikke reise fordi det var for farlig. Informasjonssjefen i Politiets Utlendingsenhet (PU), Roar Hanssen, sier at dette ikke er riktig.
De tre somalierne og politifolkene reiste tilbake til Norge fordi myndighetene i Somaliland ikke ville la dem komme inn i landet.
Bashir kom til Norge i 1999. Han fikk oppholdstillatelse, studerte, jobbet og levde bra. Etter tre år søkte han om familiegjenforening. Han forklarte til politiet at han kom fra to forskjellige klaner i Somalia.
Politiet trodde ikke på han, og Bashir forandret forklaringen sin. Han sa at han kom fra samme klan som halvbroren sin i Norge. Dette var ikke sant, og politiet oppdaget det. Bashir fikk beskjed om å reise fra Norge. I dag bor han hos venner. Økonomien er dårlig, og fremtiden er usikker. Politiet vil ikke gi ham arbeidstillatelse. Han er redd for han skal bli sendt ut av landet igjen.
UDI sier at Ali-Issak Bashir søkte om familiegjenforening med navnet “Muhammed Ali”. I 2002 ble han utvist fordi han har brukt to forskjellige navn. Men Bashir sier at han ikke har brukt to forskjellige navn. I 2008 er 16 personer stoppet på grensen. Roar Hanssen i PU forteller at noen ganger blir folk stoppet på grensen, andre ganger får de reise inn. PU har sendt 1600 personer ut av landet i 2008.
Vanlig at hjemlandet ikke varsles
Politiets Utlendingsenhet (PU) ønsker ikke å informere hjemlandet når personer uten lovlig opphold i Norge blir tvangsutsendt. PU avviser at de forsøkte å bestikke kenyansk politi da Ali-Issak Bashir ble nektet innreise til Somaliland.
Av Kjetil Hegna
– Ingen av de tre somalierne som skulle returneres, var noen gang i kontakt med kenyansk politi på flyplassen i Nairobi. De norske politifolkene var selv knapt i kontakt med kenyansk politi der, sier Informasjonssjef Roar Hanssen i Politiets Utlendingsenhet etter å ha snakket med en av politifolkene som var med på turen. – En av somalierne kan ha vært i kontakt med vaktpersonell på flyplassen i Kenya, sier Hanssen, som avviser på det sterkeste påstandene om at det skal ha funnet sted noen pengeoverrekkelse.
Ukjent opphav
– Hvem ga PUs folk beskjed om at disse tre somalierne ikke kom til å bli akseptert ved innreise til Somaliland? – Beskjeden våre folk fikk da de kom til Nairobi, var at disse personene ikke kom til å bli akseptert ved innreise. Av politioperative hensyn kan jeg ikke gå nærmere i detalj på hvem denne beskjeden kom fra, svarer Hanssen.
Reise alene
Planene var at somalierne skulle fly alene fra Nairobi til Somaliland. Det er vanlig praksis å ikke følge tvangsutsendte hele veien tilbake til det landet norske myndigheter ønsker å sende dem til. – PU er ansvarlig for hjemreisen helt til det stedet man kjøper de siste billettene for innreise. I mange tilfeller er det ikke nødvendig å følge helt frem, sier Hanssen.
Varslet ikke
Ifølge informasjonsansvarlig i PU aksepterer myndighetene i Nord-Somalia at Norge returnerer personer så lenge norsk politi har utstyrt dem med samme type reisedokumenter som EU benytter. – Av hensyn til den som skal returneres, ønsker vi ikke å informere hjemland om at vi returnerer en person som har oppholdt seg ulovlig i Norge. Dette gjelder også Somalia, sier Hanssen.
Ujevn praksis
16 personer er hittil i år nektet innreise i det landet de er forsøkt transportert til. – Det hender noen ganger at grensekontrollen avviser personer vi forsøker å sende hjem. Det er vanskelig å vite hvorfor dette skjer, for det som aksepteres noen ganger, blir ikke akseptert andre ganger, sier Hanssen. PU skal så langt i år ha sendt ut rundt 1 600 personer.
Ingen kommentar
Utrop tok kontakt med Justisdepartementet for en kommentar, men de henviste til Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) med begrunnelse i at politiet iverksetter vedtak fra etater underlagt AID. Men AID ville ikke uttale seg. De mente at Justisdepartementet var rette instans til å kommentere at tvangsutsendte personer må snu på grensen til hjemlandet, og at det ikke er vanlig å varsle hjemland om tvangsutsendelser.
[author] => Kjetil Hegna
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220528:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[amazonS3_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"//www.utrop.no/wp-admin/post.php";a:1:{s:9:"timestamp";i:1569220423;}}
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_wp_old_date] => Array
(
[0] => 2008-10-29
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"8f6677c9d6b0f903e98ad32ec61f8deb";a:2:{s:7:"expires";i:1690361944;s:7:"payload";a:3:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:315903;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:328325;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:309521;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15684 paywall=false title=Utviste nektes innreise til hjemlandet\nstdClass Object
(
[ID] => 15687
[post_author] => 626
[post_date] => 2008-10-30 08:35:51
[post_date_gmt] => 2008-10-30 07:35:51
[post_title] => Utvikling går mot økt rasisme
[post_excerpt] => Irene får stadig mer fremmedfiendtlige holdninger, skal vi tro en rapport fra Dublin City University. Irland har ikke noe stort parti som forener fremmedfrykt og populisme, i motsetning til de fleste vesteuropeiske EU-medlemmene. Dette har en historisk årsak, ifølge professor i internasjonal politikk, John Doyle. Han har bidratt til rapporten fra Dublin City University.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => utvikling-gar-mot-okt-rasisme
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:38:12
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:38:12
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=160811
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => – Irene ble selv ofre for andre europeeres rasistiske holdninger da de utvandret til USA og England fra 1840-tallet. Alle her kan fortsatt huske slagordene ”No blacks, No Irish” skrevet på britiske vegger. Å støtte høyreekstremisme og rasisme er derfor noe som sees på som ”uirsk”. I den siste tiden har situasjonen endret seg. Irland tar i mot stadig flere utenlandske arbeidere, flyktninger og innvandrere. Mangelen på en saklig innvandringsdebatt kan vise seg å ha et farepotensiale i et land som i stor grad har vært monokulturelt. – Vi trenger flere proaktive anti-rasistiske kampanjer, konkluderer Doyle.
Sikkerhetsstyrker ødela landsbyer i Baluchistan
Flere baluchiske landsbyer i sørøst-delen av Iran skal være ødelagt etter granatangrep, rapporterer TV-kanalen Memri. Baluch-folket, som er en av landets større etniske minoritetsgrupper, har lenge vært i konflikt med myndighetene i Teheran. Granatangrepet kom som svar på et angrep fra baluchisk gerilja mot en militærforlegning i regionen, hvor 50 sikkerhetsagenter skal ha mistet livet, ifølge iranske kilder. Situasjonen i regionen har vært betent lenge. Stammefeider, lovløse tilstander og analfabetisme er en del av hverdagen i Baluchistan, som er en av Irans fattigste og mest underutviklede landsdeler.
Cuba støtter Argentinas krav om suverenitet
Storbritannia la nylig ned veto mot et resolusjonsforslag fra Cubas FN-ambassadør om ”en alternativ avkolonisering” av øygruppen. Falklandsøyene har tilhørt britene siden 1833. I 1982 ble øygruppen invadert av Argentina. Argentinerne har gjentatt sitt krav om suverenitet siden april 2007, og de har fått med seg Cuba som en viktig alliert. Cubanerne støtter argentinernes rett til å bli kvitt ”kolonialismens siste utposter på det latinamerikanske kontinentet” på fredelig og lovlig måte. Cuba mener samtidig at man bør finne en løsning som kan være i samsvar med folkeretten, og som respekterer både Argentinas ”rett til territoriell integritet” og ”falklandboernes egne ønsker om videre styresett”. Under sesjonen foreslo Cuba muligheten for en folkeavstemning. Dette forslaget er fremmet flere ganger tidligere, men Storbritannia avviser samtlige forslag ”som tres over hodet på befolkningen av en tredjepart”.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220644:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[amazonS3_cache] => Array
(
[0] => a:3:{s:32:"//www.utrop.no/wp-admin/post.php";a:1:{s:9:"timestamp";i:1569220691;}s:95:"//www.utrop.no/wp-content/uploads/gravatar/24862474_10155705034046206_4283675508775863503_n.jpg";a:1:{s:9:"timestamp";i:1658461446;}s:81:"//www.utrop.no/wp-content/uploads/gravatar/screenshot_20220723-083907_drive-1.jpg";a:1:{s:9:"timestamp";i:1778174009;}}
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_wp_old_date] => Array
(
[0] => 2008-10-29
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"8f6677c9d6b0f903e98ad32ec61f8deb";a:2:{s:7:"expires";i:1697175629;s:7:"payload";a:3:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:344410;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:330765;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:341359;}}}}
)
[ssb_cache_timestamp] => Array
(
[0] => 470724
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15687 paywall=false title=Utvikling går mot økt rasisme\nstdClass Object
(
[ID] => 5447
[post_author] => 1411
[post_date] => 2003-10-31 09:09:00
[post_date_gmt] => 2003-10-31 09:09:00
[post_title] => Underholdskrav fra 1.november
[post_excerpt] => Regjeringen innfører underholdskrav for familiegjenforening med personer under 23 år. Fra 1. november 2003 er det innført underholdskrav ved familiegjenforening når en av ektefellene eller samboerne er under 23 år.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => underholdskrav-fra-1-november
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:32:00
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:32:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/107929/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Endringen vil også omfatte norske borgere som ønsker å få sin ektefelle eller samboer til Norge.
Forskriftsendringen som trer i kraft fra og med 1. november 2003, er en del av Regjeringens tiltaksplan mot tvangsekteskap som ble lagt fram våren 2002.
Endringen innebærer at det innføres, eller ikke unntas fra, et krav om underhold ved familiegjenforening med ektefelle eller samboer der en av partene er under 23 år. Samboerne må ha bodd sammen i minst to år, akte å fortsette samlivet og ikke være gift med en annen person.
Endringen innebærer at underholdskravet må oppfylles av den som bor i Norge, og at det ikke vil være mulig å stille garanti fra en tredjeperson for å oppfylle underholdskravet. Dette vil også gjelde for personer som planlegger å gifte seg etter innreise til Norge.
Endringen i forskriften gjelder imidlertid ikke for familiegjenforening med personer som har fått innvilget asyl, eller overføringsflyktninger som har fått arbeids- eller oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 22 fjerde ledd, forutsatt at partene var gift før hovedpersonen reiste inn i riket.
Regjeringen vurderer for tiden ytterligere innstramninger i regelverket om underholdskrav. Det vurderes om det bør gjelde et slikt krav generelt, og hvordan inntektskravet skal praktiseres.
Les rundskrivet fra Kommunal- og regionaldepartementet: Endringer i utlendingsforskriften
[author] => Alfredo Biamont
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220312:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[amazonS3_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:81:"//odin.dep.no/krd/norsk/regelverk/rundskriv/016081-250015/index-dok000-b-n-a.html";a:1:{s:9:"timestamp";i:1569220319;}}
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[_category_permalink] => Array
(
[0] => a:1:{s:8:"category";i:459;}
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"8f6677c9d6b0f903e98ad32ec61f8deb";a:2:{s:7:"expires";i:1698091451;s:7:"payload";a:3:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:321065;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:5359;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:343695;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=5447 paywall=false title=Underholdskrav fra 1.november\nstdClass Object
(
[ID] => 15700
[post_author] => 749
[post_date] => 2008-10-29 13:10:00
[post_date_gmt] => 2008-10-29 13:10:00
[post_title] => Åndssnobbene
[post_excerpt] => Det er en underlig verden vi lever i. Men jeg skal ikke begi meg ut i filosofisk farvann her. Det får vi ta siden.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => andssnobbene
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-10-03 11:34:19
[post_modified_gmt] => 2019-10-03 09:34:19
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/107378/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Jeg er blitt så gammel nå at mor og bestemor for alvor har begynt å tenke på ekteskap. Mitt ekteskap altså. Og de som nå tenker at dette var fæle nyheter får tenke seg om. Egentlig er det ganske morsomt, men mest fordi jeg ikke tar det så alvorlig. Det er interessant å se hvordan prosessen fungerer fra innsiden. Og foreløpig kan jeg trekke den noe bastante konklusjonen at som lærerstudent, og da særlig hvis du studerer språk og samfunnsvitenskapelige fag, stiller du ikke særlig høyt på lista over potensielle ektemenn. Og godt er det, får en si. Det tar seg jo ikke ut at en som prinsipielt er mot ekteskap, nettopp skulle inngå et. Og for de som lurer: skal du høyt på lista bør du være lege, jurist eller ingeniør. Men hvem bryr seg om den +%/&$ lista.
I denne omgang kan vi bruke lista til å belyse et annet problem. Det er mange norsk-pakistanere som tar høyere utdannelse nå. Og det er bra. Men jeg møter stadig flere med akademisk utdannelse, bachelor- eller mastergrad, som er mer eller mindre ”høye på pæra”. Og det er ikke så bra. Det engelske ordet cocky er meget beskrivende.
Det er en hårfin grense mellom stolt og ”overstolt”, eller cocky. Og det er ingenting i veien med å være stolt, faktisk så burde flere være stolte, men å gå over grensen og bli overstolt er ikke så bra. Mener jeg i hvert fall.
La meg forklare. Hvis du for eksempel har en akademisk utdannelse, la oss si en mastergrad. Og du er stolt av det. Men du behandler eller oppfører deg overfor andre som om de er underlegne deg. Som om de er dumme og kanskje til og med litt bondske. Alt dette med grunnlag i at du har en høyere utdannelse som de andre ikke har. Da er du overstolt. Åndssnobberi kan det også kalles.
De siste hundre årene har klasseskillene i Norge blitt mindre definerte. Da særlig fra 1950-tallet og utover. Men innen det norsk-pakistanske miljøet, hvis det kan defineres som ett miljø, har klasseskillene nå begynt å bli mer tydelige. Og det skillet som synes tydeligst er det mellom de med akademisk utdannelse og de uten. Nå kan det høres ut som om jeg kaller alle med akademisk utdannelse for åndssnobber. Det gjør jeg ikke, men det er en tendens til økende overstolthet.
For enkelhets skyld kan vi kalle disse to klassene for åndsklassen og arbeiderklassen. Øverst i åndsklassen er leger, jurister og ingeniører. Hvis du for eksempel ser på utdannelsen til norsk-pakistanere som deltar i det offentlige ordskiftet vil du fort finne ut at han eller hun er lege eller jurist. Eller så er vedkommende medisin- eller jusstudent.
På veien mot et klasseløst samfunn, som hvis jeg skal være ærlig er en utopi, må vi ikke glemme at det nå er i ferd med å oppstå hva vi kan kalle ”en klasse innad i klassen”. Dette forutsetter selvfølgelig at man godtar påstanden om at det oppstår et klasseskille mellom hvite nordmenn og mørke nordmenn.
Og helt til slutt: åndssnobberiet må ”bekjempes” uansett hvor det kommer til uttrykk.
[author] =>
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:7:{s:10:"googleplus";i:0;s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:8:"linkedin";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[ssb_cache_timestamp] => Array
(
[0] => 434824
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220909:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[_category_permalink] => Array
(
[0] => a:1:{s:8:"category";i:514;}
)
[_wp_old_slug] => Array
(
[0] => andssnobbene__trashed
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"8f6677c9d6b0f903e98ad32ec61f8deb";a:2:{s:7:"expires";i:1697207330;s:7:"payload";a:3:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:163066;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:302998;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:333142;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15700 paywall=false title=Åndssnobbene\nstdClass Object
(
[ID] => 15685
[post_author] => 1339
[post_date] => 2008-12-18 07:00:00
[post_date_gmt] => 2008-12-18 06:00:00
[post_title] => Arbeidsløs får ikke dagpenger
[post_excerpt] => Utlendingsdirektoratet ga 25 år gamle Gita Railaite en fem års utvidelse av arbeidstillatelsen. Nå er hun arbeidsledig, men NAV vil ikke ut med én krone i dagpenger.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => arbeidslos-far-ikke-dagpenger
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:37:36
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:37:36
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/112138/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Gita kom til Norge i 2006, klar for fulltidsarbeid etter fire års utdannelse i informatikk fra hjemlandet Litauen. Hun fikk raskt en tilnærmet 90 prosents stilling hos et renholdsfirma i Oslo, men Gita ville jobbe mer og tok derfor en kveldsjobb hvor hun vasket kontorer. Gita jobbet opp mot 40 timer per uke i de åtte månedene hun hadde to deltidsstillinger, og selv om hun ikke fikk brukt utdannelsen var hun fornøyd med å være i arbeid. Så kom ryggproblemene.
Skulle gå problemfritt
– Både arbeidsforholdene og miljøet ble etter hvert veldig vanskelig håndtere, og til slutt måtte jeg si opp kveldsjobben. Ryggproblemene gikk likevel ikke over, så etter flere timer hos lege og kiropraktor fikk jeg erklæring på at jeg måtte slutte i den andre jobben også, forteller Gita på stødig norsk etter to kurs hos voksenopplæringen på Rosenhoff i Oslo. Som arbeidsledig og ute av stand til å jobbe forventet hun at det ikke skulle være noe problem å få dagpenger til hun ble frisk nok til å jobbe igjen. Kollegaen fra Spania hadde jo hatt akkurat samme arbeidskontrakt, samme type kveldsjobb og fått utbetalt dagpenger siden juni i år fordi hun hadde belastningsskader som Gita. ”Dette skal gå problemfritt” sa de til meg på et av NAV- kontorene jeg gikk til, husker Gita, som fikk sjokk da hun åpnet postkassen for litt under to måneder siden.
”Ikke reell”
NAVs avslag begrunnes med paragraf 4-5 i Folketrygdeloven, hvor det står ”For å ha rett til dagpenger må medlemmet være reell arbeidssøker.” Siden Gita er litauer går hun under overgangsreglene for arbeidsinnvandrere fra de nye EØS-landene. Derfor må hun jobbe 100 prosent i 12 måneder i strekk før hun vil ha samme rettigheter som andre EØS-borgere.
Overgangsreglene ble innført 1. mai 2004, og etter vedtak i Stortinget ble de utvidet med tre nye år fra og med 1. mai 2006. Det betyr at Gita må vente til den siste vårmåneden neste år før hun stiller likt med andre EØS-borgere.
– Det er mulig at overgangsreglene var viktige for fire år siden, men at de ble utvidet fram til 2009 skjønner jeg ikke. Hvorfor skal arbeidsinnvandrere med samme arbeidskontrakt bli behandlet forskjellig på grunn av nasjonalitet? spør Gita seg.
Selvmotsigende
Forklaringen kommer på e-post til Utrop fra direktør for Arbeid og aktivitet i NAV, Erik Oftedal. Med henvisning til UDIs reglement forklarer han at for å få arbeidstillatelse i Norge kan man jobbe minumum 80-90 prosent, selv om hovedregelen er fulltidsansettelse. Personer fra de nye EØS-landene vil da ikke kunne regnes som ”reelle arbeidssøkere”. Dette er fordi det i Folketrygdloven står at personer som skal søke dagpenger også må ta til takke med selv en 50-prosentsstilling dersom de får tilbud om det. Med andre ord ville det med dagens regelverk være en selvmotsigelse om Gita hadde gått under ordningen for dagpenger. Da ville hun ha brutt minimumskravet som hennes arbeidstillatelse krever.
– Reglene bør endres
Selv om Gita har fått høre NAVs forklaring, synes hun noe burde gjøres med det norske reglementet for arbeidere fra de nye EØS-landene.
– Hvis politiet og UDI kan gi meg arbeidstillatelse, hvorfor kan ikke NAV gi meg dagpenger mens jeg søker jobb? spør Gita, som i skrivende stund har fått et tre til fem uker langt vikariat i Kredittilsynet.
– Det er i alle fall en jobb som er relevant i forhold til utdanningen min, men om litt over én måned er jeg arbeidsledig igjen. Som arbeidsinnvandrer synes jeg det er vanskelig å finne jobb. Situasjonen blir ikke mye bedre av at jeg må gå arbeidsledig uten trygd, sier en oppgitt Gita.
Dette er saken på lettnorsk
Gita Railaite (25) er fra Litauen og har vært i Norge siden 2006. Hun fikk arbeidstillatelse av UDI. Gita jobbet som renholder for to forskjellige firmaer. Hun jobbet 40 timer i uka. Men etter en stund fikk hun veldig vondt i ryggen.
Hun gikk til lege og kiropraktor. De skrev en erklæring om at hun ikke kunne jobbe fordi han hadde så store problemer med ryggen.
Hun søkte om trygd mens hun ventet på å bli frisk. Men NAV sier at hun ikke kan få penger av dem fordi hun kommer fra Litauen. Litauen er et nytt EØS-land. Det gjelder egne relger for arbeidstakere fra disse landene. De må ha full jobb i 12 måneder før de kan få samme rettigheter som andre. Det forteller Erik Oftedal som er direktør i NAV.
Gita synes det er urettferdig at hun ikke kan få dagpenger. Hun hadde samme type kontrakt som en kollega fra Spania. Kollegaen ble også syk og fikk dagpenger. Men Spania har vært EØS-land lenge. Derfor fikk den spanske kollegaen penger av NAV.
[author] => Jonas W. A. Farshchian
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[post_views_count] => Array
(
[0] => 2
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220623:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[_category_permalink] => Array
(
[0] => a:1:{s:8:"category";i:459;}
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"8f6677c9d6b0f903e98ad32ec61f8deb";a:2:{s:7:"expires";i:1692336429;s:7:"payload";a:3:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:340773;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:320525;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:341619;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15685 paywall=false title=Arbeidsløs får ikke dagpenger\nstdClass Object
(
[ID] => 15678
[post_author] => 1410
[post_date] => 2008-11-02 13:46:00
[post_date_gmt] => 2008-11-02 13:46:00
[post_title] => Ja til provokasjon og dialog
[post_excerpt] => Dialog, konfrontasjon eller provokasjon? Hvilke metoder og virkemidler fungerer best for å løse sosiale problemer ulike grupper i samfunnet sliter med? Klan- og kasteproblemer, generasjonskonflikter, manglende likestilling og så videre er eksempler på slike problemer i minoritetsmiljøene. Tvangsekteskap, diskriminering og rasisme er typiske konsekvenser av slike problemer.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => ja-til-provokasjon-og-dialog
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:31:39
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:31:39
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/107127/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Hva skal til for å få de ulike gruppene til å endre holdning? Spørsmålet er aktualisert på nytt som følge av debatten om homofile muslimer og hvilke metoder man skal velge for å bekjempe de som undertrykker.
Organisasjonen for homofile innvandrere, Skeiv Verden, er i startgropa og har kommet i søkelyset etter at styremedlem Kaltham Alexander Lie trakk seg fra organisasjonen på grunn av det han mener er manglende religionskritikk. Skeiv Verden er tilsynelatende skeptisk til konfrontasjon som metode for å endre de negative holdningene mot homofile. Også Sara Azmeh Rasmussen er kritisk til Skeiv Verdens veivalg. ”Jeg er ikke imot dialog, men mener det må finnes et minimum av enighet før man kan snakke om en meningsfull og nyttig dialog. Vi er ikke der ennå, ” skriver hun i et innlegg i Utrop.
Islamsk Råd Norge har ennå ikke tatt stilling til om de er for eller imot dødsstraff for homofile. Rådet venter fortsatt på svar fra det europeiske fatwarådet. Hvordan skal man ha dialog med en organisasjon som ikke har tatt stilling til om de står for å ta livet av deg eller ikke?
I et innlegg i Utrop snakker statssekretær Kjell Erik Øie (Ap) i Barne- og likestillingsdepartementet om konfronterende dialog. I kronikken stiller han følgende spørsmål: ”Hadde alle disse undertrykte – arbeiderne, kvinnene, afro-amerikanerne, lesbene og homsene – fått de rettighetene de nyter i dag hvis kun dialoglinjen var blitt fulgt?”
Religionskritikk er ofte kritikk av patriarkalske verdier som kjennetegner enkelte innvandrerkulturer, og er derfor nødvendig. Noen kan oppleve dette som provokasjon eller til og med at deres religion blir tråkket på. Det er derfor umulig å unngå å såre grupper og individer i en saklige debatter om religion. Alt må kunne diskuteres, snakkes om og settes på dagsorden.
Da debatten rundt tvangsekteskap ble satt på dagsorden rundt 2002 var Shabana Rehman en av de som provoserte pakistanere og troende muslimer med kritiske uttalelser og innlegg. Hun gikk langt i sin kritikk av det hun mente var ukultur, patriarkalske strukturer og intoleranse. Denne provokasjonen førte til at innvandrerorganisasjonene i større grad kom på banen mot tvangsekteskap, men på sine egne premisser. Uten provokasjon ville vi kanskje ikke ha kommet så langt. Debatten fortsetter den dag i dag. Det er de som går mot strømmen som har bidratt mest til endringer i samfunnet.
Dialog er nødvendig. Men for å få til denne dialogen må partene sitte rundt bordet med hevet hode, ikke som undertrykt og undertrykker. For å få til denne likheten må provokasjon til. Provokasjon og konfrontasjon er første steget mot dialog. Utrop er av den oppfatning at fruktbar dialog ikke vil komme i stand dersom ikke noen er med å provosere i utgangspunktet. Vi trenger derfor mennesker som provoserer.
[author] => Leder
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220283:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[_category_permalink] => Array
(
[0] => a:1:{s:8:"category";i:458;}
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"8f6677c9d6b0f903e98ad32ec61f8deb";a:2:{s:7:"expires";i:1689554468;s:7:"payload";a:3:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:303344;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:312342;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:308795;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15678 paywall=false title=Ja til provokasjon og dialog\nstdClass Object
(
[ID] => 15702
[post_author] => 2916
[post_date] => 2008-10-29 13:15:00
[post_date_gmt] => 2008-10-29 12:15:00
[post_title] => Øyeblikket 16, 2008. Antirasitisk Senter.
[post_excerpt] => Feiring med innhold: Dyp konsentrasjon på rap- og sangverksted med åpent studio torsdag forrige uke. Dette var en av mange aktiviter i forbindelse med Antirasitisk Senter sin jubileumsuke. Senteret fyller i disse dager 30 år. FOTO: Henrik Kreilisheim
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => oyeblikket-16-2008-antirasitisk-senter
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:43:53
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:43:53
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/161929/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] =>
[author] => Henrik Kreilisheim
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_wpas_done_all] => Array
(
[0] => 1
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:7:{s:10:"googleplus";i:0;s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:8:"linkedin";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[ssb_cache_timestamp] => Array
(
[0] => 435635
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569221035:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:1:{i:54842;O:7:"WP_Post":24:{s:2:"ID";i:54842;s:11:"post_author";s:4:"1208";s:9:"post_date";s:19:"2019-07-12 08:13:07";s:13:"post_date_gmt";s:19:"2019-07-12 06:13:07";s:12:"post_content";s:0:"";s:10:"post_title";s:4:"4842";s:12:"post_excerpt";s:6:" ";s:11:"post_status";s:7:"inherit";s:14:"comment_status";s:6:"closed";s:11:"ping_status";s:6:"closed";s:13:"post_password";s:0:"";s:9:"post_name";s:4:"4842";s:7:"to_ping";s:0:"";s:6:"pinged";s:0:"";s:13:"post_modified";s:19:"2019-07-12 08:13:07";s:17:"post_modified_gmt";s:19:"2019-07-12 06:13:07";s:21:"post_content_filtered";s:0:"";s:11:"post_parent";i:15702;s:4:"guid";s:57:"https://www.utrop.no/wp-content/uploads/2008/10/4842.jpeg";s:10:"menu_order";i:0;s:9:"post_type";s:10:"attachment";s:14:"post_mime_type";s:10:"image/jpeg";s:13:"comment_count";s:1:"0";s:6:"filter";s:3:"raw";}}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"8f6677c9d6b0f903e98ad32ec61f8deb";a:2:{s:7:"expires";i:1689437085;s:7:"payload";a:3:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:28567;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:19057;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:322536;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15702 paywall=false title=Øyeblikket 16, 2008. Antirasitisk Senter.\nstdClass Object
(
[ID] => 15688
[post_author] => 3529
[post_date] => 2008-11-11 11:08:00
[post_date_gmt] => 2008-11-11 10:08:00
[post_title] => Oppsagt for hijab – går ikke til sak
[post_excerpt] => Svenske kvinner har mistet jobben fordi de bruker hijab. Men det er få kvinner som saksøker arbeidsgiverne, selv om advokater mener at sakene står sterkt juridisk.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => oppsagt-for-hijab-gar-ikke-til-sak
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:38:20
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:38:20
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/161959/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Den siste tiden har politikere og andre diskutert i avisene om politikvinner bør få lov til å bære hijab. Foreløpig sier politiet nei.
Men i andre yrker har kvinner som bærer hijab klare rettigheter. Det forteller Eivind Bergh-Jacobsen. Han er advokat i advokatfirmaet NorJus og driver med arbeidsrett. – Det er få som saksøker arbeidsgiverne, sier Bergh-Jacobsen.
En kvinne som har mistet jobben fordi hun bruker hijab har vanligvis krav på erstatning fra arbeidsgiveren.
– Rettighetene er der, men det er få som tør å ta opp kampen, forteller han.
Kvinner som blir sagt opp for bruk av hijab tør ofte ikke saksøke arbeidsgiveren. Illustrasjonsfoto: Flickr
Mange arbeidstakere velger å slutte på jobben i stedet for å anmelde saken, mener advokaten. – Arbeidstakeren vinner kanskje i retten, men hun føler seg ikke velkommen i jobben etterpå. Da taper hun kanskje likevel i det lange løp, sier han. Mange føler at de står svakt fordi de tilhører en minoritet. Men Bergh-Jacobsen mener at en som mister jobben på grunn av religiøs tro, står sterkt juridisk.
Redd for dårlig miljø
Utrop spurte Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) om hvorfor så få diskuterer diskriminering på grunn av religion med arbeidsgiver.
– Mange synes at det er vanskelig å snakke om dette med arbeidsgiveren. Både fordi de er redde for å miste jobben, og fordi de er redde for et dårlig arbeidsmiljø etterpå. Dette gjelder også i saker om andre typer diskriminering, sier Elisabeth Lier Haugseth, som er avdelingsleder ved LDO.
Hun mener også at mange arbeidstakere er lojale til arbeidsgiveren.
I 2006 kom en rapport fra Det svenske Integrationsverket. 90 kvinner forteller hvordan det er å leve med hijab i Sverige. 28 kvinner fortalte at de ikke hadde fått jobb fordi de bruker hijab. Ingen av kvinnene anmeldte diskrimineringen etterpå. Gülay Kutal, sentralstyremedlem og leder av Etnisk likestillingsutvalg i SV, tror situasjonen er den samme i Norge.
Media kan hjelpe
– Arbeidsgiverne må forstå at en kvinne med hijab kan være like flink og moderne som andre. Her kan media hjelpe, sier hun.
Høgskolelektor Nazneen Khan-Østrem mener det er viktig at media skriver om saker som handler om diskriminering. – Medieomtale virker. Men det bør være en selvfølge at folk får arbeide med religiøse hodeplagg som turban og hijab, sier hun.
Kutal mener at også staten kan bidra.
– Staten og kommunene bør ha planer for å ansette personer med minoritetsbakgrunn. De må rapportere fra dette arbeidet. Uten lover, rapporteringsplikt og sanksjoner er det umulig å fjerne etnisk diskriminering i arbeidslivet, understreker hun.
Arbeidsgiver må alltid ha en grunn for oppsigelse
Det står i loven at arbeidsgiver alltid må ha en grunn for å si opp en arbeidstaker. Grunnen må være saklig. Arbeidsgiver kan for eksempel ikke si opp noen bare fordi arbeidsgiver ikke liker arbeidstakeren. Det forteller advokat Leif Helge Frøynes til Utrop.
For arbeidstakeren er det annerledes, forteller advokat Frøynes. Arbeidstakeren kan si opp, dersom hun eller han ønsker det. Men arbeidstaker må jobbe en tid etter oppsigelse. Det er fordi arbeidsgivere skal få tid til å finne en ny ansatt.
De viktigste reglene om oppsigelse finnes i arbeidsmiljøloven. Sjefen kan for eksempel si deg opp hvis du har gjort alvorlige feil på arbeidsplassen. Hvis du ikke klarer å gjøre jobben skikkelig, kan du sies opp. Men først bør arbeidsgiveren gi deg opplæring og hjelp. Da får du mulighet til å forbedre deg.
Her er noen eksempler på hva som kan gjøre at sjefen sier deg opp:
– du gjør ikke det du skal
– du kommer ofte for sent
– du bruker alkohol eller narkotika på arbeidsplassen
Det finnes også andre grunner, for eksempel at du stjeler fra arbeidsgiveren. Selv om du blir sagt opp har du krav på en attest. Her skal det bare stå navn og fødselsdato, hva jobben din var og hvor lenge du jobbet på arbeidsplassen. Arbeidsgiveren kan skrive at du ble sagt opp, men kan ikke skrive grunnen til dette. Sjefen kan ikke si deg opp på grunn av sykdom, graviditet, permisjon eller fødsel. Du kan heller ikke bli oppsagt på grunn av religion, hudfarge, kjønn eller nasjonalitet. Du kan ikke sies opp fordi du er homofil eller stemmer på et bestemt politisk parti.
Arbeidsmiljøloven finner du på www.lovdata.no. Du kan også finne mye informasjon på www.arbeidstilsynet.no.
[author] => a a
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_wpas_done_all] => Array
(
[0] => 1
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[amazonS3_cache] => Array
(
[0] => a:5:{s:51:"//www.utrop.no/wp-content/uploads/2008/11/4438.jpeg";i:54438;s:59:"//www.utrop.no/wp-content/uploads/2008/11/4438-289x300.jpeg";i:54438;s:59:"//www.utrop.no/wp-content/uploads/2008/11/4438-404x420.jpeg";i:54438;s:51:"//img.utrop.no/wp-content/uploads/2008/11/4438.jpeg";a:2:{s:2:"id";i:54438;s:11:"source_type";s:13:"media-library";}s:51:"//www.utrop.no/wp-content/uploads/2010/03/4438.jpeg";a:2:{s:2:"id";i:54438;s:11:"source_type";s:13:"media-library";}}
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220657:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:2:{i:54439;O:7:"WP_Post":24:{s:2:"ID";i:54439;s:11:"post_author";s:4:"1208";s:9:"post_date";s:19:"2019-07-12 08:14:00";s:13:"post_date_gmt";s:19:"2019-07-12 06:14:00";s:12:"post_content";s:0:"";s:10:"post_title";s:4:"4439";s:12:"post_excerpt";s:6:" ";s:11:"post_status";s:7:"inherit";s:14:"comment_status";s:6:"closed";s:11:"ping_status";s:6:"closed";s:13:"post_password";s:0:"";s:9:"post_name";s:4:"4439";s:7:"to_ping";s:0:"";s:6:"pinged";s:0:"";s:13:"post_modified";s:19:"2019-07-12 08:14:00";s:17:"post_modified_gmt";s:19:"2019-07-12 06:14:00";s:21:"post_content_filtered";s:0:"";s:11:"post_parent";i:15688;s:4:"guid";s:57:"https://www.utrop.no/wp-content/uploads/2008/11/4439.jpeg";s:10:"menu_order";i:0;s:9:"post_type";s:10:"attachment";s:14:"post_mime_type";s:10:"image/jpeg";s:13:"comment_count";s:1:"0";s:6:"filter";s:3:"raw";}i:161961;O:7:"WP_Post":24:{s:2:"ID";i:161961;s:11:"post_author";s:4:"1208";s:9:"post_date";s:19:"2019-07-12 08:13:58";s:13:"post_date_gmt";s:19:"2019-07-12 06:13:58";s:12:"post_content";s:0:"";s:10:"post_title";s:4:"4438";s:12:"post_excerpt";s:6:" ";s:11:"post_status";s:7:"inherit";s:14:"comment_status";s:6:"closed";s:11:"ping_status";s:6:"closed";s:13:"post_password";s:0:"";s:9:"post_name";s:6:"4438-3";s:7:"to_ping";s:0:"";s:6:"pinged";s:0:"";s:13:"post_modified";s:19:"2019-07-12 08:13:58";s:17:"post_modified_gmt";s:19:"2019-07-12 06:13:58";s:21:"post_content_filtered";s:0:"";s:11:"post_parent";i:15688;s:4:"guid";s:57:"https://www.utrop.no/wp-content/uploads/2008/11/4438.jpeg";s:10:"menu_order";i:0;s:9:"post_type";s:10:"attachment";s:14:"post_mime_type";s:10:"image/jpeg";s:13:"comment_count";s:1:"0";s:6:"filter";s:3:"raw";}}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[_category_permalink] => Array
(
[0] => a:1:{s:8:"category";i:481;}
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"37550b67d263a3ce789993dc25046c5f";a:2:{s:7:"expires";i:1696253457;s:7:"payload";a:6:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:323580;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:332166;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:301063;}i:3;a:1:{s:2:"id";i:178146;}i:4;a:1:{s:2:"id";i:339733;}i:5;a:1:{s:2:"id";i:322123;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15688 paywall=false title=Oppsagt for hijab – går ikke til sak\nstdClass Object
(
[ID] => 15683
[post_author] => 3529
[post_date] => 2008-10-29 11:44:00
[post_date_gmt] => 2008-10-29 10:44:00
[post_title] => Nye innbyggere kan få lån
[post_excerpt] => Personer som nettopp er kommet til Norge kan få lån og telefonabonnement, men det krever litt arbeid.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => nye-innbyggere-kan-fa-lan
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:33:12
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:33:12
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/112137/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Banker og telefonselskaper vil nødig tape penger. Før de bevilger et lån eller abonnement sjekker de derfor at kundene kan betale for seg.
Dette skjer ofte gjennom at de kontakter et kredittopplysningsselskap. I Norge finnes det fremfor alt tre slike selskaper: Experian, Dun & Bradstreet og Lindorff Decision. De tre selskapene hjelper banker, mobilselskaper og andre med å sjekke om kunder har god nok økonomi til å klare av å betale ned et lån, eller å håndtere en kreditt.
Det er ikke lov å hente informasjon fra Folkeregisteret, og derfor bruker disse selskapene ofte skattelistene for å sjekke hvordan økonomien er. Mennesker som ikke har vært lenge nok i Norge til å ha levert selvangivelse risikerer dermed ikke å få lån eller kreditt. Men det finnes andre måter å garantere for økonomien.
– Det er mulig å få lån, avtale om avbetaling og telefonabonnement selv om du ikke har selvangivelse, beroliger Hanne Randgaard Broen som er markedssjef i kredittopplysnings-selskapet Experian. Men da må kundene selv registrere seg i et av de tre kredittopplysnings-selskapene. – Beste måten er å ta direkte kontakt med selskapene og og be om å bli registrert. Dette skjer ikke automatisk, sier Hanne Randgaard Broen.
Om Kredittsjekk
Kredittsjekk er en kontroll av økonomien til en person eller en bedrift. Det er vanlig med kredittsjekk hvis du søker om lån eller vil kjøpe noe på avbetaling. Det er bare lov å ta en kredittsjekk hvis man søker om kreditt. Hvis du skal leie hybel og betaler på forskudd, eller hvis du skal ha en mobiltelefon med kontantkort, er det ikke lov å ta kredittsjekk. Hvis du vil kjøpe en mobiltelefon på avbetaling, kan det være saklig grunn til kredittsjekk.
Personen som kredittsjekkes skal få et brev som forteller hvilke opplysninger som ble gitt.
Loven om personvern gjelder når noen skal kredittsjekkes.
Kilde: Wikipedia
[author] => a a
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[post_views_count] => Array
(
[0] => 3
[1] => 3
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:7:{s:10:"googleplus";i:0;s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:8:"linkedin";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[ssb_cache_timestamp] => Array
(
[0] => 434735
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220346:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[_category_permalink] => Array
(
[0] => a:1:{s:8:"category";i:459;}
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"8f6677c9d6b0f903e98ad32ec61f8deb";a:2:{s:7:"expires";i:1697696098;s:7:"payload";a:3:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:309795;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:311815;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:325143;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15683 paywall=false title=Nye innbyggere kan få lån\nstdClass Object
(
[ID] => 15689
[post_author] => 1225
[post_date] => 2008-10-29 12:20:00
[post_date_gmt] => 2008-10-29 11:20:00
[post_title] => Nominert til folkehelsepris
[post_excerpt] => Når damene på Grünerløkka eldresenter samles går det i nyheter på urdu. Men turer og utflukter skjer sammen med løkkas opprinnelige innbyggere.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => nominert-til-folkehelsepris
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:38:34
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:38:34
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/161964/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Det er samlet16-17 pakistanske kvinner på eldresenteret. Det er torsdag. Noen har tatt med seg blader på urdu som andre får låne og lese. Alle er glade for å treffe hverandre en gang i uken. Det betyr mye for disse kvinnene som bor i forskjellige kanter av bydelen.
Akhtar Saida, som kom til Norge i 1972, forteller at hun har bodd på Rjukan der det ikke fantes mange innvandrere. Hun flyttet til Oslo i fjor. Sønnen hennes hadde hørt om kvinnegruppen på eldresenteret og ba henne å være med den.
– Det er så trist å være isolert, sier Saida.
Småbarn
– Det er flott å få anerkjennelsen for det vi gjør, sier Mette Larsen, daglig leder på Grünerløkka eldresenter.
Grünerløkka eldresenter ble nominert for sitt helsefremmende arbeid for eldre med minoritetsbakgrunn. Senteret driver grupper for både menn og kvinner fra forskjellige kulturer og tar opp helserelaterte og helsefremmende aktiviteter som kosthold, fysisk aktivitet og mestring i et sosialt fellesskap.
De fleste av kvinnene har vært hjemmeværende eller jobbet deltid. Mange tar med seg barnebarna sine på seniortreff. – Vi har ofte småbarn på senteret, sier Mette Larsen.
Frivillig arbeid
Asia Begum, frivillig og leder for den pakistanske kvinnegruppen, er fornøyd med nominasjonen. Men hunkunne hatt bruk for de 50.000 kronene vinneren av prisen fikk. Hun har vært med gruppen siden den ble startet i 1998. – Vi driver dette på frivillig basis, forteller hun Utrop. Alle medlemmer bidrar med 50 kroner per måned slik at de kan lage enkel mat når medlemmene samles. De bruker lokalet på Grünerløkka eldresenter til matlaging.
Fast innslag
Da kvinnegruppen ble først startet, var det litt motstand fra de andre eldre som bruker kafeen.
– I dag er det ikke noe problem. Vi går på turer og utflukter sammen, sier hun. Ifølge Mette Larsen er kvinnegruppen er en integrert del av Grünerløkka eldresenter i dag. Noen ganger må de samlet kvinnene minnes om å forlate lokalet etter klokken er blitt over tre. – De har det så hyggelig med hverandre at de glemmer tiden, sier hun med et smil.
[author] => Saroj Chumber
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_wpas_done_all] => Array
(
[0] => 1
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220674:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[_category_permalink] => Array
(
[0] => a:1:{s:8:"category";i:481;}
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"37550b67d263a3ce789993dc25046c5f";a:2:{s:7:"expires";i:1696259323;s:7:"payload";a:6:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:15661;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:196667;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:307184;}i:3;a:1:{s:2:"id";i:185019;}i:4;a:1:{s:2:"id";i:301162;}i:5;a:1:{s:2:"id";i:344338;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15689 paywall=false title=Nominert til folkehelsepris\nstdClass Object
(
[ID] => 15680
[post_author] => 1225
[post_date] => 2008-10-30 08:31:19
[post_date_gmt] => 2008-10-30 07:31:19
[post_title] => Minoritet et sted majoritet et annet
[post_excerpt] => Det ligger i menneskets natur, sa venninnen min. Vi snakket om forskjellsbehandling av folk med minoritetsbakgrunn i India. Som representant for den privilegerte hindu-eliten hadde hun ingen forståelse for problemene til Indias muslimer, og var rasende på dem på grunn av terrorhandlinger. Hun mente at majoriteten hadde rett til ikke å gi minoritetene like muligheter siden de skaper bråk.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => minoritet-et-sted-%c2%96-majoritet-et-annet
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:32:30
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:32:31
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=160808
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => 13. september skjedde det nok en gang. Mens jeg var på besøk i New Delhi eksploderte fire serier med bomber i hovedstaden. Over 30 personer ble drept og mange ble skadet. Det var ikke første gangen bomber skaket den indiske storbyen. India har opplevd en kraftig økning i terrorhandlinger de siste årene.
Bakgrunnen er den økonomiske veksten som på mange måter har forvandlet New Delhi. Store kjøpesentre på nesten hvert hjørne og høye, prangende bygninger forteller om fremgangen. Baksiden er stadig flere overvåkingskameraer og strengere sikkerhetskontroll.
Et kinobesøk ble til et mareritt. Alle blir sjekket av sikkerhetsvakter. Jeg ble stoppet. Årsaken var et digitalkamera i vesken. Da jeg ba folk i skranken om å passe på kameraet, ville de ikke engang ta i det. Jeg gikk rundt i flere butikker i nærheten og spurte om de kunne passe på det mitt i et par timer. Alle nektet.
Til slutt måtte jeg innse at det var umulig å få selv mennesker i butikker der jeg og familien var stamkunder til å hjelpe meg, og filmen måtte jeg se en annen dag.
Fattigdom og misnøye
Terroristhandlingene har skapt en atmosfære av frykt og mistro. Jeg har alltid vært stolt over at jeg kommer fra et land som er sekulært, der minoritetsgrupper har friheten til å velge sin tro. Jeg har trodd at alle grupper i India har like muligheter til utdanning og jobb.
Men jeg har vært naiv. Vel har India flere superstjerner med muslimsk bakgrunn, men for mange er virkeligheten en helt annen. En rapport skrevet av tidligere høyesterettsdommer Rajinder Sachar viser at muslimer er blant de fattigste i landet.
I delstaten Maharashtra utgjør muslimer ti prosent av befolkningen, mens hele 32,4 prosent av dem som er i fengsel er muslimer. Årsaken til problemene og misnøyen er tydelig. Muslimer har i mindre grad enn andre fått være delaktige i den store økonomiske fremgangen India har opplevd de siste årene. Politiske partier har også bidratt til å forverre konflikten mellom majoriteten og minoritetsgrupper.
Toleranse og sekularisme
I Norge prøver minoritetsgrupper å kjempe mot fordommer og forutinntatte holdninger. Men hva med hjemlandet vårt? Har vi ikke også ansvar for hvordan minoritetsgrupper behandles der vi kommer fra? Jeg kjenner godt den frustrasjonen mange i minoritetsgrupper føler når de ikke får jobber de er kvalifisert for.
– Det er farlig å generalisere og sette folk i en bås, sa jeg til venninnen min. Jeg minnet henne på at det indiske demokratiet er bygd på prinsipper som toleranse og sekularisme.
Det ligger kanskje i menneskets natur å forskjellsbehandle dem som er annerledes, men det ligger også i menneskets natur å behandle andre med likeverd og respekt. Valget er vårt.
[author] => Saroj Chumber
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220320:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[amazonS3_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"//www.utrop.no/wp-admin/post.php";a:1:{s:9:"timestamp";i:1569220350;}}
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_wp_old_date] => Array
(
[0] => 2008-10-29
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"37550b67d263a3ce789993dc25046c5f";a:2:{s:7:"expires";i:1696257478;s:7:"payload";a:6:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:323328;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:334522;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:333163;}i:3;a:1:{s:2:"id";i:329440;}i:4;a:1:{s:2:"id";i:328849;}i:5;a:1:{s:2:"id";i:305747;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15680 paywall=false title=Minoritet et sted majoritet et annet\nstdClass Object
(
[ID] => 15686
[post_author] => 1242
[post_date] => 2008-10-29 12:04:00
[post_date_gmt] => 2008-10-29 12:04:00
[post_title] => Krisepakker i møtende tog…
[post_excerpt] => Jeg må innrømme at det er blitt mye reising med tog i det siste. Noen ganger tar jeg meg tid til å høre på hva som ropes opp på høyttalerne i togene. Særlig når togene senker farten er det ofte spennende å vite hva grunnen kan være. Som regel annonseres det enten at ’vi er stanset for å vente på passerende tog’ eller at ’vi må vente på kryssende tog’ og andre ganger ropes det opp at ’vi venter på møtende tog’.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => krisepakker-i-motende-tog
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:37:51
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:37:51
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/107377/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Passere forstår jeg som at det andre toget skal forbi, men i motsatt retning. Det at toget jeg sitter på må vente å bli krysset oppfatter jeg nettopp at det andre toget skal krysse. Jeg venter et kryss her. Akkurat som veikryss hvor det er minst fire alternative retninger. Det ene toget må stoppe for å la det andre krysse sporet, ja akkurat som fotgjengere krysser gata og da må bilene stoppe. Bilene lar fotgjengere krysse gata. Men det er jo ikke alltid noe kryss der, togene skal krysse hverandre…
Jeg blir urolig når konduktøren roper at vi er stanset for møtende tog. Møtende ja! Tenk, toget vi sitter på skal møte et annet tog. Det betyr selvsagt ikke at begge skal sitte i et møte med hverandre eller hilse på hverandre i forbi fart. Kan togene møte hverandre, ja uten at de kolliderer? Det er jo nødt til å gå galt – i alle fall for passasjerer som sitter på disse møtende tog. Men nei da, det går ikke galt.
Det er tydeligvis ikke forskjell på om togene passerer, krysser eller møter hverandre. Det gjør de stadig – og enda fortsetter jeg å ta toget eller i alle fall sitter på når jeg tar toget.
Som kjent er verden fortsatt i finanskrise og børskrise. Bankene faller om som fluer og børsene raser som korthus. Den såkalte demokratiske kapitalismen er i fritt fall og stadig flere kapitalistiske land nasjonaliserer – nei feil uttrykk, kjøper opp – nei også feil. Det korrekte er vist at nasjonale myndigheter hjelper private banker for å unngå konkurs. Det lages krisepakker.
Ja, pakker. Fra barndommen av er jeg vant med bursdagspakker, julepakker, godteripakker. Men jeg forstår ikke hva krisepakke er. Ei heller om disse pakkene er for krise eller mot krise. Det er visst hundrevis eller tusenvis av milliarder i disse krisepakkene… Det er penger! Men hvor er det blitt av alle de tilsvarende pengene fra bankene? Brant de opp, ble de stjålet, eller har noen gjemt dem? I så fall hvor og hvorfor? Har noen gjemt pengene og glemt hvor de er? Vet vi ikke hvem som har gjemt dem? Hvordan er krisen oppstått? Har noen vært uendelig grådig? Er det selvforskyldt eller påført – uvettig bruk av penger?
Ok, så har bankene fått krisepakker både her i Norge og over hele verden. Hva skal bankene med disse pakkene? Kjøpe mer penger, gi til kunder, betale lønningene til sine ansatte og fallskjermer til direktører? Tydeligvis har bankene ikke lenger penger. Kassa er tom og kredittvurderingen er negativ. Bankene har brukt mer enn de hadde råd til. De har hatt uvettig bruk av penger. De er blitt fattige. Bankene trenger økonomisk sosialhjelp.
I motsetning til alle andre i dette landet, som trenger økonomisk sosialhjelp, bruker bankene andre metoder enn å møte med lua i hånda på sosialkontoret. Nei de sender SMS til statsministeren. Gamle venner utveksler sms’er – økonomisk sosialhjelp på grunnlag av gammelt vennskap – nei unnskyld – bekjentskap. Når bankene er i krise, er landet i krise, må en forstå. Krisepakken har skapt krise for statsministeren. Det er visst ikke forskjell på hva en kaller det hvis en oppnår det som er intensjonen; om toget skal passere, krysse eller møte, eller krisepakken er for eller i mot. Bare en får penga!
Jeg skal betale renter, masse renter på lånet, og det finnes ikke noen krisepakke her. Ei heller har noen i dette landet laget krisepakke for å avskaffe fattigdom. Dette er tydeligvis vanskeligere enn å lage krisepakke til bankene på hundrevis eller tusenvis av milliarder. Men er det så nøye!
[author] => Naushad Ali Qureshi
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:7:{s:10:"googleplus";i:0;s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:8:"linkedin";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[ssb_cache_timestamp] => Array
(
[0] => 434287
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220632:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[_category_permalink] => Array
(
[0] => a:1:{s:8:"category";i:458;}
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"8f6677c9d6b0f903e98ad32ec61f8deb";a:2:{s:7:"expires";i:1698051884;s:7:"payload";a:3:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:340199;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:307908;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:307028;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15686 paywall=false title=Krisepakker i møtende tog…\nstdClass Object
(
[ID] => 15690
[post_author] => 626
[post_date] => 2008-10-30 08:36:12
[post_date_gmt] => 2008-10-30 07:36:12
[post_title] => Kebab, bare en farse?
[post_excerpt] => Elsket og hatet. Billig kjøtt og tørt pitabrød. Norsk kebab er underlegen de utenlandske i kvalitet og smak, mener Norges eneste kebabekspert. Sats heller på kyllingvarianten, sier ernæringslege. Men hva er egentlig kebab? Og hvor kommer den fra?
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => kebab-bare-en-farse
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:39:16
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:39:16
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=161272
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Kebaben i Norge er blitt et tverrkulturelt ikon. Et symbol for innvandrerkultur, men samtidig også for det erkenorske klokken-tre-om-morgenen-nachspielet. Kebab er det man spiser etter å ha vært ute og festet, siden kebabsjappene mange steder er de eneste serveringsstedene som holder åpent etter at utestedene stenger.
Farsen er likevel omstridt. I mai 2007 gikk Mattilsynet imot at det skal være tillatt å selge kebab billigere enn 30 kroner. Argumentet er at det er umulig å produsere trygg og lovlig mat til en så billig penge.
Flerkulturell historikk
Kebabens veier er uransakelige. Ingen rett kan vi bli så lei av etter en kort stund, for så å savne den så sårt. Ingenting er som en herlig, avslappende stund med saus og grønnsaker blandet med farse, kjøtt eller kylling etter en stressende dag på jobben eller en hard natt ute på dansegulvet.
Ukjent for de fleste er at kebaben egentlig startet sitt liv som et krigsmåltid. Antikkens og den tidlige middelalders befolkning i områdene rundt Arabia, Tyrkia og Midt-Østen trengte kjapt kraftfôr etter slitsomme tokter, og noen fikk ideen om å spidde fåre- eller lammekjøttstykkene på sverdet og steke dem over åpen ild. Ifølge historiske kilder så romerne kebab for første gang da de var i kamp med imperiets østlige fiender, og oppdageren Christopher Columbus skal ha likt en variant som var marinert i vin.
Til Europa og Norge kom den kulinariske allrounderen med de tyrkiske arbeidsinnvandrerne og har klart det sultanenes soldater ikke gjorde i sin tid: Å erobre om ikke Europa så i hvert fall europeernes smaksløker.
Høy pris og lav kvalitet
Utrop har vært i kontakt med kebabekspert Vidar Eggimann. Han har blant annet vært på ”ekspedisjonsreise” gjennom hele Europa og videre til Iran og Pakistan, hvor de lokale kebabvariantene ble rangert etter smak og pris. Inntrykkene fra turen la han ut på ”Kebabologisk Institutts” hjemmeside, kebabnett.no.
– Kvaliteten på norsk kebab i forhold til utenlandsk er generelt dårlig. Grønnsakene er smakløse og det tilsettes dressing i mengder. Utenlandsk kebab har bedre smak i både grønnsaker og kjøtt, sier Vidar Eggimann.
Hvordan stiller du deg til Mattilsynets utspill om at folk ikke skal få kjøpe ”billigkebab”? – En god kebab skal ha friske grønnsaker og kjøttet bør være nyskåret fra kjøttstykket eller være nygrillet. Kebaben kan selvsagt bli noe dyrere etter en slik ”oppgradering”, mener kebabeksperten.
Lojale farsekunder
Utrop har også snakket med eier og daglig leder Noor Mohammad i Sofienberg Grill, som nylig ble rangert på førsteplass i en topp-10 kåring av nettstedet kebabguiden.no. Til Utrop sier han at stadig flere spiser rent kjøtt og kyllingkebab, noe som likevel ikke betyr at omsetningen på farse har gått så mye ned, til tross for Mattilsynets oppfordring.
– Sofienberg Grill tar bare inn norske råvarer, så farsekjøttet vårt har gått gjennom norske kvalitetskontroller, sier Mohammad.
Billigbutikkene ødelegger
Informasjonsansvarlig A. Mobashir i en av Norges største kebabkjeder, Bislett Kebab House, skriver til Utrop i en e-post at bedriften setter pris på Mattilsynets råd. – Vi synes at dette er helt nødvendig i et marked med mange useriøse aktører. Vi kan dokumentere at våre råvarer stammer fra seriøse leverandører. Våre kunder fikk den informasjonen i 2007 og satte stor pris på dette.
– Norsk kebab betraktes av noen som kvalitetsmessig dårligere enn utenlandsk? – Kebab smaker jo selvfølgelig best hvor den kommer fra. Men jeg håper at vi bidrar til å sette en høyere standard på norsk kebab, sier Mobashir. Kebabsjappene er mange og det finnes alltid noen som ikke følger spillereglene for god bransjevirksomhet, noe han synes er høyst beklagelig.
Kylling eller hjemmelaget
Ernæringsrådgiver Chanden Dhirad jobber ved Lovisenberg Sykehus. Norsk-inderen er praktiserende vegetarianer, men hvis hun måtte velge mellom farse- og kjøttkebab og kyllingvarianten, er hun ikke i tvil.
– Jeg ville anbefalt kylling siden annet kjøtt inneholder farligere fett og fettsyrer, sier hun. Men selv en kylligkebab er en kaloribombe. På kostholdsforumet fitnessprat.no kommer det fram at den krydrede fristelsen er rik på både fett og karbohydrater . Det høye fettinnholdet gir et kaloririkt produkt og karbohydratene i pitabrødet forårsaker stor insulinutskillelse. En løsning kan være å bruke en grovere brødtype.
– En kebab i ny og ne kan man unne seg. Å leve dag etter dag på kebab, spesielt på kjøtt eller farse er derimot veldig usunt, mener Dhirad. Kebabsjappene bruker veldig mye fett og andre usunne ingredienser. Så lenge man er obs på innholdet, så er maten grei. Kosthold handler i stor grad om kunnskaper om mat og egen helse, sier hun.
Om kebab
Shishkebab: er den eldste kjente varianten av kebab, og er opphav til lignende retter overalt i Middelhavsregionen, som blant annet gresk souvlaki, serbisk vesalica raznjici, fransk brochette og andalusisk pinchitos.
Iskender-dönerkebab: Fåes bare noen få steder i Norge. Opprinnelig fra Tyrkia, hvor navnet betyr horisontalt grillet kjøtt. Iskender, som er den eldste versjoner, serveres uten brød. Dönerkebab ble populær først blant tyrkiske gjestearbeidere i Tyskland på 70-tallet. Lages i variantene lam, biff, kalv og kylling.
Pita: Ordet har sin opprinnelse fra det gammelarameiske språket. Brukes tradisjonelt til hummus, samt til å servere falafel og kebab i. Pitabrødet blåses opp i ovnen, men faller sammen når det blir tatt ut. På innsiden er det fremdeles delt. Slik kan man legge inn innholdet.
Falafel: I Egypt og Sudan er det også kjent som tahmeya. Falafel er veldig populær som hurtigmat i Midt-Østen hvor den også blir servert som fingermat.
Farse av mekanisk utbenet kjøtt (MUK): Massen lages ved at bein og annet avfall fra slaktede griser og fjørkre sendes gjennom en spesiell maskin. Også beinmarg, bindevev og beinrester følger med. I Norge er det ikke lov å lage MUK av storfe og sau, grunnet spredningsfaren for sykdommer. Brukes ofte i kylling- og kalkunpølser, samt andre ferdigbehandlede kjøttprodukter, i tillegg til kebab.
Dette er saken på lettnorsk
I dag er kebaben i Norge er et symbol for innvandrerkultur, men også for den typisk norske festkulturen.
Egentlig startet kebaben som et krigsmåltid i Arabia, Tyrkia og Midt-Østen i antikken og middelalderen. Noen fikk ideen om å steke kjøtt på sverdet over åpen ild. Historien forteller at romerne så kebab for første gang da de kjempet mot fiender fra øst. I moderne tid var det de tyrkiske arbeidsinnvandrerne som brakte kebaben til Europa og Norge. I dag finnes det mange typer kebab i Norge (se bildene).
Kebabekspert Vidar Eggimann har vært på reise gjennom hele Europa, og videre til Iran og Pakistan. Han la ut informasjon fra turen på ”Kebabologisk Institutts” hjemmeside, kebabnett.no.
– Norsk kebab har dårlig kvalitet sammenlignet med utenlandsk. Grønnsakene er uten smak, og det brukes store mengder dressing. Utenlandsk kebab har bedre smak på både grønnsaker og kjøtt, sier Vidar Eggimann.
– En kebab av og til er ikke farlig. Men å leve dag etter dag på kebab er veldig usunt, mener ernæringsrådgiver Chanden Dhirad ved Lovisenberg Sykehus.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220691:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[amazonS3_cache] => Array
(
[0] => a:3:{s:32:"//www.utrop.no/wp-admin/post.php";a:1:{s:9:"timestamp";i:1569220756;}s:95:"//www.utrop.no/wp-content/uploads/gravatar/24862474_10155705034046206_4283675508775863503_n.jpg";a:1:{s:9:"timestamp";i:1658025793;}s:81:"//www.utrop.no/wp-content/uploads/gravatar/screenshot_20220723-083907_drive-1.jpg";a:1:{s:9:"timestamp";i:1778174003;}}
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_wp_old_date] => Array
(
[0] => 2008-10-29
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"8f6677c9d6b0f903e98ad32ec61f8deb";a:2:{s:7:"expires";i:1697897067;s:7:"payload";a:3:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:180629;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:325719;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:309593;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15690 paywall=false title=Kebab, bare en farse?\nstdClass Object
(
[ID] => 15697
[post_author] => 1535
[post_date] => 2008-10-30 08:41:37
[post_date_gmt] => 2008-10-30 07:41:37
[post_title] => Hvem eier Munch?
[post_excerpt] => En forståelse av mangfold setter oss bedre i stand til å begripe omgivelsene våre og overleve i en globalisert verden. Ekskluderende nasjonalisme bringer oss ikke videre. Et godt sted å begynne er å endre vår opplevelse av den nasjonale og europeiske kunsten, sier kunstneren Victor Mutelekesha. For den som kontrollerer vår opplevelse av omgivelsene, kontrollerer oss.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => hvem-%c2%94eier%c2%94-munch
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:43:22
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:43:22
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=162226
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Mutelekesha kommer opprinnelig fra Zambia. Han er billedkunstner med Master-utdanning fra Kunstakademiet i Oslo. I sin egen produksjon er han opptatt av kunstens plass i økosystemet, noe som gir seg utslag i at han skaper kunst av gjenstander vi ikke lenger har bruk for, en bensinkanne, for eksempel eller en avdanket jerngryte.
Mangfold i fokus
Han er også involvert i arbeidet med Mangfoldsåret og er engasjert av Nasjonalmuseet for sammen med andre kunstnere å jobbe frem en utstilling som skal fokusere på de kunstneriske forbindelsene mellom Norge og Afrika. Denne utstillingen skal etter planen åpne i februar 2009.
– Hensikten er å få skjøvet tanken på mangfold i kunsten i forgrunnen, sier Mutelekesha, – tydeligere enn det vi vanligvis vet om eller forstår.
Kunstneren mener nemlig at vi i Europa har et ekskluderende forhold til kunst. – Europeerne forstår den europeiske kunsten som internasjonal og universell, slår han fast, – afrikansk, arabisk eller asiatisk kunst har ikke noen plass i dette bildet.
Denne kunsten er lokal, og på en eller annen måte altså ikke allmennmenneskelig. Grovt sagt er den egenskapen forbeholdt den europeiske kunsten. Slik ekskluderes ikke-europeere fra en fellesmenneskelig arena og deres medmenneskelighet blir dermed også redusert.
Degradert kunst
– Dette er skadelig, mener Mutelekesha. – Se bare på misjonærenes herjinger i Afrika når det gjelder det kunstneriske, fortsetter han. – De så ikke det religiøse og åndelige aspektet ved afrikansk ekspressivitet. Det eneste de maktet å få øye på var det de selv definerte som det ”barbariske” ved denne ekspressiviteten. En ekspressivitet som sto i veien for spredningen av Guds ord. Den måtte derfor tilintetgjøres.
Resultatet var at afrikansk kunst ble degradert fra å være kunst og til å bli antropologiske gjenstander. Gjenstander som folkelivsgranskerne kunne benytte seg av for å ”forstå” mer ”primitive” folkeslag. –At disse gjenstandene skulle ha noe å lære oss om tilværelsen, om kunst og forståelsen av kunst, var nærmest utenkelig, sier Mutelekesha.
–Men se på en så sentral kunstner som Pablo Picasso. –Han regnes som en nyskaper innen verdenskunsten. Kunne hans kunst i det hele tatt ha vært mulig uten å tenke seg innflytelsen fra afrikansk kunst, spør Mutelekesha retorisk. For sikkerhets skyld svarer han selv: – Picasso er en av de få som selv har anerkjent innflytelsen fra afrikansk kunst og dermed har han også synliggjort denne kunsten betydning. Han står imidlertid sørgelig alene i europeisk kunsthistorie.
Mutelekesha kaster også et blikk på Edvard Munch. Denne kunstneren er ikke tenkelig om ikke internasjonal innflytelse og internasjonale strømninger hadde fått gjøre seg gjeldende i kunsten hans. Munch er en av ”våre” aller mest internasjonale kunstnere.
Munchs Madonna
– Se på et maleri som ”Madonna” for eksempel, sier den zambiske kunstneren, – Det kan forstås som et uttrykk for krysspresset Munch var utsatt for da han havnet mellom sin dypt religiøse far og forfatteren Hans Jæger som pratet mye om seksualiteten som vei til frigjøring.
Maleriet uttrykker nettopp denne dualiteten, denne konflikten i Munch, mener Mutelekseha, men det forteller også noe om hva slags tankegods som begynte å gjøre seg gjeldende i europeisk og etter hvert norsk åndsliv. – Indiske hinduister har en egen gud for seksualiteten. Hinduistene har bygget templer til seksualitetens ære. Seksualiteten er kilden til alt liv, det er her livet begynner. Tar vi med oss denne kunnskapen inn i ”lesingen” av Munchs maleri blir konflikten hans enda voldsommere, og betydningen av begrepet Madonna blir dypere. Vi snakker ikke lenger bare om motsetningen mellom ”hore og madonna,” men om seksualiteten – og kanskje dermed også den prostituerte? – som hellig i seg selv. Det er et sterkt utsagn i det som den gangen var en seksualfiendtlig kultur.
Med andre ord kan kunnskap om afrikansk og asiatisk kunst, for bare å nevne disse to, bidra til å øke forståelsen og gleden ved opplevelsen av vår egen ”nasjonale” kunst. Som altså ikke er nasjonal, men fellesmenneskelig.
– Jeg vil gjerne fremme et slags korrektiv til den gammeldagse kunstforståelsen, sier Mutelekesha. – Disse foreldete holdningene til kunst er diskriminerende. Og en ny kunstforståelse vil fungere integrerende politisk og kulturelt i et land som Norge i det 21. århundre.
Det mangfoldige norske
Mutelekesha tror ikke det vil gå utover vår ”nasjonale identitet”. Av to grunner. For det første er Norge så mangfoldig og sammensatt at det kan stilles spørsmålstegn ved om det finnes en overordnet norsk nasjonalitet. Det er for eksempel et paradoks at nordmenn snakker varmt om den nasjonale identiteten og samtidig er svært ivrige etter å bevare mangfoldet i landets dialekter. Det er en motsetning som ikke har gått Mutelekesha hus forbi.
For det andre har vi som nasjon for lengst akseptert økonomisk og sosial globalisering. En forståelse for at kunsten alltid har vært globalisert vil ikke bare gjøre overgangen til virkeligheten i det 21. århundre enklere for oss, det vil også skape større likhet folkeslagene i mellom. Alles bidrag til den fellesmenneskelige kulturen vil bli tydeliggjort.
– Det vil også gi oss som kommer fra andre land og verdensdeler bedre selvtillit og selvforståelse, mener Mutulekesha, – dermed vil også våre bidrag til de kulturene vi lever i som individer ikke bare øke i kvantitet, men også i kvalitet. Det tjener alle på.
Mot museumstankegang
– Nettopp derfor blir det viktig å utfordre museumstankegangen, sier han. – Museene forvalter sannheten om hva kunst er. Derfor må vi utfordre den kunstforståelsen museene representerer. Det gjør vi ved å nytolke verkene som henger der og klargjøre flere sammenhenger, for eksempel sammenhengen mellom Picasso og afrikansk kunst, eller linjene som kan trekkes fra Munchs Madonna og til indiske templer.
– Derfor blir utstillingen i 2009 svært viktig, sier Mutelekesha, men heller ikke det er nok. Vi må også sørge for at andre folkeslags bidrag til den fellesmenneskelige kulturen blir synliggjort. For eksempel må afrikansk påvirkning på norsk kunst tydeliggjøres i pensum og på forelesninger i alle nivåer i utdanningssystemet, men kanskje særlig innenfor kunstutdanningen. Det vil alle tjene på fordi avstanden mellom en etnisk nordmann og en etnisk afrikaner vil bli mindre…
Dette er saken på lettnorsk
Victor Mutelekesha er kunstner og kommer fra Zambia i Afrika. Han mener at folk i Norge må gjøre mer for å forstå kunst fra andre verdensdeler. Det er sammenheng mellom kunst i Norge og i andre land, mener han. Mange i Europa tenker at afrikansk og asiatisk kunst er primitiv. Det er feil, mener Mutelekesha. Alle mennesker kan lage verdifull kunst.
Mutelekesha samarbeider med Mangfoldsåret. Mangfoldsåret får penger fra kulturdepartementet. I 2009 skal han ha en utstilling. Der skal han vise fram kunst som handler om hva som er sammenhengen mellom kunst i Afrika og Norge.
[author] => Olav André Manum
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220894:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[amazonS3_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"//www.utrop.no/wp-admin/post.php";a:1:{s:9:"timestamp";i:1569221002;}}
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_wp_old_date] => Array
(
[0] => 2008-10-29
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"37550b67d263a3ce789993dc25046c5f";a:2:{s:7:"expires";i:1696256651;s:7:"payload";a:6:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:337760;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:175136;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:340873;}i:3;a:1:{s:2:"id";i:300789;}i:4;a:1:{s:2:"id";i:339047;}i:5;a:1:{s:2:"id";i:321502;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15697 paywall=false title=Hvem eier Munch?\nstdClass Object
(
[ID] => 15693
[post_author] => 2901
[post_date] => 2008-10-30 08:41:11
[post_date_gmt] => 2008-10-30 07:41:11
[post_title] => Et tøffere barnevern for innvandrere?
[post_excerpt] => Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldts sier til VG (29. september) at barnevernet må bli tøffere overfor innvandrerfamilier, som hun ser for seg oftere mishandler sine egne barn enn etnisk norske foreldre. Virkeligheten for mange innvandrerfamilier som møter barnevernet er dessverre en annen enn hva statsråden har i tankene.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => et-toffere-barnevern-for-innvandrere
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:42:39
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:42:39
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=161655
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => I flere reportasjer og artikler i Utrop – den eneste avisa som tar de ikke-vestlige innvandrernes perspektiv på alvor, har det kommet frem at barnevernet snarere overkjører disse familiene, med katastrofale følger for både barn og familier. Fra en slik sak som ble omtalt i Utrop den 16. mai 2008 får man et glimt av barnevernets brutalitet overfor intetanende familier med ”fremmedkulturell” bakgrunn.
Foreldre til barnet var bosniske sigøynere, som var skilt. Barna bodde hos moren, som ble innlagt på sykehus. Barna ble på dette tidspunktet tvangsflyttet til hvert sitt fosterhjem av barnevernet, men når moren ble frisk igjen, nektet barnevernet å tilbakeføre barna til foreldrene. Barnevernets behandling av foreldrene alene er nok bevis for systemets brutale overkjøringer av mennesker – foreldrene fikk en så begrenset kontakt med sine egne barn at barna i løpet av to år glemte deres bosniske morsmål.
Barnevernet – dette maktorganet som det norske samfunnet så naivt tror ivaretar ”barnets beste” hevdet til sitt forsvar at barna har aldri kunnet snakke bosnisk! Men historien slutter dessverre ikke der: ikke nok med at foreldrene knapt ser sine barn, kontakten mellom søsknene blir også sterkt begrenset av barnevernet.
Presten Zvonimir Vojtulek som er bosnisk-kroat, forteller i samme reportasje i Utrop om flere bosniske par som har fått trøbbel med barnevernet. I en sak reiste en familie raskt fra Norge, når det gikk opp for dem at barnevernet var i ferd med å ta barna fra foreldrene. Barneministeren Huitfeldts siste kommentarer vil dessverre bare befeste barnevernets fordommer overfor familier med ikke-vestlig bakgrunn.
Jeg har derfor denne oppfordringen til lesere med utenlandsk bakgrunn: gjør norske barnevernmyndighetenes fordommer og overgrep kjent til deres venner og slektninger! Når dere er på besøk i deres hjemland, skriv gjerne til aviser om hvordan foreldre i Norge brutalt blir fratatt sine barn på tynt grunnlag. Det er på tide at denne brutaliteten blir kjent for verden utenfor.
[author] => Gul Majid Khan, Bergen
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220893:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[amazonS3_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"//www.utrop.no/wp-admin/post.php";a:1:{s:9:"timestamp";i:1569220958;}}
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_wp_old_date] => Array
(
[0] => 2008-10-29
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"8f6677c9d6b0f903e98ad32ec61f8deb";a:2:{s:7:"expires";i:1693999218;s:7:"payload";a:3:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:340460;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:345344;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:341730;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15693 paywall=false title=Et tøffere barnevern for innvandrere?\nstdClass Object
(
[ID] => 15695
[post_author] => 2902
[post_date] => 2008-10-30 08:41:09
[post_date_gmt] => 2008-10-30 07:41:09
[post_title] => Født med feil farge
[post_excerpt] => 50 prosent av nordmenn med minoritetsbakgrunn sier de opplever diskriminering, skriver Knut Olav Åmås i et debattinnlegg i Aftenposten med overskriften: Norge: Rasisme uten rasister.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => fodt-med-feil-farge
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:42:00
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:42:00
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=161657
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Jeg skammer meg. Jeg synes det er trist å bo i et land hvor diskriminering skjer systematisk, overfor de som ikke har gjort noe annet feil her i livet enn å bli født med en annen hudfarge. For diskrimineringen skjer før navnet er kjent, og hvorvidt de snakker norsk er kommet på det rene.
I går da jeg gikk på bussen var den nesten full, med unntak av en fire-seter hvor tre av fire plasser var ledige. Den siste plassen var opptatt av en med mørk hud. Jeg satt meg ned ved siden av han, og reflekterte nettopp over at det ellers var ledig rundt han. Da jeg gikk av bussen ropte han etter meg “Unnskyld” – på perfekt norsk – og ga meg mobil telefonen jeg hadde mistet på sete. Var kanskje ikke årsaken til at de andre ikke hadde satt seg ned at de var redd for det motsatte?
Jeg har en venn som er mørk i huden. I tillegg er han høy og snakker best engelsk. Og han er utrolig ressursterk. Dessverre er det få som får kjennskap til det. Hver gang vi er ute sammen påpeker han blikkene han får, misbilligende, fordi han går sammen med hvite meg. Han forteller om at når han er i en butikk får han aldri gå alene, og får spørsmålet om han trenger hjelp et titall ganger. Igjen er hudfargen et åpenbart eksempel på at han ikke har gode hensikter.
Det er ikke nødvendigvis den systematiske diskrimineringen som er det verste problemet, men de små spørsmålene og blikkene som kontinuerlig minner deg på at du er annerledes. For å skape endring må vi alle ta oppgjør med våre egne fordommer. Media må spesielt være seg selv meget bevisst på den rollen de spiller på enten å fyre opp om fordommer eller bygge ned fordommer. De utgjør en forskjell.
[author] => Hilde Widerøe Wibe, Leder kommunikasjon og samfunnskontakt i Abelia
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220892:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[amazonS3_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"//www.utrop.no/wp-admin/post.php";a:1:{s:9:"timestamp";i:1569220920;}}
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_wp_old_date] => Array
(
[0] => 2008-10-29
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"8f6677c9d6b0f903e98ad32ec61f8deb";a:2:{s:7:"expires";i:1694375810;s:7:"payload";a:3:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:175507;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:195472;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:334578;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15695 paywall=false title=Født med feil farge\nstdClass Object
(
[ID] => 15682
[post_author] => 694
[post_date] => 2008-10-29 11:40:00
[post_date_gmt] => 2008-10-29 10:40:00
[post_title] => Flere får familiegjenforening
[post_excerpt] => 2008 kan bli et rekordår for familiegjenforening. Flest mennesker fra Polen henter ektefellen til Norge. Det er fordi mange polakker kommer til Norge for å jobbe. Grzegorz Swiderski (39) fra Polen venter på at kona skal få oppholdstillatelse i Norge.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => flere-far-familiegjenforening
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:33:19
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:33:19
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/161957/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Grzegorz Swiderski har bodd i Norge i ett år. Han kom til Norge for å jobbe. Han jobber med oppussing av leiligheter. For en måned siden søkte kona om familiegjenforening. Swiderski og kona har to sønner. 39-åringen kjenner mange polakker som søker om familiegjenforening. – Det er psykisk vanskelig å bo i Norge mens kone og barn bor i Polen, sier Swiderski.
Mye arbeid
Den siste tiden har det blitt vanskeligere å få jobb i bygningsbransjen. Swiderski sier at polakker som ikke er godt kvalifisert har problemer med å få jobb. Noen må reise tilbake til Polen. Swiderski sier at færre polakker søker om familiegjenforening. Men han er ikke selv redd for å miste jobben. Han har fagbrev fra Polen.
Mange fra Polen
I 2007 fikk 9.500 personer familiegjenforening med ektefellen eller kjæresten i Norge. I 2008 kan 12.000 personer få familiegjenforening med ektefellen eller kjæresten i Norge. Det er lenge siden så mange personer fikk komme til Norge på familiegjenforening.
Asylsøkere
Fungerende underdirektør i UDI, Rolf Anthonisen, forteller at mange mennesker kommer til Norge for å jobbe. Og etter en stund søker ektefellen om familiegjenforening. Det har også kommet mange asylsøkere til Norge i år. Men asylsøkerne har ikke søkt om familiegjenforening ennå.
– Det var i januar at det begynte å komme mange asylsøkere til Norge. Men asylsøkerne har ikke rukket å søke om familiegjenforening ennå, sier Rolf Anthonisen.
Mange fra Tyskland
Mennesker fra Thailand som kommer til Norge på familiegjenforening har ofte inngått ekteskap med en nordmann. Det har også personer fra Filippinene og Russland. Personer fra Somalia kommer til Norge på familiegjenforening til en asylsøker som har bosetningstillatelse.
Personer som er eldre enn 23 år og har vært gift eller samboer i tre år må ikke tjene 215.000 kroner for å hente ektefellen til Norge, dersom personen som bor i Norge er nordisk statsborger eller har bosetningstillatelse i Norge.
Om Familiegjenforening
Du kan få tillatelse for familieinnvandring dersom du er i nærmeste familie til personen som bor i Norge. Også andre familiemedlemmer kan søke. UDI vil også vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn som tilsier at familieinnvandring skal gis. Det er flest polakker som kommer til Norge på familiegjenforening. Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at mange fra Thailand, Tyskland, Filippinene, Somalia og Russland også får familiegjenforening.
Forlovelsestillatelse
Du kan søke om forlovelsestillatelse dersom den du skal inngå ekteskap med er norsk statsborger eller har bosetningstillatelse. Du kan søke på en norsk ambassade i hjemlandet. Du kan ikke reise inn i Norge før søknaden din er behandlet.
Tillatelsen er gyldig i seks måneder. I løpet av denne tiden må du inngå ekteskap. Etterpå kan du søke om familiegjenforening hos politiet i Norge. Du kan være i Norge mens søknaden blir behandlet.
Kilde: UDI
[author] => Kjetil Hegna
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_wpas_done_all] => Array
(
[0] => 1
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:7:{s:10:"googleplus";i:0;s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:8:"linkedin";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[ssb_cache_timestamp] => Array
(
[0] => 435395
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220355:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[_category_permalink] => Array
(
[0] => a:1:{s:8:"category";i:481;}
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"8f6677c9d6b0f903e98ad32ec61f8deb";a:2:{s:7:"expires";i:1695953783;s:7:"payload";a:3:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:192266;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:322520;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:331986;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15682 paywall=false title=Flere får familiegjenforening\nstdClass Object
(
[ID] => 15681
[post_author] => 1226
[post_date] => 2008-10-30 08:31:09
[post_date_gmt] => 2008-10-30 07:31:09
[post_title] => Dobbelt press for Hadia og Abid
[post_excerpt] => Sensommerens mediedekning av en mulig framtidig mangel på representanter med minoritetsbakgrunn på Stortinget kan ha fått partiene til å tenke seg godt om.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => dobbelt-press-for-hadia-og-abid
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:33:05
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:33:05
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=160809
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => For en stund siden måtte Ap i all hast finne en erstatter til Saera Khan som dessverre måtte trekke seg etter avsløringer om hennes uvanlig høye mobilbruk på stortingets regning. Ap la ikke skjul på at de kunne tenke seg en kvinne – gjerne en med minoritetsbakgrunn – høyt på Oslo-lista, og på en-to-tre hadde nominasjonskomiteen funnet en verdig kandidat.
Oslo Ap satte Hadia Tajik på sjette plass. Hun er en utrolig dyktig dame. Arbeidet hennes så langt taler for seg, og det er ingen tvil om at hun kan klare jobben som en stortingsrepresentant. Hun har jo jobbet for selveste statsministeren, så skulle hun komme på Tinget, har jeg all tro på at hun klarer det også.
På den andre siden av hovedskillet i norsk politikk sitter nok en politiker med minoritetsbakgrunn. Abid Q. Raja har ikke lagt skjul på at han ønsker seg inn på Løvebakken ved neste valg. Og voilà, Raja har fått andreplass på Akershus Venstres liste.
Jeg kjenner ingen av disse politikerne personlig, men jeg er sikker på at de klarer jobben og alt ansvar som følger med helt utmerket.Men det hindrer meg ikke å lure på om plasseringene i deres respektive partier har noe med beskyldninger partiene har fått om et blenda-hvitt storting ved neste periode.
Blir Raja og Tajik brukt som minoritets alibier av sine partier? Vil de være et slags symbol på at partiene ikke er like blenda-hvite i praksis som i tankene? Jeg tror ikke Venstre og Ap holder på å begå samme tabbe som jeg mener Stoltenberg begikk da han satt Manuela som statsråd uten noe direkte politiske kvalifikasjoner. Som sagt er disse to strålende politikere, men å bruke politikere med minoritetsbakgrunn bare for å utfylle en rolle er farlig.
Jeg er av den oppfatning at skylda for mangelen på synlige personer med minoritetsbakgrunn i norsk politikk ikke bare skal legges på partiene. Innvandrere selv må ta ansvar hvis de vil bli inkludert i politikken. De må tørre å stå fram hvis de vil endre dagens tilstand, og det gjøres ikke ved å sitte og håpe at noen andre skal ta regi og tale for deg. Det er viktig at velgerne vet hvem du er og hva du står for. Ved å være mer synlig og ved å ta de sakene som kanskje ikke er populære blant massene kan politikerne med minoritetsbakgrunn som allerede finnes på høyere nivå sette et godt eksempel og bane veien. Det er ved å følge sin overbevisning at man skiller seg ut, ikke ved å etterligne hva andre sier og gjør.
Ved å være aktive og tilstede, tror jeg at personer som Hadia og Abid er med på å endre og skape et annet bilde av politikere med minoritetsbakgrunn. De er synlige, og det gjenstår å se om de kommer seg på tinget og hvordan de presterer. Skal de høste anerkjennelse både i innvandrermiljøer og etniske norske miljøer, så må de jobbe dobbelt. Slik er det bare, men jeg tror de selv er klar over dette.
Lykke til.
[author] => Victoria Uwonkunda
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220335:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[amazonS3_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"//www.utrop.no/wp-admin/post.php";a:1:{s:9:"timestamp";i:1569220384;}}
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_wp_old_date] => Array
(
[0] => 2008-10-29
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"8f6677c9d6b0f903e98ad32ec61f8deb";a:2:{s:7:"expires";i:1690329069;s:7:"payload";a:3:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:336558;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:335567;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:179057;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15681 paywall=false title=Dobbelt press for Hadia og Abid\nstdClass Object
(
[ID] => 15694
[post_author] => 1620
[post_date] => 2008-10-30 08:41:15
[post_date_gmt] => 2008-10-30 07:41:15
[post_title] => Er du talsmann for alle Abid Raja?
[post_excerpt] => Abid Raja, advokat, nemndleder og venstrepolitiker, har gitt ut boken Talsmann et sterkt, modig og viktig bidrag i integreringsdebatten. Han gir oss et troverdig innblikk i pakistanske tradisjoner og beretter levende om hvordan det er å vokse opp som barn av innvandrerforeldre i Norge. Raja beskriver noen av de mange dilemma man blir stilt overfor som hjemmehørende i to kulturer.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => er-du-talsmann-for-alle-abid-raja
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:42:56
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:42:56
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=161656
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Et av de mange interessante tema som blir berørt i boken, er diskusjonen om norsk som andrespråk (NOA) i skolene. Tidligere kunne elever med et annet morsmål følge læreplan i norsk for språklige minoriteter og avlegge eksamen med resultat ført i vitnemålet. Abid Raja kaller denne ordningen for den ”simplere” innføringsnorsken for fremmedspråklige som mange minoritetsbarn helt feilaktig ble undervist i. Han mener man kunne bli forledet til å tro at NOA var et bedre undervisningstilbud, og sier videre: I praksis ble minoritetselevene dyttet unna slik at de ikke var i veien for de etnisk norske. Skam dere for det, politikere og skolevesen!
Her mener jeg Abid Raja gjør en alvorlig feil som talsmann og politiker. Ordningen med norsk som andrespråk – skulle revideres. Ordningen var ute på høring i faginstanser og blant innvandrerorganisasjoner. Mange ropte høyt om diskriminering av innvandrerbarn. Forslaget endte i et vedtak om ny læreplan for språklige minoriteter som fratok disse elevene retten til eksamen i faget. Ordningen ble innført sist skoleår og er nå en ordning som tvinger alle minoritetsspråklige elever inn i den vanlige læreplan i norsk, dersom man vil ha eksamen i faget. Det må elevene ha for å få et fullverdig vitnemål.
Det Abid Raja og andre engasjerte mennesker med innvandrerbakgrunn overså i diskusjonen, er det faktum at 75 prosent av elevene som er registrert med et annet morsmål enn norsk i videregående skole er førstegenerasjons innvandrerbarn – i følge siste tilgjengelige rapport fra Statistisk Sentralbyrå. I Hordaland er 83% av elevene førstegenerasjons innvandrere uten norsk bakgrunn, mens tilsvarende tall for eksempel for Nordland er 97,5%. Mange av disse elevene har naturligvis kort botid i Norge, og vil dermed ha store problemer med å følge og fullføre en vanlig norsk læreplan for faget. Jeg er redd for at frafallet – det vil si strykprosenten – kan bli enda større i videregående skole hvis man ikke innser at ordningen må tilrettelegges også for elever med kort botid og dermed svakere norskkunnskaper enn sine medelever.
Jeg forstår Abid Rajas bekymring for de norskfødte skolebarna som tidligere måtte følge undervisningen etter NOA-ordningen, men er skuffet når han, og ikke minst den rød-grønne regjering som står bak den nye læreplanen, kan glemme de elevene som kommer til Norge i skolealder enten det er som flyktning eller i forbindelse med familie- og arbeidsinnvandring. Her burde dere kjempet for en tilpasning som sikrer alle like muligheter.
De senere år har mange innvandrertalsmenn gjort en viktig jobb ved å sette søkelys på aktuelle innvandringspolitiske tema. Men dere må ikke glemme at de fleste innvandrere er ny i Norge. Hvem skal tale deres sak?
[author] => Petter de Presno Borthen
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220894:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[amazonS3_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"//www.utrop.no/wp-admin/post.php";a:1:{s:9:"timestamp";i:1569220976;}}
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_wp_old_date] => Array
(
[0] => 2008-10-29
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"8f6677c9d6b0f903e98ad32ec61f8deb";a:2:{s:7:"expires";i:1691119210;s:7:"payload";a:3:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:185594;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:176500;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:182154;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15694 paywall=false title=Er du talsmann for alle Abid Raja?\nstdClass Object
(
[ID] => 15698
[post_author] => 1513
[post_date] => 2008-11-02 11:09:00
[post_date_gmt] => 2008-11-02 10:09:00
[post_title] => DJ Keti, 44, snurrer balkanmusikk
[post_excerpt] => Si DJ eller disc jockey og de aller fleste ser for seg en ung mann eller dame på et kult sted. Glem det! Kerstin Wahlberg er 44 år og snurrer med fordel plater fra det tidligere Jugoslavia.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => dj-keti-44-snurrer-balkanmusikk
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:43:27
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:43:27
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/uncategorized/112139/
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Kallenavnet er DJ Keti. Wahlberg har norsk mor og svensk far, men liker aller best den jugoslaviske kulturen.
– Første gang jeg kom til det tidligere Jugoslavia ble jeg forelsket i landet, sier hun.
Hun har ikke mange kolleger på sin egen alder.
– De fleste er minst ti år yngre enn meg. Men det er ikke noe problem.
Noen ganger spør jeg meg selv hvorfor jeg ikke gir meg. Men jeg har mange gode venner i musikkmiljøet. Det viktigste er å ha det gøy, og det har jeg, sier Kerstin Wahlberg.
Veien frem til jobben som DJ har delvis vært tilfeldig. – Jeg hadde min første spillejobb i 1986. Det var i Skopje i Makedonia på en klubb som viste seg å være illegal, forteller DJ Keti.
I 1997 flyttet hun tilbake til Oslo. Et av favorittstedene ble Cafe Sør. Kerstin kom stadig med musikkønsker, og tok også med sine egne plater for å få dem spilt på kafeen.
– Til slutt sa personen som var DJ der at jeg kunne spille selv, sier 44-åringen. Hun har også spilt på Nomaden, og for tiden spiller hun på Nordens største balkanklubb – Balkan Beat Party – på Parkteatret.
– Jeg spiller musikk fra hele verden, men jeg liker spesielt godt musikk fra Balkan, Afrika og Midt-Østen. Musikk har vært en rød tråd gjennom hele livet mitt, forklarer DJ Keti.
Som ung var hun punker. Nå er det datteren på 17 som er gått inn i det samme miljøet.
– Jenter i den alderen synes ofte at mødrene er teite. Datteren min synes det er kult at jeg også har vært punker. De som er unge i dag og som søker sin egen stil har større frihet og aksept sammenlignet med da jeg vokste opp, sier Kerstin.
Men familien hennes likte ikke det at hun var punker. – Jeg vokste opp i Sverige, men hadde mesteparten av punkertiden i Narvik. Narvik er et lite sted, og familien var redd for hva naboene skulle si. Jeg bodde mye hos bestemor. Hun er en klok dame, og hun godtok meg, forklarer hun.
Kjærligheten til Jugoslavia ligger langt tilbake i tiden. – Da jeg var 16 år skulle jeg og en venninne dra på interrail. Vi ville besøke et punkband som heter The Stranglers i London. Vi hadde brevvekslet med dem i ett år, forteller Kerstin.
Men dette likte ikke bestemor. Hun hadde derfor i hemmelighet meldt Kerstin på en arbeidsleir for ungdommer i Jugoslavia.
– Bestemor fortalte masse om ungdomsleiren og til slutt ble jeg overbevist og dro til Jugoslavia. – Da jeg kom dit følte jeg meg hjemme. Etter det har jeg besøkt landet mange ganger. Senere ble jeg også forelsket og giftet meg med en jugoslav, sier DJ Keti.
Om Kerstin Wahlberg
Alder: 44
Jobb: Disc Jockey. Spiller musikk fra Balkan på klubber og diskoteker
Første spillejobb: Skopje i Makedonia i 1986
Fra: Narvik
Inspirert av: Jugoslavisk kultur.
Tidligere punker, men er i dag glad i musikk fra Afrika og Midt-Østen, i tillegg til favoritten Balkan Beat.
[author] => Thu Strande
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[post_views_count] => Array
(
[0] => 1
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:7:{s:10:"googleplus";i:0;s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:8:"linkedin";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[ssb_cache_timestamp] => Array
(
[0] => 434746
)
[amazonS3_cache] => Array
(
[0] => a:5:{s:51:"//www.utrop.no/wp-content/uploads/2008/11/5877.jpeg";a:2:{s:2:"id";i:55877;s:11:"source_type";s:13:"media-library";}s:59:"//www.utrop.no/wp-content/uploads/2008/11/5877-300x225.jpeg";i:55877;s:57:"//www.utrop.no/wp-content/uploads/2008/11/5877-80x60.jpeg";i:55877;s:59:"//www.utrop.no/wp-content/uploads/2008/11/5877-265x198.jpeg";i:55877;s:51:"//img.utrop.no/wp-content/uploads/2008/11/5877.jpeg";a:2:{s:2:"id";i:55877;s:11:"source_type";s:13:"media-library";}}
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220894:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:2:{i:55877;O:7:"WP_Post":24:{s:2:"ID";i:55877;s:11:"post_author";s:4:"1208";s:9:"post_date";s:19:"2019-06-13 05:24:38";s:13:"post_date_gmt";s:19:"2019-06-13 03:24:38";s:12:"post_content";s:0:"";s:10:"post_title";s:4:"5877";s:12:"post_excerpt";s:6:" ";s:11:"post_status";s:7:"inherit";s:14:"comment_status";s:6:"closed";s:11:"ping_status";s:6:"closed";s:13:"post_password";s:0:"";s:9:"post_name";s:4:"5877";s:7:"to_ping";s:0:"";s:6:"pinged";s:0:"";s:13:"post_modified";s:19:"2019-06-13 05:24:38";s:17:"post_modified_gmt";s:19:"2019-06-13 03:24:38";s:21:"post_content_filtered";s:0:"";s:11:"post_parent";i:15698;s:4:"guid";s:57:"https://www.utrop.no/wp-content/uploads/2008/11/5877.jpeg";s:10:"menu_order";i:0;s:9:"post_type";s:10:"attachment";s:14:"post_mime_type";s:10:"image/jpeg";s:13:"comment_count";s:1:"0";s:6:"filter";s:3:"raw";}i:58652;O:7:"WP_Post":24:{s:2:"ID";i:58652;s:11:"post_author";s:4:"1208";s:9:"post_date";s:19:"2019-06-13 05:24:38";s:13:"post_date_gmt";s:19:"2019-06-13 03:24:38";s:12:"post_content";s:0:"";s:10:"post_title";s:4:"8652";s:12:"post_excerpt";s:6:" ";s:11:"post_status";s:7:"inherit";s:14:"comment_status";s:6:"closed";s:11:"ping_status";s:6:"closed";s:13:"post_password";s:0:"";s:9:"post_name";s:4:"8652";s:7:"to_ping";s:0:"";s:6:"pinged";s:0:"";s:13:"post_modified";s:19:"2019-06-13 05:24:38";s:17:"post_modified_gmt";s:19:"2019-06-13 03:24:38";s:21:"post_content_filtered";s:0:"";s:11:"post_parent";i:15698;s:4:"guid";s:57:"https://www.utrop.no/wp-content/uploads/2008/11/8652.jpeg";s:10:"menu_order";i:0;s:9:"post_type";s:10:"attachment";s:14:"post_mime_type";s:10:"image/jpeg";s:13:"comment_count";s:1:"0";s:6:"filter";s:3:"raw";}}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[_category_permalink] => Array
(
[0] => a:1:{s:8:"category";i:459;}
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"8f6677c9d6b0f903e98ad32ec61f8deb";a:2:{s:7:"expires";i:1697644698;s:7:"payload";a:3:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:331596;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:344260;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:326773;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15698 paywall=false title=DJ Keti, 44, snurrer balkanmusikk\nstdClass Object
(
[ID] => 15691
[post_author] => 626
[post_date] => 2008-10-30 08:36:50
[post_date_gmt] => 2008-10-30 07:36:50
[post_title] => – Flere innvandrere må jobbe for rettferdighet
[post_excerpt] => Legen Mahmood Amiry-Moghaddam er engasjert i menneskerettigheter og kampen mot dødsstraff. Nylig fikk han også den mest prestisjefylte prisen i norsk biomedisin. Nå oppfordrer han andre innvandrere til å jobbe for idealistiske saker.
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => flere-innvandrere-ma-jobbe-for-rettferdighet
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-09-23 08:37:27
[post_modified_gmt] => 2019-09-23 06:37:27
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?p=161273
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Norsk-iraneren Amiry-Moghaddam fikk nylig Anders Jahres medisinske pris for yngre forskere. Kong Harald var en av gjestene i universitets festsal da Moghaddam fikk prisen. Moghaddam var elleve år da han kom til Norge. I 2007 fikk han Amnestys menneskerettighetspris for sin kamp mot henrettelser og dødsstraff, både i og utenfor Iran. Han er den andre ikke-etnisk norske som har fått den prestisjefylte prisen. Tidligere har Faruk Abbas Chaudry fått prisen.
– Jeg er stolt, forteller Moghaddam til Utrop. Samtidig ønsker ikke han å fremheve sin egen person. – Selvfølgelig er det en stor ære for meg å få prisen, særlig når jeg ser på listen av dyktige leger og forskere som har fått prisen tidligere. Men jeg synes at fokuset bør være på institusjonen som man har vunnet prisen for, understreker han.
Å hjelpe er en plikt
Både vanlige folk og akademikere har en svært vanskelig situasjon i Iran. Moghaddam har engasjert seg i kampen for menneskerettigheter, både i hjemlandet og andre steder. Han håper at flere vil gjøre som ham. – Alle bør jobbe for menneskerettighetene. Da kan vi håpe på virkelige forandringer. Jeg synes det er viktig at andre innvandrere jobber på dette feltet. Alle kan bidra på alle nivåer og gi av seg selv.
Universitetene er ikke frie
I hjemlandet er iranske universitetsprofessorer og studenter under et sterkt politisk press fra myndighetene. Folk som er uenige med myndighetene, kan ikke snakke fritt eller kritisere dem. – Ting som vi synes er selvfølgelige her i Norge, blir ikke respektert andre steder. Kampen for menneskerettigheter er en plikt for meg. Vi skal og bør hjelpe alle, både akademikere og vanlige folk.
[author] => Claudio Castello
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1569220611:3109
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 3109
)
[amazonS3_cache] => Array
(
[0] => a:3:{s:32:"//www.utrop.no/wp-admin/post.php";a:1:{s:9:"timestamp";i:1569220647;}s:95:"//www.utrop.no/wp-content/uploads/gravatar/24862474_10155705034046206_4283675508775863503_n.jpg";a:1:{s:9:"timestamp";i:1656995518;}s:81:"//www.utrop.no/wp-content/uploads/gravatar/screenshot_20220723-083907_drive-1.jpg";a:1:{s:9:"timestamp";i:1777714143;}}
)
[til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => 3109
)
[_notification_last_sent_to] => Array
(
[0] => 3109
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[_wp_old_date] => Array
(
[0] => 2008-10-29
)
[_til_del_denne_artikkelen_til] => Array
(
[0] => field_5cc6922984d7b
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"8f6677c9d6b0f903e98ad32ec61f8deb";a:2:{s:7:"expires";i:1694652845;s:7:"payload";a:3:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:15640;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:305913;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:329718;}}}}
)
[ssb_cache_timestamp] => Array
(
[0] => 470724
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=15691 paywall=false title=– Flere innvandrere må jobbe for rettferdighet\nstdClass Object
(
[ID] => 152919
[post_author] => 1
[post_date] => 2019-07-05 11:01:52
[post_date_gmt] => 2019-07-05 09:01:52
[post_title] => Om Oss
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => om-oss-2
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-07-11 06:30:54
[post_modified_gmt] => 2019-07-11 04:30:54
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152919
[menu_order] => 0
[post_type] => page
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Utrop er ikke-partipolitisk og er religiøs uavhengig avis. Vi arbeider i tråd med Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.
Utrop driver seriøs og kritisk journalistikk, og fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt. Hovedaktiviteten er å publisere nyheter, aktualiteter og debatt som angår det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet.
Utrop går ut i feltet, intervjuer og tar aktiv del i samfunnsspørsmål. Utrop fungerer som en arena der lesere kan holde oppdatert om samfunnsutviklingen, dele sine erfaringer og få kunnskap og nettverk.
Utrops mål er å samle mennesker med all etnisk bakgrunn, også nordmenn under et flerkulturelt grunnlag og på like vilkår for å få til et tolerant samfunn med respekt for mangfoldet.
Utrop vil bidra til et samfunn fritt for rasisme og fordommer, til et demokratisk, liberalt og pluralistisk samfunn, basert på likeverd mellom kjønn, legning og etnisk- og religiøs bakgrunn og humanistisk etikk, menneskesyn og virkelighetsforståelse.
Utrop er en selvstendig mediebedrift basert på et ideelt grunnlag og uten noen form for kommersielle hensikter, men som alle andre mediebedrifter er vi avhengig av annonseinntekter for overlevelsen av avisen.
Utrops redaksjonelle aktiviteter er et resultat av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og innholdet er uten bindinger til utenforstående interesser.
Innsending av stoff er samtidig et aksept for Utrops publiseringsvilkår: Generelle vilkår
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet Copyright © Utrop.no
Utrop står ikke ansvarlig for meningsytringer som kommer frem i debattartikler, intervjuer og andre individuelt innsendte artikler.
[author] => utrop
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1562819454:1208
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 1208
)
[_wp_page_template] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
[1] => a:0:{}
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[td_homepage_loop] => Array
(
[0] => a:1:{s:5:"limit";s:2:"10";}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_google_fonts_settings] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"bfc62710165ed7b51223b165689d40a3";a:2:{s:7:"expires";i:1696276708;s:7:"payload";a:6:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:103618;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:152923;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:152925;}i:3;a:1:{s:2:"id";i:100274;}i:4;a:1:{s:2:"id";i:100436;}i:5;a:1:{s:2:"id";i:152921;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=152919 paywall=false title=Om Oss\nstdClass Object
(
[ID] => 152921
[post_author] => 1
[post_date] => 2019-07-05 11:03:56
[post_date_gmt] => 2019-07-05 09:03:56
[post_title] => Annonsér
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => annonser-2
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2026-02-19 14:51:34
[post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:51:34
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152921
[menu_order] => 0
[post_type] => page
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Annonsering i Utrop
1/4 side:
Liggende: 228 x 80 mm eller stående: 111 x 162 mm
1/2 side:
Liggende: 228 x 162 mm eller stående: 111 x 330 mm
1/1 side:
228 x 330 mm
Web-banner på www.utrop.no
Bannerstørrelser (bredde x høyde i piksler)
Utrop.no: 768x150, 250x150, 180x400, 468x400.
Besøkstall
Kontakt oss for oppdaterte tall.
Prisene gjelder for annonsering på utrop.no eller mixcity.no. Annonsering på begge sidene gir en rabattert pakkepris.
Tekstannonse i Utrop sine nyhetsbrev
Kontakt oss for pris: annonse@utrop.no
Utrop kan også inkludere bilde/logo i annonsen (pris etter avtale).
Annonsering over en sammenhengende periode gir rabattert pris. Vi kan også tilby spesialplassering av annonsen og annonsering via Facebook til våre lesere.
[author] => utrop
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1771509110:1116
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 1116
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
[1] => a:0:{}
[2] => a:0:{}
)
[_wp_page_template] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[td_homepage_loop] => Array
(
[0] => a:1:{s:5:"limit";s:2:"10";}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[tdc_google_fonts_settings] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"bfc62710165ed7b51223b165689d40a3";a:2:{s:7:"expires";i:1696276708;s:7:"payload";a:6:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:103622;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:152925;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:102603;}i:3;a:1:{s:2:"id";i:103618;}i:4;a:1:{s:2:"id";i:152919;}i:5;a:1:{s:2:"id";i:100436;}}}}
)
[_wc_memberships_force_public] => Array
(
[0] => no
)
[_wc_memberships_use_custom_page_content_restricted_message] => Array
(
[0] => no
)
[_advads_ad_settings] => Array
(
[0] => a:1:{s:11:"disable_ads";i:0;}
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=152921 paywall=false title=Annonsér\nstdClass Object
(
[ID] => 152923
[post_author] => 1
[post_date] => 2019-07-05 11:04:53
[post_date_gmt] => 2019-07-05 09:04:53
[post_title] => Abonnér
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => abonner
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2026-02-19 14:50:34
[post_modified_gmt] => 2026-02-19 13:50:34
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152923
[menu_order] => 0
[post_type] => page
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => 
Utrop driver seriøs og kritisk journalistikk, og fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt som angår det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet. Utrops mål er å samle mennesker med all etnisk bakgrunn, også nordmenn under et flerkulturelt grunnlag og på like vilkår for å få til et tolerant samfunn med respekt for mangfoldet.
Hos Utrop får du unike perspektiver som er fakta- og kunnskapsbaserte. Ved å abonnere bidrar du også til like muligheter for alle.
[author] => utrop
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1771509042:1116
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 1116
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
[1] => a:0:{}
[2] => a:0:{}
[3] => a:0:{}
[4] => a:0:{}
)
[_wp_page_template] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[td_homepage_loop] => Array
(
[0] => a:1:{s:5:"limit";s:2:"10";}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[tdc_google_fonts_settings] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[_advads_ad_settings] => Array
(
[0] => a:1:{s:11:"disable_ads";i:0;}
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"bfc62710165ed7b51223b165689d40a3";a:2:{s:7:"expires";i:1696253342;s:7:"payload";a:6:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:103618;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:152919;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:152925;}i:3;a:1:{s:2:"id";i:100274;}i:4;a:1:{s:2:"id";i:100436;}i:5;a:1:{s:2:"id";i:152921;}}}}
)
[_wc_memberships_force_public] => Array
(
[0] => no
)
[_wc_memberships_use_custom_page_content_restricted_message] => Array
(
[0] => no
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=152923 paywall=false title=Abonnér\nstdClass Object
(
[ID] => 152925
[post_author] => 1
[post_date] => 2019-07-05 11:06:12
[post_date_gmt] => 2019-07-05 09:06:12
[post_title] => Kontaktinformasjon
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => closed
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => kontaktinformasjon-2
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-11-08 05:55:16
[post_modified_gmt] => 2019-11-08 04:55:16
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://www.utrop.no/?page_id=152925
[menu_order] => 0
[post_type] => page
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
[content] => Ansvarlig redaktør:
Majoran Vivekananthan
majoran(a)utrop.no
Postadresse:
Storgata 39
0182 Oslo
Norge/Norway
Besøksadresse:
Storgata 39, 5. etg (L).
Tlf:
+47 22 04 14 61
Annonse:
annonse(a)utrop.no
Kundeservice abonnement:
Oppsigelse og faktura må sendes per mail.
abo@utrop.no
Abonnementet løper til det sies opp. Vi refunderer ikke ved oppsigelse. Prisendringer forhåndsvarsles gjennom annonse i Utrop. Den nye prisen gjøres gjeldende også for abonnement som før prisendringen er forskuddsbetalt etter tidligere pris.
Debattredaktør:
Kim Ericsson
kim(a)utrop.no
Journalister:
Claudio Castello
claudio(a)utrop.no
Eva Holte
Eva@utrop.no
Kristian Mendoza
kristian(a)utrop.no
Salgs- og markedskoordinator:
Ola Gjethammer
ola(a)utrop.no
Vil du være med i Utrop-teamet?
Tegne, skrive eller hjelpe oss på andre måter?
Send oss et ord på:
majoran(a)utrop.no
[author] => utrop
[thumbnail] =>
[caption] =>
[photographer] =>
[video] => Array
(
)
[post_meta] => stdClass Object
(
[_edit_lock] => Array
(
[0] => 1573188926:1116
)
[_edit_last] => Array
(
[0] => 1116
)
[_attach_imaged_to_the_post] => Array
(
[0] => a:0:{}
[1] => a:0:{}
[2] => a:0:{}
[3] => a:0:{}
)
[_wp_page_template] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauthorized_message] => Array
(
[0] =>
)
[_mepr_unauth_login] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_type] => Array
(
[0] => default
)
[_mepr_unauth_excerpt_size] => Array
(
[0] => 100
)
[_ssb_hide] => Array
(
[0] => false
)
[_cc_featured_image_caption] => Array
(
[0] => a:4:{s:12:"caption_text";s:0:"";s:11:"source_text";s:0:"";s:10:"source_url";s:0:"";s:10:"new_window";b:0;}
)
[tdc_icon_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[tdc_google_fonts] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[td_homepage_loop] => Array
(
[0] => a:1:{s:5:"limit";s:2:"10";}
)
[_sitat] => Array
(
[0] =>
)
[_side] => Array
(
[0] =>
)
[_tidspunktstarter] => Array
(
[0] =>
)
[_tags] => Array
(
[0] =>
)
[_lixuz_post_status] => Array
(
[0] =>
)
[_intervjunotater] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel] => Array
(
[0] =>
)
[_stikktittel1] => Array
(
[0] =>
)
[tdc_dirty_content] => Array
(
[0] => 1
)
[_advads_ad_settings] => Array
(
[0] => a:1:{s:11:"disable_ads";i:0;}
)
[_lettnorsk_title] => Array
(
[0] =>
)
[_lettnorsk] => Array
(
[0] =>
)
[tdc_google_fonts_settings] => Array
(
[0] => a:0:{}
)
[ssb_old_counts] => Array
(
[0] => a:5:{s:7:"twitter";i:0;s:9:"pinterest";i:0;s:7:"fbshare";i:0;s:6:"reddit";i:0;s:6:"tumblr";i:0;}
)
[ssb_total_counts] => Array
(
[0] => 0
)
[wpil_sync_report3] => Array
(
[0] => 0
)
[_jetpack_related_posts_cache] => Array
(
[0] => a:1:{s:32:"bfc62710165ed7b51223b165689d40a3";a:2:{s:7:"expires";i:1696276708;s:7:"payload";a:6:{i:0;a:1:{s:2:"id";i:152921;}i:1;a:1:{s:2:"id";i:103622;}i:2;a:1:{s:2:"id";i:152923;}i:3;a:1:{s:2:"id";i:162936;}i:4;a:1:{s:2:"id";i:314994;}i:5;a:1:{s:2:"id";i:314996;}}}}
)
)
[premiumArticle_raw] => Array
(
)
[paywall] =>
)
POST id=152925 paywall=false title=Kontaktinformasjon\n